Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer pÄ Facebook enn Ä slette dem.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved Ă„ studere samspillet mellom kjĂžnn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Prosjektet analyserer utvikling av kjĂžnnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersĂžke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-sprÄklig undervisningsforsÞk i Viken fylkeskommune.
Prosjektet âWellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisationâ skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dĂ„rlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begÄ lovbruddet, mente politikere i 1902.
CARE-prosjektet skal fÞlge opp 100 europeiske husholdninger nÄr de legger om til en mer bÊrekraftig livsstil.
PĂ„ to Ă„r har folk i Ăst-Finnmark gĂ„tt fra Ă„ vĂŠre de mest positive til Ă„ ha kontakt med russere, til Ă„ bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og Ăžkende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og Ăžkonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for Ă„ stĂžtte opp om handel.
Prosjektets hovedmÄl er Ä utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Et viktig spÞrsmÄl teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner nÄr de medieres av sosiale teknologier.
OsloMet-forskere har gÄtt gjennom oppfÞlgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjÞnnslemlestelse. De anbefaler blant annet Ä styrke den helhetlige oppfÞlgingen av enkeltbrukere.
Det er to Är siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spÞr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nÄ, etter to hele Är i krig.
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlÞnnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for Ä fÄ folk i arbeid.
MÄnedlige kostnader har Þkt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenÄringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
Vil samordnede tjenester gjĂžre det lettere Ă„ komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjĂžring lĂžser ikke problemet, skriver forsker Knut FossestĂžl.
AFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem.
Dette prosjektet skal studere fÞrste bÞlge av pandemien Covid-19 i Norge vÄren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt pÄ den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser pÄ den andre siden.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om Ä forutsi strÞmpriser, som OsloMet fÄr god nytte av.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
OsloMet har innfĂžrt de to fĂžrste kvantedatamaskinene til landet og tilbyr landets eneste utdanning med kvanteprogrammering.
Kronikk: SykefravÊret i Norge er urovekkende hÞyt, men to konkrete grep kan bidra til Ä fÄ det ned, mener kronikkforfatteren.
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er pÄ deltid.
Tre OsloMet-forskarar har fĂ„tt tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie SkĆodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar stĂ„r pĂ„ venteliste.
To eksperiment viste at Ă„ gi stĂžnad utan Ă„ krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system.
Det er stadig lavere forstÄelse mellom svensk, dansk og norsk sprÄk, sÊrlig blant yngre folk. Det ville to lÊrerstudenter gjÞre noe med.
Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vĂŠrt de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.
Forskarar har fĂžlgt oppstartsbedrifter i mĂžte med nĂŠringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formÄl om Ä etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fÄtt tilslag pÄ sÞknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
OsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel SÞndre Nordstrand i to Är og fekk mellom anna besÞk av ordfÞrar Anne Lindboe.
Verdensledende forskere pÄ borgerlÞnn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnn i Norge.
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to Ärs relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse.
FrÄ 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal sÞke direkte til OsloMet. Her er det du mÄ vite.
Forskarane Marthe Indset og Gro SandkjĂŠr Hansen fĂ„r pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. â Vi har forska med praksisfeltet, ikkje pĂ„ det, fortel dei to.
Mange som leier bolig sliter nĂ„ med boutgiftene. â Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar SĂžrvoll.
Prosjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vÄrt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av vÄre nasjonale minoritetar.
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for Ä fastslÄ hva som er god eller dÄrlig skjermtid for barn og unge.
â Det er fantastisk Ă„ bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening stĂ„r i fokus.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgÄver i Äret.
Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i Ä tilsette unge jobbsÞkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom bÄde offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i Äret over hele Norge.
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal mÞte opp pÄ jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte rÄd fra to som har erfaringen friskt i minne.
Du mÄ vÊre glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og lÊring pÄ alvor for Ä bli en god barnehagelÊrer.
Forskere har undersÞkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift pÄ vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange lÞp ikke har bedre effekt pÄ arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Kronikk: KÄre Hagen foreslÄr i en kronikk Ä dele Nav i to, men dette baserer seg pÄ en underliggende antakelse om at det er stÞrrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
Norske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium.
Medan tenestene til finansnÊringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmÄla mot informasjonstryggleiken.
Dette prosjektet undersÞker hvordan de pÄgÄende tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Prosjektet utforskar to familiesenter med lÄgterskeltilbod for smÄbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial stÞtte for familiar med smÄ barn.
To prosjekter som gÄr gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrÄdgivere til ungdomsskoler i utsatte byomrÄder og voksenopplÊringssentre.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til Ă„ vĂŠre med i spĂžrreundersĂžkelsen Ung i Oslo 2023.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjÞr det godt i forskning pÄ bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tÞrre Þyne.
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstÄr i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.
Prosjektet har som mÄl Ä utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersÞking av to- og fleirsprÄklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
I dette ph.d.-prosjektet undersÞkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan pÄverke sansar som lukt og hÞyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent Ăžkonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Ferdighetene Ä gÄ, Ä stÄ pÄ to bein og Ä balansere pÄ et bein er unike for menneskearten. Hvordan aktiverer hjernen seg nÄr vi gÄr barbent eller balanserer pÄ ett bein?
Ung i Oslo er Oslo kommunes UngdataundersĂžkelse. UndersĂžkelsen i 2023 vil gi svar pĂ„ hvordan det er for barn og ungdom Ă„ vokse opp i Oslo â etter Ă„ ha levd med en pandemi i nĂŠrmere to Ă„r.
Prosjektet fokuserer pÄ to pÄgÄende forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pÄlitelig til Ä publiseres.
HovudformÄlet var Ä undersÞkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fÞdsel for Ä redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det pÄverka helsa til mor eller barn negativt.
TalentForsk II er en viderefĂžring av fĂžlgeprosjektet TalentForsk, som har kartlagt metoder og verktĂžy for talentutvikling i programmet FilmLab gjennom dets fĂžrste to kull. TalentForsk II skal spesifikt fĂžlge FilmLabs tredje og (forelĂžpig) siste kull.
Hva mener du vi mÄ forske pÄ for Ä sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi Þnsker innspill fra pasienter, pÄrÞrende og ansatte i kommunene.
Prosjektet er en oppfÞlging av unge mellom 16 og 21 Är som har gjennomgÄtt grunnskole eller tilsvarende opplÊring, med lovfestet rett til videregÄende opplÊring, som har utfordringer med Ä skaffe seg og beholde en lÊreplass etter Ä ha fullfÞrt to Är pÄ videregÄende skole.
Prosjektet skal undersÞke hvordan ungdom forhandler, erfarer og hÄndterer spÞrsmÄl knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering?
Ungdom pÄ «russeskolene» har stÞrre risiko for Ä bruke kokain enn elever pÄ andre videregÄende skoler, viser ny forskning fra OsloMet.
FÊrre og fÊrre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere Ärsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret.
Det overordnede forskningsspÞrsmÄlet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik fÄr spillene oss til Ä bruke mye penger nÄr vi spiller.
NORDIC-INTRO 2 utforsker nÊrmere utvalgte hovedfunn fra det fÞrste NORDIC INTRO-prosjektet som resulterte i rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees».
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsĂžkonomi og metode.
Forskning pÄ klÊr, tekstiler og bÊrekraft er et av SIFOs kjerneomrÄder. PÄ denne siden finner du det viktigste.
EU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for Ä korte ned tiden det tar Ä fÄ en demensdiagnose.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomfĂžrt i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svĂŠrt bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
FormÄlet med prosjektet er Ä studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomfÞring og utdanningskarrierer pÄ profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
Olav er barnevernspedagog, ja-menneske og pionér. Saman med nokre lÊrarar og tidlegere studentar, starta han ein av de mest aktive alumnigruppene ved OsloMet.
Universitetsbiblioteket tilbyr ei rekke tenester for Ă„ stĂžtte forskarar, undervisarar og ph.d.-kandidatar med blant anna publisering, KI, engelsk akademisk skriving og bibliometri.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Du har mange muligheter ved OsloMet. Hva med Ăžkonom, journalist, produktdesigner eller tolk? Eller kanskje du vil lĂŠre mer om verden gjennom utviklingsstudier?
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelĂžnsordninga til Ă„ yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
I prosjektet sÞker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre pÄvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse.
LOCALCARE skal undersĂžke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljĂž og helse- og omsorgstenester.
Lurer du pÄ hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig pÄ hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniÞr- og teknologifag kan du vÊre med Ä utvikle morgendagens lÞsninger.
Vil du vÊre med Ä redde liv? Eller hjelpe mennesker til Ä fÄ en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
HovedmĂ„let med Woolume er Ă„ utforske hvordan ull fra de polske fjellomrĂ„dene Beskid â en lite utnyttet naturressurs â kan utvikles til materialer gjennom lokal, bĂŠrekraftig industri.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har pÄ boligmarkedet og hvor man ender opp med Ä bo.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av Ä vÊre tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spÞrsmÄlene vi forsker pÄ i denne forskningsgruppen.
Hva vil det si Ă„ ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med Ă„ falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) Ă„ forhindre dette?
I dette forsknings- og formidlingsprosjektet diskuterer vi sentrale problemstillinger i denne behovsprĂžvde og markedsorienterte boligsektoren.
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomfĂžring og effekter av offentlig tjenester.
Dette prosjektet skal bidra til Ă„ bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsĂžkere som har nedsatt funksjonsevne.
Funksjonshemmede kan vÊre en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her mÞter ansatte i NAV dilemmaer nÄr de skal bistÄ folk i arbeid.
Til tross for at dette har vÊrt en periode med hÞy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sÄrbare grupper med Ä etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne BrÄthen, Espen Dahl og à smund Hermansen.
Er du ung og har hull i CV-en pÄ grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot Ä innkalle deg til jobbintervju, viser undersÞkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker.