Forskningsnyheter

Julefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med.

En familie i Sverige forsøkte å erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vår.

Hva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi.

For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.

Bare én av tre nordmenn vet at de ikke skal betale for varer de ikke har bestilt. En ny EU-undersøkelse viser at for lite kunnskap gjør forbrukere sårbare – særlig i førjulstiden.

Klimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen?

Forskere deler unge cannabisbrukere inn i fire kategorier.

Kvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifølge en ny studie.

Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.

Mange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet.

En ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut.

Forskere har undersøkt en gammel hypotese om at ansatte i offentlig sektor har andre holdninger til offentlige budsjetter enn de som jobber i privat sektor.

Skolen kan spille en viktig rolle for å gi unge økonomisk kompetanse, men bør privatøkonomi bli et eget fag?

Nordmenn frykter for norsk mat: Syv av ti er bekymret for framtidig matforsyning.

Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.

Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.

Det er stor variasjon i hvordan barn i alderen 10 til 13 feirer bursdagen sin, men ikke alltid på en måte vi skulle tro.

Naturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. Nå får kommunene bedre verktøy for å forstå hva de har – og hva de risikerer å miste.

Dagens metoder for overvåkning av natur er ikke gode nok. Nye verktøy kan hjelpe kommuner med å ta bedre vare på områdene sine.

Visste du at vi har bygget ned natur som tilsvarer 202 fotballbaner på kun seks år? OsloMet-forskere kan hjelpe kommunene med å redde naturen vår.

Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten.

– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar.

Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.

I 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn.

Fortsetter vi som nå, kommer dagens seksåringer til å oppleve dobbelt så mange skogbranner og fem ganger så mange perioder med tørke i løpet av livet som dagens voksne vil gjøre.

Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land.

Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?

Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.

Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.

Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid.

Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.

Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.

Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.

Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?

Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.