Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Målet med prosjektet er å støtte motstandskrafta i lokalsamfunn i krigsramma område i Palestina og Ukraina.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Internasjonalt forum ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium (LUI) skal vere open arena for diskusjonar, planlegging og deling av informasjon knytt til det internasjonale samarbeidet.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
Prosjektet analyserer utvikling av kjønnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-språklig undervisningsforsøk i Viken fylkeskommune.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
OsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid.
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Prosjektet Front line innovations in the welfare services (INNOWEL) vil bidra til utviklingen av en mer kunnskapsbasert og mer effektiv policyutvikling og praksis i NAV.
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Prosjektet skal forbedre og utvikle bibliotekets tjenester, øke digital kompetanse og utvikle infrastrukturen i bibliotek i Zambia og Tanzania.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
OsloMet har innført de to første kvantedatamaskinene til landet og tilbyr landets eneste utdanning med kvanteprogrammering.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
Tre OsloMet-forskarar har fått tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar står på venteliste.
Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
Prosjektet utforsker nye måter å produsere og distribuere mat i 12 europeiske byer. OsloMet og Oslo kommune er norske partnere i prosjektet, som har fått støtte fra Horisont 2020, EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram.
Det er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
OsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel Søndre Nordstrand i to år og fekk mellom anna besøk av ordførar Anne Lindboe.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to års relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse.
Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
Prosjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vårt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av våre nasjonale minoritetar.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.