I bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjør det mulig å redigere DNA.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersøker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenørar kan føre til reell endring i utdanningssystemet – utan at det må ei stor reform til.
Ny rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i området.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.
Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Kunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert på store data kartlegger prosjektet hatefulle ytringer mot muslimer på norske sosiale medier.
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Dette prosjektet undersøkjer korleis etniske og religiøse minoritetar i Noreg opplever det å vere mor og far for «store barn» og ungdom.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Spesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør.
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
Forskningsgruppen er opptatt av å forstå barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-økonomiske levekår utenfor barnehagen.
Under SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljø.
Dette prosjektet handlar om unge med innvandrarbakgrunn i vidaregåande opplæring. Målet er å få meir kunnskap om kvifor det er så store karakterforskjellar etter landbakgrunnen til foreldra.
Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.
Store og små venner av barnehagelærarutdanninga var samla for å feire 90 år med barn i sentrum, tre dagar til ende.
– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.
Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.
Eit nytt forskingsprosjekt leidd frå OsloMet får 12,4 millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å undersøke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spørsmål som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Prosjektet ser på skandinavisk politikk og tiltak ovenfor innvandrertette områder med store levekårsproblemer.
Sammen med partnere i åtte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing på store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene.
Verda står framfor store og komplekse utfordringar, som vi må løyse i fellesskap. På OsloMet er vi opptatt av å gjere vår del av jobben.
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir både materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velværet deira.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
– Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos våre tilsette gjer utdanningane våre meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette også til nytte for barn og unge i Noreg, seier Sølvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet.
– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt.
Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.
Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.
Nabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker.
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.
Det ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå.
Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Ungdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
Klimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen?
De siste tiårene har mange norske ledere fått store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifølge en ny studie.
Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.
Ernæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn.
– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.
Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
En ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.
Ordningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen.
Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
Når éin lærar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, får det konsekvensar. Når gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgåver og mindre utforsking, ifølgje ny forsking.
Barn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie.
Det diskuteres hvorvidt norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning bør tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svært få, og samfunnsnytten vil trolig være liten.
OsloMets historie strekker seg over 200 år, og gjennom årene har utdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet og deres forløpere bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
For 23 år siden begynte seksåringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti år. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nå kommer den.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomførte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
CENSU er eit norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid innan utdanning og forsking som fokuserer på berekraftig gassutvinning i kontekst av sårbare samfunn og klimaendringar.
I dette prosjektet har vi som mål å identifisere barrierene arbeidstakere kan støte på med alderen, særlig kritiske vendepunkter og overganger.
Vi undersøker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Forskere ved AFI/NOVA, i samarbeid med Avdeling Oppvekst og lokalsamfunn Bydel Alna, vil i dette prosjektet utarbeide et «giga map» og en visuell rapport som kartlegger sammenhenger i bydelens arbeid i oppvekstfeltet.
Kva betyr ulikskap i familieressursar eller foreldreengasjement for dei moglegheitene barn har til å delta på fritidsaktivitetar?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer.
I dette ph.d.-prosjektet utviklar og validerer vi eit spørjeskjema for sjølvrapportert etterleving som vi bruker for å evaluere effekten av ein digital pasientintervensjon designa for å auke legemiddel-etterleving hos ei spesifikk pasientgruppe.
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser.
Vi undersøkte både gjennomførlegheita og effekten av å bruke ein app til å overvake og gi individuell oppfølging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktører med våre fagmiljøer for å finne teknologiske løsninger til helsesektoren.
Prosjektet har til hensikt å klargjere for implementering av app-basert oppfølging etter deltaking i hjarterehabilitering.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Prosjektet undersøker hvilken betydning lærerens ressurssituasjon, oppfølging og tilstedeværelse har for elevenes opplæring i faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) i videregående skole.
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer.
Vibeke Bjarnø har vore leiar for Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning sidan 2019. Her fortel ho om kva som motiverer henne.
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Et mål med det nordisk-baltiske nettverket er å utvikle et teoretisk og metodologisk fundament for en nordisk-baltisk matsystemdatabase.
Prosjektet utvikler en 3D-modell av fosterets testikkel for å studere hvordan testikkelkreft oppstår og hvilken rolle risikogener og miljøgifter har.
Regjeringa var godt representert då dei besøkte OsloMet for å presentere ei årleg satsing på 70 millionar kroner til forsking på kvanteteknologi.
Prosjektet skal kartlegge hvordan NAV ivaretar unges oppfølgingsbehov ved overgang til økt bruk av digitale kanaler og digitale tjenester.
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlæring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med å løysa utfordringane i helsesektoren.
Forskarar frå NIBR skal i eit nytt prosjekt undersøke kva som kan motivere ukrainske flyktningar til å returnere.
Dette prosjektet analyserer hvilken rolle desken har spilt i sentrale omstillingsperioder, og hvilken betydning den har hatt for norske avisredaksjoners evne til å iverksette og gjennomføre nødvendige innovasjoner og endringer.
Målet i dette prosjektet er å identifisere mikro-RNA (miRNA) som regulerer både immunresponsen og tilpassing til saltvatn, smoltifisering, med transkriptomics-, genomics- og proteomics-metodar.
Prosjektet vil belyse både hvordan økt fokus på forskningsbasert undervisning og politiske initiativer påvirker læreryrket, samt hvordan lærere takler forskningskrav i undervisningen.
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering?
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering?
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?
I maskinlaben ville studentene finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen.
Her finn du relevante forskingsprosjekt og -data knytt til temaet inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Divisjonsdirektør ved Simula, Are Magnus Bruaset, er tilsett som professor II ved OsloMet. Samarbeidet skal få kvanteteknologi på forskingsagendaen.
Relink er et forskningsprosjekt som skal kartlegge digitale sårbarheter i dagens hushold og utvikle verktøy og løsninger som kan gjøre dagens og fremtidens oppkoplede hushold mer robuste mot digitale sårbarheter.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
Forskningen ved instituttet dekker et bredt spekter innen naturvitenskapelige helsefag og avansert teknologi.
Prosjektet skal øke forståelsen av de kulturelle og sosiale faktorene som driver endringer i unges rusmiddelbruk, med særlig vekt på betydningen av sosiale medier.
OsloMet er med på å utvikle ein labsentrifuge som kan teste påkjenningane som fundamenta til vindkraftmøller til havs kan bli utsett for.
På grunn av mange søknader om såkornmidlar frå OsloMets satsing på barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember.
Helga 23.-25. august blir Oslofjord Triennale arrangert. Eit nyskapande kunst- og kulturformidlingsprosjekt med fokus på økologisk tenking, berekraft og naturvern.
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersøke om barnevernet får tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp.
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon.
Forskere i fem land vil involvere forbrukere, produsenter, forhandlere og lokale myndigheter i måter å styrke forbruket av lokal og økologisk mat.
UPSTREAM sitt mål er å bidra til ny kunnskap om hvorvidt omsorgssvikt og barnemishandling kan forebygges gjennom brede sosialpolitiske virkemidler.
Velferdsforskingsinstituttet NOVA feira 25-årsjubileum i 2021. I 25 år har vi forska på levekår og livskvalitet for enkeltmenneske og grupper.
Handlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien på tre år. Korleis har SIFO komme fram til dette?
Forskingsforståing og leiing er nøkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar.
Kompetanseutvikling i arbeidslivet blir ofte knytt til kurs, sertifiseringar og vidareutdanning. Men mykje av læringa skjer i det daglege arbeidet når tilsette får nye oppgåver, samarbeider med kollegaer og utviklar seg gjennom erfaring.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Disse vekstene kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.
I prosjektet TRELIS vil vi utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene.
I dette prosjektet har vi som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unge opplever å bo i en kommunal bolig, og om hvilke faktorer som er avgjørende for å skape tilfredsstillende boforhold.
iPAR er eit samarbeidsprosjekt mellom Grunnskole- og faglærarutdanninga på OsloMet og sentrale aktørar i grunnskolesektoren i regionen.
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager.
Ph.d.-prosjektet tar utgangspunkt i omgrepet rasialisering, og undersøker korleis rasialiserte elevar og familiane deira i nordiske skolar opplever og forhandlar om tilhøyrsel og identitet i rammene til skoleverket.
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
I 2021 var det 30 år siden det som senere har blitt ungdomsforskningsmiljøet på NOVA, ble etablert. Vi feiret blant annet med bok og podkast. Forskningen ble også presentert på Ungdatakonferansen.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya støtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten.
Prosjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier.
Byplanleggarar, arkitektar og geografar frå OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma.
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplæring i kvalifiseringen av profesjoner?
Transform er en forskergruppe med tverr- og transfaglige tilnærminger til medier, kommunikasjon, urbanitet, bærekraft, bolig og innbyggerengasjement i kommuner innenfor og utover høyere utdanning og forskning.
Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
27.november var det igjen tid for Senter for Profesjonsforsknings årlege konferanse. Denne gongen stod risiko i sentrum.
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned.
NOVA skal undersøke politiske holdninger og engasjement blant norske ungdommer. Tillit og mistillit til samfunnet blant vanlige og mer radikale ungdommer er sentralt i prosjektet.
«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig.
Prosjektet skal studere 12-åringers tilhørighet til blant annet mennesker, steder og ting for å få kunnskap om hvorfor noen faller utenfor samfunnet i voksen alder.
Prosjektet skal se på plast i et systemperspektiv og undersøke hvordan vi kan redusere forbruket av plastprodukter i hverdagslivet.
Dette ph.d.-prosjektet er en garderobestudietilnærming til å minimere syntetisk tekstilavfall i norske husholdninger.
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten.
Et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt på OsloMet med vekt på forskning om oppvekst, livskvalitet, velferdstjenester og velferdspolitikk samt aldring og livsløp.
Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
Den årlege berekraftskonferansen i universitets- og høgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.–3. februar 2026. – Ved OsloMet er vi glade for å bidra til å setje sosial berekraft på dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid.
Akkurat no sit tusenvis av ungdommar og prøver å bestemme seg for kva dei skal bli, og tusenvis av ivrige foreldre prøver å gi dei gode råd om kva dei skal velje. Mitt beste råd er å ikkje gi fleire råd enn ungdommen er klar for, skriv prorektor Silje Fekjær.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Vi studerer profesjonelle yrkesgruppers karriere i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, og profesjonenes grad av status og tillitt i befolkningen.
Som ein del av Universitetskommune-avtalen, arrangerte Oslo kommune og OsloMet i slutten av september ein workshop for å styrke samarbeidet om utvikling av kommunen sine tenester knytt til folkehelse.
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor.
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktøy for å avsløre propaganda og falske nyheiter.
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger.
Velferdsteknologi referer til verktøy og tenester som har som mål å forbetra livskvalitet og velvære.
OsloMet tilbyr nye masterspesialiseringer i geoteknikk og smart vannteknologi fra høsten 2023, for å møte etterspørselen etter fagfolk.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Tenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen.
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere.
– Når vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportløysingar, føler vi at vi er med på å forme framtida.
OsloMet går i samarbeid med storselskapet LG Electronics om å utvikle varmepumper for svært kaldt klima.
Fakultet for helsevitskap ved OsloMet har fått tildeling frå Forskingsrådet til å etablere forskarskole.
Korleis forklarer ein kvantefysikk til barneskuleelevar? På forskingstorget på Holmlia tok studentar frå OsloMet utfordringa.
Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studiar samarbeid tett partnarar i Noreg og internasjonalt om praksis, forsking, utveksling kunnskaps- og kompetanseutvikling.
Nettverk for formgiving, kunst og handverk i universitets- og høgskulesektoren (KHUH) fyller 10 år. Det blir markert med jubileumskonferanse og fleire publikasjonar.
En master i bygg krever både motivasjon og arbeidsinnsats, men belønningen er stor. Jennifer og Anette føler seg trygge på å begynne i jobb etter sommeren.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Studien skal undersøke korleis einetiltak og rustiltak fungerer for ungdom, kva tilbod som blir gitt i tiltaka, om tiltaka er forsvarlege, og om rettstryggleiken til dei unge blir varetatt
Prosjektet retter søkelyset mot variasjon i læringsformer mellom fag og på ulike arenaer og vil etablere en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og læringssystemer.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Det starta med ei lita utdanning for ti unge kvinner. I dag går nesten alle barn i Noreg i barnehage. Rolla til barnehagelærarutdanninga i samfunnet er ein heilt annan enn for 90 år sidan.
NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.
Tidligere student på produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til å utvikle miljøvennlige elektriske transportmidler.
Første etasje på Oceanlab administreres av OsloMet Makerspace. Et makerspace, eller et skaperverksted, er et fellesskapsdrevet verksted, et rom fylt av verktøy og nyskapende teknologi som lar deg skape ting på̊ nye måter.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
Eit nytt forskingsprosjekt skal utvikle meir inkluderande og treffsikre digitale heimetenester for eldre innvandrarar.
Laurence Habib blir ny dekan på TKD. Med seg har hun lang fartstid fra fakultetet, og klare visjoner for hva som bør gjøres.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign.
Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen.
Lillestrøm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
NOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg.
Swegon sørger for at studentene får bruke moderne inneklimaløsninger med å levere et komplett system til laben på OsloMet.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Et økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden.
Dette fastslår professor Liv Elin Torheim som er blant de emneansvarlige på masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Anders Blomberg fann ein smart måte å legge vekk mobilen på. Resultatet vart prisen Årets masteroppgåve ved OsloMet.
I prosjektet vil vi forske på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes.
Prosjektet vil undersøke ei utvida forståing av kulturarv som finst blant barnehagelærarstudentane ved OsloMet og barnehagane deira som arbeidsplass.
Framover er det venta ein usedvanleg kraftig auke i talet på eldre innvandrarar i Noreg. Fram til 2050 vil antalet innvandrarar som er 55 år eller meir antakeleg bli tredobla, frå 190 000 til 580 000.
Er du forelder til en ungdom som skal søke seg inn på høyere utdanning for første gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne?
Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav.
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet.
Urbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen.
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet skal være et ledende miljø på forskning om velferdsstaten og folks levekår og livskvalitet gjennom livsløpet.
OBOS og OsloMet skal nå samarbeide om forskning, innovasjon, undervisning og rekruttering – for eksempel til byggingeniørstudier.
Kva kombinasjonar av tiltak og kjenneteikn ved arbeidsgivar gir ein best mogleg sjanse for varig arbeid?
OsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for å fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge.
Visste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem.
Korleis handterer bykommunane spenninga mellom fortetting rundt kollektivknutepunkt og behovet for å skjerme bustadområde mot støy?
Hurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. No skal NIBR undersøkje kor godt ordninga fungerer i praksis.
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse.
OsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge.
Vil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse.
Ingun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag.
Tverrsektorielt samarbeid i kommunene innen innsatsområdene aldersvennlige samfunn og gå- og aktivitetsfremmende nærmiljø
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Våren 2022 blir det en ny runde med kurs i Jobbutvikling og jobbfastholdelse gjennom Supported Employment og Inkluderingskompetanse som samskaping.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Muligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet.
I år fikk Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) besøk av Safia (15) og Iqra (15) fra Majorstua skole. Det besøket utviklet seg til et lite forskningsprosjekt.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
OsloMet vert leigetakar i Construction City, og styrkar med det samarbeidet mellom akademia og bygg-, eigedom- og anleggssektoren.
Prosjektet skal sjå på korleis økonomiske sjokk påverkar kven som satsar og kva vi kan gjere for å styrke entreprenørskap og innovasjon.
Korleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema då OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025.
Sjølv om intensjonane med faget er gode, opplever lærarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til å følge opp læringa og behovet til elevane, viser ny forsking på feltet.
Masteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling.
Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen.
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
En langsiktig forskningsavtale på temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og ledet fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo.
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og får betre form og livskvalitet?
På Jenter og teknologi-dagen fikk jenter i niende klasse på Ris skole en smakebit av hva ingeniørstudier ved OsloMet har å by på.
Ei tverrfagleg forskingsgruppe skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid.
På konferansen QiT Norway heldt instituttleiar André Brodtkorb eit tankevekkjande foredrag om korleis kvantedatabehandling kan revolusjonere den teknologiske framtida vår.
Anders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon.
Per og Adesua stortrives mellom bokhyllene. Før de begynte på master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker.
Heilt sidan oppstart i 2004 har sentrale forskarar ved instituttet, med professor Erik Arntzen og professor Per Holth i spissen, teke med masterstudentar som medarbeidarar i forskinga si.
Elevane på 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd båtar saman med arkitektkontoret Snøhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd. Båtprosjektet ble avslutta med show og høgtideleg sjøsetting på Operataket.
Forskingsrådet har løyvd 500.000 kroner til forskingsprosjektet «InfraGuard», som skal utforske ny teknologi for tryggare transportinfrastruktur, med særleg fokus på bruer og tunellar.
Talet på eldre innvandrarar i Noreg vil tredoblast dei neste 25 åra. NIBR undersøker korleis vi kan sikre god integrering og ei verdig alderdom for denne gruppa.
Yuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud.
Asker kommune samarbeider med OsloMet om auka og målretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid.