Hjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering.
OsloMet skal tilby overgangsarbeid og andre former for arbeidsinkludering, og KAI skal bidra med faglege innspel til Fontenehus for aktivitetane deira.
Kronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende.
OsloMet og Standard Norge inngår samarbeid om blant annet forskning, undervisning, formidling og utvikling av standarder.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna.
Bruk av 3D-teknologi rettet mot rehabilitering som har fokus på raske og tilpassede løsninger for å øke pasientens velvære, funksjon og progresjon.
Det er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Visste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem.
UKRAINETT+ skal styrke forskningssamarbeid mellom ukrainske og norske universiteter og forskningsinstitusjoner, med mål om å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina.
Vår forskning omfatter rehabilitering og barns habilitering. Vi ser særlig på brukers livssituasjon, helsetjenestenes utforming og samarbeid mellom bruker og tjenesteutøver.
Sidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fått i oppdrag å evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet.
Hovedmålet med prosjektet er å revitalisere og styrke partssamarbeidet i bedrifter innen renholdsbransjen i Norge.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Sidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fått i oppdrag å evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet.
Her forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem.
Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Nordisk forskning viser at diskriminering og rasisme er et opplevd problem blant internasjonalt adopterte, men vi vet lite om dette i en norsk sammenheng. Prosjektet vil undersøke utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering.
I dette prosjektet vil vi bruke samfunnsvitenskapelig folkeforskning og effektiv formidling til å styrke koblingen mellom forskning, lokalsamfunn og ungdommer.
Prosjektet skal undersøke helsetjenestenes kunnskap, holdninger og praksis i møte med personer med ulike funksjonsnedsettelser knyttet til deres reproduktive rettigheter.
Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport.
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer.
Studentane på bachelorstudiet i ergoterapi lærer å bruke VR (virtual reality) og spelteknologi for å kunne bruke denne teknologien i rehabilitering med pasientar.
Forbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset.
Norsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport.
Dette samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og universitetet Hradec Králové i Tsjekkia vil utveksle erfaringer med teknologi- og kunnskapsoverføring.
Hver onsdag er hun med når en gruppe eldre kvinner spinner og vever lin. Slik bruker Vilde masteren i mote og samfunn til å få innsikt i en gammel håndverkstradisjon.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om barnevernspopulasjonens bakgrunn, livsutfall og levekår i voksen alder.
Karoline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt.
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om barnevernspopulasjonens bakgrunn, livsutfall og levekår i voksen alder.
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.
SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning.
Du trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre?
Dosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan være alvorlige.
I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Gruppen forsker på temaer som maktforhold, mangfold og ulikhet i det globale Sør, og maktforhold mellom det globale Sør og velstående land i Nord, inklusive Norge.
Hasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon.
Korleis kan naturrekneskap bidra til betre arealpolitikk i norske kommunar? Det er hovudspørsmålet i eit fersk temanummer av «Kart og Plan».
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
I hvilken grad bidrar Kulturrådets virkemidler på festivalfeltet til å nå bredere kulturpolitiske ambisjoner som gjør festivalene til unike møtesteder for kunstnere, musikere, kuratorer og publikum?
Lever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art?
De fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før.
Ny rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge?
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Allerede det første året på utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. Nå drømmer hun om å bli diplomat og representere Norge i utlandet.
Prosjektet fokuserer på svekkende tillit og solidaritet i europeiske velferdsstater, inkludert Norge.
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?
Prosjektet undersøker intensjoner og praksis vedrørende utstedelse av konsesjoner for vindkraft i Norge i dag.
Gjennom prosjektet UKRAINETT 2026 – 2027 videreføres arbeidet til Norsk nettverk for forsking på Ukraina.
Velferdserfaringer sammenligner erfaringene med å motta ytelser i fem forskjellige land: Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia.
Klimaendringane kan forsterke sosial sårbarheit. NIBR skal gje Røde Kors kunnskap om kva for grupper som blir hardast råka av ekstremvêr og naturhendingar, og korleis samfunnet best kan møte denne sårbarheita.
Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler.
Forsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
– Det er veldig sjelden at man finner noe som påvirker kvinner mer enn menn når det kommer til selvmord, sier forsker.
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Dette prosjektet undersøker sosialt arbeid på bakkenivå som retter seg mot migranter i Finland, Norge og Sverige.
Prosjektet skal framskaffe oppdatert status for omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Kartleggingen gjennomføres hvert fjerde år.
Høsten 2021 og 2022 gjennomførte Senter for profesjonsstudier en spørreskjemaundersøkelse blant grunnskolelærere i Norge. Undersøkelsen ser på kunnskap, ferdigheter og forskning i skolen.
Målet med AGOPOL er å fremme kunnskap om hvordan fremskritt innen kunstig intelligens former politiarbeid i forskjellige kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske sammenhenger.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å legge et forskningsgrunnlag for å styrke lokal selvforsyning og matberedskap basert på produksjon, distribusjon og forbruk av lokalt tilpassede, men underutnyttede arter og sorter av korn og grønt.
To prosjekter som går gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge?
En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vårt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak.
Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.
Et nytt prosjekt skal utvikle nye løysingar for å styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjølve som medskaparar i forskinga.
Norsk nettverk for klasseforskning (NNK) springer ut av klasse- og ulikhetsforskningsmiljøet på NOVA, OsloMet, og har som formål å styrke kvaliteten på, og omfanget av, klasse- og ulikhetsforskningen i Norge.
Formålet med oppdraget er å avdekke erfaringer, styrker og svakheter ved tre systemer for kvalitetssikring av SE-tilnærminger i Norge.
ENGAGE blir det største forskningsprosjektet på folkehøgskoler i Norge, og skal undersøke betydningen av å ta et år på folkehøgskole.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Formålet med dette oppdraget er å foreslå indikatorer som kan beskrive i hvilken grad integreringen av nyankomne innvandrere lykkes i Norge.
Dette prosjektet skal undersøke konsekvenser av økt andel av deltidsstillinger i bussbransjen i distrikts-Norge.
I dette forskningsprosjektet skal forskerne se nærmere på hvordan tid og penger påvirker innvandring og integrering i Norge på ulike måter.
Dette doktorgradsprosjektet er en studie av ammunisjonsdumpingens historie i Norge, og hvordan eksperter har kategorisert og løst problemet med militært avfall.
Digital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie.
Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Et økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden.
Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU) er det ledende fagmiljøet for yrkespedagogisk arbeid i Norge
Prosjektet skal framskaffe forskningsbasert kunnskap om foreldreskap, familieliv og utfordringer for barnefamilier i Norge i dag.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Det finnes flere muligheter for deg som er flyktning eller asylsøker hvis du ønsker å fortsette utdanningen din i Norge. Du kan fortsette studier eller ta kompletterende utdanning.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land.
Det stilles ut mye privateid kunst på norske museer. Forsker har undersøkt hva som motiverer samlerne til å dele kunsten med allmenheten.
En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
Nasjonalt forskernettverk for innovasjon i offentlig sektor (INNOFF) ble formelt stiftet på Lillehammer 27. november 2019.
I 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
OsloMet og Veas samarbeider om å utvikle digitale teknologier som kan gjøre biogassproduksjon mer energieffektiv og minimere miljøpåvirkningen, og øke digital kompetanse i vannbransjen i Norge.
Utenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg Høiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
OsloMet og Veas samarbeider om å utvikle digitale teknologier som kan gjøre biogassproduksjon mer energieffektiv og minimere miljøpåvirkningen, og øke digital kompetanse i vannbransjen i Norge.
OsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Sentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene når de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De får støtte fra KS.
Norske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte.
I denne episoden snakker Bjørn Hatterud og Per Koren Solvang om våre perspektiver på å være annerledes, hvordan jobbe med rehabilitering og ikke minst hvordan vi tar vare på hverandre.
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
Hvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne.
Hvorfor står så mange utenfor arbeidslivet i Norge? Arbeidslivsforsker etterlyser tettere samarbeid mellom skole, arbeidsliv og NAV.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.
Egle Juodziukynaite og Joakim M. Winum står bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT.
– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse.
En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
Formålet med dette prosjektet er å få oversikt over eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, identifisere relevante forskningsmiljøer og vurdere hvordan kunnskapen blir anvendt i praksis.
NOVA-forsker har sammen med forskerkollegaer undersøkt om arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere som for eksempel bruker rullestol eller har psykiske problemer.
Masterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
AFI er bidragsyter til delprosjektet "Evaluering av likestillingstiltak - hva virker?" som har til formål å kartlegge likestillings- og mangfoldspolitikk som er implementert på universiteter og høyskoler i Norge, Sverige og Finland siden 1990-tallet.
Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge.
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Tidligere var det vanskelig for sykepleiere fra land utenfor EU å få relevant arbeid i Norge. Nye programmer gjør det mye lettere.
Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.
NOVA-forsker har sammen med forskerkollegaer undersøkt om arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere som for eksempel bruker rullestol eller har psykiske problemer.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektet vil frembringe kunnskap om hvordan beredskapssamarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige aktører fungerer på lokalt nivå i Norge og Danmark og hvordan slikt frivillig-offentlig samarbeid kan organiseres på måter som resulterer i god lokal beredskapskapasitet.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
NOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa.
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
Ernæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn.
I etterkant av et prosjekt om barnefamilienes hverdagsliv (Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020, AFI FoU-resultat 2020:01), gjøres nå en oppfølgingsstudie av hvordan hverdagen til barnefamiliene påvirkes av koronasituasjonen og tiltakene som gjennomføres.
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
Forsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig.
Mange kommuner mangler leieboliger, og leiemarkedet er presset. Forskere ved OsloMet har undersøkt status på leiemarkedet i Norge, og foreslår tiltak som kan gi flere leieboliger.
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
Kva veit vi eigentleg om behovet for kulturlokale i Noreg? Eit nytt prosjekt skal oppsummere og vurdere eksisterande kunnskap om lokale som blir brukte – og manglar – i kulturfeltet.
Ny teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen.
Det går stadig bedre med forvaltningen av vannet i Norge, men usikkerhet rundt organisering og finansiering er en utfordring for det langsiktige arbeidet. Det viser ny NIBR-rapport.
Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia.
Plager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær?
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år.