I bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjĂžr det mulig Ă„ redigere DNA.
â Vi ble overrasket over hvor kjĂžnnsdelt reklamen pĂ„ sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for Ă„ utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersĂžker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenĂžrar kan fĂžre til reell endring i utdanningssystemet â utan at det mĂ„ ei stor reform til.
Ny rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i omrÄdet.
Dette prosjektet undersÞkjer korleis etniske og religiÞse minoritetar i Noreg opplever det Ä vere mor og far for «store barn» og ungdom.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktÞya dei treng til Ä behandle store datasett og sjÄ dei store samanhengane.
Sementproduksjon er en av de stĂžrste kildene til CO2-utslipp. Ă erstatte sement med mer miljĂžvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljĂžgevinst.
â Folk prĂžver Ă„ finne praktiske digitale lĂžsninger pĂ„ komplekse problemer. Derfor satses det pĂ„ universell utforming av IKT, sier Faisal.
Det er store levekÄrsforskjeller i Oslo. Disse levekÄrsforskjellene kommer ogsÄ til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.
Forskere ved OsloMet har funnet store forskjeller bÄde i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjÞr.
Kunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel mĂžter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering.
Forskarar har fĂžlgt oppstartsbedrifter i mĂžte med nĂŠringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Ung i Norge er Norges fÞrste store longitudinelle ungdomsundersÞkelse og fÞlger personer fra ungdomsÄrene og inn i voksen alder.
Sammen med partnere i Ätte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing pÄ store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene.
Store og smÄ venner av barnehagelÊrarutdanninga var samla for Ä feire 90 Är med barn i sentrum, tre dagar til ende.
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert pÄ store data kartlegger prosjektet hatefulle ytringer mot muslimer pÄ norske sosiale medier.
â Det er ikke nĂždvendigvis sĂ„ mye som skal til for Ă„ gjĂžre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye hĂžyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spĂžrreundersĂžkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Spesialsykepleiere er uunnvĂŠrlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, sÊrlig nÄr tiltaket gjelder barn.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjÞr pÄ fritiden.
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt pĂ„ med amatĂžrteater store deler av livet â og drĂžmmer om en karriere som teaterregissĂžr.
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir bÄde materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velvÊret deira.
Under SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž.
Eit nytt forskingsprosjekt leidd frÄ OsloMet fÄr 12,4 millionar kroner frÄ Noregs forskingsrÄd for Ä undersÞke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira.
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
Skaper gaming ensomhet, eller er det sosialt? Er det flest negativt aspekter ved Ä game, eller kan unge fÄ noen fordeler de tar med seg i livet?
Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.
Dette prosjektet handlar om unge med innvandrarbakgrunn i vidaregÄande opplÊring. MÄlet er Ä fÄ meir kunnskap om kvifor det er sÄ store karakterforskjellar etter landbakgrunnen til foreldra.
Nabolandene vil trenge hjelp for Ä kunne hÄndtere de store flyktningstrÞmmene fra Ukraina, ifÞlge forsker.
Forskningsgruppen er opptatt av Ä forstÄ barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-Þkonomiske levekÄr utenfor barnehagen.
Selv korte perioder med inaktivitet kan fÄ store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Ungdata 2021: Til tross for at pandemien har vÊrt krevende for mange, har det store flertallet av norske tenÄringer hÄndtert pandemien bra.
Forskningsgruppens fokus er Ă„ bidra med kunnskap, samt Ă„ bringe bevisbasert helseforskning inn i co-design for konkrete, innovative, brukerorienterte helsetjenester og hjelpemidler.
â Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos vĂ„re tilsette gjer utdanningane vĂ„re meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette ogsĂ„ til nytte for barn og unge i Noreg, seier SĂžlvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet.
Et dataspill kan gjĂžre det mulig for lokalsamfunn Ă„ tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til Ă„ ta tak i utfordringene.
Prosjektet ser pÄ skandinavisk politikk og tiltak ovenfor innvandrertette omrÄder med store levekÄrsproblemer.
Vestland er det stĂžrste fylket i landet mĂ„lt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar â og store utfordringar. Forskarar frĂ„ NIBR pĂ„ OsloMet har samarbeidd med aktĂžrar i fylket for Ă„ sjĂ„ pĂ„ korleis dei kan mĂžta utfordringane.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spÞrsmÄl som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Det er et globalt mÄl at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til Ä gÄ pÄ skolen og lÊre mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Vi bruker store ressurser pÄ Ä fÄ flest mulig i arbeid, men det er ikke enkelt Ä lykkes i praksis. Samtidig er de fleste enige om at mennesker som ikke kan jobbe, bÞr fÄ en form for stÞnad.
Det ligger mye makt i Ä representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for Ä drive faglig utvikling pÄ arbeidsplassnivÄ.
Verda stÄr framfor store og komplekse utfordringar, som vi mÄ lÞyse i fellesskap. PÄ OsloMet er vi opptatt av Ä gjere vÄr del av jobben.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebelÞp. For befolkningen i Colombia betyr det ogsÄ sult, dÄrlig mat og dyp fattigdom.
Til tross for store miljĂžbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klĂŠr viktig for den totale miljĂžbelastningen fra klesforbruket.
Ni av ti norske ungdommer er pÄ sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsfÞringen pÄvirker ungdom.
NÄr éin lÊrar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, fÄr det konsekvensar. NÄr gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgÄver og mindre utforsking, ifÞlgje ny forsking.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning pÄ muskel- og skjelettlidelser.
JordmĂždre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for Ă„ redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Mange elever vet ikke hva en hĂžvel er, og enda fĂŠrre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har fĂžrt til at fĂŠrre lĂŠrer treslĂžyd.
Du er invitert til Ă„ vĂŠre med i en undersĂžkelse om hvordan det er Ă„ vokse opp i Oslo. UndersĂžkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. SpĂžrreundersĂžkelsen gjennomfĂžres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet â storbyuniversitetet.
Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.
Ny forskning viser at viktige juridiske valg tas i utviklingen av digitale systemer i Nav. Dette kan fÄ store konsekvenser for borgernes rettssikkerhet og i verste fall fÞre til feil utfall i enkeltsaker.
Forskningsgruppen KUPSK driver forskning som er innrettet mot kunnskapsutvikling og profesjonskvalifisering innen sosialfag.
Planen skal bidra til Ä oppfylle dei strategiske mÄla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til sÊrpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mÄl for verksemda vÄr.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale omrÄder der fakultetet kan ha en sÊrlig betydning for universitet vÄrt og samfunnet rundt oss.
Det diskuteres hvorvidt norskopplÊring for flyktninger og innvandrere med hÞyere utdanning bÞr tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svÊrt fÄ, og samfunnsnytten vil trolig vÊre liten.
OsloMets historie strekker seg over 200 Ă„r, og gjennom Ă„rene har utdanningene ved OsloMet â storbyuniversitetet og deres forlĂžpere bidratt til Ă„ bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljĂžer innenfor lĂŠrerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
Guttespillere og jentespillere fĂ„r ulike muligheter i fotballen, viser forskning fra OsloMet. â Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson.
Kombiner studier med jobb og lĂŠr hvordan du kan legge til rette for god og tilpasset undervisning for elevene. Gjennom studiene bygger du nettverk og bidrar til kollektiv lĂŠring i skolen!
à komme raskt tilbake i jobb kan vÊre helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i bÄde Nav, helsetjenester og bedrifter.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplÊringsprogram basert pÄ kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for Ä forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
CURE Oslo er et forskningsinitiativ ved OsloMet med formÄl om Ä styrke produksjonen og formidlingen av forskning om sosial ulikhet i Oslo.
Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplĂŠring, og oppfĂžlgingsordningen.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte Ä bli mÞtt med mangel pÄ kunnskap og forstÄelse i helsevesenet. Det kan fÄ store konsekvenser.
Klimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men lÞsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye mÄter Ä skape en bedre fremtid sammen?
De siste tiÄrene har mange norske ledere fÄtt store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifÞlge en ny studie.
Kronikk: Intervensjon tidlig i livslĂžpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av ufĂžretrygd?