Go Yoshizawas prosjekt handler om publikums opplevelse av deltakelse i dialog rundt forsknings- og innovasjonsprosjekter. Prosjektet er finansiert med EU-midler gjennom Marie Curie-programmet.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Prosjektet skal utvikle ein KI-basert pasientavatar som let fysioterapeutstudentar øve på profesjonelle kommunikasjonsferdigheiter tidleg i studieløpet.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Prosjektet skal undersøkja kva strategiar me bruker for å løysa ulike vanskeleg oppgåver – problemløysingsstrategiar.
Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.
I dette prosjektet skal me forska på kva som bidreg til vellykka digitalt gruppearbeid i høgare utdanning.
Medan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall.
Kjernemiljøa undersøkjer tema som er relevante for studiane me tilbyr, og bidreg til kunnskapsgrunnlaget for det samfunns- og arbeidslivet studentane blir utdanna til.
Korleis kan sosiale konsekvensar etablerast som betinga forsterkarar hos barn med autisme og kva hindringar kan me rekna med?
INNNOSPACE er eit forskingsprosjekt som utforskar korleis me kan byggja og styrkja evna til berekraftig omstilling i norske innovasjonsdistrikt.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Prosjektet Front line innovations in the welfare services (INNOWEL) vil bidra til utviklingen av en mer kunnskapsbasert og mer effektiv policyutvikling og praksis i NAV.
For å få til meir samarbeid mellom næringslivet og akademia, treng me fleire møteplassar. Intelligent helse skal byggja bru mellom næringslivet og OsloMet, og vidareutvikla samarbeidet mellom privat og offentleg sektor.
Prosjektet "SEGURA - Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia” skal utforske sammenhengen mellom konflikter og matsikkerhet.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Prosjektet skal forbedre og utvikle bibliotekets tjenester, øke digital kompetanse og utvikle infrastrukturen i bibliotek i Zambia og Tanzania.
Phd-prosjektet undersøker korleis internasjonalisering kan implementerast i vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal bidra å gi yrkesfagelevar betre føresetnader for å arbeide på internasjonale arbeidsplassar uavhengig av kva land dei er i.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Korleis kan me byggje bustader fleire har råd til i dyre område? Bustadutgreiinga skal belyse korleis dei nye bustadene til området kan skape nabolag som svarer på dei sosiale og bustadpolitiske utfordringane Asker står ovanfor.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
Prosjektet utforsker nye måter å produsere og distribuere mat i 12 europeiske byer. OsloMet og Oslo kommune er norske partnere i prosjektet, som har fått støtte fra Horisont 2020, EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Me skal undersøkja effekt av feittkvalitet og fiber på metabolsk regulering og kartleggja relasjonen mellom kosthald, tarmflora og metabolsk regulering.
Me skal undersøkja samanhengen mellom tarmflora og metabolsk regulering hos personar med traumatisk ryggmergsskade ved å nytta bioteknologiske storskala analysar.
Studenter på bioteknologi og kjemi ved OsloMet har stiftet foreningen «The Solution». Målet er å skape et sterkere sosialt og faglig fellesskap gjennom lavterskeltilbud, fra quiz og grilling til gjesteforedrag og labaktiviteter.
Me ser på behov og frustrasjonar hos pasientar med idiopatisk skoliose som oppstår i ungdomsåra og som kan forbetrast med digital teknologi.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag.
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Fungerer ikkje EndNote heilt som det skal? Her er nokre forslag til korleis du sjølv kan løyse enkle eller vanlege feil og problem i EndNote.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.
Ph.d.-prosjektet utforskar ambulansepersonell si kunnskap og erfaringar med å vurdere samtykkekompetansen og retten til sjølvråderett hos pasientar med psykiske helselidingar og/eller rusproblematikk utanfor sjukehuset (prehospitalt).
Vi søker friske og normalvektige personer i alderen 18-65 år som er villige til å avgi prøver av hud, spytt og avføring.
Mange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative måter å stå imot kjøpepresset.
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik.
Ei tverrfagleg forskingsgruppe skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid.
Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg.
Effekten av eit tverrprofesjonelt læringsprogram på brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie.
Anne Bryhn, Randi Veiteberg og Mimesis Heidi Dahlsveen sette punktum for eit fleirårig forskingssamarbeid, med den performative hendinga “Stingenes Stillstand.”
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Eit samarbeids- og designbasert forskingsprosjekt som lar lærarstudentar øve på komplekse situasjonar.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
Norske barn og unge er ikke aktive nok, viser en kartlegging. Hva kan foreldre gjøre for å få barna til å bevege seg mer?
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Eit overordna mål med prosjektet er å definera immuno-mikrobielle signaturar som kan nyttast til ikkje-invasiv påvising av kolorektal kreft.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Kva moglegheiter og utfordringar står utdanning overfor som følgje av det digitale skiftet? Det var temaet for ein stor internasjonal konferanse leia av OsloMet-forskar Halla B. Holmarsdottir.
Formålet til dette ph.d.-prosjektet er å auka kunnskapen om såkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).
Målet vårt er å forstå kva som leiar fram til vald og truslar mot ambulansepersonell og kva som kan gjerast for å redusera denne risikoen i ambulansetenestene i Noreg.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Bruk denne spesielle sommeren til å skru ned tempoet og opplev ting med barna i nærområdet, råder Henrik Neegaard ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Formålet med prosjektet er å få auka kunnskap om korleis ambulansepersonell opptrer i møte med pasientar med psykiske lidingar og/eller ruslidingar.
Ph.d.-prosjektet undersøker korleis førsteklassingar utviklar mottakarbevisstheit når lærarane legg til rette for ei leikprega skriveopplæring.
Prosjektet utforskar ambulansepersonell si erfaring med og forståing av kva tvang er og kor ofte, i kva situasjonar og kva form for tvang som blir brukt.
Effekten forsterkning og ekstinksjon har på åtferdsvariabilitet og effekten forsterkning og straff har på regelstyrt åtferd.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Søk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka har flere råd til deg som skal studere til høsten.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Målet vårt er å få auka kunnskap om fysioterapeutar og fastlegars vurderingar rundt val av behandling for pasientar med langvarige muskel-skjelettsmerter.
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.
EU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for å korte ned tiden det tar å få en demensdiagnose.
For andre året på rad har studentar frå Yale University besøkt OsloMet Holmlia. I år som i fjor fekk dei bryna seg på lokale problemstillingar.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Oslo kommune og Deichman er blant oppdragsgivarane når innovasjon og entreprenørskap står på timeplanen til faglærarstudentane i design, kunst og handverk.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Det overordna målet til dette prosjektet er å utforska fødselsopplevingar og ammemønster hos kvinner med PCOS.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker er i større grad utsatt for vold og overgrep, men de får ofte ikke mulighet til å forklare seg for politiet.
Kvanterevolusjonen kan endre verda. Vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne» gjev deg innsikt i korleis verda er skrudd saman, og korleis kvantedatamaskiner kan revolusjonere databehandling.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
NORDIC-INTRO 2 utforsker nærmere utvalgte hovedfunn fra det første NORDIC INTRO-prosjektet som resulterte i rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees».
Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er.
Prosjektet skal auka kunnskapen om brukarstyrt behandling og bruk av digitale verktøy i oppfølginga av pasientar med diabetes type 1 ved ein endokrinologisk poliklinikk.
OsloMet sine forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bør gjerast for å unngå krise i eldreomsorga.
Kronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme.
Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.
Eit nytt prosjekt har fått støtte for å setja søkjelys på manglande rekruttering av etterkommarar av innvandrarar i vitskaplege stillingar.
Ikkje alle har ei bestemor som kan læra dei å strikke lenger. Derfor har bedrifta Knitry laga ei berbar lita bestemor, LearnKnit. Ein digital læringsarena som gjer strikking tilgjengeleg og morosam. Gjennom eit samarbeid med OsloMet skal Knitry også formidla gamle teknikkar.
NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.
Intelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg på reelle problemstillingar frå næringslivet.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
OsloMet skal tilby overgangsarbeid og andre former for arbeidsinkludering, og KAI skal bidra med faglege innspel til Fontenehus for aktivitetane deira.
OsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel Søndre Nordstrand i to år og fekk mellom anna besøk av ordførar Anne Lindboe.
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Forskarane Karine Maria Porpino Viana og Yuri Kashara frå OsloMet deltok på G 20 seminar i Brasil i september 2024.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Prosjektet vil bidra til å auka forståinga vår av dei langsiktige konsekvensane av tidleg oppstått samtidig smerte og psykiske plager.
Begynner brakkesyken å bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
Målet med prosjektet er å kartleggja utvalet av mat og drikke på idrettsarenaen og å identifisera moglege tiltak for å tilby eit sunnare utval.
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
NAV-rettleiarane i undersøkinga fortel om ein risiko for at ein arbeider med ei sak framfor eit menneske, fortel forskar.
Fforskningsgruppen jobber med prosjekter knyttet til hovedområdene produktdesign, estetikk, kultur for en bærekraftig fremtid.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.
