Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge.
Vi vil i prosjektet vurdere Norske Billedkunstneres forenings datamateriale om søkere til de stipender NBK forvalter.
Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Utetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare.
OsloMet har blitt partner i et EU-prosjekt som skal samle og utveksle håndverk og kreativ bruk av ny teknologi i en database på nett.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Prosjektet "SEGURA - Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia” skal utforske sammenhengen mellom konflikter og matsikkerhet.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
Phd-prosjektet undersøker korleis internasjonalisering kan implementerast i vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal bidra å gi yrkesfagelevar betre føresetnader for å arbeide på internasjonale arbeidsplassar uavhengig av kva land dei er i.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Prosjektet analyserer utvikling av kjønnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-språklig undervisningsforsøk i Viken fylkeskommune.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
OsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
Prosjektet Front line innovations in the welfare services (INNOWEL) vil bidra til utviklingen av en mer kunnskapsbasert og mer effektiv policyutvikling og praksis i NAV.
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Prosjektet skal forbedre og utvikle bibliotekets tjenester, øke digital kompetanse og utvikle infrastrukturen i bibliotek i Zambia og Tanzania.
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
OsloMet har innført de to første kvantedatamaskinene til landet og tilbyr landets eneste utdanning med kvanteprogrammering.
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
Prosjektet utforsker nye måter å produsere og distribuere mat i 12 europeiske byer. OsloMet og Oslo kommune er norske partnere i prosjektet, som har fått støtte fra Horisont 2020, EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram.
Tre OsloMet-forskarar har fått tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar står på venteliste.
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
Det er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med.
Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to års relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
OsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel Søndre Nordstrand i to år og fekk mellom anna besøk av ordførar Anne Lindboe.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite.
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Prosjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vårt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av våre nasjonale minoritetar.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Plutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne.
Du må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer.
Norske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Medan tenestene til finansnæringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmåla mot informasjonstryggleiken.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Prosjektet utforskar to familiesenter med lågterskeltilbod for småbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial støtte for familiar med små barn.
To prosjekter som går gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrådgivere til ungdomsskoler i utsatte byområder og voksenopplæringssentre.
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
I dette ph.d.-prosjektet undersøkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan påverke sansar som lukt og høyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Ferdighetene å gå, å stå på to bein og å balansere på et bein er unike for menneskearten. Hvordan aktiverer hjernen seg når vi går barbent eller balanserer på ett bein?
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
Hovudformålet var å undersøkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel for å redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det påverka helsa til mor eller barn negativt.
TalentForsk II er en videreføring av følgeprosjektet TalentForsk, som har kartlagt metoder og verktøy for talentutvikling i programmet FilmLab gjennom dets første to kull. TalentForsk II skal spesifikt følge FilmLabs tredje og (foreløpig) siste kull.
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Hva mener du vi må forske på for å sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi ønsker innspill fra pasienter, pårørende og ansatte i kommunene.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Prosjektet er en oppfølging av unge mellom 16 og 21 år som har gjennomgått grunnskole eller tilsvarende opplæring, med lovfestet rett til videregående opplæring, som har utfordringer med å skaffe seg og beholde en læreplass etter å ha fullført to år på videregående skole.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Forskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar.
HETBLU-prosjekt har som mål å styrke kultur for internasjonalisering og auka studentutveksling ved barnehagelærarutdanninga.
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om tilgang til elektroniske ressurser som artikler, e-bøker, pensum og databaser.
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
Anders Jungersen Andresen (t.h.) er en av flere menn som startet på helsesykepleierstudiet ved OsloMet i 2019.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan finne nøkkeltall for OsloMets studentutveksling.
EU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for å korte ned tiden det tar å få en demensdiagnose.
Lærerutdanningene er inngangsporten til mange spennende yrker, enten du vil jobbe med de aller minste eller med ungdommer. Samfunnet trenger gode lærere for å skape utvikling.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Lurer du på hvordan ting virker, og hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler?
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Fungerer ikkje EndNote heilt som det skal? Her er nokre forslag til korleis du sjølv kan løyse enkle eller vanlege feil og problem i EndNote.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Store og små venner av barnehagelærarutdanninga var samla for å feire 90 år med barn i sentrum, tre dagar til ende.
Ønsker du å utvikle deg som leder? Våre lederutdanninger gir deg oppdatert og forskningsbasert kunnskap, og er utviklingsorienterte og praksisnære. Du vil få støtte og veiledning i dine daglige utfordringer som leder.
Våren 2022 blir det en ny runde med kurs i Jobbutvikling og jobbfastholdelse gjennom Supported Employment og Inkluderingskompetanse som samskaping.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse.
Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han.
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse på Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling.
Vil du jobbe med barn og skape en trygg hverdag i deres første del av livet? Hos oss kan du ta barnehagelærerutdanning på heltid eller deltid.
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
Prosjektet søker å bidra til å forbedre kvaliteten på grenseoverskridende journalistikk på globale finansmarkeder knyttet til illegitime finansielle strømmer og skatteparadis.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
Tidligere student på produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til å utvikle miljøvennlige elektriske transportmidler.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
Vurderer du en master i ingeniør- og teknologifag? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
Prosjektet skal belyse hvordan digitale medier har skapt både nye muligheter og nye former for risiko for ungdom knyttet til seksualitet.
Er master i design og estetiske fag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Vurderer du en master i pedagogikk, barnehagekunnskap eller lærerutdanning? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
Er master i kultur- og mediefag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.
Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.
Prosjektet skal gi en deskriptiv analyse av unge arbeidssøkeres hendelsesforløp i forbindelse med det å «miste og finne en jobb».
OsloMet og Sikt lanserer Surveybanken, heile sektorens nye verktøy for å finne og analysere surveydata.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Prosjektet har som hovedmål å øke studentmobiliteten ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv.
Mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker er i større grad utsatt for vold og overgrep, men de får ofte ikke mulighet til å forklare seg for politiet.
Forskingsgruppa arbeider med å utvikle kunnskap om korleis ein kan forstå og vidareutvikle lærarutdanning i samspel mellom universitet, praksisfelt og samfunn.
Hvordan samarbeider medlemmene seg imellom for å bidra til målsettingen om inkludering av funksjonshemmede?
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Er du ny i læreryrket – eller skal du veilede en nyutdannet kollega? Profesjonsfaglig veiledning gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen.
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Forskere i fem land vil involvere forbrukere, produsenter, forhandlere og lokale myndigheter i måter å styrke forbruket av lokal og økologisk mat.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Sammen med partnere i åtte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing på store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Kan systemene støtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til å oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette må yrkesfaglærere vurdere, viser doktorgradsavhandling.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane.
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
Vi bygger broer, bryter barrierer, og får flere med! Menn i sykepleie er et prosjekt og et nettverk for alle sykepleierstudenter ved OsloMet som identifiserer seg som menn. Målet er å forebygge frafall gjennom å bygge fellesskap.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Fire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling.
Korleis kan fleire studentar ved yrkesfaglærarutdanninga få internasjonal erfaring? Slik har vi jobba i SØKUT-prosjektet.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Elevane på 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd båtar saman med arkitektkontoret Snøhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd. Båtprosjektet ble avslutta med show og høgtideleg sjøsetting på Operataket.
Hva ser du for deg når du tenker på fremtiden? Flygende biler, mat på tube, eller høyteknologisk bekledning kan være blant bildene som dukker opp. IMAGINE skal studere disse bildene som fremtidsforestillinger. Det er de måtene vi tenker om fremtiden på og hvordan de kan virkeliggjøres. Spesielt studerer vi forestillinger om en bærekraftig fremtid.
Prosjektet skal se på plast i et systemperspektiv og undersøke hvordan vi kan redusere forbruket av plastprodukter i hverdagslivet.
Justis- og beredskapsdepartementet har løyvd 5 millionar til nye prosjekt i Voldsprogrammet ved NOVA.
Hanne liker en utfordring, og har alltid vært glad i språk. Hun valgte å studere tegnspråkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelærerutdanningen.
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.
Filmkunststudentene fra OsloMet er sterkt representert når dokumentarfilmfestivalen i Fredrikstad arrangeres denne uka.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
FOODprepared utforsker hvordan styrking av lokale matsystemer kan bidra til å forbedre Norges matsikkerhet og beredskap i møte med klimaendringer, pandemier og geopolitiske spenninger.
– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
Vil du være med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Forskningsgruppen forsker på deltakelsesproblemer i skole og arbeidsliv og setter søkelys på hvordan deltakelsesproblemer kan forstås, utredes og løses mer effektivt.
Prosjektet vil legge grunnlaget for forsknings- og utviklingsarbeid på tvers av tjenester som møter barn og unge. Dataene skal kunne brukes på tvers av tjenester.
Muligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet.
Kvalitetssikringssystemet er vedteke av leiargruppa til instituttet 12. desember 2013. I januar 2022 er rutinane gått gjennom og oppdaterte av instituttleiar og instituttleiarstøtte.
