SĂžk etter ansatte
(138)
Vis filter
-
Yrkespedagogisk forskning (PHUV9310)
-
Yrkesdidaktisk forskning (PHUV9320)
-
Trafikkpedagogikk
-
Kunst og hÄndverk 1, 1.-10. trinn (Videreutdanning for lÊrere)
-
Veiledning i barnehagen, emne 2
-
Tysk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Fransk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Den norske WHO labour care guide-studien (NORWELCG)
Studiens mÄl er Ä avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for Ä vurdere og overvÄke fÞdsler har pÄ blant annet inngrep under fÞdsel og fÞdselsopplevelsen i det norske helsevesenet. -
Darkness on the horizon? Exploring the response to contestation of trade policy
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og Ăžkende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og Ăžkonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for Ă„ stĂžtte opp om handel. -
European Labour Market Under Pressure â New Knowledge on Pathways to Include Persons in Vulnerable Situations (Paths2Include)
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved Ă„ studere samspillet mellom kjĂžnn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land. -
Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC)PANSOC er et Fremragende ForskningsmiljÞ (CRE) ved OsloMet, og bestÄr av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning pÄ pandemier. -
On campus-utdanning i helsefagutdanningar
Prosjektet undersÞker lÊring, undervisning og kunnskapssyn i helsefagutdanningar, med sÊrleg fokus pÄ sjukepleie og det som skjer pÄ campus. -
To nye universitetsbarnehagar pÄ plassSamarbeidet med OsloMet gjer barnehagar, studentar og barnehagelÊrarutdanninga betre. -
Nytt prosjekt med forfriskande endring i perspektivet pÄ natur og berekraftProsjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vÄrt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av vÄre nasjonale minoritetar. -
Fleksibilitet kan vĂŠre et tveegget sverdNytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersĂžke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet. -
Critical perspectives on work integration of immigrants
Prosjektets mÄl er Ä styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved Ä utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet. -
Strategy to Achieve Results
Prosjektet analyserer utvikling av kjĂžnnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco. -
Evaluering av to-sprÄklig undervisning
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-sprÄklig undervisningsforsÞk i Viken fylkeskommune. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av ForskningsrÄdet (2020-2024). -
"Free to play â pay to winâ: ForstĂ„else av sosial inkludering blant unge gjennom deres forbrukeratferd i dataspill
Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer. -
Staying on Track - gjennomfÞring av videregÄende opplÊring for elever pÄ yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som fÞlger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregÄende opplÊring. -
â Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begĂ„ lovbruddet, mente politikere i 1902. -
Nordmenn er mer skeptiske til Russland enn for to Ă„r sidenPĂ„ to Ă„r har folk i Ăst-Finnmark gĂ„tt fra Ă„ vĂŠre de mest positive til Ă„ ha kontakt med russere, til Ă„ bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere. -
The Circular consumption Activities to tRansform households toward material Efficiency (CARE)CARE-prosjektet skal fÞlge opp 100 europeiske husholdninger nÄr de legger om til en mer bÊrekraftig livsstil. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette Ă„ bosette et hĂžyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for Ă„ ta imot flyktninger. -
â De som ikke har brutt med familien kan oppleve Ă„ falle mellom to stolerOsloMet-forskere har gĂ„tt gjennom oppfĂžlgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjĂžnnslemlestelse. De anbefaler blant annet Ă„ styrke den helhetlige oppfĂžlgingen av enkeltbrukere. -
â Da jeg snakket med min mor, hadde hun bare ett mĂ„l for morgendagen: Ă overleveDet er to Ă„r siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spĂžr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nĂ„, etter to hele Ă„r i krig. -
SÄ mye koster barna degDet koster fort over 20 000 kroner i mÄneden Ä drifte en familie pÄ to voksne og to barn. -
SIFOs referansebudsjett med nye tall: â Prisene Ăžker pĂ„ alle fronterMĂ„nedlige kostnader har Ăžkt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenĂ„ringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett. -
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniĂžrfag, og har FoU-aktiviteter. -
Crosscare-Old: A cross sectoral approach to high quality healthcare transitions for older people
Prosjektets hovedmÄl er Ä utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester. -
Social technologies and social relationships â the moral implications of using technology to stay connected
Et viktig spÞrsmÄl teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner nÄr de medieres av sosiale teknologier. -
Replay or renew? Learning from 20+ years of Norwegian-Russian collaboration on health and social welfare in the Barents region (RE:BARENTS)
Dette prosjektet ser pÄ effekten av grenseoverskridende samarbeid pÄ helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 Ärene. -
Organising for Outcome - Links between service integration and transitions to employment for citizens with complex service needs
Vil samordnede tjenester gjĂžre det lettere Ă„ komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold? -
Teknologi i utdanning pÄ dagsordenKorleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema dÄ OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025. -
StatliggjĂžring lĂžser ikke problemetKronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjĂžring lĂžser ikke problemet, skriver forsker Knut FossestĂžl. -
Slik sÞker du enkeltemner pÄ masternivÄ
à sÞke opptak til enkeltemner pÄ masternivÄ gjÞres normalt i to steg. -
Kan borgerlÞnn erstatte Nav?Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlÞnnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for Ä fÄ folk i arbeid. -
SmÄbyene fÄr lite oppmerksomhet i norsk politikkIfÞlge en ny NIBR-rapport faller smÄbyene ofte mellom to stoler - utkantene og storbyene. -
Bestemor er ikke pÄ anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenterAFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem. -
Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk)
Dette prosjektet skal studere fÞrste bÞlge av pandemien Covid-19 i Norge vÄren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt pÄ den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser pÄ den andre siden. -
BorgarlÞnnstiltak var like (in)effektive som dei tradisjonelle tiltaka for Ä fÄ folk i arbeidTo eksperiment viste at Ä gi stÞnad utan Ä krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system. -
Korleis fĂ„r grĂŒnderar innpass hos store aktĂžrar?Forskarar har fĂžlgt oppstartsbedrifter i mĂžte med nĂŠringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver. -
Erasmus pluss ga mye ekstraDe to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om Ä forutsi strÞmpriser, som OsloMet fÄr god nytte av. -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er pÄ deltid. -
SykefravĂŠret mĂ„ ned â slik fĂ„r vi det tilKronikk: SykefravĂŠret i Norge er urovekkende hĂžyt, men to konkrete grep kan bidra til Ă„ fĂ„ det ned, mener kronikkforfatteren. -
OsloMet fikk Norges fĂžrste kvantedatamaskinOsloMet har innfĂžrt de to fĂžrste kvantedatamaskinene til landet og tilbyr landets eneste utdanning med kvanteprogrammering. -
Annette og Emilie vil lÊre elevene svensk og danskDet er stadig lavere forstÄelse mellom svensk, dansk og norsk sprÄk, sÊrlig blant yngre folk. Det ville to lÊrerstudenter gjÞre noe med. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nĂ„ med boutgiftene. â Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar SĂžrvoll. -
MSCA-stipend til OsloMetTre OsloMet-forskarar har fĂ„tt tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie SkĆodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar stĂ„r pĂ„ venteliste. -
Anis Yazidi og Frode Eika Sandnes pÄ publiseringstoppen i 2021Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vÊrt de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest. -
Kritiserer skjermrĂ„dene: â Mangler forskningsgrunnlag for skjermtideneTo forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for Ă„ fastslĂ„ hva som er god eller dĂ„rlig skjermtid for barn og unge. -
Individprogrammet â program for forskerrekruttering og talentutvikling
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formÄl om Ä etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling. -
Realkompetanse praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y)
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to Ärs relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fÄtt tilslag pÄ sÞknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
â OsloMet i SĂžndre Nordstrand er eit eksempel til etterfĂžlgingOsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel SĂžndre Nordstrand i to Ă„r og fekk mellom anna besĂžk av ordfĂžrar Anne Lindboe. -
Vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnnVerdensledende forskere pÄ borgerlÞnn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnn i Norge. -
TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. -
The effect evaluation of combined cognitive and vocational interventions after mild-to-moderate traumatic brain injury: a randomized controlled trial and qualitative process evaluation
Randomisert kontrollstudie med pasienter med traumatiske hjerneskader som skal tilbake i arbeid. -
Dei fĂ„r samfunnsforbetringsprisen 2025: â Det skjer eit skifte no, der vi forstĂ„r betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro SandkjĂŠr Hansen fĂ„r pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. â Vi har forska med praksisfeltet, ikkje pĂ„ det, fortel dei to. -
Slik blir tilskotsordningane for kompetanseutvikling frÄ 2026FrÄ 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal sÞke direkte til OsloMet. Her er det du mÄ vite. -
Som ergoterapeutar vil Ă sne og Jasmin hjelpe folk i arbeidâ Det er fantastisk Ă„ bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening stĂ„r i fokus. -
Retningslinjer for TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. Her finner du de formelle retningslinjene for testen. -
Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?Forskere har undersÞkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift pÄ vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i Ä tilsette unge jobbsÞkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom bÄde offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
Nordic Journal of Urban StudiesEit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgÄver i Äret. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal mÞte opp pÄ jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte rÄd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
Cecilie Sachs Olsen og André Brodtkorb valt ut til Akademiet for yngre forskararDei er to av elleve nye medlemmer som er valt ut blant 72 sÞkarar til dette attraktive nettverket. -
â Du mĂ„ vĂŠre empatisk for Ă„ bli barnehagelĂŠrerDu mĂ„ vĂŠre glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og lĂŠring pĂ„ alvor for Ă„ bli en god barnehagelĂŠrer. -
Nye forskingsmetodar avslĂžrer ulovleg reklame til barnNorske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium. -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange lÞp ikke har bedre effekt pÄ arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
Nav: Komplekse problemer krever nye lÞsningerKronikk: KÄre Hagen foreslÄr i en kronikk Ä dele Nav i to, men dette baserer seg pÄ en underliggende antakelse om at det er stÞrrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Kvantemaskiner skaper trÞbbel for finansnÊringaMedan tenestene til finansnÊringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmÄla mot informasjonstryggleiken. -
Improving trust-based management in Nordic urban governance and management education
Dette prosjektet undersÞker hvordan de pÄgÄende tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer. -
Kven klipper snora?Forskarar har sett nÊrare pÄ korleis makta er fordelt mellom byrÄdsleiaren og ordfÞraren. -
Opne mÞteplassar for smÄbarnsfamiliar med innvandrarbakgrunn
Prosjektet utforskar to familiesenter med lÄgterskeltilbod for smÄbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial stÞtte for familiar med smÄ barn. -
Visuell kunst, KulturrÄdet
To prosjekter som gÄr gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge. -
Global Care Workers in the Norwegian Welfare State: Care Chains, Intersectionality and Social Capital
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar. -
FÞlgeevaluering av pilotprosjekt om minoritetsrÄdgivere pÄ ungdomsskoler og voksenopplÊringssentre
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrÄdgivere til ungdomsskoler i utsatte byomrÄder og voksenopplÊringssentre. -
Informasjon til foresatte om Ung i Oslo 2023Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til Ă„ vĂŠre med i spĂžrreundersĂžkelsen Ung i Oslo 2023. -
Samarbeid mellom toppforskere gir resultaterForskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjÞr det godt i forskning pÄ bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tÞrre Þyne. -
Likhet og multikulturalisme
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstÄr i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme. -
CLIL Nettverk for sprÄk i utdanninga (CLILNetLE)
Prosjektet har som mÄl Ä utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersÞking av to- og fleirsprÄklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL). -
Behandling med kjemoterapi for kreft og innverknad pÄ hÞyrsel, lukt og kognisjon (CanHear)
I dette ph.d.-prosjektet undersÞkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan pÄverke sansar som lukt og hÞyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft. -
Nye mediepraksiser i et Afrika i endring
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent Ăžkonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden. -
Hjerneaktivitet ved gange og balanse
Ferdighetene Ä gÄ, Ä stÄ pÄ to bein og Ä balansere pÄ et bein er unike for menneskearten. Hvordan aktiverer hjernen seg nÄr vi gÄr barbent eller balanserer pÄ ett bein? -
Ung i Oslo 2023Ung i Oslo er Oslo kommunes UngdataundersĂžkelse. UndersĂžkelsen i 2023 vil gi svar pĂ„ hvordan det er for barn og ungdom Ă„ vokse opp i Oslo â etter Ă„ ha levd med en pandemi i nĂŠrmere to Ă„r. -
Nybrotsprosjekt om arbeidsliv i Ukraina
Forholda i arbeidslivet vil bli sentralt i gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. Det er det to hovudÄrsaker til: den demografiske krisa i landet og utfordringane med Ä integrere Ukraina i europeiske strukturar. -
Den digitale nyhetsproduksjonens epistemologier
Prosjektet fokuserer pÄ to pÄgÄende forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pÄlitelig til Ä publiseres. -
FĂždselsprogresjonsstudien
HovudformÄlet var Ä undersÞkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fÞdsel for Ä redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det pÄverka helsa til mor eller barn negativt. -
TalentForsk II
TalentForsk II er en viderefĂžring av fĂžlgeprosjektet TalentForsk, som har kartlagt metoder og verktĂžy for talentutvikling i programmet FilmLab gjennom dets fĂžrste to kull. TalentForsk II skal spesifikt fĂžlge FilmLabs tredje og (forelĂžpig) siste kull. -
Koordinering og kontinuitet i kommunale tjenester til den eldre multisykeHva mener du vi mÄ forske pÄ for Ä sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi Þnsker innspill fra pasienter, pÄrÞrende og ansatte i kommunene. -
Future
Prosjektet er en oppfÞlging av unge mellom 16 og 21 Är som har gjennomgÄtt grunnskole eller tilsvarende opplÊring, med lovfestet rett til videregÄende opplÊring, som har utfordringer med Ä skaffe seg og beholde en lÊreplass etter Ä ha fullfÞrt to Är pÄ videregÄende skole. -
Ăkt kvalitet innen tidlig leseopplĂŠring i Etiopia
Prosjektet omhandler kompetanseutvikling innen tidlig leseopplĂŠring. -
Rammestyring i prinsipp og praksis
Rammestyring er det bĂŠrende prinsippet for hvordan staten styrer kommunene. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gÄ fra ambisiÞse klimamÄl til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Kokainbruk blant ungdom: Festkultur pÄ «russeskolene» Þker risikoenUngdom pÄ «russeskolene» har stÞrre risiko for Ä bruke kokain enn elever pÄ andre videregÄende skoler, viser ny forskning fra OsloMet. -
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Johannes (26): â Det er tĂžft Ă„ kjempe for egen rett til Ă„ jobbeJohannes LoftsgĂ„rd forteller at det er tĂžft Ă„ komme inn pĂ„ arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten sĂ„ mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner. -
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
Oversikt over pÄgÄende ph.d.-prosjekter pÄ HandelshÞyskolen -
Nesten bare godt voksne spiser fiskDagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie. -
InngÄr historisk praksissamarbeid pÄ HolmliaTettare oppfÞlging og betre kjennskap til bydelen er blant mÄla nÄr tredjeÄrsstudentar pÄ sjukepleie skal ha all praksis i bydel SÞndre Nordstrand. -
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007â2025. -
KunnskapsbaseHer finner du en oversikt over forskningsbasert kunnskap om fag- og yrkesopplĂŠring. -
Ungdomsforskning
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svĂŠrt bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag. -
Grimen-forelesningenHvert Ă„r arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
-
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersÞke hvordan ungdom forhandler, erfarer og hÄndterer spÞrsmÄl knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Slik fÄr dataspill oss til Ä bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik fÄr spillene oss til Ä bruke mye penger nÄr vi spiller. -
Disputaser i Profesjonsstudier -
Fire nye prosjekt til NIBR frÄ Noregs forskingsrÄdBy- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frÄ Noregs forskingsrÄd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i NordomrÄdene og Þkosystembasert forvaltning. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
SPS AlumniHva vil det si Ă„ ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden? -
Skal hjelpe hundre europeiske hushald Ă„ leggje om til berekraftig livsstilNytt EU-prosjekt: Familiane skal teste ut lĂžysingar for Ă„ bruke opp matrestane og reparere kleda sine. Asker kommune er norsk deltakar i prosjektet. -
Slik pÄvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
EndNote og Zotero
RefereringsverktĂžy kan hjelpe deg Ă„ referere riktig i oppgaven din. -
Veiledning for nyutdannede lĂŠrereEr du ny i lĂŠreryrket â eller skal du veilede en nyutdannet kollega? Profesjonsfaglig veiledning gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutĂžvelse og profesjonelles karrierer. -
Veiledning for nyutdannede lĂŠrere
Er du ny i lĂŠreryrket â eller skal du veilede en nyutdannet kollega? Profesjonsfaglig veiledning gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen. -
Hvorfor husker vi bedre nÄr vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregÄr digitalt helt fra start pÄ barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning pÄ skjermbruken. -
Forskerskoler
Forskerskoler er nettverk for doktorgradskandidater som tilbyr kurs, emner, arrangerer relevante seminarer og bidrar blant annet til nettverksbygging. -
Statistikk med Stata â Forkurs til Statistiske Metoder
-
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
-
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomfĂžrt i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Bruker kunstig intelligens i arbeidet med tidlig diagnose av demensEU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for Ä korte ned tiden det tar Ä fÄ en demensdiagnose. -
Litteratur som krisehjelpKan livet ditt forandra seg gjennom Ă„ lesa skjĂžnnlitteratur? -
YrkesfaglÊrarar si tilrettelegging i overgangen frÄ skole til arbeidsliv (School4Work)
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglÊrarar kan bruke nÄr dei skal hjelpe elevane med overgangen frÄ skulebasert lÊring til lÊreplass. -
NIBR-prosjekt fÄr forskingsmidlar for Ä styrke inkluderinga av unge flyktningarEt nytt prosjekt skal utvikle nye lÞysingar for Ä styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjÞlve som medskaparar i forskinga. -
Arbeid, helse og inkludering
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av Ä vÊre tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spÞrsmÄlene vi forsker pÄ i denne forskningsgruppen. -
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
Forskarskole til OsloMetFakultet for helsevitskap ved OsloMet har fÄtt tildeling frÄ ForskingsrÄdet til Ä etablere forskarskole. -
Avlagte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap
Oversikt over gjennomfĂžrte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap. -
Strategisk lokalt leiarskap for aktiv alderdom og aldersvennlege lokalsamfunn
LOCALCARE skal undersĂžke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljĂž og helse- og omsorgstenester. -
Fordypning i profesjonsteori
-
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
Ingen pedagogiske grunner til Ä fortsette med hybridundervisningà kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra bÄde lÊrere og studenter. Det gir ogsÄ dÄrligere lÊringsutbytte. -
Nav-tiltak hjelper mange med Ă„ komme i jobb â men hva slags jobber fĂ„r de?Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som fĂ„r jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjĂžre dem syke. -
Ekspertens verdier â bĂžr de fĂ„ plass?Hvor gĂ„r skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
Derfor bÞr vi fortelle historier til hverandreVi bÞr ta vare pÄ fortellingene i vÄre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen rÄd om hvordan vi kan bli bedre pÄ Ä fortelle historier. -
Tungt pÄ hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rÄdeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte rÄd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det Ă„ begynne Ă„ trene hjemme med en fysioterapeut. -
Enhet for engelsk fagsprÄk
Enheten er en viktig samarbeidspartner for OsloMets fagmiljÞer som bruker engelsk som fagsprÄk. -
Avlagte doktorgrader i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i sosialt arbeid og sosialpolitikk -
Universitets- og hĂžgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Statistiske metoder og analysedesign
-
Om SVASenter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens stĂžrste samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning. -
Selvstendig nÊringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet stÞtte enn lÞnnsmottakereKronikk: Selvstendig nÊringsdrivende har fÄtt lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Selvstendig nĂŠringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet stĂžtte enn lĂžnnsmottakere
Kronikk: Selvstendig nÊringsdrivende har fÄtt lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understÞtter urban utvikling er viktig for Ä lykkes med mange av FNs bÊrekraftsmÄl. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livslĂžpet â NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mÄl Ä samle Nordens fremste forskere pÄ arbeids- og familiespÞrsmÄl under ett virtuelt tak. -
Kva avgjer om eldre foreldre fÄr hjelp frÄ vaksne barn?Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre nÄr det er tid for Ä stille opp. -
SamfunnsĂžkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsĂžkonomi og metode. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž. -
Hvor mye har valg av nabolag Ä si?Professor Lena Magnusson Turner ser pÄ om valg av nabolag kan pÄvirke om barn tar hÞyere utdanning. -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
NOVAs forsking om stats- og medborgarskapKorleis opplever sosialt marginaliserte grupper sosial ekskludering i demokratiske velferdsstatar? -
Hvordan gjÞre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin FjÊra har undersÞkt hva som skaper gode og sunne barnehagemÄltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har stÞrst betydning. -
SĂžvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomfĂžrt et prosjekt der hensikten var Ă„ prĂžve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nÊrmere pÄ betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjÞpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Farmakologi for manuellterapeuter, fysioterapeuter og kiropraktorer
-
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter fÄ dagerEn ny studie viser at det Ä bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Slik prioriterer sjukepleiarane pÄ venterommet til legevaktaSjukepleiarane som tek imot pasientane pÄ venterommet bruker vel sÄ mykje skjÞnn som system. -
Forskningsetikk
-
De tyngste yrkene: â Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med bĂ„de fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennÄ ikke har begÄtt kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
Lider du av MUPS?Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan vÊre et problem, men ogsÄ en mulighet til Ä utvide forstÄelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff. -
Ingen vil slutte med plast i kledeSkulda blir lagd pÄ forbrukarane, men det er klesindustrien som mÄ ta rekninga for sÞppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Mindre fornĂžyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Arbeidsrettede tiltak â nyansering nĂždvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for Ă„ si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Tidlig innsats kan kutte sykefravÊrskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt pÄ sykefravÊrsoppfÞlging, har vi ennÄ ikke knekt koden. -
Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemmeHjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. SĂŠrlig i arbeidsmiljĂžer med svake grenser, viser en studie. -
Intelligent helse delte ut sÄkornmidler til Ätte forskningsprosjekterFlere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et Þkt press pÄ helsetjenesten fremover. -
â Barnevernet mĂ„ lytte til Facebook-protesterOsloMet-forsker Edda Stang har forsket pĂ„ Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken. -
Neet: SykefravĂŠr og marginalisering hos unge voksneHvilke tidlige faktorer henger sammen med Ă„ falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) Ă„ forhindre dette? -
Slik lÊrte jeg Ä bruke MakerspaceVil du lÊre deg noen teknikker pÄ OsloMet Makerspace? Noen smÄ emner kan gi deg god innsikt og forstÄelse. -
Kroppen vet mer enn vi tror - om kroppsliggjÞring og betydningen av kroppsliggjort kunnskap i fag- og yrkesopplÊringenI utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter ogsÄ i kroppen. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, fÄr bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lÊrer Ä skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker pĂ„ fluktRekordhĂžye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. â Helt avgjĂžrende for Ă„ lage god politikk. -
Navs metodeveiledere mÄ fÄ en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, mÄ metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Hva er Ăžkosystembasert forvaltning â og kan Norge lykkes med det?Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnĂ„ mĂ„let om mer Ăžkosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler. -
Nye digitale lÞsninger: Hvordan vise empati pÄ chat?NAV og andre offentlige virksomheter gÄr over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan pÄvirker det de menneskelige relasjonene? -
AlumniprofilerVĂ„rt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring. -
Hvordan pÄvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskillerNy studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til Ă„ forsterke den sosiale ulikheten i Norge. -
Forum for forskningsetikk ved OsloMet
En tverrfaglig mĂžteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger. -
03 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 1
-
Mer miljĂžvennlig betong gir store utslippskuttSementproduksjon er en av de stĂžrste kildene til CO2-utslipp. Ă erstatte sement med mer miljĂžvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljĂžgevinst. -
Forskernettverk for lĂŠrerprofesjon, lĂŠrerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Sosial ulikskap i aldring (SiA)
Dette prosjektet vil undersÞkje kva som pÄverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring. -
â Ei vitamininnsprĂžyting for klimajournalistikkenEin ny internasjonal konferanse og ein nordisk journalistikkpris skal styrke klimajournalistikken og gi den auka synlegheit. â Eg er skikkeleg stolt av at OsloMet var vertskap for dette, seier professor Andreas Ytterstad. -
ArbeidslĂžyse er skadeleg for helsa â uansettArbeidslĂžyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor hĂžg eller lĂ„g arbeidslĂžysa er i eit land. -
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har Ăžkt risiko for Ă„ dĂž tidligEn stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan Ăžke risikoen for tidlig dĂžd hos eldre. -
Tre kvinner i styret kan hindre lovbruddKvinner i styrerommet er nĂžkkelen til et mer lovlydig nĂŠringsliv, viser ny studie. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstÄr det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? -
Skadde fÄr lite hjelp nÄr de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten nÄr de mÞter et menneske i krise? -
Ble bedre praksislĂŠrere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig lĂžft som praksislĂŠrere for barnehagelĂŠrerstudenter. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Sjukmelder seg for Ă„ hjelpe gamle foreldreNy forsking viser at vaksne barn bruker sjukelĂžnsordninga til Ă„ yte omsorg til dei eldre foreldra sine. -
Slik hÄndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konfliktForskere trekker frem fire suksessfaktorer for Ä lykkes med bruddet. -
Vil mÄle blodsukker uten Ä stikkeDiabetespasienter bÞr kunne sjekke blodsukkernivÄet uten Ä stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prÞver Ä finne en lÞsning. -
Den sosialt bĂŠrekraftige byen - strategisk planlegging for inkluderende og heterogene lokale boligmarkeder
Det primÊre mÄlet med prosjektet er Ä generere ny kunnskap til Ä mÄle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for Ä forstÄ den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til Ä stimulere byer til Ä utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk. -
Profesjoner, klasse, kjĂžnn og (velferds-)stat i det 19. og 20. Ă„rhundre
-
KrisehĂ„ndtering i et polysentrisk nordisk lokaldemokrati: Ulike styringsstrukturer â ulike resultater? (POLYGOV)
Det overordnede mÄlet med prosjektet er Ä identifisere forskjellene i de nordiske landenes hÄndtering av koronapandemien, resultatene av den, og Ä knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. -
Nordmenn blant de minst ensomme i EuropaDe nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI pÄvirker voksneForskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 Är om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var pÄ hva som var ekte. -
Tre vinner fram som byggematerialeTre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket vĂŠre en stor miljĂžgevinst og nye lĂžsninger som gjĂžr tre mye mer brukbart. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Ensomhet er ikke bra for helsaHar omgangskretsen din betydning for hvor god helse du fÄr? En ny studie gir deg svar. -
Enkle Ăžvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre â ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
NÄ kan du selge strÞmmen i elbilen dinMed toveislader kan strÞmmen du har til overs i elbilen din gÄ tilbake til strÞmnettet. -
Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer (UPMIN)
Det overordnede forskningsspÞrsmÄlet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet? -
Barnehusmodellen: Utviklingstrekk og institusjonelle spenninger
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten. -
Dette tenker barn og unge om «retusjert person»-merkingaBĂ„de barn og unge â og marknadsfĂžrarar â er skeptiske til merkinga av reklame, men av ulike grunnar. -
Enkeltemner fra master i sosialfag
-
Kven skal bestemme nĂ„r legen og pasienten er ueinige?â Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska pĂ„ etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for Ä logge seg pÄ nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjÞlv motivasjon til Ä lÊre. -
Mestringsstrategier i den digitale veiledningen i NAVKronikk: Digitalisering i NAV fÞrer til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men ogsÄ nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere. -
Familieomsorg og yrkesdeltakelse i eldre Ă„r (FamLab)
Temaet for prosjektet er sammenhengen mellom omsorg for eldre foreldre og yrkesdeltakelse i eldre Ă„r. -
Forskning ved Institutt for atferdsvitenskap
Oversikt over forskningsaktivitetene ved instituttet. -
Slik vil kunstig intelligens pÄvirke ledereFem rÄd til ledere for Ä fÄ mest mulig ut av kunstig intelligens. -
SpĂžrreskjemaundersĂžkelse til grunnskolelĂŠrere
HÞsten 2021 og 2022 gjennomfÞrte Senter for profesjonsstudier en spÞrreskjemaundersÞkelse blant grunnskolelÊrere i Norge. UndersÞkelsen ser pÄ kunnskap, ferdigheter og forskning i skolen. -
KI pĂ„ norske sykehus: â Det kommer til Ă„ bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nĂždt til Ă„ ta i bruk kunstig intelligens for Ă„ finne ut av hva gevinstene kan vĂŠre. -
Slik hjelper yrkesfaglÊrere elever som stÄr i fare for Ä falle fraHva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfÞrer videregÄende opplÊring? En ny studie beskriver lÊrere som jobber relasjonelt gjennom Ä balansere mellom tett oppfÞlging og bygging av selvstendighet. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til Ă„ forvalte denne verdien og til Ă„ stimulere til likeverd og mangfold. -
â Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn stĂžtteapparatetNĂ„r de gĂ„r ut av skolen kan de mĂžte et stĂžtteapparat som ikke hjelper dem med Ă„ holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved HandelshĂžyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved Ă„rsstudier og etterutdanning. -
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat pÄ asylmottakStudie frÄ OsloMet viser at 44 prosent av asylsÞkjarar i norske mottak opplever Ä vera svoltne. -
Slik kan synshemmede fÄ hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktÞy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bÊrbare og krever mye opplÊringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som bestÄr av meir enn 2000 verk. -
Teknologisk kaffekopp hjelper eldre Ä fÄ nye vennerKopper og andre hverdagslige ting kan gjÞre det lettere for eldre Ä bruke teknologi og fÄ sosial kontakt pÄ internett. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFÞrsteamanuensis Eva Hilland forsker pÄ psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har Ä si for hjernen og psykisk helse. -
Vitenskapsteori
-
Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)
I prosjektet sÞker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre pÄvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse. -
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
Byer konfrontert med klimaprotester: Demokratisk styring for effektiv og sosialt rettferdig klimaomstilling (DEMOCLIM)
DEMOCLIM oppsummert: Inviter motstemmene mot klimatiltak inn, oppfordrer forskere -
Enkeltemner ved ph.d. i innovasjon for bĂŠrekraft
-
ProTruSt: Profesjoner, tillit og status
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert pÄ en stor undersÞkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner. -
Bedre skolemat med lÊrdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et mÄltid fra gamle dager fÄ ungdom til Ä spise mer grovbrÞd, grÞnnsaker og fisk pÄ skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
FALLPREVENT: Implementering av kunnskapsbasert fallforebyggende program i helsetjenesten: kvalitet, kompetanse og effekt/effektivitet
Prosjektet har som mÄl Ä lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved Ä utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program. -
Inneklima i kontorlandskap kan pÄverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dÄrleg inneklima enn dei som jobbar Äleine pÄ cellekontor. -
Senter for profesjonsforskning (SPS)
Vi forsker pÄ profesjoner og profesjonell yrkesutÞvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
Lesekrise eller leseboom?Norske elevar har aldri vore dÄrlegare til Ä lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig? -
Digitale lĂŠringsarenaer
Forskargruppa fokuserer pĂ„ forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk,âŻdidaktikk og skole, pĂ„ alle nivĂ„ og i alle fag og i lĂŠrarutdanning. -
LĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga (LUSY)
Prosjektet utvikler lĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga. MĂ„let er Ă„ utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglĂŠrarutdanning og yrkesutdanning. -
Masteren som ga Silje drĂžmmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
Interessen for geoteknikk ĂžkerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniĂžrer. Det speiler behovet i bransjen. -
Hvordan skal barna oppdras?Skal man holde pÄ foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge? -
Du mÄ lÊre Ä feile for Ä bli kreativFrykt for Ä mislykkes og for hÞye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker. -
Individuell jobbstĂžtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer Ă„ undergrave effekten av Individuell jobbstĂžtte (IPS). -
Profesjonsstudier
-
Skulen har mykje Ä seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er hÞgast pÄ dei skulane i Oslo der russetida stÄr sterkt og der mange av elevane har foreldre med hÞg utdanning og inntekt. -
â Helsevesenet har sviktet de pĂ„rĂžrendeMange pĂ„rĂžrende pĂ„ sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie. -
â Vanskeligere for jenter Ă„ bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjĂžnnet. Selv om jenter bruker penger pĂ„ Ă„ fĂ„ den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Kva kjenneteiknar norske grĂŒnderar? Og kvifor er det sĂ„ fĂ„ av dei?Prosjektet skal sjĂ„ pĂ„ korleis Ăžkonomiske sjokk pĂ„verkar kven som satsar og kva vi kan gjere for Ă„ styrke entreprenĂžrskap og innovasjon. -
Barns levekÄr: betydningen av familiens Þkonomi for barns hverdag
MÄlsettingen med prosjektet Barns levekÄr var Ä utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livslĂžpet â NorLife
Vi forsker pÄ hvordan moderne mennesker forener arbeid og familieliv gjennom et helt liv. -
HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices
Dette prosjektet skal bidra til Ă„ bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsĂžkere som har nedsatt funksjonsevne. -
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?Forskere har kartlagt nĂŠringsinnholdet i glutenfrie matvarer. -
LĂŠrer Ă„ bruke industriroboter pĂ„ elektroingeniĂžrstudietĂn ting er Ă„ regne ut hvordan armen pĂ„ en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniĂžrstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet fĂ„r bruke hĂžyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
Kurs for ph.d.-veiledere
-
ArbeidsmiljĂž, arbeidshelse og profesjon
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljÞ og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med sÊrleg vekt pÄ profesjon, sosial ulikskap og kjÞnn. -
Arbeid, demokrati og styring
Vi forsker pÄ hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse. -
Manglende kursing gir barn med funksjonsnedsettelse dĂ„rligere tilbudKommunens fagpersoner fĂ„r ikke kursing i barnekonvensjonen â barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gĂ„ glipp av rettigheter de har krav pĂ„, viser fersk rapport. -
â Nakenbilder er nĂ„tidens kjĂŠrlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder pĂ„ sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene stĂ„r i. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn fÞr. Det hÞye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene mÄ ta tak i, mener forsker. -
IngeniĂžrvitenskap
-
Varig ansettelse av mennesker fra «utsatte grupper» i smÄ og mellomstore bedrifter: en mixed-method-studie i Norge og Nederland (ENGAGE)
Vi har tatt i bruk ulike metoder for Ä utvikle ny kunnskap om hvordan smÄ og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med Ä bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper. -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI lÞpet av de siste ti Ärene har europeiske land blitt mer restriktive nÄr det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
KlÊrne dine pÄvirker miljÞet mer enn du trorTil tross for store miljÞbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klÊr viktig for den totale miljÞbelastningen fra klesforbruket. -
Hva kan vi lÊre av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Hvordan stopper politiske partier hat pÄ Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer pÄ Facebook enn Ä slette dem. -
BĂžr lĂŠrere og lĂŠrerstudenter samarbeide mer med kunstnere?Bedre samarbeid mellom lĂŠrere og kunstnere kan gi stĂžrre lĂŠringsutbytte i skolen. Slik kan lĂŠrerutdanningen bidra. -
Call for Paper - Estetiske fag i samfunnet
Det er behov for nye kritiske refleksjoner rundt estetikk, estetisk teori og estetiske fag i utdanning. -
Nysgjerrigheit pÄ ungdomsliv og ungdomskultur fekk Ellen til Ä byrje med ein doktorgradLivet til dei unge er mangesidig, og det er sÊrleg interessant Ä sjÄ korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat pÄ NOVA. -
Hvordan utvikle gode, effektive helsetjenester for eldre?
Prosjektet sĂžker Ă„ Ăžke kunnskapen om hvordan vi best kan utvikle gode samhandlende tjenester for eldre. -
InnfĂžring i profesjonsteori
-
Kulturell seleksjon og atferdsĂžkonomi (CSBE)
Vi integrerer konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse for Ă„ undersĂžke atferd i stor skala og dens kulturelle konsekvenser. -
Arbeidslinja for bestemĂždreKronikk: Arbeidslinja har nĂ„dd de eldste arbeidstakerne. Kan arbeidslinja for eldre lĂŠre oss noe om arbeidslinja for de yngre â og omvendt, spĂžr forsker Anne Skevik GrĂždem. -
Sykdom og miljÞpÄvirkning
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljĂžfaktorer. -
Profesjonsstudenter og profesjonsutĂžvere. Studier av rekruttering, studiegjennomfĂžring og yrkeskarrierer.
FormÄlet med prosjektet er Ä studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomfÞring og utdanningskarrierer pÄ profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer. -
Solidaritet i Europa: â Det er et noksĂ„ dystert bilde som tegner segâ Det er Ă„penbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian HeggebĂž. -
Arbeidsgivere er skeptiske til sÞkere med psykiske helseproblemerà penhet om psykiske plager lÞnner seg ikke for jobbsÞkere. Martin er en av mange unge som har fÄtt erfare det. -
â Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljĂžet ved Ă„ kjĂžpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljĂžvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
â Vi mĂ„ snakke om hvordan vi vurderer lĂŠrerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bĂžr foregĂ„. Men tenker vi over hva som er hensikten med Ă„ vurdere, spĂžr OsloMet-forsker. -
Demokrati, lĂŠring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro pĂ„ at deres meninger kan gjĂžre en politisk forskjell? MĂ„let med DEMOCIT er Ă„ bidra til Ă„ redusere utviklingen av et âcivic empowerment gapâ i det norske demokratiet. -
â Mange eldre fĂžler seg som pakker i systemetForsker har intervjuet eldre pasienter pĂ„ korttidsopphold i Oslo. -
Dette bÞr du vite om benskjÞrhetAnnette Vogt Flatby forsker pÄ hvor farlig det er Ä vÊre benskjÞr. Hun har gode rÄd om hva du kan gjÞre for Ä forebygge allerede i ung alder. -
Har studert unge skigĂ„arar: â Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDĂ„ sosiologar forska pĂ„ ungdommar si deltaking i langrennsporten, sĂ„g dei ingen som smurde skia sine sjĂžlve. -
â Foreningen gir oss faglig og sosialt pĂ„fyllStudentforeningen MiljĂžet hjelper deg Ă„ knytte viktige kontakter og Ăžke forstĂ„elsen av bransjen du skal inn i. -
BarnehagelĂŠrer, lĂŠrer, profesjonskvalifisering og utdanningsforskning
I vÄr forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelÊrere og lÊreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutÞvelse. -
Konstruksjonsteknikk
Forskningsgruppen jobber med et bredt aspekt av konstruksjonsteknikk ved hjelp av eksperimentelle, beregningsmessige og teoretiske teknikker. -
KjÞnn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv pÄ sosiale medierProsjektet Þnsker Ä fÄ bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjÞnn, kropp og skjÞnnhet i skreddersydd reklame pÄ sosiale medier. -
NOVAs forskning om generasjoner
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-Ă„rsjubileet for opprettelsen av NOVA. -
Dette gjĂžr mediehusene for Ă„ nĂ„ de ungeâ Hvis unge ikke er pĂ„ de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nĂ„ dem med godt norsk medieinnhold? -
Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
Denne forskningsgruppens hovedfokus er pÄ utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv.
