OsloMet og Standard Norge inngår samarbeid om blant annet forskning, undervisning, formidling og utvikling av standarder.
Ph.d.-prosjektet gjennomfører ein randomisert klinisk studie som samanliknar somatokognitiv fysioterapi med standard behandling for provosert lokalisert vulvodyni.
Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Å skrive brev til pingvinen og å teikne til nyskriven musikk er berre nokre av aktivitetane i eit unikt tverrfagleg undervisningsopplegg om klimakrisa og flyktningkrisa.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Motestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin.
Hvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina?
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
Hovedmålet med prosjektet er å dele erfaringer og god praksis fra norsk og tsjekkisk side innen fagene ledelse av vitenskap og sosiologi, og da ikke bare med blikket på studiepraksis i utlandet.
Institutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen?
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
OsloMet utvidar samarbeidet med National University of Singapore, og styrker banda innanfor innovasjon og entreprenørskap.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Tilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning får ein stemme gjennom dobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Endeleg er NIBRs forskarar ute med nye utgåver av både Tidsskrift for bustadforsking og Nordic Journal of Urban Studies (NJUS).
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Ansatte ved instituttet deltar i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med flere fag- og forskningsmiljøer, og i FoU-aktiviteter knyttet til instituttets fagfelt.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Hvordan bygger man en bro som kan bære mest mulig vekt med kun balsatre, hyssing og stifter? Denne lærerike utfordringen fikk de nye byggingeniørstudentene.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomførte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Sannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn.
– Det er veldig sjelden at man finner noe som påvirker kvinner mer enn menn når det kommer til selvmord, sier forsker.
Forskjellen mange nye studenter vil merke, er frihetsgraden. Her er forelesernes råd og erfaringer om overgangen fra videregående skole.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Målet med prosjektet er å betra forstå korleis pasientar med rygglidingar, fastlegar, fysioterapeutar og involverte sjukehuslegar tek avgjerder om behandling.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Da Norges forskningsråd like før jul annonserte hvilke unge talenter som fikk finansiert sin banebrytende forskning, sto jubelen i taket hjemme hos Tereza Østbø Kuldova. Om verdens korrupte luksusdyr skalv i buksene er mer usikkert – men det burde de nok.
Hvorfor øker korrupsjon på verdensbasis, selv om alle relevante internasjonale organisasjoner er enige i at den må bekjempes?
Hvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken?
NAV-rettleiarane i undersøkinga fortel om ein risiko for at ein arbeider med ei sak framfor eit menneske, fortel forskar.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
OsloMet fylte raskt opp plassane til nye vidareutdanningar i bygningsintegrerte solceller og energisimulering av bygningar.
Sertifiseringen Likestilt arbeidsliv i Agder fylkeskommune ønsker å bygge ut de tre første modulene i kurset «Likestilt arbeidsliv i praksis» med en fjerde modul.
Prosjektet søkjer å svare på korleis insentiv skapt av finansierings- og organisasjonssystem for omsorgstenesta kan påverke dødelegheit, helse og livskvalitet til eldre med behov for hjelp frå omsorgstenestene.
Tre nye verktøy bidreg til læring, men fokus på måling og kontroll kan gå ut over relasjonsbygging, åtvarar jobbspesialistar.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Bruk av 3D-teknologi rettet mot rehabilitering som har fokus på raske og tilpassede løsninger for å øke pasientens velvære, funksjon og progresjon.
EU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for å korte ned tiden det tar å få en demensdiagnose.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Lærernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lærere er vel så viktig for læreres trivsel som formelle avtaler.
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
Energisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt.
Politiet reagerer ofte for sent og for sjelden når voldsutøvere bryter besøksforbud, ifølge NOVA-rapport..
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
I fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Vi forsker på lek, læring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
Forskningsgruppa vektlegger ulike og kritiske innganger til forskning og forskningsmetodologi. Det knyttes til hvordan forskning begrunnes og gjennomføres. Slik kan forskningsprosjekt også inkludere eksperimenteringer og utviklinger.
Lærere i høyere utdanning er positive til universell utforming av IKT, men mangler kompetanse, får for lite støtte og opplever at det ikke er prioritert.
- Hvorfor var ikke den operasjonsstuen i bruk i går? Leger utsettes for sterk styring gjennom nye, digitale systemer.
Fleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagområde.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
– Offentlig sektor er i endring – en prosess jeg gjerne vil være en del av, sier Josephine Larsen. Hun er en av 40 studenter som tar master i offentlig administrasjon og styring ved OsloMet.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Informasjon til foreldre og deltakere om forskningsprosjektet «Motivasjon og mestring. Evaluering av Flyt».
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
FoU-utvalet er eit rådgivande organ for dekan ved fakultetet i FoU-strategiske og FoU-faglege spørsmål.
Fem ph.d.-kandidatar er i gang med augehelseforsking med bidrag frå private augeklinikkar. Kompetanse innan kunstig intelligens og maskinlæring var viktig då OsloMet vart valt som akademisk samarbeidspartnar.
Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Kronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Ved å bruke oslomet.no samtykkjer du at vi set nødvendige cookies (informasjonskapslar) i din nettlesar.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Samarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniører. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Kronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet?
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre.
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb.
Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Kunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden.
KUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner.
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner.
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser.
OsloMet sitt styre kan tildele grada æresdoktor (doctor honoris causa ) for viktig vitskapleg eller kunstnarisk innsats, eller framifrå arbeid til gagn for vitskapen eller kunsten.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Hør programlederne Heidi Moen Gjersøe og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten.
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Barnehagen skal støtte barns språkutvikling på alle deres språk og skape et flerspråklig miljø. Få kunnskap og råd om barnehagens flerspråklige arbeid.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer.
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning.
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
– Å redusere karbonavtrykket i byggjeindustrien er ei global utfordring som krev internasjonalt samarbeid og felles standardar, seier professor Mahdi Kioumarsi.
Korleis kan politikarar og forskarar handtere spørsmål om berekraftig velferd, klima og miljø på ein samordna måte på tvers av vanlegvis skilde politikk- og forskingsområde?
Systemtankegang, defineres av UNESCO (2018) som en nøkkelkompetanse for å bekjempe klimaendringer, og brukes som hovedperspektiv for denne forskningsgruppen.
OsloMet skal lede internasjonal forskning og utdanning som kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra bygninger og det bygde miljøet.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
Mahira så fattigdom, vold og korrupsjon når hun studerte i Vietnam og Nicaragua. Her startet hennes interesse for utviklingsstudier.
Babies born better (B3) er eit langsiktig prosjekt som undersøkjer synspunkt og erfaringar til kvinner som har fødd dei siste tre åra.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
Mahira så fattigdom, vold og korrupsjon når hun studerte i Vietnam og Nicaragua. Her startet hennes interesse for utviklingsstudier.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
OsloMet har en innovasjonsgruppe utvikler innovasjonsarbeidet ved universitetet og det eksterne samarbeidet.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin forskar Ola Røed Bilgrei har fått innvilga 10 millionar kroner frå Forskingsrådet sine FRIPRO-midlar til banebrytande forsking. Prosjektet skal forske på koplinga mellom sosiale medium og ungdommar sin rusmiddelbruk.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Prosjektet har som mål å tette kunnskapshull om hvordan investeringer i sosiale tjenester påvirker makroøkonomisk stabilitet og en bærekraftig omstilling av EU.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Videreutdanning søker du gjennom SøknadsWeb. Les mer om hvordan du søker, og detaljer for rangering av søkerne.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
Forskningsgruppen fokuserer på bedre forståelse av utfordringene som brukere av IKT-systemer kan møte, og på å designe, utvikle og evaluere IKT-systemer sammen med brukerne for å sikre universell utforming.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal granske utanlandsadopsjonar. Anne Balke Staver, forskar ved NIBR på OsloMet, er ein av medlemmene.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
Anne Bryhn, Randi Veiteberg og Mimesis Heidi Dahlsveen sette punktum for eit fleirårig forskingssamarbeid, med den performative hendinga “Stingenes Stillstand.”