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
Anders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
En vanlig hjernetest som allerede finnes på mange sykehus, kan sammen med kunstig intelligens oppdage tidlige tegn på Alzheimer - helt uten nåler og dyre hjerneskanninger.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
For første gang siden krigen blir det ikke barnetog på Karl Johan. Kulturhistoriker sitter klar med notatblokka for å se hva som skjer under en historisk 17. mai-feiring.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
Biblioteket er åpent for alle! Her finner du informasjon om bibliotekene, låneregler, purringer, pensum, tilrettelegging og erstatningskrav.
SIM4CSOs er et Erasmus+-prosjekt som har til hensikt å styrke driften av ideelle organisasjoner i det sivile samfunn ved å forbedre effektiviteten, gjennomsiktigheten og styringen gjennom anvendelse av målinger for sosial effekt (social impact).
Har du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips.
Prosjektet omhandler voldsbruk blant norske ungdommer og er finansiert gjennom Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien.
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Forskningsgruppens fokus er å bidra med kunnskap, samt å bringe bevisbasert helseforskning inn i co-design for konkrete, innovative, brukerorienterte helsetjenester og hjelpemidler.
I søketjenesten Oria finner du trykte og elektroniske ressurser tilgjengelig ved OsloMet og andre norske universitet og høyskoler.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
Er dagens skole for teoritung, og kva kan vi i så fall gjere med det? OsloMet-forskarar løfta debatten under Arendalsveka.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.
Et nytt prosjekt skal utvikle nye løysingar for å styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjølve som medskaparar i forskinga.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
NORDIC-INTRO 2 utforsker nærmere utvalgte hovedfunn fra det første NORDIC INTRO-prosjektet som resulterte i rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees».
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Prosjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier.
– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for å sikre et godt skole- og læringsmiljø for alle elever?
Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.
Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
Ein ny internasjonal konferanse og ein nordisk journalistikkpris skal styrke klimajournalistikken og gi den auka synlegheit. – Eg er skikkeleg stolt av at OsloMet var vertskap for dette, seier professor Andreas Ytterstad.
Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og workshops spesielt utviklet for forskere og ph.d.-kandidater ved OsloMet.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Dette er en veileder til hvordan forskere kan bruke eksisterende data i KODEM, samt kjøpe eller søke om gratis plass for innsamling av nye data.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersøker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenørar kan føre til reell endring i utdanningssystemet – utan at det må ei stor reform til.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
OsloMet-forskere fått 11,84 millioner til forskning på maskinlæring inspirert av øynenes søk etter visuell informasjon.
Hovedmålet med Woolume er å utforske hvordan ull fra de polske fjellområdene Beskid – en lite utnyttet naturressurs – kan utvikles til materialer gjennom lokal, bærekraftig industri.
I utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter også i kroppen.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk.
Vi har tatt i bruk ulike metoder for å utvikle ny kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Nederland kan lykkes med å bidra til varig arbeidsinkludering for utsatte grupper.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Intelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg på reelle problemstillingar frå næringslivet.
Mange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning.
ICCS 2016-studien undersøker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forståelser og kompetanse i å anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet.
Flere kreftpasienter overlever enn tidligere. Forskere ved OsloMet har undersøkt hva arbeidsmiljøet har å si for om kreftoverlevende kommer fullt tilbake i jobb eller ikke.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
Stipendiatprofil: Therese har vært heldig som har hatt utrolig støttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere.
Kurset «Kompetanseleiing i partnarskap» skal gje deltakarane verktøy, metode og nettverk for å utvikle og dele kompetanse på tvers av akademia, næringsliv og offentleg sektor.
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.
Storbyene gir kvinner lettere tilgang til heltidsjobber og flere typer av arbeid, viser en ny studie.
Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Mange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar.
Fakultetet får 12 millionar til å utvikle innovative praksisar, metodar og verktøy som fremmar digital myndiggjering i skole og lærarutdanning.
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester.
En ny studie av hvor godt helsearbeidere på sykehjem utfører håndhygiene viser at det gjøres for lite for å hindre spredning av infeksjoner.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse.
Antakelsen om at det ikke er behov for rettshjelp i saker mot det offentlige er naiv, mener Kristian Andenæs, Professor emeritus ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.
Ei tverrfagleg forskingsgruppe skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid.
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
Motstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
De norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor.
Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Einar Petter Thorsrud var en av pionerene i utviklingen av aksjonsforskning og demokrati på arbeidsplassen. 30. april ville han ha fylt 100 år.
Forskere har sett på debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige håndterer denne typen kunstdonasjoner.
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation.
Tilsette ved OsloMet møtte helse- og teknologiklynger. Målet er at samarbeid mellom sektorar leggje til rette for forsking og utvikling innan helse og teknologi.