Babies born better (B3) er eit langsiktig prosjekt som undersøkjer synspunkt og erfaringar til kvinner som har fødd dei siste tre åra.
Under SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljø.
Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge.
I prosjektet skal vi undersøke hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker rekruttering og karrierer til akademikere i de nordiske landene.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
Denne forskningsgruppen forsker på forholdet mellom politikk/ideologi og velferdsteknologi rettet mot sosialt isolerte mennesker.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Mirjam ser på energiforbruk blant benprotesebrukere i dagligdagse aktiviteter i doktorgradsprosjektet sitt.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Work in Progress har som mål å fremme samfunnsdeltakelse og arbeidsinkludering blant ungdommer som har vært under institusjonell omsorg (barnevernsinstitusjoner) i Portugal.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
CONTRA utforsker hvordan institusjonalisering av produktiv konflikt kan øke transformasjonskapasiteten som trengs i overgangen til mer bærekraftige byer.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektet har som mål å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget om muskelskjelettplager og helsekompetanse hos ungdom.
WORKINC fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina?
Prosjektet vil frembringe kunnskap om hvordan beredskapssamarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige aktører fungerer på lokalt nivå i Norge og Danmark og hvordan slikt frivillig-offentlig samarbeid kan organiseres på måter som resulterer i god lokal beredskapskapasitet.
ALiCE er et Erasmus+-prosjekt som skal utvikle felles europeisk rammeverk for vurderingspraksiser til bruk i formativ vurdering som fremmer elevers kompetanse i demokratisk medborgerskap, både i ulike skolefag- og i tverrfaglige tilnærminger.
Ansatte ved instituttet deltar i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med flere fag- og forskningsmiljøer, og i FoU-aktiviteter knyttet til instituttets fagfelt.
Prosjektet Front line innovations in the welfare services (INNOWEL) vil bidra til utviklingen av en mer kunnskapsbasert og mer effektiv policyutvikling og praksis i NAV.
Prosjektet har som mål å gjennomføre en midtveisevaluering av EWCs Schools for Democracy programme in Ukraine (2021-2024).
Prosjektet har som mål å tette kunnskapshull om hvordan investeringer i sosiale tjenester påvirker makroøkonomisk stabilitet og en bærekraftig omstilling av EU.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Hovedmålet med prosjektet er å fremskaffe solide grunnlagsdata om bundet energi (og tilknyttede kostnader) for ulike bygningstyper og ulike bosettingsstrukturer i en livssyklus, inkludert bundet energi til tilhørende infrastruktur og utomhusanlegg.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
WINS-prosjektet fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
CONVIVIUM vil etablere en ny forståelse av matkulturarv, med fokus på bærekraft, lokalmiljø, samvær og samfunnsdeltakelse.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
PEN har som mål å evaluere politiske tiltak for å fremme et sunt kosthold og fysisk aktivitet hos befolkningen.
U-YouPa undersøker hvordan unge mennesker i forskjellige europeiske land deltar i ulike digitale medierom.
Prosjektet studerer «samskaping», som viser til en bestemt type interaksjon mellom offentlige, private og sivile aktører.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Prosjektet har som mål å undersøke genredigering med henblikk på å forbedre resistens for Cardiomyopathy syndrome (CMS - hjertesprekk) hos atlantisk laks.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Vi undersøker utforskende tilnærminger og inkluderende læring gjennom utfordrende bildebøker i skole, barnehage og bibliotek.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning.
I dette forsknings- og formidlingsprosjektet diskuterer vi sentrale problemstillinger i denne behovsprøvde og markedsorienterte boligsektoren.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Ønsker du å komme i kontakt med oss på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning? Eller skal du besøke oss, men er usikker på hvor? Du finner oss her.
Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk.
Noen barn strever med språk. Få kunnskap og råd om forsinket språkutvikling, samt lenker til kartleggingsverktøy for barns språkferdigheter.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Ph.d.-prosjektet undersøker korleis førsteklassingar utviklar mottakarbevisstheit når lærarane legg til rette for ei leikprega skriveopplæring.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien.
Prosjektet vil gi ny komparativ kunnskap om hvor effektive velferdspolitiske tiltak er for å minske forekomsten av fattigdom og sosial ekskludering i Europa.
