Forskningsnyheter

Penger kan brukes som et middel for å kontrollere partnere og familiemedlemmer. Det er en form for vold som kan være svært skadelig, men som snakkes lite om. Forskere mener Nav er i en god posisjon til å avdekke slike forhold, men at det krever bedre kommunikasjon med andre instanser.

Er det nytt at toppene i arbeidslivet sitter sammen på bar og legger føringer for lønnsoppgjøret? Nei, mener OsloMet-forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Per Bonde Hansen.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser må kjempe en hard kamp for å få hjelpen de har krav på. Men ikke alle har de samme mulighetene, viser ny studie fra OsloMet.

En ny rapport viser at kommunene har tatt størsteparten av regningen for integreringen av ukrainske flyktninger. Nå frykter Nav-ansatte hva som skjer når pengene forsvinner.

Ny forskning viser at viktige juridiske valg tas i utviklingen av digitale systemer i Nav. Dette kan få store konsekvenser for borgernes rettssikkerhet og i verste fall føre til feil utfall i enkeltsaker.

Minst 500 barn var bostedsløse i fjor. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.

Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg.

Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former.

Svært få personar med innvandrarforeldre flyttar frå Noreg, viser den første grundige kartlegginga av temaet. – Eigne ambisjonar er ei vel så viktig drivkraft for å flytte som opphavet til foreldra, seier forskar.

Dei fleste arbeidstakarar gjer det for at jobben skal sjå meir interessant ut.

– Når digital tilkobling gjør det mulig å jobbe hvor som helst og når som helst, må man snakke åpent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen.

Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder. Dette gir en uforutsigbar økonomisk situasjon, lite å leve for, og dårligere muligheter til å komme i arbeid.

Brukerundersøkelser viser relativt høy tilfredshet med sykefraværsoppfølgingen til Nav, men menneskers personlige erfaringer synes ikke i statistikk og administrative data.

Norske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte.

I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar.

Annelise Jensen og de andre i seniorgruppa på nabolagshuset møtes ukentlig for å spille biljard. Forskere mener slike møteplasser er noe av det mest effektive for å forebygge ensomhet.

– Brorparten av norsk forskning på sikkerhet og beredskap ser ut til å handle om styring og kritisk infrastruktur, sier AFI-forsker Camilla Stub Lundberg.

Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.

Ordningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen.

Det er et resultat av bevisst politikk mener forsker.

– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.

65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.

– Kostnadene for disse ytelsene er enorme, både for arbeidsgivere og for folketrygden, sier forskerne som har gjennomgått bruken.

Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.

Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap.

Eldre opplever økende ensomhet. Studenter sliter med høye leiepriser og mangel på rimelige boliger. Kan svaret være å bo sammen?

Det kan være et ganske unikt norsk fenomen, tror forskere.

– Foreløpige funn fra våre prosjekter tilsier at mer enn én av tre arbeidstakere føler et press for å svare på jobbrelaterte henvendelser utenom arbeidstiden sin, sier arbeidsforsker Wendy Nilsen.

En ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid.

Kunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering.

Inntektskravet for å få permanent opphald i Noreg får i liten grad fleire innvandrarar i jobb – stikk i strid med intensjonen.

Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken.

Kvinner i styrerommet er nøkkelen til et mer lovlydig næringsliv, viser ny studie.

– Men er teknologien bra nok på de relevante språkene i Norge, spør professor.

Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.

Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.

For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.

Digitale arbeidsformer og fleksibilitet i jobben gjør det mulig for partnere i advokatbransjen å kombinere høyt arbeidspress med familieliv – men for mange fortsetter arbeidsdagen selv om de henter i barnehagen.

– Det er det som er realiteten for mange, sier forsker.

Talet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frå OsloMet viser at dei reelle tala er langt høgare.

Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.

Kvinner og lavt utdannede rammes oftere og tidligere av sårbare overganger i eldre år. Høy utdanning og formue ser ut til å «utsette» overgangene til senere i livet.

Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.

Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.

Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.

En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.

Kravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifølge ny forsking.

Digital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie.

Folk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er.

En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.

Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.

Mange innbyggere foretrekker å bo i områder med kulturell likhet. Forskere kaster nytt lys over hvordan kulturelle forskjeller påvirker Oslos nabolag.

Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.

Tidligere var det vanskelig for sykepleiere fra land utenfor EU å få relevant arbeid i Norge. Nye programmer gjør det mye lettere.

Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt.

Vald i nære relasjonar stoppar ikkje ved landegrenser. Valdsutøvarar kan bruke familiens tilknyting til utlandet til å truge og presse familiemedlemmer.

Forskere mener vi står i fare for å undergrave fundamentet i velferdssamfunnet.

Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten.

AFI-forsker Håvard Helgesen har skrevet en veileder i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke.

– Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie.