Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv.
Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser.
Oslo var knutepunkt for internasjonal designforsking då OsloMet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Universitetet i Oslo (UiO) var vertskap for den ellevte Nordes-konferansen.
Ungdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken.
OsloMet har inngått en avtale med Hamarregionen som gjelder Desentralisert kompetanseutvikling hvor Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Institutt for estetiske fag (EST) ved OsloMet skal samarbeide med fire kommuner i regionen: Hamar, Løten, Stange og Ringsaker.
Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studiers strategiske handlingsplan for 2025 til 2030.
27.november var det igjen tid for Senter for Profesjonsforsknings årlege konferanse. Denne gongen stod risiko i sentrum.
Stipendiatprofil: Da utlysningen fra NOVA på Ungdata junior kom så Mathilde det som en veldig god mulighet til et gøy prosjekt.
Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.
Prosjektet skal bidra til å betra kunnskapsgrunnlaget knytt til korleis støy og luftforureining frå vegtrafikk påverkar bymiljø og bustader, og korleis tilgang til stille uteområde og stille side på hus mildnar ulempene knytt til dette.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Handlingsplanen bygger på OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag.
Universitet og høgskolar får ein realnedgang på 1,3 prosent. For OsloMet blir realnedgangen 1,6 prosent.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
Dette er eit Blended Intensive Program (BIP) med fokus på internasjonalisering i yrkesfaglærarutdanning.
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling.
Hvordan kan fritidsklubber styrkes for å gi ungdom et bedre tilbud? Fra 2025 skal vi forske på den femårige satsingen "Et løft for fritidsklubbene".
Det er små forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strøk, ifølgje nye tal frå Ungdata-undersøkinga.
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss.
Våren 2025 dannar NAFO eit nytt nasjonalt nettverk for lærarar i grunnskolen som underviser nykomne elevar.
Våren 2025 dannar NAFO eit nytt nasjonalt nettverk for lærarar i grunnskolen som underviser nykomne elevar.
Ung i Oslo er Ungdata-undersøkelsen i Oslo. Undersøkelsen i 2026 vil gi svar på hvordan barn og ungdom i Oslo har det, og hva de driver med i fritiden.
Ungdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra.
Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.
Korleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema då OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025.
Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.
I november 2025 ble Rådgiverdagen igjen arrangert på OsloMet for karriererådgivere fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus.
OsloMet startar opp eit nytt bachelorstudium på deltid i sjukepleie med 50 studieplassar ved studiestad Kjeller frå hausten 2025.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng opna Trygdeforskingsseminaret 2025 med ei tydeleg beskjed: Noreg treng meir forskingsbasert kunnskap for å lykkast med å få fleire i arbeid og redusere utanforskap.
Korleis er yrkesfaglærarutdanninga i Noreg organisert i dag? Kva erfaringar gjer studentar og lærerutdannere seg i møte mellom yrkesfag, pedagogikk og akademiske krav?
Frå hausten 2025 er universitetsskoleordninga i gang med sin tredje fase. Skolar frå Asker, Bærum, Lillestrøm, Lørenskog og Oslo er med i ordninga.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Ifølgje Navs omverdsanalyse vil særleg mangel på arbeidskraft, ei aldrande befolkning og auka sentralisering vere utfordringar som påverkar mange kommunar i åra 2025-2035.
Fakultetet sin strategiske handlingsplan byggjer på OsloMet sin universitetsstrategi og delstrategiar.
Regjeringa presenterte 11. juni 2025 seks nasjonale forskingssenter på kunstig intelligens, som skal dele på éin milliard kroner. OsloMet er med i fem av sentera.
Colin Charnock og medarbeidarar ved forskingsgruppa sjukdom og miljøpåverknad ved Fakultet for helsevitskap, har fått 500 000 kroner frå Noregs forskingsråds program Kvalifisering – Kommersialisering frå offentleg finansiert forsking 2025.
I 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
– Det er svært gledeleg at Institutt for bygg- og energiteknikk (BE) toppar lista over publiseringspoeng per fagleg årsverk ved OsloMet i 2025, seier instituttleiar Yonas Zewdu Ayele.
I oktober 2025 sa Den norske kirke unnskyld til skeive for skam, smerte og skade kirken har påført dem. Kunne kirken sagt unnskyld på 1990-tallet allerede?
48 OsloMet-studentar har fått til saman 1 million kroner i utdanningsstipend frå Anthonstiftelsen. Formålet er å stimulere til å fullføre utdanning.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere å levere strålende resultater.
Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere å levere strålende resultater.
Målet med ph.d.-prosjektet var å undersøkja risikofaktorar, risikoprofilar og forløp hos ungdommar med mentale plager og muskelskjelettsmerter. Prosjektet har bestått av tre arbeidspakkar.
Her finn du relevante forskingsprosjekt og -data knytt til temaet inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Prosjektet har som målsetting å oppdatere og utdjupe kunnskapen vi har om deltaking i idrett og fysisk aktivitet og opplevingar med idretten blant barn og unge.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya støtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten.
OsloMet får millionar for å gjennomføre følgjeforsking på den 5-årige satsinga til Ungdom og Fritid: «Eit løft for fritidsklubbane».
For første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager.
Ungdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet.
Prosjektet skal kartleggje kva som kjenneteiknar ungdom som bruker fritidsklubbar og ungdomshus med omsyn til faktorar som har noko å seie for folkehelse.
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten.
Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid.
– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson.
Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.
OsloMet og Sikt lanserer Surveybanken, heile sektorens nye verktøy for å finne og analysere surveydata.
Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris.
Ingun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag.
I elleve år har forskarane bak Voldsprogrammet jobba for å styrke kunnskapen om vald i nære relasjonar. Målet er å gjere verda litt betre.
Anders Blomberg fann ein smart måte å legge vekk mobilen på. Resultatet vart prisen Årets masteroppgåve ved OsloMet.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse.
Norske barn og unge er ikke aktive nok, viser en kartlegging. Hva kan foreldre gjøre for å få barna til å bevege seg mer?
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
Mange har fryktet at pandemien har ført til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn.
Prosjektet kartlegg korleis elevar på Vg2 yrkesfag opplever skole og praksis. Ei spørjeundersøking blir gjennomført ved fleire skolar i Noreg og har som mål å bidra til å styrke yrkesfagopplæringa.
Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.
Formålet med undersøkelsen var å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår, og å undersøke endringer over tid gjennom å sammenlikne med fire tidligere Ung i Oslo-studier.
Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne.
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglærarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus.
Bineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Våre ansatte har høy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nært samarbeid med brukere og praktikere bidrar vårt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering.
Hele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet.
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Dette prosjektet handler om hvilke boliger som er spesielt egnet for eldre, og hva som hindrer kommuner og private utbyggere i å bygge flere slike boliger.
PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier.
En ny studie fra OsloMet viser at Oslo Idrettskrets’ satsing har vært til nytte for klubbene, men at det kreves ytterligere tiltak for å styre idretten i en mer inkluderende retning.
Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljø.
Prosjektet «Fordi – eller irrelevant? (mangel på) Mangfold blant Utdanningsforbundets tillitsvalgte?» skal undersøke hvilke barrierer og muligheter som er til stede når det gjelder å styrke det flerkulturelle mangfoldet i tillitsvalgtapparatet i Utdanningsforbundet.
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Prosjektet skal bidra med ny innsikt i bruksmønstera til dei unge av alkohol og illegale rusmiddel, rusmidlas sosiale meining og konsekvensar av rusmiddelrelaterte straffereaksjonar.
En møteplass for forskning, dialog og debatt om demokrati, arbeidsliv og ytringsfrihet – i en tid der demokratiske verdier er under press. Sammen utforsker vi hvordan demokratiske prinsipper kan forsvares og styrkes, både på arbeidsplassen og i samfunnet.
Vi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjøring av OsloMets faglige aktiviteter på campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling.
– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.
En av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker.
Anders Jungersen Andresen (t.h.) er en av flere menn som startet på helsesykepleierstudiet ved OsloMet i 2019.
Kompetansen til medarbeiderne er avgjørende for kvaliteten på tjenestene ved Nav-kontorene. Likevel tyder mye på at Nav i stor grad overlater ansvaret for kompetanseutvikling til den enkelte medarbeider.
Formålet med dette prosjektet er å få oversikt over eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, identifisere relevante forskningsmiljøer og vurdere hvordan kunnskapen blir anvendt i praksis.
«Robust ungdom» er eit utviklingsprosjekt som er utforma med sikte på å fungere helsefremjande og førebyggande. NOVA har fått i oppdrag å evaluere prosjektet.
Mange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet.
Hvordan bruker fagpersoner i skoler og barnehager Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for inkluderende praksis?
Christer Hyggen skal leie OsloMet si tematiske forskingssatsing om inkludering av fleire barn og unge.
NorLAG er en longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år pluss).
Offentlig journal er en liste over inngående, utgående og intern korrespondanse på OsloMet som dokumenterer kjernevirksomheten vår.
I dette prosjektet gjennomfører NOVA, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, en følgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024.
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om ulike typer av rettsoppfatning i den norske befolkningen, basert på en representativ befolkningsundersøkelse og fokusgruppeintervjuer.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
Universitetsskoleordninga har gitt faglege gevinstar for både skolar og lærarutdanning. No fortset ordninga med 11 skolar.
En ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan være effektivt for å bedre kondisjonen. Effekten kan være like god som ved intervalltrening på land.
Universitetsskoleordninga har gitt faglege gevinstar for både skolar og lærarutdanning. No fortset ordninga med 11 skolar.
– Brorparten av norsk forskning på sikkerhet og beredskap ser ut til å handle om styring og kritisk infrastruktur, sier AFI-forsker Camilla Stub Lundberg.
Dette prosjektet analyserer hvilken rolle desken har spilt i sentrale omstillingsperioder, og hvilken betydning den har hatt for norske avisredaksjoners evne til å iverksette og gjennomføre nødvendige innovasjoner og endringer.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Universitetsbarnehagar er partnerskap mellom Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet og barnehagar i Osloregionen.
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester.
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.
Fakultetet tilbyr samfunnsvitskapleg forsking og utdanning med direkte relevans for samfunns- og arbeidslivet.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Psykiske helseplager øker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for å forebygge psykisk helseplager hos ungdom?
På Velferdsforskningsinstituttet NOVA forsker vi på livsløpet fra barndom til alderdom samt velferdsstatens tjenester og organisering.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Guttene følte seg bedre, fikk mer tro på seg selv, og ba oftere om hjelp med skolearbeidet etter campen.
Kravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifølge ny forsking.
Dette prosjektet handlar om unge med innvandrarbakgrunn i vidaregåande opplæring. Målet er å få meir kunnskap om kvifor det er så store karakterforskjellar etter landbakgrunnen til foreldra.
Prosjektet U+MxV (Ung medvirkning) skal kartlegge hvordan medvirkning fra ungdom foregår i norske kommuner, samt bidra til styrke medvirkningsprosesser i arbeidet med å fremme gode oppvekstvilkår.
Hvilke forutsetninger må være til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spørsmål er utgangspunktet for vår forskning om barn, familier og barnevern.
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.
Prosjektet er en følgeevaluering av partnerskap mellom lærerutdanningene og skoleeiere for å utvikle lærerutdanningsskoler, eller universitetsskoler.
Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.
Målet med prosjektet er å få flere med flerkulturell bakgrunn til å se mulighetene innen høyere utdanning.
Hovedmålet med prosjektet er å revitalisere og styrke partssamarbeidet i bedrifter innen renholdsbransjen i Norge.
Utvalet er rådgivande overfor leiinga ved Fakultet for helsevitskap, og er delegert avgjerdsstyresmakt i enkeltsaker.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Siden våren 2024 har Senter for kunnskap om yrkesfag stått bak forskjelige arrangementer hvor kunnskap om yrkesfag formidles og debatteres.
Hvilke forutsetninger må være til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spørsmål er utgangspunktet for vår forskning om barn, familier og barnevern.
Dette brukarinitierte prosjektet skal utvikle ein digital informasjonsbank som styrker tryggleik hos personar med ryggplager, støtter informerte og formålstenlege helseval.
Prosjektet omfattar ei evaluering av om Kystverkmuseenes organisering og finansieringsmodell er i tråd med intensjonane til staten for museumssektoren.
Skolen kan spille en viktig rolle for å gi unge økonomisk kompetanse, men bør privatøkonomi bli et eget fag?
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer.
I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan barn, foreldre og fosterforeldre opplever møtet med barnevernet.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Digitale arbeidsformer og fleksibilitet i jobben gjør det mulig for partnere i advokatbransjen å kombinere høyt arbeidspress med familieliv – men for mange fortsetter arbeidsdagen selv om de henter i barnehagen.
Vi skal utføre en sosiokulturell bygganalyse av Furuset som kunnskapsgrunnlag for framtidige forbedringer. Oppdragsgiver er Oslo kommune ved Bydel Alna.
Prosjektet undersøker barneverntjenestens, familievernets og krisesentrenes arbeid med høykonflikt og/eller vold etter samlivsbrudd.
Det er praksisutval på alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 – 5-3.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser forskning fra NOVA ved OsloMet.
Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.
Prosjektet undersøker den frivillige PAL-ordninga i første semester ved fysioterapeututdanninga på OsloMet, med vekt på trygge læringsmiljø, bru mellom teori og praksis og PAL-leiarar si utvikling.
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress.
På oppdrag fra Utdanningsforbundet skal vi kartlegge og samle erfaringer med Særavtale SFS 2213, som regulerer undervisningspersonalets arbeidstid.
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger.
Prosjektet skal kartlegge samanhengen mellom det å vekse opp med strenge restriksjonar frå foreldre og vald i heimen basert på data frå spørjeundersøkinga UngVold 2023.
Ny teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge.
Ny forsking frå OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene større for unge i sårbare situasjonar.
Det er behov for nye kritiske refleksjoner rundt estetikk, estetisk teori og estetiske fag i utdanning.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Akershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider særleg om opplæring, blant anna for å få fleire til å velje profesjonsutdanningar.
Få et raskt overblikk over fakta, utdanning, forskning, utvikling og innovasjon, samarbeid og partnerskap og formidlingsaktiviteter på fakultetet.
En ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut.
Fforskningsgruppen jobber med prosjekter knyttet til hovedområdene produktdesign, estetikk, kultur for en bærekraftig fremtid.
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
Målet er å dokumentere og evaluere nettverksopplegget og arbeidet i kommunane som deltek i nettverket.
Ski videregående skole og OsloMet samarbeider om overgangen fra elev til student. Elevene syntes det var spesielt interessant å høre om livet utenfor studiene da OsloMet-studenter besøkte skolen.
Divisjonsdirektør ved Simula, Are Magnus Bruaset, er tilsett som professor II ved OsloMet. Samarbeidet skal få kvanteteknologi på forskingsagendaen.
Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt.
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid.
Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker.
Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker.
Prosjektet jobber med hvilke tilbud lærerutdanninga bør gi lærerstudenter som har behov for å arbeide med egne muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk.
Et mål med det nordisk-baltiske nettverket er å utvikle et teoretisk og metodologisk fundament for en nordisk-baltisk matsystemdatabase.
Korleis kan fritidsklubbar og digitale møteplassar fungere som inkluderande arenaer for ungdom i ein digital tidsalder?
Lillestrøm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon.
Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
I dette prosjektet skal vi undersøke utviklinga i arbeidsmiljøet for sjukepleiarar over dei siste 20 åra, samanlikna med andre yrke.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
Utvalget ved Fakultet for helsevitenskap skal stadfeste eller annullere karakteren i saker der det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått».
SimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
I ordninga med universitetsskolar samarbeider vi om å utvikle god praksis i skole og lærarutdanning gjennom samproduksjon.
Et nytt forskningsprosjekt ved AFI skal utforske hvordan barn, foreldre og fosterforeldre opplever sitt møte med barnevernet.
Å omstille det økonomiske systemet frå ein lineær til ein sirkulær økonomi er avgjerande for å realisere eit berekraftig samfunn. Vi spør: Kva er dei viktigaste styringsfaktorane som driv samskapinga av sirkulære løysingar for redusert forbruk?
Prosjektet skal komme med innspill til hva som kan være gode tiltak i barnevernets arbeid med å ivareta barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (PSA/SSA) og deres foreldre.
Dette prosjektet ledet fra NOVA undersøker hjelpetjenestenes arbeid med æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
Arbeidsforskningsinstituttet AFI skal, i samarbeid med OsloMets universitetsbibliotek, lage en rask kunnskapsoversikt om brukererfaringer med Navs oppfølging av sykmeldte.
Prosjektet skal gjennomføre en systematisk og bred kunnskapsoppsummering av forskning om hvordan ulike utforminger av sykepengeordninger påvirker sykefravær, tilbakeføring til arbeid og samlet sysselsetting.
Fakultet vert leidd av dekanen. Leiargruppa omfattar dekanen, prodekanane, fakultetsdirektøren og instituttleiarane.
Det er stor variasjon i hvordan barn i alderen 10 til 13 feirer bursdagen sin, men ikke alltid på en måte vi skulle tro.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?
Fakultetet består av fire institutt og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO), i tillegg til ein fakultetsadministrasjon. Vi held til i Pilestredet i Oslo sentrum og på Kjeller i Lillestrøm kommune.
Fakultetet består av fire institutt og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO), i tillegg til ein fakultetsadministrasjon. Vi held til i Pilestredet i Oslo sentrum og på Kjeller i Lillestrøm kommune.
Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplæring, og oppfølgingsordningen.
Ansatte ved instituttet deltar i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med flere fag- og forskningsmiljøer, og i FoU-aktiviteter knyttet til instituttets fagfelt.
Utenforskap blant barn og unge er en stor samfunnsutfordring. Skal vi lykkes med inkludering, trengs det en samlet innsats på tvers. Det er utgangspunktet for denne forskningssatsingen fra OsloMet.
Forskingsforståing og leiing er nøkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien.
Studie av kva som er årsak til lang saksbehandlingstid i plan- og byggjesaker, klargjort gjennom statistisk analyse og komparativ case-analyse.
Dette prosjektet skal undersøkje korleis nye kjøpsmodellar kan bidra til å styrkje innsatsen i kommunane mot lokale bustadsosiale utfordringar.
Korleis kan me byggje bustader fleire har råd til i dyre område? Bustadutgreiinga skal belyse korleis dei nye bustadene til området kan skape nabolag som svarer på dei sosiale og bustadpolitiske utfordringane Asker står ovanfor.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi prioriterer forskning innen maskiningeniørfag, robotikk og kybernetikk, og medisinsk teknologi.
NIBR skal evaluere nettverk for flyktningar i jobb, og mellom anna vurdere om deltakinga i nettverket har noka betydning for integreringsarbeidet i kommunane.
SIFO får finansiering frå Forskingsrådet til prosjektet FoodStories. Prosjektleiaren gler seg til å sette i gong.
I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer.
Profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere.
Som en del av masteroppgaven, satte Eivor opp sitt eget teaterstykke. – Det å lære om teater i et samfunnsperspektiv, har vært midt i blinken for meg, sier hun.
Har du allerede en videreutdanning i stråleterapi og ønsker å bygge på til en mastergrad i radiografi?
Livet til dei unge er mangesidig, og det er særleg interessant å sjå korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat på NOVA.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
FoodStories har som mål å øke forståelsen av Norges mat- og drikkearv og potensialet for verdiskaping, bærekraft og kulturell berikelse.
Forskere har undersøkt en gammel hypotese om at ansatte i offentlig sektor har andre holdninger til offentlige budsjetter enn de som jobber i privat sektor.
OsloMet har lansert ei vidareutdanning som gjev innføring i livsløpsplanlegging av berekraftig nybygging, ombygging og oppgradering.
Forskere har undersøkt en gammel hypotese om at ansatte i offentlig sektor har andre holdninger til offentlige budsjetter enn de som jobber i privat sektor.
Prosjektet skal belyse hvordan digitale medier har skapt både nye muligheter og nye former for risiko for ungdom knyttet til seksualitet.
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering?
Prosjektet undersøker livssituasjonen til utsatte barn og unge, med særlig fokus på barn som kommer i kontakt med barnevernet.
Kronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet?
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Vi forsker hovedsakelig på fosterovervåking ved fødsler hos friske kvinner med lav risiko for komplikasjoner (lavrisikofødende).
Elever kan bli bevisste på sin egen politiske identitet når vi diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Formålet med prosjektet er å gjennomføre ei kartlegging av barrierar for utleige hos ulike typar utleigarar og ein analyse av tilbod-stimulerande verkemiddel.
Prosjektet studerer økonomisk kunnskap blant ungdom mellom 18 og 20 og hvordan ungdom bruker denne kunnskapen for å mestre sine økonomiske liv.
Mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker er i større grad utsatt for vold og overgrep, men de får ofte ikke mulighet til å forklare seg for politiet.
Ein ny studie frå By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet skal undersøkje korleis ein kan byggje bustader som fleire har råd til i dyre område, som Asker.
Kvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifølge en ny studie.
Masterutdanning gir barnehagelærarar ei djupare forståing av pedagogikken i barnehagen, viser avhandling. Men barnehageeigarar har ikkje alltid høve til å ta i bruk kompetansen deira.
Korleis kan kunstig intelligens gjere det lettare å høyre barn og unge i kommunale planprosessar? Det skal forskarar ved NIBR utforske i eit prosjekt som kombinerer teknologi, medverknad og byutvikling.
Oppdatert med 2026-tal: Prisane aukar for alle, men reduserte barnehageprisar skjermar barnefamiliane frå kostnadssjokk.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Formålet med prosjektet er å gjennomføra ei kartlegging og analyse av Mysen, som kan nyttast som kunnskapsgrunnlag for utforming av strategiske tiltak i samband med eit områdeløft.
Eit forskingsprosjekt ved NIBR skal undersøkje korleis Norfund arbeider med likestilling i investeringane sine i det globale sør, og kva for dilemma som kan oppstå.
I 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn.
Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.
Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.
Tilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor.
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
Doktorgradsutvalet ved Fakultet for helsevitskap skal bidra til å utvikle fakultetets forskarutdanningar.
Utdanningsutvalet ved fakultetet er rådgivande ovanfor fakultetsleiinga, og er delegert avgjerdsstyresmakt i enkeltsaker.
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom.
Under flyktningstraumen frå Ukraina frå 2022 og framover auka talet på flyktningar som har opphalde seg utanfor mottak før busetjing betrakteleg samanlikna med tidlegare år.
Noreg bidrar kvart år til OECDs rapporteringssystem for utviklinga på migrasjons- og integreringsfeltet i medlemslanda.
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling.
Samvær, mat og kulturarv er søylene i nytt prosjekt, som vil involvere og engasjere lokalbefolkninga i seks europeiske land.
Liv Dahlin har takka ja til ein ny periode som instituttleiar ved Institutt for estetiske fag, OsloMet.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
Underviser du i fransk, spansk eller tysk? Eller ønsker du å videreutdanne deg til å bli fremmedspråklærer? Da bør du benytte deg av denne sjansen.
Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.
En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.
Bare én av tre nordmenn vet at de ikke skal betale for varer de ikke har bestilt. En ny EU-undersøkelse viser at for lite kunnskap gjør forbrukere sårbare – særlig i førjulstiden.
Kunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering.
Brukerundersøkelser viser relativt høy tilfredshet med sykefraværsoppfølgingen til Nav, men menneskers personlige erfaringer synes ikke i statistikk og administrative data.
Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former.