Formålet med prosjektet er å beskrive og kartlegge forskningen om og relatert til arbeidsinkludering i en norsk kontekst.
TEIMO-prosjektet har som mål å utvikle eit inkluderande og moderne Blended Intensive Programme (BIP) for å styrke lærarutdanning på tvers av Europa.
Hvordan myndighet er fordelt på ulike nivå og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet.
Pandemien førte til en stor økning av legetimer på nett. I en ny undersøkelse forteller leger om utfordringene.
OsloMet er opptatt av å følge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vår satsing på kunnskapssamarbeid med det Globale Sør med vekt på Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sør og utveksling av studenter og forskere/forelesere.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Et godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernæringsstatus være avgjørende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring.
Hvorfor står så mange utenfor arbeidslivet i Norge? Arbeidslivsforsker etterlyser tettere samarbeid mellom skole, arbeidsliv og NAV.
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.
11. desember går årets siste KAI-frokost av stabelen. Vi har tatt en prat med innleder og Spekter-direktør Anne Kari Bratten
Vil kommunen din samarbeide med OsloMet? Her finn du ei oversikt over kva vi kan samarbeide om og eksempel på samarbeid.
Formålet med prosjektet er å utarbeide en kunnskapsstatus over forskning på forsøk med borgerlønn i moderne velferdsstater.
Helge Øvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brått syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han møtte i kampen for å komme tilbake til livet.
Dette prosjektet skal gi kunnskap om utfordringer kvinner og menn over 55 år møter når de søker ny jobb.
Kunnskapsoversikten skal systematisere og analysere eksisterende forskningskunnskap om søskenbarnekteskap, sett i lys av retten til å bestemme over eget liv.
I dette prosjektet skal vi undersøke utviklinga i arbeidsmiljøet for sjukepleiarar over dei siste 20 åra, samanlikna med andre yrke.
Prosjektet vil utarbeide en oversikt over forskning og tilgjengelige data som belyser ressurssituasjonen i form av bemanning og kompetanse i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Hvordan går det med personer som får innvilget et startlån for å refinansiere et boliglån over tid? Dette skal forskerne undersøke nærmere i prosjektet.
Formålet med denne kunnskapsoppsummeringen er å gi oversikt over forskningslitteraturen om og relatert til arbeidsavklaringspenger.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Formålet med denne forenklede kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over forskningslitteraturen innenfor rammene av en systemteoretisk forståelse av arbeidsinkludering.
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
Formålet med undersøkelsen var å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår, og å undersøke endringer over tid gjennom å sammenlikne med fire tidligere Ung i Oslo-studier.
– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse.
Formålet med dette prosjektet er å få oversikt over eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, identifisere relevante forskningsmiljøer og vurdere hvordan kunnskapen blir anvendt i praksis.
Kronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet?
Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.
Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Mange innbyggere foretrekker å bo i områder med kulturell likhet. Forskere kaster nytt lys over hvordan kulturelle forskjeller påvirker Oslos nabolag.
Vi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker.
Fakultetsstyret er det øvste organet til fakultetet. Her er oversikta over styret, utval og forum ved fakultetet.
Offentlig journal er en liste over inngående, utgående og intern korrespondanse på OsloMet som dokumenterer kjernevirksomheten vår.
På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.
NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne.
Over hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene.
Her finner du en liste over prosjekter knyttet til Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet (Norlife).
Lydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over alt annet i noen lukkede kristne trossamfunn, ifølge ny rapport fra NOVA.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.
Tre nye verktøy bidreg til læring, men fokus på måling og kontroll kan gå ut over relasjonsbygging, åtvarar jobbspesialistar.
Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler.
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet.
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
Oversikt over ph.d.-prosjekter i ingeniørvitenskap med stipendiatnavn, tittel på prosjekt og navn på hovedveileder.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Tre nye verktøy bidreg til læring, men fokus på måling og kontroll kan gå ut over relasjonsbygging, åtvarar jobbspesialistar.
Oversikt over ph.d.-prosjekter i ingeniørvitenskap med stipendiatnavn, tittel på prosjekt og navn på hovedveileder.
Oversikt over ph.d.-prosjekter i ingeniørvitenskap med stipendiatnavn, tittel på prosjekt og navn på hovedveileder.
Ny teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge.
Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid.
Den 2. september brakar det laus. Jubileet til barnehagelærarutdanninga vil markerast over tre dagar med eit variert program og mykje liv på studiestad Pilestredet.
OsloMet har mykje forsking på barn og unge. Her finn du ei oversikt over relevante forskningsprosjekt og -miljø.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene.
På oppdrag for Røde Kors skal NOVA utarbeide ein humanitær rapport som gir ei samla oversikt over kva for nokre offentlege tiltak og frivillige aktørar som møter sårbare grupper.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
Handlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien på tre år. Korleis har SIFO komme fram til dette?
Få et raskt overblikk over fakta, utdanning, forskning, utvikling og innovasjon, samarbeid og partnerskap og formidlingsaktiviteter på fakultetet.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte språk to ganger i året over hele Norge.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Visste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sørkoreanere blander den i kaffen og strør den over pizzaen?
Prosjektet skal fremskaffe ny kunnskap om barnevernspopulasjonens bakgrunn, livsutfall og levekår i voksen alder.
Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder. Dette gir en uforutsigbar økonomisk situasjon, lite å leve for, og dårligere muligheter til å komme i arbeid.
Her finn du ei oversikt over lover, forskrifter, retningslinjer og andre dokument som gjelder ved OsloMet.
I år er Institutt for estetiske fag ved OsloMet 150 år. Jubileet blei markert med høgtideleg opning og jubileumsframsyning i Oslo rådhus og eit omfattande program over tre dagar.
Visste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Velferdsstaten må være bærekraftig over tid. Derfor er det avgjørende å finne gode svar på utfordringene for framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er målet for denne forskningssatsningen ved OsloMet.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Intelligent helse fokuserer på ulike fagfelt innanfor helse og teknologi for å finne løysingar på utfordringane i helsesektoren. Her finn du ei førebels liste over fagpersonar og forskingsmiljø tilknytta Intelligent helse.
Målet er å utvikle ein ressurseffektiv metode som kan brukast av kommunar over heile landet for å vaske gamle planar.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
Det diskuteres hvorvidt norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning bør tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svært få, og samfunnsnytten vil trolig være liten.
Samfunnet må bevege seg i ei meir berekraftig retning, men for ein institusjon som OsloMet er ikkje dette gjord over natta. Endringsekspertar ved AFI såg at studentdeltaking kunne vere nøkkelen til suksess. No blomstrar prosjektet dei starta.
Byggingeniørstudentane Elin Nordskaug, Marie Otneim Forshaug, Lovise Mulstrand Nyhagen og Gerd Une Fjerdingstad får pris for oppgåva «Kampen om plassen – over og under bakken».
Studie av håndhygiene på sykehjem for å bidra til reduksjon av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og reduksjon i bruk av antibiotika i sykehjem.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
– Det er svært gledeleg at Institutt for bygg- og energiteknikk (BE) toppar lista over publiseringspoeng per fagleg årsverk ved OsloMet i 2025, seier instituttleiar Yonas Zewdu Ayele.
Storbyuniversitetet OsloMet har et tett og utstrakt samarbeid med byens arbeidsliv, næringsliv og myndigheter. Her finner du en oversikt over forsknings- og utdanningsprosjekter som er særlig relevante for Oslo.
Korleis bygger vi eit demokrati som toler konflikt og ueinigheit? Kristin Skare Orgeret leier OsloMet si forskingssatsing på eit slitesterkt demokrati.
OsloMets historie strekker seg over 200 år, og gjennom årene har utdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet og deres forløpere bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
Vald i nære relasjonar stoppar ikkje ved landegrenser. Valdsutøvarar kan bruke familiens tilknyting til utlandet til å truge og presse familiemedlemmer.
For å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse.
Gjennom en alumnigruppe kan du få jobbtips, faglige oppdateringer og utvide ditt profesjonelle nettverk.
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien.
28. november markerte Senter for profesjonsforsking ved OsloMet 25 års verksemd med ein jubileumskonferanse.
OsloMet og Oslo kommune har utviklet samarbeidsmodellen Unikom. Sammen skal vi skape relevant utdanning og forskning for storbyregionen.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
På student.oslomet.no finner du informasjon som er tilpasset deg som student. Der finner du også alt om studiestart for ditt studium.
AFI er bidragsyter til delprosjektet "Evaluering av likestillingstiltak - hva virker?" som har til formål å kartlegge likestillings- og mangfoldspolitikk som er implementert på universiteter og høyskoler i Norge, Sverige og Finland siden 1990-tallet.
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten.
Menn gjør det digitale husarbeidet. Kvinner står fremdeles i størst grad for det tradisjonelle husarbeidet.
Å formulere praktiske problemstillinger med matematikk gjør oss i stand til å se sammenhenger og til å gjøre prediksjoner.
Gjennom Senter for kunnskap om yrkesfag, ønsker vi å bidra til å spre kunnskap om fag- og yrkesopplæring i Norge.
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk.
I 2023 gjennomførte NOVA en ny datainnsamling i spørreundersøkelsen UngVold, som kartlegger erfaringer med vold og overgrep i oppveksten blant norske barn og unge.
Prosjektet skal framskaffe oppdatert status for omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Kartleggingen gjennomføres hvert fjerde år.
Faggruppen forsker og underviser på temaer knyttet til sosialpolitikk, tjenesteutforming og -organisering, rettigheter og utøvelse av sosialt arbeid.
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
I dette prosjektet studerer vi korleis dei skattbare inntektene til mottakarar av bustøtte har utvikla seg gjennom perioden frå 2010 fram til i dag.
Dette ph.d.-prosjektet er en garderobestudietilnærming til å minimere syntetisk tekstilavfall i norske husholdninger.
Dette prosjektet skal undersøkje korleis ordninga med aktivitetsven for personar med demens fungerer.
I prosjektet skal vi undersøke hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker rekruttering og karrierer til akademikere i de nordiske landene.
I etterkant av et prosjekt om barnefamilienes hverdagsliv (Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020, AFI FoU-resultat 2020:01), gjøres nå en oppfølgingsstudie av hvordan hverdagen til barnefamiliene påvirkes av koronasituasjonen og tiltakene som gjennomføres.
Prosjektet vil belyse både hvordan økt fokus på forskningsbasert undervisning og politiske initiativer påvirker læreryrket, samt hvordan lærere takler forskningskrav i undervisningen.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
I dette ph.d.-prosjektet studeres den norske ingeniørprofesjonens rolle i oppbyggingen av oljevirksomheten på den norske kontinentalsokkelen.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Administrasjonen for Fakultet for teknologi, kunst og design har fakultetsdirektør, fire seksjonar og ein stab.
Ph.d.-prosjektet utviklar og testar ei digital løysing som støttar foreldre i barnepalliasjon, for meir systematisk, rask og likeverdig oppfølging. Vi testar kva som fungerer i praksis.
Som del av regionreformen vedtok de fire samarbeidspartiene på Stortinget i februar 2017 at godtgjøringen til folkevalgte i fylkeskommunene skulle undersøkes nærmere.
Babies born better (B3) er eit langsiktig prosjekt som undersøkjer synspunkt og erfaringar til kvinner som har fødd dei siste tre åra.
Målsettingen med forskningsprosjektet er å få mer kunnskap om hvordan nye, alternative karriereveier sent i yrkeslivet kan bidra til at flere motiveres til å jobbe lenger.
Administrasjonen for Fakultet for samfunnsvitskap blir leidd av fakultetsdirektøren, og har fire seksjonar og ein stab.
Klarer vi å tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner på kommunalt nivå har en positiv effekt på kvaliteten?
Vi vil i prosjektet vurdere Norske Billedkunstneres forenings datamateriale om søkere til de stipender NBK forvalter.
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn.
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Forskere ved AFI/NOVA, i samarbeid med Avdeling Oppvekst og lokalsamfunn Bydel Alna, vil i dette prosjektet utarbeide et «giga map» og en visuell rapport som kartlegger sammenhenger i bydelens arbeid i oppvekstfeltet.
Ph.d.-prosjekt som undersøker korleis elevar utviklar idear og forstår forfattarskap når dei i førskrivinga bruker ein chatbot som berre stiller spørsmål og ikkje skriv tekst for dei.
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen?
Dette prosjektet vil studere befolknings- og økonomisk utvikling i ulike regioner i Europa og hvordan denne utviklingen påvirker og påvirkes av flytting.
Prosjektet Technological Change, Labor Representation, and Job Quality: A Comparative Historical Analysis, c.1840–1980 er et FRIPRO-prosjekt som eies av Universitetet i Oslo. Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet deltar i prosjektet.
Ph.d.-prosjektet undersøker korleis demenslandsbyar påverkar helse, trivsel og livskvalitet for personar med demens, deira pårørande og tilsette, og vurderer berekrafta i denne innovative omsorgsmodellen.
Hvilke forutsetninger må være til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spørsmål er utgangspunktet for vår forskning om barn, familier og barnevern.
Vi forsker på helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak med bedre livskvalitet som overordnet mål.
Tema for prosjektet er norske myndigheters respons på bemanningsbyråene i norsk arbeidsliv i perioden 1955-1980.
Undersøkelser har i de senere år dokumentert svært høye mentale helsebehov hos barnevernsbarn og hos barn født til mødre som får behandling for opioidabstinens. Etableringen av dedikerte profesjonelle lag skolert i en traume-fokusert tilnærming anbefales for å oppdage og løse disse problemene på en systematisk måte.
Dette prosjektet tar for seg norske myndigheters respons på bemanningsbyråene i norsk arbeidsliv i perioden 1955-1980.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse.
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og får betre form og livskvalitet?
I dette prosjektet skal vi få frem et helhetlig bilde av medleverordningenes omfang, praktisering og konsekvenser, og en grundig forståelse av medleverforskriften og dagens praksis.
Hovedmålet med prosjektet er å fremskaffe solide grunnlagsdata om bundet energi (og tilknyttede kostnader) for ulike bygningstyper og ulike bosettingsstrukturer i en livssyklus, inkludert bundet energi til tilhørende infrastruktur og utomhusanlegg.
Formålet med dette oppdraget er å foreslå indikatorer som kan beskrive i hvilken grad integreringen av nyankomne innvandrere lykkes i Norge.
Formålet med prosjektet er å undersøke nærmere studenters betydning for leiemarkedet generelt, og spesielt for utleiemarkedet for vanskeligstilte grupper.
Dette prosjektet vil etablera ei ung brukarmedverknadsgruppe ved Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM)
Ph.d.-prosjektet undersøker korleis tidlege livsbelastningar, motstandskraft og sosial kapital påverkar helsetenestebruk for muskel- og skjelettsmerter og psykisk uhelse frå ungdom til vaksen alder.
Universitetslektor og regissør Christine Yangco Helland, er nominert til Heddapris for beste ungdomsframsyning med “Passer min beat?”.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya støtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten.
Prosjektet skal utvikle og etablere et bærekraftig kurs i tegnspråk og døvestudier basert på internasjonal læring på nett (COIL), i samarbeid med Gallaudet University, Washington, D.C.
I dette prosjektet skal forskerne gjennomføre landsomfattende spørreskjemaundersøkelser blant ansatte i eldreomsorgen.
Dette er eit Blended Intensive Program (BIP) med fokus på internasjonalisering i yrkesfaglærarutdanning.
Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge.
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress.
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor.
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor.
Prosjektet skal gjennomføre en bred kartlegging av behov for digitale kommunikasjonsløsninger blant barn i palliasjon, foreldrene deres og helsepersonell.
Den samlande berebjelken i forskingsinnsatsen i gruppa fell inn under temaa forbruk, livsstil og levekår, hushalda sin økonomiske situasjon og gjeld. SIFO sitt referansebudsjett står sentralt i mykje av arbeidet.
Forskningsgruppen arbeider med humanistisk forskning i arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Gruppen forsker på hvordan tekster og andre kulturuttrykk bidrar til individuell og samfunnsmessig utvikling og forståelse.
OsloMet og Sikt lanserer Surveybanken, heile sektorens nye verktøy for å finne og analysere surveydata.
Forskningsprosjektet undersøker hva som skjer med arbeidspraksis knyttet til informasjon når den fysiske arbeidsplassen forsvinner og arbeidet utføres i en diffus digital arbeidsplass.
Dette prosjektet skal undersøke konsekvenser av økt andel av deltidsstillinger i bussbransjen i distrikts-Norge.
Hva karakteriserer skattejuristers ekspertise, på tvers av land og institusjoner, og hvordan trekker de grenser mellom deres egen og andre former for ekspertise?
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Prosjektet studerer praktiseringen og omfanget av bruken av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-12 (1) og 10-12 (2) om unntak fra reglene om arbeidstid for arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling.
Universitet og høgskular får ein realnedgang på 0,7 prosent i statsbudsjettet for 2024. For OsloMet er det eit relativt stabilt budsjett.
Tidligere student på produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til å utvikle miljøvennlige elektriske transportmidler.
Forskningen i gruppa omhandler utdanningsledelse og er forbundet med forskningsprosjektet Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen som utføres på vegne av Utdanningsdirektoratet. Forskningstemaet er faglig utvikling for skoleledere.
Dette prosjektet skal gi en gjennomgang av regional bolig-, areal- og transportplaner (BATP) i hele landet.
– Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos våre tilsette gjer utdanningane våre meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette også til nytte for barn og unge i Noreg, seier Sølvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
Det er mange måtar å måle avgangsalder på, og kva metode som blir brukt, kan få konsekvensar for forskingsresultata.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Vi forsker på læring, undervisning, didaktikk og danning i ulike deler av utdanningsløpet. Vi forsøker å beskrive, analysere og forstå forskjellige læringssituasjoner og undervisningspraksiser som foregår i klasserommet og andre læringsarenaer.
To prosjekter som går gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
Det er mange måtar å måle avgangsalder på, og kva metode som blir brukt, kan få konsekvensar for forskingsresultata.
Prosjektet skal samle og systematisere kunnskap om følgene av å vokse opp i en familie ved svak økonomi.
Prosjektet skal gi en deskriptiv analyse av unge arbeidssøkeres hendelsesforløp i forbindelse med det å «miste og finne en jobb».
TRUST leverer ny kunnskap og innovative teaterbaserte verktøy for å hjelpe kommunale medvirkningsprosesser med å bedre imøtekomme ulike personlige fortellinger og situasjonsbestemte erfaringer i bærekraftstransformasjoner.
Vi undersøker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr.
Forskningsprogrammet handler om å forstå vold i nære relasjoner som fenomen og konsekvensene volden har for de som blir utsatt. Det handler også om tiltakene samfunnet setter i verk for å hjelpe utsatte og for å bekjempe vold.
Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.
Prosjektet skal kartleggje forsking frå dei siste ti år (2008–2018) som på ulike måtar behandlar fritida til barn og unge i kombinasjon med kjønn og kjønnsstereotypar.
Hvilke kvaliteter ved arbeidet i offentlig sentralforvaltning er avgjørende for om seniorer ønsker å stå i jobben?
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
STRIDE vil gi en ny, omfattende og komparativ kunnskapsbase om effektive utdanningsreformer, politiske initiativer og intervensjoner for å redusere ulikheter i utdanning, opplæring og læringsutbytte i Europa.
OsloMet har inngått en avtale med Hamarregionen som gjelder Desentralisert kompetanseutvikling hvor Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Institutt for estetiske fag (EST) ved OsloMet skal samarbeide med fire kommuner i regionen: Hamar, Løten, Stange og Ringsaker.
Jesper og Viktoriya tar bachelor i kunst og design - kunst og formidling, og har praksis i kunstsamlingen.
Justis- og beredskapsdepartementet har løyvd 5 millionar til nye prosjekt i Voldsprogrammet ved NOVA.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
TIOS forsker på hvordan teknologi og innovasjon former og bidrar til bærekraftige, inkluderende og robuste organisasjoner og samfunn.
Formålet til dette ph.d.-prosjektet er å auka kunnskapen om såkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).
Elevane på 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd båtar saman med arkitektkontoret Snøhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd. Båtprosjektet ble avslutta med show og høgtideleg sjøsetting på Operataket.
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
Det blir snakka mange ulike språk i norske barnehagar. Korleis kan språkleg mangfald bli ein stimulans for heile barnegruppa? OsloMet-forskarar står bak ein ny kompetansepakke.
Dette samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og universitetet Hradec Králové i Tsjekkia vil utveksle erfaringer med teknologi- og kunnskapsoverføring.
I prosjektet undersøker vi hva som kjennetegner den norske forskningen på arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Innvandrere er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, og med den økte flyktningetilstrømningen fra Ukraina risikerer vi et økonomisk press for kommunene og for de enkelte NAV-kontor i tiden fremover.
Forskningsgruppen er opptatt av å forstå barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-økonomiske levekår utenfor barnehagen.
En stor satsing på en ny kompetansemodell iverksettes nå i norsk skole og yrkesopplæring. AFI har fått i oppdrag å evaluere tre av ordningene i modellen.
Hva mener du vi må forske på for å sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi ønsker innspill fra pasienter, pårørende og ansatte i kommunene.
Isa Steinmann leier eit prosjekt med mål om å bygge opp forskingsinfrastruktur for lærarutdanningar i Noreg.
NOVA ved OsloMet har fått 10 millionar kroner frå Noregs forskingsråd til eit nytt prosjekt som skal undersøke kva betydning sosial bakgrunn har for rekrutteringa til akademiske karrierar i Norden.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
Dette prosjektet om eldre og mobilitet på boligmarkedet er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra NIBR og NOVA ved OsloMet.
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold.
Prosjektet undersøkjer om barn med funksjonsnedsetjingar får vareteke dei grunnleggjande rettane sine i møte med helse- og omsorgstenesta.
Prosjektet undersøkjer kven startlånsmottakarane var og er i Oslo, og kva konsekvensane av selektiv flytting er for bydelar og delbydelar i Oslo.
Byplanleggarar, arkitektar og geografar frå OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma.
Hvordan utspiller medvirkning med barn og unge seg i praksis i steds- og byutvikling i norske kommuner?
– Ein kan sitte på mange enormt gode idear som aldri blir realiserte om ein ikkje klarer å formidle dei, seier student Daniel Ystad.
Her finn du relevante forskingsprosjekt og -data knytt til temaet inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Våren 2024 blir det samla inn surveydata for fjerde gong til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
ENRICH tar sikte på å utvikle en Continuous Professional Development (CPD) infrastruktur av høy kvalitet.
En langsiktig forskningsavtale på temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og ledet fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo.
IDF ved LUI er et partssammensatt møte og består av representantar for tjenestemannsorganisasjonane og arbeidsgiversida.
Regjeringa presenterte 11. juni 2025 seks nasjonale forskingssenter på kunstig intelligens, som skal dele på éin milliard kroner. OsloMet er med i fem av sentera.
Forskingsprosjektet skal gi oppdatert kunnskap om tenestetilbodet til unge flyktningar som har komne som einslege mindreårige asylsøkjarar og som blir busett i norske kommunar.
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering?
I dette prosjektet har vi som mål å identifisere barrierene arbeidstakere kan støte på med alderen, særlig kritiske vendepunkter og overganger.
Hvordan kan ordningen med barnekoordinator bidra til økt kvalitet og koordinering av helse- og velferdstjenester for familier med funksjonshemmede barn?
Kronikk: Hva kan gjøres for unge som stenger seg inne i kjellerstuer og foran dataskjermer, dropper ut av skole og arbeidsliv og ikke kommer seg videre i livet, spør forskere.
Korleis er yrkesfaglærarutdanninga i Noreg organisert i dag? Kva erfaringar gjer studentar og lærerutdannere seg i møte mellom yrkesfag, pedagogikk og akademiske krav?
Avgjerdsrett for tilsetjing i alle stillingar er delegert til Fakultet for teknologi, kunst og design, med enkelte unntak.
OsloMet er medlem av det internasjonale nettverket Scholars at Risk (SAR) hvis hovedformål er å beskytte truede akademikere og fremme akademisk frihet.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Arbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfører på oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester.
Jobber du i offentlig sektor og kunne tenkt deg å ta en doktorgrad på problemstillinger du møter i arbeidshverdagen?
Universitetsstyret blei vald våren 2023, har elleve medlemmar og fungerer i fire år, frå 1. august 2023 til 31. juli 2027. Studentmedlemmane har ei funksjonstid på eitt år.
Forsker du på, jobber du med eller studerer du noe relatert til arbeidsinkludering? Eller kanskje du bare vil holde deg oppdatert på feltet?
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin forskar Ola Røed Bilgrei har fått innvilga 10 millionar kroner frå Forskingsrådet sine FRIPRO-midlar til banebrytande forsking. Prosjektet skal forske på koplinga mellom sosiale medium og ungdommar sin rusmiddelbruk.
Førsteamanuensis Haidar Hosamo reflekterer rundt rolla som undervisar i byggteknologi, og korleis han medverkar til samfunnsbygging som ikkje inneber fysisk konstruksjon.
Førsteamanuensis Haidar Hosamo reflekterer rundt rolla som undervisar i byggteknologi, og korleis han medverkar til samfunnsbygging som ikkje inneber fysisk konstruksjon.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
OsloMet satsar om lag åtte millionar i strategiske midlar på å utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur.
Ein ny internasjonal konferanse og ein nordisk journalistikkpris skal styrke klimajournalistikken og gi den auka synlegheit. – Eg er skikkeleg stolt av at OsloMet var vertskap for dette, seier professor Andreas Ytterstad.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersøke om barnevernet får tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp.
Kaori Enatsu-Møll har lenge vore interessert i velferdstenester og tema knytte til aldring og helse. Først tok ho ein master, og no er ho i gang med doktorgradsavhandlinga si ved OsloMet.
Handelshøyskolen tilbyr utdanning og forskning innen økonomiske og administrative fag for offentlig og privat sektor.
Du har sikkert høyrt uttrykket “lilla skjerf og fotformsko”. Det ikoniske skjerfet, med frynser og glødande farger, var eit sterkt politisk symbol på 1960 og 70-talet. No kjem boka om Sigrun Berg, kvinna som designa skjerfet.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersøker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenørar kan føre til reell endring i utdanningssystemet – utan at det må ei stor reform til.
Institutt for informasjonsteknologi hadde høyest publiseringstall av IT-institutter på norske universiteter i 2020.
Boligforskning har lenge vært en av bærebjelkene i NIBRs portefølje, og nå søker vi flere boligforskere!
Professor Sølve Selstø har skrive ei praktisk lærebok som gjev ei innovativ tilnærming til kvantefysikk, på prestisjeforlaget Cambridge University Press.
Universitetsskoleordninga har gitt faglege gevinstar for både skolar og lærarutdanning. No fortset ordninga med 11 skolar.
Utvikling av skoler krever stor grad av samhandling mellom ledere og lærere. For å få til endring i skolen må skoleleder ha oppmerksomhet mot kompetanseutvikling og kollektive læringsprosesser blant de ansatte.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.