Vis filter
-
PATGOV: The governance of the European patent systemNico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter. -
Utviklingsprogram Søndre Nordstrand
Utviklingsprogrammet skal styrke arbeidsinkluderingen i bydelen. Prosjektet går ut på medarbeiderdrevet organisasjonsutvikling basert på en dialogisk kunnskapsproduksjon mellom forskning og praksis. -
Innføring i profesjonsteori
-
Vitenskapsteori
-
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre
-
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
Fordypning i profesjonsteori
-
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. -
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner (PraDa)
-
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007–2025. -
Universitets- og høgskolepedagogikk (UPED)
-
Forskernettverk for lærerprofesjon, lærerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Statistiske metoder og analysedesign
-
Crosscare-Old: A cross sectoral approach to high quality healthcare transitions for older people
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester. -
Yrkesfaglærarar si tilrettelegging i overgangen frå skole til arbeidsliv (School4Work)
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærarar kan bruke når dei skal hjelpe elevane med overgangen frå skulebasert læring til læreplass. -
SOSLOKAL- Sosial bærekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen
-
Referansebudsjett for forbruksutgifter
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet. -
Arbeidsrettede tiltak – nyansering nødvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Er byutvikling i Oslo demokratisk?
Kan egentlig innbyggere være med å påvirke utvikling i sitt eget område? -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Slik påvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakereKronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Rettleing for nyutdanna lærarar kan gagne heile barnehagen og skulenDei første åra i yrket kan vere krevjande for nyutdanna lærarar. Forsking ved OsloMet viser korleis profesjonsfagleg rettleiing kan bidra til rekruttering, trivsel og fagleg utvikling. -
Hvordan gjøre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning. -
Filmer om kunstnerisk forskning
Vi har laget noen filmer som viser hva kunstnerisk forskning er og kan være. -
Lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga (LUSY)
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Følgeevaluering av pilotprosjekt om minoritetsrådgivere på ungdomsskoler og voksenopplæringssentre
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrådgivere til ungdomsskoler i utsatte byområder og voksenopplæringssentre. -
Sosial ulikskap i aldring (SiA)
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring. -
Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet
Hvordan myndighet er fordelt på ulike nivå og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet. -
Studier av IPS er ikke egnet til å svekke resultater av forskning på SEKronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere. -
Staying on Track - gjennomføring av videregående opplæring for elever på yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring. -
Vil du bli intervjuet i et forskningsprosjekt?Er du forelder eller fosterforelder til et barn som har utført seksuelle handlinger som har vekket bekymring? Har du vært i kontakt med barnevernet om dette? Da ønsker vi gjerne å intervjue deg til et forskningsprosjekt. -
MUSKHEL - Musculoskeletal Health Literacy in Adolescents
Prosjektet har som mål å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget om muskelskjelettplager og helsekompetanse hos ungdom. -
Svikter teknologibransjen de eldre?En ny rapport avslører at mange eldre arbeidstakere ikke får de samme tilbudene om videreutvikling som sine yngre kollegaer. -
Barnehusmodellen: Utviklingstrekk og institusjonelle spenninger
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten. -
Governing the green shift in Oslo, Gothenburg, Copenhagen and Cape Town (GreenGov)
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town. -
Teknologien er her allerede. Er det kroken på døra for tolkene?– Men er teknologien bra nok på de relevante språkene i Norge, spør professor. -
Shades of Grey: Aldersnormer, klasse og kjønn i pensjonsreformenes tid
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen? -
Kunstig intelligens - et nytt verktøy innen assistert reproduksjonsteknologi
Prosjektet har som mål å forbedre metodene for å velge ut sædceller og embryo, og dermed øke sjansen for graviditet og levendefødte barn. -
Krisehåndtering i et polysentrisk nordisk lokaldemokrati: Ulike styringsstrukturer – ulike resultater? (POLYGOV)
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. -
Barnehagelærere med masterutdanning: Blir tryggere og stiller kritiske spørsmålBarnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres? -
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
Møt studentene ved yrkesfaglærerutdanningenHer byr noen studenter ved yrkesfaglærerutdanningen på sine erfaringer og tips. -
Ukraina-forskning på NIBRNIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse. -
SVAs virksomhet 2022
SVAs mål er å levere anvendt samfunnsvitenskap med høy relevans for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. 2022 ble et godt år for senteret. -
– Det er helt avgjørende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainskDa OsloMet lyste ut ekstraordinære studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun måtte gripe sjansen. -
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning: Tar i bruk kunnskapen med én gangJesper utdanner seg til barnehagelærer samtidig som han jobber i barnehage. – Det beste med studiet er at jeg får anledning til å ta i bruk det jeg lærer uka etter, sier han. -
Hvordan har yrkesfagelever det på skolen? Det undersøker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Kan ikke, vil ikkeKronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet. -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning. -
Digitale læringsarenaer
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning. -
Pågående ph.d.-prosjekter
-
Samhandling: En konfliktfull, men nødvendig øvelseKronikk: Aktører må samhandle for å kunne løse utfordringer med arbeidsinkludering. -
Koronastøtten traff ikke kulturarbeidereKronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien. -
Arbeidsmiljø, arbeidshelse og profesjon
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn. -
Norskopplæring åpner for samfunnsdeltakelseNorsklærere er viktige bidragsytere for å sette mennesker i stand til å delta i samfunns-, arbeids- og utdanningslivet. -
Videreutdanning gir nødvendig kompetanseheving i barnehagen!Videreutdanning for barnehagelærere bidrar til kvalitets- og kompetanseheving, øker barnehagelærernes faglige trygghet, og påvirker hele barnehagen positivt gjennom bedre refleksjon og diskusjon rundt praksis. -
Koronastøtten traff ikke kulturarbeidere
Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien. -
Arbeidsmiljø, arbeidshelse og profesjon
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn. -
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat på asylmottakStudie frå OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkjarar i norske mottak opplever å vera svoltne. -
Velferdsstatens organisering
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak. -
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykiskUngdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFørsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse. -
Hvorfor strander gode byprosjekter?Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg. -
PROgrammering og SKAPerverksted i skolen: Kompetanser for det 21. århundret og tilpasset opplæring for elever med Stort Læringspotensial
Prosjektet handler om å utvikle teknologirike undervisningsopplegg til bruk i tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Fokus er på bruk av programmering i undervisningen som en del av et skaperverksted. -
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS). -
Michael Wondemu: – Jeg ønsker å bidra i politikkutformingen rundt velferdsstønader til barnefamilierStipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere. -
Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er fakultetets øverste organ, og rapporterer til rektor via dekanen. -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Forskarar: Plan- og bygningsloven bør endrastDei meiner loven bør endrast for å betra svare på utfordringar. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Livsstil kan påvirke når kvinner kommer i overgangsalderenI en ny studie har forskere undersøkt om alkohol har noe å si. -
Mangfoldsrådgiver i skolen – en ekstra ressurs med uklart mandatDersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA. -
GROM − gode relasjoner og miljø i skolen
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for å sikre et godt skole- og læringsmiljø for alle elever? -
Når språk blir ei hindringIkkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka. -
Opptak frå Arendalsveka 2026Bistand, kunstig intelligens og læring, rekruttering av barnehagelærarar og korleis utdanningsforsking kan takast i bruk – alt dette og meir til var på dagsordenen på arrangementa til Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium under Arendalsveka. -
Hva mener forskerne er den viktigste valgkampsaken?Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen. -
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut. -
Lite trening eller vekttap? Da kan du komme tidligere i overgangsalderen– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier. -
Tungt på hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rådeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte råd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Ulik aldring og betydningen av sentrale overganger i senlivet (TRILL)
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst. -
Barn i einetiltak og rustiltak i barnevernet
Studien skal undersøke korleis einetiltak og rustiltak fungerer for ungdom, kva tilbod som blir gitt i tiltaka, om tiltaka er forsvarlege, og om rettstryggleiken til dei unge blir varetatt -
Hvordan få elevene til å konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og håndverksfaget kan faglig kompetente lærere, gode verksteder og grupper med færre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Derfor bør vi fortelle historier til hverandreVi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier. -
Kan badstue hjelpe mot stress og psykiske plager?Dette skal forskere ved OsloMet finne ut av i en ny studie, som er i gang denne høsten. -
Aktivitetsplikt for unge – et (innviklet) bytteforholdKronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere. -
Policy Evaluation Network (PEN) – Public policies addressing health-related behaviours in Europe
PEN har som mål å evaluere politiske tiltak for å fremme et sunt kosthold og fysisk aktivitet hos befolkningen. -
Evaluering av barne- og familieetatens arenafleksible team (AFT)
Prosjektet skal fremskaffe kunnskap som kan belyse om barne- og familieetatens arenafleksible team fungerer etter intensjonen og om det er behov for endringer i tiltakene. -
Kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge over internett − gjerningspersoner, fornærmede og arenaer
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep. -
Nysgjerrigheit på ungdomsliv og ungdomskultur fekk Ellen til å byrje med ein doktorgradLivet til dei unge er mangesidig, og det er særleg interessant å sjå korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat på NOVA. -
Samarbeider med Nes kommune om betre ernæring for småbarnMasterstudentar i helsesjukepleie deltar i eit forskingsprosjekt i samarbeid med helsestasjonen i Nes kommune. Målet er betre rettleiing i ernæring for småbarn. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Aldersforskning og boligstudier
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk. -
Art – Practice – ResearchKunstnerisk utviklingsarbeid og forskning rommer en bredde av undersøkende og reflekterende praksiser, metoder og begreper som er forankret i drama – og teater/scenisk kunst, ulike former for visuell kunst og kunsthåndverk. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenetHvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nettEn forskningsrapport fra NOVA viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
Unge med diabetes: «Jeg vil ikke være annerledes»Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fått diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lærer seg å leve med sykdommen. -
Kan ungdom komme seg ut av alvorlige rusproblemer hvis behandlingen er frivillig?Ansatte på rusinstitusjoner for ungdom er pålagt å bruke mindre tvang, og ungdom skal få ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjøre det vanskeligere for mange å bli rusfrie. -
Varig ansettelse av mennesker fra «utsatte grupper» i små og mellomstore bedrifter: en mixed-method-studie i Norge og Nederland (ENGAGE)
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper. -
Evalueringen av seksårsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste eleveneForskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning. -
Arbeid, demokrati og styring
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse. -
Slik opplevde barn og unge i barnevernet pandemienEn ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning. -
Tørre øyne rammer flere ungeMartin Urnes på 31 år er en av mange som er blitt rammet av sykdommen. -
Forskningsetikk
-
Statistikk med Stata – Forkurs til Statistiske Metoder
-
KAI-kronikken: Eit ekspertpanel utan ekspertiseSysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø. -
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Fire grunnar for å avvikle partnarskapet i NavKronikk: Partnerskapen kompliserer unødvendig og bør difor avviklast, skriv Lars Inge Terum som svar til Knut Fossestøl. -
Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet
Vi vil undersøke hvordan skolene arbeidet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper. -
Overraskende funn om kostholdet til gravide med svangerskapsdiabetesI en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut. -
Barnepalliasjon: – Barna blir ikke fulgt opp godt nok i dagForskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger. -
Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS. -
Evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2008)
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført i perioden 2014-19. -
Cristina Valenti: Eg valde forskingstrening fordi eg var nysgjerrig på korleis det er å jobbe i eit forskarteam.– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti. -
UngVold 2023 – utviklingstrekk i voldsutsatthet
I 2023 gjennomførte NOVA en ny datainnsamling i spørreundersøkelsen UngVold, som kartlegger erfaringer med vold og overgrep i oppveksten blant norske barn og unge. -
Desse arbeidstakarane har risiko for å bli utbrendeForskarar har undersøkt kva faktorar som kan føre til utbrentheit. -
Jordmors tilstedeværelse kan redusere bruken av epiduralEn ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen. -
Nettverk for forskning om funksjonshemmingEt forskernettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. -
Slik finner du studentbolig i OsloSøk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka har flere råd til deg som skal studere til høsten. -
Student på Kjeller? Bli kjent med nærområdet dittNår du er ferdig for dagen på campus, er det kort vei inn til Lillestrøm sentrum. -
Hvor opptatt er Nav av kompetansen til medarbeiderne?Kompetansen til medarbeiderne er avgjørende for kvaliteten på tjenestene ved Nav-kontorene. Likevel tyder mye på at Nav i stor grad overlater ansvaret for kompetanseutvikling til den enkelte medarbeider. -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
Får norske barn i seg nok B12 ved fullamming?Ny studie viser at bekymringen for B12-mangel ved fullamming kan være overdrevet. -
Funksjonshemmede møter store hindringer i norsk kulturlivKunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering. -
Arbeidsinkludering som identitetspolitiske forhandlingerEr det gitt at utenforskap og arbeidsinkludering, forstått som helhetlig innsats og tett oppfølging, er meningsfulle begreper i ethvert samfunn? -
Amazing grazing – bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Amazing grazing skal få frem kunnskap om hvordan sau i norsk utmark bidrar til en bærekraftig utvikling. Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. -
Er planeter eller stjerner størst? Mange norske elever vet ikke svaret på detteOsloMet-forskere har undersøkt norske ungdomsskoleelevers kunnskap om grunnleggende astronomi. -
– Helsevesenet har sviktet de pårørendeMange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie. -
Korleis får gründerar innpass hos store aktørar?Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver. -
Stipendiat ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring -
Sites of access: Innganger til arbeidslivet for mennesker med funksjonsnedsettelse
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes. -
Barn med fluktbakgrunn – tiltak for inkludering og tilhøyrsel (Barnfluk)
NOVA skal undersøke kva erfaringar barn og unge som kjem som flyktningar saman med familien, har med busettings- og integreringsprosessen, og korleis kommunane jobbar med denne gruppa. -
Ferdighetstreningens betydning for utdanning av sosialarbeidere
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling. -
Veier til aktiv aldring (AgePaths)
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat. -
Virker pensjonsreformen?Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget. -
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt. -
Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dårligSærlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever å falle mellom alle stoler. -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet. -
Samlivet i sommer: – Det viktigste er å være til stede i øyeblikket og se hverandreSommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien. -
Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten– Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie. -
Slik bruker barn klær for å passe innEn ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut. -
Amatørenes inntogsmarsj
Betydningen av digital deltakelse og distribuert produksjon i samtidige kunstneriske forståelser og praksiser. -
IMAGINE – Omstridte fremtidsforestillinger om bærekraftHva ser du for deg når du tenker på fremtiden? Flygende biler, mat på tube, eller høyteknologisk bekledning kan være blant bildene som dukker opp. IMAGINE skal studere disse bildene som fremtidsforestillinger. Det er de måtene vi tenker om fremtiden på og hvordan de kan virkeliggjøres. Spesielt studerer vi forestillinger om en bærekraftig fremtid. -
Kvalitativ metode og analysestrategier (SP9100)
-
Ungdommer om selvskading: – Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smerteneEn studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading. -
Åtte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningslinerSIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn får rett på mobilen sin. -
Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje. -
– Bibliotekene jevner ut forskjeller mellom folkHele ni av ti brukere i storbyene er fornøyde med bibliotekene sine. Det aller viktigste for folk er at bibliotekene gir gratis tilgang til kultur og kunnskap, og at de er et sted å være. -
Lettlestbøker får dyslektikarar til å føle seg dummeLettlestbøker skal gjere lesing meir tilgjengeleg for vaksne med lesevanskar, men ny forsking syner at bøkene ikkje alltid treff. -
Kvinner har gjort country stuereintCountrymusikk har fått høgare status i Noreg. -
Adressesperre beskytter mot vold, men påfører voldsutsatte store belastningerForskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn. -
Eldre i arbeidslivet: Kva skal til for å bli verande i arbeid?Eldre i arbeidslivet opplever at dei blir tekne for gitt, får færre utviklingsmoglegheiter og opplever press rundt pensjon. Forskar har råd til leiarane. -
Veiledning for nyutdannede lærereEr du ny i læreryrket – eller skal du veilede en nyutdannet kollega? Profesjonsfaglig veiledning gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen. -
Motsetningsfylte institusjonelle logikker? Samspillet mellom utdanningssystemet og helse- og velferdsfeltet (InLog)
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet. -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Sammenhenger mellom heltid/deltid og sykefravær
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor. -
Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk på tvers av jobb og hjemI Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. -
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorgEn ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. -
Fremtiden er teknologisk, tror viTeknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år. -
Slik feirer norske barn bursdagen sinDet er stor variasjon i hvordan barn i alderen 10 til 13 feirer bursdagen sin, men ikke alltid på en måte vi skulle tro. -
Du har mange venner – så hvorfor føles det så ensomt?Det kan være at du bare har «catch up-vennskap». Ifølge forsker Marja Aartsen ved OsloMet er denne typen vennskap blitt relativt vanlige. -
Rask utplassering i ordinært arbeid? - Ikke nødvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
Fra støvsugersensor til månerobotDa OsloMet-studentene slet litt med å finne bachelorprosjekt, dukket det opp en konkurranse om å bygge en månerobot. Det ga dem utgangspunktet for en god bacheloroppgave. -
Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før?Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv. -
Jakter på den «perfekte» sædcellenKan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre? -
Dette bør du vite om benskjørhetAnnette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder. -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt å si nei til kjøttKun fem prosent mener det er vanskelig å være vegetarianer, ifølge ny studie. -
Du må lære å feile for å bli kreativFrykt for å mislykkes og for høye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Digitalisering i NAV: Brukarar opplever at dei har fått meir ansvar for saksbehandlinga– Men det kan også sjåast på som sjølvstende som ikkje berre er negativt, seier forskar. -
Statusjag kan gjøre at vi overvurderer egne evnerFolk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er. -
Opplever veien tilbake til arbeid som et stigespillEn ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid. -
Korleis kan vi hjelpe barn og unge med skadeleg seksuell åtferd?Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med å hjelpe desse barna og førebygge fleire hendingar? -
Lyst til å trene mer i vann? Her er fire intervalløvelserEn ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan være effektivt for å bedre kondisjonen. Effekten kan være like god som ved intervalltrening på land. -
Demokratiet er avhengig av lokalaviserDer lokalavisa mister grepet, tar Facebook over. Det kan få alvorlige konsekvenser for lokaldemokratiet, ifølge forskning fra OsloMet. -
Barns levekår: betydningen av familiens økonomi for barns hverdag
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt – en maternalistisk praksisBegrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne. -
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktigKronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte. -
Barndom, familie og barnevern
Hvilke forutsetninger må være til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spørsmål er utgangspunktet for vår forskning om barn, familier og barnevern. -
Publikasjoner
Arbeidsforskningsinstituttet AFIs publikasjoner. -
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
Navs metodeveiledere må få en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Noen nyanseringer om Supported EmploymentKronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere. -
Helse- og velferdsforskning
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere. -
– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldreStipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
Funksjonshemmede går fra å være problem til å bli ressurs i arbeidslivetFunksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid. -
Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først. -
Det er flere grunner til at masseangrep skjer. Dette kan gjøres for å forebygge demOfte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet. -
Slik hjelper yrkesfaglærere elever som står i fare for å falle fraHva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet. -
Barns medvirkning skjer i øyeblikketVoksne i barnehagen bør være til stede i øyeblikket og se på barna som medmennesker. -
Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrolleneBarnehagene bør tilby mer utfordrende litteratur. -
Rapport om Oslo-barnehager: Barna bør få mer støtte i lekenBarnehagene kan utnytte flere muligheter til å bidra til barnas utvikling. -
Slik kan vi være sammen digitalt – uten å snakkeDet finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei. -
Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia. -
Norsk-russisk helsesamarbeid suksess mot alle oddsHelsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina. -
Hvordan utjevne sosial ulikhet i barn og unges helse?NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge. -
Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under koronaSkolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien. -
– Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
Kommune-Norge vil jobbe bedre med unges helseHvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an? -
Tar unge storbydamer makta?Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst. -
Hvorfor bør Oslo bli mer selvforsynt?Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet. -
Elevene på yrkesfag fikk være med å lage undervisningenGjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker. -
Undersøker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremoverHvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge. -
Unge med utviklingshemming: Overgangen til arbeidslivet krev mykje av foreldraMed betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels. -
Mener russere i Norge bør ta tydelig avstand til Putin og det russiske regimetNordmenn skiller mellom det russiske regimet og vanlige russere, men ønsker at russere i Norge tar tydelig avstand fra krigen. -
Nav er mindre tilgjengelig for noen av dem som trenger tjenestene mestDigitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport. -
– Gi helsefagarbeiderne flere karrieremuligheterHva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak. -
– I KRLE-faget møter elevane heilt andre måtar å tenkje påMå undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke. -
– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvorHvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve. -
– Utdanning er en oversett nøkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. -
Bør Norge ha et eget regnskap for forbruks-utslipp?Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det? -
Hvordan kan Norge bli et lavutslippsland på 26 år?Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det? -
Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læringEn arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. -
Får samisk aktivisme partier til å tenke nytt om «det grønne skiftet»?Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
Ei krevjande eldre-reform«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane. -
Hva skjer når elver får egne rettigheter?Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
– Flere av vennene mine har valgt å dø herPersoner med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet. -
Svekker Putin demokratiet i Ukraina? Oslo-ledet prosjekt tyder på det motsatteUtdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet. -
Nordmenn er mer skeptiske til Russland enn for to år sidenPå to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere. -
Bestemor er ikke på anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til UkrainaStadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidighetenUkrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet. -
Lokalpolitikerne har fått mindre maktMens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen. -
Slik hjelper yrkesfaglærere elever som står i fare for å falle fra
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet. -
Inkludering av muslimer: – Vi må snakke mer om religionMange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric. -
– Økende uro for sprengt kapasitetRekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet. -
Ni måter vi kan få fart på boligbyggingenBak nye boliger ligger i snitt tre år med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned så boligbyggingen kan ta seg opp. -
– Om Norge skal få gjennomslag uten å sitte ved EU-bordet, er kommunene stadig viktigereSentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene når de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De får støtte fra KS. -
– Vi må snakke om hvordan vi vurderer lærerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker. -
Lærer: – Vi følte stolthetNår lærerne får utvikle seg med utgangspunkt i egen arbeidshverdag, skaper det engasjement. -
– Yrkesfaglærere trenger en kompleks digital kompetanseKan systemene støtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til å oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette må yrkesfaglærere vurdere, viser doktorgradsavhandling. -
Kun en av ti ukrainere vil tilbakeSvært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett. -
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt. -
Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet. -
Barnehagelærarar med master: - Vi må ha ein plan for å rekruttere og behalde deiMasterutdanning gir barnehagelærarar ei djupare forståing av pedagogikken i barnehagen, viser avhandling. Men barnehageeigarar har ikkje alltid høve til å ta i bruk kompetansen deira. -
Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktningerEn ny rapport viser at kommunene har tatt størsteparten av regningen for integreringen av ukrainske flyktninger. Nå frykter Nav-ansatte hva som skjer når pengene forsvinner. -
Sinne, sjalusi og sorg: Kan bøker hjelpe barn med vanskelige følelser?I litteratur kan barn utforske ubehagelige følelser. Universitetslektor Kaja Mjelstad anbefaler noen gode bøker. -
Kommunesamarbeid gir flere flyktninger jobb – men krever mer av kommunene selvKommuner som deltok i et nasjonalt samarbeid, fikk flere flyktninger i arbeid. -
Har barnehagebarn nok plass til utelek? Ny studie viser store forskjeller i OsloEn kartlegging av 463 barnehager i Oslo avslører store forskjeller i hvor mye plass barn har til utelek. Mens noen barnehager kun har 3 kvadratmeter per barn, har andre over 200. -
Å ta fagbrev som voksen kan være utfordrende. Dette kan arbeidsgivere gjøreFor arbeidstakere som er i ferd med å ta fagbrev, kan det være avgjørende med tid til å snakke med kolleger, mener universitetslektor Arnfinn Gilberg. -
Helse- og velferdsforskning
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere. -
– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldre
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
Funksjonshemmede går fra å være problem til å bli ressurs i arbeidslivet
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid. -
Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?
Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først. -
Det er flere grunner til at masseangrep skjer. Dette kan gjøres for å forebygge dem
Ofte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet. -
Ph.d.-emner ved fakultet LUI
Oversikt over ph.d.-emner ved LUI, og praktisk informasjon om gjennomføring av ph.d.-emnene. -
Partners-in-Care: Nasjonal forskerskole for helsetjenesteforskning og innovasjon i kommuneneDen nasjonale forskerskolen for helsetjenesteforskning og innovasjon i kommunene er et tilbud til ph.d.-kandidater som har sitt forskningsmessige nedslagsfelt innenfor en kommunal kontekst. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024). -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
En annen pensjon er muligKronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. -
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoserKronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
Stor jordmormangel på sykehuseneDe fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene. -
Kven skal bestemme når legen og pasienten er ueinige?– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
Vi forsker på hvordan moderne mennesker forener arbeid og familieliv gjennom et helt liv. -
Kjønn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv på sosiale medierProsjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier. -
KI på norske sykehus: – Det kommer til å bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være. -
– Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeretMennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
43 000 har svart: Slik har barn og unge det i OsloUndersøkelsen Ung i Oslo 2026 viser at Oslo er en god by å vokse opp i. Barna bruker mindre tid foran skjermen, og narkotikabruken blant ungdom har gått ned. -
Ny integreringsstønad: en blindvei til arbeid, en snarvei til fattigdomRegjeringens forslag om ny integreringsstønad vil virke mot sin hensikt, mener kronikkforfatterne. -
Mot alle odds
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra? -
Mot alle odds
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra? -
Videregående opplæring av ungdom med barnevernserfaring
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer. -
Familievernet: Likeverdig tjenestetilbud til en mangfoldig befolkning?
Forskerne skal undersøke hva det innebærer for familievernkontorene å gi et likeverdig tjenestetilbud i ulike lokale kontekster, og hvilke utfordringer det innebærer å tilby likeverdige tjenester. -
Økning i rapportering av seksuell vold blant ungdomEn ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten. -
Finn et sted å bo i Oslo!Har du søkt på OsloMet? Da kan det være lurt å begynne å tenke på hvor du skal bo til høsten. I Oslo finnes det mange gode alternativer. -
Psykisk helse
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse. -
Sykefraværet må ned – slik får vi det tilKronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren. -
Arbeidsinkludering skjer på arbeidsplassenArbeidsinkludering handler om mer enn systemer, ytelser og samordning. Slike rammer er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. -
Foreldre må snakke mer om det positive ved skjermbruk– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge, de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør. -
Hvordan tenker rektorer i vanskelige saker?Skoleledere må håndtere konflikter, motstridende forventninger og etiske spørsmål. Forskere ved OsloMet har undersøkt hvordan rektorer tenker når de må ta krevende valg. -
Utvikling av integrerte, personsentrerte tjenester i dansk og norsk eldreomsorg (CONTEXT)
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster? -
Samfunnsøkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode. -
Myndighetsfordeling
Oversikt over universitetets ledelse og styringsorganer. -
Informasjon til ungdom og foresatte som deltar i forskning om Flyt
Her finner du mer utfyllende informasjon om forskningsprosjektet GameChanger og hva det innebærer å delta. -
Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjonerOver 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
– Norske myndigheter bør ta et større ansvar for forebygging av voldelig ekstremismeDet er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet. -
Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalderen - DEMUDIG
Forskningsprosjektet undersøker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser. -
Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser. -
12 NovemberIntelligent helse 2026
-
Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)
I prosjektet søker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse. -
AFIs stipendiater
Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du på hva noen av AFIs ferskeste forskere driver med? Møt AFIs stipendiater! -
Profesjonsstudenter og profesjonsutøvere. Studier av rekruttering, studiegjennomføring og yrkeskarrierer.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer. -
Befolkningens helsekompetanse (HLS19) - søk om tilgang til data
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. -
Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet. -
Evaluering og vurdering
Denne forskingsgruppa fokuserer på tema relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærarutdanning, undervisningsmetodar og læringsressursar. -
Stipendiatstilling ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
-
Stipendiat innenfor tegnspråkfeltet
-
Stipendiatstilling innen teknologiforståelse og digital dømmekraft i skolen
-
To stipendiatstillinger ved Institutt for barnehagelærerutdanning
