Nettverk for migrasjon og transnasjonalitet

Globalisering og migrasjon representerer store utfordringer for velferdsstaten, samtidig som det er vanskelig å tenke seg en framtidig velferdsstat uten innvandra arbeidskraft. Dette gjør at migrasjon og virkninger av migrasjon spiller ei viktig rolle i forskningen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).

Nettverk for migrasjon og transnasjonalitet har medlemmer fra alle instituttene på SVA, i tillegg fra det øvrige OsloMet, og samler kompetansen på migrasjon på tvers av institutter, seksjoner og fag.

Nettverket er særlig opptatt av transnasjonale og komparative tilnærminger, og av å studere samspill mellom ulike samfunnsnivåer og mellom posisjoner og maktdimensjoner forbundet med etnisitet, kjønn, seksualitet, sosial klasse, alder og generasjon.

Vi møtes hver måned, og vår viktigste aktivitet er å holde hverandre oppdatert på det tverrfaglige feltet migrasjon, og stimulere til publisering.

Vi har kompetanse på en rekke ulike migrasjonsrelaterte tema, som for eksempel barn og ungdom i flerkulturelle miljøer, etniske minoriteters forhold til velferdsstatens institusjoner og tjenester, flyktninger og asylsøkere, sivilsamfunn og nasjonale og internasjonale reguleringer av migrasjon.

Vi er særlig opptatt av å benytte følgende perspektiver:

En transnasjonal tilnærming

Både opphavslandet, mottakslandet og andre land bidrar til å forme livene og erfaringene til innvandrere og deres etterkommere. For mange opprettholdes kontakten til opphavslandet og slekt og venner i andre land blant annet gjennom bruk av moderne kommunikasjonsteknologier, reiser, pengeoverføringer, ekteskapsinngåelse og remigrasjon. Slike transnasjonale prosesser henger også på komplekse måter sammen med tilpasningen til det norske samfunnet.
En komparativ tilnærming

Ulike grupper har ulike tilpasningsstrategier og muligheter som må forstås hvis man skal legge til rette for gode inkluderingsprosesser. Forskjellige land har også forskjellig politikk og praksis på dette området, og forskningsbasert kunnskap om slike sammenhenger og forskjeller er viktig også for den videre utformingen og tilpasningen av norsk politikk.
En interseksjonell tilnærming

Individer og samfunn er sammensatte og inngår i komplekse sammenhenger. Etnisitet, kjønn, seksualitet, sosial klasse, alder og generasjon er eksempler på maktdimensjoner og identitetsaspekter som har mye å si for muligheter og for tilgang til ressurser i vid forstand. Vi legger derfor vekt på å studere samspillet mellom slike posisjoner og maktdimensjoner.