En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
På Jenter og teknologi-dagen fikk jenter i niende klasse på Ris skole en smakebit av hva ingeniørstudier ved OsloMet har å by på.
– Har du kreative evner og ønskjer å utvikle dei på din måte, er bachelor i produktdesign studiet for deg, seier avgangsstudentane.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
I rapporten dokumenteres og analyseres 'Barna først'-strategien, der barnefamilier uten betjeningsevne gis mulighet til startlån fra Husbanken.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
De nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Forskningsgruppa vektlegger ulike og kritiske innganger til forskning og forskningsmetodologi. Det knyttes til hvordan forskning begrunnes og gjennomføres. Slik kan forskningsprosjekt også inkludere eksperimenteringer og utviklinger.
Folk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er.
Ph.d.-prosjekt som utforskar kva rolle estetiske læringsprosessar kan spele i naturfagundervisninga innanfor konteksta utdanning for berekraftig utvikling.
Fra høsten 2023 tilbyr Institutt for estetiske fag (EST) studiet “praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser”.
Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens største samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning.
Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler.
Innovasjonsprosjekt med ensomhetsreduserende teknologi i eldreomsorgen i Oslo, hvor Sykehjemsetaten i Oslo og No Isolation skal tilpasse forbrukerteknologien KOMP til bruk på institusjon.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
Prosjektet utreder og gir anbefalinger om tiltak for å styrke plan- og bygningsloven som verktøy for samordning i arealforvaltningen.
Sandnes kommune ønsket bistand til å utvikle og tydeliggjøre strategier for bytransformasjon og boliginnovasjon i byutviklingsaksen.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
OsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig.
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse på Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Ved en strand i Mosambik bygger europeiske selskaper det største gasskomplekset på det afrikanske kontinent. Det kan gi vanvittige gevinster – men for hvem?
Boligforskning har lenge vært en av bærebjelkene i NIBRs portefølje, og nå søker vi flere boligforskere!
Vi vil undersøke hvordan skolene arbeidet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper.
Prosjektet fokuserer på designprinsippet å kombinere både positivt og negativt formulerte elementer i spørreskjemaskalaer.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Vårt tidsskrift for bustadforsking er eit tverrfagleg, vitskapleg tidsskrift som omhandlar alle sider ved bustadfeltet i Noreg, hovudsakleg marknad, politikk, sosiale forhold, bumiljø og nabolag.
Forebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger må begynne lenge før personer er aktive på ekstremistiske nettsteder, mener forsker.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
NorLAG er ein longitudinell studie som inneheld data om mellom anna helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjonar i andre halvdel av livet (40 år+).
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite.
Hvorfor øker korrupsjon på verdensbasis, selv om alle relevante internasjonale organisasjoner er enige i at den må bekjempes?
Prosjektet undersøker korleis core reflection og danning kan styrke profesjonell utvikling i kroppsøvingslærarutdanninga.
Hvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne.
Voksne som er tilstede og bryr seg, er ett av tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing, ifølge forskere ved OsloMet.
Det er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spørsmål som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Medieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48.
Trump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier.
Prosjektet skal undersøke dommeres og sakkyndiges profesjonelle skjønn når foreldres uenighet om hvor barnet skal bo, samvær og foreansvar besluttes i tingretten.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
NOVA ved OsloMet har fått 10 millionar kroner frå Noregs forskingsråd til eit nytt prosjekt som skal undersøke kva betydning sosial bakgrunn har for rekrutteringa til akademiske karrierar i Norden.
Medieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48.
Gruppen forsker på faktorer som kan bidra til en sunn og aktiv alderdom for flest mulig. Prioriterte områder er helseintervensjoner som fysisk aktivitet, ernæring og helseteknologi.
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
Prosjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat.
Les juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
I KIDS4ALLL er formålet å utvikle en ny metodikk som skal bidra til å redusere integrasjonsutfordringene som mange innvandrede barn og unge opplever i ulike læringsmiljøer – på både formelle og uformelle arenaer.
Amne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer.
Prosjektet søker å øke kunnskapen om hvordan vi best kan utvikle gode samhandlende tjenester for eldre.
I dette prosjektet skal vi undersøke utviklinga i arbeidsmiljøet for sjukepleiarar over dei siste 20 åra, samanlikna med andre yrke.
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Det er behov for nye kritiske refleksjoner rundt estetikk, estetisk teori og estetiske fag i utdanning.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Filmkunststudentene fra OsloMet er sterkt representert når dokumentarfilmfestivalen i Fredrikstad arrangeres denne uka.
Prosjektet undersøkjer effektar bruk av video mellom innringjar og AMK-operatør i 113-samtalar kan ha på pasient og korleis video opplevast av brukargruppene.
OPAL-prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap om helsekompetanse til foreldre med innvandrerbakgrunn.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Som barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer.
Fakultet for helsevitenskap har den største samlingen av helseutdanninger i landet, med en fagportefølje som dekker de fleste helseprofesjoner. Vår forskning er knyttet til alle profesjonsutdanningene ved fakultetet.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Kunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?
Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og workshops spesielt utviklet for forskere og ph.d.-kandidater ved OsloMet.
Fakultetet får 12 millionar til å utvikle innovative praksisar, metodar og verktøy som fremmar digital myndiggjering i skole og lærarutdanning.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Forskerskoler er nettverk for doktorgradskandidater som tilbyr kurs, emner, arrangerer relevante seminarer og bidrar blant annet til nettverksbygging.
Barnehagen skal støtte barns språkutvikling på alle deres språk og skape et flerspråklig miljø. Få kunnskap og råd om barnehagens flerspråklige arbeid.
Målet med prosjektet er å kartleggja førekomst og faktorar som påverkar matusikkerheit blant asylsøkjarar og flyktingar i Noreg.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Vårt oppdrag er å drive forskning, utdanning og innovasjon på kunstig intelligente systemer som forbedrer måten mennesker jobber og lever på.
Fakultet for helsevitskap ved OsloMet har fått tildeling frå Forskingsrådet til å etablere forskarskole.
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Ivrige barn lagde sine egne klistremerker og t-skjorter med trykk, da Makerspace inviterte til workshops på OsloMet Holmlia i vinterferien.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin forskar Ola Røed Bilgrei har fått innvilga 10 millionar kroner frå Forskingsrådet sine FRIPRO-midlar til banebrytande forsking. Prosjektet skal forske på koplinga mellom sosiale medium og ungdommar sin rusmiddelbruk.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning.
NAV-rettleiarane i undersøkinga fortel om ein risiko for at ein arbeider med ei sak framfor eit menneske, fortel forskar.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Høsten 2021 og 2022 gjennomførte Senter for profesjonsstudier en spørreskjemaundersøkelse blant grunnskolelærere i Norge. Undersøkelsen ser på kunnskap, ferdigheter og forskning i skolen.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Vi ønsker sosiolog Tanja Schroot velkommen som postdoktor ved NOVA. Ho skal forske på korleis livslang læring kan styrke integreringa av kvinnelege migrantar som jobbar i helsevesenet i Skandinavia.
Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.
Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
OsloMet får masterstudium i maskinteknologi fra høsten 2024. Det nye studiet legger stor vekt på bærekraftig teknologi.
Samvær, mat og kulturarv er søylene i nytt prosjekt, som vil involvere og engasjere lokalbefolkninga i seks europeiske land.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Tilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
En UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen – rett bak lærerne.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet får 7,6 millionar kroner frå Forskingsrådet for å forske på forskings- og innovasjonssystem.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan være et problem, men også en mulighet til å utvide forståelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Mange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Motstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Lærere i høyere utdanning er positive til universell utforming av IKT, men mangler kompetanse, får for lite støtte og opplever at det ikke er prioritert.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Kronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere.
Kombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp.
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
Forskningsprosjektet undersøker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser.
Forskningsprosjektet ser på sammenhengen mellom økende mangfold blant ansatte i nordiske sikkerhetsstyrker (Forsvaret, politiet og sikkerhetsorganisasjoner) og endrede forestillinger om tillit og sikkerhet i de nordiske landene.
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning.
– Det er åpenbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian Heggebø.
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
Vårt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv.
Over hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. – Ildsjelene kan hjelpe oss med å nå ut til flere, mener bydel Gamle Oslo.
For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da.
Hør programlederne Heidi Moen Gjersøe og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten.
Begrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
AFI-forskar Aina Landsverk Hagen er invitert til Brussel for å presentere erfaringar frå det nyleg avslutta EU-prosjektet YouCount.
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for å sikre et godt skole- og læringsmiljø for alle elever?
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen.
Kjetil Klette Bøhler er musikkviter og forsker på Velferdsforskningsinstituttet NOVA og har jobbet mye med cubansk musikk og kultur. Bli bedre kjent med Cuba, historien og musikken.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
AFI-forskar Aina Landsverk Hagen er invitert til Brussel for å presentere erfaringar frå det nyleg avslutta EU-prosjektet YouCount.
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Teamledere kan ha en avgjørende rolle når nye tjenester skal innføres, viser ny forskning om organisasjonsendring i Nav.
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom.
Kronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
En bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel.
Kronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen.
Kronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor.
Diskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
OsloMet er opptatt av å følge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vår satsing på kunnskapssamarbeid med det Globale Sør med vekt på Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sør og utveksling av studenter og forskere/forelesere.
Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!
For å få til meir samarbeid mellom næringslivet og akademia, treng me fleire møteplassar. Intelligent helse skal byggja bru mellom næringslivet og OsloMet, og vidareutvikla samarbeidet mellom privat og offentleg sektor.
Kva moglegheiter og utfordringar står utdanning overfor som følgje av det digitale skiftet? Det var temaet for ein stor internasjonal konferanse leia av OsloMet-forskar Halla B. Holmarsdottir.
OsloMet har fått ei forskingsgruppe som skal utforske korleis teknologi og innovasjon kan bidra til å byggje berekraftige, inkluderande og robuste organisasjonar og samfunn.
Huse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Den årlege berekraftskonferansen i universitets- og høgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.–3. februar 2026. – Ved OsloMet er vi glade for å bidra til å setje sosial berekraft på dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Dette prosjektet har som mål å forbetre kvaliteten på høgare utdanning for journalistar i Noreg, Tanzania og Uganda.
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport.
Ph.d.-prosjekt som undersøker korleis elevar utviklar idear og forstår forfattarskap når dei i førskrivinga bruker ein chatbot som berre stiller spørsmål og ikkje skriv tekst for dei.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.
Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling.
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Forskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar.
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.
Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.
Høyere arbeidsbelastning, dårligere ledelse og svakere fagmiljø gjør at mange ønsker å bytte jobb, ifølge ny studie. Det kan få konsekvenser for barna som trenger mest hjelp.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
En møteplass for forskning, dialog og debatt om demokrati, arbeidsliv og ytringsfrihet – i en tid der demokratiske verdier er under press. Sammen utforsker vi hvordan demokratiske prinsipper kan forsvares og styrkes, både på arbeidsplassen og i samfunnet.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.
Det kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Mange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Medan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall.
Matkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten.
En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.
Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson.
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar.
I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Eit draumeprosjekt for meg kunne vere å kople saman nokre av mine ulike kunnskapsområde og til dømes forske fram løysingar for betra sosial velferd og levekår i landbrukssektoren.
Bustad er viktig, og den sosiale bustadpolitikken er ein av berebjelkane i velferdsstaten vår, men får for lite merksemd, ifølgje forskarane bak ei ny bok.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Lettlestbøker skal gjere lesing meir tilgjengeleg for vaksne med lesevanskar, men ny forsking syner at bøkene ikkje alltid treff.
Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.
Da forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Korona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner.
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Før i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
Bedre samarbeid mellom lærere og kunstnere kan gi større læringsutbytte i skolen. Slik kan lærerutdanningen bidra.
Mange innbyggere foretrekker å bo i områder med kulturell likhet. Forskere kaster nytt lys over hvordan kulturelle forskjeller påvirker Oslos nabolag.
Kunstig intelligens (KI) kan gjøre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for å bygge større tillit blant dem, mener forsker.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
Prosjektet søkjer å svare på korleis insentiv skapt av finansierings- og organisasjonssystem for omsorgstenesta kan påverke dødelegheit, helse og livskvalitet til eldre med behov for hjelp frå omsorgstenestene.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
En ny studie av hvor godt helsearbeidere på sykehjem utfører håndhygiene viser at det gjøres for lite for å hindre spredning av infeksjoner.
Vi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker.
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
Flyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel.
Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming?
Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.
Forsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater.
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
En ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid.
Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.
– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem.
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærarar kan bruke når dei skal hjelpe elevane med overgangen frå skulebasert læring til læreplass.
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen.
Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet.
Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.