Vis filter
-
Introduksjon til kunstig intelligens i offentlig forvaltning
-
Making persons with disabilities full citizens (DISCIT)
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne. -
Full sal for Medvirkning med meningFestsalen i Rådhuset var helt fullsatt da rapporten «Medvirkning med mening» ble lansert. -
Kommer kreftoverlevende seg tilbake i full jobb?Flere kreftpasienter overlever enn tidligere. Forskere ved OsloMet har undersøkt hva arbeidsmiljøet har å si for om kreftoverlevende kommer fullt tilbake i jobb eller ikke. -
Grønland kan bli uavhengig når som helst – økonomien er største hinderEtter modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark. -
Vil gjøre det lettere for droner å bytte batteriMasterstudent Giorgio Salvemini vil gjøre det mulig for droner å bytte til full-ladede batterier helt automatisk, slik at de kan jobbe mye mer effektivt. -
.jpg)
– Endelig anerkjennes norsk tegnspråk– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse. -
En jul full av fridager: – Sjefen må si klart fra at jobben skal legges bort– Foreløpige funn fra våre prosjekter tilsier at mer enn én av tre arbeidstakere føler et press for å svare på jobbrelaterte henvendelser utenom arbeidstiden sin, sier arbeidsforsker Wendy Nilsen. -
Yrkesfaglærarstudentar i helse- og oppvekstfag utviklar ny kunnskapAvgangsstudentane presenterte bacheloroppgåvene sine. -
Flere trapper ned i jobben før de går avStadig færre går fra å være i full jobb én dag til å bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser NOVA-rapport. -
Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsenNesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse. -
Hvordan få elevene til å konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og håndverksfaget kan faglig kompetente lærere, gode verksteder og grupper med færre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Korleis påverkar kunstig intelligens låtskriving?Eit nytt prosjekt skal undersøke korleis KI påverkar måten låtskrivarar jobbar på. -
Når kan Grønland bli uavhengig?Etter danskleidd modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark. Kva stoppar dei? -
Har du «rett til å koble av» i sommer?Nå kan en ny EU-lov være redningen. Den kan gi deg retten til full avkobling med loven i hånd. -
Kan ansvarlige investeringer gi bærekraftig forretningsatferd?
I dette forskningsprosjektet vil forskerne undersøke om ansvarlige investeringsstrategier betyr at bedriftene tar hensyn til miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG) i bedriftens beslutninger. -
Innvandrerliv i en norsk kontekst (SITUATE)
Prosjektet har som mål å forstå hvordan innvandrere oppfatter samfunnet de lever i og en endret identitet i lys av egne erfaringer og bakgrunn. -
Urban motstandskraft gjennom open vitskap, utdanning og samfunnsengasjement i krigsområde (FORWARD)
Målet med prosjektet er å støtte motstandskrafta i lokalsamfunn i krigsramma område i Palestina og Ukraina. -
Videreutdanning for ledere i barnehage, skole og trafikkskoleØnsker du å utvikle deg som leder? Våre lederutdanninger gir deg oppdatert og forskningsbasert kunnskap, og er utviklingsorienterte og praksisnære. Du vil få støtte og veiledning i dine daglige utfordringer som leder. -
Hva er bærekraftsledelse?Hvordan kan bedrifter utnytte mulighetene innen bærekraft og hva er egentlig bærekraftsledelse? -
Universell utforming av IKT
Forskningsgruppen fokuserer på bedre forståelse av utfordringene som brukere av IKT-systemer kan møte, og på å designe, utvikle og evaluere IKT-systemer sammen med brukerne for å sikre universell utforming. -
Hjelp med tilgang til e-ressurser
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om tilgang til elektroniske ressurser som artikler, e-bøker, pensum og databaser. -
Vil rekruttere unge flerkulturelle til å ta høyere utdanning– Jeg vokste opp med en kameratgjeng som hadde dårlige karakterer og ingen motivasjon til å ta noe utdanning. -
Nytt fleksibelt deltidsstudium i sjukepleie på Romerike frå hausten 2025OsloMet startar opp eit nytt bachelorstudium på deltid i sjukepleie med 50 studieplassar ved studiestad Kjeller frå hausten 2025. -
Vindkraftprosjekt får nær 90 millionarOsloMet er med på å utvikle ein labsentrifuge som kan teste påkjenningane som fundamenta til vindkraftmøller til havs kan bli utsett for. -
Hvorfor døde så mange av rekruttene ombord på Kong Sverre av spanskesyken i 1918?Christina Stylegar Torjussen er masterstudent i historie. Hun jobber med å finne ut mest mulig om soldatene og hvorfor det gikk så galt med mange av dem. -
Executive videreutdanning: Kommunikasjon for ledelse og samhandling
-
NOVAs forsking om stats- og medborgarskapKorleis opplever sosialt marginaliserte grupper sosial ekskludering i demokratiske velferdsstatar? -
Samlingsstund
Prosjektet vil undersøke ei utvida forståing av kulturarv som finst blant barnehagelærarstudentane ved OsloMet og barnehagane deira som arbeidsplass. -
Utdanningsbarnehager
Innovasjonsprosjektet er organisert rundt begrepet utdanningsbarnehager, og bygger på tanken om at kvalitetsheving av profesjonsutdanninger best skjer i nært samarbeid med profesjonsfeltet. Prosjektet søker å skape innovative samarbeidsrelasjoner mellom utdanning og profesjonsfelt. -
Neet: Sykefravær og marginalisering hos unge voksneHvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette? -
Atferdsvitenskap
-
Styrerutdanningen
-
Forkurs til ingeniørutdanning
-
– Vi skal ikke undervurdere symboleffekten av at OsloMet er på HolmliaFredag 16. juni møttes Byrådet i Oslo, Bydel Søndre Nordstrand og OsloMet. – De som utdannes må kjenne byen, og da betyr det mye å være på Holmlia kontra å kun være i sentrum, sier byråd Sunniva Holmås Eidsvoll. -
Suksess for Drama BorealeDrama- og teatermiljøet ved Institutt for estetiske fag var vertskap for den tiende nordiske nettverkskonferansen, Drama Boreale 2023. -
Vil redde Oslofjorden med kunstHelga 23.-25. august blir Oslofjord Triennale arrangert. Eit nyskapande kunst- og kulturformidlingsprosjekt med fokus på økologisk tenking, berekraft og naturvern. -
Elevers trivsel og skolemiljø
Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljø. -
Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap (modul for ledere i skolen)
-
Ledelse av utviklings- og endringsarbeid (modul for ledere i barnehage og skole)
-
Juss for ledere (modul for ledere i barnehage og skole)
-
Utøvende ledelseUtøvende ledelse er for deg som er underveis som leder. -
Ledelse og digitalisering (modul for ledere i skolen)
-
Executive Master of Management
-
Vil du lære mer om å lede prosjekter?OsloMet tilbyr et grunnleggende og et videregående emne i prosjektledelse. -
Barnehage- og skolemiljø og ledelse (modul for ledere i barnehage og skole)
-
Tema frå kunnskapsbasen: Yrkesopplæring i endring: Fleire vegar, fleire moglegheiterDen norske fag- og yrkesopplæringa er i dag prega av eit stort mangfald av modellar, ordningar og lokale forsøk. -
Tema frå kunnskapsbasen: Yrkesfaglærarutdanning anno 2025: erfaringar, forsking og utviklingstrekkKorleis er yrkesfaglærarutdanninga i Noreg organisert i dag? Kva erfaringar gjer studentar og lærerutdannere seg i møte mellom yrkesfag, pedagogikk og akademiske krav? -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
Institutt for informasjonsteknologi på publiseringstoppen -
– Facility Management er utøvd lederskap tilpasset behov i enhver organisasjon -
Rektorutdanningen
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
-
Nettstudier ved OsloMet
OsloMet tilbyr en rekke nettbaserte studier. -
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagGrunnleggende digital kompetanse i programmering og teknologiforståelse er avgjørende for lærere som skal forberede elever til å møte teknologiske utfordringer i sine fremtidige yrker. -
Artificial Intelligence Lab
Forvalter forsknings- og studentprosjekter innen kunstig intelligens, både anvendt og grunnforskning. -
Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk
-
Forskning og utvikling ved Fakultet for helsevitenskap
Fakultet for helsevitenskap har den største samlingen av helseutdanninger i landet, med en fagportefølje som dekker de fleste helseprofesjoner. Vår forskning er knyttet til alle profesjonsutdanningene ved fakultetet. -
Valgte master som gir faglig påfyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektor– Jeg ønsket å lære mer om ledelse og styring, for å kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Østvik. -
Vil du lære meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd. -
Kunstig intelligensKunstig intelligens dekker områder fra maskinlæring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk. -
Vil du bli ingeniør, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år. -
Sykefraværet må ned – slik får vi det tilKronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren. -
Hvorfor bli yrkesfaglærer?Kim Marius (32) valgte å begynne på yrkesfaglærerutdanning da han fikk seg jobb som lærer. -
Snart student, hvordan blir det?Her kan du lese om OsloMet, studiestart og livet som student. Velkommen til oss! -
– Stort behov for familieterapeuterIrene Rekkbø valgte å gå rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. – Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
– Dette burde alle lærarstudentar få prøveKan ein lære gjennom å danse og steike sveler? Absolutt, meiner studentar og undervisarar ved grunnskolelærarutdanninga. -
Ønskjer du å komma vidare i karrieren?Vurderer du å ta etter- og vidareutdanning? Karriererettleiarane ved OsloMet har gode råd. -
Andrea får ein million til å starte bedriftKnitry utviklar ein digital læringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av årets STUD-ENT. -
– Det er helt avgjørende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainskDa OsloMet lyste ut ekstraordinære studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun måtte gripe sjansen. -
Studentforening på radioHar du lyst til å lage radio? I Radio Nova kan du prøve deg bak mikrofonen, samtidig som du får nye venner. -
Avkarbonisering av bygningsmassen viktig for nullutslippForskningsgruppen Bærekraftig bygd miljø forsker på bærekraftige løsninger for fremtidens byer. -
Forstå kunstig intelligens før du tar det i brukEn ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og strategisk måte. -
Barnehagelærarutdanning i 90 årDet starta med ei lita utdanning for ti unge kvinner. I dag går nesten alle barn i Noreg i barnehage. Rolla til barnehagelærarutdanninga i samfunnet er ein heilt annan enn for 90 år sidan. -
Geoteknikkspirer med deltidsjobb i NGI-labenSajida Ali Rizai tar en master i geoteknikk ved OsloMet. Maryam Sadat søker på samme spesialisering etter tre år på byggingeniørstudiet. -
Urbane havUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med moderne byutvikling. -
Bachelor ved OsloMet - bli noe som betyr noe!Vil du helst jobbe med mennesker? Er du glad i tall? Kanskje er du kreativ og vil lage noe helt nytt? Uansett hva du ser for deg, har vi en utdanning for deg. -
Master i smarte byerEt tverrfaglig og tidsaktuelt masterstudium innen by- og transportplanlegging er utviklet på OsloMet. -
Fant veien til forskningenDa Live Edvardsen Tonheim var masterstudent i samfunnsernæring søkte hun seg inn på forskerlinjen. -
Masteroppgave med solid bærekraftJennifer og Anettes forskning på bærekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene på OsloMet. Her grepene de gjorde for å få det til. -
Veien inn i kunst-Norge– Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets største styrker, sier Tiril Flom. -
De er de første som tar geoteknikk-master ved OsloMet– Et aspekt ved studiet som jeg virkelig liker, er muligheten til å besøke NGI. Her har vi tilgang til et toppmoderne laboratorium og mulighet til å lære av de aller beste på feltet, forklarer Jacob Comung Emesun. -
Kreativ og fri tilnærming til dokumentarfilmPå videreutdanningen i filmkunst får regissør Karoline Grindaker mulighet til å jobbe åpent og intuitivt. Og på pensum har hun sin egen film. -
SimulaMet – senter for digital ingeniørvitenskapSimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Kvantebølgen: – Vi burde være mer nysgjerrigeKI er på alles lepper, men i bakgrunnen foregår et teknologisk kappløp som kan bli enda viktigere. Nå kaster selv samfunnsvitere og politiske rådgivere seg på skolebenken for å forstå kvanteteknologi. -
Planen var aldri å bli akademikerSykepleier Karoline Svensen Braanaas søkte på forskerlinjen fordi hun ville utfordre seg selv. -
Årlig høstutstilling gir yrkesfaglærerstudentene rom for utforskingHvert år viser yrkesfaglærerstudenter fra frisør, blomster, interiør, eksponeringsdesign (FBIE) og håndverk, design og produktutvikling (HDP) fram produkter og tjenester de har jobbet med på en høstutstilling. -
Innleveringen ble til jobb: Nå lager Eivind læringsverktøy som forenkler kvantefysikkGjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) ved Fakultet for teknologi, kunst og designKUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understøtter urban utvikling er viktig for å lykkes med mange av FNs bærekraftsmål. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen. -
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
-
Bør jeg ta en master?Møt fem av våre studenter som deler sine tanker rundt det å ta en master. -
Barnepalliasjon – kompetanse til heile NordenBarn med livstruande eller livsavgrensande sjukdom har andre behov enn alvorleg sjuke vaksne. -
Bærekraftige broer – studentenes første utfordringHvordan bygger man en bro som kan bære mest mulig vekt med kun balsatre, hyssing og stifter? Denne lærerike utfordringen fikk de nye byggingeniørstudentene. -
– Matematikk øker kreativitet og fantasi– Skal man utvikle fremtidens teknologi, holder det ikke å bare kunne bruke verktøyene, man må også forstå hvordan de er bygget. -
OsloMet Oceanlab åpner døreneHøsten 2021 åpner OsloMet Oceanlab på Filipstadkaia for alle som vil lære mer om havet og bærekraft. -
Forskning på det bynære havetUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen. -
– I løpet av studiet har jeg bestemt meg for å bli teaterregissørSebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør. -
Lærer å gjøre hverdagsteknologien bedrePå bachelorstudiet i anvendt datateknologi lærer du hvordan du utvikler de teknologiske løsningene vi omgir oss med. Mimi synes det er spennende å jobbe med universell utforming og brukersentrert utvikling. -
Hasan sikter på lederjobbHasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon. -
– Bedre rustet til å takle utfordringeneEn master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester. -
Gir helsepersonell kompetanse til å drifte kliniske studiarFor å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette. -
Ville jobbe med livsstilsendringerKaroline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt. -
Studiet som gir veiledere en solid faglig plattform– Studiet har gjort meg til en bedre veileder, sier Stefan Carr. -
Det mest aktuelle verktøyet for byggingeniørerTidligere byggingeniørstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Et møtested for kunnskap, skaperglede og kreativitetPå OsloMet Makerspace kan du gjennomføre drømmeprosjektene dine. -
Christian drømmer om å bli rådgivende ingeniørChristian Nordli tok bachelor på OsloMet og så ingen grunn til å bytte universitet da han ville gå videre med master i bygg og konstruksjonsteknikk. -
– Jeg ble en helt annen fagperson etter masteren i ergoterapiØyvor Haugsbakk Talåsen har ikke angret et sekund på at hun var en av de første som tok master i ergoterapi ved OsloMet. -
Slik lærte jeg å bruke MakerspaceVil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse. -
Vant konkurransen om sommerjobberAv 1200 søkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniørene sommerjobb i Statsbygg før de går videre på master. -
Bengt utvikler noe som brukes i alle hjemBruker kjemikunnskapene når han utvikler nye vaskemidler, såper og kremer for Orkla. -
Endelig kan du ta en master i radiografiEr du radiograf og har lyst til å fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges første masterprogram for radiografi. -
– Jeg ønsker å bli en trygg rollemodell for eleveneHvordan skaper du et trygt klassemiljø og sikrer at elevene er motiverte for læring? Etter fem år på universitetet er Linda klar for utfordringene hun kan møte på i klasserommet. -
Kvanteverda-emne snur opp ned på universetMartin og Gunn Heidi håpar fleire får auga opp for kvantefysikken. Dei er begge studentar på vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne». -
Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenetEn ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet. -
Lærdommer fra borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstaterKronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme. -
Derfor bør du velge yrkesfaglærerstudiet ved OsloMetPå bachelorutdanningen for yrkesfaglærer lærer du hvordan du kan formidle din kunnskap og erfaring fra eget fag til nye generasjoner fagarbeidere. -
Tar master i biomedisin for å forske på kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå. -
Har allerede fått jobb som lærer på hjemstedetGlenn Enochsen (23) fra Hammerfest begynte å tenke på læreryrket allerede på ungdomsskolen. Nå gleder han seg til å komme tilbake til den samme skolen – som ferdig utdannet lærer. -
Som tolk må Alla beherske mer enn språket– Tolkeyrket er et yrke på linje med andre. Å ta profesjonsutdanning skal være naturlig og selvsagt for en som ønsker å jobbe som tolk, sier Alla Koskova-Ofstad, student på bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor. -
- En ettertraktet og samfunnsnyttig utdanningTrigges du av ny teknologi, bruke avanserte dataprogrammer og løse viktige oppgaver for samfunnet? Da skal du bli med under jorda sammen med Martin Steinsland. -
Hilde-Cathrine innfører simulering blant helsefag-elever på videregående skoleGjennom videreutdanningen Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagene jobber Hilde-Cathrine Rønning med simuleringsteknologi i utdanningen av helsefagarbeidere. Studieåret bruker hun til å lage relevante undervisningsopplegg som elevene vil ha nytte av i framtiden. -
Interessen for geoteknikk økerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniører. Det speiler behovet i bransjen. -
Ukraina-forskning på NIBRNIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse. -
Fra klimaforskning til KI på butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til å løse? Nesten alt, ifølge avgangsstudentene på Matematisk modellering og datavitenskap. -
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i NorgeLever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art? -
Øker menneskers livskvalitetHåvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på. -
Sensorer kan gjøre broer tryggere og mer miljøvennligeOvervåking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjør at vi kan oppdage skader før det er for sent. -
– Uten bioingeniører hadde helsevesenet stoppet oppBioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter. -
Jobber der nyhetene skjer – med kameraEn fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner. -
Opptatt av entreprenørskap?Har du en entreprenørspire i magen – kanskje din fremtidige jobb er en arbeidsplass du skaper selv? -
Kunnskapsbasert karriereløftHer forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem. -
– Du må være sosial for å være bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. Før de begynte på master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
På pallen i internasjonal konkurranse for designereKunst og design-student fra OsloMet vant sølv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere. -
Fikk jobb gjennom bacheloroppgavenNils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med på å gi han jobben. -
– Styrevervet ga meg mye da jeg skulle søke jobbSom studentvalgt fakultetsstyremedlem fikk Grace nyttig innsikt i hvordan beslutninger blir tatt. Det ga ham gode kort å komme med da han skulle søke jobb. -
Universelt design samler samfunnet: – Folk føler seg hørtMasterspesialiseringen i universell utforming av IKT er også med på å legge til rette for en bærekraftig og innovativ samfunnsutvikling. -
En rakettoppskytingsopplevelseIngeniørstudenter får ofte spennende og lærerike oppgaver. Mathea fikk skyte opp en forskningsrakett som hun selv var med på å utstyre, på Andøya Space. -
Slik vil Tawfique forbedre produksjonen av biogassMasterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg. -
Radiografer tar de viktigste bildeneRadiografer bruker avansert teknologi for å ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner. -
– Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten minDa Elin Marie Bergendahl bestemte seg for å ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for å forsikre seg om at hun var på rett spor. Hun koser seg på samlingene, og har allerede tatt ny lærdom med seg hjem. -
– Spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom helse og teknologiEt framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi. -
Med denne psykologi-utdanninga går Marie rett ut i jobbMarie Pilegaard Jonassen har ikkje angra på at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Ho har fått jobb som miljøterapeut – lenge før ho er ferdig. -
– Du må være empatisk for å bli barnehagelærerDu må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer. -
Helene hadde praksis blant unge flyktninger i AthenUnder bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord Mjømen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for å ha praksisperiode i hjem for mindreårige flyktninger. -
Spelteknologi på ergoterapi-utdanningaStudentane på bachelorstudiet i ergoterapi lærer å bruke VR (virtual reality) og spelteknologi for å kunne bruke denne teknologien i rehabilitering med pasientar. -
– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal. -
Kombinerer toppidrett med inneklimastudierBrødrene Oftebro tar ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg ved siden av kombinert på ski. -
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi. -
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologi
Kollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi. -
Svalbard gir rike muligheter til å utforske klima– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer. -
Studentene fant en rimelig og god løsning der rent vann manglerHvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt. -
– CRISPR åpner for store muligheterI bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjør det mulig å redigere DNA. -
Dette venter deg som fersk elektroingeniørstudentOvergangen fra videregående skole til universitetsstudier kan by på mye uvant, men på elektroingeniørstudiet er det lagt opp til en myk og inkluderende start. -
Vi bør tenke nytt og helhetlig om våre velferdsordningerKronikk: Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnløshetMålet å øke suksessraten for par som får assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Kinga, Viktoria og Thorstein vil inn i motebransjenEin bachelorgrad i mote og produksjon opnar mange dører inn til spanande moglegheiter i ein stor, internasjonal bransje. -
Ønsker å jobbe med nevrologiske skaderOsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas. -
Spå fremtiden med matematikk og datavitenskapHar du lyst til å finne ut hva som vil skje i fremtiden? Lær å bruke verktøy for å forutsi alt fra været og strømprisene til utviklingen i boligmarkedet. -
Kva skal journalistar med kunstig intelligens?Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane. -
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobbEt økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden. -
Studievalet som opna dørerDå Jørgen Berntsen bestemte seg for å skifte karriereretning, leita han fram noko han har vore interessert i tidlegare, som gav han nye mogelegheiter. -
Bedre i fysikk, matte og kjemiPå ENT3R får elevene hjelp fra ingeniørstudenter til å bli bedre i realfag. -
Blir ekspert på miljøvennlige byggBygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige. -
Nytt studietilbud for deg som vil bli kunst- og håndverkslærerDrømmer du om å jobbe kreativt og skapende med elever? Fra høsten 2022 tilbyr OsloMet en femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk som gjør det lettere å få fast jobb og som gjør deg tryggere i klasserommet. -
Trafikklys for farlig flyværDataingeniørstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvær, og laget webapplikasjon med trafikklys for været på flyplassen. -
Vil gjenvinne varme fra gråvannEnergisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklereBacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. – Det er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Petters utdanningsreise fra lektor til dataingeniørFra å ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til å fullføre dataingeniør-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagområder og balansere jobb, studier og privatliv. -
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategiKronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum. -
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksisKronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet. -
Vår historieOsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge. -
Hva betyr bærekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
Lær av prisvinnende eksperter på global gravejournalistikkLær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser. -
– Du får faktisk prøvd ut det du lærerI ingeniørstudiet bioteknologi og kjemi lærer Tabitha og Samuel gjennom å delta aktivt og få tett oppfølging. Å få prøvd ut teorien i praksis gir dem trygghet. -
05 MarsÅpen dag 2026
-
Hvilken rolle bør barnevernet ha?Henvendelsene til barnevernet øker. Forsker Elisabeth Backe-Hansen stiller spørsmål ved barnevernets ansvarsområde. -
Dette kan du gjøre for å redusere klimautslippeneForsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig. -
Malin si masteroppgåve er ei gåvepakke til lærararSom ein del av masteroppgåva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg. -
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyllStudentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i. -
Noen nyanseringer om Supported EmploymentKronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere. -
Vil bruke byggematerialer om igjenAmne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
Vindauge mot framtidas byar– Når vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportløysingar, føler vi at vi er med på å forme framtida. -
Skreddersydd masterMuligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet. -
Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjektEn bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel. -
Hvis helhetlig innsats er løsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne. -
Hvor mye har valg av nabolag å si?Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning. -
Hva skjer med velferdsstaten hvis de unge ikke bidrar?Forsker Tale Hellevik stiller spørsmål om hva som skjer dersom de unge ikke vil være med på skattedugnaden. -
Hjemmeskole under korona: Lærerne brukte mer tid på å forberede undervisningenEn fersk spørreundersøkelse blant lærere i grunnskolen viser at lærere på alle trinn brukte langt mer tid på å forberede undervisningen i tiden med hjemmeskole. -
Ny undersøkelse: Hver tredje ukrainer har opplevd luftangrepKrigen har rammet sivilbefolkningen hardt, men samtidig er optimismen stor. De aller fleste tror Ukraina vil vinne krigen. -
Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Problematisk, mener forskereForskere mener vi står i fare for å undergrave fundamentet i velferdssamfunnet. -
Er du ein pensjonsvinnar?Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar. -
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologiNår Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest. -
Løser hverdagsproblemer med elektronikkMarlene bruker det hun har lært på elektronikkingeniørstudiet til å finne praktiske løsninger på aktuelle, dagligdagse problemer. -
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
– På forkurs får du mer igjen enn å ta påbygning på videregåendeFor Tony og Kevin har det vært tidsbesparende og mer lærerikt å ta forkurs til ingeniørutdanning framfor å ta fagene de trenger på videregående skole. -
Her blir studentene gründereGründergarasjen skaper et unikt miljø hvor ingeniør- og datastudenter kan utvikle ideene sine og forvandle dem til reelle oppstartsbedrifter. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Slik vil kunstig intelligens påvirke ledereFem råd til ledere for å få mest mulig ut av kunstig intelligens. -
Korleis møte eldrebølgja?OsloMet sine forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bør gjerast for å unngå krise i eldreomsorga. -
Ungdommer om festovergrep: – Fulle jenter er lette bytterFersk forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstår det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? Svaret er ofte utmatting: materialet trøytnar av å bli bøygd og belasta om og om igjen. Matematiske modellar kan gjere det lettare å vise om, når og kvar utmattingsbrot kan oppstå. -
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeidI denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form. -
Vil finne ut om sopp kan isolere husKan sopp lage fornybart og energivennlig byggemateriale, spør studentene. -
Vann gir gode karrieremuligheterMer ekstremvær med kraftig regn og flom gjør skade på bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljøteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan få gjort noe med dette. -
Strategisk handlingsplan for LUI for 2025–2030Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studiers strategiske handlingsplan for 2025 til 2030. -
Korona-sommeren: – Dette blir som en 50-tallssommerBruk denne spesielle sommeren til å skru ned tempoet og opplev ting med barna i nærområdet, råder Henrik Neegaard ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. -
Mye å lære av formødrenes oppfinnsomhet på kjøkkenet– Vi må få tilbake ærefrykten for maten, sier matforsker Annechen Bahr Bugge. -
Ny rapport: Ingen økning i unges psykiske plagerFor første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette må ansatte og ledere være obs påHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god? -
Digital hjelp er den vanligste hjelpen til gamle foreldreNy forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre. -
Innvandring til regulerte yrker under lupenTidligere var det vanskelig for sykepleiere fra land utenfor EU å få relevant arbeid i Norge. Nye programmer gjør det mye lettere. -
Trenger du godkjenning for å jobbe i Norge?Er du bioingeniør, lærer eller sykepleier? Har du utdanning fra et land utenfor EU/EØS? -
Kvinner får sjeldnere innvilget søknad om dagpengerMenn har større sannsynlighet for å få innvilget søknad om dagpenger enn kvinner, ifølge ny rapport. Forsker Ida Drange trekker frem en mulig årsak. -
Helsetilbudet for rituell omskjæring av gutter er begrenset og lite tilgjengeligEn ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn. -
Gir lærernes arbeidstidsavtale positiv fleksibilitet eller bare uklare rammer?Lærernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lærere er vel så viktig for læreres trivsel som formelle avtaler. -
– Alle trenger litt drag i livet sitt!Det mener Renate Lysholm Snarud. Hun har tatt videreutdanningen kunsten å dragge ved OsloMet. Det har også Pål Fredrik Kvale og Knut Hallvard Hovden Bergflødt, og alle tre anbefaler studiet på det varmeste. -
Norsk-russisk helsesamarbeid suksess mot alle oddsHelsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina. -
Kan Putins regime falle?– I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, så kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen. -
Olja kan sinka det grøne skiftet i Vestland i fleire år. Korleis skal dei løysa det?Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane. -
Nytt håp for behandling av fantomsmerterMange med amputerte bein og armer sliter med fantomsmerter. På OsloMet forskes det på en ny behandling, hvor Pål Røhnebæk og andre pasienter trener på å bevege det amputerte beinet. -
– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatetNår de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Flere menn søker seg til helsesykepleie: – Vil utgjøre en forskjell for gutter som sliterAnders Jungersen Andresen (t.h.) er en av flere menn som startet på helsesykepleierstudiet ved OsloMet i 2019. -
Hvorfor velger mange jenter bort matematikk?De har like gode karakterer, men allikevel så går ikke så mange jenter som gutter videre med matematikk. -
Hvem skal kjøre skolebussen?Hvem skal sørge for at det finnes folk til å kjøre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan være på vei inn i en bussjåførkrise, ifølge ny rapport. -
Oljearbeidere skeptiske til "grønt skifte"Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning. -
Medarbeidarar som gjer ein dårleg jobb, blir oftare mobba av sjefenDei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen. -
Ungdommer er ofte mer politisk engasjerte enn de trorElever kan bli bevisste på sin egen politiske identitet når vi diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. -
Debatt: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindelHovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar. -
Overraskende funn om kostholdet til gravide med svangerskapsdiabetesI en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut. -
– Ungdom betaler en høy pris for å lojalt følge smittevernregleneUngdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned. -
Dette må gjøres for å få nordmenn til å spise sunnereErnæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn. -
Det lønner seg for kvinner å flytte fra bygdaStorbyene gir kvinner lettere tilgang til heltidsjobber og flere typer av arbeid, viser en ny studie. -
Forskarar kan søkje om tilgang til data om folkets helsekompetanseKva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon? -
Like bra med intervalltrening i vann som på landBegge alternativene ser ut til å gi like god treningseffekt, ifølge en ny studie. -
Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemmeHjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie. -
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter. -
Ikke la deg lure av videoer og bilder fra krigI sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert. -
Skoleelever savner sunnere kantinematUngdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. -
Slik kan tegning styrke kreativiteten– Alle kan tegne, og folk må kvitte seg med sin egen tegneskam, mener førstelektor Bente Fønnebø. -
– Enda flere bør vaksinere seg mot influensaBåde leger og NAV bør anbefale vaksine til de som er i risikogruppene, mener forsker. -
Julekalendrar litt mindre populære enn førNesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv. -
Desse arbeidstakarane har risiko for å bli utbrendeForskarar har undersøkt kva faktorar som kan føre til utbrentheit. -
Jordmødre: Har for få folk til å gi kvinnene god nok omsorgMange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie. -
Velger kontantstøtte fordi naboen gjør detNaboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen. -
Lei av et innestengt liv? Prøv turskøytingStadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur. -
Dette hjelper ledere til å håndtere overbelastningNy studie: Hvordan skal ledere klare å beholde et godt forhold til medarbeiderne når de selv har for mye å gjøre? -
Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialtSpesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser ny NOVA-rapport. -
En middels norsk by forlater Norge hvert år. Hvorfor vet vi så lite om dem?OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land. -
Selvdisiplin på hjemmekontoret er avgjørende for jobbmotivasjonLei av hjemmekontoret? Her er noen råd for å holde ut. -
Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under koronaSkolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien. -
Jordmors tilstedeværelse kan redusere bruken av epiduralEn ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen. -
SIFOs referansebudsjett med nye tall: – Prisene øker på alle fronterMånedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett. -
Bør Norge ha et eget regnskap for forbruks-utslipp?Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det? -
Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud. -
Inneklima i kontorlandskap kan påverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor. -
Mors usynlige ekstravaktHvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien. -
Hvor går grensen mellom advokatliv og privatliv?Digitale arbeidsformer og fleksibilitet i jobben gjør det mulig for partnere i advokatbransjen å kombinere høyt arbeidspress med familieliv – men for mange fortsetter arbeidsdagen selv om de henter i barnehagen. -
– Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra SverigeDet er et resultat av bevisst politikk mener forsker. -
Slik påvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
– Fødende kvinner blir overbehandlet i dagNy studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan være «selvbehandling»Rotteforsøk gir håp om at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge ADHD-symptomer. -
Black Friday har blitt en etablert handledag i NorgeSærlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen. -
– Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkningNy bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen. -
Får norske barn i seg nok B12 ved fullamming?Ny studie viser at bekymringen for B12-mangel ved fullamming kan være overdrevet. -
Eldre med demens trenger treningMange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen. -
Disse arbeidsplassene klarer i større grad å holde på medarbeiderneForskere har undersøkt hvilket klima på arbeidsplassene som gjør at folk ønsker å bli i jobben sin. -
Hevet aldersgrense gir nye muligheter for eldre arbeidstakereHeving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra OsloMet. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter få dagerEn ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Mer treffsikker smittesporing i jakten på muterte koronavirusMetode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie. -
– Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt matKoronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt. -
Hvorfor øker ungdomsvolden?Lenge var ungdomsvolden på vei ned, men nå er trenden brutt. Dette vet forskerne om ungdomsvolden. -
Ulik praktisering av arbeidstidsbestemmelser i politietAnsatte opplever å ikke bli kompensert for overtidsarbeid: medbestemmelsen er svekket, viser ny rapport. -
Færre ønsker å ta etter- og videreutdanningFerske tall fra Arbeidslivsbarometeret viser at færre er interessert i etter- og videreutdanning enn tidligere. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse. -
Nordmenn mer skeptiske til borgerlønn enn førFra 2003 til 2021 har nordmenn gått fra å være positive til borgerlønn til å bli skeptiske, viser forskning. Hva har skjedd? -
Viser frem plantenes språk ved hjelp av kunstnerisk metode og teknologiVed hjelp av teknologiske verktøy og kunstnerisk tilnærming viser OsloMet-forsker Maria Castellanos Vicente at plantene snakker sammen. Nå skal forskningsprosjektet hennes stilles ut på et anerkjent museum i Frankrike. -
Innvandrerne flytter mer på seg enn andreInnvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder. -
Undersøker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremoverHvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge. -
Får samisk aktivisme partier til å tenke nytt om «det grønne skiftet»?Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Mye usunn mat og drikke i idrettskioskeneIdrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie. -
Kva avgjer om eldre foreldre får hjelp frå vaksne barn?Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp. -
Kan øyebevegelsene til barna avsløre autisme?Ny metode kan ha stort potensial, ifølge forskere. -
Slik kan du avsløre falske nyheiterFalske nyheiter kan føre med seg konfliktar, svindel og påverknad av demokratiet. Her får du vite meir om kva du kan gjere for å avsløre dei. -
Lærer: – Vi følte stolthetNår lærerne får utvikle seg med utgangspunkt i egen arbeidshverdag, skaper det engasjement. -
Afasi gjør det vanskelig å søke på nett. – Et demokratisk problemNår språket svikter, blir det nesten umulig å bruke søkemotorer for å finne informasjon. -
Funksjonshemmede møter store hindringer i norsk kulturlivKunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering. -
Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utviklingKan påvirke språkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie. -
– Å dirigere kor kan gjere deg til ein betre leiarForskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar. -
IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklareNår gjør smartteknologi oss så fleksible at det blir helseskadelig? -
Nordmenn er på plastposetoppen i EuropaHandlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar. -
Nisseluas historie – fra revolusjon til julekosDen røde lua har en opprørsk historie helt tilbake til romertiden. -
Har norsk barnevern eit ufortent dårleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blåse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
– Dette blir en spesiell 17. maiFor første gang siden krigen blir det ikke barnetog på Karl Johan. Kulturhistoriker sitter klar med notatblokka for å se hva som skjer under en historisk 17. mai-feiring. -
Forsker bekymret for koronafravær på skolenMed høyt koronarelatert fravær på skolen i høst, risikerer vi at både motivasjonen og læringen vil kunne dale, mener førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet. -
Koronajulen: – Det blir en veldig annerledes jul for de flesteMatforsker Annechen Bahr Bugge om hvordan koronatiltakene vil påvirke julefeiringen vår i år. -
Koronajulen: – Det blir en veldig annerledes jul for de fleste
Matforsker Annechen Bahr Bugge om hvordan koronatiltakene vil påvirke julefeiringen vår i år. -
Psykiske lidelser mindre utbredt blant innvandrereMen det finnes noen unntak. -
Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjonI flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene. -
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykiskUngdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie. -
Samiske kvinner er mer utsatt for vold fra partneren enn andre kvinnerMange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet. -
Hva trenger pårørende til pasienter i selvmordsfare?Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp. -
Ansattes medbestemmelse kan være svekketAnsatte og tillitsvalgte i flere sektorer opplever at de har mindre mulighet til medbestemmelse og medvirkning, ifølge Medbestemmelsesbarometeret 2021. -
Jordas befolkning runder åtte milliarder – hvor mange mennesker tåler kloden vår?– Nå har vi kanskje fått litt lave skuldre, sier forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
Skal undersøkje effekten av foreldrestøtte og ekstra helsehjelp til sårbare førstegongsmødrerKan foreldrestøtte og utvida helsehjelp til førstegongsmødrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start på livet? -
Blir det meir læring av Minecraft i skulen?Bruken av Minecraft grip om seg i skulen, men det gir ikkje nødvendigvis meir læring. -
Slutten på aprilsnarren? Dette er årsakene til at aprilspøken er på vei utFærre og færre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere årsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret. -
Leger opplever utfordringer med konsultasjoner over nettPandemien førte til en stor økning av legetimer på nett. I en ny undersøkelse forteller leger om utfordringene. -
Slik kan elever lære kritisk tenkningBarn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer. -
De færreste vet hva kvanteteknologi er. Gjør du?Mange har fått med seg at teknologien kan forandre verden, men få vet hvordan og hvorfor. -
Ingen pedagogiske grunner til å fortsette med hybridundervisningÅ kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte. -
– Gi helsefagarbeiderne flere karrieremuligheterHva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak. -
– Ei breiare og djupare kriseDyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane. -
Mener russere i Norge bør ta tydelig avstand til Putin og det russiske regimetNordmenn skiller mellom det russiske regimet og vanlige russere, men ønsker at russere i Norge tar tydelig avstand fra krigen. -
Flere er plaget av tørre øyne: Nå jakter forskere på bedre behandlingTørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling. -
– Helsevesenet har sviktet de pårørendeMange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie. -
Mer miljøvennlig betong gir store utslippskuttSementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst. -
Tenk om du kunne føle akkurat det du vilKunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART. -
Nytt verktøy for inkludering på arbeidsplassenAFI-forsker Håvard Helgesen har skrevet en veileder i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke. -
Bil med sensorer kan avsløre skader på broerNy teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge. -
Smart-TV kan gjøre det lettere for eldre å være sosialeSmarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre. -
Hvordan får gründere innpass hos store aktører?Forskere har fulgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. De har funnet to veier til suksess og tre vanlige fallgruver. -
Ledere med mange ansatte: – Den varme, menneskelige kontakten forsvinner førstDe siste tiårene har mange norske ledere fått store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifølge en ny studie. -
Én av tre vil slutte i kommersielle barnevernsinstitusjonerHøyere arbeidsbelastning, dårligere ledelse og svakere fagmiljø gjør at mange ønsker å bytte jobb, ifølge ny studie. Det kan få konsekvenser for barna som trenger mest hjelp. -
Kor mykje kostar maten – sånn eigentleg?Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid. -
Ansvaret for personvern kviler på dei svakasteDet er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt. -
Forskarar: Plan- og bygningsloven bør endrastDei meiner loven bør endrast for å betra svare på utfordringar. -
Utsettes for ny type kroppspressSkjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
Slik får du en sunn og aktiv start på det nye åretForskerne våre gir sine beste mat- og treningsråd. -
Tidleg hjelp gir sårbare foreldre ein god startNytt program forhindrar unødige omsorgsovertakingar og kan førebyggje omsorgssvikt i Noreg. -
– Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagslivHalla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv. -
.jpg)
Slik får du til et godt samarbeid med skolenDen nye skolehverdagen med hjemmeundervisningen setter samarbeidet mellom lærer og foreldre på nye prøver. Her får du gode råd. -
Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
Mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godtOrdningen med mobbeombud sørger for at flere barn får det trygt og godt i skolen og i barnehagen, viser en evaluering gjennomført ved OsloMet. -
Så mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
– Inaktivitet er vår tids tause morderSelv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien. -
Målrettede tiltak i kommunene kan få flere flyktninger i jobbNy evaluering fra OsloMet-forskere. -
– Kvinner er fortsatt underrepresentert i mediaElisabeth Eide har forsket på kjønn og medier i en årrekke, og selv om kjønnsrepresentasjonen i mediesaker har blitt bedre er det mye å gå på. -
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?Forskere har kartlagt næringsinnholdet i glutenfrie matvarer. -
– De spurte aldri om familien minSlik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dårligSærlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever å falle mellom alle stoler. -
Tilbake på hjemmekontoret? Nå skal forskere finne ut hva det gjør med ossNår slutter egentlig arbeidsdagen, og når har du fri? På hvilken måte påvirkes familien din av at du jobber hjemmefra? -
Dette truer tilliten til forskningenTilliten synker markant når folk mener at forskningsresultatene er farget av oppdragsgivere, finansieringskilder eller politiske myndigheter, ifølge ny rapport. -
Volodymyr Zelenskyj er en kommunikator av rangHar vi noensinne sett noe lignende i et land under massivt militært angrep? -
Fagforeninger mangler faglig innflytelseDet ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå. -
Samlet mot PutinKronikk: Konfliktene mellom ulike folkegrupper i Ukraina har vært overdrevet. -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet. -
– Det er et stort problem at mange mødre i fattige land får store helseproblemer etter fødselJordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland. -
Samlivet i sommer: – Det viktigste er å være til stede i øyeblikket og se hverandreSommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien. -
Utenlandske sykepleiere har ofte en lang vei før de blir autorisert i NorgeRasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie. -
Hvorfor bør Oslo bli mer selvforsynt?Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet. -
Sliter du økonomisk? Du kan bruke mindre på jula uten at det går utover tradisjoneneSIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul. -
Muskel- og skjelettsmerter kan starte allerede i barndommenOg ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er. -
Arbeidsledighet er helseskadelig – spesielt for mennMenn får flere helseproblemer av arbeidsledighet enn kvinner, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
Jobber du hjemmefra når du er syk? Du er ikke alene– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland. -
Nordmenn er mer skeptiske til Russland enn for to år sidenPå to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere. -
Foreldrenes bakgrunn påvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. -
Barn og unge vil trenge hjelp når Gaza skal byggast opp igjenMange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar. -
Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten– Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie. -
Tre kvinner i styret kan hindre lovbruddKvinner i styrerommet er nøkkelen til et mer lovlydig næringsliv, viser ny studie. -
Meiner småbarn har godt av litt lekeslåssingDet er leik som er bra for barna, sjølv om det kan enda med gråt, meiner forskar. -
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidslivKritisk tenkning og kreativ problemløsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover. -
Ungdommer om selvskading: – Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smerteneEn studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading. -
Ungdomslivet på bygda og i byane er overraskande liktDet er små forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strøk, ifølgje nye tal frå Ungdata-undersøkinga. -
Stadig færre ekteskap inngås mellom søskenbarnNOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa. -
Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatidenEn ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken. -
Slik har det gått med barnehagene under koronaNy rapport viser hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn. -
Mange synes det er vanskelig å forstå helseinformasjonEn av tre mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny undersøkelse. -
Bør sosialarbeidere jobbe mer som legene?Stipendiat Joakim Finne har forsket på hvordan sosialarbeidere bruker forskning i praksis. -
Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrolleneBarnehagene bør tilby mer utfordrende litteratur. -
Korona-nedstengingen har rammet familier med funksjonshemmede barn hardtMyndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge ny forskning. -
Jobben din påvirker levealderenEt yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning. -
– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekserNorsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt. -
En av tre utsatt for lovbrudd – men de færreste politianmeldte detStore mørketall i de offentlige registrene, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. -
Blir utsatt for tvilsomme helseråd om kosttilskuddEn ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers. -
Hvorfor er Ukraina så viktig for Putin?Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen. -
Er du leder eller ønsker å bli det? Da bør du kunne detteFremtidens ledere bør utmerke seg på spesielt tre ferdigheter, ifølge universitetslektor Even Haug Larsen ved OsloMet. -
Skal du være zombie på Halloween? Dette er virkelighetens zombierVisste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen? -
Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din. -
Storstilt gassutvinning i Mosambik: Kan Europas energikrise gi et økonomisk løft for folk i Sør?Ved en strand i Mosambik bygger europeiske selskaper det største gasskomplekset på det afrikanske kontinent. Det kan gi vanvittige gevinster – men for hvem? -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker. -
Forebygging av ungdomskriminalitet – hva virker?Tillit er en av flere ting som er viktig for å for å forebygge ungdomskriminalitet, viser ny forskning. -
Ny studie: Historisk lav støtte til strengere strafferPå få år har vi endret oppfatningen vår om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig færre som ønsker strengere straffer. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje. -
Er barn og unge blitt mer kriminelle enn før?«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig? -
Slik kan vi få flere til å sykleSykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok. -
Derfor er det viktig at du tar helt fri fra jobb i ferienNår du har ferie bør du koble av fra jobben, viser forskning. Her er forskerens tips til hvordan du klarer det. -
Hele familien til det syke barnet rammesSøsken til alvorlig syke barn kan kjenne seg usynlige og tilsidesatt. Det viser ny doktorgradsforskning fra Trine Brun Kittelsen ved OsloMet. -
Digitalisering handler om mer enn teknologiI fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere. -
Enkle øvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupperEn ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen. -
Hva kan vi lære av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisenKoronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen. -
Slik kan barnehagen fange opp de sårbare barnaBarnehageansatte bør se etter endringer i barnas følelser og oppførsel. -
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjonMange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere? -
.jpg)
– Å lese litteratur krev treningPisaundersøkinga 2018 avdekka at norske elevar les mindre både på fritida og på skulen, samanlikna med for ti år sidan. -
Myter om graviditetEr det sunt med sex når du er gravid? Blir du lykkeligere av å få barn? -
Hvordan stopper politiske partier hat på Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer på Facebook enn å slette dem. -
Nå kan du selge strømmen i elbilen dinMed toveislader kan strømmen du har til overs i elbilen din gå tilbake til strømnettet. -
– Stengte fritidsklubber har vært et stort tap for ungdommerFritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok. -
Barnefamilienes hverdag: Mødrene gjør mest og er mest stressetNy rapport gir innblikk i barnefamiliers hverdagsliv i Norge. -
Ofre for psykisk vold isolerer seg og bærer på mye skamfølelse– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker. -
Dette fant forskerne ut da de evaluerte Statens barnehusDet er mye bra med Statens barnehus, likevel er det spesielt én ting som bekymrer forskerne. Det kommer frem i en fersk evalueringsrapport om barnehusmodellen fra OsloMet. -
Ufrivillig deltid er et stort problem blant helsefagarbeidereKombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp. -
Forsker på robotteknologi i klasserommetDet er langt mer enn bare velfungerende teknologi som skal til for at roboten finner sin plass i klasserommet, viser ny forskning. -
Jordmødre lytter fortsatt på hjertet med dette stetoskopetNå frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet kan forsvinne fra fødestuene. -
Seks problemer Macron må løse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene står i kø fremover. En av dem er Macron selv. -
Avløpsvann kan renses enklere og billigere– Vi prøver å finne ut om en ny miljøvennlig rensemetode kan gjøres mer effektiv, sier Tiina Komulainen. -
Elevene på yrkesfag fikk være med å lage undervisningenGjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant. -
Visse personlighetstrekk gir økt risiko for å bli sykmeldtScorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet. -
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbakeUkrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Hva hindrer kommunene i å gjøre bærekraftige innkjøp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester. -
Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjonerOver 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet. -
Nav er mindre tilgjengelig for noen av dem som trenger tjenestene mestDigitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport. -
Unge med utviklingshemming: Overgangen til arbeidslivet krev mykje av foreldraMed betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels. -
Slik påvirket koronapandemien de unges treningsvanerMange har fryktet at pandemien har ført til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn. -
Det kan være bra for noen unge å bo alene på institusjonBarn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie. -
Kvinner har gjort country stuereintCountrymusikk har fått høgare status i Noreg. -
– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvorHvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve. -
Livsstil kan påvirke når kvinner kommer i overgangsalderenI en ny studie har forskere undersøkt om alkohol har noe å si. -
Hvordan blir skyene over oss i framtiden?Kunstig intelligens kan nå trenes til å forutse hvordan skydekket blir når klimaet endrer seg. -
Narsissistiske ledere: Ikke bare en ulempe?Er det mulig å utnytte narsissisme positivt på en arbeidsplass og kan det faktisk ha noen fordeler? Forskere har undersøkt dette i en ny studie. -
Slik kan kunstig intelligens revolusjonere assistert befruktningKunstig intelligens (KI) kan gjøre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for å bygge større tillit blant dem, mener forsker. -
Har du hørt om flytende solcelleanlegg? De kan løse framtidens energibehovI en verden som etterspør nye og bærekraftige energiløsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svært lovende teknologi. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
– Vanlige barn gjøres til problembarnForskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager. -
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut. -
Økt flytting blant eldre de siste ti åreneStadig flere eldre velger å flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til å redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport. -
Grepene president Biden bør ta– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker. -
Dette bør du vite om kunstig intelligensKunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til? -
Overraskende funn om ungdommers liv på bygdaNOVA-forskere har undersøkt hvordan ungdom i distriktene har det. -
Dårlige politiavhør kan true rettssikkerheten til sårbare voldsofreNy avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming. -
Arbeidsgivere er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemerÅpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det. -
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorgEn ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. -
Slik kan biologien inspirere kunstig intelligensMennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien? -
I rute med julevasken? Slik gjør vi detEn grundig husvask før jul er viktig for oss, men gjør vi det egentlig riktig? -
Media oppmuntrer til digital generasjonskonfliktMedia tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet. -
– Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902. -
– Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
Første skolestart uten korona: - Viktigere enn noen gang å bygge gode klassemiljøerI år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad. -
Politifolk med etnisk minoritetsbakgrunn opplever subtil rasisme fra egne kollegaerÉn informant forteller at en kollega forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes. -
Tar unge storbydamer makta?Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst. -
Ungdom som ikke er heterofile er mindre tilfredse med livetUngdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet. -
Vi blir hva vi kjøper: Kan vi kjøpe oss mer bærekraftige?Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er. -
Hvordan spare mer energi i bygg? En digital «tvilling» kan være løsningen.Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi. -
De unge trener mer enn før: – Det høyeste tallet vi har målt på ti årUngdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett. -
Inkludering av muslimer: – Vi må snakke mer om religionMange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric. -
Dataspillet som hjelper nabolag med grønne løsningerEt dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene. -
Foreldre former nabolag på tre ulike måterForeldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk. -
Lite trening eller vekttap? Da kan du komme tidligere i overgangsalderen– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier. -
– Yrkesfaglærere trenger en kompleks digital kompetanseKan systemene støtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til å oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette må yrkesfaglærere vurdere, viser doktorgradsavhandling. -
– Vi må snakke om hvordan vi vurderer lærerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker. -
Segregerte barndommer: Når troen styrer hele livetLydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over alt annet i noen lukkede kristne trossamfunn, ifølge ny rapport fra NOVA. -
Utenlandske mediers dekning av Høiby-saken: – Du ville aldri sett noe slikt i NorgeUtenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg Høiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler. -
– Mange norske skular er ikkje klare for seksåringaneDet er for mykje stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingane i skulen, meiner forskarar. -
Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?OsloMet-forskere har flere forslag til hva som kan gjøres på skolen og i hjemmet. -
Dette kan styrke guttenes skoleprestasjonerHva sier forskningen om hvordan man kan løfte guttene i den norske skolen? -
Ressurssterke medelevar påverkar kva utdanning barna velKva bestemmer utdanningsvalet til elevane, og korleis involverer foreldra seg i skulekvardagen? -
Hverdagslivet må få større plass når fagfolk skal hjelpe barn og ungeDet er livet hjemme, på skolen og blant venner som er viktigst for barn og unge. -
Folkesykdommen få snakker omStadig flere nordmenn sliter med søvnapné. Bjørnar Tollefsen er en av mange som har fått livet sitt forandret etter bruk av pustemaskin. -
Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunnFlere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb. -
Slik blir du mer aktiv med barna i hverdagenNorske barn og unge er ikke aktive nok, viser en kartlegging. Hva kan foreldre gjøre for å få barna til å bevege seg mer? -
Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før?Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv. -
Jakter på den «perfekte» sædcellenKan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre? -
Dette kan du lære av eliteløperneForsker Terje Gjøvaag gir råd om hva som skal til for å bli skikkelig god til å løpe. -
Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klærHvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken? -
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrereAltfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse. -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Hjemme med barn i koronatider: – Ikke tenk at dere skal være superforeldreBegynner brakkesyken å bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn. -
Slik avslører du miljøverstingene når du handler klærKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er. -
– Mange eldre føler seg som pakker i systemetForsker har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. -
Flyktningers kompetanse er underutnyttetEn god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Voksne bør involvere seg mer i barnas lekHvor aktivt bør voksne involvere seg i lek og andre situasjoner? -
Smittevern: Innvandrerungdom på Oslo øst viser veiKronikk: Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter når du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Forskere tror på endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode råd for årets bilferie. -
Dette bør du vite om benskjørhetAnnette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygdForsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare. -
Barns medvirkning skjer i øyeblikketVoksne i barnehagen bør være til stede i øyeblikket og se på barna som medmennesker. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
– Bedre på bygda under pandemienNy forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene. -
Økt bevissthet om hatefulle ytringerArbeidet mot hatefulle ytringer har blitt styrket i politi og rettsvesen som følge av regjeringens strategi. Innen enkelte andre sektorer har strategien hatt liten betydning. Det viser ny rapport. -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt å si nei til kjøttKun fem prosent mener det er vanskelig å være vegetarianer, ifølge ny studie. -
Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken. -
Hvordan kan vi gå fra hurtig til langsom mote?Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp. -
Skadde får lite hjelp når de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise? -
Depresjon: – En fjerdedel av oss vil bli rammet i løpet av livetDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp? -
Du må lære å feile for å bli kreativFrykt for å mislykkes og for høye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss. -
Foreldre må snakke mer om det positive ved skjermbruk– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge, de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør. -
Den viktigaste livsstilsendringa etter kreftdiagnosen startar med jobbenProfessor meiner arbeidshelse og livsstilsendringar må inn i pakkeforløpa for kreft. -
– Norge henger etter i kvanteteknologi-kappløpetNorge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi. -
Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommetBarna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen. -
– Norske myndigheter bør ta et større ansvar for forebygging av voldelig ekstremismeDet er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet. -
Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læringEn arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. -
Opprøres du av klimajournalistikk? – Noen synes det er meningsløst å ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjøre med det? -
Derfor bør vi fortelle historier til hverandreVi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier. -
De fleste barn og unge har det bra – men mange opplever også utfordringerUngdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken. -
Har du lagt merke til veggmaleriet bak fredsprisen i Oslo rådhus?Forskere har fått innsyn i private brev, bilder og skisser som forteller den dramatiske historien til kunstneren og «Okkupasjonsfrisen» i Oslo Rådhus. -
Mange unge har sex første gang for å «bli ferdig med det»For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da. -
Kritiserer skjermrådene: – Mangler forskningsgrunnlag for skjermtideneTo forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge. -
Vil gjera 5G sikkertOsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik. -
– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldreStipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
Voldsutsatte får hjelp til å takle hverdagenMange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen. -
Papirløse migranter sviktes i helsevesenet– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold. -
Hvorfor bør du tegne mer?Å tegne gir en rekke fordeler også i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Stengte barnehager: Trangbodde familier sliter mest og ansatte er bekymret for smitteFerske undersøkelser viser hvordan koronakrisen påvirker hverdagslivet. -
Derfor bør du komme tilbake på jobbErgoterapeut og forsker Lisebet Skeie Skarpaas er bekymret for helsemessige og sosiale konsekvenser av hjemmekontor, og anbefaler retur til kontoret. -
En av tre eldre deltar aktivt i frivillighetPolitikerne ønsker flere eldre frivillige, men dagens eldre vil delta på egne premisser. -
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en ny studie. -
Disse ungdommene slet med hjemmeskoleSelv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lærte mindre. -
Aktiviteter som hjelper ungdom gjennom Oslo-nedstengingenHva kan familier med ungdom gjøre for å komme seg helskinnet gjennom nedstengingen i Oslo? -
Noen Nav-ansatte brukte aldri tolkForsker har undersøkt hvordan samtaler med minoritetsspråklige foregår i Nav, og resultatene ga bekymringer. -
Du blir ikke lykkeligere av å få barnDu får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet. -
Dette er utfordringene med kunstig intelligensKunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nettNy rapport viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
Ny rapport viser at vi bør tenke nytt for å bekjempe det store frafallet i videregående skole– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt. -
Eldre arbeidstakere tilbys sluttpakkerEr det plass for seniorene i norsk arbeidsliv? -
Slik stopper du det fysiske forfallet på hjemmekontoretMange er tilbake på hjemmekontoret nok en gang. Hvordan spise sunnere og bevege deg mer når motivasjonen er lavere? Våre forskere har gode råd. -
Disse utdanningene har betydd enormt mye for likestillingen i NorgeForsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge. -
Hva må til for å lykkes med organisasjonsendringer?Teamledere kan ha en avgjørende rolle når nye tjenester skal innføres, viser ny forskning om organisasjonsendring i Nav. -
Nye digitale løsninger: Hvordan vise empati på chat?NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene? -
Unge med diabetes: «Jeg vil ikke være annerledes»Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fått diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lærer seg å leve med sykdommen. -
Hvordan utjevne sosial ulikhet i barn og unges helse?NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge. -
Funksjonshemmede går fra å være problem til å bli ressurs i arbeidslivetFunksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker. -
Trening etter hjertesykdom kan redde livHjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering. -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre på tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren. -
Svært høyt antall 10–12-åringer bruker smertestillende tabletterEn av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker. -
Slik kan synshemmede få hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først. -
Kan være stor forskjell på helsehjelpen eldre får, viser fersk forskningHvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får. -
Mange eldre er ikke forberedt på en alderdom i egen boligMange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger. -
– Utdanning er en oversett nøkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. -
Nordmenns framtidstankar: Fryktar at klimaendringane vil øydeleggja verdaForskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut. -
Slik kan kloakk bli miljøvennlig drivstoffDet du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens. -
Barnevernet er blitt mindre firkantetBarnevernet er mindre kategoriske i volds- og overgrepssaker, og det er det gode grunner til, viser ny studie. -
Barnehagelærere med masterutdanning: Blir tryggere og stiller kritiske spørsmålBarnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres? -
Mange elever kan ikke bruke verktøyMange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd. -
Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten. -
Slik hjelper yrkesfaglærere elever som står i fare for å falle fraHva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet. -
– Det er ikke gode betingelser for å inkludere sårbare personer i arbeidslivet vårtØkt mentorinnsats på arbeidsplassen viser imidlertid gode resultater. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode råd til foreldre med skolestartere. -
Hva får deg til å føle deg mest vellykket på jobb – mestring eller prestasjon?Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg. -
Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye vennerKopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett. -
Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobbSamarbeid mellom Nav og sosiale entreprenører har gitt gode resultater, viser ny rapport. -
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra. -
Eldreomsorgen under pandemien: Norge og Danmark skiller seg utEksperter har kartlagt eldreomsorgen under pandemien i åtte europeiske land. -
Slik kan vi være sammen digitalt – uten å snakkeDet finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei. -
– Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sittDe har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet. -
Hvordan kan matinnkjøpene i det offentlige bli mer bærekraftige?Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig. -
Fotball for alle – eller mest for gutter?Guttespillere og jentespillere får ulike muligheter i fotballen, viser fersk forskning fra OsloMet. – Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson. -
Få vet hvilken strømavtale de harEnda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie. -
Familievernet må styrke sitt mangfoldsarbeid for å sikre et likeverdig tjenestetilbudDet må organiseres og styres slik at de ansatte har de verktøy som trengs i møte med en mangfoldig befolkning, viser ny studie fra OsloMet. -
Familievernet – et lavterskeltilbud med høyt potensialNytt forskningsprosjekt har sett på brukernes opplevelser av familievernet i saker med vold og overgrep. -
– Vi burde av og til ha koblet på politiet, men det tør vi ikke«Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt.» -
Å skape krever motMotstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet. -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFørsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
