Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
Prosjektet skal belyse hvordan digitale medier har skapt både nye muligheter og nye former for risiko for ungdom knyttet til seksualitet.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.
Samarbeid med Intelligent helse om nye løsninger for helsesektoren. Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med oss.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold.
OsloMet utdanner arbeidstakere til de fleste helseprofesjoner og forsker bredt på helsespørsmål som er relevante og viktige for samfunns- og arbeidsliv i Lillestrøm og på Romerike.
Vi utdanner arbeidstakere til de fleste helseprofesjoner og forsker på helsespørsmål som er viktige for samfunns- og arbeidsliv i Oslo.
NOVA ved OsloMet har fått tildelt åtte millionar kroner frå Noregs forskingsråds FRIPRO-midlar for banebrytande forsking.
Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom arbeidshverdag og psykisk helse hos ansatte i ulike deler av barnevernet.
Me skal undersøkja samanhengen mellom tarmflora og metabolsk regulering hos personar med traumatisk ryggmergsskade ved å nytta bioteknologiske storskala analysar.
Flyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel.
Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar.
NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022.
Ønsker du å styrke din faglige kompetanse og få flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Vil du være med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
I prosjektet undersøker vi hva som kjennetegner den norske forskningen på arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Intelligent helse er OsloMet si satsing på helse og teknologi. – Vi er glade for at Intelligent helse blir verdsett og vidareført i fire nye år.
Intelligent helse fokuserer på ulike fagfelt innanfor helse og teknologi for å finne løysingar på utfordringane i helsesektoren. Her finn du ei førebels liste over fagpersonar og forskingsmiljø tilknytta Intelligent helse.
Prosjektet skal komme med innspill til hva som kan være gode tiltak i barnevernets arbeid med å ivareta barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (PSA/SSA) og deres foreldre.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktører med våre fagmiljøer for å finne teknologiske løsninger til helsesektoren.
Prosjektet tar for seg mulige endringer i krav til kvalifikasjoner og helse som arbeidstakerne nå står overfor.
OsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi.
Dette er nyhetsbrevet for deg som er interessert i helse og teknologi. Her får du siste nytt fra satsingen Intelligent helse.
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Intelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg på reelle problemstillingar frå næringslivet.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Intelligent helse lyser ut 3 millionar kroner til igangverande og planlagde forskingsprosjekt ved OsloMet.
Forskarar ved OsloMet utviklar metodar og vurderer nytta av biomarkørar i diagnostikk og behandling, persontilpassa medisin og storskala analysar.
Sensorar er einingar som reagerer og responderer på ulike stimuli. Forskarar ved OsloMet bruker og utviklar sensorar for innsamling av helserelaterte data.
Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep?
Hvordan kan stat og kommune på en mer effektiv måte legge til rette for at eldre blir boende hjemme lengst mulig?
Prosjektet undersøker livssituasjonen til utsatte barn og unge, med særlig fokus på barn som kommer i kontakt med barnevernet.
Forskingsgruppa design for helse vart formelt oppretta i januar 2023. Dei er ei tverrfagleg gruppe som er knytt både til Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for helsevitskap.
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned.
Med et økende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgsektoren er fremtidens tilbud avhengig av mer kunnskap om hvordan vi kan sikre bemanning og ivareta helsen til de som jobber i sektoren.
Turnusarbeid er ofte nødvendig innen helse og omsorg, men kan være krevende. I prosjektet «Bedre turnus» ønsker vi å vite hvordan vi kan organisere turnusene best mulig – for de ansatte, for brukerne og for samfunnet.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
Helseutdanninger og økonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populære på OsloMet, viser årets søkertall.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Arbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfører på oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester.
Tilsette ved OsloMet møtte helse- og teknologiklynger. Målet er at samarbeid mellom sektorar leggje til rette for forsking og utvikling innan helse og teknologi.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Kunstig intelligens dekker områder fra maskinlæring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi skal bidra til ny kunnskap og teknologiske løsninger som fremmer helse og forebygger sykdom.
Forskere har undersøkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren.
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med på et masteroppgavesamarbeid på temaer innen helse og teknologi.
Et framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi.
OsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for å fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge.
– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Gruppen forsker på faktorer som kan bidra til en sunn og aktiv alderdom for flest mulig. Prioriterte områder er helseintervensjoner som fysisk aktivitet, ernæring og helseteknologi.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Psykiske helseplager øker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for å forebygge psykisk helseplager hos ungdom?
Økonomiutdanningar, helse- og mediefag er blant dei mest populære studia på OsloMet i år, viser årets opptakstal. På lærarutdanningane er det framleis ledige studieplassar.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
For å få til meir samarbeid mellom næringslivet og akademia, treng me fleire møteplassar. Intelligent helse skal byggja bru mellom næringslivet og OsloMet, og vidareutvikla samarbeidet mellom privat og offentleg sektor.
I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.
Hva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak.
Prosjektet undersøkjer om barn med funksjonsnedsetjingar får vareteke dei grunnleggjande rettane sine i møte med helse- og omsorgstenesta.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
Prosjektet skal kartlegge, systematisere og vurdere pågående tiltaks- og metodeutviklingsarbeid i folkehelsearbeidet i utvalgte bydeler i Oslo.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
Et godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernæringsstatus være avgjørende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring.
Prosjektet har som hovedmål å øke studentmobiliteten ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv.
I prosjektet PriCare er hovedmålet å utvikle ny kunnskap og innsikt i (re)design av helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Forskningsprosjektet #Læringslivet ble designet for å ruste ansatte til å utvikle arbeidsformen medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), på fire arbeidsplasser i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forskningsgruppen tar i bruk avansert, intelligent teknologi som kan bidra til bedre helse. I prosessen utvikles ny, avansert hjerneinspirert teknologi.
Faggruppen forsker på og underviser innenfor temaer knyttet til betydningen av sosialpolitikk, tjenesteutforming og sosialt arbeids praksis for velferd i bred forstand
NorLAG er ein longitudinell studie som inneheld data om mellom anna helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjonar i andre halvdel av livet (40 år+).
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Prosjektet vil utarbeide en oversikt over forskning og tilgjengelige data som belyser ressurssituasjonen i form av bemanning og kompetanse i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Vi forsker på mat, ernæring og helse, sett i sammenheng og i et samfunnsmessig og kulturelt perspektiv.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
Prosjektet skal frembringe ny kunnskap og nye ferdigheter for utvikling og bruk av sosial teknologi til forbedring av nåværende kommunale helse- og omsorgstjenester for eldre
Sysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø.
- Vi jobber for å bedre ernæringssituasjonen for grupper og befolkninger, sier førsteamanuensis Laura Terragni.
Kva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon?
Prosjektet søkjer å svare på korleis insentiv skapt av finansierings- og organisasjonssystem for omsorgstenesta kan påverke dødelegheit, helse og livskvalitet til eldre med behov for hjelp frå omsorgstenestene.
Forskningsgruppen består av et forskerteam dedikert til leder-medarbeiderrelasjoner, human resource management (HRM), arbeidsmotivasjon, helse og velvære, virtuelle team og prosesser, arbeidsklima og prestasjoner.
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
I denne studien undersøker vi om endringer i livet ditt på grunn av COVID-19-utbruddet kan ha påvirket din helse og livskvalitet, og hvilke konsekvenser de har hatt for studiehverdagen og kvalitet på undervisning.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Demografiske endringer og økende andel eldre krever omstilling i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv.
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress.
En evaluering av tilskuddsordningen til helsesamarbeid med Russland, på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
Kaori Enatsu-Møll har lenge vært interessert i velferdstjenester og temaer knyttet til aldring og helse. Først tok hun en master, og nå er hun i gang med sin doktorgradsavhandling ved OsloMet.
I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet».
Forskningsgruppen skal utforske hvordan helsekommunikasjon kan optimaliseres for aktuelle målgrupper, og hvordan dette kan evalueres.
Sidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fått i oppdrag å evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet.
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Karolin sitt draumeprosjekt var å forske på korleis ungdommar eller særleg gutar brukar Discord i samspel med dataspel til å snakka om kjensler og psykisk helse.
Vi vet at pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for velferdstjenestene. Men hvordan opplever de dette selv? For å lære mer om erfaringene deres i møte med helse- og omsorgstjenestene, ber vi nå pårørende om å ta kontakt.
NorLAG er en longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år pluss).
Lover og regler som sikrer pasientenes rettigheter ved klinikkene ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi.
I over 200 år har OsloMet – storbyuniversitetet bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Sommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet.
I 2023 gjennomførte NOVA en ny datainnsamling i spørreundersøkelsen UngVold, som kartlegger erfaringer med vold og overgrep i oppveksten blant norske barn og unge.
Barnehagelærer Usma Ahmed (27) brenner for å hjelpe barn med særlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap.
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.
