Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Målet med prosjektet er å støtte motstandskrafta i lokalsamfunn i krigsramma område i Palestina og Ukraina.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Internasjonalt forum ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium (LUI) skal vere open arena for diskusjonar, planlegging og deling av informasjon knytt til det internasjonale samarbeidet.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
Prosjektet analyserer utvikling av kjønnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-språklig undervisningsforsøk i Viken fylkeskommune.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
OsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
Prosjektet Front line innovations in the welfare services (INNOWEL) vil bidra til utviklingen av en mer kunnskapsbasert og mer effektiv policyutvikling og praksis i NAV.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Prosjektet skal forbedre og utvikle bibliotekets tjenester, øke digital kompetanse og utvikle infrastrukturen i bibliotek i Zambia og Tanzania.
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
Prosjektet utforsker nye måter å produsere og distribuere mat i 12 europeiske byer. OsloMet og Oslo kommune er norske partnere i prosjektet, som har fått støtte fra Horisont 2020, EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram.
Tre OsloMet-forskarar har fått tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar står på venteliste.
Det er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med.
Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.
Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
OsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel Søndre Nordstrand i to år og fekk mellom anna besøk av ordførar Anne Lindboe.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to års relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Prosjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vårt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av våre nasjonale minoritetar.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne.
Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.
Du må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
Norske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Medan tenestene til finansnæringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmåla mot informasjonstryggleiken.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Prosjektet utforskar to familiesenter med lågterskeltilbod for småbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial støtte for familiar med små barn.
To prosjekter som går gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrådgivere til ungdomsskoler i utsatte byområder og voksenopplæringssentre.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
I dette ph.d.-prosjektet undersøkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan påverke sansar som lukt og høyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
Ferdighetene å gå, å stå på to bein og å balansere på et bein er unike for menneskearten. Hvordan aktiverer hjernen seg når vi går barbent eller balanserer på ett bein?
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
Hovudformålet var å undersøkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel for å redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det påverka helsa til mor eller barn negativt.
TalentForsk II er en videreføring av følgeprosjektet TalentForsk, som har kartlagt metoder og verktøy for talentutvikling i programmet FilmLab gjennom dets første to kull. TalentForsk II skal spesifikt følge FilmLabs tredje og (foreløpig) siste kull.
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Hva mener du vi må forske på for å sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi ønsker innspill fra pasienter, pårørende og ansatte i kommunene.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Prosjektet er en oppfølging av unge mellom 16 og 21 år som har gjennomgått grunnskole eller tilsvarende opplæring, med lovfestet rett til videregående opplæring, som har utfordringer med å skaffe seg og beholde en læreplass etter å ha fullført to år på videregående skole.
EU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for å korte ned tiden det tar å få en demensdiagnose.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.
Då Jørgen Berntsen bestemte seg for å skifte karriereretning, leita han fram noko han har vore interessert i tidlegare, som gav han nye mogelegheiter.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
Biblioteket P48 har bok- og tekstskannar til bruk for synshemma og brukarar med spesielle behov. Utstyret er nyttig for svaksynte, dyslektikarar og andre med lesevanskar.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
Gjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Lurer du på hvordan ting virker, og hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler?
NAV-rettleiarane i undersøkinga fortel om ein risiko for at ein arbeider med ei sak framfor eit menneske, fortel forskar.
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
Vårt tidsskrift for bustadforsking er eit tverrfagleg, vitskapleg tidsskrift som omhandlar alle sider ved bustadfeltet i Noreg, hovudsakleg marknad, politikk, sosiale forhold, bumiljø og nabolag.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Ph.d.-prosjekt som utforskar kva rolle estetiske læringsprosessar kan spele i naturfagundervisninga innanfor konteksta utdanning for berekraftig utvikling.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Prosjektet søker å bidra til å forbedre kvaliteten på grenseoverskridende journalistikk på globale finansmarkeder knyttet til illegitime finansielle strømmer og skatteparadis.
– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.
Trump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier.
Formålet med denne forenklede kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over forskningslitteraturen innenfor rammene av en systemteoretisk forståelse av arbeidsinkludering.
– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Prosjektet vil gi ny komparativ kunnskap om hvor effektive velferdspolitiske tiltak er for å minske forekomsten av fattigdom og sosial ekskludering i Europa.
Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress.
Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.
Barnehagen skal støtte barns språkutvikling på alle deres språk og skape et flerspråklig miljø. Få kunnskap og råd om barnehagens flerspråklige arbeid.
Vi gjennomfører prosjekter og oppdrag i tett samarbeid med ulike aktører innen utdanningssektoren, kunst-, kultur- og arbeidsliv.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spørsmål som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Avdelinga har det overordna ansvaret for mellom anna kommunikasjon, samfunns- og myndigheitskontakt, forskingsformidling, grafisk profil og marknadsføring ved OsloMet.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Den internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Les juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Prosjektet «A FAIR Trade» skal utvikle ein KI-modell for å gjere selskaps finansrapportar forståelege for alle
Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
Universitetsbiblioteket tilbyr ei rekke tenester for å støtte forskarar, undervisarar og ph.d.-kandidatar med blant anna publisering, KI, engelsk akademisk skriving og bibliometri.
Professor Sølve Selstø har skrive ei praktisk lærebok som gjev ei innovativ tilnærming til kvantefysikk, på prestisjeforlaget Cambridge University Press.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
I prosjektet søker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse.
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
Vi forskar på litteratur og litteraturdidaktikk. Gruppa er tverrfagleg med flest forskarar frå grunnskole- og barnehagelærarutdanninga.
Dette prosjektet undersøker korleis kunstig intelligens kan bidra til å gjere finansiell kommunikasjon klarare, meir rettferdig og meir tilgjengeleg for alle.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Skal gi studentar i Palestina og Ukraina praktiske verktøy for å styrke lokalsamfunna sin motstandskraft i møte med krig.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
Mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former.
Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap.
Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og workshops spesielt utviklet for forskere og ph.d.-kandidater ved OsloMet.
I KIDS4ALLL er formålet å utvikle en ny metodikk som skal bidra til å redusere integrasjonsutfordringene som mange innvandrede barn og unge opplever i ulike læringsmiljøer – på både formelle og uformelle arenaer.
Det blir snakka mange ulike språk i norske barnehagar. Korleis kan språkleg mangfald bli ein stimulans for heile barnegruppa? OsloMet-forskarar står bak ein ny kompetansepakke.
Oslo var knutepunkt for internasjonal designforsking då OsloMet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Universitetet i Oslo (UiO) var vertskap for den ellevte Nordes-konferansen.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
Norske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Om lag hundre deltakarar frå OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjølv møttest til workshop 13. januar.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
NORDIC-INTRO 2 utforsker nærmere utvalgte hovedfunn fra det første NORDIC INTRO-prosjektet som resulterte i rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees».
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
– Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lærarrolle, seier Silje.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
OsloMet har fått supplerande tildeling frå Kunnskapsdepartementet. Midlane er øyremerkte rekruttering til lærar- og barnehagelærarutdanningane.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Ungdom vert ofte oversett i byplanlegging, men det europeiske forskingsprosjektet HANGOUT vil prøve å finne ut korleis ungdom kan få ei meir sentral rolle.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
Noen barn strever med språk. Få kunnskap og råd om forsinket språkutvikling, samt lenker til kartleggingsverktøy for barns språkferdigheter.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik.