Søk etter ansatte
(11)
Vis filter
-
Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC)PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier. -
On campus-utdanning i helsefagutdanningar
Prosjektet undersøker læring, undervisning og kunnskapssyn i helsefagutdanningar, med særleg fokus på sjukepleie og det som skjer på campus. -
Critical perspectives on work integration of immigrants
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024). -
Staying on Track - gjennomføring av videregående opplæring for elever på yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring. -
Darkness on the horizon? Exploring the response to contestation of trade policy
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel. -
European Labour Market Under Pressure – New Knowledge on Pathways to Include Persons in Vulnerable Situations (Paths2Include)
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land. -
Nytt prosjekt med forfriskande endring i perspektivet på natur og berekraftProsjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vårt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av våre nasjonale minoritetar. -
Teknologi i utdanning på dagsordenKorleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema då OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025. -
Replay or renew? Learning from 20+ years of Norwegian-Russian collaboration on health and social welfare in the Barents region (RE:BARENTS)
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Kokainbruk blant ungdom: Festkultur på «russeskolene» øker risikoenUngdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet. -
Mot alle odds
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra? -
Enhet for engelsk fagspråk
Enheten er en viktig samarbeidspartner for OsloMets fagmiljøer som bruker engelsk som fagspråk. -
Skolemiljøprosjektet: En studie av elevenes psykososiale miljø
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomførte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen. -
Nesten bare godt voksne spiser fiskDagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie. -
Bærekraft og inkluderende design i fokus– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign. -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
Pågående ph.d.-prosjekter
-
Ungdomsforskning
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag. -
Hvorfor bli lærer?Fem studenter forteller om læreryrket. -
Hvorfor bli yrkesfaglærer?Kim Marius (32) valgte å begynne på yrkesfaglærerutdanning da han fikk seg jobb som lærer. -
Rykker ut i Londons gaterØyvind har erfaring fra verdens største ambulansetjeneste – etter å ha vært på utveksling i London. -
Ver obs på desse formene for mobbingForsking frå OsloMet viser korleis mobbing kan oppstå i grupper. -
Barnehagelærer som brenner for musikkLars Lødemel Iversen bruker musikk for å skape glede i barnehagen. -
Tips til økonomer på jobbjaktAdministrerende direktør, Marianne Normann, vet hvilke egenskaper hun ser etter når hun skal ansette nye økonomer. -
Møt studentene ved yrkesfaglærerutdanningenHer byr noen studenter ved yrkesfaglærerutdanningen på sine erfaringer og tips. -
Kvinner får sjeldnere innvilget søknad om dagpengerMenn har større sannsynlighet for å få innvilget søknad om dagpenger enn kvinner, ifølge ny rapport. Forsker Ida Drange trekker frem en mulig årsak. -
På utveksling i København – for å utvide nettverketSerine Torp Drejer er halvt dansk og har alltid hatt lyst til å bo i København. I august 2022 gjorde hun alvor av drømmen. -
Hvilket yrke passer deg?Forelesere ved OsloMet gir deg dine beste tips til valg av utdanning. -
Studenter med lidenskap for tegnspråk vil bidra til et inkluderende samfunnEt årsstudium i tegnspråk ga mersmak for studentene Didrik og Maria som nå har begynt på bachelor i norsk tegnspråk. -
Ingeniør og helsefag i eittNår du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske – då har du ein givande dag på jobb. -
Slik lykkes du som student -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljø. -
Grimen-forelesningenHvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
Predrag ville studere noe dagsaktuelt og samfunnsnyttigDrevet av et behov for å studere noe som både er dagsaktuelt og samfunnsnyttig, landet han på masterutdanning i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft. -
Statistiske metoder og analysedesign
-
Et hav av muligheter med sykepleierutdanningSamfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land. -
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Forskningsetikk
-
Pågående ph.d.-prosjekter
-
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007–2025. -
Avlagte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap
Oversikt over gjennomførte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap. -
De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Enkeltemner fra master i sosialfag
-
Forum for forskningsetikk ved OsloMet
En tverrfaglig møteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger. -
– Vil jobbe med noe nyttig, konkret og aktivtSimen Dalstein studerer sykepleie på deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange år, før han bestemte seg for å bli sykepleier. -
Nav-tiltak hjelper mange med å komme i jobb – men hva slags jobber får de?Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke. -
Pågående ph.d.-prosjekter
Oversikt over pågående ph.d.-prosjekter på Handelshøyskolen -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak. -
Debatten om sykefraværet er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstanderKronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima. -
Ble bedre praksislærere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig løft som praksislærere for barnehagelærerstudenter. -
Om SVASenter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens største samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning. -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker på fluktRekordhøye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. – Helt avgjørende for å lage god politikk. -
Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre
-
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut. -
Enkeltemner ved ph.d. i innovasjon for bærekraft
-
Arbeidsrettede tiltak – nyansering nødvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Slik påvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
Spørreskjemaundersøkelse til grunnskolelærere
Høsten 2021 og 2022 gjennomførte Senter for profesjonsstudier en spørreskjemaundersøkelse blant grunnskolelærere i Norge. Undersøkelsen ser på kunnskap, ferdigheter og forskning i skolen. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. -
Ingen pedagogiske grunner til å fortsette med hybridundervisningÅ kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte. -
Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre
-
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understøtter urban utvikling er viktig for å lykkes med mange av FNs bærekraftsmål. -
Enkeltemner ved ph.d. i innovasjon for bærekraft
-
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakereKronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Forskernettverk for lærerprofesjon, lærerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Nordmenn blant de minst ensomme i EuropaDe nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa. -
Ph.d.-prosjekter i helsevitenskap
Oversikt over aktive ph.d.-prosjekter i helsevitenskap. -
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
Ph.d.-prosjekter i atferdsanalyse
Oversikt over aktive ph.d.-prosjekter i atferdsanalyse. -
Hvordan gjøre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning. -
Slik lærte jeg å bruke MakerspaceVil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse. -
Vitenskapsteori
-
Fordypning i profesjonsteori
-
Slik hjelper yrkesfaglærere elever som står i fare for å falle fraHva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet. -
Masteren som ga Silje drømmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
Interessen for geoteknikk økerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniører. Det speiler behovet i bransjen. -
– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatetNår de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Fire nye prosjekt til NIBR frå Noregs forskingsrådBy- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning. -
Kva kjenneteiknar norske gründerar? Og kvifor er det så få av dei?Prosjektet skal sjå på korleis økonomiske sjokk påverkar kven som satsar og kva vi kan gjere for å styrke entreprenørskap og innovasjon. -
Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye vennerKopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFørsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse. -
Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemmeHjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
Lærer å bruke industriroboter på elektroingeniørstudietÉn ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniørstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet får bruke høyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
– Du må være empatisk for å bli barnehagelærerDu må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter få dagerEn ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Mindre fornøyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Hvordan skal barna oppdras?Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge? -
Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Intelligent helse delte ut såkornmidler til åtte forskningsprosjekterFlere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover. -
Lærer å bruke industriroboter på elektroingeniørstudiet
Én ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniørstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet får bruke høyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
– Du må være empatisk for å bli barnehagelærer
Du må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer. -
Profesjonsstudier
-
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
– Barnevernet må lytte til Facebook-protesterOsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken. -
– Helsevesenet har sviktet de pårørendeMange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie. -
Mer miljøvennlig betong gir store utslippskuttSementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst. -
– Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Call for Paper - Estetiske fag i samfunnet
Det er behov for nye kritiske refleksjoner rundt estetikk, estetisk teori og estetiske fag i utdanning. -
NOVAs forsking om stats- og medborgarskapKorleis opplever sosialt marginaliserte grupper sosial ekskludering i demokratiske velferdsstatar? -
Nysgjerrigheit på ungdomsliv og ungdomskultur fekk Ellen til å byrje med ein doktorgradLivet til dei unge er mangesidig, og det er særleg interessant å sjå korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat på NOVA. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, får bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lærer å skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
Disputaser i Profesjonsstudier -
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansettArbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land. -
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?Forskere har kartlagt næringsinnholdet i glutenfrie matvarer. -
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har økt risiko for å dø tidligEn stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre. -
Tre kvinner i styret kan hindre lovbruddKvinner i styrerommet er nøkkelen til et mer lovlydig næringsliv, viser ny studie. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstår det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? -
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
Kurs for ph.d.-veiledere
-
AlumniprofilerVårt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Manglende kursing gir barn med funksjonsnedsettelse dårligere tilbudKommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport. -
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker. -
DARE: dialog om radikalisering og likeverd
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre. -
Sosial ulikskap i aldring (SiA)
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring. -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyllStudentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i. -
Tidlig innsats kan kutte sykefraværskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt på sykefraværsoppfølging, har vi ennå ikke knekt koden. -
Inviterer til tredagers fortellermaratonI år er det 30 år siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges første fortellermaraton. -
Klærne dine påvirker miljøet mer enn du trorTil tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. -
Ensomhet er ikke bra for helsaHar omgangskretsen din betydning for hvor god helse du får? En ny studie gir deg svar. -
Enkle øvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
Hva kan vi lære av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Nå kan du selge strømmen i elbilen dinMed toveislader kan strømmen du har til overs i elbilen din gå tilbake til strømnettet. -
Hvordan stopper politiske partier hat på Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer på Facebook enn å slette dem. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Bør lærere og lærerstudenter samarbeide mer med kunstnere?Bedre samarbeid mellom lærere og kunstnere kan gi større læringsutbytte i skolen. Slik kan lærerutdanningen bidra. -
Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk)
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden. -
Solidaritet i Europa: – Det er et nokså dystert bilde som tegner seg– Det er åpenbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian Heggebø. -
Arbeidsgivere er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemerÅpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det. -
– Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
– Vi må snakke om hvordan vi vurderer lærerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker. -
Litteratur som krisehjelpKan livet ditt forandra seg gjennom å lesa skjønnlitteratur? -
Ekspertens verdier – bør de få plass?Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
– Mange eldre føler seg som pakker i systemetForsker har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. -
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Dette bør du vite om benskjørhetAnnette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder. -
Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken. -
Skadde får lite hjelp når de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise? -
Derfor bør vi fortelle historier til hverandreVi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier. -
Har studert unge skigåarar: – Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDå sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve. -
Direkte og indirekte kostnader som følge av å ha et barn med nedsatt funksjonsevne (BUDGET)
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk. -
Direkte og indirekte kostnader som følge av å ha et barn med nedsatt funksjonsevne (BUDGET)
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne. -
Vil måle blodsukker uten å stikkeDiabetespasienter bør kunne sjekke blodsukkernivået uten å stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prøver å finne en løsning. -
Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer (UPMIN)
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet? -
PLATEFORMS: Hvordan kan nye plattformer for matinnkjøp bidra til et mer bærekraftig matforbruk?Forskningsprosjektet PLATEFORMS har som mål å skape innsikt i hvordan matpraksiser i hjemmet påvirkes av nye plattformer for matinnkjøp, og hvordan dette kan bidra til et mer bærekraftig forbruk av mat. -
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat på asylmottakStudie frå OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkjarar i norske mottak opplever å vera svoltne. -
Slik kan synshemmede få hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
Dette gjør mediehusene for å nå de unge– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold? -
