English version

Nettverk for migrasjon og transnasjonalitet

Utsnitt av fargerik globus med fokus på Europa.

Globalisering og migrasjon representerer store utfordringer for velferdsstaten, samtidig som det er vanskelig å tenke seg en framtidig velferdsstat uten innvandra arbeidskraft. Dette gjør at migrasjon og virkninger av migrasjon spiller ei viktig rolle i forskningen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).

Nettverk for migrasjon og transnasjonalitet har medlemmer fra alle instituttene på SVA, i tillegg fra det øvrige OsloMet, og samler kompetansen på migrasjon på tvers av institutter, seksjoner og fag.

Nettverket er særlig opptatt av transnasjonale og komparative tilnærminger, og av å studere samspill mellom ulike samfunnsnivåer og mellom posisjoner og maktdimensjoner forbundet med etnisitet, kjønn, seksualitet, sosial klasse, alder og generasjon. 

Vi møtes hver måned, og vår viktigste aktivitet er å holde hverandre oppdatert på det tverrfaglige feltet migrasjon, og stimulere til publisering.

Vi har kompetanse på en rekke ulike migrasjonsrelaterte tema, som for eksempel barn og ungdom i flerkulturelle miljøer, etniske minoriteters forhold til velferdsstatens institusjoner og tjenester, flyktninger og asylsøkere, sivilsamfunn og nasjonale og internasjonale reguleringer av migrasjon.

Vi er særlig opptatt av å benytte følgende perspektiver:

  • En transnasjonal tilnærming

    Både opphavslandet, mottakslandet og andre land bidrar til å forme livene og erfaringene til innvandrere og deres etterkommere. For mange opprettholdes kontakten til opphavslandet og slekt og venner i andre land blant annet gjennom bruk av moderne kommunikasjonsteknologier, reiser, pengeoverføringer, ekteskapsinngåelse og remigrasjon. Slike transnasjonale prosesser henger også på komplekse måter sammen med tilpasningen til det norske samfunnet.

  • En komparativ tilnærming

    Ulike grupper har ulike tilpasningsstrategier og muligheter som må forstås hvis man skal legge til rette for gode inkluderingsprosesser. Forskjellige land har også forskjellig politikk og praksis på dette området, og forskningsbasert kunnskap om slike sammenhenger og forskjeller er viktig også for den videre utformingen og tilpasningen av norsk politikk.

  • En interseksjonell tilnærming

    Individer og samfunn er sammensatte og inngår i komplekse sammenhenger. Etnisitet, kjønn, seksualitet, sosial klasse, alder og generasjon er eksempler på maktdimensjoner og identitetsaspekter som har mye å si for muligheter og for tilgang til ressurser i vid forstand. Vi legger derfor vekt på å studere samspillet mellom slike posisjoner og maktdimensjoner.

Kontaktperson

Laster inn ...
  • Medlemmer

    Laster inn ...

Aktuelle forskningsnyheter

Rygg og bakhode av mor og datter ankommer flyplass med bagasje.
Mange barn og unge på flukt opplever å bli tatt godt imot i Norge

Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.

En folkemengde i bevegelse
Innvandrerne flytter mer på seg enn andre

Innvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder.

Jente som holder opp egenlaget ukrainsk flagg
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake

Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.

En mann jobber foran pcen på kontoret.
Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?

Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia.

jente med munnbind hvor det står skrevet på "we are not a virus"
Halvparten av utenlandsadopterte i Norge har opplevd forskjellsbehandling

Ny rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge.

Illustrasjonsfoto: husnøkler
Bør flyktninger med oppholdstillatelse kunne finne bolig selv?

Gjennom ordningen ‘avtalt selvbosetting’ kan flyktninger til Norge finne egen bolig og få den godkjent av myndighetene, i stedet for at kommunen finner bolig for dem. Nå er ordningen undersøkt nærmere i ny rapport.

Smilende mor og gutt ser i kamera fra sofaen.
Hvordan skal barna oppdras?

Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge?

Kvinne med munnbind som nettopp har fått vaksine
Høyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupper

En internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen.

Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie, samt utfordringer med å få oppdatert informasjon, er risikofaktorer.
Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen

Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie er risikofaktorer.

Illustrasjonsfoto: Kvinne sitter foran pcen og viser noe for en annen kvinne. Mann jobber i forgrunnen.
Målrettede tiltak i kommunene kan få flere flyktninger i jobb

Ny evaluering fra OsloMet-forskere.

jenter i bymiljø
Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontroll

Ny forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv.

Illustrasjonsfoto: To personer står midt på en langstrakt, tom vei i et snøkledd fjellandskap
Forskere foreslår indikatorer for ny integreringslov

En ny integreringslov skal bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere til Norge. I en ny rapport ser OsloMet-forskere nærmere på hvordan norske myndigheter kan måle om vi oppnår disse målene.

En sykepleier forbereder en sprøyte, i bakgrunnen ligger en pasient som snakker med en lege.
Flyktningers kompetanse er underutnyttet

En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.