Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
Prosjektet omhandler voldsbruk blant norske ungdommer og er finansiert gjennom Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
ICCS 2016-studien undersøker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forståelser og kompetanse i å anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
En kunnskapssammenstilling av relevant norsk og nordisk forskningslitteratur om utsatte unge, utenforskap og inkludering.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Hvilke forutsetninger må være til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spørsmål er utgangspunktet for vår forskning om barn, familier og barnevern.
RRI Practice dreier seg om hvordan RRI-begrepet faktisk settes ut i praksis i institusjoner som forsker og finansierer forskning.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
Prosjektet vil undersøke hvordan covid-19-pandemien har påvirket norsk ungdom ved hjelp av analyser av spørreundersøkelsesdata og intervjuer om ungdomsarbeid før og under korona-pandemien.
Sjølv om intensjonane med faget er gode, opplever lærarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til å følge opp læringa og behovet til elevane, viser ny forsking på feltet.
En ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker.
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg.
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.
OsloMet ønskjer å ha miljøbevisste tilsette, og studentar som får kompetanse til å møte miljøutfordringane i framtida med innovative handlingar og berekraftige løysingar. Vi har derfor etablert prosjektet Grønt OsloMet.
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning.
Prosjektet skal kartlegge samanhengen mellom det å vekse opp med strenge restriksjonar frå foreldre og vald i heimen basert på data frå spørjeundersøkinga UngVold 2023.
I utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter også i kroppen.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
HETBLU-prosjekt har som mål å styrke kultur for internasjonalisering og auka studentutveksling ved barnehagelærarutdanninga.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Den raske teknologiske utviklingen har endret hvordan seksuelle krenkelser begås, etterforskes og straffeforfølges i rettssystemet. Prosjektet undersøker skjæringspunktet mellom juss og teknologi i forbindelse med disse endringene.
Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
PEN har som mål å evaluere politiske tiltak for å fremme et sunt kosthold og fysisk aktivitet hos befolkningen.
Målet i dette prosjektet er å identifisere mikro-RNA (miRNA) som regulerer både immunresponsen og tilpassing til saltvatn, smoltifisering, med transkriptomics-, genomics- og proteomics-metodar.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold.
Nattergalen er eit mentorprosjekt som tilbyr barn ein profesjonell rollemodell, ein mentor, i 8 månader. NOVA har tidlegare evaluert prosjektet, og følgjer no opp med ei ny evaluering på oppdrag frå Bufdir.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
Formålet med denne forenklede kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over forskningslitteraturen innenfor rammene av en systemteoretisk forståelse av arbeidsinkludering.
Mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker er i større grad utsatt for vold og overgrep, men de får ofte ikke mulighet til å forklare seg for politiet.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Mange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker.
Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien.
Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid.
Kronikk: Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling.
En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet.
Sosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
Folk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er.
Flere år med positiv utvikling i barnehagesektoren er brutt. For første gang på 20 år, jobber under halvparten av alle utdannede barnehagelærere faktisk i en barnehage, viser en fersk rapport.
Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.
Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med å hjelpe desse barna og førebygge fleire hendingar?
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
Hvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en studie.
Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Forskningsgruppen er opptatt av å forstå barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-økonomiske levekår utenfor barnehagen.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
SIFO-surveyen er en spørreundersøkelse brukt for å overvåke forbrukernes situasjon og praksis på områdene forbrukerøkonomi, forbrukerkompetanse, forbrukets betydning og forbrukermakt.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.