Viser: 540 av 784
-
Nordic Journal of Urban Studies
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
-
Kan universitetene ta et større ansvar for norskopplæring av flyktninger?
Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere.
-
Slutten på aprilsnarren? Dette er årsakene til at aprilspøken er på vei ut
Færre og færre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere årsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret.
-
Utvikling av integrerte, personsentrerte tjenester i dansk og norsk eldreomsorg (CONTEXT)
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
-
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter.
-
SAMSVAR
SAMSVAR-seminara er ein arena for meiningsutveksling mellom praksis, politikk og forskingsfeltet.
-
PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensa
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
-
Etter- og videreutdanninger ved Handelshøyskolen
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb.
-
Om NIBR
NIBR er et samfunnsvitenskapelig institutt som forsker på bærekraftig utvikling i byer og regioner, nasjonalt og internasjonalt.
-
Lotte fikk KOROs masterstipend
Lotte Smedberg Myhre er student på master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I høst fikk hun KOROs masterstipend.
-
Ali digger å være student
– Det beste med å være student er at jeg selv velger hvordan jeg vil lære pensum, sier Ali Ashar Nawaz.
-
Slik finner du studentbolig i Oslo
Søk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka har flere råd til deg som skal studere til høsten.
-
Produktdesign er givende, variert og veldig gøy
Hvis du liker å bryne deg på problemer og utfordringer, har lyst til å gjøre en forskjell eller bare liker å lage ting, så vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar Kløve Sandnes.
-
Leiarar og tilsette må samhandle for å nå måla sine – og det kan du lære
– Skal organisasjonar fungere og nå måla sine, må dei tilsette kunne samhandle.
-
Får unik praksiserfaring i kunstfeltet
– Det er interessant og motiverende å arbeide utenfor klasserommet, spesielt på et så anerkjent sted som Henie Onstad, sier bachelorstudent i kunst og formidling, Magnus Brandt.
-
Produktdesignstudenter fikk en million i støtte
Egle Juodziukynaite og Joakim M. Winum står bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT.
-
Andrea får ein million til å starte bedrift
Knitry utviklar ein digital læringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av årets STUD-ENT.
-
På pallen i internasjonal konkurranse for designere
Kunst og design-student fra OsloMet vant sølv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere.
-
Ville lage verdens raskeste spark
Under Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark?
-
Fridas eksamensarbeid til Nasjonalmuseet
Eksamensarbeidet til tidligere faglærerstudent i design, kunst og håndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet.
-
En opplevelse for livet!
De internasjonale produktdesignstudentene ved OsloMet fikk en pangstart på høstsemesteret. Tre uforglemmelige dager fylt med opplevelser – med base på en gammel slektsgård i Numedal.
-
Bærekraft og inkluderende design i fokus
– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign.
-
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjement
Gjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, får bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lærer å skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling.
-
OsloMet får master i kunstterapi
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
-
Ble arkivar for å delta i samfunnsutviklingen
Emilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv.
-
Drømmejobben er å bli lærer i kunst og håndverk
– På studiet opplever jeg arbeidslyst, inspirasjon og mestring i faget, noe jeg håper jeg kan gi videre til mine fremtidige elever, forteller Aurora.
-
Øker menneskers livskvalitet
Håvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på.
-
En utdanning, mange muligheter
Møt fire tidligere faglærerstudenter i design, kunst og håndverk som bruker utdanningen sin på ulike måter i yrkeslivet.
-
Nyhetsbrev fra Arbeidsforskningsinstituttet
Abonnér på nyheter fra AFI.
-
Praksis gir innsikt og erfaring
Leone, Rikke og Karen tar PPU i drama- og teaterkommunikasjon og i design, kunst og håndverk. Nå har de gjennomført sin andre praksisperiode, på ulike steder. Studiet har nemlig et stort utvalg praksisplasser.
-
Spennende praksis
Motestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin.
-
Reiste ut av komfortsonen til Canada
Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.
-
Vil du bli ingeniør, men mangler matte og fysikk?
Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år.
-
Forskningsprosjekter
Forskningsprosjekter tilknyttet CEDIC.
-
Mote og samfunn: Skreddersy din egen master
Vilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær.
-
Nyhetsbrev fra SPS
Bli automatisk varslet om ting som skjer i regi av Senter for profesjonsforskning (SPS) og Forum for forskningsetikk
-
Gründergarasjen
Gründergarasjen er OsloMet sin inkubator og samarbeidspartnar for å bidra til å skape meir innovasjon og entreprenørskap.
-
Fikk inspirasjon til arbeid med kropp og bevegelse i barnehage
Student Stephanie Mertins mener videreutdanning i fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen er et must.
-
Forskning ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Våre ansatte har høy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nært samarbeid med brukere og praktikere bidrar vårt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering.
-
Fremtidsrettet og engasjerende design
Etter et annerledes år ble det også en annerledes avslutning for studentene på produktdesign.
-
– Å jobbe så mye praktisk og kreativt er utrolig gøy
Det synes Maylinn Tran og medstudentene Aurora Kjekshus Reite og Selina Lie Rein. De går andre året på lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, design, kunst og håndverk.
-
Framtidsverkstedet Policy Lab
Policy Lab er et SVA-prosjekt som utforsker vitenskapelig fundert framtidstenkning.
-
Dramatisk utdanning
Intriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon.
-
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt.
-
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert master
Sett saman di eiga mastergrad i leiing.
-
Partnerskapsskoler
Partnerskapsskoler er et samarbeid mellom Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet og videregående skoler i Oslo og Akershus.
-
Forskning og utvikling (FoU) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et område preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspørsmål i det globale sør, og tegnspråk- og tolkestudier.
-
CEDIC Talks
Vi inviterer forskere og aktører fra en rekke institusjoner, fagfelt og land til å holde åpne gjesteforelesninger.
-
Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune og OsloMet har ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område.
-
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
AFI driver tverrfaglig forskning på aktuelle temaer knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, med utgangspunkt i samfunnsvitenskap.
-
APA og referering
Å referere er å oppgi hvilke kilder du har brukt i ditt skriftlige arbeid. Dette skal gjøres på bestemte måter.
-
Fikk drømmejobben før han var ferdig med studiene
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation.
-
Malin si masteroppgåve er ei gåvepakke til lærarar
Som ein del av masteroppgåva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg.
-
– Alle trenger litt drag i livet sitt!
Det mener Renate Lysholm Snarud. Hun har tatt videreutdanningen kunsten å dragge ved OsloMet. Det har også Pål Fredrik Kvale og Knut Hallvard Hovden Bergflødt, og alle tre anbefaler studiet på det varmeste.
-
Masteren gir fagleg tyngde til lærarrolla
– Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lærarrolle, seier Silje.
-
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved OsloMet
OsloMet har ansatte som utøver kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) av høy kvalitet.
-
Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune er næraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet.
-
Jenter og teknologi
OsloMet ønsker å inspirere flere jenter til å velge utdanning innenfor teknologi- og realfag. Hvert år inviterer vi derfor jenter i videregående skole til Jenter og teknologi!
