Vis filter
-
Innføring i profesjonsteori
-
Utsettes for ny type kroppspressSkjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
Lærerstudenter får tilbud om ny type praksisordningTenker nytt rundt praksis for lærerstudenter og innfører punktpraksis som et alternativ til den tradisjonelle blokkpraksisen. -
Er du ein pensjonsvinnar?Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar. -
Co-creation: Expectations, Challenges and Coping Strategies in Norwegian Local Governments (ECCO)
Prosjektet studerer «samskaping», som viser til en bestemt type interaksjon mellom offentlige, private og sivile aktører. -
Digital oppfølging av pasientar med type 1 diabetes i spesialisthelsetenesta (DigiDiaS)
Prosjektet skal auka kunnskapen om brukarstyrt behandling og bruk av digitale verktøy i oppfølginga av pasientar med diabetes type 1 ved ein endokrinologisk poliklinikk. -
Husarbeidet vårt er i endring, og særlig én type gjør vi stadig mer avForsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid. -
Unge med diabetes: «Jeg vil ikke være annerledes»Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fått diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lærer seg å leve med sykdommen. -
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupperEn ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen. -
Utvikling av ein app for å fremme livsstilsendring hos individ med risiko for å utvikle diabetes type 2
I dette ph.d.-prosjektet utvikla og vurderte vi gjennomførlegheita av ein evidensbasert app som hadde til hensikt å fremme og følgje opp livsstilsendringar hos personar med prediabetes. -
Ekstracellulære vesiklar som signalfaktorar frå skjelettmuskelceller
Skjelettmuskel er eit sekretorisk organ som skil ut ekstracellulære vesiklar (EV-ar). Vi studerer innhaldet i desse EV-ane og om dei kan kommunisera med andre celler. -
NORDICORE - Kjønnsbalanse i akademia
AFI er bidragsyter til delprosjektet "Evaluering av likestillingstiltak - hva virker?" som har til formål å kartlegge likestillings- og mangfoldspolitikk som er implementert på universiteter og høyskoler i Norge, Sverige og Finland siden 1990-tallet. -
KI, søk og kildebevissthet
-
Aktiv formidling i bibliotek
-
Bibliotekenes samfunnsansvar og demokratiske rolle
-
Entitetsorienterte metadata
-
Refinansiering med startlån: økt bostabilitet og bedre boforhold
Hvordan går det med personer som får innvilget et startlån for å refinansiere et boliglån over tid? Dette skal forskerne undersøke nærmere i prosjektet. -
Grunnleggende metadata
-
Åpen forskning og vitenskapelig kommunikasjon i folkebibliotek
-
Arbeidsplassen som læringsarena
Hvilke faktorer/forhold på arbeidsplassen er det som henholdsvis fremmer og hemmer utvikling av kompetanse? -
Sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker bistand for å få undersøkt kommuners erfaringer med hvordan det jobbes med kvalitet og arkitektur. -
Effekt av fiberrike kornvarer på metabolsk regulering i personar med tarmsymptom eller cøliaki
Prosjektet skal undersøkja effekt av fiber frå kornvarer på tarmsymptom, tarmflora og metabolsk regulering i personar med cøliaki eller tarmsymptom. -
Langtidsoppfølging av hjartepasientar med ein smarttelefon-applikasjon
Vi undersøkte både gjennomførlegheita og effekten av å bruke ein app til å overvake og gi individuell oppfølging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter få dagerEn ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Digital formidling i bibliotek
-
KAI-kronikken: Relevans og kompetanseDet blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
Nyskapende nettverk og mediemangfold
Prosjektet tar for seg samarbeid på tvers av små lokale medier. -
Oppfølging av Nattergalen
Nattergalen er eit mentorprosjekt som tilbyr barn ein profesjonell rollemodell, ein mentor, i 8 månader. NOVA har tidlegare evaluert prosjektet, og følgjer no opp med ei ny evaluering på oppdrag frå Bufdir. -
Skal avdekke mørketal om kor utsette folk er for lovbrotNOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg. -
Søndre media
Prosjektet skal fremme ungdoms vilje og engasjement i offentlig ytring og deltakelse. Søndre Media vil etablere en medietjeneste for og av ungdom i Søndre Nordstrand, en medialab, og et opplæringsopplegg for offentlig ytring og publisering. -
Lønner seg å ansette folk som bryr seg om andreOrganisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre. -
NOVAs forskning om generasjoner
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA. -
Autisme og lærevansker hos barn: atferdsanalyse og tidlig innsats
-
Rettsoppfatningen i befolkningen
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om ulike typer av rettsoppfatning i den norske befolkningen, basert på en representativ befolkningsundersøkelse og fokusgruppeintervjuer. -
Mal for prosjektskisse for ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Mal for prosjektskisse vd søknad om opptakl til ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap. -
Suksess for Makerklubben på OsloMet HolmliaIvrige barn lagde sine egne klistremerker og t-skjorter med trykk, da Makerspace inviterte til workshops på OsloMet Holmlia i vinterferien. -
Bolig-, steds- og regional utvikling
Avdelingen studerer ulike sider ved lokal og regional samfunnsutvikling, herunder betydningen av innovasjon og politiske virkemidler. -
– Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Bibliotek- og informasjonsvitenskap
-
Vil måle blodtrykk på en enklere måteStudentene på spesialiseringen Medisinsk teknologi på Bachelor i elektronikkingeniør utforsker en ny kombinasjon av EKG og PPG som vil gi en smidigere blodtrykksmåling. -
Kan sosialpolitikk førebygge omsorgssvikt?Vi må flytte fokus frå reparasjon til førebygging retta mot årsakene til at familiar hamnar i trøbbel, meiner forskar. -
Tettere samarbeid utvikler inkluderingskompetanseKronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben. -
Ingeniørstudenter lager kirurgisk utstyrVisste du at studenter på maskiningeniør ikke bare jobber med maskiner? -
Om SPS
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekserNorsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje. -
Lokal rettshjelp for barnefamilier
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon. -
Økt kvalitet innen tidlig leseopplæring i Etiopia
Prosjektet omhandler kompetanseutvikling innen tidlig leseopplæring. -
Gatehospitalet 20 år – en utredning
I 2024 har Gatehospitalet i Oslo 20 årsjubileum. På oppdrag av Gatehospitalet har NIBR fått i oppdrag å utarbeide en ekstern utredning. -
Ny studie kartlegger direktesendte overgrep mot barn: – Toppen av isfjelletDe norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor. -
Karolin Moberg: – Burde eg kanskje byrje å spele dataspel?Karolin sitt draumeprosjekt var å forske på korleis ungdommar eller særleg gutar brukar Discord i samspel med dataspel til å snakka om kjensler og psykisk helse. -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Helsekommunikasjon
Forskningsgruppen skal utforske hvordan helsekommunikasjon kan optimaliseres for aktuelle målgrupper, og hvordan dette kan evalueres. -
Ved master i åtferdsvitskap bidreg masterstudentar inn i forskinga ved institutt for åtferdsvitskap
Heilt sidan oppstart i 2004 har sentrale forskarar ved instituttet, med professor Erik Arntzen og professor Per Holth i spissen, teke med masterstudentar som medarbeidarar i forskinga si. -
Helseteknologi: Pasientene må være med når vi utvikler tjenesteneMennesker med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av digitale helsetjenester, men forsterker det samtidig digitale skiller? -
Barnepalliasjon – kompetanse til heile NordenBarn med livstruande eller livsavgrensande sjukdom har andre behov enn alvorleg sjuke vaksne. -
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
Bør leger manipulere pasienter?Er det riktig av leger å påvirke pasienters valg gjennom måten de ordlegger seg på? -
Keenious
Keenious analyserer teksten din og foreslår artiklar basert på tematikken i teksten. -
Psykologiske testar bestemde unges utdanningsvalPsykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifølgje ei doktorgrad. -
Enklare og billigare drift av delte el-syklarEit innovasjonsprosjekt skal bruke sensorar og data for å kutte driftskostnader, hindre havari og forlengje levetida til delte el‑syklar. Pilotar i bustadlag og hotell skal vise at løysinga fungerer i praksis. -
Det gjøres for lite for unge uføreKronikk: Intervensjon tidlig i livsløpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av uføretrygd? -
Tilhørighet blant minoritets- og majoritetsbarn i lavinntektsfamilier (BELONG)
Prosjektet skal studere 12-åringers tilhørighet til blant annet mennesker, steder og ting for å få kunnskap om hvorfor noen faller utenfor samfunnet i voksen alder. -
Sharenting – til barnets beste?
Personvern og kritisk medieforståelse knyttet til foreldres deling av egne barn i sosiale medier. -
– Nav-reformen har sviktet de svakeste– Nav-reformen har ikke klart å hjelpe de mest utsatte gruppene i samfunnet. -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
Realkompetanse praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y)
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to års relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i NorgeLever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art? -
Master knytter teori og praksis sammenMed en master i barnehagekunnskap ønsker Elin Synnøve Nordberg først å bruke kunnskapen som pedagogisk leder i en barnehage, og senere som foreleser og veileder. -
VR-spill trener Parkinson-pasienterIngen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill. -
Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi. -
Starter opp med europeiske prestisjemidlerAndre Laestadius tok med seg ettertraktede "ERC Starting Grant" for unge forskere da han kom til OsloMet høsten 2022. -
Kulturarv og estetisk praksis på dagsordenOver 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet. -
Fekk elevane til å skrive bok om oppveksten sinInspirert av Oliver Lovrenski sin roman “Da vi var yngre”, skreiv elevane bok om sin eigen oppvekst i bydel Bjerke. -
Mange veier til jobb i bibliotekVed OsloMet har vi flere utdanninger som kan hjelpe deg på veien til å få biblioteket som din arbeidsplass. -
Slik kan du gjenkjenne grønnvaskingKan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet? -
Kartlegging av rus i Barne- og familieetaten i Oslo kommune
Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap om barnevernsinstitusjoner institusjonelle praksis når det gjelder rusproblematikk og å jobbe forsvarlig med å forebygge rus blant ungdommene som bor i institusjoner. -
Hvilket yrke passer deg?Forelesere ved OsloMet gir deg dine beste tips til valg av utdanning. -
Øker menneskers livskvalitetHåvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming på timeplanenAnders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
– Uten bioingeniører hadde helsevesenet stoppet oppBioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter. -
Vil være lærer for elever med tegnspråkHanne liker en utfordring, og har alltid vært glad i språk. Hun valgte å studere tegnspråkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelærerutdanningen. -
Ein refleksjon om det usynlege handverketFørsteamanuensis Haidar Hosamo reflekterer rundt rolla som undervisar i byggteknologi, og korleis han medverkar til samfunnsbygging som ikkje inneber fysisk konstruksjon. -
– Vi må ta på alvor dei komplekse og meiningsfulle liva barn og unge leverChrister Hyggen skal leie OsloMet si tematiske forskingssatsing om inkludering av fleire barn og unge. -
Ulik aldring og betydningen av sentrale overganger i senlivet (TRILL)
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst. -
Bør du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Slik kan synshemmede få hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
Hvordan få elevene til å konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og håndverksfaget kan faglig kompetente lærere, gode verksteder og grupper med færre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Ble bedre praksislærere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig løft som praksislærere for barnehagelærerstudenter. -
Spennende praksisMotestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin. -
Universell utforming av IKT
Forskningsgruppen fokuserer på bedre forståelse av utfordringene som brukere av IKT-systemer kan møte, og på å designe, utvikle og evaluere IKT-systemer sammen med brukerne for å sikre universell utforming. -
Hvorfor velger mange jenter bort matematikk?De har like gode karakterer, men allikevel så går ikke så mange jenter som gutter videre med matematikk. -
Fotball for alle – eller mest for gutter?Guttespillere og jentespillere får ulike muligheter i fotballen, viser forskning fra OsloMet. – Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson. -
Unge har utfordringer med NAVs språk og digitale kanalerEn undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene. -
Ny praksis effektiviserer samarbeidet mellom NAV og arbeidsgivar– Hemmelegheita er å danne ein tillitsrelasjon, meiner forskar. -
KAI-kronikken: Sjenerøse trygdeytelser og forbruket av trygd – er det en sammenheng?Mindre sjenerøse ytelser vil få flere i arbeid, men vil øke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen. -
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
– Vil jobbe med noe nyttig, konkret og aktivtSimen Dalstein studerer sykepleie på deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange år, før han bestemte seg for å bli sykepleier. -
Disse gruppene er ekstra økonomisk sårbare nåUføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO. -
Like bra med intervalltrening i vann som på landBegge alternativene ser ut til å gi like god treningseffekt, ifølge en ny studie. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke serFire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. -
KI på norske sykehus: – Det kommer til å bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være. -
Rask utplassering i ordinært arbeid? - Ikke nødvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
Ble fast ansatt som journalist før endt studiumAbdirahman Hassan rakk ikke å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk før Aftenposten tilbød ham fast stilling. -
Mona Gjerstad: Eg er nysgjerrig på det meste, så det er veldig mykje eg gjerne vil fordjupe meg i!
Eit draumeprosjekt for meg kunne vere å kople saman nokre av mine ulike kunnskapsområde og til dømes forske fram løysingar for betra sosial velferd og levekår i landbrukssektoren. -
Profesjonskunnskap og kvalifisering
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplæring i kvalifiseringen av profesjoner? -
Kjønn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv på sosiale medierProsjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier. -
Inneklima i kontorlandskap kan påverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor. -
Unge bruker cannabis på ulike måter – én gruppe vekker bekymringForskere deler unge cannabisbrukere inn i fire kategorier. -
Ungdom deltok i forskning: - Det endret livet mittHva skaper sosial inkludering? Forskere involverte ungdommer over hele Europa i selve forskningen. -
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksisKronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet. -
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer. -
Livskvalitet
Vi forsker på helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak med bedre livskvalitet som overordnet mål. -
På Stanfords toppliste over forskereFrode Eika Sandnes er på Stanfords verdensranking av toppforskere. Hva må til, og hva har det å si? -
Dette bør du vita om demensProfessor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens. -
Jo fleire selfies, desto meir kjøper duGjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir. -
Hevet aldersgrense gir nye muligheter for eldre arbeidstakereHeving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra OsloMet. -
Hva er økosystembasert forvaltning – og kan Norge lykkes med det?Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler. -
Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lærerutdanningeneTilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport. -
KAI-kronikken: Trygd i aktiveringens tidTrygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkområde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum. -
Aktivitetsplikt for unge – et (innviklet) bytteforholdKronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere. -
Jo, andelen unge i utenforskap har øktKronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge. -
Rutinebeskriving og årshjul for kvalitetssikring ved Institutt for grunnskule- og faglærarutdanning (GFU)
Kvalitetssikringssystemet er vedteke av leiargruppa til instituttet 12. desember 2013. I januar 2022 er rutinane gått gjennom og oppdaterte av instituttleiar og instituttleiarstøtte. -
Lavrisiko intrapartum fosterovervåkning (LISTEN)Vi forsker hovedsakelig på fosterovervåking ved fødsler hos friske kvinner med lav risiko for komplikasjoner (lavrisikofødende). -
IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklareNår gjør smartteknologi oss så fleksible at det blir helseskadelig? -
Nisseluas historie – fra revolusjon til julekosDen røde lua har en opprørsk historie helt tilbake til romertiden. -
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykiskUngdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie. -
Slik kan elever lære kritisk tenkningBarn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO. -
Norske foreldre åpne for skolemat og skoleuniformMange foreldre er villige til å betale for skolemat, viser ny rapport. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dårligSærlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever å falle mellom alle stoler. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstår det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? -
Institutt for informasjonsteknologi på publiseringstoppen -
Lars Grue: – Noen må kontinuerlig minne samfunnets maktfolk på hvordan det står tilNytenker, folkeopplyser og forsker Lars Grue fylte nylig 75 år. Gjennom sin forskergjerning har Grue spilt en sentral rolle i utviklingen av så vel ungdomsforskning som funksjonshemmetforskning. -
Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæringDen frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen masterVilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær. -
Flyktningers vei til jobb i Norge er lang og tøffKronikk: Selv de med høy formalkompetanse strever med å skaffe seg arbeid. -
Får ikke nødvendig trening på sykehjemDe fleste sykehjemsbeboere lever et passivt liv. -
Bør sosialarbeidere jobbe mer som legene?Stipendiat Joakim Finne har forsket på hvordan sosialarbeidere bruker forskning i praksis. -
Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrolleneBarnehagene bør tilby mer utfordrende litteratur. -
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
En av tre utsatt for lovbrudd – men de færreste politianmeldte detStore mørketall i de offentlige registrene, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. -
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i. -
Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI påvirker voksneForskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 år om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var på hva som var ekte. -
Kvinner har gjort country stuereintCountrymusikk har fått høgare status i Noreg. -
Nesten alle innsamlete klær havner utenfor Norge. Hva kan vi gjøre med det?Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land. -
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge? -
Naturlig, økologisk og vegansk: Nå er grønnvaskingen mer skjult enn førRegulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk. -
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
Fire tiltak for å forebygge radikaliseringForebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger må begynne lenge før personer er aktive på ekstremistiske nettsteder, mener forsker. -
Tips til bedre klimaledelse i byeneStedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag? -
Dataspillet som hjelper nabolag med grønne løsningerEt dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene. -
– Vi må snakke om hvordan vi vurderer lærerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker. -
Litteratur som krisehjelpKan livet ditt forandra seg gjennom å lesa skjønnlitteratur? -
Ekspertens verdier – bør de få plass?Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
Lar maten bli til søppel før den kastesVi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene. -
Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klærHvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken? -
– Mange eldre føler seg som pakker i systemetForsker har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. -
Dette bør du vite om benskjørhetAnnette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygdForsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare. -
Dette må fremtidens lærere kunneGodt faglig innhold på lærerutdanningen er ikke nok for å utdanne profesjonelle lærere. -
Vi kaster klær med merkelappen påVi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
– Norge henger etter i kvanteteknologi-kappløpetNorge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi. -
Opprøres du av klimajournalistikk? – Noen synes det er meningsløst å ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjøre med det? -
Har studert unge skigåarar: – Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDå sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve. -
Nye offisielle tall: Dobbelt så mange barn er bostedsløseMinst 500 barn var bostedsløse i fjor. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. -
Gjeldsregisteret hjelper bankene, men øker presset på låntakereDe nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med større kontroll, men brukes også kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Ny rapport om kvalitetsarbeid i Supported employment-tenesterTre nye verktøy bidreg til læring, men fokus på måling og kontroll kan gå ut over relasjonsbygging, åtvarar jobbspesialistar. -
Kroppen vet mer enn vi tror - om kroppsliggjøring og betydningen av kroppsliggjort kunnskap i fag- og yrkesopplæringenI utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter også i kroppen. -
Hvorfor er det nesten ingen jenter som sier de vil satse på idrett?Forskere fra OsloMet har sett på hva 13-åringer gjør på fritiden. Idrett er mest populært, men det er nesten bare gutter som sier at de vil satse. -
Derfor bør du komme tilbake på jobbErgoterapeut og forsker Lisebet Skeie Skarpaas er bekymret for helsemessige og sosiale konsekvenser av hjemmekontor, og anbefaler retur til kontoret. -
Dette er utfordringene med kunstig intelligensKunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk. -
Noen Nav-ansatte brukte aldri tolkForsker har undersøkt hvordan samtaler med minoritetsspråklige foregår i Nav, og resultatene ga bekymringer. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nettEn forskningsrapport fra NOVA viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
– Utdanning er en oversett nøkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
