Prosjektet U+MxV (Ung medvirkning) skal kartlegge hvordan medvirkning fra ungdom foregår i norske kommuner, samt bidra til styrke medvirkningsprosesser i arbeidet med å fremme gode oppvekstvilkår.
Følgeforskning av tiltak i IA-bransjeprogrammet Sykehus, «Der skoen trykker», som retter seg mot avdelinger med langt og høyt sykefravær.
U-YouPa undersøker hvordan unge mennesker i forskjellige europeiske land deltar i ulike digitale medierom.
– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Fra og med 2009 har et utvalg universiteter og høgskoler tilbudt nasjonale skolelederutdanninger på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet – rektorutdanningen fra 2009 og modulbaserte utdanninger fra 2018.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
En fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner.
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem.
Eit nytt samarbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) skal inspirere grunnskolelærarstudentane ved OsloMet til å ta i bruk nye læringsformer.
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling.
Kronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere.
En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.
Forskningsprosjektet undersøker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser.
Evalueringa skal klargjere om styresmaktene oppnår målsetjinga med integreringskonferansane, både den nasjonale konferansen og dei regionale innspelsmøta.
Bestefar plantar eit lite nepefrø. Nepa veks og blir gigantisk. Bestefaren treng hjelp til å dra den opp av jorda. Kor mange må hjelpe til for at nepa losnar?
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne.
Studiens mål er å avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for å vurdere og overvåke fødsler har på blant annet inngrep under fødsel og fødselsopplevelsen i det norske helsevesenet.
Dette prosjektet skal undersøkje korleis nye kjøpsmodellar kan bidra til å styrkje innsatsen i kommunane mot lokale bustadsosiale utfordringar.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.
For fem år sidan blei det for første gong slått fast i lovs form at norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg, og at norsk teiknspråk er likestilt med norsk som språkleg og kulturelt uttrykk.
NorLAG er ein longitudinell studie som inneheld data om mellom anna helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjonar i andre halvdel av livet (40 år+).
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir både materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velværet deira.
Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen.
Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen.
Helene Pedersen Moen går andre året på bachelor i Arkivvitenskap. Hun valgte arkivstudiet for å sikre sine jobbmuligheter.
For 150 år sidan gjekk 65 kvinner inn døra på Den kvinnelege Industriskolen i Christiania, forløparen til det som i dag er Institutt for estetiske fag på OsloMet. Skolen skulle gi unge, ugifte kvinner høve til eige anstendig yrke.
For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da.
Hva mener du vi må forske på for å sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi ønsker innspill fra pasienter, pårørende og ansatte i kommunene.
Forskningsprosjektet undersøker hva som skjer med arbeidspraksis knyttet til informasjon når den fysiske arbeidsplassen forsvinner og arbeidet utføres i en diffus digital arbeidsplass.
I mitt ph.d.-prosjekt undersøker jeg hvordan jordmødre og gravide kvinner kommuniserer om vanskelige temaer i den norske svangerskapsomsorgen.
De fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før.
Nesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse.
Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?
Denne avhandlingen undersøker reformer av den tidlige akademiske karrierestrukturen som tar sikte på å gjøre akademiske karrierer mer sikre, og særlig hvorfor mange akademiske karrierestrukturer forblir relativt stabile til tross for implementeringen av slike reformtiltak.
Kaori Enatsu-Møll har lenge vore interessert i velferdstenester og tema knytte til aldring og helse. Først tok ho ein master, og no er ho i gang med doktorgradsavhandlinga si ved OsloMet.
Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Hvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
I dette ph.d.-prosjektet studeres den norske ingeniørprofesjonens rolle i oppbyggingen av oljevirksomheten på den norske kontinentalsokkelen.
De siste tiårene har mange norske ledere fått store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifølge en ny studie.
– Det som er så gøy med kunst og formidling er at det er sammensatt av så mye forskjellig, forteller Regine.
I rapporten dokumenteres og analyseres 'Barna først'-strategien, der barnefamilier uten betjeningsevne gis mulighet til startlån fra Husbanken.
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten.
Læretida framstår i forskinga som eit intensivt læringsrom der fagleg, sosial og emosjonell utvikling blir voven saman.
Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.
Digitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning.
Et langsiktig prosjekt med mål om å gjøre effektive og kraftige dataanalyser tilgjengelig overalt, fra den enkleste sensornoden til den mest komplekse superdatamaskinen.
Kvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg.
Utvalget ved Fakultet for helsevitenskap skal stadfeste eller annullere karakteren i saker der det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått».
I samband med den internasjonale romdagen 8. april lanserer Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet den digitale bildeordboka Bildetema på romanes.
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning.
NIBR skal levere en todelt rapport: En kartleggingsdel der vi presenterer data som er relevant for utviklingen av Fredrikstads boligmarked mot 2035, og en analysedel.
Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
På student.oslomet.no finner du informasjon som er tilpasset deg som student. Der finner du også alt om studiestart for ditt studium.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss.
Dette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt.
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Videreutdanningsmodulen Ledelse og digitalisering vil ruste skoleledelsen i den digitale utviklingen av skolen og elevenes læring.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske.
Den internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter.
Dette prosjektet utforskar den politiske og kulturelle betydninga av populærmusikken i dagens Latin-Amerika.
Prosjektet dreier seg om å utarbeide den slovakiske byen Banská Bystricas handlingsplan for klimatiltak.
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
Visste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sørkoreanere blander den i kaffen og strør den over pizzaen?
For å utdannes som lærer er det ikke tilstrekkelig å lære seg undervisningsmetoder og -teknikker. Lærerutdanningene også må bidra til at studentene vokser inn i den profesjonelle lærerrollen og fyller den med seg selv.
NIBR skal følge opp den omfattende studien som ble gjennomført i forskningsprosjektet Wapabat og oppfølgingsstudien fra 2015.
Hva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi.
Prosjektet er en midtveisevaluering av den statlige, nasjonale satsingen Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027.
Idéen til SAMVERDI har vokst fram fra erkjennelsen av at det mangler kunnskap om hvordan ledere kan skape rammer og verktøy for utvikling av fellesskapsverdier i kommunene der samskaping er en sentral del.
Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet.
Prosjektet vil studere eksempler fra New Zealand, Colombia og India der elver har fått status som juridiske personer med rettigheter.
En bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur.
I prosjektet undersøker vi hva som kjennetegner den norske forskningen på arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Hele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet.
Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.
Hvorfor øker korrupsjon på verdensbasis, selv om alle relevante internasjonale organisasjoner er enige i at den må bekjempes?
I prosjektet vil vi se på betydningen av Edvard Munchs liv og kunstnerskap for de kommunene Munch hadde et forhold til, enten ved å ha bolig der eller ved at stedet sto sentralt i Munchs kunstnerskap.
Regjeringa investerer 244 millionar kroner i fire nye forskingssenter for kvanteteknologi, der OsloMet er knytt til tre av dei.
Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
Vi vil undersøke hvordan skolene arbeidet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper.
No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Wei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen.
Dette prosjektet undersøker effekter av digital omforming av arbeidet på den norske modellen for demokrati på arbeidsplasser og i trepartssamarbeidet.
Overordnet hensikt med evalueringen er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å foreta endringer og eventuelt revidere den regionale planen.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
Den nye autorisasjonsprøva, med digital silingsprøve og meir heilskaplege vurderingskriterium, er tilpassa dagens krav til høgt kvalifiserte tolkar.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
I forbindelse med den nye IA-avtalen (2019-2022) skal det igangsettes 7 ulike bransjeprogrammer - vi skal se nærmere på ett av dem.
Dette er den viktigste årsaken til at Robin Husom Jørgensen (22) valgte å ta bachelor i barnevern ved OsloMet.
Vi forskar på den plassen ulike produkt har i forbrukskulturen, forholdet mellom teknologi og samfunn og miljøpåverknaden frå ulike typar forbruk.
Dette er den viktigste årsaken til at Robin Husom Jørgensen (22) valgte å ta bachelor i barnevern ved OsloMet.
Her finner du et utvalg OsloMet-forskere som kan kommentere ulike tema knyttet til den russiske invasjonen av Ukraina.
Kronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til å være den viktigste årsaken til at flere unge blir uføre.
Korleis skaper vi eit arbeidsliv der alle får høve til å bidra? INKO-konferansen i år set søkelys på korleis vi kan styrke kompetansen for inkluderande arbeidsliv.
I dette prosjektet blir den norske bustadmarknaden og norsk bustadpolitikk samanlikna med tilsvarande i Sverige, Danmark, Austerrike, Storbritannia, Nederland og Tyskland.
Psykiske helseplager øker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for å forebygge psykisk helseplager hos ungdom?
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om ulike typer av rettsoppfatning i den norske befolkningen, basert på en representativ befolkningsundersøkelse og fokusgruppeintervjuer.
OsloMet har innvilga innovasjonsmidlar til eit prosjekt som skal utvikle kvalitetsindikatorar for den nye rettleiarpraksisen i Nav.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Er du fagarbeider og har lyst til å formidle den kunnskapen du sitter på? Da er yrkesfaglærerutdanningen veien å gå.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
I dette prosjektet blir Husbanken og den nyare historia til bustadpolitikken (1996–2021) analysert på bakgrunn av eit stort og variert kjeldemateriale.
Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge.
Langtidssykefravær er en av de mest komplekse lederutfordringene i norsk arbeidsliv. Denne videreutdanningen gir deg konkrete verktøy for å ivareta den ansatte og styrke organisasjonen.
Mange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Plager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær?
Generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye æresdoktorar ved OsloMet.
Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
NorLAG er en longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år pluss).
Ved å vise fram mellommenneskelege erfaringar frå kvardagen, gir den ferske spelefilmen Salt & Pepper eit unikt innblikk i kulturen til døve.
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer.
En møteplass for forskning, dialog og debatt om demokrati, arbeidsliv og ytringsfrihet – i en tid der demokratiske verdier er under press. Sammen utforsker vi hvordan demokratiske prinsipper kan forsvares og styrkes, både på arbeidsplassen og i samfunnet.
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han.