Søk etter ansatte
(102)
Vis filter
-
Fasilitetsstyringen i organisasjoner
-
Nyere barnehageforskning i et nordisk perspektiv (PHUV9480)
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk
-
Bevegelsesteater
-
Aksjonsforskning og praksisforskning (SP9250)
-
Figurteater
-
Kritisk samhandling - samfunnsvitenskapen i et samfunn i endring
-
Ledelse og digitalisering (modul for ledere i skolen)
-
Spesialpedagogikk i barnehagen
-
Grunnleggende metadata
-
Utviklingsstudier 2- studiested i Ghana (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Journalistikk, master i medieutvikling
-
Utdanningsvitenskap, politikk og digitale teknologier i kunnskapsalderen (PHUV9460)
-
Utdanningens politiske økologi (PHUV9490)
-
Design-baserte forskningsmetoder (PHUV9450)
-
Muntlig fortellerkunst
-
Åpen forskning og vitenskapelig kommunikasjon i folkebibliotek
-
Tegnspråk
-
Freds- og konfliktstudier - studiested Nepal og Sri Lanka (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Vitenskapsteori
-
Maskiningeniør
-
Barnevern, master i sosialfag
-
Journalistikk
-
U+MxV (Ung medvirkning)
Prosjektet U+MxV (Ung medvirkning) skal kartlegge hvordan medvirkning fra ungdom foregår i norske kommuner, samt bidra til styrke medvirkningsprosesser i arbeidet med å fremme gode oppvekstvilkår. -
Handlingsrettet følgeforskning av IA bransjeprogram Sykehus - «Der skoen trykker»
Følgeforskning av tiltak i IA-bransjeprogrammet Sykehus, «Der skoen trykker», som retter seg mot avdelinger med langt og høyt sykefravær. -
U-YouPa – Understanding Youth Participation and Media literacy in Digital Dialogue Spaces
U-YouPa undersøker hvordan unge mennesker i forskjellige europeiske land deltar i ulike digitale medierom. -
Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar. -
Den digitale nyhetsproduksjonens epistemologier
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover. -
Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen
Fra og med 2009 har et utvalg universiteter og høgskoler tilbudt nasjonale skolelederutdanninger på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet – rektorutdanningen fra 2009 og modulbaserte utdanninger fra 2018. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover. -
Jobber der nyhetene skjer – med kameraEn fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner. -
Praktisk-estetisk læring: opplevingar studentane kan ta med segEit nytt samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) skal inspirere grunnskolelærarstudentane ved OsloMet til å ta i bruk nye læringsformer. -
Tillitsmodell i hjemmebaserte tjenester for eldre
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. -
Strategi 2025 – 2030 for Institutt for sosialfag
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling. -
Mestringsstrategier i den digitale veiledningen i NAVKronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere. -
KAI-kronikken: Den tvetydige arbeidslinjaEt liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Øverbye. -
– Vi burde av og til ha koblet på politiet, men det tør vi ikke«Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt.» -
– Den norske matpakka skaper forskjellerEn norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen. -
Jakter på den «perfekte» sædcellenKan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre? -
Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalderen - DEMUDIG
Forskningsprosjektet undersøker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser. -
Evaluering av den nasjonale integreringskonferansen til regjeringa
Evalueringa skal klargjere om styresmaktene oppnår målsetjinga med integreringskonferansane, både den nasjonale konferansen og dei regionale innspelsmøta. -
Den gigantiske nepa – ny fleirspråkleg forteljing frå NAFOBestefar plantar eit lite nepefrø. Nepa veks og blir gigantisk. Bestefaren treng hjelp til å dra den opp av jorda. Kor mange må hjelpe til for at nepa losnar? -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke serFire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. -
Den norske WHO labour care guide-studien (NORWELCG)
Studiens mål er å avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for å vurdere og overvåke fødsler har på blant annet inngrep under fødsel og fødselsopplevelsen i det norske helsevesenet. -
Bustadkjøpsmodellane – tiltak i den heilskaplege bustadpolitikken i kommunane?
