YS Arbeidslivsbarometer har tatt pulsen på norsk arbeidsliv i 15 år, og vi har tatt en prat med forsker Mari Holm Ingelsrud om noen nye tendenser.
Prosjektet har som mål å gi flere kvinner tilgang til teknologi, digitale ferdigheter og lederstillinger.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
En master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester.
Akademisk språkpraksis (AKS) hjelper studenter og ansatte i høyere utdanning å utvikle sin kompetanse i norsk til bruk i læring, undervisning, formidling og forskning.
Ferske tall fra Arbeidslivsbarometeret viser at færre er interessert i etter- og videreutdanning enn tidligere. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
Lærernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lærere er vel så viktig for læreres trivsel som formelle avtaler.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
Hjemmekontor har få negative konsekvenser på kort sikt, viser ny rapport. Men opplevelsen av mening med jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmekontor.
Evalueringen skal se på prosess, virkemidler, resultat og gevinster av eldrereformen «Leve hele livet».
Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Kunne du tenke deg å bli sykepleier? - Ikke noe å lure på, mener Eivind og Marko. Hør podkastepisoden om OsloMets mest populære studium.
Forskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager.
Ein ny studie frå By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet skal undersøkje korleis ein kan byggje bustader som fleire har råd til i dyre område, som Asker.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
En god sivilingeniør er løsningsorientert og nysgjerrig. OsloMet tilbyr mastergrad i bygg – sivilingeniør med fem ulike studieretninger.
Med dette studiet kan du gjøre utrolig mye forskjellig i alle mulige bransjer. Bli kjent med master i økonomi og administrasjon.
Er du fagarbeider og har lyst til å formidle den kunnskapen du sitter på? Da er yrkesfaglærerutdanningen veien å gå.
Er du forelder til en ungdom som skal søke seg inn på høyere utdanning for første gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne?
Oda og Arshak er på god vei til å bli morgendagens lærere. De er helt enige om hvorfor de vil jobbe i skolen, - møtet med elevene.
Prosjektet skal utvikle nytt og målrettet informasjonsmateriell til barn i ulike bosettingssituasjoner, for å sikre at de får relevant og forståelig informasjon til riktig tid.
Denne avhandlingen undersøker reformer av den tidlige akademiske karrierestrukturen som tar sikte på å gjøre akademiske karrierer mer sikre, og særlig hvorfor mange akademiske karrierestrukturer forblir relativt stabile til tross for implementeringen av slike reformtiltak.
Ph.d.-prosjekt som utforskar kva rolle estetiske læringsprosessar kan spele i naturfagundervisninga innanfor konteksta utdanning for berekraftig utvikling.
Mange kommuner mangler leieboliger, og leiemarkedet er presset. Forskere ved OsloMet har undersøkt status på leiemarkedet i Norge, og foreslår tiltak som kan gi flere leieboliger.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens største samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning.
Prosjektet undersøker hvordan norsk politikk på området er formet av internasjonale utviklingstrekk, og i hvilken grad utenlandske studenter bidrar til ‘internasjonalisering hjemme’.
Journaliststudentane på OsloMet lagar lokaljournalistikk på Holmlia. Dei viser at bydelen består av mykje meir enn det media vanlegvis skriv.
I eitt nytt prosjekt skal forskarar frå NIBR undersøker korleis støy og luftforureining frå vegtrafikk påverkar bymiljø og bustader. Tilgang på stille uteområde kan gjere ulempene mindre plagsame.
Satsingsområde med mål å utvikle og formidle kunnskap om hvordan forbruk kan fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sårbare grupper.
Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?
Prosjektet undersøker omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid for arbeidstakere og virksomheter i norsk arbeidsliv.
NIBR er tildelt eit nytt prosjekt om korleis samisk aktivisme påverkar politikken til dei ulike partia for grøn omstilling.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.
OsloMet-forskere fått 11,84 millioner til forskning på maskinlæring inspirert av øynenes søk etter visuell informasjon.
Hjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god?
Under Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark?
Ansatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør.
Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen.
Dette ph.d.-prosjektet er en garderobestudietilnærming til å minimere syntetisk tekstilavfall i norske husholdninger.
I dette prosjektet skal vi få frem et helhetlig bilde av medleverordningenes omfang, praktisering og konsekvenser, og en grundig forståelse av medleverforskriften og dagens praksis.
Vi er et tverrvitenskapelig miljø som samler forskere fra ulike disipliner og profesjonsfelt. Et av våre mål er å synliggjøre og skape grobunn for innovativ forskning om og med barn og unge.
På oppdrag fra Utdanningsforbundet skal vi kartlegge og samle erfaringer med Særavtale SFS 2213, som regulerer undervisningspersonalets arbeidstid.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Effekten av eit tverrprofesjonelt læringsprogram på brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie.
Ph.d.-prosjektet skal undersøke 12-åringers tilhørighet på sosiale medier gjennom en analyse av praksiser, steder og mennesker i Oslo. Søkelyset er på barn fra lavinntektsfamilier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er en del av BELONG-prosjektet.
Det er en bred forventning om at KI kan løse krisen som helsesektoren er på vei inn i. Hvor kommer forventningene fra?
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk.
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner.
Ein ny internasjonal konferanse og ein nordisk journalistikkpris skal styrke klimajournalistikken og gi den auka synlegheit. – Eg er skikkeleg stolt av at OsloMet var vertskap for dette, seier professor Andreas Ytterstad.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å legge et forskningsgrunnlag for å styrke lokal selvforsyning og matberedskap basert på produksjon, distribusjon og forbruk av lokalt tilpassede, men underutnyttede arter og sorter av korn og grønt.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
GRADIMO – Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget er et nordisk nettverk med forskere fra lærerutdanningen og lærere fra hele utdanningsløpet. Medlemmene i nettverket bidrar til bedre kunnskap om hvordan grammatikken formidles til elever og studenter, og om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.
Instituttet tilbyr bachelorstudier i barnehagelærerutdanning, masterstudium i barnehagekunnskap og etter- og videreutdanninger.