Stipendiatprofil: Therese har vært heldig som har hatt utrolig støttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersøker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenørar kan føre til reell endring i utdanningssystemet – utan at det må ei stor reform til.
Norske kommunar og fylkeskommunar er pålagde å gi ungdom ei stemme i lokalpolitikken og i planprosessane. Men har ungdomsråd eigentleg reell politisk innverknad?
Talet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frå OsloMet viser at dei reelle tala er langt høgare.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
Flyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Helga 23.-25. august blir Oslofjord Triennale arrangert. Eit nyskapande kunst- og kulturformidlingsprosjekt med fokus på økologisk tenking, berekraft og naturvern.
Elisabeth Ugreninov og Justyna Bell ved OsloMet skal leie eit nytt EU-prosjekt som skal gi ny innsikt i kva forhold som skaper barrierar, eller legg til rette for inkludering av ulike grupper i arbeidslivet.
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Dette prosjektet vil etablera ei ung brukarmedverknadsgruppe ved Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM)
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Det er for mykje stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingane i skulen, meiner forskarar.
Ein ny studie frå By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet skal undersøkje korleis ein kan byggje bustader som fleire har råd til i dyre område, som Asker.
I denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form.
Endeleg er NIBRs forskarar ute med nye utgåver av både Tidsskrift for bustadforsking og Nordic Journal of Urban Studies (NJUS).
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Prosjektet skal bidra til å betra kunnskapsgrunnlaget knytt til korleis støy og luftforureining frå vegtrafikk påverkar bymiljø og bustader, og korleis tilgang til stille uteområde og stille side på hus mildnar ulempene knytt til dette.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
Førstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar må ta på alvor at det er oppvekstmiljø for barn dei skal skapa.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
AFI-forskar Aina Landsverk Hagen er invitert til Brussel for å presentere erfaringar frå det nyleg avslutta EU-prosjektet YouCount.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Målet med prosjektet er å kartleggja førekomst og faktorar som påverkar matusikkerheit blant asylsøkjarar og flyktingar i Noreg.
Alexander Kayiambakis ikoniske skatebilete er innlemma i den prestisjetunge Møllersamlinga for fotokunst.
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Tilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning får ein stemme gjennom dobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Prosjektet omhandler voldsbruk blant norske ungdommer og er finansiert gjennom Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
Korleis kan strategiske digitale prosessar og KI bidra til å løyse utfordringar og realisere moglegheiter?
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
Prosjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat.
For andre gong inviterte OsloMet Makerspace elevar frå Dale Oen Academy til tverrfagleg workshop. På Oceanlab fekk ungdommane lære om tilstanden i Oslofjorden, utforske kunst og teknologi – og bygge ein skulptur som blei senka i sjøen.
Svært få personar med innvandrarforeldre flyttar frå Noreg, viser den første grundige kartlegginga av temaet. – Eigne ambisjonar er ei vel så viktig drivkraft for å flytte som opphavet til foreldra, seier forskar.
Filmkunststudentene fra OsloMet er sterkt representert når dokumentarfilmfestivalen i Fredrikstad arrangeres denne uka.
Gapet mellom fattig og rik aukar, og område i Grorud bydel i Oslo slit med fråflytting, trangboddhet, dropout, rotløyse og utryggleik.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Kronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
Læretida framstår i forskinga som eit intensivt læringsrom der fagleg, sosial og emosjonell utvikling blir voven saman.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har fått støtte frå Noregs forskingsråd til å styrkja forskingssamarbeidet mellom Noreg og Ukraina.
Noen barn strever med språk. Få kunnskap og råd om forsinket språkutvikling, samt lenker til kartleggingsverktøy for barns språkferdigheter.
– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Sysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø.
OsloMet sitt lokale på Holmlia har plass til studentar og tilsette, og kan tilby arbeidsplassar, møterom, sal for arrangement og meir.
Fakultetet får 12 millionar til å utvikle innovative praksisar, metodar og verktøy som fremmar digital myndiggjering i skole og lærarutdanning.
Er du usikker på veien videre etter studiene? Her er ti gode råd for å få jobb i et annerledes arbeidsmarked.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
Målet med prosjektet er å betra forstå korleis pasientar med rygglidingar, fastlegar, fysioterapeutar og involverte sjukehuslegar tek avgjerder om behandling.
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
– Ein kan sitte på mange enormt gode idear som aldri blir realiserte om ein ikkje klarer å formidle dei, seier student Daniel Ystad.
PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
Sensorar er einingar som reagerer og responderer på ulike stimuli. Forskarar ved OsloMet bruker og utviklar sensorar for innsamling av helserelaterte data.
Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?
Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport.
Ein privatperson fekk automatisk redusert uføretrygda si utan å bli varsla om det. – God forvaltning betyr ikkje at ein skal vera prisgitt systemet, seier forskar Julia Köhler-Olsen.
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig.
I utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter også i kroppen.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Forskning innen de sammenkoblede feltene mote, tekstil og design som integrerer bærekraftige praksiser med fremtidsrettede tilnærminger, for å støtte miljømessige og samfunnsmessige utfordringer nå og i fremtiden.
Har du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
– Hold det enkelt, vær til stede og la barna få tid til å utforske, er forskerens råd for friluftsliv med barn.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Tilsette ved OsloMet møtte helse- og teknologiklynger. Målet er at samarbeid mellom sektorar leggje til rette for forsking og utvikling innan helse og teknologi.
Huse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef.
Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nå så bredt som Skam, mener redaktøren av ny bok om suksessen.
Kristian Oland (25) fant den perfekte praksisplassen i Nederland. Her fikk han jobbe for et firma som lager kommunikasjonsroboter for langtidssyke barn.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
Kronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere.
Våren 2024 blir det samla inn surveydata for fjerde gong til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet får 7,6 millionar kroner frå Forskingsrådet for å forske på forskings- og innovasjonssystem.
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Som barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer.
Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for å sikre et godt skole- og læringsmiljø for alle elever?
Yrkesutdanning eller danning? Danning til yrke? Eller både yrke, utdanning og danning? Hedvig Skonhoft Johannessen og Anders Grydeland har snakka med Ruhi Tyson ved Stockholms universitet om dette.
Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
ICCS 2016-studien undersøker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forståelser og kompetanse i å anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement.
Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.
I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Mange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric.
NIBR er tildelt eit nytt prosjekt om korleis samisk aktivisme påverkar politikken til dei ulike partia for grøn omstilling.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Hovedmålet med Woolume er å utforske hvordan ull fra de polske fjellområdene Beskid – en lite utnyttet naturressurs – kan utvikles til materialer gjennom lokal, bærekraftig industri.
Forskningsgruppens fokus er å bidra med kunnskap, samt å bringe bevisbasert helseforskning inn i co-design for konkrete, innovative, brukerorienterte helsetjenester og hjelpemidler.
Det kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
– Men inntil NASA ringjer meg, vil eg halda fram med å dykka ned i det mangfaldige universet av kvardagsliva til barn og unge på vår eigen klode. Bli betra kjent med Monika Marie - ein av dei nye stipendiatane våre.
Det er mange måter å ha en alumnigruppe på. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe.
OsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig.
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Visste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen?
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
De nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa.
Forskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 år om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var på hva som var ekte.
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Karolin sitt draumeprosjekt var å forske på korleis ungdommar eller særleg gutar brukar Discord i samspel med dataspel til å snakka om kjensler og psykisk helse.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.
Forskar ser likskapar mellom den amerikanske presidenten og fire av dei verste keisarane i Romarriket.
Samfunnet må bevege seg i ei meir berekraftig retning, men for ein institusjon som OsloMet er ikkje dette gjord over natta. Endringsekspertar ved AFI såg at studentdeltaking kunne vere nøkkelen til suksess. No blomstrar prosjektet dei starta.
Forsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare.
Over hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene.
Vi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier.
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026.
Barnehagen skal støtte barns språkutvikling på alle deres språk og skape et flerspråklig miljø. Få kunnskap og råd om barnehagens flerspråklige arbeid.
Psykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifølgje ei doktorgrad.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
– Det er interessant og motiverende å arbeide utenfor klasserommet, spesielt på et så anerkjent sted som Henie Onstad, sier bachelorstudent i kunst og formidling, Magnus Brandt.
Når du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem.
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane.
Vidareutdanningsstudentane i språk får meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet.
Den internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter.
Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
Motstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet.
Ein ny internasjonal konferanse og ein nordisk journalistikkpris skal styrke klimajournalistikken og gi den auka synlegheit. – Eg er skikkeleg stolt av at OsloMet var vertskap for dette, seier professor Andreas Ytterstad.
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og får betre form og livskvalitet?
Prosjektets mål er å kartlegge omfanget av sosial deltagelse og sosiale nettverk blant barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser.
Under bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord Mjømen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for å ha praksisperiode i hjem for mindreårige flyktninger.
Dette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Ungdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned.
Storbyene gir kvinner lettere tilgang til heltidsjobber og flere typer av arbeid, viser en ny studie.
Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.