Dette prosjektet skal undersøkje korleis nye kjøpsmodellar kan bidra til å styrkje innsatsen i kommunane mot lokale bustadsosiale utfordringar. -
Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM)
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser. -
Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæringDen frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring. -
Den nasjonale teiknspråkdagen 25. mars – språklova er fem årFor fem år sidan blei det for første gong slått fast i lovs form at norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg, og at norsk teiknspråk er likestilt med norsk som språkleg og kulturelt uttrykk. -
Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG)
NorLAG er ein longitudinell studie som inneheld data om mellom anna helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjonar i andre halvdel av livet (40 år+). -
Arbeid, helse og ulikskap: Utfordringar i den norske arbeidsmarknaden
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir både materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velværet deira. -
Hva mener forskerne er den viktigste valgkampsaken?Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen. -
21 SeptemberDen fjerde internasjonale Childlife-konferansen
-
KAI-kronikken: Den lange veien mot «selvhjulpenhet»Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen. -
Vil være med på den digitale utviklingenHelene Pedersen Moen går andre året på bachelor i Arkivvitenskap. Hun valgte arkivstudiet for å sikre sine jobbmuligheter. -
Frå fransk stryking til drag – 150 år med estetiske fagFor 150 år sidan gjekk 65 kvinner inn døra på Den kvinnelege Industriskolen i Christiania, forløparen til det som i dag er Institutt for estetiske fag på OsloMet. Skolen skulle gi unge, ugifte kvinner høve til eige anstendig yrke. -
Mange unge har sex første gang for å «bli ferdig med det»For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da. -
Koordinering og kontinuitet i kommunale tjenester til den eldre multisykeHva mener du vi må forske på for å sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi ønsker innspill fra pasienter, pårørende og ansatte i kommunene. -
Peopleless offices – Informasjonens rolle og flyten i den digitale arbeidsplassen
Forskningsprosjektet undersøker hva som skjer med arbeidspraksis knyttet til informasjon når den fysiske arbeidsplassen forsvinner og arbeidet utføres i en diffus digital arbeidsplass. -
«Den vanskelige samtalen» - en samtaleanalytisk studie av jordmødre og gravide
I mitt ph.d.-prosjekt undersøker jeg hvordan jordmødre og gravide kvinner kommuniserer om vanskelige temaer i den norske svangerskapsomsorgen. -
Lar maten bli til søppel før den kastesVi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene. -
Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i NorgeDe fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før. -
Den viktigaste livsstilsendringa etter kreftdiagnosen startar med jobbenProfessor meiner arbeidshelse og livsstilsendringar må inn i pakkeforløpa for kreft. -
Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsenNesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse. -
Individuell plan skulle hjelpe – men få bruker denIndividuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite. -
04 MaiFrokostmøte: Den internasjonale dagen for pressefrihet
-
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
Den digitale informasjonskrigenHvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden? -
Reform av den akademiske karrierestrukturen: forhandlinger om institusjonell opprettholdelse og omveltning
Denne avhandlingen undersøker reformer av den tidlige akademiske karrierestrukturen som tar sikte på å gjøre akademiske karrierer mer sikre, og særlig hvorfor mange akademiske karrierestrukturer forblir relativt stabile til tross for implementeringen av slike reformtiltak. -
Interessa for den nordiske velferdsstaten førte Kaori frå Japan til NoregKaori Enatsu-Møll har lenge vore interessert i velferdstenester og tema knytte til aldring og helse. Først tok ho ein master, og no er ho i gang med doktorgradsavhandlinga si ved OsloMet. -
Studentene fant en rimelig og god løsning der rent vann manglerHvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt. -
– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo– Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker. -
Digital hjelp er den vanligste hjelpen til gamle foreldreNy forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre. -
Nettverk for forskning på helsekompetanse
Nettverket er en samarbeidsarena der målet er å styrke og utvikle forskning på helsekompetanse. -
Den beste kombinasjonen av praktisk-estetisk arbeid og kunstformidling– Det som er så gøy med kunst og formidling er at det er sammensatt av så mye forskjellig, forteller Regine. -
Den sosialt bærekraftige byen - strategisk planlegging for inkluderende og heterogene lokale boligmarkeder
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk. -
De norske ingeniørene og oljevirksomheten på norsk sokkel
I dette ph.d.-prosjektet studeres den norske ingeniørprofesjonens rolle i oppbyggingen av oljevirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. -
Ledere med mange ansatte: – Den varme, menneskelige kontakten forsvinner førstDe siste tiårene har mange norske ledere fått store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifølge en ny studie. -
'Barna først'-strategien til Husbanken
I rapporten dokumenteres og analyseres 'Barna først'-strategien, der barnefamilier uten betjeningsevne gis mulighet til startlån fra Husbanken. -
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt. -
– Jeg vil være i spissen av den kommende teknologiske revolusjonenKvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg. -
Barn og unge i den organiserte idretten – kunnskap for en mer inkluderende idrett
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten. -
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Den nye arbeidshverdagen: Konstant småsjekking på mobilen griper inn i familielivetDigitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning. -
Tema frå kunnskapsbasen: Læring og opplevingar i læretidaLæretida framstår i forskinga som eit intensivt læringsrom der fagleg, sosial og emosjonell utvikling blir voven saman. -
Self-Organizing Computational substRATES (SOCRATES)
Et langsiktig prosjekt med mål om å gjøre effektive og kraftige dataanalyser tilgjengelig overalt, fra den enkleste sensornoden til den mest komplekse superdatamaskinen. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
Praksisutvalget ved Fakultet for helsevitenskap
Utvalget ved Fakultet for helsevitenskap skal stadfeste eller annullere karakteren i saker der det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått». -
Self-Organizing Computational substRATES (SOCRATES)
Et langsiktig prosjekt med mål om å gjøre effektive og kraftige dataanalyser tilgjengelig overalt, fra den enkleste sensornoden til den mest komplekse superdatamaskinen. -
Søvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Får samisk aktivisme partier til å tenke nytt om «det grønne skiftet»?Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
Få vet hvilken strømavtale de harEnda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie. -
Boligmarkedsanalyse for Fredrikstad kommune
NIBR skal levere en todelt rapport: En kartleggingsdel der vi presenterer data som er relevant for utviklingen av Fredrikstads boligmarked mot 2035, og en analysedel. -
For studenter
På student.oslomet.no finner du informasjon som er tilpasset deg som student. Der finner du også alt om studiestart for ditt studium. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for samfunnsvitenskap 2025–2030
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss. -
Ampoteket skrur opp spenningenDette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt. -
Lærerutdanning som danningsprosess
For å utdannes som lærer er det ikke tilstrekkelig å lære seg undervisningsmetoder og -teknikker. Lærerutdanningene også må bidra til at studentene vokser inn i den profesjonelle lærerrollen og fyller den med seg selv. -
Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din. -
Innenlands flytting blant innvandrere siden 2000
Prosjektet undersøker den innenlandske flyttingen blant innvandrerne i Norge siden 2000. -
Jordmors tilstedeværelse kan redusere bruken av epiduralEn ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen. -
Ledelse og digitalisering – for en skole i stadig omstillingVidereutdanningsmodulen Ledelse og digitalisering vil ruste skoleledelsen i den digitale utviklingen av skolen og elevenes læring. -
Møt OsloMet på ArendalsukaHer finn du ei oversikt over arrangement der OsloMet deltek under Arendalsuka. -
Søk medlemskap i forskarskolen DIGITCEDIC er vertskap for Den norske forskerskolen om digitalisering, kultur og samfunn ved OsloMet. -
Migrasjon for velferd: tre ulike regimer for utenlandske sykepleieres innvandring og integrering i den norske velferdsstaten (WELLMIG)
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr. -
Workshop i digitale undersøkelser med prisbelønte Bellingcat: – En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
Stort integreringsprosjekt til NIBRNIBR skal forske på ukrainske flyktningars inntog på den norske arbeidsmarknaden. -
Motsetningsfylte institusjonelle logikker? Samspillet mellom utdanningssystemet og helse- og velferdsfeltet (InLog)
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet. -
Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise
-
Inhibitor-mediert programmering av glykoformer (IMProGlyco)
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske. -
Mastereksamen våren 2026
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026. -
Alt du ikke visste om brunostenVisste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sørkoreanere blander den i kaffen og strør den over pizzaen? -
Musikkens politiske kraft i et Latin-Amerika i endring
Dette prosjektet utforskar den politiske og kulturelle betydninga av populærmusikken i dagens Latin-Amerika. -
Svar på klimaendringer i Banská Bystrica, Slovakia
Prosjektet dreier seg om å utarbeide den slovakiske byen Banská Bystricas handlingsplan for klimatiltak. -
Hva er hemmeligheten bak den norske supermodellen?Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. -
Municipalities in the European Multilevel Union Administration: Towards Multi-Hatted Local Governments? (MIMAS)
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning. -
Fra primærhelsetjeneste til spesialklinikk – En analyse av Helsetjenesten for innvandrere i Norge og profesjonalisering 1975–1988
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør. -
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivet
En bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
Samskaping i kommunal sektor (SAMVERDI)
Idéen til SAMVERDI har vokst fram fra erkjennelsen av at det mangler kunnskap om hvordan ledere kan skape rammer og verktøy for utvikling av fellesskapsverdier i kommunene der samskaping er en sentral del. -
Kartlegging av kommuners arbeid med interkommunalt samarbeid
Formålet er å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag etter den nye kommuneloven -
Hva er hemmeligheten bak den norske supermodellen?
Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. -
Lærer: – Vi følte stolthetNår lærerne får utvikle seg med utgangspunkt i egen arbeidshverdag, skaper det engasjement. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for å lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi. -
.jpg)
Elver som (juridiske) personer: En studie av erfaringer med og implikasjoner av å gi naturen rettigheterProsjektet vil studere eksempler fra New Zealand, Colombia og India der elver har fått status som juridiske personer med rettigheter. -
En forenklet kunnskapsoversikt innenfor arbeidsmiljø og -helse
I prosjektet undersøker vi hva som kjennetegner den norske forskningen på arbeidsmiljø og arbeidshelse. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
– Ungdom blir ofte utelatt i saker som angår demHva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt. -
Luksus, korrupsjon og global etikk: mot en kritisk kulturteori om svindelens moraløkonomi (LUXCORE)
Hvorfor øker korrupsjon på verdensbasis, selv om alle relevante internasjonale organisasjoner er enige i at den må bekjempes? -
Lagar norsk-ukrainsk ordbokI slutten av 2025 skal ein norsk-ukrainsk versjon av den digitale ordboka LEXIN vere klar. -
Munchnettverket
I prosjektet vil vi se på betydningen av Edvard Munchs liv og kunstnerskap for de kommunene Munch hadde et forhold til, enten ved å ha bolig der eller ved at stedet sto sentralt i Munchs kunstnerskap. -
Utvikling av et behandlingsforløp for pasienter med håndartrose
Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om dagens behandling av håndartrosepasienter. -
Nyskapende nettverk og mediemangfold
Prosjektet tar for seg samarbeid på tvers av små lokale medier. -
OsloMet er med i tre nye kvantesenterRegjeringa investerer 244 millionar kroner i fire nye forskingssenter for kvanteteknologi, der OsloMet er knytt til tre av dei. -
Ny forsking endrar praksis i Nav: Tettare oppfølging frå ein mentor på arbeidsplassenStadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast. -
Vil du lære meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd. -
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss. -
Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet
Vi vil undersøke hvordan skolene arbeidet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper. -
Bør leiarar tilpasse seg generasjon Z?Spørsmålet blir stilt på eit frukostmøte i regi av OsloMet på årets Lillestrømkonferanse. -
Dei får samfunnsforbetringsprisen 2025: – Det skjer eit skifte no, der vi forstår betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerneSosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
DigiWork: Det digitale prismet og det nordiske bedriftsdemokratiet under press
Dette prosjektet undersøker effekter av digital omforming av arbeidet på den norske modellen for demokrati på arbeidsplasser og i trepartssamarbeidet. -
Evaluering av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Overordnet hensikt med evalueringen er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å foreta endringer og eventuelt revidere den regionale planen. -
Wei vil jobbe for bedre folkehelseWei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen. -
OsloMet innfører ei ny og modernisert autorisasjonsprøve for tolkarDen nye autorisasjonsprøva, med digital silingsprøve og meir heilskaplege vurderingskriterium, er tilpassa dagens krav til høgt kvalifiserte tolkar. -
Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk)
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden. -
Forebyggende arbeidsmiljø – IA Bransjeprogram i næringsmiddelindustrien
I forbindelse med den nye IA-avtalen (2019-2022) skal det igangsettes 7 ulike bransjeprogrammer - vi skal se nærmere på ett av dem. -
Vi vil velje naboane sjølvSærleg gjeld det høginntektsgrupper, viser ein studie utført ved OsloMet.
