Vis filter
-
Moss Avis
Prosjektets hovedmål er å utvikle en integrert digital redaksjon -"én redaksjon, ett produkt". -
Vi blir hva vi kjøper: Kan vi kjøpe oss mer bærekraftige?Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er. -
EST-ringen HHHAvgangsstudenter ved Institutt for estetiske fag kan kjøpe EST-ringen HHH etter endt utdanning. -
– Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
Veileder til bruk av KODEM
Dette er en veileder til hvordan forskere kan bruke eksisterende data i KODEM, samt kjøpe eller søke om gratis plass for innsamling av nye data. -
Kjøp bærekraftig
«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie. -
Hva skaper høye boligpriser?
Hvorfor er det så ekstremt dyrt å kjøpe i Oslo i dag? Hva skal til for å stoppe prisøkningen? -
OMEN Organizing for Media Innovation
Hvordan kan gamle mediehus skape noe nytt innen trange rammer? -
Kan ansvarlige investeringer gi bærekraftig forretningsatferd?
I dette forskningsprosjektet vil forskerne undersøke om ansvarlige investeringsstrategier betyr at bedriftene tar hensyn til miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG) i bedriftens beslutninger. -
Alumninettverk for Institutt for estetiske fagAlumninettverket er et tilbud til tidligere studenter ved Institutt for estetiske fag (EST). -
Nytt prosjekt skal gjøre offentlig innkjøp av mat mer bærekraftigAt mindre og bærekraftige lokale bedrifter ikke får være med i konkurransen om offentlig midler er et reelt problem. Nytt prosjekt skal finne løsningen. -
Låg inntekt? Slik kan du få råd til eigen bustadOrdningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen. -
Koordinerte online-paneler for forskning på demokrati og styresett i Norge (KODEM)
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge. -
– Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra SverigeDet er et resultat av bevisst politikk mener forsker. -
Norsk nettverk for forsking på skriving i høgare utdanning
Prosjektet har som mål å auke forskingsaktivitetar og styrke forskingskulturen innan forsking på skriving i norsk høgare utdanning. -
Bustadkjøpsmodellane – tiltak i den heilskaplege bustadpolitikken i kommunane?
Dette prosjektet skal undersøkje korleis nye kjøpsmodellar kan bidra til å styrkje innsatsen i kommunane mot lokale bustadsosiale utfordringar. -
Hilde-Cathrine innfører simulering blant helsefag-elever på videregående skoleGjennom videreutdanningen Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagene jobber Hilde-Cathrine Rønning med simuleringsteknologi i utdanningen av helsefagarbeidere. Studieåret bruker hun til å lage relevante undervisningsopplegg som elevene vil ha nytte av i framtiden. -
Dette fant forskerne ut da de evaluerte Statens barnehusDet er mye bra med Statens barnehus, likevel er det spesielt én ting som bekymrer forskerne. Det kommer frem i en fersk evalueringsrapport om barnehusmodellen fra OsloMet. -
Mange ønsker å lære om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student på master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I høst fikk hun KOROs masterstipend. -
Skal bruke KI til å avdekke skjulte sanningar i finansmarknadenProsjektet «A FAIR Trade» skal utvikle ein KI-modell for å gjere selskaps finansrapportar forståelege for alle -
Ny utgave av Tidsskrift for boligforskningLes juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte på boligmarkedet. -
Slik får dataspill oss til å bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller. -
Et sted å være ung
Metoder og rammeverk for innovativ medvirkning ved utvikling og etablering av ungdomssteder (UngHUS) -
Disse er mest skeptiske til elbilKvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifølge en ny studie. -
Kan du redde planeten med brukte klær?Er det mulig å ha det gøy med klær og likevel ta vare på miljøet? Ja, mener klesforsker. -
Fra videregående til student. Hva nå?Snart skal du gå fra å være elev til å bli student. Du får større frihet, men også ansvar. Du har en utrolig spennende tid i vente! -
Samarbeid med Snøhetta gir ny giv på sløydsalenElevane på 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd båtar saman med arkitektkontoret Snøhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd. Båtprosjektet ble avslutta med show og høgtideleg sjøsetting på Operataket. -
Hva hindrer kommunene i å gjøre bærekraftige innkjøp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester. -
Kunstsamlere i Norge: – Det er status at verkene stilles ut på offentlige museerDet stilles ut mye privateid kunst på norske museer. Forsker har undersøkt hva som motiverer samlerne til å dele kunsten med allmenheten. -
Mye å lære av formødrenes oppfinnsomhet på kjøkkenet– Vi må få tilbake ærefrykten for maten, sier matforsker Annechen Bahr Bugge. -
Integrated Assessment of Climate Change in an Unequal World of Uncertain Economic Growth
Hvor mye skader som følge av klimaendringer bør aksepteres? -
Skoleelever savner sunnere kantinematUngdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrereAltfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferdenStadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag. -
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke bruktBærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
Retningslinjer for samlingsutvikling
OsloMet – storbyuniversitetet skal vere ein leiande leverandør av forskingsbasert kunnskap for velferdssamfunnet. -
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du trorVi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner. -
– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal. -
Barn kjøper seg populære i dataspillRisikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger. -
Slik kan vi få flere leieboligerMange kommuner mangler leieboliger, og leiemarkedet er presset. Forskere ved OsloMet har undersøkt status på leiemarkedet i Norge, og foreslår tiltak som kan gi flere leieboliger. -
Da skulpturparken åpnet stilnet kritikkenForskere har sett på debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige håndterer denne typen kunstdonasjoner. -
Referansebudsjettet – kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. -
Forstå kunstig intelligens før du tar det i brukEn ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og strategisk måte. -
Hvordan kan matinnkjøpene i det offentlige bli mer bærekraftige?Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig. -
Sliter du økonomisk? Du kan bruke mindre på jula uten at det går utover tradisjoneneSIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul. -
Stadig fleire feirar halloweenOppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg. -
Jobben din påvirker levealderenEt yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning. -
Ønsker strengare reglar mot pengebruk i dataspelKorleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
Møt OsloMet på ArendalsukaHer finn du ei oversikt over arrangement der OsloMet deltek under Arendalsuka. -
Slik feirer vi julHva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen. -
Slik kan du gjenkjenne grønnvaskingKan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet? -
Vi elsker ull, men kjøper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerneSosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klærHvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken? -
Slik avslører du miljøverstingene når du handler klærKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retningVi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre på tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren. -
– Utdanning er en oversett nøkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. -
Institutt for informasjonsteknologi på publiseringstoppen -
LeikesamlingaI leikesamlinga finn du 2500 gjenstandar. Dette er ei historisk samling som starta i 1975, og samlinga kan man sjå rundt omkring på OsloMet Campus Pilestredet. -
– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatetNår de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Bruk av biblioteketBiblioteket er åpent for alle! Her finner du informasjon om bibliotekene, låneregler, purringer, pensum, tilrettelegging og erstatningskrav. -
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyldSvært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld. -
Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 årMen vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke. -
Her kan kvantedatamaskiner ha best muligheterKvantedatamaskiner kan bli svært nyttige i industrien. Mulighetene er best særlig på ett felt. -
Det beste med studentlivet er mye frihetMagnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold. -
Julekalendrar litt mindre populære enn førNesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv. -
SIFOs referansebudsjett med nye tall: – Prisene øker på alle fronterMånedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett. -
Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok matNorske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt. -
Mister, gløymer og øydelegg: så mykje kostar det ekstra å ha barn med ADHDFor første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga. -
Slik unngår du å bli lurt av falske helsepåstandarFem enkle prinsipp kan gjere det lettare å tenkje kritisk om helsepåstandar. -
Gjør fotballaget det bedre etter et trenerbytte? Bare flaks.Chris Rønningstad har forsket på hva trenerbytter egentlig har å si for fotballspilleres prestasjoner. -
Flere må velge mellom strøm og matNesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat. -
Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemmeHeller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet. -
Slik kan du avsløre falske nyheiterFalske nyheiter kan føre med seg konfliktar, svindel og påverknad av demokratiet. Her får du vite meir om kva du kan gjere for å avsløre dei. -
Nordmenn er på plastposetoppen i EuropaHandlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar. -
Leiegårdsloven fungerer dårlig som boligpolitisk virkemiddelSvært få leietakere blir eiere av egen bolig gjennom at kommunen bruker forkjøpsretten, og praktiseringen av loven er svært ressurskrevende. Det viser en ny rapport. -
«Leie-til-eie» og «del-eie» kan få flere inn på boligmarkedetEn ny rapport viser at flere kan komme inn på boligmarkedet gjennom nye etableringsmodeller. -
Slutten på aprilsnarren? Dette er årsakene til at aprilspøken er på vei utFærre og færre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere årsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret. -
Smart-TV kan gjøre det lettere for eldre å være sosialeSmarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre. -
Slik kan lærere gjøre undervisningen spennendeDe beste tipsene for å vekke engasjement hos elevene. -
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansettArbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land. -
Hvordan kan mat bidra til integrering?Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar. -
Bildebøker ikke lenger bare for de minsteDet kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker. -
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapenPandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise. -
Foreldrenes bakgrunn påvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. -
Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten– Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for å lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi. -
Ny metode: festet kamera på barns hoder i butikkFor første gang tar en studie bokstavelig talt barnets perspektiv på handletur. -
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemerTil sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover. -
– Viktigere enn på lenge å sette opp et budsjettI en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til. -
Halvparten av eldre i Norge trenger hjelp for å betale en regningDigital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie. -
– Beredskap er meir enn vatn og havregrynI krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
Klærne dine påvirker miljøet mer enn du trorTil tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. -
Billigere og tryggere miljøovervåkningUndervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy. -
Handlenett gir meir miljøvennleg mathandelDet finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar? -
Nesten alle innsamlete klær havner utenfor Norge. Hva kan vi gjøre med det?Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land. -
Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Dette tenker barn og unge om «retusjert person»-merkingaBåde barn og unge – og marknadsførarar – er skeptiske til merkinga av reklame, men av ulike grunnar. -
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakereKronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
– Vanlige barn gjøres til problembarnForskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager. -
Lar maten bli til søppel før den kastesVi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene. -
– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo– Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren. -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Toll: – Mange i Norge har tapt millionerDosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan være alvorlige. -
Så mye koster barna degDet koster fort over 20 000 kroner i måneden å drifte en familie på to voksne og to barn. -
Bør du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Dette er utfordringene med kunstig intelligensKunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk. -
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Barnehagelærere med masterutdanning: Blir tryggere og stiller kritiske spørsmålBarnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres? -
Mange elever kan ikke bruke verktøyMange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.
