English version

Nettverk for migrasjon og transnasjonalitet

Utsnitt av fargerik globus med fokus på Europa.

Globalisering og migrasjon representerer store utfordringer for velferdsstaten, samtidig som det er vanskelig å tenke seg en framtidig velferdsstat uten innvandra arbeidskraft. Dette gjør at migrasjon og virkninger av migrasjon spiller ei viktig rolle i forskningen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).

Nettverk for migrasjon og transnasjonalitet har medlemmer fra alle instituttene på SVA, i tillegg fra det øvrige OsloMet, og samler kompetansen på migrasjon på tvers av institutter, seksjoner og fag.

Nettverket er særlig opptatt av transnasjonale og komparative tilnærminger, og av å studere samspill mellom ulike samfunnsnivåer og mellom posisjoner og maktdimensjoner forbundet med etnisitet, kjønn, seksualitet, sosial klasse, alder og generasjon. 

Vi møtes omtrent annenhver uke, og vår viktigste aktivitet er å holde hverandre oppdatert på det tverrfaglige feltet migrasjon, og stimulere til publisering.

Vi har kompetanse på en rekke ulike migrasjonsrelaterte tema, som for eksempel barn og ungdom i flerkulturelle miljøer, etniske minoriteters forhold til velferdsstatens institusjoner og tjenester, flyktninger og asylsøkere, sivilsamfunn og nasjonale og internasjonale reguleringer av migrasjon.

Vi er særlig opptatt av å benytte følgende perspektiver:

  • En transnasjonal tilnærming

    Både opphavslandet, mottakslandet og andre land bidrar til å forme livene og erfaringene til innvandrere og deres etterkommere. For mange opprettholdes kontakten til opphavslandet og slekt og venner i andre land blant annet gjennom bruk av moderne kommunikasjonsteknologier, reiser, pengeoverføringer, ekteskapsinngåelse og remigrasjon. Slike transnasjonale prosesser henger også på komplekse måter sammen med tilpasningen til det norske samfunnet.

  • En komparativ tilnærming

    Ulike grupper har ulike tilpasningsstrategier og muligheter som må forstås hvis man skal legge til rette for gode inkluderingsprosesser. Forskjellige land har også forskjellig politikk og praksis på dette området, og forskningsbasert kunnskap om slike sammenhenger og forskjeller er viktig også for den videre utformingen og tilpasningen av norsk politikk.

  • En interseksjonell tilnærming

    Individer og samfunn er sammensatte og inngår i komplekse sammenhenger. Etnisitet, kjønn, seksualitet, sosial klasse, alder og generasjon er eksempler på maktdimensjoner og identitetsaspekter som har mye å si for muligheter og for tilgang til ressurser i vid forstand. Vi legger derfor vekt på å studere samspillet mellom slike posisjoner og maktdimensjoner.

Kontaktperson

    Laster inn ...
    • Medlemmer

        Laster inn ...

      Aktuelle forskningsnyheter

      Illustrasjonsfoto: Ansatte på kontor
      Korona: Færre flyktninger i arbeidslivet, men flere tar utdanning

      Færre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien, men flere tar utdanning. Det viser en evaluering av regjeringens krisepakke for integrering som kom våren 2020.

      Kvinne med munnbind som nettopp har fått vaksine
      Høyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupper

      En internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen.

      Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie, samt utfordringer med å få oppdatert informasjon, er risikofaktorer.
      Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen

      Ny rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie er risikofaktorer.

      Illustrasjonsfoto. En fersk rapport peker på viktigheten av toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.
      Hvordan få ned smitten i innvandrerbefolkningen?

      En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.

      Illustrasjonsfoto: Kvinne sitter foran pcen og viser noe for en annen kvinne. Mann jobber i forgrunnen.
      Målrettede tiltak i kommunene kan få flere flyktninger i jobb

      Ny evaluering fra OsloMet-forskere.

      jenter i bymiljø
      Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontroll

      Ny forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv.

      Forslag til indikatorer for ny integreringslov i Norge
      Forskere foreslår indikatorer for ny integreringslov

      En ny integreringslov skal bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere til Norge. I en ny rapport ser OsloMet-forskere nærmere på hvordan norske myndigheter kan måle om vi oppnår disse målene.

      En sykepleier forbereder en sprøyte, i bakgrunnen ligger en pasient som snakker med en lege.
      Flyktningers kompetanse er underutnyttet

      En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.

      Husnøkler
      Byer bruker ulike strategier for å bosette flyktninger

      I storbyene bosettes nyankomne flyktninger både i kommunale og private boliger. Ulike faktorer avgjør hvilken modell som velges. Det viser ny rapport.

      Bilde fra asylmottak i Italia
      Hvordan kan mat bidra til integrering?

      Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar.

      Kvinne med sjal på hodet sittende på en benk foran et stort vindu der hun kan se en sjøpromenade og et havneområde i bakgrunnen.
      Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?

      En ny rapport skrevet for Nordisk ministerråd viser forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene.

      Mor og datter sitter sammen på gresset i en park med ryggen til. I bakgrunnen sitter og står flere andre personer.
      Minoritetsforeldre opplever krysspress

      Mange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet.