Vis filter
-
Fasilitetsstyringen i organisasjoner
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk
-
Bevegelsesteater
-
Figurteater
-
Spesialpedagogikk i barnehagen
-
Utviklingsstudier 2- studiested i Ghana (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Tegnspråk
-
Handlingsrettet følgeforskning av IA bransjeprogram Sykehus - «Der skoen trykker»
Følgeforskning av tiltak i IA-bransjeprogrammet Sykehus, «Der skoen trykker», som retter seg mot avdelinger med langt og høyt sykefravær. -
Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar. -
Jobber der nyhetene skjer – med kameraEn fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner. -
Samarbeider med leiande universitet om berekraftige material og infrastrukturInstitutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto. -
Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM)
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser. -
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
Studentene fant en rimelig og god løsning der rent vann manglerHvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt. -
Nettverk for forskning på helsekompetanse
Nettverket er en samarbeidsarena der målet er å styrke og utvikle forskning på helsekompetanse. -
'Barna først'-strategien til Husbanken
I rapporten dokumenteres og analyseres 'Barna først'-strategien, der barnefamilier uten betjeningsevne gis mulighet til startlån fra Husbanken. -
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt. -
Tema frå kunnskapsbasen: Læring og opplevingar i læretidaLæretida framstår i forskinga som eit intensivt læringsrom der fagleg, sosial og emosjonell utvikling blir voven saman. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
Praksisutvalget ved Fakultet for helsevitenskap
Utvalget ved Fakultet for helsevitenskap skal stadfeste eller annullere karakteren i saker der det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått». -
Boligmarkedsanalyse for Fredrikstad kommune
NIBR skal levere en todelt rapport: En kartleggingsdel der vi presenterer data som er relevant for utviklingen av Fredrikstads boligmarked mot 2035, og en analysedel. -
Søvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Får samisk aktivisme partier til å tenke nytt om «det grønne skiftet»?Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Få vet hvilken strømavtale de harEnda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie. -
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
For studenter
På student.oslomet.no finner du informasjon som er tilpasset deg som student. Der finner du også alt om studiestart for ditt studium. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for samfunnsvitenskap 2025–2030
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss. -
Ampoteket skrur opp spenningenDette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt. -
Jordmors tilstedeværelse kan redusere bruken av epiduralEn ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen. -
Municipalities in the European Multilevel Union Administration: Towards Multi-Hatted Local Governments? (MIMAS)
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning. -
Municipalities in the European Multilevel Union Administration: Towards Multi-Hatted Local Governments? (MIMAS)
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning. -
Fra primærhelsetjeneste til spesialklinikk – En analyse av Helsetjenesten for innvandrere i Norge og profesjonalisering 1975–1988
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover. -
Samskaping i kommunal sektor (SAMVERDI)
Idéen til SAMVERDI har vokst fram fra erkjennelsen av at det mangler kunnskap om hvordan ledere kan skape rammer og verktøy for utvikling av fellesskapsverdier i kommunene der samskaping er en sentral del. -
Lærer: – Vi følte stolthetNår lærerne får utvikle seg med utgangspunkt i egen arbeidshverdag, skaper det engasjement. -
.jpg)
Elver som (juridiske) personer: En studie av erfaringer med og implikasjoner av å gi naturen rettigheterProsjektet vil studere eksempler fra New Zealand, Colombia og India der elver har fått status som juridiske personer med rettigheter. -
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
OsloMet er med i tre nye kvantesenterRegjeringa investerer 244 millionar kroner i fire nye forskingssenter for kvanteteknologi, der OsloMet er knytt til tre av dei. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
– Ungdom blir ofte utelatt i saker som angår demHva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt. -
Tillitsmodell i hjemmebaserte tjenester for eldre
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. -
Bør leiarar tilpasse seg generasjon Z?Spørsmålet blir stilt på eit frukostmøte i regi av OsloMet på årets Lillestrømkonferanse. -
– Vi burde av og til ha koblet på politiet, men det tør vi ikke«Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt.» -
Ny forsking endrar praksis i Nav: Tettare oppfølging frå ein mentor på arbeidsplassenStadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast. -
Dei får samfunnsforbetringsprisen 2025: – Det skjer eit skifte no, der vi forstår betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to. -
Munchnettverket
I prosjektet vil vi se på betydningen av Edvard Munchs liv og kunstnerskap for de kommunene Munch hadde et forhold til, enten ved å ha bolig der eller ved at stedet sto sentralt i Munchs kunstnerskap. -
Utvikling av et behandlingsforløp for pasienter med håndartrose
Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om dagens behandling av håndartrosepasienter. -
Nyskapende nettverk og mediemangfold
Prosjektet tar for seg samarbeid på tvers av små lokale medier. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerneSosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
INKO-konferansen: Inkluderingskompetanse i utviklingKorleis skaper vi eit arbeidsliv der alle får høve til å bidra? INKO-konferansen i år set søkelys på korleis vi kan styrke kompetansen for inkluderande arbeidsliv. -
Vil du lære meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd. -
Vi vil velje naboane sjølvSærleg gjeld det høginntektsgrupper, viser ein studie utført ved OsloMet. -
Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker. -
13 MaiFrokostmøte: "Hvem eier fremtidens demokrati?"
-
Voldsutsatte får hjelp til å takle hverdagenMange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæringDen frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring. -
Hvordan påvirkes blodsukkeret individuelt?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer. -
Labour and Democracy HubEn møteplass for forskning, dialog og debatt om demokrati, arbeidsliv og ytringsfrihet – i en tid der demokratiske verdier er under press. Sammen utforsker vi hvordan demokratiske prinsipper kan forsvares og styrkes, både på arbeidsplassen og i samfunnet. -
Kjøp bærekraftig
«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig. -
Er masterstudier noe for deg?Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han. -
Svalbard gir rike muligheter til å utforske klima– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer. -
Kven skal bestemme når legen og pasienten er ueinige?– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
Jobber du hjemmefra når du er syk? Du er ikke alene– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland. -
Byttet yrkeMaruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker. -
Som ergoterapeutar vil Åsne og Jasmin hjelpe folk i arbeid– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk. -
Contingent Life Courses (C-LIFE): Tracing Health and Welfare in the Nordic Countries
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land. -
Forskningsbasert lærerutdanning i naturfag (TRELIS)
I prosjektet TRELIS vil vi utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. -
Mange unge har sex første gang for å «bli ferdig med det»For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da. -
Samarbeid med Oslo: Miljø, klima og samferdsel
Forbruk, bærekraft og klima står høyt på forskningsagendaen på OsloMet. Havlaboratoriet Oceanlab på Filipstadkaia har spesialkompetanse på urbane hav og er et satsingsområde for innovasjonsdistriktet Punkt Oslo, der OsloMet er samarbeidspartner. -
KAI-kronikken: Har oljen svekket arbeidsmoralen i Norge?Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen. -
Kjell Rune går frå toppidrett til vernepleieNår Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere. -
Strategi 2025 – 2030 for Institutt for sosialfag
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling. -
Evaluering av «hurtigsporet» for unge lovbrytararHurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. No skal NIBR undersøkje kor godt ordninga fungerer i praksis. -
Vil gjera 5G sikkertOsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
KAI-kronikken: Når Nav jobber helhetlig, får brukerne bedre hjelpLederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav. -
Forsvarets samlivundersøkelse
Forskningsprosjektet ser på arbeid og samliv blant ansatte i forsvaret og deres partnere. -
Utforsking av tillit- og mistillitsrelasjoner mellom ungdomsbefolkning og offentlige tjenester i utsatte områder (Ungtillit)
Hva handler unges tillit og mistillit til offentlig hjelpere om, og hva bidrar til å styrke tillitsrelasjonene? -
Må vi bare akseptere at segregering finner sted i Norge?Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der? -
Ufrivillig deltid er et stort problem blant helsefagarbeidereKombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp. -
Noe på hjertet - eller noe du lurer på? Snakk med oss, da vel!Ingen studenter ved OsloMet skal være nødt til å sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter å delta på. Tilbudene er mange – og de er der for at du som student skal bruke dem! -
Når unge selv får makten: Læring fra dansk arbeidslivspolitikkKronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet? -
Vald mot ambulansepersonell (VoldAm)
Målet vårt er å forstå kva som leiar fram til vald og truslar mot ambulansepersonell og kva som kan gjerast for å redusera denne risikoen i ambulansetenestene i Noreg. -
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeidI denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form. -
Utdanning med berekraftsperspektiv
OsloMet tilbyr ei rekkje studieprogram, enkeltemne og etter- og vidareutdanningar der studentane lærer om berekraftsmåla og kan integrere dei i prosjekta og oppgåvene sine. -
Anbefaler alle å dra på utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling. -
Ahmed Umar i kunstprosjekt med unge enslige flyktningerDenne våren har Ahmed Umar jobbet med et kunstprosjekt sammen med elever på forberedende videregående på Hersleb skole. -
Ung i Oslo 2021Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid. -
Tone Huse er ny forskningssjef ved NIBR OsloMetHuse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef. -
Referansebudsjettet – kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. -
Overraskende hvor sent strikking kom til NorgeDu trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre? -
Ingen legger merke til matmerker for kvalitetsmatMatkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten. -
Store forskjeller i dagligvareutvalget i NorgeNorske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport. -
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Kan du redde planeten med brukte klær?Er det mulig å ha det gøy med klær og likevel ta vare på miljøet? Ja, mener klesforsker. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Vitenskapsteori
-
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert på lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår. -
Kvalitativ metode og analysestrategier (SP9100)
-
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi tilbyr bachelor- og masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter. -
Alumni - et nettverk for tidligere studenter
Gjennom alumninettverket kan du som har studert hos oss få faglig påfyll og knytte nye kontakter. -
Kvantedatamaskinane får sin eigen labOsloMet får no ein samlingsstad for alle som er interessert i kvantedatateknologi, ein eigen lab. -
– Ønsker å skape ekte og genuine samarbeidOm lag hundre deltakarar frå OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjølv møttest til workshop 13. januar. -
Bør du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Digital og bærekraftig konstruksjon (DiSCo)
Målet med forskergruppen er å skape og fremme kunnskap for å møte utfordringer med digitalisering og bærekraft i byggesektoren. -
Snakk om språk på helsestasjonen
I dette prosjektet undersøker vi korleis helsesjukepleiarar vurderer barns språkutvikling, rettleier foreldre og eventuelt viser barn til andre instansar. -
REDUCE – mindre plast i hverdagenProsjektet skal se på plast i et systemperspektiv og undersøke hvordan vi kan redusere forbruket av plastprodukter i hverdagslivet. -
Universitetslektor innen Prehospital akuttmedisin - Jordmor -
Berekraftig tekstil- og matforbruk
Vi forskar på forbruk av tekstil og mat og korleis marknad, politikk og verdikjede kan utviklast til det beste for forbrukarar og samfunn. Størst aktivitet har vi innan berekraft. -
Kunstig intelligens-driven utforsking i tverrfaglege prosjekt med KRLE (KIDU)
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis kunstig intelligens kan brukast i skolen på måtar som inviterer elevar til aktiv utforsking og dialog som ein nyttig samtalepartnar i KRLE. -
Ansvarlig Forskning og Innovasjon i Norge (AFINO) - Arbeidspakke 4
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer. -
Utredningsoppdrag om leiegårdsloven
Prosjektet skal belyse hvordan leiegårdsloven virker som boligsosialt virkemiddel og hva som eventuelt kan gjøres for at den skal bli mer effektiv som virkemiddel. -
Positiv mating av det premature barnet (PoP)
Ph.d.-prosjektet skal utvikle ein matestrategi som tek omsyn til utviklinga og signala til det for tidleg fødde barnet. -
YouHope: Practicing hope
I YouHope skal vi forske på hvordan ungdom i storbyene Oslo, Malmø og København praktiserer håp i hverdagen. -
Skruppelløs konkurranse og profesjonaliseringens løsning i eiendomsmegling
Målet med ph.d.-prosjektet er å undersøke hvordan og i hvilken grad profesjonalisering av næringslivsyrker kan bidra til å motvirke uetiske markedsaktiviteter. -
Hvordan anvendes e-læring i norske kommuner?
Prosjektet undersøker hvordan e-læring innføres og anvendes i organisasjoner. -
Kartlegging av kommuners arbeid med interkommunalt samarbeid
Formålet er å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag etter den nye kommuneloven -
Saksutredning fylkeskommunal styringsform
Saksutredning om fylkeskommunale styringsformer. -
Bli tolk på OsloMet
OsloMet har landets største miljø på tolkeutdanning. Hos oss kan du utdanne deg til tale- eller tegnspråktolk, og kvalifisere deg som tolk til alle nivåer i Nasjonalt tolkeregister. -
Evaluering av «Robust ungdom»
«Robust ungdom» er eit utviklingsprosjekt som er utforma med sikte på å fungere helsefremjande og førebyggande. NOVA har fått i oppdrag å evaluere prosjektet. -
Vektere i totalforsvaret på tvers av Norden
Prosjektet retter søkelyset mot sikkerhetsbransjen, og særlig vekternes rolle, i samfunnssikkerhetsarbeidet og totalforsvaret. -
Kartlegging og evaluering av tiltak og modeller
Kartlegging og evaluering av tiltak og modeller. -
Norfunds arbeid med likestilling
Prosjektet studerer Norfunds likestillingsarbeid for å forstå kva moglegheiter og dilemma som påverkar måloppnåing på kort og lang sikt. -
Litteratur og litteraturdidaktikk
Vi forskar på litteratur og litteraturdidaktikk. Gruppa er tverrfagleg med flest forskarar frå grunnskole- og barnehagelærarutdanninga. -
Korleis forbetra personsentrert behandling av ryggplager?
Målet med prosjektet er å betra forstå korleis pasientar med rygglidingar, fastlegar, fysioterapeutar og involverte sjukehuslegar tek avgjerder om behandling. -
Dataspill – en inkluderende ungdomsarena?
Dette ph.d.-prosjektet skal belyse potensialet for dataspill som inkluderingsarena i oppveksten. Ungdom lever i økende grad sine liv på digitale flater, og datakultur har blitt en viktig del av barn og unges oppvekst. -
Lek, profesjon og kreativitet: en kvalitativ studie av barnehageansatte
Dette ph.d.-prosjektet er en sosiologisk studie av barnehageansatte og deres arbeidshverdag. -
KI-støtta førskriving i ungdomsskulen: Idéutvikling, idéflytting og elevperspektiv
Ph.d.-prosjekt som undersøker korleis elevar utviklar idear og forstår forfattarskap når dei i førskrivinga bruker ein chatbot som berre stiller spørsmål og ikkje skriv tekst for dei. -
Midtveisundersøkelse av Områdeløft Trosterud og Haugerud
Analysen er en midtveisanalyse og en oppfølging av nullpunktsanalysen som ble gjennomført i 2018. -
IPIC-studien
Effekten av eit tverrprofesjonelt læringsprogram på brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie. -
Evaluering av kommunale botiltak
Følgeevaluering av Atlas Alliansens rammeavtale for perioden 2020-2024. -
Food2Gather: Exploring foodscapes as public places for integration
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom. -
EQUALS-EU
Prosjektet har som mål å gi flere kvinner tilgang til teknologi, digitale ferdigheter og lederstillinger. -
Kosthald, tarmflora og metabolsk regulering
Me skal undersøkja effekt av feittkvalitet og fiber på metabolsk regulering og kartleggja relasjonen mellom kosthald, tarmflora og metabolsk regulering. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Faller virkelig "stadig flere" unge utenfor arbeid og utdanning?Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning. -
Stipendiat i kunnskapsbasert vurdering og prioritering av brovedlikehold
-
Sosiokulturell stedsanalyse for Strømsø
En nullpunktsanalyse i forbindelse med en områdesatsing av Strømsø i Drammen. -
Bolig som velferdsgode for unge NEETs
I dette prosjektet undersøker vi hvordan boligsituasjonen påvirker unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv (NEETs) i Oslo. -
Strategisk bebuarsamansetning i bustadsprosjekt
Kva er effekten av at ulike grupper, som studentar, unge einslege flyktningar, omsorgsbustader og barnehagar, strategisk blir busette saman i bustadsprosjekt? -
Sosial ulikhet og bolig i et livsløpsperspektiv - flaks eller dyktighet?
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo. -
Pro-sosial åtferd hos rotter
Prosjektet studerte prososial og empatisk åtferd hos rotter ved å ha éi rotte fanga i eit plastrøyr og ei fri rotte som kunne frigjera den fanga rotta. -
Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 og PBIB9350
-
Stipendiat i estetiske fag
-
Stipendiat i pålitelig generativ KI med kunnskapsverifisering
-
Grønne medievalg: Utfordringer for mediepolitikk, bransje og brukere i møte med klimaendringer og bærekraftsmål
Prosjektet tar for seg mediebransjens klimautfordringer og arbeidet for å skape en mer bærekraftig industri. -
Lærarar og leiarar si deltaking i samarbeid som er etablert for å styrke lærarutdanningane (REPRESENT)
Prosjektet skal kartlegge og få auka kunnskap om lærarar og leiarars representasjon og deltaking i samarbeid etablert for å styrke kvaliteten i lærarutdanningane. -
Evaluering av fagfornyinga yrkesfag
I dette samarbeidsprosjektet mellom NIFU, OsloMet og Fafo gjennomfører prosjektet ei forskingsbasert evaluering av fagfornyinga yrkesfag, på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. -
Peer Assisted Learning (PAL)-studiegrupper i fysioterapeututdanning
Prosjektet undersøker den frivillige PAL-ordninga i første semester ved fysioterapeututdanninga på OsloMet, med vekt på trygge læringsmiljø, bru mellom teori og praksis og PAL-leiarar si utvikling. -
Profesjonskunnskap og kvalifisering
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplæring i kvalifiseringen av profesjoner? -
KunstForsk – Kunstbasert forsking og utviklingsarbeid
Formålet med forskargruppa er å opprette eit forskingsfellesskap med interesse for dei særeigne forskingsprosessane til kunstfaga, å legge til rette for kunstbasert forsking og kunstnarisk utviklingsarbeid, og å tilby ein arena for metodeeksplorering, diskusjon, kritikk og utvikling. -
Lærarutdanningsforsking
Forskingsgruppa arbeider med å utvikle kunnskap om korleis ein kan forstå og vidareutvikle lærarutdanning i samspel mellom universitet, praksisfelt og samfunn. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
EU-kommisjonens Consumer scoreboard
SIFO bidrar til og kvalitetssikrer EU-kommisjonens forbrukerundersøkelser. -
Peopleless offices – Informasjonens rolle og flyten i den digitale arbeidsplassen
Forskningsprosjektet undersøker hva som skjer med arbeidspraksis knyttet til informasjon når den fysiske arbeidsplassen forsvinner og arbeidet utføres i en diffus digital arbeidsplass. -
Sykdomsbegrepet i Folketrygden
En historisk analyse av sykdomsbegrepet slik det framkom i Trygderettens såkalte «fibromyalgikjennelsen» fra 1994. -
Koordinerte online-paneler for forskning på demokrati og styresett i Norge (KODEM)
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge. -
Stipendiat i design og helse
-
Storbybarn – forskning på barndom i storbyForskningsnettverket Storbybarn utgjør samler forskere som har forskningsinteresser rettet mot barndom i storbyen. -
Psykologi
-
Digital kompetanse i barnehagen
-
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
Gjennomgang av regionale ATP-planer 2.0
Dette prosjektet skal gi en gjennomgang av regional bolig-, areal- og transportplaner (BATP) i hele landet. -
Mobilisering for mangfold og kvalitet (MOBILIZE)
Prosjektet skal bidra til økt rekruttering av innvandrere og deres etterkommere i norsk forskning, gjennom kunnskapsbasert utvikling og utprøving av tiltak. -
Fysisk aktivitet blant ungdom i bydel Søndre Nordstrand
Det overordna formålet med prosjektet er å identifisere folkehelsetiltak for å auke fysisk aktivitetsnivå blant ungdom i bydel Søndre Nordstrand. -
Barnehagelærer, lærer, profesjonskvalifisering og utdanningsforskning
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse. -
Ortopediingeniør
-
Engelsk 1 for 1.-7. trinn – videreutdanning for lærere
-
Stedsanalyse Furuset
Analysen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag og skal gi innspill for et eventuelt områdeløft i 2020. -
Analyse av rammevilkår for å tilpasse og skaffe eigna bustader for ei aldrande befolkning
Formålet for prosjektet er å skaffe kunnskap om problemstillingar knytt til temaet «bustader for ei aldrande befolkning». -
Funksjonsnedsettelser og reproduktiv helse og rettigheter i Norge
Prosjektet skal undersøke helsetjenestenes kunnskap, holdninger og praksis i møte med personer med ulike funksjonsnedsettelser knyttet til deres reproduktive rettigheter. -
Profiler og politisk debatt
Fokus for dette prosjektet er profiler og politisk debatt, med YouTube-kollektivet GUTTA som case og omdreiningspunkt. -
Design og helse, master i produktdesign
-
Medienarrasjonsgruppa (MNG)
Denne forskergruppa undersøker hvordan mediene tolker, fremstiller og gjenspeiler forskjellige perspektiver på virkeligheten gjennom sine produksjons- og uttrykksformer. -
Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF-prosjektet)
Prosjektet skal evaluere effektene av en ny modell NAV har utviklet for å forbedre oppfølgingen av lavinntektsfamilier. -
Ungdata junior
Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv. -
Fortetting og transformasjon – tiltak for bedre grunneiersamarbeid
Prosjektet skal vurdere behovet for tiltak for å fremme bedre grunneiersamarbeid og OPS om transformasjon. -
Ekspertgruppa om lærerrollen
Senter for profesjonsstudier var i 2015-2016 sekretariat for Ekspertgruppa om lærerrollen. -
Pårørendeveileder
Familien - eller pårørende - til mennesker med alvorlige psykiske vansker føler seg ofte marginalisert og ignorert av psykisk helsevern. Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasient og pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for pårørende-involvering. -
UKRAFLY
Ukrainske flyktningers erfaringer med integrering og offentlige tjenester i Norge -
Rusbruk og ruspolitikk i endring
Prosjektet skal bidra med ny innsikt i bruksmønstera til dei unge av alkohol og illegale rusmiddel, rusmidlas sosiale meining og konsekvensar av rusmiddelrelaterte straffereaksjonar. -
Mangfaldsleiing i barnehagen
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis pedagogiske leiarar i barnehagar utøver leiing i samhandling med medarbeidarane sine i ei mangfaldig kontekst. -
Utvikling av en organoidmodell for innsikt i testikkelkreft
Prosjektet utvikler en 3D-modell av fosterets testikkel for å studere hvordan testikkelkreft oppstår og hvilken rolle risikogener og miljøgifter har. -
Medier, Krig og Konflikt (MEKK)
Forskergruppen undersøker og analyserer journalistikk i og om krig, konflikt og fredsprosesser. -
TracStroke-prosjektet
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag. -
Digital oppfølging av foreldres støttebehov i barnepalliasjon (CHIP DARE)
Ph.d.-prosjektet utviklar og testar ei digital løysing som støttar foreldre i barnepalliasjon, for meir systematisk, rask og likeverdig oppfølging. Vi testar kva som fungerer i praksis. -
Heltid og deltid i varehandelen
Prosjektet skal fremskaffe et omforent og beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag om omfang, årsaker og mulige tiltak for å redusere uønsket og ufrivillig deltid i varehandelen. -
Følgeforskning om "Idrett for alle i Oslo"
I dette prosjektet gjennomfører NOVA, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, en følgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024. -
Høyt sykefravær – hva er problemet?Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge. -
07 MaiFrokostmøte om Oslos første studentplan
-
KlimaVel
Hvordan henger velferdsstatens bærekraft, sosial rettferdighet, økonomiske rammer og utformingen av klimasamtalen sammen? -
Sykdom og miljøpåvirkning
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer. -
Læring, mestring og kvalifisering i et mangfoldsperspektiv
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler. -
Utredning av tiltak for å øke andelen unge uføre som eier egen bolig
Prosjektet inngår i Husbankens arbeid for økt boligeierskap i gruppen unge uføre. -
Forsking om etnisk diskriminering av barn og unge
Prosjektet omfattar ein gjennomgang og analyse av relevante forskingsbidrag som omhandlar etnisk diskriminering mot barn og unge i Noreg. -
PolkaNorski i praksis
Utviklinga av språkferdigheter og kunnskap om verden hos polsk-norske barn i Norge. -
Barnevernets arbeid med kontroll og æresrelatert vold
Dette prosjektet ledet fra NOVA undersøker hjelpetjenestenes arbeid med æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. -
Digital myndiggjering (Empowered)
Prosjektet har som mål å utvikle innovative praksisar, metodar og reiskapar som skal fremme ’digital myndiggjering’ i skole og lærarutdanning. -
Ergoterapi
-
Vernepleie
-
Elektronikk og medisinsk teknologi
-
Nettskybaserte tjenester og operasjoner
-
Resultatevaluering av Omsorg2020
Klarer vi å tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner på kommunalt nivå har en positiv effekt på kvaliteten? -
Unge voksnes handlingsrom i møtet med jobbusikkerhet og arbeidsmarkedsekskludering i Europa (NEGOTIATE)
NEGOTIATE er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa. -
Helsekompetanse hos foreldre med innvandrerbakgrunn (OPAL)OPAL-prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap om helsekompetanse til foreldre med innvandrerbakgrunn. -
Hyppige innringjarar til medisinsk nødtelefon
Formålet til dette ph.d.-prosjektet er å auka kunnskapen om såkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). -
Kan sosialpolitikk førebygge omsorgssvikt?Vi må flytte fokus frå reparasjon til førebygging retta mot årsakene til at familiar hamnar i trøbbel, meiner forskar. -
Boligønsker og bosituasjon blant eldre
Prosjektet undersøker eldres boligsituasjon og deres boligønsker- og planer for fremtiden. -
Innvandreres sosialhjelpskarrierer - hvilken betydning har NAV-veiledernes skjønnsrom?
Innvandrere er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, og med den økte flyktningetilstrømningen fra Ukraina risikerer vi et økonomisk press for kommunene og for de enkelte NAV-kontor i tiden fremover. -
Enkeltemner fra bachelorutdanning i norsk tegnspråk
-
Kurs for ph.d.-veiledere
-
Musikk 1 for 1.-10. trinn – videreutdanning for lærere
-
Elektronikkingeniør
-
Datavitenskap
-
Matematisk modellering og kvanteteknologier
-
Filmkunst 2 - Karakterdreven dokumentarfilm
-
Helsevitenskap
-
Yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget – videreutdanning for lærere
-
ProTruSt: Profesjoner, tillit og status
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner. -
Utvikling, makt og ulikhet (UMU)
Gruppen forsker på temaer som maktforhold, mangfold og ulikhet i det globale Sør, og maktforhold mellom det globale Sør og velstående land i Nord, inklusive Norge. -
WOOLUME: Ull fra polske fjellsauer blir til forbedret ressursutnyttelse og verdiskaping
Hovedmålet med Woolume er å utforske hvordan ull fra de polske fjellområdene Beskid – en lite utnyttet naturressurs – kan utvikles til materialer gjennom lokal, bærekraftig industri. -
Likestilling, mangfold og samfunnssikkerhet – Gender equality, diversity and societal security
Forskningsprosjektet ser på sammenhengen mellom økende mangfold blant ansatte i nordiske sikkerhetsstyrker (Forsvaret, politiet og sikkerhetsorganisasjoner) og endrede forestillinger om tillit og sikkerhet i de nordiske landene. -
Oppfølging av Nattergalen
Nattergalen er eit mentorprosjekt som tilbyr barn ein profesjonell rollemodell, ein mentor, i 8 månader. NOVA har tidlegare evaluert prosjektet, og følgjer no opp med ei ny evaluering på oppdrag frå Bufdir. -
Crafthub
Sammen med partnere i åtte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing på store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene. -
Sjølvskading og effekten av manual for samtaleterapi
Prosjektet skal undersøkja gjennomførlegheita og effekten av manualen for samtaleterapi i møte med sjølvskadingstrong og -åtferd hos unge vaksne. -
Utgreiing av det rettslege innhaldet i det kommunale sjølvstyret
På oppdrag frå KS skal NIBR i samarbeid med Holth & Winge greia ut det rettslege innhaldet i det kommunale sjølvstyret. -
Å gjenoppfinne mainstream-klasserom (RE.MA.C.)
Prosjektet bringer sammen studenter med ulik språklig bakgrunn og (språk)lærere. -
Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer. -
Cybersikkerhet
-
26 NovemberNORKOM-konferansen 2026
-
Styrkar forskarnettverk mellom Noreg og UkrainaBy- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har fått støtte frå Noregs forskingsråd til å styrkja forskingssamarbeidet mellom Noreg og Ukraina. -
Enkeltemner i ingeniørfag
-
Befolkningens helsekompetanse (HLS19) - søk om tilgang til data
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. -
Unge hender – grunnskolen som satsingsarena for yrkesfag og håndverksferdigheter?Med såkornmidler undersøkte vi hvordan utvalgte ungdomsskoler i Oslo kommune tilbyr og gjennomfører Arbeidslivsfag og Kunst og håndverk. -
Kva skjer når forskarar sjølv er del av feltet dei forskar på?Ny bok drøftar korleis forskingskvaliteten kan varetakast når bandet mellom forskar og forskingsobjekt er tett. -
For tilsette
OsloMet har ei eiga nettside for tilsette. Lenkene under tar deg til denne opne sida. Er du tilsett ved OsloMet, kan du logge deg inn for personleg tilpassa innhald. -
Radiografi
-
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrotMe manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går. -
Identifisering av epigenetiske biomarkører for medikamentrespons hos pasienter med multippel sklerose
Prosjektet "epiNOR-MS" er et trinn på veien mot persontilpasset medisin. -
Midtveisevaluering av Schools for Democracy programme in Ukraine
Prosjektet har som mål å gjennomføre en midtveisevaluering av EWCs Schools for Democracy programme in Ukraine (2021-2024). -
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
«Utenforskapte» ungdom i levekårsutsatte områder?
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan ungdom opplever og forhandler identitet og tilhørighet i hverdagen, i møte med stigma og samfunnets blikk. -
Retur og reintegrering av ukrainske flyktningar
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering? -
Prioritizing care: Emerging dilemmas in the Norwegian care service landscape (PRICARE)
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar. -
Å synleggjere heimespråk: Perspektiv frå polske familiar og pedagogiske leiarar i norske barnehagar
Ph.d.-prosjektet utforskar korleis heimespråk blir støtta og implementert i norsk barnehage, sett frå perspektiva til minoritetsforeldre og pedagogiske leiarar. -
Radiografi
-
Suksess for Makerklubben på OsloMet HolmliaIvrige barn lagde sine egne klistremerker og t-skjorter med trykk, da Makerspace inviterte til workshops på OsloMet Holmlia i vinterferien. -
Utval for studentsaker ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Eit fagleg-administrativt organ som gjer vedtak i bestemde typar saker på bakgrunn av søknad frå enkeltstudentar, til dømes om alternativ vurderingsform på eksamen. -
Matematisk modellering
Å formulere praktiske problemstillinger med matematikk gjør oss i stand til å se sammenhenger og til å gjøre prediksjoner. -
Digital journalistikk
Vi undersøker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr. -
Programmering i skolen for 5. - 10. trinn – videreutdanning for lærere
-
Ernæringskompetanse for helsepersonell, master i helsevitenskap
-
Tekst og fagdidaktikk
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk. -
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrot
Me manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går. -
Ansvaret for personvern kviler på dei svakasteDet er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt. -
Jo fleire selfies, desto meir kjøper duGjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir. -
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyldSvært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld. -
Ny metode: festet kamera på barns hoder i butikkFor første gang tar en studie bokstavelig talt barnets perspektiv på handletur. -
Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 årMen vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke. -
Klærne dine påvirker miljøet mer enn du trorTil tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. -
Nesten bare godt voksne spiser fiskDagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie. -
Slik kler du deg i kuldaEn lett og varm påkledning er å foretrekke. -
Lar maten bli til søppel før den kastesVi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene. -
– Vi bør passe bedre på persondataene våreMange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker. -
Økonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider. -
Mye å lære av formødrenes oppfinnsomhet på kjøkkenet– Vi må få tilbake ærefrykten for maten, sier matforsker Annechen Bahr Bugge. -
Slik blir klesvasken mest mulig miljøvennlig– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp. -
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrereAltfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse. -
Internett jamnar ut forskjellar mellom ungdommarUngdom med funksjonsnedsetjing meistrar den digitale kvardagen sin på lik linje med andre ungdommar. -
Hvordan kan mat bidra til integrering?Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar. -
Forbrukerforhold i koronaens tid15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet. -
Slik vasker du klærne ordentlig reneUtbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne renere. -
Stor forbrukslån-skam i NorgeForbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset. -
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
Fortsatt skepsis til genmodifisert matHvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen. -
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemerTil sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover. -
En av fem kjøpere av brukte boliger er misfornøyde med kjøpetLite kunnskap om regelverket kan bidra til økt konfliktnivå, viser ny rapport. -
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du trorVi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO. -
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenetHvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen. -
Uten venner og nettverk er du ekstra sårbar i kriserKorona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner. -
Hvordan kan vi kaste mindre mat?I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat? -
En av fire husholdninger økonomisk rammet av koronaMyndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker. -
Slik lærer vi om personlig økonomi– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport. -
Ønsker bedre produkter med lengre levetidNytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne. -
Kan du rettighetene dine ved netthandel?Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene? -
– Ta barna med på matlagingen!Barn som vokser opp i familier med interesse for matlaging har et sunnere kosthold med mer fisk og grønnsaker. -
Ny studie avdekker de unges dataspillvanerEnsomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller. -
Norske foreldre åpne for skolemat og skoleuniformMange foreldre er villige til å betale for skolemat, viser ny rapport. -
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retningVi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport. -
Åtte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningslinerSIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn får rett på mobilen sin. -
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
Skinn og pels som miljøvennlig alternativ til fritidsklær i plastBruker lokale råvarer som ellers ville gått til spille. -
Mindre fornøyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Motiverende å støtte lokal matproduksjonHvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg. -
Avslører influensernes markedsføringstriksNi av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferdenStadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag. -
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele Europa
Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Motiverende å støtte lokal matproduksjon
Hvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg. -
Avslører influensernes markedsføringstriks
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferden
Stadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag. -
Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i NorgeDe fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før. -
– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindreReparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv. -
Vi kan ikke alltid velge når vi skal bruke strømDet er mye vi forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket, men hvor lett det egentlig å endre vanene våre? -
Åpner restaurant uten kjøkkenTakeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge. -
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke bruktBærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
I rute med julevasken? Slik gjør vi detEn grundig husvask før jul er viktig for oss, men gjør vi det egentlig riktig? -
Slik vil europeere styrke økologisk matEU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode. -
Slik kan du gjenkjenne grønnvaskingKan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet? -
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapenPandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise. -
Hvordan kan vi gå fra hurtig til langsom mote?Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp. -
Vanskeleg å seie opp abonnement på nettEin av fem synest det er vanskeleg å seie opp abonnement på nett, viser ein ny SIFO-rapport. -
Hvordan vil du leve livet ditt om 30 år?Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere. -
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i. -
Slik samler du folk du ikke kjenner til et måltid av overskuddsmatLag en fest for nabolaget med mat på vei til søpla! -
En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåretEn ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene. -
Flere må velge mellom strøm og matNesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat. -
Slik får dataspill oss til å bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie. -
Vi kaster klær med merkelappen påVi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Disse gruppene er ekstra økonomisk sårbare nåUføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO. -
Vi elsker ull, men kjøper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
– Ei breiare og djupare kriseDyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane. -
Ønsker strengare reglar mot pengebruk i dataspelKorleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar. -
– Landsbygda er underutnyttet som reisemålHar du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie. -
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennåDyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst. -
Barn med gode råd om foreldres bildedelingBarn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler. -
Ingen vil slutte med plast i kledeSkulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar. -
Barn kjøper seg populære i dataspillRisikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger. -
Nye grupper er ekstra utsatt i dyrtidenDe som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge. -
Massiv markedsføring av usunn mat og drikke på sosiale medierNy forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering. -
– Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
Mange får ikke dekket sine behov på sosialhjelpSIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene. -
Kvifor får eg akkurat denne reklamen?Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra. -
Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemmeHeller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet. -
Fremtidens arbeidsliv: – Jeg vil jobbe litt mindre med god samvittighetVi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid. -
Handlenett gir meir miljøvennleg mathandelDet finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar? -
Fremtiden er teknologisk, tror viTeknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år. -
Husarbeidet vårt er i endring, og særlig én type gjør vi stadig mer avForsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid. -
Nesten alle innsamlete klær havner utenfor Norge. Hva kan vi gjøre med det?Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land. -
Dyrtiden: det har ikke blitt noe bedreI 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn. -
– Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Kor godt vernar velferdsstaten oss i dyrtida?Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten. -
Slik feirer norske barn bursdagen sinDet er stor variasjon i hvordan barn i alderen 10 til 13 feirer bursdagen sin, men ikke alltid på en måte vi skulle tro. -
Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok matNorske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt. -
Halvparten av befolkningen vil ha mer penger til landbrukNordmenn frykter for norsk mat: Syv av ti er bekymret for framtidig matforsyning. -
Slik bruker barn klær for å passe innEn ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut. -
Norske ungdommer har middels kunnskap om privatøkonomi – skolen når ikke de som trenger det mestSkolen kan spille en viktig rolle for å gi unge økonomisk kompetanse, men bør privatøkonomi bli et eget fag? -
Et kappløp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligensFlertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport. -
En av fire eldre føler seg digitalt diskriminertMange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet. -
Black Friday: Mange nordmenn kjenner ikke rettighetene sineBare én av tre nordmenn vet at de ikke skal betale for varer de ikke har bestilt. En ny EU-undersøkelse viser at for lite kunnskap gjør forbrukere sårbare – særlig i førjulstiden. -
Mister, gløymer og øydelegg: så mykje kostar det ekstra å ha barn med ADHDFor første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga. -
Er det mulig å leve plastfritt?En familie i Sverige forsøkte å erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vår. -
Barndom på skjerm: Strengere aldersgrenser løser ikke problemene, mener forskerForsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene må reguleres bedre, og at vi må lytte mer til barna. -
Tekstilavfall: klærnes vei fra skapet til søpla– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem. -
Kor mykje kostar maten – sånn eigentleg?Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid.