-
Nesodden kommune
Universitetet og kommunen har inngått ei intensjonsavtale om samarbeid.
-
Asker kommune
Asker kommune samarbeider med OsloMet om auka og målretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid.
-
Kåret til en av årets beste fagbøker
Boken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818–2018» av Jan Messel får rosende omtale Forskerforum.
-
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglærarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus.
-
No kan du bli fagforfattar på masternivå ved OsloMet
Jobbar du med å skrive? Då bør du vurdere fagforfattarstudiet ved OsloMet.
-
Akershus fylkeskommune
Akershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider særleg om opplæring, blant anna for å få fleire til å velje profesjonsutdanningar.
-
Masteren som gir gode arbeidsmuligheter
Inger Miriam har bakgrunn fra juss og organisasjonsvitenskap, og ønsket en master som kunne samle kompetansen hennes.
-
Hva egner seg best på havbunnen?
I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen.
-
Nav og tillitsreformen
Kronikk: Nav-ansatte skal yte bedre med mer tillit. Da blir det viktig å diskutere hva slags faglig kunnskap denne tilliten skal hvile på, og hvordan Navs komplekse samfunnsoppdrag kan håndteres.
-
Fem ting du kan gjøre for å holde deg faglig oppdatert etter endt utdanning
Snart ferdig med graden din? Det betyr ikke at du er ferdig utlært. Her er fem ting du kan gjøre for å holde deg oppdatert på det som rører seg på ditt fagfelt når du ikke lenger er student.
-
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner.
-
Drømmer om å jobbe mot økonomisk kriminalitet
– Jeg sikter kanskje litt høyt, men jeg har veldig lyst til å jobbe mot økonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24).
-
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner.
-
Referansebudsjettet – kalkulator
Med SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett.
-
Gikk fra ingeniørstudiene og rett i jobb
Abid Malik gikk han direkte ut i jobb etter bachelorstudiet maskiningeniør.
-
KAI-kronikken: Aktivitetsplikt – tilbud eller tvang?
Formålet med aktivitetsplikt er å øke sannsynligheten for at de som mottar stønad skal komme i arbeid, men blir det forstått som tilbud eller tvang, spør Lars Inge Terum.
-
Praksisnær videreutdanning i spesialpedagogikk
Spesialpedagogikk 2 er en praksisnær videreutdanning for lærere som gir kompetanse i arbeid med psykososiale vansker.
-
KAI-kronikken: Betydningen av forvaltningskonteksten i arbeidsinkluderingen
Når utdanningssystemet skal lære studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig å ha med forvaltningskonteksten.
-
Gir helsepersonell kompetanse til å drifte kliniske studiar
For å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette.
-
Om master i estetiske fag
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
-
Skolebesøk - bli kjent med OsloMet
Ønsker skolen å få besøk av våre studenter, eller vil dere komme til oss på campus? La elevene få en smakebit på studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr.
-
Silje og Solveig starta eige videoselskap som studentar
Oppdraga strøymer inn for Silje Kleven og Solveig Bakken.
-
Ledelse og digitalisering – for en skole i stadig omstilling
Videreutdanningsmodulen Ledelse og digitalisering vil ruste skoleledelsen i den digitale utviklingen av skolen og elevenes læring.
-
Innovasjonsprisvinnar: – Eg tenkte først: «Nei, har dei tatt feil?»
Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris.
-
Formidlingsprisvinnar: – Eg har aldri vore flink, men eg er kreativ
Ingun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag.
-
Samfunnsøkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
-
VR-spill trener Parkinson-pasienter
Ingen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill.
-
KAI-kronikken: Fornøyde med partnerskapet
-
Drømmer om å utvikle utdanningssystemet i hjemlandet
Urban Ankamah (29) har en drøm om en gang å kunne reise hjem til Ghana for å gjøre det lettere for flere å ta utdanning. Men før det er planen å ta en doktorgrad.
-
Vil forvalte fellesskapets goder og oppgaver i fremtiden
– Offentlig sektor er i endring – en prosess jeg gjerne vil være en del av, sier Josephine Larsen. Hun er en av 40 studenter som tar master i offentlig administrasjon og styring ved OsloMet.
-
Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfølgingstiltak fra NAV
Kronikk: Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV, skriver forsker.
-
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?
Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen.
-
Arbeidsrettet rehabilitering hjelper sykmeldte tilbake i jobb
Kronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende.
-
Da Siri møtte Guro
Siri og Guro etablerte sitt eget firma etter bachelorstudiet i produktdesign.
-
KAI-kronikken: Har oljen svekket arbeidsmoralen i Norge?
Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen.
-
KAI-kronikken: Den lange veien mot «selvhjulpenhet»
Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen.
-
Bedre rådgivning med master
– Du blir en solid og etterspurt rådgiver av å ta masterstudiet i energi og miljø i bygg, sier Marie.
-
Borgerlønn – et spørsmål om verdier
Kronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay.
-
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
-
KAI-podden brukes i undervisning
OsloMets podkast KAI-podden har gjennom pandemien nådd stadig flere lyttere. Nå er podkasten også blitt benyttet i undervisning.
-
Virker pensjonsreformen?
Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget.
-
Erfaringsbasert læring gir nye muligheter for NAV
Kronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak.
-
Flere unge i jobb? Da må vi teste hva som faktisk virker
Kronikk: Regjeringens test av arbeidsfradrag bør inspirere til utprøving av andre tiltak.
-
Nav: Komplekse problemer krever nye løsninger
Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
-
Anbefaler alle å dra på utveksling!
Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling.
-
Sosialpolitikk er mer enn arbeidslivspolitikk
Kronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister.
-
NAV – la oss snakke om tillit
Kronikk: NAV må kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen.
-
Behandler Nav «Abdi» og «Stian» ulikt?
Kronikk: Forskere har undersøkt skjønnsutøvelse blant ansatte ved 107 tilfeldig utvalgte Nav-kontor.
-
Høyt sykefravær – hva er problemet?
Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.
-
Hvordan KI-verktøy kan supplere veilederrollen i arbeidsrettede tiltak
Kronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak – men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning.
-
Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
Vi forsker på hvordan moderne mennesker forener arbeid og familieliv gjennom et helt liv.
-
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?
Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
-
Karriererveiledernes 10 tips til deg som er nyutdannet: Slik får du jobb under koronakrisen
Er du usikker på veien videre etter studiene? Her er ti gode råd for å få jobb i et annerledes arbeidsmarked.
-
KAI-kronikken: Sjenerøse trygdeytelser og forbruket av trygd – er det en sammenheng?
Mindre sjenerøse ytelser vil få flere i arbeid, men vil øke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen.
-
Vil bruke produktdesign til å forbedre menneskers liv
Hvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester.
-
Den beste kombinasjonen av praktisk-estetisk arbeid og kunstformidling
– Det som er så gøy med kunst og formidling er at det er sammensatt av så mye forskjellig, forteller Regine.
