Professor SÞlve SelstÞ har skrive ei praktisk lÊrebok som gjev ei innovativ tilnÊrming til kvantefysikk, pÄ prestisjeforlaget Cambridge University Press.
I bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjĂžr det mulig Ă„ redigere DNA.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersĂžker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenĂžrar kan fĂžre til reell endring i utdanningssystemet â utan at det mĂ„ ei stor reform til.
Ny rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i omrÄdet.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktÞya dei treng til Ä behandle store datasett og sjÄ dei store samanhengane.
Sementproduksjon er en av de stĂžrste kildene til CO2-utslipp. Ă erstatte sement med mer miljĂžvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljĂžgevinst.
â Folk prĂžver Ă„ finne praktiske digitale lĂžsninger pĂ„ komplekse problemer. Derfor satses det pĂ„ universell utforming av IKT, sier Faisal.
Det er store levekÄrsforskjeller i Oslo. Disse levekÄrsforskjellene kommer ogsÄ til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
Forskere ved OsloMet har funnet store forskjeller bÄde i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjÞr.
Kunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel mĂžter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering.
Forskarar har fĂžlgt oppstartsbedrifter i mĂžte med nĂŠringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Ung i Norge er Norges fÞrste store longitudinelle ungdomsundersÞkelse og fÞlger personer fra ungdomsÄrene og inn i voksen alder.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye hĂžyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spĂžrreundersĂžkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert pÄ store data kartlegger prosjektet hatefulle ytringer mot muslimer pÄ norske sosiale medier.
Dette prosjektet undersÞkjer korleis etniske og religiÞse minoritetar i Noreg opplever det Ä vere mor og far for «store barn» og ungdom.
Spesialsykepleiere er uunnvĂŠrlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for Ă„ utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, sÊrlig nÄr tiltaket gjelder barn.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjÞr pÄ fritiden.
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt pĂ„ med amatĂžrteater store deler av livet â og drĂžmmer om en karriere som teaterregissĂžr.
Under SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž.
Under SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž.
Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.
Eit nytt forskingsprosjekt leidd frÄ OsloMet fÄr 12,4 millionar kroner frÄ Noregs forskingsrÄd for Ä undersÞke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira.
Dette prosjektet handlar om unge med innvandrarbakgrunn i vidaregÄande opplÊring. MÄlet er Ä fÄ meir kunnskap om kvifor det er sÄ store karakterforskjellar etter landbakgrunnen til foreldra.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spÞrsmÄl som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.
â Vi ble overrasket over hvor kjĂžnnsdelt reklamen pĂ„ sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.
Det er et globalt mÄl at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til Ä gÄ pÄ skolen og lÊre mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Prosjektet ser pÄ skandinavisk politikk og tiltak ovenfor innvandrertette omrÄder med store levekÄrsproblemer.
Forskningsgruppen er opptatt av Ä forstÄ barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-Þkonomiske levekÄr utenfor barnehagen.
Sammen med partnere i Ätte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing pÄ store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene.
Verda stÄr framfor store og komplekse utfordringar, som vi mÄ lÞyse i fellesskap. PÄ OsloMet er vi opptatt av Ä gjere vÄr del av jobben.
â Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos vĂ„re tilsette gjer utdanningane vĂ„re meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette ogsĂ„ til nytte for barn og unge i Noreg, seier SĂžlvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet.
Du er invitert til Ă„ vĂŠre med i en undersĂžkelse om hvordan det er Ă„ vokse opp i Oslo. UndersĂžkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. SpĂžrreundersĂžkelsen gjennomfĂžres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet â storbyuniversitetet.
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir bÄde materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velvÊret deira.
JordmĂždre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for Ă„ redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
â Det er ikke nĂždvendigvis sĂ„ mye som skal til for Ă„ gjĂžre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt.
Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.
Nabolandene vil trenge hjelp for Ä kunne hÄndtere de store flyktningstrÞmmene fra Ukraina, ifÞlge forsker.
Vestland er det stĂžrste fylket i landet mĂ„lt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar â og store utfordringar. Forskarar frĂ„ NIBR pĂ„ OsloMet har samarbeidd med aktĂžrar i fylket for Ă„ sjĂ„ pĂ„ korleis dei kan mĂžta utfordringane.
à komme raskt tilbake i jobb kan vÊre helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i bÄde Nav, helsetjenester og bedrifter.
Det ligger mye makt i Ä representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for Ä drive faglig utvikling pÄ arbeidsplassnivÄ.
Et dataspill kan gjĂžre det mulig for lokalsamfunn Ă„ tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til Ă„ ta tak i utfordringene.
Selv korte perioder med inaktivitet kan fÄ store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Ungdata 2021: Til tross for at pandemien har vÊrt krevende for mange, har det store flertallet av norske tenÄringer hÄndtert pandemien bra.