Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Abdirahman Hassan rakk ikke å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk før Aftenposten tilbød ham fast stilling.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
For fem år sidan blei det for første gong slått fast i lovs form at norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg, og at norsk teiknspråk er likestilt med norsk som språkleg og kulturelt uttrykk.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina?
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
Prosjektet Front line innovations in the welfare services (INNOWEL) vil bidra til utviklingen av en mer kunnskapsbasert og mer effektiv policyutvikling og praksis i NAV.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
Ansatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Å skrive brev til pingvinen og å teikne til nyskriven musikk er berre nokre av aktivitetane i eit unikt tverrfagleg undervisningsopplegg om klimakrisa og flyktningkrisa.
Sajida Ali Rizai og Sarfaraz Ali Rizai har fulgt hverandre siden barneskolen. Nå står begge på terskelen til å gå ut som nyutdannede geotekniske ingeniører fra OsloMet, og blir fast ansatt hos Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Særlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
Drømmer du om å jobbe kreativt og skapende med elever? Fra høsten 2022 tilbyr OsloMet en femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk som gjør det lettere å få fast jobb og som gjør deg tryggere i klasserommet.
I november 2025 ble Rådgiverdagen igjen arrangert på OsloMet for karriererådgivere fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Prosjektet omhandler dagens utvikling i EUs flernivå-unionsadministrasjon, der administrative organer som ligger på tvers av forskjellige nivåer av styresett blir stadig mer sammenkoblet i implementeringen og anvendelsen av EU-lovgivning.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar.
Ansatte ved instituttet deltar i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med flere fag- og forskningsmiljøer, og i FoU-aktiviteter knyttet til instituttets fagfelt.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
Mirjam ser på energiforbruk blant benprotesebrukere i dagligdagse aktiviteter i doktorgradsprosjektet sitt.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Work in Progress har som mål å fremme samfunnsdeltakelse og arbeidsinkludering blant ungdommer som har vært under institusjonell omsorg (barnevernsinstitusjoner) i Portugal.
Motestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin.
Hvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town.
Hovedmålet med prosjektet er å dele erfaringer og god praksis fra norsk og tsjekkisk side innen fagene ledelse av vitenskap og sosiologi, og da ikke bare med blikket på studiepraksis i utlandet.
CONTRA utforsker hvordan institusjonalisering av produktiv konflikt kan øke transformasjonskapasiteten som trengs i overgangen til mer bærekraftige byer.
Prosjektet skal forbedre og utvikle bibliotekets tjenester, øke digital kompetanse og utvikle infrastrukturen i bibliotek i Zambia og Tanzania.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen?
Institutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto.
CARE-prosjektet skal følge opp 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Prosjektet har som mål å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget om muskelskjelettplager og helsekompetanse hos ungdom.
Prosjektet utforsker nye måter å produsere og distribuere mat i 12 europeiske byer. OsloMet og Oslo kommune er norske partnere i prosjektet, som har fått støtte fra Horisont 2020, EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram.
WORKINC fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
Prosjektet vil frembringe kunnskap om hvordan beredskapssamarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige aktører fungerer på lokalt nivå i Norge og Danmark og hvordan slikt frivillig-offentlig samarbeid kan organiseres på måter som resulterer i god lokal beredskapskapasitet.
ALiCE er et Erasmus+-prosjekt som skal utvikle felles europeisk rammeverk for vurderingspraksiser til bruk i formativ vurdering som fremmer elevers kompetanse i demokratisk medborgerskap, både i ulike skolefag- og i tverrfaglige tilnærminger.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Prosjektet har som mål å gjennomføre en midtveisevaluering av EWCs Schools for Democracy programme in Ukraine (2021-2024).
Prosjektet har som mål å tette kunnskapshull om hvordan investeringer i sosiale tjenester påvirker makroøkonomisk stabilitet og en bærekraftig omstilling av EU.
OsloMet utvidar samarbeidet med National University of Singapore, og styrker banda innanfor innovasjon og entreprenørskap.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Hovedmålet med prosjektet er å fremskaffe solide grunnlagsdata om bundet energi (og tilknyttede kostnader) for ulike bygningstyper og ulike bosettingsstrukturer i en livssyklus, inkludert bundet energi til tilhørende infrastruktur og utomhusanlegg.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
Studenter på bioteknologi og kjemi ved OsloMet har stiftet foreningen «The Solution». Målet er å skape et sterkere sosialt og faglig fellesskap gjennom lavterskeltilbud, fra quiz og grilling til gjesteforedrag og labaktiviteter.
WINS-prosjektet fokuserer på hvordan arbeidsinkludering kan styrke sosiale inkluderingen av marginaliserte individer.
Tilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning får ein stemme gjennom dobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
CONVIVIUM vil etablere en ny forståelse av matkulturarv, med fokus på bærekraft, lokalmiljø, samvær og samfunnsdeltakelse.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
PEN har som mål å evaluere politiske tiltak for å fremme et sunt kosthold og fysisk aktivitet hos befolkningen.
U-YouPa undersøker hvordan unge mennesker i forskjellige europeiske land deltar i ulike digitale medierom.
Prosjektet studerer «samskaping», som viser til en bestemt type interaksjon mellom offentlige, private og sivile aktører.
Endeleg er NIBRs forskarar ute med nye utgåver av både Tidsskrift for bustadforsking og Nordic Journal of Urban Studies (NJUS).
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Prosjektet har som mål å undersøke genredigering med henblikk på å forbedre resistens for Cardiomyopathy syndrome (CMS - hjertesprekk) hos atlantisk laks.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
Vi undersøker utforskende tilnærminger og inkluderende læring gjennom utfordrende bildebøker i skole, barnehage og bibliotek.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
NAV-rettleiarane i undersøkinga fortel om ein risiko for at ein arbeider med ei sak framfor eit menneske, fortel forskar.
EU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for å korte ned tiden det tar å få en demensdiagnose.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Forskningen vår strekker seg fra molekylærbiologi og tarmflora til samfunnsmessige og kulturelle aspekter knyttet til mat, ernæring og helse.
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
Visste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen?
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse på Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Prosjektet undersøker konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
Vi forsker på hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse.
Kombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Stimulusekvivalens er en atferdsanalytisk tilnærming hvor man studerer det som karakteriseres som kognitive ferdigheter og vil mange sammenhenger være overlappende med forskningsspørsmål som studeres innen kognitiv psykologi.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Barnehagen skal støtte barns språkutvikling på alle deres språk og skape et flerspråklig miljø. Få kunnskap og råd om barnehagens flerspråklige arbeid.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Kledeforskarar kjem langvegs frå for å utveksle kunnskap med SIFO om korleis lokale klede kan vere berekraftig.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
De nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
En ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan være effektivt for å bedre kondisjonen. Effekten kan være like god som ved intervalltrening på land.
Vil kommunen din forbetre tenestene gjennom forsking? OsloMet inviterer til eit samarbeid om Offentleg sektor-ph.d.
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
I utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter også i kroppen.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Mange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative måter å stå imot kjøpepresset.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
En bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel.
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning.
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
Før i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande.
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation.
Da Norges forskningsråd like før jul annonserte hvilke unge talenter som fikk finansiert sin banebrytende forskning, sto jubelen i taket hjemme hos Tereza Østbø Kuldova. Om verdens korrupte luksusdyr skalv i buksene er mer usikkert – men det burde de nok.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
På INKO-konferansen i år møttest forskarar og praktikarar – nasjonalt og internasjonalt – for å dele kunnskap og erfaringar knytte til inkluderingskompetanse.
Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
Er du lei av å sitte alene på lesesalen? Har du lyst på kontorplass hos NIBR mens du skriver masteroppgaven din?
Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Kunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden.
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
Prosjektet Strengthening national preparedness through local food systems (FOODprepared) skal gi kunnskap for å forstå korleis samfunnet betre kan stå imot framtidige kriser og sikre berekraftig matsikkerheit.
Fakultetet får 12 millionar til å utvikle innovative praksisar, metodar og verktøy som fremmar digital myndiggjering i skole og lærarutdanning.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
NORDIC-INTRO 2 utforsker nærmere utvalgte hovedfunn fra det første NORDIC INTRO-prosjektet som resulterte i rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees».
Som barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
Vil du helst jobbe med mennesker? Er du glad i tall? Kanskje er du kreativ og vil lage noe helt nytt? Uansett hva du ser for deg, har vi en utdanning for deg.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Andre Laestadius tok med seg ettertraktede "ERC Starting Grant" for unge forskere da han kom til OsloMet høsten 2022.
Senter for profesjonsforsking ved OsloMet er partnar i eit nytt Erasmus+-finansiert forskingsprosjekt.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
AFI-forskar Aina Landsverk Hagen er invitert til Brussel for å presentere erfaringar frå det nyleg avslutta EU-prosjektet YouCount.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
En master i bygg krever både motivasjon og arbeidsinnsats, men belønningen er stor. Jennifer og Anette føler seg trygge på å begynne i jobb etter sommeren.
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.
Under bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord Mjømen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for å ha praksisperiode i hjem for mindreårige flyktninger.
Forsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.
Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling.
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Du har sikkert høyrt uttrykket “lilla skjerf og fotformsko”. Det ikoniske skjerfet, med frynser og glødande farger, var eit sterkt politisk symbol på 1960 og 70-talet. No kjem boka om Sigrun Berg, kvinna som designa skjerfet.
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
FoodStories har som mål å øke forståelsen av Norges mat- og drikkearv og potensialet for verdiskaping, bærekraft og kulturell berikelse.
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.
Forskningsprosjektet ser på sammenhengen mellom økende mangfold blant ansatte i nordiske sikkerhetsstyrker (Forsvaret, politiet og sikkerhetsorganisasjoner) og endrede forestillinger om tillit og sikkerhet i de nordiske landene.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Den nye autorisasjonsprøva, med digital silingsprøve og meir heilskaplege vurderingskriterium, er tilpassa dagens krav til høgt kvalifiserte tolkar.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.
Masteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Mange innbyggere foretrekker å bo i områder med kulturell likhet. Forskere kaster nytt lys over hvordan kulturelle forskjeller påvirker Oslos nabolag.
Forskningsprosjektet undersøker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser.
Under FoodLessons' arrangement på Arendalsuka serverer vi forloren skilpaddesuppe, en rett som var svært populær på 1800-tallet og frem til for noen tiår siden.
Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.
Forskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen.
En ny undersøkelse ser på sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforløp for de med barnevernserfaring.
Kronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor.
Eit overordna mål med prosjektet er å definera immuno-mikrobielle signaturar som kan nyttast til ikkje-invasiv påvising av kolorektal kreft.
Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv.
Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. – Ildsjelene kan hjelpe oss med å nå ut til flere, mener bydel Gamle Oslo.
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse.
Mer ekstremvær med kraftig regn og flom gjør skade på bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljøteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan få gjort noe med dette.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Forskere kan søke om tilgang til data fra undersøkelsen "HLS19". Vi undersøkte befolkningens selvrapporterte helsekompetanse på ulike felt som digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell.
Mange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vårt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin forskar Ola Røed Bilgrei har fått innvilga 10 millionar kroner frå Forskingsrådet sine FRIPRO-midlar til banebrytande forsking. Prosjektet skal forske på koplinga mellom sosiale medium og ungdommar sin rusmiddelbruk.
Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du på hva noen av AFIs ferskeste forskere driver med? Møt AFIs stipendiater!
Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.
NIBR er tildelt eit nytt prosjekt om korleis samisk aktivisme påverkar politikken til dei ulike partia for grøn omstilling.
I år fikk Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) besøk av Safia (15) og Iqra (15) fra Majorstua skole. Det besøket utviklet seg til et lite forskningsprosjekt.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.
Teamledere kan ha en avgjørende rolle når nye tjenester skal innføres, viser ny forskning om organisasjonsendring i Nav.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
Kronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere.
Vårt oppdrag er å drive forskning, utdanning og innovasjon på kunstig intelligente systemer som forbedrer måten mennesker jobber og lever på.
Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.
Konnekt gjør det mulig for OsloMet å satse på smart transport og infrastruktur i byggingeniørstudiene.
– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
Bedre samarbeid mellom lærere og kunstnere kan gi større læringsutbytte i skolen. Slik kan lærerutdanningen bidra.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Har du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
En ny studie av hvor godt helsearbeidere på sykehjem utfører håndhygiene viser at det gjøres for lite for å hindre spredning av infeksjoner.
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Forskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 år om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var på hva som var ekte.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Oslo kommune og OsloMet inngår eit pilotprosjekt som gjer det enklare å kombinere utdanning og arbeid: Barnehagelærarstudentar får tilbod om 20 prosent lønt stilling i kommunale barnehagar.
Studentar i fotojournalistikk fekk prøve seg i ein kriseøving saman med helsepersonell, politi og brannvesen.
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter på prioriterte områder.
Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg.
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming?
Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærarar kan bruke når dei skal hjelpe elevane med overgangen frå skulebasert læring til læreplass.
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for å sikre et godt skole- og læringsmiljø for alle elever?
Kronikk: Arbeidslinja har nådd de eldste arbeidstakerne. Kan arbeidslinja for eldre lære oss noe om arbeidslinja for de yngre – og omvendt, spør forsker Anne Skevik Grødem.
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Prosjektet omhandler voldsbruk blant norske ungdommer og er finansiert gjennom Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA.
Huse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef.
Olav er barnevernspedagog, ja-menneske og pionér. Saman med nokre lærarar og tidlegere studentar, starta han ein av de mest aktive alumnigruppene ved OsloMet.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.
OsloMet satsar om lag åtte millionar i strategiske midlar på å utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur.
Motstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet.
Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land.
Over hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene.
Når du søker på mastere og videreutdanninger, får du poeng på grunnlag av karakterer. Enkelte studier har tilleggspoeng for yrkespraksis og annen høyere utdanning.
Fakultetsstyret ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er det øvste organet til fakultetet.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
ICCS 2016-studien undersøker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forståelser og kompetanse i å anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Når du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem.
Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.
Samfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land.
En master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester.
Bineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte.
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
OsloMet sitt styre kan tildele grada æresdoktor (doctor honoris causa ) for viktig vitskapleg eller kunstnarisk innsats, eller framifrå arbeid til gagn for vitskapen eller kunsten.
Ny studie: Hvordan skal ledere klare å beholde et godt forhold til medarbeiderne når de selv har for mye å gjøre?
Vi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier.
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
Det er praksisutval på alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 – 5-3.
Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.
Målet med prosjektet er å kartleggja førekomst og faktorar som påverkar matusikkerheit blant asylsøkjarar og flyktingar i Noreg.
Det kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker.
Det er praksisutval på alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 – 5-3.
OsloMet sitt styre kan tildele grada æresdoktor (doctor honoris causa ) for viktig vitskapleg eller kunstnarisk innsats, eller framifrå arbeid til gagn for vitskapen eller kunsten.
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre.
Prosjektet søkjer å svare på korleis insentiv skapt av finansierings- og organisasjonssystem for omsorgstenesta kan påverke dødelegheit, helse og livskvalitet til eldre med behov for hjelp frå omsorgstenestene.
Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år.
Emilie Hattestad (24) og Therese Ødegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen – og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma.
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
OsloMet får masterstudium i maskinteknologi fra høsten 2024. Det nye studiet legger stor vekt på bærekraftig teknologi.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
Forskarar ved OsloMet har sett på kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i å tilsetje unge med psykiske helseproblem.
Visste du at grøt til fjøsnissen skal settes ut hver torsdag, og at julenissen kanskje kommer fra Svalbard?
Ansatte opplever å ikke bli kompensert for overtidsarbeid: medbestemmelsen er svekket, viser ny rapport.
Pensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for å avslutte yrkeskarrieren.
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
Brukerundersøkelser viser relativt høy tilfredshet med sykefraværsoppfølgingen til Nav, men menneskers personlige erfaringer synes ikke i statistikk og administrative data.
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
En møteplass for forskning, dialog og debatt om demokrati, arbeidsliv og ytringsfrihet – i en tid der demokratiske verdier er under press. Sammen utforsker vi hvordan demokratiske prinsipper kan forsvares og styrkes, både på arbeidsplassen og i samfunnet.
Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre.
Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
RRI Practice dreier seg om hvordan RRI-begrepet faktisk settes ut i praksis i institusjoner som forsker og finansierer forskning.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Utdanningsutvalet ved fakultetet er rådgivande ovanfor fakultetsleiinga, og er delegert avgjerdsstyresmakt i enkeltsaker.
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført i perioden 2014-19.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet.
For Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Opp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip.
En kunnskapssammenstilling av relevant norsk og nordisk forskningslitteratur om utsatte unge, utenforskap og inkludering.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
Det starta med ei lita utdanning for ti unge kvinner. I dag går nesten alle barn i Noreg i barnehage. Rolla til barnehagelærarutdanninga i samfunnet er ein heilt annan enn for 90 år sidan.
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan være et problem, men også en mulighet til å utvide forståelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff.
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Vårt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring.
AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund (50) har nettopp fått beskjed om at han skal sitte ett år ved det prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS).
Når slutter egentlig arbeidsdagen, og når har du fri? På hvilken måte påvirkes familien din av at du jobber hjemmefra?
En ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut.
– Når digital tilkobling gjør det mulig å jobbe hvor som helst og når som helst, må man snakke åpent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen.
Anders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon.
En fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner.
Hanne liker en utfordring, og har alltid vært glad i språk. Hun valgte å studere tegnspråkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelærerutdanningen.
Hør programlederne Heidi Moen Gjersøe og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten.
Ungdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned.
Prosjektet skal kartleggje kva som kjenneteiknar ungdom som bruker fritidsklubbar og ungdomshus med omsyn til faktorar som har noko å seie for folkehelse.
For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Når du har ferie bør du koble av fra jobben, viser forskning. Her er forskerens tips til hvordan du klarer det.
Søsken til alvorlig syke barn kan kjenne seg usynlige og tilsidesatt. Det viser ny doktorgradsforskning fra Trine Brun Kittelsen ved OsloMet.