Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
Prosjektet skal belyse hvordan digitale medier har skapt både nye muligheter og nye former for risiko for ungdom knyttet til seksualitet.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
Målet med ph.d.-prosjektet var å undersøkja risikofaktorar, risikoprofilar og forløp hos ungdommar med mentale plager og muskelskjelettsmerter. Prosjektet har bestått av tre arbeidspakkar.
Vi utdanner arbeidstakere til de fleste helseprofesjoner og forsker på helsespørsmål som er viktige for samfunns- og arbeidsliv i Oslo.
Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.
NOVA ved OsloMet har fått tildelt åtte millionar kroner frå Noregs forskingsråds FRIPRO-midlar for banebrytande forsking.
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold.
Ønsker du å styrke din faglige kompetanse og få flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Vil du være med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
Intelligent helse fokuserer på ulike fagfelt innanfor helse og teknologi for å finne løysingar på utfordringane i helsesektoren. Her finn du ei førebels liste over fagpersonar og forskingsmiljø tilknytta Intelligent helse.
Intelligent helse er OsloMet si satsing på helse og teknologi. – Vi er glade for at Intelligent helse blir verdsett og vidareført i fire nye år.
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022.
Flyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel.
Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar.
NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.
Kvinner og lavt utdannede rammes oftere og tidligere av sårbare overganger i eldre år. Høy utdanning og formue ser ut til å «utsette» overgangene til senere i livet.
Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom arbeidshverdag og psykisk helse hos ansatte i ulike deler av barnevernet.
Me skal undersøkja samanhengen mellom tarmflora og metabolsk regulering hos personar med traumatisk ryggmergsskade ved å nytta bioteknologiske storskala analysar.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Intelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg på reelle problemstillingar frå næringslivet.
Sensorar er einingar som reagerer og responderer på ulike stimuli. Forskarar ved OsloMet bruker og utviklar sensorar for innsamling av helserelaterte data.
Forskarar ved OsloMet utviklar metodar og vurderer nytta av biomarkørar i diagnostikk og behandling, persontilpassa medisin og storskala analysar.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Intelligent helse lyser ut 3 millionar kroner til igangverande og planlagde forskingsprosjekt ved OsloMet.
OsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktører med våre fagmiljøer for å finne teknologiske løsninger til helsesektoren.
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned.
Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.
I prosjektet undersøker vi hva som kjennetegner den norske forskningen på arbeidsmiljø og arbeidshelse.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Dette er nyhetsbrevet for deg som er interessert i helse og teknologi. Her får du siste nytt fra satsingen Intelligent helse.
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi skal bidra til ny kunnskap og teknologiske løsninger som fremmer helse og forebygger sykdom.
Prosjektet skal komme med innspill til hva som kan være gode tiltak i barnevernets arbeid med å ivareta barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (PSA/SSA) og deres foreldre.
Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep?
Forskingsgruppa design for helse vart formelt oppretta i januar 2023. Dei er ei tverrfagleg gruppe som er knytt både til Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for helsevitskap.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Prosjektet tar for seg mulige endringer i krav til kvalifikasjoner og helse som arbeidstakerne nå står overfor.
Tilsette ved OsloMet møtte helse- og teknologiklynger. Målet er at samarbeid mellom sektorar leggje til rette for forsking og utvikling innan helse og teknologi.
Velferdsteknologi referer til verktøy og tenester som har som mål å forbetra livskvalitet og velvære.
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlæring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med å løysa utfordringane i helsesektoren.
Arbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfører på oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester.
Prosjektet undersøker livssituasjonen til utsatte barn og unge, med særlig fokus på barn som kommer i kontakt med barnevernet.
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir både materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velværet deira.
Arbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfører på oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester.
Helseutdanninger og økonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populære på OsloMet, viser årets søkertall.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
For å sikre et inkluderende arbeids- og læringsmiljø og relevans i utdanning og forskning er det avgjørende at også ansatte og ledere i akademia gjenspeiler dette mangfoldet.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Kunstig intelligens dekker områder fra maskinlæring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk.
Med et økende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgsektoren er fremtidens tilbud avhengig av mer kunnskap om hvordan vi kan sikre bemanning og ivareta helsen til de som jobber i sektoren.
Turnusarbeid er ofte nødvendig innen helse og omsorg, men kan være krevende. I prosjektet «Bedre turnus» ønsker vi å vite hvordan vi kan organisere turnusene best mulig – for de ansatte, for brukerne og for samfunnet.
Et framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi.
OsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for å fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med på et masteroppgavesamarbeid på temaer innen helse og teknologi.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
Korleis skaper vi eit arbeidsliv der alle får høve til å bidra? INKO-konferansen i år set søkelys på korleis vi kan styrke kompetansen for inkluderande arbeidsliv.
Gruppen forsker på faktorer som kan bidra til en sunn og aktiv alderdom for flest mulig. Prioriterte områder er helseintervensjoner som fysisk aktivitet, ernæring og helseteknologi.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Prosjektet skal undersøke om organisasjonsendringer kan bidra til å løse utfordringer med mangel på helsefagutdannet personell i de kommunale hjemmetjenestene.
Forskere har undersøkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren.
For å få til meir samarbeid mellom næringslivet og akademia, treng me fleire møteplassar. Intelligent helse skal byggja bru mellom næringslivet og OsloMet, og vidareutvikla samarbeidet mellom privat og offentleg sektor.
Økonomiutdanningar, helse- og mediefag er blant dei mest populære studia på OsloMet i år, viser årets opptakstal. På lærarutdanningane er det framleis ledige studieplassar.
– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker.
Psykiske helseplager øker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for å forebygge psykisk helseplager hos ungdom?
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Prosjektet undersøkjer om barn med funksjonsnedsetjingar får vareteke dei grunnleggjande rettane sine i møte med helse- og omsorgstenesta.
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Et godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernæringsstatus være avgjørende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
- Vi jobber for å bedre ernæringssituasjonen for grupper og befolkninger, sier førsteamanuensis Laura Terragni.
I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.
Hva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak.
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.
Prosjektet har som hovedmål å øke studentmobiliteten ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv.
Faggruppen forsker på og underviser innenfor temaer knyttet til betydningen av sosialpolitikk, tjenesteutforming og sosialt arbeids praksis for velferd i bred forstand
Det nyoppussa masterprogrammet vil gi studentane fagleg fordjuping og betre jobbmoglegheiter. Frå 2026 får studiet tre nye studieretningar, design og helse, produktdesign og kultur, og system og tenestedesign.
Vi forsker på mat, ernæring og helse, sett i sammenheng og i et samfunnsmessig og kulturelt perspektiv.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
Prosjektet skal kartlegge, systematisere og vurdere pågående tiltaks- og metodeutviklingsarbeid i folkehelsearbeidet i utvalgte bydeler i Oslo.
Sysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forskningsprosjektet #Læringslivet ble designet for å ruste ansatte til å utvikle arbeidsformen medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), på fire arbeidsplasser i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
NorLAG er ein longitudinell studie som inneheld data om mellom anna helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjonar i andre halvdel av livet (40 år+).
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Prosjektet vil utarbeide en oversikt over forskning og tilgjengelige data som belyser ressurssituasjonen i form av bemanning og kompetanse i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Prosjektet skal frembringe ny kunnskap og nye ferdigheter for utvikling og bruk av sosial teknologi til forbedring av nåværende kommunale helse- og omsorgstjenester for eldre
De nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa.
Prosjektet søkjer å svare på korleis insentiv skapt av finansierings- og organisasjonssystem for omsorgstenesta kan påverke dødelegheit, helse og livskvalitet til eldre med behov for hjelp frå omsorgstenestene.
Forskningsgruppen består av et forskerteam dedikert til leder-medarbeiderrelasjoner, human resource management (HRM), arbeidsmotivasjon, helse og velvære, virtuelle team og prosesser, arbeidsklima og prestasjoner.
Forskningsgruppen tar i bruk avansert og intelligent teknologi som kan bidra til bedre helse. I denne prosessen utvikler gruppen nye og avanserte bioinspirerte teknologier.
Kva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon?
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem.
I denne studien undersøker vi om endringer i livet ditt på grunn av COVID-19-utbruddet kan ha påvirket din helse og livskvalitet, og hvilke konsekvenser de har hatt for studiehverdagen og kvalitet på undervisning.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress.
Kaori Enatsu-Møll har lenge vore interessert i velferdstenester og tema knytte til aldring og helse. Først tok ho ein master, og no er ho i gang med doktorgradsavhandlinga si ved OsloMet.
En evaluering av tilskuddsordningen til helsesamarbeid med Russland, på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.
Sidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fått i oppdrag å evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
NorLAG er en longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år pluss).
Forskningsgruppen skal utforske hvordan helsekommunikasjon kan optimaliseres for aktuelle målgrupper, og hvordan dette kan evalueres.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Karolin sitt draumeprosjekt var å forske på korleis ungdommar eller særleg gutar brukar Discord i samspel med dataspel til å snakka om kjensler og psykisk helse.
Vi vet at pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for velferdstjenestene. Men hvordan opplever de dette selv? For å lære mer om erfaringene deres i møte med helse- og omsorgstjenestene, ber vi nå pårørende om å ta kontakt.
Lover og regler som sikrer pasientenes rettigheter ved klinikkene ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi.
Helsetenesta må spele ei langt større rolle i å få folk tilbake i arbeid. Det blei hovudbodskapet i debatten Kompetansesenter for arbeidsinkludering arrangerte under Arendalsveka.
Eit nytt nordisk forskingsprosjekt skal hjelpe kommunar i Noreg, Sverige og Danmark med å utvikle aldersvennlege nærmiljø, gjennom betre leiing, tverrfagleg samarbeid og konkrete verktøy for framtidas omsorg.
OsloMets historie strekker seg over 200 år, og gjennom årene har utdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet og deres forløpere bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Sommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet.
Barnehagelærer Usma Ahmed (27) brenner for å hjelpe barn med særlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap.
I 2023 gjennomførte NOVA en ny datainnsamling i spørreundersøkelsen UngVold, som kartlegger erfaringer med vold og overgrep i oppveksten blant norske barn og unge.
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.
OPAL-prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap om helsekompetanse til foreldre med innvandrerbakgrunn.
Justis- og beredskapsdepartementet har løyvd 5 millionar til nye prosjekt i Voldsprogrammet ved NOVA.
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan vulvodyni påvirker pasienter og partnere i parforhold, og hvordan pasientene blir forstått av ulike profesjoner i helsevesenet.
Det overordna målet til dette prosjektet er å utforska fødselsopplevingar og ammemønster hos kvinner med PCOS.
Faggruppens fokus er rettet mot barn, unge, familier, voksne og eldre i sin hverdagssammenheng og i møte med barnevern, familievern, habilitering og psykisk helsevern.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Nesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.
Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Prosjektet har som målsetting å oppdatere og utdype kunnskapen vi har om deltakelse i idrett og fysisk aktivitet og opplevelser med idretten blant barn og unge.
NOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg.
Familien - eller pårørende - til mennesker med alvorlige psykiske vansker føler seg ofte marginalisert og ignorert av psykisk helsevern. Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasient og pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for pårørende-involvering.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
For første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager.
Hensikten med prosjektet er å beskrive og utforske helsekompetansen til personer med langvarige helseutfordringer.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Ungdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken.
Livet til dei unge er mangesidig, og det er særleg interessant å sjå korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat på NOVA.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Formålet med forskergruppen KunstForsk er å opprette et forskningsfellesskap med interesse for kunstfagenes særegne forskningsprosesser, å legge til rette for kunstbasert forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Studiens mål er å avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for å vurdere og overvåke fødsler har på blant annet inngrep under fødsel og fødselsopplevelsen i det norske helsevesenet.
Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid.
Prosjektet vil undersøke om badstue og isbad kan være et nyttig tiltak for å forebygge og behandle stressrelaterte tilstander og psykiske plager.
Talet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frå OsloMet viser at dei reelle tala er langt høgare.
Gjennom filosofi, kunst og kultur forstår vi verden og hverandre. Forskningsgruppa filosofi, kunst og kultur løfter lærerutdanningene og praksisfeltene ved å fokusere på estetikk og filosofi.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Bruk av 3D-teknologi rettet mot rehabilitering som har fokus på raske og tilpassede løsninger for å øke pasientens velvære, funksjon og progresjon.
I dette prosjektet skal vi få frem et helhetlig bilde av medleverordningenes omfang, praktisering og konsekvenser, og en grundig forståelse av medleverforskriften og dagens praksis.
Kjernemiljøet SAFE er et miljø som er opptatt av koblingen mellom sosialt arbeid og helseutfordringer. Miljøet forsker på spørsmål særlig knyttet til helsemessige konsekvenser av livshendelser, sosial ulikhet og levekår
De norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor.
Hovedformålet med studien er å bidra til en økt forståelse av digitalisering i offentlig sektor, nærmere bestemt digitaliseringen av beslutningsprosesser for ledere av velferdsprofesjoner i norske kommuner.
Dette prosjektet har som overordna mål å undersøkja jodstatus i sårbare grupper i befolkninga som barn, unge kvinner, veganere, gravide, ammande og eldre.
I mitt ph.d.-prosjekt undersøker jeg hvordan jordmødre og gravide kvinner kommuniserer om vanskelige temaer i den norske svangerskapsomsorgen.
Denne forskningsgruppens hovedfokus er på utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv.
Prosjektet skal kartlegge, systematisere og vurdere tiltaks- og metodeutviklingsarbeid i folkehelsearbeidet i bydelene i Oslo.
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.
Masteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud.
En ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet.
Som ein del av Universitetskommune-avtalen, arrangerte Oslo kommune og OsloMet i slutten av september ein workshop for å styrke samarbeidet om utvikling av kommunen sine tenester knytt til folkehelse.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Evalueringen skal se på prosess, virkemidler, resultat og gevinster av eldrereformen «Leve hele livet».
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersøke om barnevernet får tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp.
Vil du være med å redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Ungdommer og unge voksne med språk- og kommunikasjonsvansker kan få utfordringer med ulike deler av livet, men det finnes ikke noe godt norsk verktøy for å vurdere vanskene deres.
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
AFI har fått i oppdrag av Bufdir å gjennomføre en omfattende evaluering av tiltaket "Tverrfaglig helsekartlegging (THK)".
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Har du allerede en videreutdanning i stråleterapi og ønsker å bygge på til en mastergrad i radiografi?
Det må organiseres og styres slik at de ansatte har de verktøy som trengs i møte med en mangfoldig befolkning, viser ny studie fra OsloMet.
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
Family Partner-prosjektet vil utvikle og forbedre tjenestene for barn som vokser opp med risiko for mishandling, som er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.
En satsing ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning med mål om å samle kompetanse om eldre og aldring ved OsloMet.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Disse vekstene kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.
Konseptuelle og nytta studiar som tek for seg endringar i valarkitektur retta mot å auka velvære og miljøvennleg åtferd i organisasjonar og samfunn.
I dette ph.d.-prosjektet undersøkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan påverke sansar som lukt og høyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft.
Forskningsgruppen fremmer bærekraft i bygninger gjennom klimatilpasning, materialinnovasjon og KI-drevne løsninger for forbedret miljøytelse, klimarobusthet, energieffektivitet og inneklima.
OsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.
Undersøkelser har i de senere år dokumentert svært høye mentale helsebehov hos barnevernsbarn og hos barn født til mødre som får behandling for opioidabstinens. Etableringen av dedikerte profesjonelle lag skolert i en traume-fokusert tilnærming anbefales for å oppdage og løse disse problemene på en systematisk måte.
Når du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske – då har du ein givande dag på jobb.
Samfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land.
Håvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på.
Wei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen.
Maruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker.
Frida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Linn Marie Leknes utdannar seg til ortopediingeniør. OsloMet er einaste staden i Noreg som har denne utdanninga, og studentane kjem frå heile landet.
Selma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi.
Tina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus då koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med å analysere koronaprøver.
Når Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere.
Masteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling.
Dei medisinske nødmeldetenestene speler ei nøkkelrolle for å sikre livreddande behandling og gode pasientforløp utanfor sjukehus i Noreg. Studiet tek du ved OsloMet.
Bioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter.
Radiografer bruker avansert teknologi for å ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner.
Marie Pilegaard Jonassen har ikkje angra på at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Ho har fått jobb som miljøterapeut – lenge før ho er ferdig.
Hasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon.
OsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas.
Øyvor Haugsbakk Talåsen har ikke angret et sekund på at hun var en av de første som tok master i ergoterapi ved OsloMet.
For å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse.
Er du radiograf og har lyst til å fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges første masterprogram for radiografi.
Spesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Karoline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt.
OsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige områder.
Evaluerer om Bo trygt heime-reforma styrkar berekrafta i møte med alderdom gjennom bustad, nærmiljø, tryggleik og kompetanse.
OsloMet arrangerte forskartorg for elevar i Søndre Nordstrand bydel, som ein del av dei nasjonale forskingsdagane.
Ph.d.-prosjektet undersøker korleis tidlege livsbelastningar, motstandskraft og sosial kapital påverkar helsetenestebruk for muskel- og skjelettsmerter og psykisk uhelse frå ungdom til vaksen alder.
Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
Avdelingens kjernekompetanse er kunnskap om organisering av offentlig sektor og betydningen for politisk deltakelse, politisk styring, politikkens innhold og ansvars- og oppgavefordeling.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Oslo kommune og OsloMet har inngått formelt samarbeid om Oslo som universitetskommune. Samarbeidet blei markert med ein fagkonferanse i rådhuset 10. oktober.
Dette prosjektet skal undersøkje korleis ordninga med aktivitetsven for personar med demens fungerer.
Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
Generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye æresdoktorar ved OsloMet.
Lurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger.
OsloMet har utstrakt samarbeid med kommuner og næringsliv på Romerike. Her er noen av prosjektene vi samarbeider om.
Er du ferdig med mastergraden, men ikke helt ferdig med å fordype deg i faget ditt? Da kan en doktorgradsutdanning være noe for deg.
Eit nytt forskingsprosjekt leidd frå OsloMet får 12,4 millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å undersøke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira.
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
Prosjektet skal kartlegge levekår og livskvalitet blant barn og unge med ADHD frå foreldra sitt perspektiv.
Dette pilotkartleggingsprosjektet har som formål å framskaffe kunnskap som kan bidra inn i arbeidet for økt deltakelse og likestilling for voksne med Downs syndrom.
Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.
Denne forskningsgruppen har et særlig fokus på livskvalitet i et livsløpsperspektiv; i familier, ved kroniske sykdommer, ved ulike smertetilstander, og i et folkehelseperspektiv – med pasienten/brukeren i sentrum.
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Prosjektet skal samle og systematisere kunnskap om følgene av å vokse opp i en familie ved svak økonomi.
Offentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser.
CARE Research Group er en tverrfaglig forskningsgruppe som dekker fire forskningsområder (C) Child Development and Welfare, (A) Applied Forensic Psychology, (R) Resilience og (E) Epidemiology.
Bevegelsesanalyselaboratoriet muliggjør et stort utvalg av analyser og undersøkelser i krysningsfeltet mellom helsefag og teknologi.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
Korleis kan fleire studentar ved yrkesfaglærarutdanninga få internasjonal erfaring? Slik har vi jobba i SØKUT-prosjektet.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
– Det er veldig sjelden at man finner noe som påvirker kvinner mer enn menn når det kommer til selvmord, sier forsker.
Siden våren 2024 har Senter for kunnskap om yrkesfag stått bak forskjelige arrangementer hvor kunnskap om yrkesfag formidles og debatteres.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
Prosjektet undersøker faktorene som utover individuelle og familieressurser genererer ulikheter knyttet til barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
Prosjektet skal fremskaffe kunnskap som kan belyse om barne- og familieetatens arenafleksible team fungerer etter intensjonen og om det er behov for endringer i tiltakene.
Vi forsker på lærings- og samhandlingsformer i både utdanning og yrkesutøvelse, spesifikt knyttet til sykepleie- og helsefaglige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder.
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere.
Forskningen ved instituttet dekker et bredt spekter innen naturvitenskapelige helsefag og avansert teknologi.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
For å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette.
Prosjektet er en midtveisevaluering av den statlige, nasjonale satsingen Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
OsloMet er opptatt av å følge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vår satsing på kunnskapssamarbeid med det Globale Sør med vekt på Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sør og utveksling av studenter og forskere/forelesere.