Hjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering.
OsloMet skal tilby overgangsarbeid og andre former for arbeidsinkludering, og KAI skal bidra med faglege innspel til Fontenehus for aktivitetane deira.
Kronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende.
OsloMet og Standard Norge inngår samarbeid om blant annet forskning, undervisning, formidling og utvikling av standarder.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna.
Det er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med.
Bruk av 3D-teknologi rettet mot rehabilitering som har fokus på raske og tilpassede løsninger for å øke pasientens velvære, funksjon og progresjon.
Visste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem.
UKRAINETT+ skal styrke forskningssamarbeid mellom ukrainske og norske universiteter og forskningsinstitusjoner, med mål om å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Vår forskning omfatter rehabilitering og barns habilitering. Vi ser særlig på brukers livssituasjon, helsetjenestenes utforming og samarbeid mellom bruker og tjenesteutøver.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Sidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fått i oppdrag å evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Hovedmålet med prosjektet er å revitalisere og styrke partssamarbeidet i bedrifter innen renholdsbransjen i Norge.
Her forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem.
Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport.
Nordisk forskning viser at diskriminering og rasisme er et opplevd problem blant internasjonalt adopterte, men vi vet lite om dette i en norsk sammenheng. Prosjektet vil undersøke utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering.
I dette prosjektet vil vi bruke samfunnsvitenskapelig folkeforskning og effektiv formidling til å styrke koblingen mellom forskning, lokalsamfunn og ungdommer.
Prosjektet skal undersøke helsetjenestenes kunnskap, holdninger og praksis i møte med personer med ulike funksjonsnedsettelser knyttet til deres reproduktive rettigheter.
Studentane på bachelorstudiet i ergoterapi lærer å bruke VR (virtual reality) og spelteknologi for å kunne bruke denne teknologien i rehabilitering med pasientar.
Forbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset.
Norsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport.
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer.
Hver onsdag er hun med når en gruppe eldre kvinner spinner og vever lin. Slik bruker Vilde masteren i mote og samfunn til å få innsikt i en gammel håndverkstradisjon.
Dette samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og universitetet Hradec Králové i Tsjekkia vil utveksle erfaringer med teknologi- og kunnskapsoverføring.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
Karoline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt.
Da OsloMet lyste ut ekstraordinære studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun måtte gripe sjansen.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om barnevernspopulasjonens bakgrunn, livsutfall og levekår i voksen alder.
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.
Du trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre?
SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning.
Dosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan være alvorlige.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.
Gruppen forsker på temaer som maktforhold, mangfold og ulikhet i det globale Sør, og maktforhold mellom det globale Sør og velstående land i Nord, inklusive Norge.
Hasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon.
Korleis kan naturrekneskap bidra til betre arealpolitikk i norske kommunar? Det er hovudspørsmålet i eit fersk temanummer av «Kart og Plan».
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Lever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art?
De fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før.
Ny rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge?
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
I hvilken grad bidrar Kulturrådets virkemidler på festivalfeltet til å nå bredere kulturpolitiske ambisjoner som gjør festivalene til unike møtesteder for kunstnere, musikere, kuratorer og publikum?
Allerede det første året på utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. Nå drømmer hun om å bli diplomat og representere Norge i utlandet.
Prosjektet fokuserer på svekkende tillit og solidaritet i europeiske velferdsstater, inkludert Norge.
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?
Klimaendringane kan forsterke sosial sårbarheit. NIBR skal gje Røde Kors kunnskap om kva for grupper som blir hardast råka av ekstremvêr og naturhendingar, og korleis samfunnet best kan møte denne sårbarheita.
Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler.
Forsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
– Det er veldig sjelden at man finner noe som påvirker kvinner mer enn menn når det kommer til selvmord, sier forsker.
Prosjektet undersøker intensjoner og praksis vedrørende utstedelse av konsesjoner for vindkraft i Norge i dag.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Gjennom prosjektet UKRAINETT 2026 – 2027 videreføres arbeidet til Norsk nettverk for forsking på Ukraina.
Velferdserfaringer sammenligner erfaringene med å motta ytelser i fem forskjellige land: Estland, Ungarn, Norge, Spania og Storbritannia.
Høsten 2021 og 2022 gjennomførte Senter for profesjonsstudier en spørreskjemaundersøkelse blant grunnskolelærere i Norge. Undersøkelsen ser på kunnskap, ferdigheter og forskning i skolen.
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
Dette prosjektet undersøker sosialt arbeid på bakkenivå som retter seg mot migranter i Finland, Norge og Sverige.
En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vårt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak.
Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.
Et nytt prosjekt skal utvikle nye løysingar for å styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjølve som medskaparar i forskinga.
Prosjektet skal framskaffe oppdatert status for omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Kartleggingen gjennomføres hvert fjerde år.
Norsk nettverk for klasseforskning (NNK) springer ut av klasse- og ulikhetsforskningsmiljøet på NOVA, OsloMet, og har som formål å styrke kvaliteten på, og omfanget av, klasse- og ulikhetsforskningen i Norge.
Målet med AGOPOL er å fremme kunnskap om hvordan fremskritt innen kunstig intelligens former politiarbeid i forskjellige kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske sammenhenger.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å legge et forskningsgrunnlag for å styrke lokal selvforsyning og matberedskap basert på produksjon, distribusjon og forbruk av lokalt tilpassede, men underutnyttede arter og sorter av korn og grønt.
To prosjekter som går gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge?
Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.
Digital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie.
Formålet med oppdraget er å avdekke erfaringer, styrker og svakheter ved tre systemer for kvalitetssikring av SE-tilnærminger i Norge.
ENGAGE blir det største forskningsprosjektet på folkehøgskoler i Norge, og skal undersøke betydningen av å ta et år på folkehøgskole.
Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU) er det ledende fagmiljøet for yrkespedagogisk arbeid i Norge
Et økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Formålet med dette oppdraget er å foreslå indikatorer som kan beskrive i hvilken grad integreringen av nyankomne innvandrere lykkes i Norge.
Dette prosjektet skal undersøke konsekvenser av økt andel av deltidsstillinger i bussbransjen i distrikts-Norge.
I dette forskningsprosjektet skal forskerne se nærmere på hvordan tid og penger påvirker innvandring og integrering i Norge på ulike måter.
Dette doktorgradsprosjektet er en studie av ammunisjonsdumpingens historie i Norge, og hvordan eksperter har kategorisert og løst problemet med militært avfall.
Det finnes flere muligheter for deg som er flyktning eller asylsøker hvis du ønsker å fortsette utdanningen din i Norge. Du kan fortsette studier eller ta kompletterende utdanning.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Det stilles ut mye privateid kunst på norske museer. Forsker har undersøkt hva som motiverer samlerne til å dele kunsten med allmenheten.
Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land.
En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
Prosjektet skal framskaffe forskningsbasert kunnskap om foreldreskap, familieliv og utfordringer for barnefamilier i Norge i dag.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Nasjonalt forskernettverk for innovasjon i offentlig sektor (INNOFF) ble formelt stiftet på Lillehammer 27. november 2019.
I 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge.
Nordmenn skiller mellom det russiske regimet og vanlige russere, men ønsker at russere i Norge tar tydelig avstand fra krigen.
Utenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg Høiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
OsloMet og Veas samarbeider om å utvikle digitale teknologier som kan gjøre biogassproduksjon mer energieffektiv og minimere miljøpåvirkningen, og øke digital kompetanse i vannbransjen i Norge.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
OsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Sentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene når de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De får støtte fra KS.
Norske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte.
I denne episoden snakker Bjørn Hatterud og Per Koren Solvang om våre perspektiver på å være annerledes, hvordan jobbe med rehabilitering og ikke minst hvordan vi tar vare på hverandre.
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
Hvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne.
Hvorfor står så mange utenfor arbeidslivet i Norge? Arbeidslivsforsker etterlyser tettere samarbeid mellom skole, arbeidsliv og NAV.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.
– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse.
En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge.
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
Formålet med dette prosjektet er å få oversikt over eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, identifisere relevante forskningsmiljøer og vurdere hvordan kunnskapen blir anvendt i praksis.
Egle Juodziukynaite og Joakim M. Winum står bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT.
NOVA-forsker har sammen med forskerkollegaer undersøkt om arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere som for eksempel bruker rullestol eller har psykiske problemer.
Masterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
AFI er bidragsyter til delprosjektet "Evaluering av likestillingstiltak - hva virker?" som har til formål å kartlegge likestillings- og mangfoldspolitikk som er implementert på universiteter og høyskoler i Norge, Sverige og Finland siden 1990-tallet.
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Masterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg.
Tidligere var det vanskelig for sykepleiere fra land utenfor EU å få relevant arbeid i Norge. Nye programmer gjør det mye lettere.
Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektet vil frembringe kunnskap om hvordan beredskapssamarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige aktører fungerer på lokalt nivå i Norge og Danmark og hvordan slikt frivillig-offentlig samarbeid kan organiseres på måter som resulterer i god lokal beredskapskapasitet.
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet.
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
NOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa.
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
I etterkant av et prosjekt om barnefamilienes hverdagsliv (Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020, AFI FoU-resultat 2020:01), gjøres nå en oppfølgingsstudie av hvordan hverdagen til barnefamiliene påvirkes av koronasituasjonen og tiltakene som gjennomføres.
Ernæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn.
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
Forsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig.
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
Mange kommuner mangler leieboliger, og leiemarkedet er presset. Forskere ved OsloMet har undersøkt status på leiemarkedet i Norge, og foreslår tiltak som kan gi flere leieboliger.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Ny teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge.
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år.
Kva veit vi eigentleg om behovet for kulturlokale i Noreg? Eit nytt prosjekt skal oppsummere og vurdere eksisterande kunnskap om lokale som blir brukte – og manglar – i kulturfeltet.
Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen.
Det går stadig bedre med forvaltningen av vannet i Norge, men usikkerhet rundt organisering og finansiering er en utfordring for det langsiktige arbeidet. Det viser ny NIBR-rapport.
Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia.
Plager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær?
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år.
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.
Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.
I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?
Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene.
På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
En ny integreringslov skal bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere til Norge. I en ny rapport ser OsloMet-forskere nærmere på hvordan norske myndigheter kan måle om vi oppnår disse målene.
Gjennom ordningen ‘avtalt selvbosetting’ kan flyktninger til Norge finne egen bolig og få den godkjent av myndighetene, i stedet for at kommunen finner bolig for dem. Nå er ordningen undersøkt nærmere i ny rapport.
Hvem skal sørge for at det finnes folk til å kjøre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan være på vei inn i en bussjåførkrise, ifølge ny rapport.
Begrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne.
Særlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast.
IMPART-prosjektet studerer storsamfunnets politiske partier som arenaer for urfolkspolitisk aktivisme.
Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der?
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.
Er mat i Norge egentlig dyrt? Hvordan påvirker prisene våre forbruksvaner? Er det mindre konkurranse i norsk dagligvarebransjen enn i andre land?
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig.
I denne episoden forteller Marie om de ulike utfordringene sykepleierne møter når de kommer til Norge, hva de opplever og hva de venter på.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Gjennom Senter for kunnskap om yrkesfag, ønsker vi å bidra til å spre kunnskap om fag- og yrkesopplæring i Norge.
Ungdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken.
I denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form.
Gruppen forsker på faktorer som kan bidra til en sunn og aktiv alderdom for flest mulig. Prioriterte områder er helseintervensjoner som fysisk aktivitet, ernæring og helseteknologi.
– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix.
Nytt forskningsprosjekt viser at det er rom for nyskapende prosjekter hvor de eldre selv får delta gjennom hele perioden.
Masteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud.
Stadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur.
Journaliststudentane på OsloMet lagar lokaljournalistikk på Holmlia. Dei viser at bydelen består av mykje meir enn det media vanlegvis skriv.
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag.
Kan ein lære gjennom å danse og steike sveler? Absolutt, meiner studentar og undervisarar ved grunnskolelærarutdanninga.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Universitetsstyret blei vald våren 2023, har elleve medlemmar og fungerer i fire år, frå 1. august 2023 til 31. juli 2027. Studentmedlemmane har ei funksjonstid på eitt år.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Betre rammar, auka kunnskap og fleire ressursar kan hjelpe oss på veg mot ein meir anerkjennande praksis.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
En utredning om norskopplæring for personer med høyere utdanning (spor 3) bør eller kan tilbys ved universiteter og høyskoler.
Prosjektet skal kartlegge levekår og livskvalitet blant barn og unge med ADHD frå foreldra sitt perspektiv.
Denne forskningsgruppens hovedfokus er på utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv.
Forskingsgruppa design for helse vart formelt oppretta i januar 2023. Dei er ei tverrfagleg gruppe som er knytt både til Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for helsevitskap.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
Da forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov.
Oslo kommune og OsloMet har inngått formelt samarbeid om Oslo som universitetskommune. Samarbeidet blei markert med ein fagkonferanse i rådhuset 10. oktober.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Oslo kommune og OsloMet har inngått formelt samarbeid om Oslo som universitetskommune. Samarbeidet blei markert med ein fagkonferanse i rådhuset 10. oktober.
OsloMet arrangerte forskartorg for elevar i Søndre Nordstrand bydel, som ein del av dei nasjonale forskingsdagane.
Vi undersøkte både gjennomførlegheita og effekten av å bruke ein app til å overvake og gi individuell oppfølging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering.
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte. Prosjektet omfatter utvikling, utprøving og effektevaluering av tiltak for flerfaglig samarbeid i fire kommuner.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
OsloMet ønsker å inspirere flere jenter til å velge utdanning innenfor teknologi- og realfag. Hvert år inviterer vi derfor jenter i videregående skole til Jenter og teknologi!
Prosjektet har til hensikt å klargjere for implementering av app-basert oppfølging etter deltaking i hjarterehabilitering.
Dette pilotkartleggingsprosjektet har som formål å framskaffe kunnskap som kan bidra inn i arbeidet for økt deltakelse og likestilling for voksne med Downs syndrom.
Fakultetet får 12 millionar til å utvikle innovative praksisar, metodar og verktøy som fremmar digital myndiggjering i skole og lærarutdanning.
Hva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere.
Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
Helsetenesta må spele ei langt større rolle i å få folk tilbake i arbeid. Det blei hovudbodskapet i debatten Kompetansesenter for arbeidsinkludering arrangerte under Arendalsveka.
Ph.d.-programmet ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium har fått eit nytt namn: Utdanningsvitskap. Emneporteføljen blir gjennomgått, og ny programplan gjeld frå hausten 2026.
OsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas.
Målet med prosjektet er å betra forstå korleis pasientar med rygglidingar, fastlegar, fysioterapeutar og involverte sjukehuslegar tek avgjerder om behandling.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Forskningsgruppen fremmer bærekraft i bygninger gjennom klimatilpasning, materialinnovasjon og KI-drevne løsninger for forbedret miljøytelse, klimarobusthet, energieffektivitet og inneklima.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan barn, foreldre og fosterforeldre opplever møtet med barnevernet.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
I forskningsprosjektet TEQ21: Profesjonelle lærere i det 21. århundre, vil vi undersøke hva læreres profesjonelle kompetanse innebærer og få bedre forståelse for hvordan lærerstudenter kan utvikle kompetanser for framtiden.
Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen.
Det er mange veier til kompetanse og kunnskap. Dette studiet er for deg som ønsker økt kompetanse om kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse og veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering.
Prosjektet undersøker Durkheims aktualitet for dagens arbeidsliv, med vektlegging av fenomen som solidaritet og integrasjon.
På ei stor fellessamling fekk studentane ved Praktisk pedagogikk for fagskolen utforske kunstig intelligens.
Klimaendringane kan forsterke eksisterande sosial sårbarheit, og at det derfor kan vere behov for å auke beredskapsinnsatsen overfor særleg utsette grupper.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
I eit nytt samarbeid mellom OsloMet og Sunnaas sjukehus designar motestudentar klede for ei gruppe som ofte blir oversett av klesbransjen.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
OsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi.
Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.
Jennifer og Anettes forskning på bærekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene på OsloMet. Her grepene de gjorde for å få det til.
Babies born better (B3) er eit langsiktig prosjekt som undersøkjer synspunkt og erfaringar til kvinner som har fødd dei siste tre åra.
Korleis kan politikarar og forskarar handtere spørsmål om berekraftig velferd, klima og miljø på ein samordna måte på tvers av vanlegvis skilde politikk- og forskingsområde?
Når Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere.
Effekten av eit tverrprofesjonelt læringsprogram på brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie.
Dette er en veileder til hvordan forskere kan bruke eksisterende data i KODEM, samt kjøpe eller søke om gratis plass for innsamling av nye data.
Evaluerer om Bo trygt heime-reforma styrkar berekrafta i møte med alderdom gjennom bustad, nærmiljø, tryggleik og kompetanse.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Stadig flere eldre velger å flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til å redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport.
En ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken.
En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.
NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne.
Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet.
Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.
Hvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en studie.
Det er små forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strøk, ifølgje nye tal frå Ungdata-undersøkinga.
TEFF-konsortiet består av 17 partnarar frå ni EU-land. Saman jobbar vi med å utvikle ein modell for å møte behovet for opplæring og vidareutdanning for framtidas lærarar på tvers av Europa.
Prosjektet tar sikte på å fremme samarbeid mellom interessenter for å utvikle og forbedre vitenskapelige tiltak og veiledninger, bygge kapasitet på tvers av disse utfordrede områdene.
OsloMet er medlem av det internasjonale nettverket Scholars at Risk (SAR) hvis hovedformål er å beskytte truede akademikere og fremme akademisk frihet.
Regjeringen har bestemt at OsloMet kan gå videre med planene for den fremtidige campusen i Lillestrøm sentrum, med flere studenter og fagmiljøer enn på Kjeller i dag.
Eit overordna mål med prosjektet er å definera immuno-mikrobielle signaturar som kan nyttast til ikkje-invasiv påvising av kolorektal kreft.
Eit initiativ frå Utdanningsetaten blei til eit verdifullt partnerskap med OsloMet som har satt aktivitetsskolen (AKS) på dagsorden.
En ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet.
OsloMet tilbyr kompletterende utdanning for flyktninger med fullført utdanning som bioingeniør, lærer eller sykepleier.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
Forskere ved OsloMet deltar i mange ulike internasjonale samarbeidsprosjekter med støtte fra blant annet EU, Norges forskningsråd og andre finansiører. OsloMet deltar aktivt i europeiske forskningsprogrammer. Deltakelse i EUs rammeprogram er viktig for at vi når våre forskningsstrategiske mål.
OsloMet tilbyr masterstudium i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med hele åtte studiespesialiseringer.
OsloMet sine forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bør gjerast for å unngå krise i eldreomsorga.
Små, tilsynelatende enkle grep i nærmiljøet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud.
Eit fagleg-administrativt organ som gjer vedtak i bestemde typar saker på bakgrunn av søknad frå enkeltstudentar, til dømes om alternativ vurderingsform på eksamen.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Einar Petter Thorsrud var en av pionerene i utviklingen av aksjonsforskning og demokrati på arbeidsplassen. 30. april ville han ha fylt 100 år.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
INNNOSPACE er eit forskingsprosjekt som utforskar korleis me kan byggja og styrkja evna til berekraftig omstilling i norske innovasjonsdistrikt.
Vi ønsker at kvantehuben skal være et møtested for industripartnere og andre forskere med en slik interesse.
Lurer du på hvorfor barn i norske barnehager leker så mye ute hele året? Vil du gjerne vite mer om hva som skal til for at barn skal lære flere språk? Da er denne ressurssiden for deg.
Håvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på.
For opptak til master i økonomi og administrasjon – siviløkonom kreves det en fullført bachelorutdanning i økonomi og administrasjon eller tilsvarende.
Formålet med prosjektet er å utvikle eit rammeverk for å trekke ut data frå fysioterapijournalar i heilprivat praksis på ein effektiv måte slik at desse dataa kan nyttast i rapportering og forsking.
Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!
FoU-utvalet er eit rådgivande organ for dekan ved fakultetet i FoU-strategiske og FoU-faglege spørsmål.
Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Selma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi.
Prosjektet vil undersøke hvordan covid-19-pandemien har påvirket norsk ungdom ved hjelp av analyser av spørreundersøkelsesdata og intervjuer om ungdomsarbeid før og under korona-pandemien.
Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap.
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
Selma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Les juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Målet med prosjektet er å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie.
WEST-prosjektet undersøker mulighetene for å forene sosiale, økologiske og økonomiske målsetninger i dagens velferdspolitikk.
Instituttråd blir oppretta for å sikra medverknad og legitimitet i avgjerdsprosessane, samtidig som enkle avgjerdslinjer blir haldne oppe ved instituttet.
Dette forskningsrådsprosjektet har tatt for seg økningen i risikoen for naturkatastrofer på grunn av klimaendringer, og ser på utfordringene i klimatilpasningsarbeidet. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2014-18.
Hvordan samarbeider medlemmene seg imellom for å bidra til målsettingen om inkludering av funksjonshemmede?
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse.
I år er det 30 år siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges første fortellermaraton.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien.
Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker.
Boligforskning har lenge vært en av bærebjelkene i NIBRs portefølje, og nå søker vi flere boligforskere!
Overordnet hensikt med evalueringen er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å foreta endringer og eventuelt revidere den regionale planen.
Dette prosjektet undersøkjer korleis etniske og religiøse minoritetar i Noreg opplever det å vere mor og far for «store barn» og ungdom.
Prosjektet har som mål å forstå hvordan innvandrere oppfatter samfunnet de lever i og en endret identitet i lys av egne erfaringer og bakgrunn.
Vi forsker på helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak med bedre livskvalitet som overordnet mål.
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk.
Dette prosjektet vil undersøke hvordan barn i fosterhjem kan oppleve familieliv og stabilitet gjennom menneskerettsbaserte praksiser.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Bustad er viktig, og den sosiale bustadpolitikken er ein av berebjelkane i velferdsstaten vår, men får for lite merksemd, ifølgje forskarane bak ei ny bok.
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen.
- Vi jobber for å bedre ernæringssituasjonen for grupper og befolkninger, sier førsteamanuensis Laura Terragni.