Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Å skrive brev til pingvinen og å teikne til nyskriven musikk er berre nokre av aktivitetane i eit unikt tverrfagleg undervisningsopplegg om klimakrisa og flyktningkrisa.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
OsloMet vert leigetakar i Construction City, og styrkar med det samarbeidet mellom akademia og bygg-, eigedom- og anleggssektoren.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Motestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin.
Hvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina?
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
Hovedmålet med prosjektet er å dele erfaringer og god praksis fra norsk og tsjekkisk side innen fagene ledelse av vitenskap og sosiologi, og da ikke bare med blikket på studiepraksis i utlandet.
Institutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Prosjektet analyserer utvikling av kjønnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen?
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-språklig undervisningsforsøk i Viken fylkeskommune.
OBOS og OsloMet skal nå samarbeide om forskning, innovasjon, undervisning og rekruttering – for eksempel til byggingeniørstudier.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
OsloMet utvidar samarbeidet med National University of Singapore, og styrker banda innanfor innovasjon og entreprenørskap.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
Tilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning får ein stemme gjennom dobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research.