Vis filter
-
Nordic Journal of Urban StudiesEit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året. -
Kan universitetene ta et større ansvar for norskopplæring av flyktninger?Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Slutten på aprilsnarren? Dette er årsakene til at aprilspøken er på vei utFærre og færre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere årsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret. -
Utvikling av integrerte, personsentrerte tjenester i dansk og norsk eldreomsorg (CONTEXT)
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster? -
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
SAMSVARSAMSVAR-seminara er ein arena for meiningsutveksling mellom praksis, politikk og forskingsfeltet. -
PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet? -
Etter- og videreutdanninger ved Handelshøyskolen
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb. -
Om NIBRNIBR er et samfunnsvitenskapelig institutt som forsker på bærekraftig utvikling i byer og regioner, nasjonalt og internasjonalt. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student på master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I høst fikk hun KOROs masterstipend. -
Ali digger å være student– Det beste med å være student er at jeg selv velger hvordan jeg vil lære pensum, sier Ali Ashar Nawaz. -
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
AFI driver tverrfaglig forskning på aktuelle temaer knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, med utgangspunkt i samfunnsvitenskap. -
Slik finner du studentbolig i OsloSøk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka har flere råd til deg som skal studere til høsten. -
Produktdesign er givende, variert og veldig gøyHvis du liker å bryne deg på problemer og utfordringer, har lyst til å gjøre en forskjell eller bare liker å lage ting, så vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar Kløve Sandnes. -
Leiarar og tilsette må samhandle for å nå måla sine – og det kan du lære– Skal organisasjonar fungere og nå måla sine, må dei tilsette kunne samhandle. -
Får unik praksiserfaring i kunstfeltet– Det er interessant og motiverende å arbeide utenfor klasserommet, spesielt på et så anerkjent sted som Henie Onstad, sier bachelorstudent i kunst og formidling, Magnus Brandt. -
Produktdesignstudenter fikk en million i støtteEgle Juodziukynaite og Joakim M. Winum står bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT. -
Andrea får ein million til å starte bedriftKnitry utviklar ein digital læringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av årets STUD-ENT. -
På pallen i internasjonal konkurranse for designereKunst og design-student fra OsloMet vant sølv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglærerstudent i design, kunst og håndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
En opplevelse for livet!De internasjonale produktdesignstudentene ved OsloMet fikk en pangstart på høstsemesteret. Tre uforglemmelige dager fylt med opplevelser – med base på en gammel slektsgård i Numedal. -
Bærekraft og inkluderende design i fokus– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, får bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lærer å skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
OsloMet får master i kunstterapiOsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova. -
Ble arkivar for å delta i samfunnsutviklingenEmilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv. -
Drømmejobben er å bli lærer i kunst og håndverk– På studiet opplever jeg arbeidslyst, inspirasjon og mestring i faget, noe jeg håper jeg kan gi videre til mine fremtidige elever, forteller Aurora. -
Øker menneskers livskvalitetHåvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på. -
En utdanning, mange muligheterMøt fire tidligere faglærerstudenter i design, kunst og håndverk som bruker utdanningen sin på ulike måter i yrkeslivet. -
Nyhetsbrev fra Arbeidsforskningsinstituttet
Abonnér på nyheter fra AFI. -
Praksis gir innsikt og erfaringLeone, Rikke og Karen tar PPU i drama- og teaterkommunikasjon og i design, kunst og håndverk. Nå har de gjennomført sin andre praksisperiode, på ulike steder. Studiet har nemlig et stort utvalg praksisplasser. -
Spennende praksisMotestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin. -
Reiste ut av komfortsonen til CanadaProduktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet. -
Vil du bli ingeniør, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år. -
Forskningsprosjekter
Forskningsprosjekter tilknyttet CEDIC. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen masterVilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær. -
Nyhetsbrev fra SPS
Bli automatisk varslet om ting som skjer i regi av Senter for profesjonsforskning (SPS) og Forum for forskningsetikk -
Gründergarasjen
Gründergarasjen er OsloMet sin inkubator og samarbeidspartnar for å bidra til å skape meir innovasjon og entreprenørskap. -
Fikk inspirasjon til arbeid med kropp og bevegelse i barnehageStudent Stephanie Mertins mener videreutdanning i fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen er et must. -
Forskning ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Våre ansatte har høy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nært samarbeid med brukere og praktikere bidrar vårt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering. -
Fremtidsrettet og engasjerende designEtter et annerledes år ble det også en annerledes avslutning for studentene på produktdesign. -
– Å jobbe så mye praktisk og kreativt er utrolig gøyDet synes Maylinn Tran og medstudentene Aurora Kjekshus Reite og Selina Lie Rein. De går andre året på lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, design, kunst og håndverk. -
Framtidsverkstedet Policy Lab
Policy Lab er et SVA-prosjekt som utforsker vitenskapelig fundert framtidstenkning. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt. -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
Partnerskapsskoler
Partnerskapsskoler er et samarbeid mellom Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet og videregående skoler i Oslo og Akershus. -
Forskning og utvikling (FoU) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et område preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspørsmål i det globale sør, og tegnspråk- og tolkestudier. -
CEDIC Talks
Vi inviterer forskere og aktører fra en rekke institusjoner, fagfelt og land til å holde åpne gjesteforelesninger. -
Eidsvoll kommuneEidsvoll kommune og OsloMet har ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område. -
APA og referering
Å referere er å oppgi hvilke kilder du har brukt i ditt skriftlige arbeid. Dette skal gjøres på bestemte måter. -
Fikk drømmejobben før han var ferdig med studieneNikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
Malin si masteroppgåve er ei gåvepakke til lærararSom ein del av masteroppgåva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg. -
– Alle trenger litt drag i livet sitt!Det mener Renate Lysholm Snarud. Hun har tatt videreutdanningen kunsten å dragge ved OsloMet. Det har også Pål Fredrik Kvale og Knut Hallvard Hovden Bergflødt, og alle tre anbefaler studiet på det varmeste. -
Masteren gir fagleg tyngde til lærarrolla– Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lærarrolle, seier Silje. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved OsloMetOsloMet har ansatte som utøver kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) av høy kvalitet. -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er næraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
Jenter og teknologiOsloMet ønsker å inspirere flere jenter til å velge utdanning innenfor teknologi- og realfag. Hvert år inviterer vi derfor jenter i videregående skole til Jenter og teknologi! -
Nesodden kommuneUniversitetet og kommunen har inngått ei intensjonsavtale om samarbeid. -
Asker kommuneAsker kommune samarbeider med OsloMet om auka og målretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid. -
Kåret til en av årets beste fagbøkerBoken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818–2018» av Jan Messel får rosende omtale Forskerforum. -
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglærarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus. -
No kan du bli fagforfattar på masternivå ved OsloMetJobbar du med å skrive? Då bør du vurdere fagforfattarstudiet ved OsloMet. -
Akershus fylkeskommuneAkershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider særleg om opplæring, blant anna for å få fleire til å velje profesjonsutdanningar. -
Masteren som gir gode arbeidsmuligheterInger Miriam har bakgrunn fra juss og organisasjonsvitenskap, og ønsket en master som kunne samle kompetansen hennes. -
Hva egner seg best på havbunnen?I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen. -
Nav og tillitsreformenKronikk: Nav-ansatte skal yte bedre med mer tillit. Da blir det viktig å diskutere hva slags faglig kunnskap denne tilliten skal hvile på, og hvordan Navs komplekse samfunnsoppdrag kan håndteres. -
Fem ting du kan gjøre for å holde deg faglig oppdatert etter endt utdanningSnart ferdig med graden din? Det betyr ikke at du er ferdig utlært. Her er fem ting du kan gjøre for å holde deg oppdatert på det som rører seg på ditt fagfelt når du ikke lenger er student. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Drømmer om å jobbe mot økonomisk kriminalitet– Jeg sikter kanskje litt høyt, men jeg har veldig lyst til å jobbe mot økonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24). -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Referansebudsjettet – kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. -
Gikk fra ingeniørstudiene og rett i jobbAbid Malik gikk han direkte ut i jobb etter bachelorstudiet maskiningeniør. -
KAI-kronikken: Aktivitetsplikt – tilbud eller tvang?Formålet med aktivitetsplikt er å øke sannsynligheten for at de som mottar stønad skal komme i arbeid, men blir det forstått som tilbud eller tvang, spør Lars Inge Terum. -
.jpg)
Praksisnær videreutdanning i spesialpedagogikkSpesialpedagogikk 2 er en praksisnær videreutdanning for lærere som gir kompetanse i arbeid med psykososiale vansker. -
KAI-kronikken: Betydningen av forvaltningskonteksten i arbeidsinkluderingenNår utdanningssystemet skal lære studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig å ha med forvaltningskonteksten. -
Gir helsepersonell kompetanse til å drifte kliniske studiarFor å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette. -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid. -
Skolebesøk - bli kjent med OsloMetØnsker skolen å få besøk av våre studenter, eller vil dere komme til oss på campus? La elevene få en smakebit på studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr. -
Silje og Solveig starta eige videoselskap som studentarOppdraga strøymer inn for Silje Kleven og Solveig Bakken. -
Ledelse og digitalisering – for en skole i stadig omstillingVidereutdanningsmodulen Ledelse og digitalisering vil ruste skoleledelsen i den digitale utviklingen av skolen og elevenes læring. -
Innovasjonsprisvinnar: – Eg tenkte først: «Nei, har dei tatt feil?»Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris. -
Formidlingsprisvinnar: – Eg har aldri vore flink, men eg er kreativIngun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag. -
Samfunnsøkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode. -
VR-spill trener Parkinson-pasienterIngen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill. -
KAI-kronikken: Fornøyde med partnerskapet -
Drømmer om å utvikle utdanningssystemet i hjemlandetUrban Ankamah (29) har en drøm om en gang å kunne reise hjem til Ghana for å gjøre det lettere for flere å ta utdanning. Men før det er planen å ta en doktorgrad. -
Vil forvalte fellesskapets goder og oppgaver i fremtiden– Offentlig sektor er i endring – en prosess jeg gjerne vil være en del av, sier Josephine Larsen. Hun er en av 40 studenter som tar master i offentlig administrasjon og styring ved OsloMet. -
Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfølgingstiltak fra NAVKronikk: Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV, skriver forsker. -
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen. -
Arbeidsrettet rehabilitering hjelper sykmeldte tilbake i jobbKronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende. -
Da Siri møtte GuroSiri og Guro etablerte sitt eget firma etter bachelorstudiet i produktdesign. -
KAI-kronikken: Har oljen svekket arbeidsmoralen i Norge?Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen. -
KAI-kronikken: Den lange veien mot «selvhjulpenhet»Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen. -
Bedre rådgivning med master– Du blir en solid og etterspurt rådgiver av å ta masterstudiet i energi og miljø i bygg, sier Marie. -
Borgerlønn – et spørsmål om verdierKronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak. -
KAI-podden brukes i undervisningOsloMets podkast KAI-podden har gjennom pandemien nådd stadig flere lyttere. Nå er podkasten også blitt benyttet i undervisning. -
Virker pensjonsreformen?Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget. -
Erfaringsbasert læring gir nye muligheter for NAVKronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak. -
Flere unge i jobb? Da må vi teste hva som faktisk virkerKronikk: Regjeringens test av arbeidsfradrag bør inspirere til utprøving av andre tiltak. -
Nav: Komplekse problemer krever nye løsningerKronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet. -
Anbefaler alle å dra på utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling. -
Sosialpolitikk er mer enn arbeidslivspolitikkKronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister. -
NAV – la oss snakke om tillitKronikk: NAV må kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen. -
Behandler Nav «Abdi» og «Stian» ulikt?Kronikk: Forskere har undersøkt skjønnsutøvelse blant ansatte ved 107 tilfeldig utvalgte Nav-kontor. -
Høyt sykefravær – hva er problemet?Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge. -
Hvordan KI-verktøy kan supplere veilederrollen i arbeidsrettede tiltakKronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak – men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning. -
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad. -
KAI-kronikken: Sjenerøse trygdeytelser og forbruket av trygd – er det en sammenheng?Mindre sjenerøse ytelser vil få flere i arbeid, men vil øke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen. -
Karriererveiledernes 10 tips til deg som er nyutdannet: Slik får du jobb under koronakrisenEr du usikker på veien videre etter studiene? Her er ti gode råd for å få jobb i et annerledes arbeidsmarked. -
Vil bruke produktdesign til å forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester. -
Den beste kombinasjonen av praktisk-estetisk arbeid og kunstformidling– Det som er så gøy med kunst og formidling er at det er sammensatt av så mye forskjellig, forteller Regine. -
Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidslivKronikk: Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere. -
Hvordan fungerer en alumnigruppe?Det er mange måter å ha en alumnigruppe på. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe. -
Bedriftene må rekruttere flere som står uten arbeidKronikk: Øystein Spjelkavik har i Dagens Perspektiv 8. november en kronikk om ansvaret med å skape muligheter for personlig utvikling og sosial inkludering i arbeidslivet. -
"Fell" for mange unge utanfor skule og arbeid?Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge. -
Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
Vi forsker på hvordan moderne mennesker forener arbeid og familieliv gjennom et helt liv. -
KAI-kronikken: NAV-kontorer - Myndige og kunnskapsbaserte?Kan myndige NAV-kontor være kunnskapsbaserte? Svaret er Ja!, skriver Knut Fossestøl i KAI-kronikken. -
KAI-kronikken: Er vikarbyråene første etappe for innvandrere på veien til jobb?Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med å komme i arbeid. -
KAI-kronikken: Bedre kompetanse i arbeidsinkluderingenDet rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen. -
Kvifor skal du bry deg om nettverket ditt?Trur du at det berre er kvalifikasjonane dine som avgjer om du får jobben eller ikkje? Så enkelt er det ikkje. Nettverk tel! -
Rask utplassering i ordinært arbeid? - Ikke nødvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
Bruk arbeidsplassen som utviklings- og kvalifiseringsarena for utsette grupper!Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang på arbeidskraft gjennom å utvikle folk «frå NAV». -
La KI åpne dørene – ikke stenge demKronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet. -
KAI-kronikken: Når Nav jobber helhetlig, får brukerne bedre hjelpLederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering – en spesialisering innenfor sosialt arbeidSosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid. -
KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt – en maternalistisk praksisBegrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne. -
Kan ikke, vil ikkeKronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktigKronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte. -
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategiKronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum. -
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksisKronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet. -
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer. -
KAI-kronikken: Trygd i aktiveringens tidTrygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkområde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering krever samarbeidOffentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
Aktivitetsplikt for unge – et (innviklet) bytteforholdKronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere. -
Arbeidsrettede tiltak – nyansering nødvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Noen nyanseringer om Supported EmploymentKronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere. -
Faller virkelig "stadig flere" unge utenfor arbeid og utdanning?Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning. -
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
NAVs vurdering av sykmeldtes arbeidsevne – et moralsk oppdrag?Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker. -
Jo, andelen unge i utenforskap har øktKronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge. -
Venteåret skulle få flere raskt ut i jobb – resultatet ble et annetKronikk: Flere kom raskere på uføretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innført endringer i regelverket for AAP, skriver forskere. -
NAV gjør ikke nok for å forebygge at unge faller utenforKronikk: NAV er en sentral aktør i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid på at flere NAV-kontor først kommer inn etter fylte 18 år. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine Thøgersen. -
Tettere samarbeid utvikler inkluderingskompetanseKronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben. -
Formelle kvalifikasjoner framheves, men ikke for dem som skal realisere arbeidslinjaFormelle kvalifikasjoner skal hjelpe flere av dem som står utenfor, inn i arbeidslivet, men hva med kvalifikasjonene til hjelperne? -
Navs metodeveiledere må få en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Tidlig innsats kan kutte sykefraværskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt på sykefraværsoppfølging, har vi ennå ikke knekt koden. -
Hvis helhetlig innsats er løsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne. -
KAI-kronikken: Lokalmiljøet kan beskytte utsatte ungeDiskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap. -
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstraHun hadde ikke fått med seg så mye om hun tok hele studiet i Oslo, nå skiller Sunniva seg ut når hun skal søke jobb. -
Kultur som problem i arbeidsinkluderingKronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes. -
Form din egen arbeidshverdagHar du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips. -
Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakereKronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere. -
Vi trenger nye trygdeordninger til ungeKronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten. -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
En annen pensjon er muligKronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. -
Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb. -
NAV-ansattes fortellinger om funksjonshemming og arbeidsinkluderingKronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering. -
Samhandling: En konfliktfull, men nødvendig øvelseKronikk: Aktører må samhandle for å kunne løse utfordringer med arbeidsinkludering. -
Koronastøtten traff ikke kulturarbeidereKronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien. -
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoserKronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk. -
Flyktningers vei til jobb i Norge er lang og tøffKronikk: Selv de med høy formalkompetanse strever med å skaffe seg arbeid. -
Prøv heller arbeidsfradrag til alle ungeKronikk: Regjeringen vil teste arbeidsfradrag for unge, men bare for dem med lavere inntekt. Gi heller alle unge fradraget – uansett inntekt. -
Erfaringer fra tidligere studenter ved Digital transformasjon og ledelse
Tidligere studienters erfaringer med Digital transformasjon og ledelse -
Tverrfaglig og internasjonalt i OsloSamarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniører. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester. -
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeidI denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form. -
KAI-kronikken: Eit ekspertpanel utan ekspertiseSysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø. -
Det gjøres for lite for unge uføreKronikk: Intervensjon tidlig i livsløpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av uføretrygd? -
Ulike tidsforståelser i arbeidsinkluderingenKronikk: Arbeidsinkludering er en kontinuerlig og gjensidig prosess, skriver forskere. -
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
NAV-ansatte ønsker et mer fleksibelt regelverk for å unngå "for tidlig" uføretrygd for ungeKronikk: NAV-ansatte opplever at de har få gode alternativer å tilby unge som befinner seg på terskelen til uføretrygd. -
Koronaviruset og økte psykiske plager er de viktigste årsakene til fortsatt høyt sykefraværKronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år. -
.jpg)
Bør elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Sterk uførevekst blant unge skyldes reglene for AAPKronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til å være den viktigste årsaken til at flere unge blir uføre. -
Lærdommer fra borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstaterKronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme. -
Når unge selv får makten: Læring fra dansk arbeidslivspolitikkKronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet? -
Ønsker å gjøre teori og analyse mer tilgjengeligForskere bak ny bok om teori og analyse håper de kan hjelpe studenter. -
Skinn og pels som miljøvennlig alternativ til fritidsklær i plastBruker lokale råvarer som ellers ville gått til spille. -
– Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagslivHalla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv. -
KAI-kronikken: Relevans og kompetanseDet blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
«Det er systemet det er noe galt med, ikke folka på NAV»Kronikk: Ingrid har kjempet for å bli 60 prosent ufør i seks år. Hva kan læres av dette? -
Sykefraværet må ned – slik får vi det tilKronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren. -
Hvilken rolle bør barnevernet ha?Henvendelsene til barnevernet øker. Forsker Elisabeth Backe-Hansen stiller spørsmål ved barnevernets ansvarsområde. -
Akuttplassering av barn kan være skadelig for noenEn ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom. -
Privat eller offentlig ansatt? Synet på offentlig pengebruk er likere enn du trorForskere har undersøkt en gammel hypotese om at ansatte i offentlig sektor har andre holdninger til offentlige budsjetter enn de som jobber i privat sektor. -
Dette kan du gjøre for å redusere klimautslippeneForsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig. -
Hvor mye har valg av nabolag å si?Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning. -
Grooming skjer ikke bare på nettet– Vi overser viktige varselsignaler, sier forskere bak ny studie fra OsloMet. -
Ingeniører med utenlandsk arbeidserfaring stiller likt med nyutdannede på jobbmarkedet– Det er det som er realiteten for mange, sier forsker. -
Disse gruppene er ekstra økonomisk sårbare nåUføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO. -
Sjukmelder seg for å hjelpe gamle foreldreNy forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine. -
Svekker Putin demokratiet i Ukraina? Oslo-ledet prosjekt tyder på det motsatteUtdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet. -
Bestemor er ikke på anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Slik kan vi få flere leieboligerMange kommuner mangler leieboliger, og leiemarkedet er presset. Forskere ved OsloMet har undersøkt status på leiemarkedet i Norge, og foreslår tiltak som kan gi flere leieboliger. -
Norske ungdommer har middels kunnskap om privatøkonomi – skolen når ikke de som trenger det mestSkolen kan spille en viktig rolle for å gi unge økonomisk kompetanse, men bør privatøkonomi bli et eget fag? -
Disse er mest skeptiske til elbilKvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifølge en ny studie. -
Studenter og eldre under samme tak: Kan nye fellesskap forebygge ensomhet?Eldre opplever økende ensomhet. Studenter sliter med høye leiepriser og mangel på rimelige boliger. Kan svaret være å bo sammen? -
Låg inntekt? Slik kan du få råd til eigen bustadOrdningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen. -
Hva skjer med velferdsstaten hvis de unge ikke bidrar?Forsker Tale Hellevik stiller spørsmål om hva som skjer dersom de unge ikke vil være med på skattedugnaden. -
KAI-kronikken: Den tvetydige arbeidslinjaEt liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Øverbye. -
Studier av IPS er ikke egnet til å svekke resultater av forskning på SEKronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere. -
Visningsarena OsloMetVi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjøring av OsloMets faglige aktiviteter på campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling. -
En av fem kjøpere av brukte boliger er misfornøyde med kjøpetLite kunnskap om regelverket kan bidra til økt konfliktnivå, viser ny rapport. -
Ønsker bedre produkter med lengre levetidNytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne. -
Dette mener forskerne kan skape motsetninger mellom generasjoner– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn. -
Mange får ikke dekket sine behov på sosialhjelpSIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene. -
Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvstedHvordan blir Bryggen i Bergen driftet og bevart? Det har forskere ved OsloMet undersøkt. -
Lokalpolitikerne har fått mindre maktMens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen. -
Dyrtiden: det har ikke blitt noe bedreI 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn. -
Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Problematisk, mener forskereForskere mener vi står i fare for å undergrave fundamentet i velferdssamfunnet. -
Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok matNorske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt. -
Unge bruker cannabis på ulike måter – én gruppe vekker bekymringForskere deler unge cannabisbrukere inn i fire kategorier. -
Éin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrotTalet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frå OsloMet viser at dei reelle tala er langt høgare. -
Mister, gløymer og øydelegg: så mykje kostar det ekstra å ha barn med ADHDFor første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga. -
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt. -
Økonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider. -
Gir mer juss en mer rettferdig skole?Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem -
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
En av fire husholdninger økonomisk rammet av koronaMyndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker. -
Kan du rettighetene dine ved netthandel?Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene? -
Mindre fornøyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Gjør fotballaget det bedre etter et trenerbytte? Bare flaks.Chris Rønningstad har forsket på hva trenerbytter egentlig har å si for fotballspilleres prestasjoner. -
Hvordan skal barna oppdras?Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge? -
Mysteriet fjøsnissen – og andre juleavsløringerVisste du at grøt til fjøsnissen skal settes ut hver torsdag, og at julenissen kanskje kommer fra Svalbard? -
Vanskeleg å seie opp abonnement på nettEin av fem synest det er vanskeleg å seie opp abonnement på nett, viser ein ny SIFO-rapport. -
Flyktningkrisen vil prege Europa i årene som kommerNabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker. -
– Dagens aldersgrense for pensjonering sender uheldige signaler til ungePensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for å avslutte yrkeskarrieren. -
Flere må velge mellom strøm og matNesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat. -
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennåDyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst. -
160 år med Edvard Munch: Skrikande aktuellVerdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo. -
Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemmeHeller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet. -
Ny undersøkelse: - Store mørketall i kriminalitetsstatistikken i NorgeForsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall. -
Individuell plan skulle hjelpe – men få bruker denIndividuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite. -
Mange barn med ADHD trives ikke på skolenEn ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen. -
Åtvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNår politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål. -
Black Friday: Mange nordmenn kjenner ikke rettighetene sineBare én av tre nordmenn vet at de ikke skal betale for varer de ikke har bestilt. En ny EU-undersøkelse viser at for lite kunnskap gjør forbrukere sårbare – særlig i førjulstiden. -
Kva kan Noreg læra av Mysen?Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap. -
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Vi bør tenke nytt og helhetlig om våre velferdsordningerKronikk: Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS). -
Store forskjeller i dagligvareutvalget i NorgeNorske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport. -
– Ta barna med på matlagingen!Barn som vokser opp i familier med interesse for matlaging har et sunnere kosthold med mer fisk og grønnsaker. -
Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremoverI Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk. -
– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindreReparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv. -
Åpner restaurant uten kjøkkenTakeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge. -
Slik vil europeere styrke økologisk matEU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode. -
Hvordan vil du leve livet ditt om 30 år?Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere. -
Muslimhets øker i norske kommentarfeltAndelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året. -
Opplæring med flerspråklig støtte gir bedre norskkunnskaperKan en assistent, som snakker elevens morsmål, hjelpe voksne deltakere å lære seg norsk? Et nytt prosjekt fra OsloMet tyder på det. -
– Ei breiare og djupare kriseDyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane. -
Lavere sykefravær med motiverende intervjuPlager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær? -
Kor godt vernar velferdsstaten oss i dyrtida?Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten. -
– Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
– Null sykefravær kan være et sykdomstegnForsker tror ikke null sykefravær på arbeidsplassen alltid er positivt. -
Teknologien er her allerede. Er det kroken på døra for tolkene?– Men er teknologien bra nok på de relevante språkene i Norge, spør professor. -
Anbefaler å legge om museumsdrift– Kystverkmusea bør bli en enhet, hvor samme ledelse har ansvar for både folk og fag, sier forsker Arne Holm. -
Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet. -
Kor mykje kostar maten – sånn eigentleg?Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid. -
Forsker på NavTalieh Sadeghi (36) er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier og forsker på sin tidligere arbeidsgiver Nav. -
Forskarar: Plan- og bygningsloven bør endrastDei meiner loven bør endrast for å betra svare på utfordringar. -
– Må gjere meir for ungdom i fattige familiarUngdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport. -
Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøttSelv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet. -
Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker. -
Forbrukerforhold i koronaens tid15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet. -
Stor forbrukslån-skam i NorgeForbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset. -
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du trorVi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO. -
Fortsatt skepsis til genmodifisert matHvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen. -
Norske foreldre åpne for skolemat og skoleuniformMange foreldre er villige til å betale for skolemat, viser ny rapport. -
Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i NorgeDe fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før. -
Bildebøker ikke lenger bare for de minsteDet kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker. -
Ny teknologi skal forhindre ensomhet blant eldreEn skjerm med én knapp kan hjelpe eldre ut av sosial isolasjon. -
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapenPandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise. -
Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andreDet kan være flere grunner til det, kommer det frem i en rapport fra NOVA, OsloMet. -
En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåretEn ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene. -
De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Muslimar blir diskriminerte i arbeidslivet sjølv om arbeidsgivarar er positive til mangfaldDei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjølv. -
Nye grupper er ekstra utsatt i dyrtidenDe som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge. -
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har økt risiko for å dø tidligEn stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi harNaturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. Nå får kommunene bedre verktøy for å forstå hva de har – og hva de risikerer å miste. -
Velferdsstaten står sterkt hos ungeKravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifølge ny forsking. -
Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobbOver 40 kommuner samarbeider for å snu utviklingen, og deler løsninger som virker. -
Slik bruker barn klær for å passe innEn ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut. -
– Folk må få reell innflytelseKlimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen? -
– Lektorane har mista status i samfunnetI dei aller fleste samfunn er skule og lærarar sentrale, men noko har skjedd med statusen til lektorane. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for å lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi. -
Vekker klasserommet til live med VRKorleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane. -
Du har sikkert hørt om «one-night stands» – men har du hørt om «one night friendships»?Det kan være et ganske unikt norsk fenomen, tror forskere. -
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-årsalderen har høyere sannsynlighet for tidlig dødEn ny undersøkelse ser på sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforløp for de med barnevernserfaring. -
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakereKronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste. -
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarna
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste. -
Stadig fleire feirar halloweenOppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg. -
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemerTil sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover. -
Slik lærer vi om personlig økonomi– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport. -
Ny rapport: Ingen økning i unges psykiske plagerFor første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
– Arkivmaterialet vitner om et folkemordBilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig. -
Åtte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningslinerSIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn får rett på mobilen sin. -
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
Manglende kursing gir barn med funksjonsnedsettelse dårligere tilbudKommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport. -
Vi kan ikke alltid velge når vi skal bruke strømDet er mye vi forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket, men hvor lett det egentlig å endre vanene våre? -
Likhetsidealene i norsk skole settes på prøveKunnskapsgrunnlaget om lærerspesialistene er for svakt, ifølge fersk doktorgradsavhandling. -
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i. -
- Det er viktig at man ikke bare gjør forskning om de eldre, men også sammen med demForskere undersøker om sosial teknologi kan hjelpe beboere på langtidshjem ut av isolasjonen. -
– Viktigere enn på lenge å sette opp et budsjettI en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til. -
Ønsker strengare reglar mot pengebruk i dataspelKorleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar. -
Hvorfor er leiemarkedet tøffere for vanskeligstilte i studentbyer?Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder å bo. Men flere studentboliger vil ikke nødvendigvis løse problemet. -
Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn på krisesenter?Felles botilbud for menn og kvinner på Romerike krisesenter har styrket situasjonen for menn og barn som kommer til krisesenteret sammen med fedrene sine. For kvinner er bildet mer komplekst, viser ny forskning. -
Er det bare en myte at idretten er inkluderende?– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson. -
Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sentVisste du at vi har bygget ned natur som tilsvarer 202 fotballbaner på kun seks år? OsloMet-forskere kan hjelpe kommunene med å redde naturen vår. -
Jobbverdiene du utvikler som tenåring, kan prege deg resten av livetHva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig. -
Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpeDagens metoder for overvåkning av natur er ikke gode nok. Nye verktøy kan hjelpe kommuner med å ta bedre vare på områdene sine. -
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i NorgeEn ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet. -
Halvparten av eldre i Norge trenger hjelp for å betale en regningDigital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie. -
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepineUkraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt. -
Hvordan kan vi ta enda bedre vare på vannet i Norge?En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vårt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak. -
Et kappløp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligensFlertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport. -
En av fire eldre føler seg digitalt diskriminertMange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet. -
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige områder beskytte boligverdienVisste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstøy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg. -
Inntektskravet skulle få fleire i jobb. Det skjedde ikkje.Inntektskravet for å få permanent opphald i Noreg får i liten grad fleire innvandrarar i jobb – stikk i strid med intensjonen. -
Kun en av ti ukrainere vil tilbakeSvært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