Ingeniørvitenskap
-
Komplementære vegar inn i samfunnet for vaksne flyktningar: yrkestrening, opplæring, ferdigheiter og kvalifikasjonar (REF-VET)
Korleis kan ein best utnytte ferdigheitene som asylsøkjarar og flyktningar har, til beste for dei sjølv så vel som for mottakarland og lokalsamfunn? -
Slik lærer studentene det nyeste om inneklimaSwegon sørger for at studentene får bruke moderne inneklimaløsninger med å levere et komplett system til laben på OsloMet. -
International civic and citizenship education study 2016 (ICCS)
ICCS 2016-studien undersøker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forståelser og kompetanse i å anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold. -
Familieomsorg og yrkesdeltakelse i eldre år (FamLab)
Temaet for prosjektet er sammenhengen mellom omsorg for eldre foreldre og yrkesdeltakelse i eldre år. -
Prestasjoner, resultater og kunnskapsbaserte scenarier for bærekraftig omstilling (SPES)
Formålet med SPES er å komme med ny kunnskap om sammenhengene mellom økonomisk vekst, ‘menneskelig livsutfoldelse’ (human flourishing) og bærekraft og vil på den måten å bidra til bærekraftig menneskelig utvikling i europeiske land og regioner. -
Unges livssjanser: Hvordan blir ulikhet til gjennom ungdomstida? (LIFECHANCES)
I dette prosjektet undersøker vi hvordan ulike ungdomsliv gir ulike livssjanser over tid. -
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Tørre øyne rammer flere ungeMartin Urnes på 31 år er en av mange som er blitt rammet av sykdommen. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære. -
Hva skjer når elver får egne rettigheter?Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
Varig ansettelse av mennesker fra «utsatte grupper» i små og mellomstore bedrifter: en mixed-method-studie i Norge og Nederland (ENGAGE)
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper. -
Hvordan løser vi best problemer i grupper?Ny bok gir gode tips om hvordan mennesker kan løse kompliserte problemer sammen. -
Italienere i Norge: Er mer fysisk aktive, men spiser mer usunt etter at de flyttetSamtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge. -
Tre vinner fram som byggematerialeTre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart. -
HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne. -
Arbeidsmiljø, arbeidshelse og profesjon
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn. -
SPS AlumniHva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden? -
The Circular consumption Activities to tRansform households toward material Efficiency (CARE)CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil. -
Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
Vi forsker på hvordan moderne mennesker forener arbeid og familieliv gjennom et helt liv. -
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS). -
Samfunnsvitenskap
-
Varig ansettelse av mennesker fra «utsatte grupper» i små og mellomstore bedrifter: en mixed-method-studie i Norge og Nederland (ENGAGE)
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper. -
Her kan kvantedatamaskiner ha best muligheterKvantedatamaskiner kan bli svært nyttige i industrien. Mulighetene er best særlig på ett felt. -
Forskning og utvikling
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter på prioriterte områder. -
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkane
Kronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS). -
Rådgiver/seniorrådgiver økonomistyring - Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier -
HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne. -
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
Rådgiver innen styringsinformasjon
-
The Circular consumption Activities to tRansform households toward material Efficiency (CARE)
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil. -
Arbeid, helse og inkludering
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen. -
Økt kvalitet innen tidlig leseopplæring i Etiopia
Prosjektet omhandler kompetanseutvikling innen tidlig leseopplæring. -
Etterkommerne og den bekymrede velferdsstaten
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen. -
Sykdom og miljøpåvirkning
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer. -
Livslang læring
Forskningsgruppen har satt et utvidet begrep om livslang læring på dagsorden. Dvs. læring og tilrettelegging for læring gjennom livet fra vugge til grav, i, utenfor og i grenseflatene mellom utdanning, arbeidsliv og sivilsamfunn, med vekt på forholdet mellom «formal», «non-formal» og «informal» læring. -
Velferdsstatens organisering
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester. -
Samfunnsøkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode. -
Aldring, helse og velferd
Gruppen forsker på faktorer som kan bidra til en sunn og aktiv alderdom for flest mulig. Prioriterte områder er helseintervensjoner som fysisk aktivitet, ernæring og helseteknologi. -
Arbeid, demokrati og styring
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse. -
Motsetningsfylte institusjonelle logikker? Samspillet mellom utdanningssystemet og helse- og velferdsfeltet (InLog)
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet. -
Stress og press blant unge i dag
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress. -
Utfordrende bildebøker i klasserommet: Nytenkning om språk- og litteraturopplæring
Vi undersøker utforskende tilnærminger og inkluderende læring gjennom utfordrende bildebøker i skole, barnehage og bibliotek. -
Sosial ekskludering og dets konsekvenser for eldres helse og livskvalitet i et kjønns- og livsløpsperspektiv (GENPATH)
GENPATH er et europeisk forskningsprosjekt som fokuserer på sosial ekskludering i eldre år. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Kulturell seleksjon og atferdsøkonomi (CSBE)
Vi integrerer konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse for å undersøke atferd i stor skala og dens kulturelle konsekvenser. -
Læring og samhandling
Gruppens hovedfokus er utdanningsforskning innen helseprofesjonsutdanninger, med særlig vekt på sykepleie. -
Voldsprogrammet – Forskningsprogram om vold i nære relasjonerForskningsprogrammet handler om å forstå vold i nære relasjoner som fenomen og konsekvensene volden har for de som blir utsatt. Det handler også om tiltakene samfunnet setter i verk for å hjelpe utsatte og for å bekjempe vold. -
Ulik aldring og betydningen av sentrale overganger i senlivet (TRILL)
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst. -
IPIC-studien
Effekten av eit tverrprofesjonelt læringsprogram på brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie. -
Key inclusive development strategies for life-long learning (KIDS4ALLL)
I KIDS4ALLL er formålet å utvikle en ny metodikk som skal bidra til å redusere integrasjonsutfordringene som mange innvandrede barn og unge opplever i ulike læringsmiljøer – på både formelle og uformelle arenaer. -
Forutsetninger for trygg aldring i eget hjem (AgePlace)
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem. -
Utfordrende bildebøker i klasserommet: Nytenkning om språk- og litteraturopplæring
Vi undersøker utforskende tilnærminger og inkluderende læring gjennom utfordrende bildebøker i skole, barnehage og bibliotek. -
Organic-PLUSFormålet med prosjektet er å finne nye erstatninger for en rekke innsatsmidler og metoder som i dag er omstridte, men tillat brukt i økologisk landbruk. -
Publikasjoner
Arbeidsforskningsinstituttet AFIs publikasjoner. -
Kjønn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv på sosiale medierProsjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier. -
Kulturell seleksjon og atferdsøkonomi (CSBE)
Vi integrerer konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse for å undersøke atferd i stor skala og dens kulturelle konsekvenser. -
Læring og samhandling
Gruppens hovedfokus er utdanningsforskning innen helseprofesjonsutdanninger, med særlig vekt på sykepleie. -
Sosial ulikhet og bolig i et livsløpsperspektiv - flaks eller dyktighet?
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo. -
Videregående opplæring av ungdom med barnevernserfaring
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer. -
Neet: Sykefravær og marginalisering hos unge voksneHvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette? -
Ungdom i endring
Prosjektet tar for seg hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida. -
Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS. -
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner (PraDa)
-
Konstruksjonsteknikk
Forskningsgruppen jobber med et bredt aspekt av konstruksjonsteknikk ved hjelp av eksperimentelle, beregningsmessige og teoretiske teknikker. -
Organisering og styring i offentlig sektor (ORGOFF)
Vi forsker på konsekvensene av økt kompleksitet i organisering og styring av offentlig sektor. -
Universell utforming av IKT
Forskningsgruppen fokuserer på bedre forståelse av utfordringene som brukere av IKT-systemer kan møte, og på å designe, utvikle og evaluere IKT-systemer sammen med brukerne for å sikre universell utforming. -
Barns levekår: betydningen av familiens økonomi for barns hverdag
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Krisehåndtering i et polysentrisk nordisk lokaldemokrati: Ulike styringsstrukturer – ulike resultater? (POLYGOV)
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. -
Reproduktiv helse hos menn
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning. -
NOVAs forskning om generasjoner
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA. -
Digitale læringsarenaer
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning. -
Ekspertise, politikk og etikk
Hvordan formes kunnskapsbasert og etisk praksis av samspill med omverdenen, for eksempel politiske føringer og teknologisk utvikling? -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning. -
Barnehagelærer, lærer, profesjonskvalifisering og utdanningsforskning
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse. -
Helse- og velferdsforskning
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere. -
Medienarrasjonsgruppa (MNG)
Denne forskergruppa undersøker hvordan mediene tolker, fremstiller og gjenspeiler forskjellige perspektiver på virkeligheten gjennom sine produksjons- og uttrykksformer. -
28 AprilNasjonal sikkerhet, markedet og epistemisk makt: Quo vadis, regulatorisk sikkerhetsstat?
-
Læring, mestring og kvalifisering i et mangfoldsperspektiv
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler. -
Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk på tvers av jobb og hjemI Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. -
Befolkningens helsekompetanse (HLS19) - søk om tilgang til data
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. -
En rimelig sjanse? Hvordan geografi former livsmuligheter (FAIR)
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