OPAL-prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap om helsekompetanse til foreldre med innvandrerbakgrunn.
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan vulvodyni påvirker pasienter og partnere i parforhold, og hvordan pasientene blir forstått av ulike profesjoner i helsevesenet.
Det overordna målet til dette prosjektet er å utforska fødselsopplevingar og ammemønster hos kvinner med PCOS.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.
Nesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse.
Faggruppens fokus er rettet mot barn, unge, familier, voksne og eldre i sin hverdagssammenheng og i møte med barnevern, familievern, habilitering og psykisk helsevern.
NOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Prosjektet har som målsetting å oppdatere og utdype kunnskapen vi har om deltakelse i idrett og fysisk aktivitet og opplevelser med idretten blant barn og unge.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
For første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Familien - eller pårørende - til mennesker med alvorlige psykiske vansker føler seg ofte marginalisert og ignorert av psykisk helsevern. Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasient og pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for pårørende-involvering.
Hensikten med prosjektet er å beskrive og utforske helsekompetansen til personer med langvarige helseutfordringer.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Gjennom filosofi, kunst og kultur forstår vi verden og hverandre. Forskningsgruppa filosofi, kunst og kultur løfter lærerutdanningene og praksisfeltene ved å fokusere på estetikk og filosofi.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid.
Studiens mål er å avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for å vurdere og overvåke fødsler har på blant annet inngrep under fødsel og fødselsopplevelsen i det norske helsevesenet.
Prosjektet vil undersøke om badstue og isbad kan være et nyttig tiltak for å forebygge og behandle stressrelaterte tilstander og psykiske plager.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Bruk av 3D-teknologi rettet mot rehabilitering som har fokus på raske og tilpassede løsninger for å øke pasientens velvære, funksjon og progresjon.
I dette prosjektet skal vi få frem et helhetlig bilde av medleverordningenes omfang, praktisering og konsekvenser, og en grundig forståelse av medleverforskriften og dagens praksis.
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.
Hovedformålet med studien er å bidra til en økt forståelse av digitalisering i offentlig sektor, nærmere bestemt digitaliseringen av beslutningsprosesser for ledere av velferdsprofesjoner i norske kommuner.
Dette prosjektet har som overordna mål å undersøkja jodstatus i sårbare grupper i befolkninga som barn, unge kvinner, veganere, gravide, ammande og eldre.
I mitt ph.d.-prosjekt undersøker jeg hvordan jordmødre og gravide kvinner kommuniserer om vanskelige temaer i den norske svangerskapsomsorgen.
Prosjektet skal kartlegge, systematisere og vurdere tiltaks- og metodeutviklingsarbeid i folkehelsearbeidet i bydelene i Oslo.
Masteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud.
En ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet.
OsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige områder.
Vil du være med å redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
Kjernemiljøet SAFE er et miljø som er opptatt av koblingen mellom sosialt arbeid og helseutfordringer. Miljøet forsker på spørsmål særlig knyttet til helsemessige konsekvenser av livshendelser, sosial ulikhet og levekår
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Denne forskningsgruppens hovedfokus er på utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv.
Evalueringen skal se på prosess, virkemidler, resultat og gevinster av eldrereformen «Leve hele livet».
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersøke om barnevernet får tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp.
En satsing ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning med mål om å samle kompetanse om eldre og aldring ved OsloMet.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Ungdommer og unge voksne med språk- og kommunikasjonsvansker kan få utfordringer med ulike deler av livet, men det finnes ikke noe godt norsk verktøy for å vurdere vanskene deres.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
AFI har fått i oppdrag av Bufdir å gjennomføre en omfattende evaluering av tiltaket "Tverrfaglig helsekartlegging (THK)".
Det må organiseres og styres slik at de ansatte har de verktøy som trengs i møte med en mangfoldig befolkning, viser ny studie fra OsloMet.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
OsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer.
Har du allerede en videreutdanning i stråleterapi og ønsker å bygge på til en mastergrad i radiografi?
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
Family Partner-prosjektet vil utvikle og forbedre tjenestene for barn som vokser opp med risiko for mishandling, som er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Disse vekstene kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.
Konseptuelle og nytta studiar som tek for seg endringar i valarkitektur retta mot å auka velvære og miljøvennleg åtferd i organisasjonar og samfunn.
I dette ph.d.-prosjektet undersøkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan påverke sansar som lukt og høyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
Når du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske – då har du ein givande dag på jobb.
Samfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land.
Som tanntekniker må du være kreativ og praktisk anlagt, og dessuten ha farge- og formsans og teknisk forståelse.
Håvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på.
Wei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen.
Maruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker.
Frida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå.
Linn Marie Leknes utdannar seg til ortopediingeniør. OsloMet er einaste staden i Noreg som har denne utdanninga, og studentane kjem frå heile landet.
Selma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Tina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus då koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med å analysere koronaprøver.
Når Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere.
Masteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling.
Marie Pilegaard Jonassen har ikkje angra på at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Ho har fått jobb som miljøterapeut – lenge før ho er ferdig.
Bioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter.
Dei medisinske nødmeldetenestene speler ei nøkkelrolle for å sikre livreddande behandling og gode pasientforløp utanfor sjukehus i Noreg. Studiet tek du ved OsloMet.
Hasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon.
OsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas.
Øyvor Haugsbakk Talåsen har ikke angret et sekund på at hun var en av de første som tok master i ergoterapi ved OsloMet.
For å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse.
Karoline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt.
Radiografer bruker avansert teknologi for å ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner.
Spesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Er du radiograf og har lyst til å fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges første masterprogram for radiografi.
Evaluerer om Bo trygt heime-reforma styrkar berekrafta i møte med alderdom gjennom bustad, nærmiljø, tryggleik og kompetanse.
Evaluerer om Bo trygt heime-reforma styrkar berekrafta i møte med alderdom gjennom bustad, nærmiljø, tryggleik og kompetanse.
Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
OsloMet arrangerte forskartorg for elevar i Søndre Nordstrand bydel, som ein del av dei nasjonale forskingsdagane.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Lurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger.
Er du ferdig med mastergraden, men ikke helt ferdig med å fordype deg i faget ditt? Da kan en doktorgradsutdanning være noe for deg.
Oslo kommune og OsloMet har inngått formelt samarbeid om Oslo som universitetskommune. Samarbeidet blei markert med ein fagkonferanse i rådhuset 10. oktober.
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
Dette prosjektet skal undersøkje korleis ordninga med aktivitetsven for personar med demens fungerer.
Fakultet for helsevitenskap har den største samlingen av helseutdanninger i landet, med en fagportefølje som dekker de fleste helseprofesjoner. Vår forskning er knyttet til alle profesjonsutdanningene ved fakultetet.
Offentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
AFI driver tverrfaglig forskning på aktuelle temaer knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, med utgangspunkt i samfunnsvitenskap.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
Simulering gjør det mulig å øve på praktiske ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, og å teste ut ny teknologi eller nye undervisningsmetoder.
Eit nytt forskingsprosjekt leidd frå OsloMet får 12,4 millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å undersøke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Dette pilotkartleggingsprosjektet har som formål å framskaffe kunnskap som kan bidra inn i arbeidet for økt deltakelse og likestilling for voksne med Downs syndrom.
Prosjektet skal kartlegge levekår og livskvalitet blant barn og unge med ADHD frå foreldra sitt perspektiv.
Siden våren 2024 har Senter for kunnskap om yrkesfag stått bak forskjelige arrangementer hvor kunnskap om yrkesfag formidles og debatteres.
Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.
Forskningsgruppen fremmer bærekraft i bygninger gjennom klimatilpasning, materialinnovasjon og KI-drevne løsninger for forbedret miljøytelse, klimarobusthet, energieffektivitet og inneklima.
Prosjektet skal samle og systematisere kunnskap om følgene av å vokse opp i en familie ved svak økonomi.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du på hva noen av AFIs nyeste forskere driver med? Møt AFIs stipendiater!
Bevegelsesanalyselaboratoriet muliggjør et stort utvalg av analyser og undersøkelser i krysningsfeltet mellom helsefag og teknologi.
Forskningen ved instituttet dekker et bredt spekter innen naturvitenskapelige helsefag og avansert teknologi.
Avdelingens kjernekompetanse er kunnskap om organisering av offentlig sektor og betydningen for politisk deltakelse, politisk styring, politikkens innhold og ansvars- og oppgavefordeling.
For å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
Korleis kan fleire studentar ved yrkesfaglærarutdanninga få internasjonal erfaring? Slik har vi jobba i SØKUT-prosjektet.
– Det er veldig sjelden at man finner noe som påvirker kvinner mer enn menn når det kommer til selvmord, sier forsker.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
Prosjektet undersøker faktorene som utover individuelle og familieressurser genererer ulikheter knyttet til barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
Prosjektet skal fremskaffe kunnskap som kan belyse om barne- og familieetatens arenafleksible team fungerer etter intensjonen og om det er behov for endringer i tiltakene.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
Prosjektet undersøker faktorene som utover individuelle og familieressurser genererer ulikheter knyttet til barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
Prosjektet skal fremskaffe kunnskap som kan belyse om barne- og familieetatens arenafleksible team fungerer etter intensjonen og om det er behov for endringer i tiltakene.
Talet på søkarar til sjukepleie- og lærarutdanningane ved OsloMet aukar betydeleg. Det er også stor auke på mange viktige masterstudium. – Gledeleg at fleire vel nokre av dei viktigaste yrka i samfunnet, og at trenden snur for lærarutdanninga, seier rektor Christen Krogh.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier.
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et område preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspørsmål i det globale sør, og tegnspråk- og tolkestudier.
Etter å ha fullført Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag får Ine Monsbakken Berge endelig realisert drømmen om å jobbe med ungdom.
Kronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende.
Tettare oppfølging og betre kjennskap til bydelen er blant måla når tredjeårsstudentar på sjukepleie skal ha all praksis i bydel Søndre Nordstrand.
Prosjektet skal kartleggje kva som kjenneteiknar ungdom som bruker fritidsklubbar og ungdomshus med omsyn til faktorar som har noko å seie for folkehelse.
«Robust ungdom» er eit utviklingsprosjekt som er utforma med sikte på å fungere helsefremjande og førebyggande. NOVA har fått i oppdrag å evaluere prosjektet.
– Vi vet at det gunstig å bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den må vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes bankkontoen fort, sier forsker.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Da Beate Jørstad og Gøril Stokke Nordlie vurderte å ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det på en betingelse – at de kunne gjøre det sammen. De mener det har gitt både bedre resultater og en hyggeligere studieperiode.
Denne forskningsgruppen har et særlig fokus på livskvalitet i et livsløpsperspektiv; i familier, ved kroniske sykdommer, ved ulike smertetilstander, og i et folkehelseperspektiv – med pasienten/brukeren i sentrum.
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljø og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med særleg vekt på profesjon, sosial ulikskap og kjønn.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Kronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay.
Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget.
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Hvilke utfordringer i hjemmet kan smartteknologi løse for eldre? Hva tenker de eldre selv om dingser og sensorer i sine private hjem?
CARE Research Group er en tverrfaglig forskningsgruppe som dekker fire forskningsområder (C) Child Development and Welfare, (A) Applied Forensic Psychology, (R) Resilience og (E) Epidemiology.
Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.
Ungdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport.
Det overordnede målet for prosjektet er å styrke forskningsbasert kunnskap om helsekonsekvenser av sosial ekskludering i eldre år ved hjelp av en flerdimensjonal tilnærming.
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år.
Et yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
Vi forsker på lærings- og samhandlingsformer i både utdanning og yrkesutøvelse, spesifikt knyttet til sykepleie- og helsefaglige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.
AI AGE-prosjektet tar sikte på å forstå og adressere behovene og utfordringene eldre mennesker møter i det digitale samfunnet.
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna.
Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.
Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til studiet ifysioterapi.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i sosialt arbeid.
Prosjektet har som mål å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget om muskelskjelettplager og helsekompetanse hos ungdom.
En fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien.
En ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn.
Det er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet.
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Mennesker med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av digitale helsetjenester, men forsterker det samtidig digitale skiller?
Det rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen.
Bygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til studier i barnevern.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i radiografi.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i tannteknikk.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i vernepleie.
– Etterspørselen etter farmasøyter med masterutdanning er stor, sier studieleder Anne Berit Walter ved OsloMet.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i ergoterapi.
Matforskar Annechen Bahr Bugge er nominert til Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Bli med å stemme henne fram!
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i sykepleie.
Fakultet for helsevitskap ved OsloMet har fått tildeling frå Forskingsrådet til å etablere forskarskole.
Set sosial kompetanse på timeplanen. Vis fram moglegheitene tidleg. Ta vare på dei som er underrepresenterte på studieretninga si.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Kan foreldrestøtte og utvida helsehjelp til førstegongsmødrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start på livet?
Temaområdet omfatter forskning om lek, læring, utvikling og danning i utdanningsinstitusjoner og hverdagsliv.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i ortopediingeniør.
NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i psykologi med vekt på atferdsanalyse.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor og årsstudium i tegnspråk.
Er du under 26 år? Då vil vi gjerne ha deg med på ei spørjeundersøking og til å teste eit nytt språkkartleggingsverktøy.