Prosjektet skal utvikle ein KI-basert pasientavatar som let fysioterapeutstudentar øve på profesjonelle kommunikasjonsferdigheiter tidleg i studieløpet.
Forskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 år om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var på hva som var ekte.
Hvordan endrer bruken av KI-verktøy forutsetningene for ansvarlig profesjonsutøvelse? Hvilke metoder og tilnærminger er best egnet til å identifisere og vurdere effekter av KI-anvendelser på dette området?
Regjeringa presenterte 11. juni 2025 seks nasjonale forskingssenter på kunstig intelligens, som skal dele på éin milliard kroner. OsloMet er med i fem av sentera.
Prosjektet «A FAIR Trade» skal utvikle ein KI-modell for å gjere selskaps finansrapportar forståelege for alle
Ph.d.-prosjekt som undersøker korleis elevar utviklar idear og forstår forfattarskap når dei i førskrivinga bruker ein chatbot som berre stiller spørsmål og ikkje skriv tekst for dei.
På ei stor fellessamling fekk studentane ved Praktisk pedagogikk for fagskolen utforske kunstig intelligens.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Programvare utvikla ved OsloMet bidrar til at presisjonen i barneavhøyr aukar, og at historier om overgrep kjem fram.
Forskningsgruppen fremmer bærekraft i bygninger gjennom klimatilpasning, materialinnovasjon og KI-drevne løsninger for forbedret miljøytelse, klimarobusthet, energieffektivitet og inneklima.
Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.
Kronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet.
Hvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town.
Kunstig intelligens (KI) kan gjøre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for å bygge større tillit blant dem, mener forsker.
Korleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema då OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025.
Senter for profesjonsforsking ved OsloMet er partnar i eit nytt Erasmus+-finansiert forskingsprosjekt.
Senter for profesjonsforsking ved OsloMet er partnar i eit nytt Erasmus+-finansiert forskingsprosjekt.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og workshops spesielt utviklet for forskere og ph.d.-kandidater ved OsloMet.
Kronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak – men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning.
Dette er noko av det kursdeltakarane på Fontenehuset Oslo Øst får bryne seg på når OsloMet held KI-kurs.
Korleis kan kunstig intelligens gjere det lettare å høyre barn og unge i kommunale planprosessar? Det skal forskarar ved NIBR utforske i eit prosjekt som kombinerer teknologi, medverknad og byutvikling.
Eit samarbeids- og designbasert forskingsprosjekt som lar lærarstudentar øve på komplekse situasjonar.
Hvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til å løse? Nesten alt, ifølge avgangsstudentene på Matematisk modellering og datavitenskap.
Korleis kan strategiske digitale prosessar og KI bidra til å løyse utfordringar og realisere moglegheiter?
Universitetsbiblioteket tilbyr ei rekke tenester for å støtte forskarar, undervisarar og ph.d.-kandidatar med blant anna publisering, KI, engelsk akademisk skriving og bibliometri.
Ei tverrfagleg forskingsgruppe skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid.
Bineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte.
SVAI er et initiativ ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking (SVA) ved OsloMet, som har som mål å styrke de ansattes kompetanse på praktiske og brukervennlige KI-verktøy.
Masteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud.
KI er på alles lepper, men i bakgrunnen foregår et teknologisk kappløp som kan bli enda viktigere. Nå kaster selv samfunnsvitere og politiske rådgivere seg på skolebenken for å forstå kvanteteknologi.
Det er en bred forventning om at KI kan løse krisen som helsesektoren er på vei inn i. Hvor kommer forventningene fra?
Medan tenestene til finansnæringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmåla mot informasjonstryggleiken.
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis kunstig intelligens kan brukast i skolen på måtar som inviterer elevar til aktiv utforsking og dialog som ein nyttig samtalepartnar i KRLE.
Ph.d.-prosjektet undersøker korleis kunstig intelligens påverkar utdanning for digitalt medborgarskap, med fokus på AI-literacy, etisk bevisstheit og sosioteknologiske framtidsframsyningar.
Dette prosjektet undersøker korleis kunstig intelligens kan bidra til å gjere finansiell kommunikasjon klarare, meir rettferdig og meir tilgjengeleg for alle.
En ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og strategisk måte.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
Dette prosjektet vil undersøke hvordan barn i fosterhjem kan oppleve familieliv og stabilitet gjennom menneskerettsbaserte praksiser.
– Skal man utvikle fremtidens teknologi, holder det ikke å bare kunne bruke verktøyene, man må også forstå hvordan de er bygget.
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Gründergarasjen skaper et unikt miljø hvor ingeniør- og datastudenter kan utvikle ideene sine og forvandle dem til reelle oppstartsbedrifter.
TRUST skal forske på korleis kunstig intelligens kan utviklast og brukast på ein trygg og ansvarleg måte.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss.
Prosjektet har som mål å forbedre metodene for å velge ut sædceller og embryo, og dermed øke sjansen for graviditet og levendefødte barn.
I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.
Overgangen fra videregående skole til universitetsstudier kan by på mye uvant, men på elektroingeniørstudiet er det lagt opp til en myk og inkluderende start.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
En vanlig hjernetest som allerede finnes på mange sykehus, kan sammen med kunstig intelligens oppdage tidlige tegn på Alzheimer - helt uten nåler og dyre hjerneskanninger.
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlæring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med å løysa utfordringane i helsesektoren.
Mange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet.
TIOS forsker på hvordan teknologi og innovasjon former og bidrar til bærekraftige, inkluderende og robuste organisasjoner og samfunn.
OsloMet tilbyr masterstudium i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med hele åtte studiespesialiseringer.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
AI AGE-prosjektet tar sikte på å forstå og adressere behovene og utfordringene eldre mennesker møter i det digitale samfunnet.
Den internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter.
Ifølgje Navs omverdsanalyse vil særleg mangel på arbeidskraft, ei aldrande befolkning og auka sentralisering vere utfordringar som påverkar mange kommunar i åra 2025-2035.
Smarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre.
Ungdoms- og vidaregåande skolar kan no bestille erfarne studentar som tilbyr kurs og rettleiing i oppgåveskriving og studieteknikk.
Siden våren 2024 har Senter for kunnskap om yrkesfag stått bak forskjelige arrangementer hvor kunnskap om yrkesfag formidles og debatteres.
SimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse.
Fem ph.d.-kandidatar er i gang med augehelseforsking med bidrag frå private augeklinikkar. Kompetanse innan kunstig intelligens og maskinlæring var viktig då OsloMet vart valt som akademisk samarbeidspartnar.
Om lag hundre deltakarar frå OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjølv møttest til workshop 13. januar.
Divisjonsdirektør ved Simula, Are Magnus Bruaset, er tilsett som professor II ved OsloMet. Samarbeidet skal få kvanteteknologi på forskingsagendaen.
Akademisk språkpraksis (AKS) hjelper studenter og ansatte i høyere utdanning å utvikle sin kompetanse i norsk til bruk i læring, undervisning, formidling og forskning.
Vi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker.
Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Videreutdanningsmodulen Ledelse og digitalisering vil ruste skoleledelsen i den digitale utviklingen av skolen og elevenes læring.
Utdanningen forbereder deg på å bli en lærer i kroppsøving som motiverer og engasjerer unge mennesker til å oppdage gleden ved idrett.
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Gjennom Senter for kunnskap om yrkesfag, ønsker vi å bidra til å spre kunnskap om fag- og yrkesopplæring i Norge.
Vi forsker på helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak med bedre livskvalitet som overordnet mål.
Masterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg.
Masterutdanning gir barnehagelærarar ei djupare forståing av pedagogikken i barnehagen, viser avhandling. Men barnehageeigarar har ikkje alltid høve til å ta i bruk kompetansen deira.
Den norske fag- og yrkesopplæringa er i dag prega av eit stort mangfald av modellar, ordningar og lokale forsøk.
I juni 2026 blir kvantekonferansen IQT Nordics arrangert for første gong på OsloMet. Med ei storslegen opning ved statsråd Sigrun Aasland blir konferansen det første møtepunktet mellom norske og internasjonale kvantesenter.
Simen Dalstein studerer sykepleie på deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange år, før han bestemte seg for å bli sykepleier.
OsloMet satsar om lag åtte millionar i strategiske midlar på å utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur.
Forskningsgruppen tar i bruk avansert og intelligent teknologi som kan bidra til bedre helse. I denne prosessen utvikler gruppen nye og avanserte bioinspirerte teknologier.
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien.
Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.
– Vi vet at det gunstig å bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den må vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes bankkontoen fort, sier forsker.
Høyere arbeidsbelastning, dårligere ledelse og svakere fagmiljø gjør at mange ønsker å bytte jobb, ifølge ny studie. Det kan få konsekvenser for barna som trenger mest hjelp.
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjøres på SAM innenfor forskning og utvikling.
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
En ny undersøkelse ser på sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforløp for de med barnevernserfaring.
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjøres på SAM innenfor forskning og utvikling.
Dagens metoder for overvåkning av natur er ikke gode nok. Nye verktøy kan hjelpe kommuner med å ta bedre vare på områdene sine.
OsloMet har fått ei forskingsgruppe som skal utforske korleis teknologi og innovasjon kan bidra til å byggje berekraftige, inkluderande og robuste organisasjonar og samfunn.
I en verden som etterspør nye og bærekraftige energiløsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svært lovende teknologi.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
I Noreg blir gravide spurde om deira erfaring med vald allereie ved første svangerskapskontroll. Marit Nygård Halvorsen har forska på korleis ein kan gå fram for å stille eit så personleg spørsmål.
Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken.
Lydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over alt annet i noen lukkede kristne trossamfunn, ifølge ny rapport fra NOVA.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?
Mange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative måter å stå imot kjøpepresset.
Den årlege berekraftskonferansen i universitets- og høgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.–3. februar 2026. – Ved OsloMet er vi glade for å bidra til å setje sosial berekraft på dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid.
Clara Julia Reich skal forsvare avhandlinga si for doktorgraden i innovasjon for berekraft ved OsloMet 16. januar. Dette er den aller første disputasen på ph.d.-programmet som blei etablert i 2022.
Forskere har fått innsyn i private brev, bilder og skisser som forteller den dramatiske historien til kunstneren og «Okkupasjonsfrisen» i Oslo Rådhus.
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da.
191 millionar er sette av til innkjøp av utstyr for å få meir praktisk læring og leik frå 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frå skuleforskarane.
Flere år med positiv utvikling i barnehagesektoren er brutt. For første gang på 20 år, jobber under halvparten av alle utdannede barnehagelærere faktisk i en barnehage, viser en fersk rapport.
De nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med større kontroll, men brukes også kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker.
Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med å hjelpe desse barna og førebygge fleire hendingar?
Forskere har gjennomgått helseinformasjon på nett. Studien konkluderer med at informasjonen ikke er god nok til at nordmenn kan ta informerte valg om egen helse.
– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.
En danseforestilling som gjør turbulens synlig kan vise oss at den er til stede i alle deler av livet – og er nyttig, påvirkbar og noe vi kan leve med.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Fakultetets jurister bidrar med viktig juridisk fagkunnskap og forsker på sentrale rettslige temaer i samfunnsutviklingen.
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter på prioriterte områder.