Velferdspolitikken har mange formål, blant annet å sikre befolkningen gode levekår, helse og livskvalitet. En slik målsetting krever stadig oppdatert kunnskap om velferdsstatens brukere generelt og om særlig sårbare grupper spesielt. Det krever også kunnskap om sosial, geografisk, økonomisk og kulturell ulikhet i helse og livsvilkår samt kunnskap om fordelingsskjevheter knyttet til tjenesteapparatet og arbeidslivet. Viktige grupper innen dette forskningsområdet inkluderer personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsledige, ulike typer innvandrere, mennesker med psykiske helseutfordringer, m.fl.
Forskningsleder
-
Medlemmer
Laster inn ... -
Mer om seksjonen
En av de største utfordringene velferdsstaten og «Den nordiske modellen» står overfor er å gi et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til mennesker med sammensatte problemer. Både den omfattende NAV-reformen og Samhandlingsreformen er utformet blant annet med henblikk på å møte disse utfordringene. NOVA anser det som en viktig oppgave å fremskaffe kunnskap som kan belyse hvordan nye organisasjons- og styringsformer iverksettes, og hvordan de bidrar til å påvirke hverdagen til de mennesker som er avhengig av hjelp.
For å gi solide svar på disse og andre spørsmål er seksjonen organisert og sammensatt av flere fagdisipliner (sosiologi, statsvitenskap, psykologi, samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi og kulturfag). Vi arbeider for tiden på en rekke relevante forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt på disse områdene.
-
Publikasjoner
- Bjørnshagen, V. & Ugreninov, E. (2020). Labour market inclusion of young people with mental health problems in Norway (sciencedirect.com). Alter – European Journal of Disability Research
- Takle, M. (2020). The Norwegian Petroleum Fund: Savings for future generations? (ingentaconnect.com) Environmental Values
- Heggebø, K. (2020). Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet (idunn.no). Tidsskrift for samfunnsforskning
- Sherry, M., Olsen, T., Vedeler, J.S. & Eriksen, J. (red.) (2019). Disability Hate Speech. Social, Cultural and Political Contexts (routledge.com). Routledge
- Tolgensbakk, I.; Ayllón, S.; Schoyen, M.A.; McDonnell, A.; Bussi, M.; O'Reilly, J. (2019). Drug use and early job insecurity. Chapter 9. In Hvinden, B.; O'Reilly, J.; Schoyen, M.A.; Hyggen, C. (red.). Negotiating Early Job Insecurity Well-being, Scarring and Resilience of European Youth (elgaronline.com). Edward Elgar Publishing
- Finnvold, J.E.; Ugreninov, E. (2018). Refugees’ admission to mental health institutions in Norway: Is there an ethnic density effect? (ncbi.nlm.nih.gov). Social Science and Medicine
- Falch-Eriksen, A. Backe-Hansen, E. (2018). Human Rights in Child Protection Implications for Professional Practice and Policy (palgrave.com). Palgrave Macmillan
Finn flere publikasjoner på forskernes ansattsider.
Søk i NOVA-rapporter og -notat i Fagarkivet til OsloMet (fagarkivet.oslomet.no).
-
Prosjekter
-
Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
-
Direkte og indirekte kostnader som følge av å ha et barn med nedsatt funksjonsevne (BUDGET)
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
-
EUROSHIP – Hvordan motvirke ulikhet i sosialt medborgerskap? Nye verktøy for å fremme sosial robusthet i Europa
Prosjektet vil gi ny komparativ kunnskap om hvor effektive velferdspolitiske tiltak er for å minske forekomsten av fattigdom og sosial ekskludering i Europa.
-
HIRE?
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
-
Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer (UPMIN)
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
-
Context
Norske kommuner oppfordres til å omstille sine helse- og omsorgstjenester slik at de i størst mulig grad kan understøtte muligheten for en aldrende befolkning til leve aktive og selvstendige liv.
-
Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)
