Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Å skrive brev til pingvinen og å teikne til nyskriven musikk er berre nokre av aktivitetane i eit unikt tverrfagleg undervisningsopplegg om klimakrisa og flyktningkrisa.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina?
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Motestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
Hovedmålet med prosjektet er å dele erfaringer og god praksis fra norsk og tsjekkisk side innen fagene ledelse av vitenskap og sosiologi, og da ikke bare med blikket på studiepraksis i utlandet.
Hvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Institutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen?
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
OsloMet utvidar samarbeidet med National University of Singapore, og styrker banda innanfor innovasjon og entreprenørskap.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
Tilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning får ein stemme gjennom dobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
Endeleg er NIBRs forskarar ute med nye utgåver av både Tidsskrift for bustadforsking og Nordic Journal of Urban Studies (NJUS).
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Ansatte ved instituttet deltar i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med flere fag- og forskningsmiljøer, og i FoU-aktiviteter knyttet til instituttets fagfelt.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Forskningsgruppen forsker på deltakelsesproblemer i skole og arbeidsliv og setter søkelys på hvordan deltakelsesproblemer kan forstås, utredes og løses mer effektivt.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Smarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Vi forsker på lek, læring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk.
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
Ein ny ernæringskalkulator kan gjere det enklare for matprodusentar å nøkkelholmerke maten dei produserer.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre.
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Prosjektet utviklar metodar for å endre den naturleg forekommande karbohydratoverflata som finst på alle celleoverflatene hos menneske.
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
Kunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
KUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre.
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser.
OsloMet sitt styre kan tildele grada æresdoktor (doctor honoris causa ) for viktig vitskapleg eller kunstnarisk innsats, eller framifrå arbeid til gagn for vitskapen eller kunsten.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Korleis kan politikarar og forskarar handtere spørsmål om berekraftig velferd, klima og miljø på ein samordna måte på tvers av vanlegvis skilde politikk- og forskingsområde?
Barnehagen skal støtte barns språkutvikling på alle deres språk og skape et flerspråklig miljø. Få kunnskap og råd om barnehagens flerspråklige arbeid.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning.
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
Systemtankegang, defineres av UNESCO (2018) som en nøkkelkompetanse for å bekjempe klimaendringer, og brukes som hovedperspektiv for denne forskningsgruppen.
– Å redusere karbonavtrykket i byggjeindustrien er ei global utfordring som krev internasjonalt samarbeid og felles standardar, seier professor Mahdi Kioumarsi.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Babies born better (B3) er eit langsiktig prosjekt som undersøkjer synspunkt og erfaringar til kvinner som har fødd dei siste tre åra.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
WORKINC fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
Målet med forskergruppen er å skape og fremme kunnskap for å møte utfordringer med digitalisering og bærekraft i byggesektoren.
U-YouPa undersøker hvordan unge mennesker i forskjellige europeiske land deltar i ulike digitale medierom.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
OsloMet skal lede internasjonal forskning og utdanning som kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra bygninger og det bygde miljøet.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
OsloMet har en innovasjonsgruppe utvikler innovasjonsarbeidet ved universitetet og det eksterne samarbeidet.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin forskar Ola Røed Bilgrei har fått innvilga 10 millionar kroner frå Forskingsrådet sine FRIPRO-midlar til banebrytande forsking. Prosjektet skal forske på koplinga mellom sosiale medium og ungdommar sin rusmiddelbruk.
WINS-prosjektet fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
WORKINC fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
Målet med forskergruppen er å skape og fremme kunnskap for å møte utfordringer med digitalisering og bærekraft i byggesektoren.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
Prosjektet har som mål å tette kunnskapshull om hvordan investeringer i sosiale tjenester påvirker makroøkonomisk stabilitet og en bærekraftig omstilling av EU.
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Videreutdanning søker du gjennom SøknadsWeb. Les mer om hvordan du søker, og detaljer for rangering av søkerne.
Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal granske utanlandsadopsjonar. Anne Balke Staver, forskar ved NIBR på OsloMet, er ein av medlemmene.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Anne Bryhn, Randi Veiteberg og Mimesis Heidi Dahlsveen sette punktum for eit fleirårig forskingssamarbeid, med den performative hendinga “Stingenes Stillstand.”
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal granske utanlandsadopsjonar. Anne Balke Staver, forskar ved NIBR på OsloMet, er ein av medlemmene.
CENSU er eit norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid innan utdanning og forsking som fokuserer på berekraftig gassutvinning i kontekst av sårbare samfunn og klimaendringar.
Målet med prosjektet er å kartleggja førekomst og faktorar som påverkar matusikkerheit blant asylsøkjarar og flyktingar i Noreg.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Anne Bryhn, Randi Veiteberg og Mimesis Heidi Dahlsveen sette punktum for eit fleirårig forskingssamarbeid, med den performative hendinga “Stingenes Stillstand.”
Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning.
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Vårt oppdrag er å drive forskning, utdanning og innovasjon på kunstig intelligente systemer som forbedrer måten mennesker jobber og lever på.
OsloMet går i samarbeid med storselskapet LG Electronics om å utvikle varmepumper for svært kaldt klima.
Et nytt prosjekt skal utvikle nye løysingar for å styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjølve som medskaparar i forskinga.
Eit nytt forskingsprosjekt skal utvikle meir inkluderande og treffsikre digitale heimetenester for eldre innvandrarar.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land.
Ingen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill.
Når du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem.
Fleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagområde.
En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.
Kombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp.
Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.
OsloMet ønsker å utgjøre en forskjell for flyktninger og asylsøkere i vår region, gjennom en serie arrangementer og tiltak.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
Ny studie: Hvordan skal ledere klare å beholde et godt forhold til medarbeiderne når de selv har for mye å gjøre?
– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.
Er du ung og har hull i CV-en på grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot å innkalle deg til jobbintervju, viser undersøkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker.
Vi forsker hovedsakelig på fosterovervåking ved fødsler hos friske kvinner med lav risiko for komplikasjoner (lavrisikofødende).
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse på Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling.
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
OsloMet ønsker å utgjøre en forskjell for flyktninger og asylsøkere i vår region, gjennom en serie arrangementer og tiltak.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
En ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker.
Metode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie.
Ved hjelp av teknologiske verktøy og kunstnerisk tilnærming viser OsloMet-forsker Maria Castellanos Vicente at plantene snakker sammen. Nå skal forskningsprosjektet hennes stilles ut på et anerkjent museum i Frankrike.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.
Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
Forskningsgruppens fokus er å bidra med kunnskap, samt å bringe bevisbasert helseforskning inn i co-design for konkrete, innovative, brukerorienterte helsetjenester og hjelpemidler.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
Dette er eit Blended Intensive Program (BIP) med fokus på internasjonalisering i yrkesfaglærarutdanning.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Informasjon om søknadsprosessen for opptak til doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier for kandidater ansatt i en bedrift eller offentlig virksomhet.
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg.
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
I de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner.
Sannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn.
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
Prosjektet har som mål å gi flere kvinner tilgang til teknologi, digitale ferdigheter og lederstillinger.