-
Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidsliv
Kronikk: Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere.
-
Hvordan fungerer en alumnigruppe?
Det er mange måter å ha en alumnigruppe på. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe.
-
"Fell" for mange unge utanfor skule og arbeid?
Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge.
-
Bedriftene må rekruttere flere som står uten arbeid
Kronikk: Øystein Spjelkavik har i Dagens Perspektiv 8. november en kronikk om ansvaret med å skape muligheter for personlig utvikling og sosial inkludering i arbeidslivet.
-
KAI-kronikken: NAV-kontorer - Myndige og kunnskapsbaserte?
Kan myndige NAV-kontor være kunnskapsbaserte? Svaret er Ja!, skriver Knut Fossestøl i KAI-kronikken.
-
KAI-kronikken: Er vikarbyråene første etappe for innvandrere på veien til jobb?
Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med å komme i arbeid.
-
KAI-kronikken: Bedre kompetanse i arbeidsinkluderingen
Det rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen.
-
Kvifor skal du bry deg om nettverket ditt?
Trur du at det berre er kvalifikasjonane dine som avgjer om du får jobben eller ikkje? Så enkelt er det ikkje. Nettverk tel!
-
Rask utplassering i ordinært arbeid? - Ikke nødvendigvis
Kronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat.
-
Bruk arbeidsplassen som utviklings- og kvalifiseringsarena for utsette grupper!
Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang på arbeidskraft gjennom å utvikle folk «frå NAV».
-
La KI åpne dørene – ikke stenge dem
Kronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet.
-
KAI-kronikken: Når Nav jobber helhetlig, får brukerne bedre hjelp
Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav.
-
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering – en spesialisering innenfor sosialt arbeid
Sosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid.
-
KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt – en maternalistisk praksis
Begrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne.
-
Kan ikke, vil ikke
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
-
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemer
Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.
-
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktig
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
-
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategi
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
-
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksis
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
-
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?
Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer.
-
KAI-kronikken: Trygd i aktiveringens tid
Trygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkområde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum.
-
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalen
Mange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen?
-
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering krever samarbeid
Offentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser.
-
Ni tips til deg som skal ut i ny jobb
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne.
-
Aktivitetsplikt for unge – et (innviklet) bytteforhold
Kronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere.
-
Arbeidsrettede tiltak – nyansering nødvendig
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
-
Noen nyanseringer om Supported Employment
Kronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere.
-
Faller virkelig "stadig flere" unge utenfor arbeid og utdanning?
Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning.
-
NAVs vurdering av sykmeldtes arbeidsevne – et moralsk oppdrag?
Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker.
-
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjon
Kronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor.
-
Jo, andelen unge i utenforskap har økt
Kronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge.
-
Venteåret skulle få flere raskt ut i jobb – resultatet ble et annet
Kronikk: Flere kom raskere på uføretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innført endringer i regelverket for AAP, skriver forskere.
-
NAV gjør ikke nok for å forebygge at unge faller utenfor
Kronikk: NAV er en sentral aktør i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid på at flere NAV-kontor først kommer inn etter fylte 18 år. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine Thøgersen.
-
Tettere samarbeid utvikler inkluderingskompetanse
Kronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben.
-
Formelle kvalifikasjoner framheves, men ikke for dem som skal realisere arbeidslinja
Formelle kvalifikasjoner skal hjelpe flere av dem som står utenfor, inn i arbeidslivet, men hva med kvalifikasjonene til hjelperne?
-
Navs metodeveiledere må få en tydeligere rolle
Kronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen.
-
Tidlig innsats kan kutte sykefraværskostnader
Kronikk: Til tross for millioner brukt på sykefraværsoppfølging, har vi ennå ikke knekt koden.
-
Hvis helhetlig innsats er løsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?
Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.
-
KAI-kronikken: Lokalmiljøet kan beskytte utsatte unge
Diskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap.
-
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstra
Hun hadde ikke fått med seg så mye om hun tok hele studiet i Oslo, nå skiller Sunniva seg ut når hun skal søke jobb.
-
Kultur som problem i arbeidsinkludering
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
-
Form din egen arbeidshverdag
Har du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips.
-
Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakere
Kronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere.
-
Vi trenger nye trygdeordninger til unge
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
-
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported Employment
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
-
En annen pensjon er mulig
Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
-
Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?
Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.
-
NAV-ansattes fortellinger om funksjonshemming og arbeidsinkludering
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
-
Samhandling: En konfliktfull, men nødvendig øvelse
Kronikk: Aktører må samhandle for å kunne løse utfordringer med arbeidsinkludering.
-
Koronastøtten traff ikke kulturarbeidere
Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien.
-
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningen
Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.
-
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoser
Kronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay.
-
Kunstsamlinga
OsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk.
-
Flyktningers vei til jobb i Norge er lang og tøff
Kronikk: Selv de med høy formalkompetanse strever med å skaffe seg arbeid.
-
Prøv heller arbeidsfradrag til alle unge
Kronikk: Regjeringen vil teste arbeidsfradrag for unge, men bare for dem med lavere inntekt. Gi heller alle unge fradraget – uansett inntekt.
-
Erfaringer fra tidligere studenter ved Digital transformasjon og ledelse
Tidligere studienters erfaringer med Digital transformasjon og ledelse
-
Tverrfaglig og internasjonalt i Oslo
Samarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniører. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester.
-
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeid
I denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form.
-
KAI-kronikken: Eit ekspertpanel utan ekspertise
Sysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø.
-
Det gjøres for lite for unge uføre
Kronikk: Intervensjon tidlig i livsløpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av uføretrygd?
-
Ulike tidsforståelser i arbeidsinkluderingen
Kronikk: Arbeidsinkludering er en kontinuerlig og gjensidig prosess, skriver forskere.
-
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfagene
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
-
NAV-ansatte ønsker et mer fleksibelt regelverk for å unngå "for tidlig" uføretrygd for unge
Kronikk: NAV-ansatte opplever at de har få gode alternativer å tilby unge som befinner seg på terskelen til uføretrygd.
-
Koronaviruset og økte psykiske plager er de viktigste årsakene til fortsatt høyt sykefravær
Kronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år.
-
Bør elver ha samme rettigheter som mennesker?
Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker.
-
Inkluderende OsloMet
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
-
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudier
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
-
Sterk uførevekst blant unge skyldes reglene for AAP
Kronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til å være den viktigste årsaken til at flere unge blir uføre.
-
Lærdommer fra borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstater
Kronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme.
-
Når unge selv får makten: Læring fra dansk arbeidslivspolitikk
Kronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet?
-
Ønsker å gjøre teori og analyse mer tilgjengelig
Forskere bak ny bok om teori og analyse håper de kan hjelpe studenter.
-
Skinn og pels som miljøvennlig alternativ til fritidsklær i plast
Bruker lokale råvarer som ellers ville gått til spille.
-
– Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagsliv
Halla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv.
-
KAI-kronikken: Relevans og kompetanse
Det blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette.
-
«Det er systemet det er noe galt med, ikke folka på NAV»
Kronikk: Ingrid har kjempet for å bli 60 prosent ufør i seks år. Hva kan læres av dette?
-
Sykefraværet må ned – slik får vi det til
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
-
Hvilken rolle bør barnevernet ha?
Henvendelsene til barnevernet øker. Forsker Elisabeth Backe-Hansen stiller spørsmål ved barnevernets ansvarsområde.
-
Akuttplassering av barn kan være skadelig for noen
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
-
Privat eller offentlig ansatt? Synet på offentlig pengebruk er likere enn du tror
Forskere har undersøkt en gammel hypotese om at ansatte i offentlig sektor har andre holdninger til offentlige budsjetter enn de som jobber i privat sektor.
-
Dette kan du gjøre for å redusere klimautslippene
Forsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig.
-
Hvor mye har valg av nabolag å si?
Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning.
-
Grooming skjer ikke bare på nettet
– Vi overser viktige varselsignaler, sier forskere bak ny studie fra OsloMet.
-
Ingeniører med utenlandsk arbeidserfaring stiller likt med nyutdannede på jobbmarkedet
– Det er det som er realiteten for mange, sier forsker.
-
Disse gruppene er ekstra økonomisk sårbare nå
Uføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO.
-
Sjukmelder seg for å hjelpe gamle foreldre
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
-
Svekker Putin demokratiet i Ukraina? Oslo-ledet prosjekt tyder på det motsatte
Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.
-
Bestemor er ikke på anbud
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
-
Slik kan vi få flere leieboliger
Mange kommuner mangler leieboliger, og leiemarkedet er presset. Forskere ved OsloMet har undersøkt status på leiemarkedet i Norge, og foreslår tiltak som kan gi flere leieboliger.
-
Norske ungdommer har middels kunnskap om privatøkonomi – skolen når ikke de som trenger det mest
Skolen kan spille en viktig rolle for å gi unge økonomisk kompetanse, men bør privatøkonomi bli et eget fag?
-
Disse er mest skeptiske til elbil
Kvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifølge en ny studie.
-
Studenter og eldre under samme tak: Kan nye fellesskap forebygge ensomhet?
Eldre opplever økende ensomhet. Studenter sliter med høye leiepriser og mangel på rimelige boliger. Kan svaret være å bo sammen?
-
Låg inntekt? Slik kan du få råd til eigen bustad
Ordningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen.
-
Hva skjer med velferdsstaten hvis de unge ikke bidrar?
Forsker Tale Hellevik stiller spørsmål om hva som skjer dersom de unge ikke vil være med på skattedugnaden.
-
KAI-kronikken: Den tvetydige arbeidslinja
Et liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Øverbye.
-
Studier av IPS er ikke egnet til å svekke resultater av forskning på SE
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
-
Visningsarena OsloMet
Vi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjøring av OsloMets faglige aktiviteter på campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling.
-
En av fem kjøpere av brukte boliger er misfornøyde med kjøpet
Lite kunnskap om regelverket kan bidra til økt konfliktnivå, viser ny rapport.
-
Ønsker bedre produkter med lengre levetid
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
-
Dette mener forskerne kan skape motsetninger mellom generasjoner
– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.
-
Mange får ikke dekket sine behov på sosialhjelp
SIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene.
-
Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvsted
Hvordan blir Bryggen i Bergen driftet og bevart? Det har forskere ved OsloMet undersøkt.
-
Lokalpolitikerne har fått mindre makt
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
-
Dyrtiden: det har ikke blitt noe bedre
I 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn.
-
Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Problematisk, mener forskere
Forskere mener vi står i fare for å undergrave fundamentet i velferdssamfunnet.
-
Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok mat
Norske barnefamilier er hardt rammet av dyrtiden, viser ny rapport. Enslige foreldre er særlig utsatt.
-
Unge bruker cannabis på ulike måter – én gruppe vekker bekymring
Forskere deler unge cannabisbrukere inn i fire kategorier.
-
Éin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrot
Talet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frå OsloMet viser at dei reelle tala er langt høgare.
-
Mister, gløymer og øydelegg: så mykje kostar det ekstra å ha barn med ADHD
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
-
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
-
Økonomisk trygge nordmenn bruker mye penger
Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.
-
Gir mer juss en mer rettferdig skole?
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
-
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?
Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid.
-
En av fire husholdninger økonomisk rammet av korona
Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.
-
Kan du rettighetene dine ved netthandel?
Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene?
-
Mindre fornøyd med livet under korona
De med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet.
-
Gjør fotballaget det bedre etter et trenerbytte? Bare flaks.
Chris Rønningstad har forsket på hva trenerbytter egentlig har å si for fotballspilleres prestasjoner.
-
Hvordan skal barna oppdras?
Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge?
-
Mysteriet fjøsnissen – og andre juleavsløringer
Visste du at grøt til fjøsnissen skal settes ut hver torsdag, og at julenissen kanskje kommer fra Svalbard?
-
Vanskeleg å seie opp abonnement på nett
Ein av fem synest det er vanskeleg å seie opp abonnement på nett, viser ein ny SIFO-rapport.
-
Flyktningkrisen vil prege Europa i årene som kommer
Nabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker.
-
– Dagens aldersgrense for pensjonering sender uheldige signaler til unge
Pensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for å avslutte yrkeskarrieren.
-
Flere må velge mellom strøm og mat
Nesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat.
-
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennå
Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.
-
160 år med Edvard Munch: Skrikande aktuell
Verdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo.
-
Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemme
Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.
-
Ny undersøkelse: - Store mørketall i kriminalitetsstatistikken i Norge
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
-
Individuell plan skulle hjelpe – men få bruker den
Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.
-
Mange barn med ADHD trives ikke på skolen
En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.
-
Åtvarar mot manglande mangfald i etikkomitear
Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.
-
Black Friday: Mange nordmenn kjenner ikke rettighetene sine
Bare én av tre nordmenn vet at de ikke skal betale for varer de ikke har bestilt. En ny EU-undersøkelse viser at for lite kunnskap gjør forbrukere sårbare – særlig i førjulstiden.
-
Kva kan Noreg læra av Mysen?
Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap.
-
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele Europa
Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.
-
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkane
Kronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS).
-
Vi bør tenke nytt og helhetlig om våre velferdsordninger
Kronikk: Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb?
-
Store forskjeller i dagligvareutvalget i Norge
Norske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport.
-
– Ta barna med på matlagingen!
Barn som vokser opp i familier med interesse for matlaging har et sunnere kosthold med mer fisk og grønnsaker.
-
Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremover
I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.
-
– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindre
Reparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv.
-
Åpner restaurant uten kjøkken
Takeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge.
-
Slik vil europeere styrke økologisk mat
EU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode.
-
Hvordan vil du leve livet ditt om 30 år?
Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere.
-
Muslimhets øker i norske kommentarfelt
Andelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året.
-
Opplæring med flerspråklig støtte gir bedre norskkunnskaper
Kan en assistent, som snakker elevens morsmål, hjelpe voksne deltakere å lære seg norsk? Et nytt prosjekt fra OsloMet tyder på det.
-
– Ei breiare og djupare krise
Dyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane.
-
Lavere sykefravær med motiverende intervju
Plager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær?
-
– Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamere
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
-
Kor godt vernar velferdsstaten oss i dyrtida?
Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten.
-
– Null sykefravær kan være et sykdomstegn
Forsker tror ikke null sykefravær på arbeidsplassen alltid er positivt.
-
Teknologien er her allerede. Er det kroken på døra for tolkene?
– Men er teknologien bra nok på de relevante språkene i Norge, spør professor.
-
Anbefaler å legge om museumsdrift
– Kystverkmusea bør bli en enhet, hvor samme ledelse har ansvar for både folk og fag, sier forsker Arne Holm.
-
Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?
– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.
-
Kor mykje kostar maten – sånn eigentleg?
Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid.
-
Forsker på Nav
Talieh Sadeghi (36) er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier og forsker på sin tidligere arbeidsgiver Nav.
-
Forskarar: Plan- og bygningsloven bør endrast
Dei meiner loven bør endrast for å betra svare på utfordringar.
-
– Må gjere meir for ungdom i fattige familiar
Ungdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport.
-
Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøtt
Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.
-
Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine
– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker.
-
Stor forbrukslån-skam i Norge
Forbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset.
-
Forbrukerforhold i koronaens tid
15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet.
-
Fortsatt skepsis til genmodifisert mat
Hvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen.
-
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du tror
Vi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner.
-
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontor
Norske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO.
-
Norske foreldre åpne for skolemat og skoleuniform
Mange foreldre er villige til å betale for skolemat, viser ny rapport.
-
Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge
De fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før.
-
Bildebøker ikke lenger bare for de minste
Det kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker.
-
Ny teknologi skal forhindre ensomhet blant eldre
En skjerm med én knapp kan hjelpe eldre ut av sosial isolasjon.
-
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapen
Pandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise.
-
En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåret
En ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene.
-
Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andre
Det kan være flere grunner til det, kommer det frem i en rapport fra NOVA, OsloMet.
-
De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobben
I de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner.
-
Muslimar blir diskriminerte i arbeidslivet sjølv om arbeidsgivarar er positive til mangfald
Dei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjølv.
-
Nye grupper er ekstra utsatt i dyrtiden
De som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge.
-
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har økt risiko for å dø tidlig
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
-
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolen
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
-
Velferdsstaten står sterkt hos unge
Kravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifølge ny forsking.
-
Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi har
Naturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. Nå får kommunene bedre verktøy for å forstå hva de har – og hva de risikerer å miste.
-
Slik bruker barn klær for å passe inn
En ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut.
-
Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobb
Over 40 kommuner samarbeider for å snu utviklingen, og deler løsninger som virker.
-
– Folk må få reell innflytelse
Klimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen?
-
– Lektorane har mista status i samfunnet
I dei aller fleste samfunn er skule og lærarar sentrale, men noko har skjedd med statusen til lektorane.
-
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for å lykkes med gjenbruk
Hva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi.
-
Vekker klasserommet til live med VR
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
-
Du har sikkert hørt om «one-night stands» – men har du hørt om «one night friendships»?
Det kan være et ganske unikt norsk fenomen, tror forskere.
-
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-årsalderen har høyere sannsynlighet for tidlig død
En ny undersøkelse ser på sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforløp for de med barnevernserfaring.
-
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakere
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
-
Ingen legger merke til matmerker for kvalitetsmat
Matkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten.
-
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarna
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
-
Stadig fleire feirar halloween
Oppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg.
-
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemer
Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.
-
Slik lærer vi om personlig økonomi
– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.
-
Ny rapport: Ingen økning i unges psykiske plager
For første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager.
-
– Arkivmaterialet vitner om et folkemord
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig.
-
Åtte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningsliner
SIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn får rett på mobilen sin.
-
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaet
Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.
-
Manglende kursing gir barn med funksjonsnedsettelse dårligere tilbud
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
-
Vi kan ikke alltid velge når vi skal bruke strøm
Det er mye vi forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket, men hvor lett det egentlig å endre vanene våre?
-
Likhetsidealene i norsk skole settes på prøve
Kunnskapsgrunnlaget om lærerspesialistene er for svakt, ifølge fersk doktorgradsavhandling.
-
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrev
Hvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i.
-
- Det er viktig at man ikke bare gjør forskning om de eldre, men også sammen med dem
Forskere undersøker om sosial teknologi kan hjelpe beboere på langtidshjem ut av isolasjonen.
-
– Viktigere enn på lenge å sette opp et budsjett
I en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til.
-
Ønsker strengare reglar mot pengebruk i dataspel
Korleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar.
-
Hvorfor er leiemarkedet tøffere for vanskeligstilte i studentbyer?
Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder å bo. Men flere studentboliger vil ikke nødvendigvis løse problemet.
-
Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn på krisesenter?
Felles botilbud for menn og kvinner på Romerike krisesenter har styrket situasjonen for menn og barn som kommer til krisesenteret sammen med fedrene sine. For kvinner er bildet mer komplekst, viser ny forskning.
-
Er det bare en myte at idretten er inkluderende?
– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson.
-
Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sent
Visste du at vi har bygget ned natur som tilsvarer 202 fotballbaner på kun seks år? OsloMet-forskere kan hjelpe kommunene med å redde naturen vår.
-
Jobbverdiene du utvikler som tenåring, kan prege deg resten av livet
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
-
Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpe
Dagens metoder for overvåkning av natur er ikke gode nok. Nye verktøy kan hjelpe kommuner med å ta bedre vare på områdene sine.
-
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge
En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.
-
Halvparten av eldre i Norge trenger hjelp for å betale en regning
Digital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie.
-
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepine
Ukraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt.
-
Hvordan kan vi ta enda bedre vare på vannet i Norge?
En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vårt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak.
-
Et kappløp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligens
Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.
-
En av fire eldre føler seg digitalt diskriminert
Mange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet.
-
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige områder beskytte boligverdien
Visste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstøy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg.
-
Inntektskravet skulle få fleire i jobb. Det skjedde ikkje.
Inntektskravet for å få permanent opphald i Noreg får i liten grad fleire innvandrarar i jobb – stikk i strid med intensjonen.
-
Kun en av ti ukrainere vil tilbake
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
-
Norge investerer milliarder for å fremme likestilling i Afrika – men mye av arbeidet er usynlig
Norske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte.
-
– Danskane fullfører oftare enn nordmenn
Forsking viser at det er betrakteleg fleire som fullfører høgare utdanning i Danmark enn i Noreg.
-
Når de skadde får komme til orde
Da forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov.
-
Slik vasker du klærne ordentlig rene
Utbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne renere.
-
Uten venner og nettverk er du ekstra sårbar i kriser
Korona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner.
-
Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspress
Bok gir innblikk i barnevernsansattes hverdag.
-
Motiverende å støtte lokal matproduksjon
Hvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg.
-
Forsker på robotteknologi i klasserommet
Det er langt mer enn bare velfungerende teknologi som skal til for at roboten finner sin plass i klasserommet, viser ny forskning.
-
Utdanning er ikke en garanti mot arbeidsløshet og fattigdom
Til tross for at utdanningsnivået i befolkningen øker, betyr ikke det at risikoen for å bli arbeidsledig, sosialhjelpsmottaker eller uføretrygdet reduseres i tilsvarende grad, viser fersk forskning fra OsloMet.
-
Ungdata junior: Mange barn gruer seg til å gå på skolen
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
-
Ungdom som bur på institusjonar vil at det skal sjå ut som ein heim, ikkje ein arbeidsplass
Før i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande.
-
Ingen vil slutte med plast i klede
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
-
Barn kjøper seg populære i dataspill
Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.
-
Handlenett gir meir miljøvennleg mathandel
Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?
-
Adressesperre beskytter mot vold, men påfører voldsutsatte store belastninger
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.
-
Mangfoldsrådgiver i skolen – en ekstra ressurs med uklart mandat
Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.
-
Husarbeidet vårt er i endring, og særlig én type gjør vi stadig mer av
Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid.
-
Ein av ti ungdommar opplever seksuell trakassering i idretten
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
-
Nesten alle innsamlete klær havner utenfor Norge. Hva kan vi gjøre med det?
Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land.
-
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?
Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge?
-
– Økende uro for sprengt kapasitet
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
-
– Følelsen du får hvis du passer inn et sted
Mange innbyggere foretrekker å bo i områder med kulturell likhet. Forskere kaster nytt lys over hvordan kulturelle forskjeller påvirker Oslos nabolag.
-
Verden trenger mer kunnskap om mennesker på flukt
Rekordhøye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. – Helt avgjørende for å lage god politikk.
-
Barndom på skjerm: Strengere aldersgrenser løser ikke problemene, mener forsker
Forsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene må reguleres bedre, og at vi må lytte mer til barna.
-
Annelise (85) og vennene spiller biljard hver onsdag: – Her tar vi vare på hverandre
Annelise Jensen og de andre i seniorgruppa på nabolagshuset møtes ukentlig for å spille biljard. Forskere mener slike møteplasser er noe av det mest effektive for å forebygge ensomhet.
-
Driv du med jobbpynting?
Dei fleste arbeidstakarar gjer det for at jobben skal sjå meir interessant ut.
-
Bygg, marg og blod på tallerkenen: Løfter gamle norske råvarer til nye høyder
Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden.
-
Lite tyder på «eliteflukt» frå Noreg
Svært få personar med innvandrarforeldre flyttar frå Noreg, viser den første grundige kartlegginga av temaet. – Eigne ambisjonar er ei vel så viktig drivkraft for å flytte som opphavet til foreldra, seier forskar.
-
Naturlig, økologisk og vegansk: Nå er grønnvaskingen mer skjult enn før
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
-
Dette tenker barn og unge om «retusjert person»-merkinga
Både barn og unge – og marknadsførarar – er skeptiske til merkinga av reklame, men av ulike grunnar.
-
Dei vanskelege spørsmåla – korleis snakke om vald med gravide
I Noreg blir gravide spurde om deira erfaring med vald allereie ved første svangerskapskontroll. Marit Nygård Halvorsen har forska på korleis ein kan gå fram for å stille eit så personleg spørsmål.
-
Kvinner får sjeldnere innvilget søknad om dagpenger
Menn har større sannsynlighet for å få innvilget søknad om dagpenger enn kvinner, ifølge ny rapport. Forsker Ida Drange trekker frem en mulig årsak.
-
Debatten om sykefraværet er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstander
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
-
Nav-tilsette: Veit for lite om arbeidsmarknaden
Sosialarbeidarane i Nav meiner dei ikkje kan nok om behova i arbeidslivet.
-
Hvordan kan vi kaste mindre mat?
I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?
-
Hva ser arbeidsgivere etter når de ansetter?
Forskere har undersøkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren.
-
Avslører influensernes markedsføringstriks
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
-
I rute med julevasken? Slik gjør vi det
En grundig husvask før jul er viktig for oss, men gjør vi det egentlig riktig?
-
Slik kan du gjenkjenne grønnvasking
Kan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet?
-
– Partene har tilgang til totalt forskjellige virkelighetsforståelser
Medieforsker og professor Kristin Skare Orgeret følger mediebildet rundt krigen i Ukraina.
-
Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lenger
En fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene.
-
Slik samler du folk du ikke kjenner til et måltid av overskuddsmat
Lag en fest for nabolaget med mat på vei til søpla!
-
Slik får dataspill oss til å bruke penger
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.
-
Vi elsker ull, men kjøper syntetisk
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
-
Unge arbeidsledige møter vidt forskjellige «NAV-systemer» i Norge og England
Mens det i Norge er aktivitetsplikt og tett oppfølging, oppleves systemet i England brutalt.
-
Derfor er det motstand mot lov om minstelønn i Norge
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
-
Er det greitt at NAV kuttar trygda di automatisk utan at du får snakka med eit menneske?
Ein privatperson fekk automatisk redusert uføretrygda si utan å bli varsla om det. – God forvaltning betyr ikkje at ein skal vera prisgitt systemet, seier forskar Julia Köhler-Olsen.
-
– Det aller beste er om alle bruker opp kleda sine
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
-
Fremtidens arbeidsliv: – Jeg vil jobbe litt mindre med god samvittighet
Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.
-
Fremtiden er teknologisk, tror vi
Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.
-
Borgarlønnstiltak var like (in)effektive som dei tradisjonelle tiltaka for å få folk i arbeid
To eksperiment viste at å gi stønad utan å krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system.
-
Tips til bedre klimaledelse i byene
Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?
-
– Når du har gitt mykje til ein arbeidsplass, gjer det vondt å bli vifta vekk fordi du er eldre
Norske arbeidsplassar er pliktige til å jobbe aktivt mot diskriminering og rapportere kva dei gjer. Men opplever du diskriminering på grunn av alder, er det ingen som passar på.
-
Sosialt bærekraftige lokalsamfunn – hva er det og hvordan får vi det?
Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?
-
Er Trump ein romersk keisar?
Forskar ser likskapar mellom den amerikanske presidenten og fire av dei verste keisarane i Romarriket.
-
Slik feirer norske barn bursdagen sin
Det er stor variasjon i hvordan barn i alderen 10 til 13 feirer bursdagen sin, men ikke alltid på en måte vi skulle tro.
-
Halvparten av befolkningen vil ha mer penger til landbruk
Nordmenn frykter for norsk mat: Syv av ti er bekymret for framtidig matforsyning.
-
Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskiller
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
-
Hvorfor går menn til høyresiden og kvinner til venstresiden?
Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken.
-
Er det mulig å leve plastfritt?
En familie i Sverige forsøkte å erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vår.
-
– Samfunnet trenger flere med masterutdanning
Det blir stort behov for folk med masterutdanning framover.
-
Lar maten bli til søppel før den kastes
Vi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene.
-
Dette er de beste tiltakene mot mobbing
Voksne som er tilstede og bryr seg, er ett av tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing, ifølge forskere ved OsloMet.
-
Ny studie avdekker de unges dataspillvaner
Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.
-
Mangel på personell og kompetanse truer eldreomsorgen
En fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien.
-
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning
Vi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport.
-
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dørene under koronavåren
NOVA-forskere har sett på hvordan nedstengningen påvirket familier med problemer.
-
Seks av ti er bekymret for dyrevelferden
Stadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag.
-
Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteter
Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
-
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke brukt
Bærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere.
-
Hvordan kan vi gå fra hurtig til langsom mote?
Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp.
-
Dette kan hjelpe unge som står i fare for å droppe ut av skolen
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet.
-
Ungdata 2022: Stadig færre unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter
Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.
-
Oslo bruker nye metoder for å engasjere oss i byutviklingen - virker det?
Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. – Ildsjelene kan hjelpe oss med å nå ut til flere, mener bydel Gamle Oslo.
-
Vi kaster klær med merkelappen på
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.
-
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet.
-
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
-
Kvinner med lav sosioøkonomisk status hadde dårligere fødselsopplevelser
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
-
– Landsbygda er underutnyttet som reisemål
Har du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie.
-
Barn med gode råd om foreldres bildedeling
Barn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler.
-
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgåver
Dette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt.
-
Massiv markedsføring av usunn mat og drikke på sosiale medier
Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.
-
Samarbeid + ledelse = sant?
Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.
-
Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?
Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker.
-
Vår livsførsel truer generasjonene etter oss
Fortsetter vi som nå, kommer dagens seksåringer til å oppleve dobbelt så mange skogbranner og fem ganger så mange perioder med tørke i løpet av livet som dagens voksne vil gjøre.
-
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifølge ny rapport
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
-
1 av 4 innvandrere i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivet
En fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever økt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering.
-
Ni måter vi kan få fart på boligbyggingen
Bak nye boliger ligger i snitt tre år med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned så boligbyggingen kan ta seg opp.
-
Ho trudde dei var på ferietur. Så konfiskerte ektemannen passa til henne og barna
Vald i nære relasjonar stoppar ikkje ved landegrenser. Valdsutøvarar kan bruke familiens tilknyting til utlandet til å truge og presse familiemedlemmer.
-
Toll: – Mange i Norge har tapt millioner
Dosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan være alvorlige.
-
Tekstilavfall: klærnes vei fra skapet til søpla
– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem.
-
Nye offisielle tall: Dobbelt så mange barn er bostedsløse
Minst 500 barn var bostedsløse i fjor. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.
-
Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktninger
En ny rapport viser at kommunene har tatt størsteparten av regningen for integreringen av ukrainske flyktninger. Nå frykter Nav-ansatte hva som skjer når pengene forsvinner.
-
Norsk-russisk helsesamarbeid suksess mot alle odds
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
-
Stengte barnehager: Trangbodde familier sliter mest og ansatte er bekymret for smitte
Ferske undersøkelser viser hvordan koronakrisen påvirker hverdagslivet.
-
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenet
Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen.
-
Foreldre diskrimineres i arbeidslivet
Det er ingen arbeidsgivere som ønsker å behandle foreldre dårlig, men både rigide arbeidsmåter og økonomiske rammebetingelser gjør det vanskelig å tilrettelegge for dem.
-
Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemien
Ung i Oslo: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet.
-
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år
– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.
-
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolen
Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.
-
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikken
Vi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie.
-
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofile
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022.
-
Mange barn og unge på flukt opplever å bli tatt godt imot i Norge
Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.
-
Dette gjør mediehusene for å nå de unge
– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?
-
Nesten ni av ti rusavhengige har ikke jobb. Hva kan vi gjøre for å få flere i arbeid?
Manglende kunnskap kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, mener forskere.
-
Kan ungdom komme seg ut av alvorlige rusproblemer hvis behandlingen er frivillig?
Ansatte på rusinstitusjoner for ungdom er pålagt å bruke mindre tvang, og ungdom skal få ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjøre det vanskeligere for mange å bli rusfrie.
-
Slik kan kommuner mestre kriser
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
-
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
-
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
-
Samarbeid om startlån kan styrke distrikta
– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga.
-
– Utgangspunktet for bunaden var ikke strenge regler
Feil farge på skjorta, solbriller og joggesko til bunaden. Hva så? – Utgangspunktet for bunaden var ganske fri fantasi, sier forsker.
-
Kan du redde planeten med brukte klær?
Er det mulig å ha det gøy med klær og likevel ta vare på miljøet? Ja, mener klesforsker.
-
Kven klipper snora?
Forskarar har sett nærare på korleis makta er fordelt mellom byrådsleiaren og ordføraren.
-
Flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Norden
Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land.
-
Internett jamnar ut forskjellar mellom ungdommar
Ungdom med funksjonsnedsetjing meistrar den digitale kvardagen sin på lik linje med andre ungdommar.
-
Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere
Forskere har undersøkt hvorfor menn ikke blir lærere. Her er forslagene som kan få dem til å velge veien inn i klasserommet.
-
Kan sensorer og dingser gi eldre verdige liv?
Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen.
-
Vil bruke kunstig intelligens til å øve på barneavhør
Kunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet.
-
Oljearbeidere skeptiske til "grønt skifte"
Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.
-
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokosten
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
-
Få vet hvilken strømavtale de har
Enda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie.
-
Mobbetallene er høye blant barn i Oslo
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
-
Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn før
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
-
Unge har utfordringer med NAVs språk og digitale kanaler
En undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene.
-
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert på lokal mat?
Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår.
-
Kvifor får eg akkurat denne reklamen?
Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.
-
Slik opplevde barn og unge i barnevernet pandemien
En ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning.
-
Kven skal bestemme når legen og pasienten er ueinige?
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
-
Klimatiltak i byene møter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskere
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
-
– Om Norge skal få gjennomslag uten å sitte ved EU-bordet, er kommunene stadig viktigere
Sentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene når de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De får støtte fra KS.
-
Hvorfor strander gode byprosjekter?
Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg.
-
Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 år
Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.
-
Overraskende hvor sent strikking kom til Norge
Du trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre?
-
Korleis hindre at fleire unge hamnar på uføretrygd?
Talet på varig uføretrygda under 30 år er dobla sidan 2006. Kva bør gjerast?
-
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld
Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.
-
Forvaltningen av norske vannressurser på god vei, men fortsatt sårbar
Det går stadig bedre med forvaltningen av vannet i Norge, men usikkerhet rundt organisering og finansiering er en utfordring for det langsiktige arbeidet. Det viser ny NIBR-rapport.
-
Hva skal til for å ta en doktorgrad?
At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav.
-
Da skulpturparken åpnet stilnet kritikken
Forskere har sett på debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige håndterer denne typen kunstdonasjoner.
-
Slik håndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konflikt
Forskere trekker frem fire suksessfaktorer for å lykkes med bruddet.
-
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
-
KI på norske sykehus: – Det kommer til å bli annerledes enn vi tror
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
-
– Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
-
– Flere av vennene mine har valgt å dø her
Personer med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.
-
Har Oslo knekt koden for en mer inkluderende idrett?
En ny studie fra OsloMet viser at Oslo Idrettskrets’ satsing har vært til nytte for klubbene, men at det kreves ytterligere tiltak for å styre idretten i en mer inkluderende retning.
-
Difor har ungdom vorte mindre valdelege
Valdsbruken blant ungdom er halvert dei siste åra.
-
Skyer i arbeidslivshorisonten
I ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv.
-
– Konflikter må håndteres tidlig
Når følelser trigges blir konflikter vanskelige.
-
Med sosiologisk blikk på medisin
Stipendiat og sosiolog Erik (35) forsker på "diffuse" diagnoser.
-
Nesten bare godt voksne spiser fisk
Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.
-
Levekårsproblemene hoper seg opp hos innvandrere
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
-
Slik forbereder du barnet til barnehagestart
Gode råd fra en barnehageforsker.
-
Slik kler du deg i kulda
En lett og varm påkledning er å foretrekke.
-
Unge kvinner får i seg for lite jod
Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.
-
Lønner seg å ansette folk som bryr seg om andre
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
-
Skoleelever savner sunnere kantinemat
Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.
-
Slik kan tegning styrke kreativiteten
– Alle kan tegne, og folk må kvitte seg med sin egen tegneskam, mener førstelektor Bente Fønnebø.
-
Julekalendrar litt mindre populære enn før
Nesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv.
-
Velger kontantstøtte fordi naboen gjør det
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
-
Bør flyktninger med oppholdstillatelse kunne finne bolig selv?
Gjennom ordningen ‘avtalt selvbosetting’ kan flyktninger til Norge finne egen bolig og få den godkjent av myndighetene, i stedet for at kommunen finner bolig for dem. Nå er ordningen undersøkt nærmere i ny rapport.
-
Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under korona
Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien.
-
– Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra Sverige
Det er et resultat av bevisst politikk mener forsker.
-
Ny rapport om Navs digitalisering: - Kan utfordre rettssikkerheten
Ny forskning viser at viktige juridiske valg tas i utviklingen av digitale systemer i Nav. Dette kan få store konsekvenser for borgernes rettssikkerhet og i verste fall føre til feil utfall i enkeltsaker.
-
Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid
Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.
-
Er biblioteka like mykje til for SIAN som for andre?
Professor Håkon Larsen har undersøkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt å seie for rolla til biblioteka.
-
Er du ein pensjonsvinnar?
Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar.
-
Dette bør du vita om demens
Professor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens.
-
Brukar meir ressursar på pasientar med høg utdanning
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
-
Jo fleire selfies, desto meir kjøper du
Gjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir.
-
Tidlig barnehagestart gir forsprang
Barn som begynner tidlig i barnehagen, får bedre logiske ferdigheter.
-
Mindre framtidsoptimisme blant ungdom
Norske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka.
-
Når meining druknar i måling
Kva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, når berre det som kan teljast blir rekna med? Det spør AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «Målstyring i politiet».
-
Slik påvirker ferien jobblivet
Ferie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge.
-
– Vi trenger ledere som skjønner digitalisering
– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din.
-
Korleis få unge med psykiske helseproblem i jobb?
Forskarar ved OsloMet har sett på kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i å tilsetje unge med psykiske helseproblem.
-
– Fødende kvinner blir overbehandlet i dag
Ny studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt.
-
Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier
– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.
-
Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornøyde
Flertallet av flyktninger er fornøyde med norskopplæringen og oppfølgingen de får i norske kommuner. Det viser en ny rapport.
-
Black Friday har blitt en etablert handledag i Norge
Særlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen.
-
Hevet aldersgrense gir nye muligheter for eldre arbeidstakere
Heving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra OsloMet.
-
Hva er økosystembasert forvaltning – og kan Norge lykkes med det?
Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler.
-
– De som ikke har brutt med familien kan oppleve å falle mellom to stoler
OsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere.
-
Ulik praktisering av arbeidstidsbestemmelser i politiet
Ansatte opplever å ikke bli kompensert for overtidsarbeid: medbestemmelsen er svekket, viser ny rapport.
-
Innvandrerne flytter mer på seg enn andre
Innvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder.
-
Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lærerutdanningene
Tilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport.
-
Undersøker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremover
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
-
Har norske kommuner kapasitet til å ta imot flere ukrainske flyktninger?
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
-
Hva skjer om USA innfører straffetoll på europeiske varer?
I verste fall får vi oppsigelser i norske bedrifter, mener forsker.
-
– Det å sitte og se på uten å kunne hjelpe er en prøvelse
Et nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte må skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersøkelse.
-
Foreldre er viktige for kvaliteten i skolen
En UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen – rett bak lærerne.
-
Slik kan du avsløre falske nyheiter
Falske nyheiter kan føre med seg konfliktar, svindel og påverknad av demokratiet. Her får du vite meir om kva du kan gjere for å avsløre dei.
-
Motstand mot arbeidsinkludering: - Mykje går føre seg i det skjulte
Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former.
-
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner.
-
Slik kan 5G forandre hverdagen vår
Høyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli.
-
Norge endrer praksis etter barnevernsdommer
Norsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport.
-
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrot
Me manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går.
-
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbruk
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
-
Forskar bekymra for pillekultur hos ungdom
Stadig fleire ungdommar er storforbrukarar av smertestillande piller.
-
Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakken
Matvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra.
-
Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling
Kan påvirke språkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie.
-
Menn kan endre at utdanningssystemet er kjønnsdelt
Mennene må ta tradisjonelle kvinneutdanninger for at det skal skje en endring.
-
Myter stenger synshemma ute
– Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller å ikkje tilsetje søkjarar.
-
– Barnevernet må lytte til Facebook-protester
OsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken.
-
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
-
Er planeter eller stjerner størst? Mange norske elever vet ikke svaret på dette
OsloMet-forskere har undersøkt norske ungdomsskoleelevers kunnskap om grunnleggende astronomi.
-
– Å dirigere kor kan gjere deg til ein betre leiar
Forskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar.
-
Demenshjelpere inspireres av å være til nytte og glede for andre
Frivillige aktivitetsvenner motiveres av ønsket om å hjelpe andre, men i like stor grad av at det er interessant, lærerikt og meningsfullt, ifølge en studie fra NOVA.
-
Lider du av MUPS?
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan være et problem, men også en mulighet til å utvide forståelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff.
-
Nordmenn er på plastposetoppen i Europa
Handlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar.
-
Dette kan bli en nyttig miljøovervåker
OsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig.
-
Ansattes medbestemmelse kan være svekket
Ansatte og tillitsvalgte i flere sektorer opplever at de har mindre mulighet til medbestemmelse og medvirkning, ifølge Medbestemmelsesbarometeret 2021.