Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge.
I prosjektet skal vi undersøke hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker rekruttering og karrierer til akademikere i de nordiske landene.
Abdirahman Hassan rakk ikke å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk før Aftenposten tilbød ham fast stilling.
Målet med prosjektet er å støtte motstandskrafta i lokalsamfunn i krigsramma område i Palestina og Ukraina.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
For fem år sidan blei det for første gong slått fast i lovs form at norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg, og at norsk teiknspråk er likestilt med norsk som språkleg og kulturelt uttrykk.
Denne forskningsgruppen forsker på forholdet mellom politikk/ideologi og velferdsteknologi rettet mot sosialt isolerte mennesker.
Internasjonalt forum ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium (LUI) skal vere open arena for diskusjonar, planlegging og deling av informasjon knytt til det internasjonale samarbeidet.
Prosjektet analyserer utvikling av kjønnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-språklig undervisningsforsøk i Viken fylkeskommune.
Ansatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør.
Sajida Ali Rizai og Sarfaraz Ali Rizai har fulgt hverandre siden barneskolen. Nå står begge på terskelen til å gå ut som nyutdannede geotekniske ingeniører fra OsloMet, og blir fast ansatt hos Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
Drømmer du om å jobbe kreativt og skapende med elever? Fra høsten 2022 tilbyr OsloMet en femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk som gjør det lettere å få fast jobb og som gjør deg tryggere i klasserommet.
I november 2025 ble Rådgiverdagen igjen arrangert på OsloMet for karriererådgivere fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus.
Særlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast.
Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
OsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid.
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
OsloMet har innført de to første kvantedatamaskinene til landet og tilbyr landets eneste utdanning med kvanteprogrammering.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
Tre OsloMet-forskarar har fått tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar står på venteliste.
Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
OsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel Søndre Nordstrand i to år og fekk mellom anna besøk av ordførar Anne Lindboe.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to års relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse.
Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite.
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
Prosjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vårt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av våre nasjonale minoritetar.
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne.
Du må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
Norske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium.
Medan tenestene til finansnæringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmåla mot informasjonstryggleiken.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Prosjektet utforskar to familiesenter med lågterskeltilbod for småbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial støtte for familiar med små barn.
To prosjekter som går gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrådgivere til ungdomsskoler i utsatte byområder og voksenopplæringssentre.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
I dette ph.d.-prosjektet undersøkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan påverke sansar som lukt og høyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Ferdighetene å gå, å stå på to bein og å balansere på et bein er unike for menneskearten. Hvordan aktiverer hjernen seg når vi går barbent eller balanserer på ett bein?
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
Hovudformålet var å undersøkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel for å redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det påverka helsa til mor eller barn negativt.
TalentForsk II er en videreføring av følgeprosjektet TalentForsk, som har kartlagt metoder og verktøy for talentutvikling i programmet FilmLab gjennom dets første to kull. TalentForsk II skal spesifikt følge FilmLabs tredje og (foreløpig) siste kull.
Hva mener du vi må forske på for å sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi ønsker innspill fra pasienter, pårørende og ansatte i kommunene.
Prosjektet er en oppfølging av unge mellom 16 og 21 år som har gjennomgått grunnskole eller tilsvarende opplæring, med lovfestet rett til videregående opplæring, som har utfordringer med å skaffe seg og beholde en læreplass etter å ha fullført to år på videregående skole.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Vårt tidsskrift for bustadforsking er eit tverrfagleg, vitskapleg tidsskrift som omhandlar alle sider ved bustadfeltet i Noreg, hovudsakleg marknad, politikk, sosiale forhold, bumiljø og nabolag.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spørsmål som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Les juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte på boligmarkedet.
SimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.
Det er behov for nye kritiske refleksjoner rundt estetikk, estetisk teori og estetiske fag i utdanning.
Prosjektet undersøker konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid.
Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og workshops spesielt utviklet for forskere og ph.d.-kandidater ved OsloMet.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien.
Ph.d.-prosjekt som utforskar kva rolle estetiske læringsprosessar kan spele i naturfagundervisninga innanfor konteksta utdanning for berekraftig utvikling.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
På INKO-konferansen i år møttest forskarar og praktikarar – nasjonalt og internasjonalt – for å dele kunnskap og erfaringar knytte til inkluderingskompetanse.
Kledeforskarar kjem langvegs frå for å utveksle kunnskap med SIFO om korleis lokale klede kan vere berekraftig.
Andre Laestadius tok med seg ettertraktede "ERC Starting Grant" for unge forskere da han kom til OsloMet høsten 2022.
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp.
Vil du helst jobbe med mennesker? Er du glad i tall? Kanskje er du kreativ og vil lage noe helt nytt? Uansett hva du ser for deg, har vi en utdanning for deg.
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Vil kommunen din forbetre tenestene gjennom forsking? OsloMet inviterer til eit samarbeid om Offentleg sektor-ph.d.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
Innovasjonsprosjekt med ensomhetsreduserende teknologi i eldreomsorgen i Oslo, hvor Sykehjemsetaten i Oslo og No Isolation skal tilpasse forbrukerteknologien KOMP til bruk på institusjon.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Forskerskoler er nettverk for doktorgradskandidater som tilbyr kurs, emner, arrangerer relevante seminarer og bidrar blant annet til nettverksbygging.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Konnekt gjør det mulig for OsloMet å satse på smart transport og infrastruktur i byggingeniørstudiene.
Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.
Professor Håkon Larsen har undersøkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt å seie for rolla til biblioteka.
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
Prosjektet vil gi ny komparativ kunnskap om hvor effektive velferdspolitiske tiltak er for å minske forekomsten av fattigdom og sosial ekskludering i Europa.