Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag.
Forskningsprosjektet vil bidra til kapasitetsbygging i kinesisk politikk for å motvirke fattigdom og ekskludering av personer med nedsatt funksjonsevne.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Forskningsgruppa vektlegger ulike og kritiske innganger til forskning og forskningsmetodologi. Det knyttes til hvordan forskning begrunnes og gjennomføres. Slik kan forskningsprosjekt også inkludere eksperimenteringer og utviklinger.
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
Vi forsker på lek, læring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.
Fortsetter vi som nå, kommer dagens seksåringer til å oppleve dobbelt så mange skogbranner og fem ganger så mange perioder med tørke i løpet av livet som dagens voksne vil gjøre.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport.
Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.
En ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
AFI-forskar Aina Landsverk Hagen er invitert til Brussel for å presentere erfaringar frå det nyleg avslutta EU-prosjektet YouCount.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
Prosjektet «YouCount: Samskaping og folkeforskning med ungdom» har vunnet European Union CS Honory Mention Prize.
Eit innovasjonsprosjekt skal bruke sensorar og data for å kutte driftskostnader, hindre havari og forlengje levetida til delte el‑syklar. Pilotar i bustadlag og hotell skal vise at løysinga fungerer i praksis.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Mange unge i Europa står i fare for å havne utenfor samfunnet. Nytt prosjekt skal undersøke hvordan de kan inkluderes.
Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
Lettlestbøker skal gjere lesing meir tilgjengeleg for vaksne med lesevanskar, men ny forsking syner at bøkene ikkje alltid treff.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Mange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Folk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er.
En ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid.
Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.
Korleis kan ein best utnytte ferdigheitene som asylsøkjarar og flyktningar har, til beste for dei sjølv så vel som for mottakarland og lokalsamfunn?
Prosjektet skal fremskaffe kunnskap som kan belyse om barne- og familieetatens arenafleksible team fungerer etter intensjonen og om det er behov for endringer i tiltakene.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
Prosjektets mål er å kartlegge omfanget av sosial deltagelse og sosiale nettverk blant barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser.
Kunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet.