Følgeforskning av tiltak i IA-bransjeprogrammet Sykehus, «Der skoen trykker», som retter seg mot avdelinger med langt og høyt sykefravær.
– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar.
En fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner.
Institutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Hvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt.
I rapporten dokumenteres og analyseres 'Barna først'-strategien, der barnefamilier uten betjeningsevne gis mulighet til startlån fra Husbanken.
Læretida framstår i forskinga som eit intensivt læringsrom der fagleg, sosial og emosjonell utvikling blir voven saman.
Utvalget ved Fakultet for helsevitenskap skal stadfeste eller annullere karakteren i saker der det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått».
NIBR skal levere en todelt rapport: En kartleggingsdel der vi presenterer data som er relevant for utviklingen av Fredrikstads boligmarked mot 2035, og en analysedel.
Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
På student.oslomet.no finner du informasjon som er tilpasset deg som student. Der finner du også alt om studiestart for ditt studium.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss.
Dette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
Idéen til SAMVERDI har vokst fram fra erkjennelsen av at det mangler kunnskap om hvordan ledere kan skape rammer og verktøy for utvikling av fellesskapsverdier i kommunene der samskaping er en sentral del.
Prosjektet vil studere eksempler fra New Zealand, Colombia og India der elver har fått status som juridiske personer med rettigheter.
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
En bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur.
Hele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet.
Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.
I prosjektet vil vi se på betydningen av Edvard Munchs liv og kunstnerskap for de kommunene Munch hadde et forhold til, enten ved å ha bolig der eller ved at stedet sto sentralt i Munchs kunstnerskap.
Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
Regjeringa investerer 244 millionar kroner i fire nye forskingssenter for kvanteteknologi, der OsloMet er knytt til tre av dei.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd.
Korleis skaper vi eit arbeidsliv der alle får høve til å bidra? INKO-konferansen i år set søkelys på korleis vi kan styrke kompetansen for inkluderande arbeidsliv.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer.
En møteplass for forskning, dialog og debatt om demokrati, arbeidsliv og ytringsfrihet – i en tid der demokratiske verdier er under press. Sammen utforsker vi hvordan demokratiske prinsipper kan forsvares og styrkes, både på arbeidsplassen og i samfunnet.
Mange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.
«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig.
Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han.
– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer.
Maruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
I prosjektet TRELIS vil vi utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene.
Forbruk, bærekraft og klima står høyt på forskningsagendaen på OsloMet. Havlaboratoriet Oceanlab på Filipstadkaia har spesialkompetanse på urbane hav og er et satsingsområde for innovasjonsdistriktet Punkt Oslo, der OsloMet er samarbeidspartner.
For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da.
Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen.
Når Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere.
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling.
Hurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. No skal NIBR undersøkje kor godt ordninga fungerer i praksis.
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne.
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik.
Hva handler unges tillit og mistillit til offentlig hjelpere om, og hva bidrar til å styrke tillitsrelasjonene?
Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav.
Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der?
Kombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp.
Ingen studenter ved OsloMet skal være nødt til å sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter å delta på. Tilbudene er mange – og de er der for at du som student skal bruke dem!
Kronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet?
Målet vårt er å forstå kva som leiar fram til vald og truslar mot ambulansepersonell og kva som kan gjerast for å redusera denne risikoen i ambulansetenestene i Noreg.
I denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form.
OsloMet tilbyr ei rekkje studieprogram, enkeltemne og etter- og vidareutdanningar der studentane lærer om berekraftsmåla og kan integrere dei i prosjekta og oppgåvene sine.
Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling.
Denne våren har Ahmed Umar jobbet med et kunstprosjekt sammen med elever på forberedende videregående på Hersleb skole.
Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid.
Huse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef.
Prosjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat.
Du trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre?
Matkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi tilbyr bachelor- og masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter.
Om lag hundre deltakarar frå OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjølv møttest til workshop 13. januar.
Målet med forskergruppen er å skape og fremme kunnskap for å møte utfordringer med digitalisering og bærekraft i byggesektoren.
I dette prosjektet undersøker vi korleis helsesjukepleiarar vurderer barns språkutvikling, rettleier foreldre og eventuelt viser barn til andre instansar.
Prosjektet skal se på plast i et systemperspektiv og undersøke hvordan vi kan redusere forbruket av plastprodukter i hverdagslivet.
Vi forskar på forbruk av tekstil og mat og korleis marknad, politikk og verdikjede kan utviklast til det beste for forbrukarar og samfunn. Størst aktivitet har vi innan berekraft.
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis kunstig intelligens kan brukast i skolen på måtar som inviterer elevar til aktiv utforsking og dialog som ein nyttig samtalepartnar i KRLE.
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer.
Prosjektet skal belyse hvordan leiegårdsloven virker som boligsosialt virkemiddel og hva som eventuelt kan gjøres for at den skal bli mer effektiv som virkemiddel.
Ph.d.-prosjektet skal utvikle ein matestrategi som tek omsyn til utviklinga og signala til det for tidleg fødde barnet.
I YouHope skal vi forske på hvordan ungdom i storbyene Oslo, Malmø og København praktiserer håp i hverdagen.
Målet med ph.d.-prosjektet er å undersøke hvordan og i hvilken grad profesjonalisering av næringslivsyrker kan bidra til å motvirke uetiske markedsaktiviteter.
OsloMet har landets største miljø på tolkeutdanning. Hos oss kan du utdanne deg til tale- eller tegnspråktolk, og kvalifisere deg som tolk til alle nivåer i Nasjonalt tolkeregister.
«Robust ungdom» er eit utviklingsprosjekt som er utforma med sikte på å fungere helsefremjande og førebyggande. NOVA har fått i oppdrag å evaluere prosjektet.
Prosjektet retter søkelyset mot sikkerhetsbransjen, og særlig vekternes rolle, i samfunnssikkerhetsarbeidet og totalforsvaret.
Prosjektet studerer Norfunds likestillingsarbeid for å forstå kva moglegheiter og dilemma som påverkar måloppnåing på kort og lang sikt.
Vi forskar på litteratur og litteraturdidaktikk. Gruppa er tverrfagleg med flest forskarar frå grunnskole- og barnehagelærarutdanninga.
Målet med prosjektet er å betra forstå korleis pasientar med rygglidingar, fastlegar, fysioterapeutar og involverte sjukehuslegar tek avgjerder om behandling.
Dette ph.d.-prosjektet skal belyse potensialet for dataspill som inkluderingsarena i oppveksten. Ungdom lever i økende grad sine liv på digitale flater, og datakultur har blitt en viktig del av barn og unges oppvekst.
Ph.d.-prosjekt som undersøker korleis elevar utviklar idear og forstår forfattarskap når dei i førskrivinga bruker ein chatbot som berre stiller spørsmål og ikkje skriv tekst for dei.
Effekten av eit tverrprofesjonelt læringsprogram på brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie.
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom.
Prosjektet har som mål å gi flere kvinner tilgang til teknologi, digitale ferdigheter og lederstillinger.
Me skal undersøkja effekt av feittkvalitet og fiber på metabolsk regulering og kartleggja relasjonen mellom kosthald, tarmflora og metabolsk regulering.
I dette prosjektet undersøker vi hvordan boligsituasjonen påvirker unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv (NEETs) i Oslo.
Kva er effekten av at ulike grupper, som studentar, unge einslege flyktningar, omsorgsbustader og barnehagar, strategisk blir busette saman i bustadsprosjekt?
Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
Prosjektet studerte prososial og empatisk åtferd hos rotter ved å ha éi rotte fanga i eit plastrøyr og ei fri rotte som kunne frigjera den fanga rotta.
Prosjektet tar for seg mediebransjens klimautfordringer og arbeidet for å skape en mer bærekraftig industri.
Prosjektet skal kartlegge og få auka kunnskap om lærarar og leiarars representasjon og deltaking i samarbeid etablert for å styrke kvaliteten i lærarutdanningane.
I dette samarbeidsprosjektet mellom NIFU, OsloMet og Fafo gjennomfører prosjektet ei forskingsbasert evaluering av fagfornyinga yrkesfag, på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet.
Prosjektet undersøker den frivillige PAL-ordninga i første semester ved fysioterapeututdanninga på OsloMet, med vekt på trygge læringsmiljø, bru mellom teori og praksis og PAL-leiarar si utvikling.
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplæring i kvalifiseringen av profesjoner?
Formålet med forskargruppa er å opprette eit forskingsfellesskap med interesse for dei særeigne forskingsprosessane til kunstfaga, å legge til rette for kunstbasert forsking og kunstnarisk utviklingsarbeid, og å tilby ein arena for metodeeksplorering, diskusjon, kritikk og utvikling.
Forskingsgruppa arbeider med å utvikle kunnskap om korleis ein kan forstå og vidareutvikle lærarutdanning i samspel mellom universitet, praksisfelt og samfunn.
Forskningsprosjektet undersøker hva som skjer med arbeidspraksis knyttet til informasjon når den fysiske arbeidsplassen forsvinner og arbeidet utføres i en diffus digital arbeidsplass.
En historisk analyse av sykdomsbegrepet slik det framkom i Trygderettens såkalte «fibromyalgikjennelsen» fra 1994.
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Forskningsnettverket Storbybarn utgjør samler forskere som har forskningsinteresser rettet mot barndom i storbyen.
Kronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor.
Dette prosjektet skal gi en gjennomgang av regional bolig-, areal- og transportplaner (BATP) i hele landet.
Prosjektet skal bidra til økt rekruttering av innvandrere og deres etterkommere i norsk forskning, gjennom kunnskapsbasert utvikling og utprøving av tiltak.
Det overordna formålet med prosjektet er å identifisere folkehelsetiltak for å auke fysisk aktivitetsnivå blant ungdom i bydel Søndre Nordstrand.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
Analysen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag og skal gi innspill for et eventuelt områdeløft i 2020.
Formålet for prosjektet er å skaffe kunnskap om problemstillingar knytt til temaet «bustader for ei aldrande befolkning».
Prosjektet skal undersøke helsetjenestenes kunnskap, holdninger og praksis i møte med personer med ulike funksjonsnedsettelser knyttet til deres reproduktive rettigheter.
Fokus for dette prosjektet er profiler og politisk debatt, med YouTube-kollektivet GUTTA som case og omdreiningspunkt.
Denne forskergruppa undersøker hvordan mediene tolker, fremstiller og gjenspeiler forskjellige perspektiver på virkeligheten gjennom sine produksjons- og uttrykksformer.
Prosjektet skal evaluere effektene av en ny modell NAV har utviklet for å forbedre oppfølgingen av lavinntektsfamilier.
Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv.
Prosjektet skal vurdere behovet for tiltak for å fremme bedre grunneiersamarbeid og OPS om transformasjon.
Familien - eller pårørende - til mennesker med alvorlige psykiske vansker føler seg ofte marginalisert og ignorert av psykisk helsevern. Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasient og pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for pårørende-involvering.
Prosjektet skal bidra med ny innsikt i bruksmønstera til dei unge av alkohol og illegale rusmiddel, rusmidlas sosiale meining og konsekvensar av rusmiddelrelaterte straffereaksjonar.
Prosjektet utvikler en 3D-modell av fosterets testikkel for å studere hvordan testikkelkreft oppstår og hvilken rolle risikogener og miljøgifter har.
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis pedagogiske leiarar i barnehagar utøver leiing i samhandling med medarbeidarane sine i ei mangfaldig kontekst.
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag.
Ph.d.-prosjektet utviklar og testar ei digital løysing som støttar foreldre i barnepalliasjon, for meir systematisk, rask og likeverdig oppfølging. Vi testar kva som fungerer i praksis.
Prosjektet skal fremskaffe et omforent og beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag om omfang, årsaker og mulige tiltak for å redusere uønsket og ufrivillig deltid i varehandelen.
I dette prosjektet gjennomfører NOVA, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, en følgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024.
Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.
Hvordan henger velferdsstatens bærekraft, sosial rettferdighet, økonomiske rammer og utformingen av klimasamtalen sammen?
Prosjektet omfattar ein gjennomgang og analyse av relevante forskingsbidrag som omhandlar etnisk diskriminering mot barn og unge i Noreg.
Prosjektet har som mål å utvikle innovative praksisar, metodar og reiskapar som skal fremme ’digital myndiggjering’ i skole og lærarutdanning.
Dette prosjektet ledet fra NOVA undersøker hjelpetjenestenes arbeid med æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler.
Klarer vi å tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner på kommunalt nivå har en positiv effekt på kvaliteten?
NEGOTIATE er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa.
OPAL-prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap om helsekompetanse til foreldre med innvandrerbakgrunn.
Formålet til dette ph.d.-prosjektet er å auka kunnskapen om såkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).
Innvandrere er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, og med den økte flyktningetilstrømningen fra Ukraina risikerer vi et økonomisk press for kommunene og for de enkelte NAV-kontor i tiden fremover.
Innvandrere er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, og med den økte flyktningetilstrømningen fra Ukraina risikerer vi et økonomisk press for kommunene og for de enkelte NAV-kontor i tiden fremover.
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner.
Gruppen forsker på temaer som maktforhold, mangfold og ulikhet i det globale Sør, og maktforhold mellom det globale Sør og velstående land i Nord, inklusive Norge.
Hovedmålet med Woolume er å utforske hvordan ull fra de polske fjellområdene Beskid – en lite utnyttet naturressurs – kan utvikles til materialer gjennom lokal, bærekraftig industri.
Forskningsprosjektet ser på sammenhengen mellom økende mangfold blant ansatte i nordiske sikkerhetsstyrker (Forsvaret, politiet og sikkerhetsorganisasjoner) og endrede forestillinger om tillit og sikkerhet i de nordiske landene.
Nattergalen er eit mentorprosjekt som tilbyr barn ein profesjonell rollemodell, ein mentor, i 8 månader. NOVA har tidlegare evaluert prosjektet, og følgjer no opp med ei ny evaluering på oppdrag frå Bufdir.
Sammen med partnere i åtte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing på store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene.
Prosjektet skal undersøkja gjennomførlegheita og effekten av manualen for samtaleterapi i møte med sjølvskadingstrong og -åtferd hos unge vaksne.
På oppdrag frå KS skal NIBR i samarbeid med Holth & Winge greia ut det rettslege innhaldet i det kommunale sjølvstyret.
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har fått støtte frå Noregs forskingsråd til å styrkja forskingssamarbeidet mellom Noreg og Ukraina.
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell.
Med såkornmidler undersøkte vi hvordan utvalgte ungdomsskoler i Oslo kommune tilbyr og gjennomfører Arbeidslivsfag og Kunst og håndverk.
Ny bok drøftar korleis forskingskvaliteten kan varetakast når bandet mellom forskar og forskingsobjekt er tett.
OsloMet har ei eiga nettside for tilsette. Lenkene under tar deg til denne opne sida. Er du tilsett ved OsloMet, kan du logge deg inn for personleg tilpassa innhald.
Innovasjonsprosjekt med ensomhetsreduserende teknologi i eldreomsorgen i Oslo, hvor Sykehjemsetaten i Oslo og No Isolation skal tilpasse forbrukerteknologien KOMP til bruk på institusjon.
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering?
Prosjektet har som mål å gjennomføre en midtveisevaluering av EWCs Schools for Democracy programme in Ukraine (2021-2024).
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan ungdom opplever og forhandler identitet og tilhørighet i hverdagen, i møte med stigma og samfunnets blikk.
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering?
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Ph.d.-prosjektet utforskar korleis heimespråk blir støtta og implementert i norsk barnehage, sett frå perspektiva til minoritetsforeldre og pedagogiske leiarar.
Ivrige barn lagde sine egne klistremerker og t-skjorter med trykk, da Makerspace inviterte til workshops på OsloMet Holmlia i vinterferien.
Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
Mange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker.
Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.
– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp.
Oppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg.
Nesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv.
Oppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg.
Nesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv.
15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet.
Utbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne renere.
Forbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset.
Norske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO.
Hvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen.
Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.
Korona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner.
Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen.
I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?
Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.
– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.
Barn som vokser opp i familier med interesse for matlaging har et sunnere kosthold med mer fisk og grønnsaker.
Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.
Det er mye vi forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket, men hvor lett det egentlig å endre vanene våre?
EU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode.
Pandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise.
Hvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i.
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
Barn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler.
Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
De som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge.
Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.
Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.
SIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene.
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
Det er stor variasjon i hvordan barn i alderen 10 til 13 feirer bursdagen sin, men ikke alltid på en måte vi skulle tro.
Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.
En ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut.
Skolen kan spille en viktig rolle for å gi unge økonomisk kompetanse, men bør privatøkonomi bli et eget fag?
Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.
Mange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet.
Bare én av tre nordmenn vet at de ikke skal betale for varer de ikke har bestilt. En ny EU-undersøkelse viser at for lite kunnskap gjør forbrukere sårbare – særlig i førjulstiden.
En familie i Sverige forsøkte å erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vår.
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
Forsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene må reguleres bedre, og at vi må lytte mer til barna.
Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden.
– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem.
Innovasjonsprosjekt med ensomhetsreduserende teknologi i eldreomsorgen i Oslo, hvor Sykehjemsetaten i Oslo og No Isolation skal tilpasse forbrukerteknologien KOMP til bruk på institusjon.
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering?
Prosjektet har som mål å gjennomføre en midtveisevaluering av EWCs Schools for Democracy programme in Ukraine (2021-2024).
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan ungdom opplever og forhandler identitet og tilhørighet i hverdagen, i møte med stigma og samfunnets blikk.
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering?
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Ph.d.-prosjektet utforskar korleis heimespråk blir støtta og implementert i norsk barnehage, sett frå perspektiva til minoritetsforeldre og pedagogiske leiarar.
Ivrige barn lagde sine egne klistremerker og t-skjorter med trykk, da Makerspace inviterte til workshops på OsloMet Holmlia i vinterferien.
Eit fagleg-administrativt organ som gjer vedtak i bestemde typar saker på bakgrunn av søknad frå enkeltstudentar, til dømes om alternativ vurderingsform på eksamen.
Å formulere praktiske problemstillinger med matematikk gjør oss i stand til å se sammenhenger og til å gjøre prediksjoner.
Vi undersøker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr.
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk.
Jesper og Viktoriya tar bachelor i kunst og design - kunst og formidling, og har praksis i kunstsamlingen.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Ulikhet i boligsystemet tar mange former, blant annet ulikhet i tilgang på gode bosituasjoner i både leiemarkedet og eiermarkedet. Hvordan kan initiativ som boligkjøpsmodeller og allmennboliger avhjelpe situasjonen? Og hvordan blir de forhandlet i bolig- og plansystemet?
AI AGE-prosjektet tar sikte på å forstå og adressere behovene og utfordringene eldre mennesker møter i det digitale samfunnet.
Dette doktorgradsprosjektet er en studie av ammunisjonsdumpingens historie i Norge, og hvordan eksperter har kategorisert og løst problemet med militært avfall.
Prosjektet kartlegg korleis elevar på Vg2 yrkesfag opplever skole og praksis. Ei spørjeundersøking blir gjennomført ved fleire skolar i Noreg og har som mål å bidra til å styrke yrkesfagopplæringa.
Prosjektet jobbar for at elevar, lærarar, lærarstudentar og lærerutdannere skal utvikle kroppsøvingsfaget saman.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Retningslinjene for oppnevning av eksterne sensorer gjelder for studietilbudene tolking i offentlig sektor (bachelor og innføringsemne), autorisasjonsprøven i tolking og Tospråktesten.
Avdelingen studerer ulike sider ved lokal og regional samfunnsutvikling, herunder betydningen av innovasjon og politiske virkemidler.
Stipendiatprofil: Therese har vært heldig som har hatt utrolig støttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere.
Indre Østfold kommune har i samarbeid med staten igangsatt ei omfattande kartlegging og analyse av bu- og nærmiljøet i Mysen. By- og regionforskningsinstituttet NIBR gjennomfører kartlegginga.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Prosjektet har som mål å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget om muskelskjelettplager og helsekompetanse hos ungdom.
Formålet med prosjektet er å gjennomføra ei kartlegging og analyse av Mysen, som kan nyttast som kunnskapsgrunnlag for utforming av strategiske tiltak i samband med eit områdeløft.
Dette prosjektet vil undersøke hvordan barn i fosterhjem kan oppleve familieliv og stabilitet gjennom menneskerettsbaserte praksiser.
Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge?
I kva grad, og på kva måtar, bidrar valfaga i ungdomsskulen til motivasjonen, meistringa og valet til elevane av utdanningsprogram i vidaregåande skole?