Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Prosjektet "SEGURA - Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia” skal utforske sammenhengen mellom konflikter og matsikkerhet.
Phd-prosjektet undersøker korleis internasjonalisering kan implementerast i vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal bidra å gi yrkesfagelevar betre føresetnader for å arbeide på internasjonale arbeidsplassar uavhengig av kva land dei er i.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Relink er et forskningsprosjekt som skal kartlegge digitale sårbarheter i dagens hushold og utvikle verktøy og løsninger som kan gjøre dagens og fremtidens oppkoplede hushold mer robuste mot digitale sårbarheter.
Biblioteket P48 har bok- og tekstskannar til bruk for synshemma og brukarar med spesielle behov. Utstyret er nyttig for svaksynte, dyslektikarar og andre med lesevanskar.
Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
MASCOT er et tverrfaglig og innovativt forskningsprosjekt som tar sikte på å utvikle kunnskap om undervisning, læring og vurderingsprosesser av algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole. Prosjektet har internasjonale samarbeidspartnere.
Prosjektet har utforsket forholdene for opprettholdelse og utvikling av samisk identitet, kultur og språk i en stadig mer urbanisert virkelighet. Prosjektet har blitt gjennomført i perioden 2014-2020.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Et mål med det nordisk-baltiske nettverket er å utvikle et teoretisk og metodologisk fundament for en nordisk-baltisk matsystemdatabase.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Gjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå.
Fakultetets jurister bidrar med viktig juridisk fagkunnskap og forsker på sentrale rettslige temaer i samfunnsutviklingen.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Forskningsgruppa vektlegger ulike og kritiske innganger til forskning og forskningsmetodologi. Det knyttes til hvordan forskning begrunnes og gjennomføres. Slik kan forskningsprosjekt også inkludere eksperimenteringer og utviklinger.
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Lurer du på hvordan ting virker, og hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler?
Trump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
TEIMO-prosjektet har som mål å utvikle eit inkluderande og moderne Blended Intensive Programme (BIP) for å styrke lærarutdanning på tvers av Europa.
TEFF-konsortiet består av 17 partnarar frå ni EU-land. Saman jobbar vi med å utvikle ein modell for å møte behovet for opplæring og vidareutdanning for framtidas lærarar på tvers av Europa.
Formålet med denne forenklede kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over forskningslitteraturen innenfor rammene av en systemteoretisk forståelse av arbeidsinkludering.
– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
En kunnskapssammenstilling av relevant norsk og nordisk forskningslitteratur om utsatte unge, utenforskap og inkludering.
Då Jørgen Berntsen bestemte seg for å skifte karriereretning, leita han fram noko han har vore interessert i tidlegare, som gav han nye mogelegheiter.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
Forskningsgruppens fokus er å bidra med kunnskap, samt å bringe bevisbasert helseforskning inn i co-design for konkrete, innovative, brukerorienterte helsetjenester og hjelpemidler.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
Dette NordForsk-finansierte nettverket ser kritisk på urban «livskraft» og «levbare byer» (Livable Cities) slik disse er utformet og utfordret i nordiske sammenhenger.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Vi forsker på lek, læring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming?
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Prosjektet har som mål å utvikle innovative praksisar, metodar og reiskapar som skal fremme ’digital myndiggjering’ i skole og lærarutdanning.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
GRADIMO – Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget er et nordisk nettverk med forskere fra lærerutdanningen og lærere fra hele utdanningsløpet. Medlemmene i nettverket bidrar til bedre kunnskap om hvordan grammatikken formidles til elever og studenter, og om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Over hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene.
Nabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Det kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker.
I de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner.
– Når digital tilkobling gjør det mulig å jobbe hvor som helst og når som helst, må man snakke åpent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen.
Fakultetet får 12 millionar til å utvikle innovative praksisar, metodar og verktøy som fremmar digital myndiggjering i skole og lærarutdanning.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Her finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene som blir stilt til OsloMet om opptak til våre studier gjennom Samordna opptak.
Vibeke Bjarnø har vore leiar for Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning sidan 2019. Her fortel ho om kva som motiverer henne.
– Et aspekt ved studiet som jeg virkelig liker, er muligheten til å besøke NGI. Her har vi tilgang til et toppmoderne laboratorium og mulighet til å lære av de aller beste på feltet, forklarer Jacob Comung Emesun.
Et nytt prosjekt skal utvikle nye løysingar for å styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjølve som medskaparar i forskinga.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Universitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren.
Formålet med aktivitetsplikt er å øke sannsynligheten for at de som mottar stønad skal komme i arbeid, men blir det forstått som tilbud eller tvang, spør Lars Inge Terum.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn.
Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport.