Professor Stefano Nichele har fått «Distinguished Early-Carees Investigator Award” for forskinga si på kunstig liv.
Eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgåver i året.
Å skrive brev til pingvinen og å teikne til nyskriven musikk er berre nokre av aktivitetane i eit unikt tverrfagleg undervisningsopplegg om klimakrisa og flyktningkrisa.
Dette prosjektet skal studere første bølge av pandemien Covid-19 i Norge våren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt på den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser på den andre siden.
Forskningsrådsprosjektet The governance of climate services: Improving Knowledge Networks for Resilient and Socially Just Societies ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Prosjektet retter seg mot funksjonshemming som politisk identitet og har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om og motvirke marginalisering.
Motestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin.
Hvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town.
De to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om å forutsi strømpriser, som OsloMet får god nytte av.
Prosjektets mål er å styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved å utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet.
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina?
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Institutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto.
Nico Groendijk gjester AFI som forsker under Horisont 2020s Marie S. Curie-program. Hans prosjekt ser nærmere på prinsippene det europeiske patentsystemet styres etter.
Hovedmålet med prosjektet er å dele erfaringer og god praksis fra norsk og tsjekkisk side innen fagene ledelse av vitenskap og sosiologi, og da ikke bare med blikket på studiepraksis i utlandet.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Prosjektet skal bidra til å styrke empirisk og teoretisk kunnskap om politiske og administrative betingelser for sentralstyrte reformer på lokalnivået og mellom nivåer.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Prosjektets hovedmål er å gi ny kunnskap om hvordan Russland forfølger sine interesser overfor Norge og andre europeiske land, nærmere bestemt hvordan samspillet mellom innenrikspolitikk i Russland og innenlandske aktører i Russlands europeiske naboland former Russlands handlinger.
Prosjektet «Innganger til arbeidslivet» har som utgangspunkt at noen arbeidsgivere, arbeidsorganisasjoner og sektorer på arbeidsmarkedet ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse. Hvor, hvorfor og hvordan inngangen til arbeidslivet tilrettelegges vil undersøkes.
Hvordan tilpasser og handler arbeidstakere og arbeidsgivere under de nye betingelsene i pensjonsreformen?
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og økende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for å støtte opp om handel.
OsloMet utvidar samarbeidet med National University of Singapore, og styrker banda innanfor innovasjon og entreprenørskap.
Dette prosjektet skal bidra til å bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne.
Et viktig spørsmål teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner når de medieres av sosiale teknologier.
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.
Over 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet.
Tilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning får ein stemme gjennom dobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research.
Prosjektet stiller fire sentrale spørsmål som handler om å beskrive dagens arbeiderklasse, samt å undersøke de politiske orienteringene, hverdagserfaringene og medierepresentasjonene som hefter seg ved den.
Eit 530 sider langt spesialnummer av Journal of Art and Research samlar bidragsytarar frå heile verda i ei utforsking av rolla til kunstfaga for å nå berekraftsmåla.
Endeleg er NIBRs forskarar ute med nye utgåver av både Tidsskrift for bustadforsking og Nordic Journal of Urban Studies (NJUS).
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Prosjektet skal studere hvordan økosystembaserte retningslinjer og beslutningsprosesser kan oppnås gjennom forbedret administrativ praksis og verktøy.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Ansatte ved instituttet deltar i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med flere fag- og forskningsmiljøer, og i FoU-aktiviteter knyttet til instituttets fagfelt.
Forskningsprosjektet ‘Insurgent Citizenship in Brazil: The Role of Mega-Sports Events’ ble ledet av forsker Einar Braathen og ble finansiert av Norges forskningsråd.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Prosjektets formål er å utforske familiers opplevelser og utfordringer ved det å leve med et alvorlig sykt barn.
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Barnehagen trenger kunnskap om barns språkmiljø hjemme og på fritiden. Last ned verktøy for å kartlegge barns språkmiljø.
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Forskningsgruppen forsker på deltakelsesproblemer i skole og arbeidsliv og setter søkelys på hvordan deltakelsesproblemer kan forstås, utredes og løses mer effektivt.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.
Smarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
Talet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet.
Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring.
Vi forsker på lek, læring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk.
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Forskningsgruppa vektlegger ulike og kritiske innganger til forskning og forskningsmetodologi. Det knyttes til hvordan forskning begrunnes og gjennomføres. Slik kan forskningsprosjekt også inkludere eksperimenteringer og utviklinger.
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spørsmålene et nytt prosjekt skal svare på.
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.
Hvilke tidlige faktorer henger sammen med å falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) å forhindre dette?
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo.
I vår forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelærere og læreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutøvelse.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Ein ny ernæringskalkulator kan gjere det enklare for matprodusentar å nøkkelholmerke maten dei produserer.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Masterspesialiseringen i universell utforming av IKT er også med på å legge til rette for en bærekraftig og innovativ samfunnsutvikling.
Nettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet.
Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre.
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?
Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.
Kunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden.
KUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner.
Professions & Professionalism er et tverrfaglig tidsskrift med tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Tidsskriftet driftes av Senter for profesjonsforskning.
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser.
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer.
Ikkje alle opplever god kommunikasjon i møte med offentlege tenester. Korleis oppstår språkbarrierar, og kan dei brytast? Denne tematikken blir utforska under Arendalsveka.
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner.
Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.
OsloMet sitt styre kan tildele grada æresdoktor (doctor honoris causa ) for viktig vitskapleg eller kunstnarisk innsats, eller framifrå arbeid til gagn for vitskapen eller kunsten.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Prosjektet vil undersøke unge folks møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre.
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning.
Da årets første kunngjøring av EUs gjeve Marie Curie-midler (MCSA) ble annonsert, kunne Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet juble. Jessica Dimka danket ut 8500 andre søkere – og blir å finne på AFI fra juni av.
– Å redusere karbonavtrykket i byggjeindustrien er ei global utfordring som krev internasjonalt samarbeid og felles standardar, seier professor Mahdi Kioumarsi.
Prosjektet «Kunnskapsprogram om Ukraina for norske kommunar (KOM-UKRA)» skal gi norske kommunar og fylkeskommunar eit solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle målretta og berekraftige partnarskap med ukrainske kollegaer.
OsloMet skal lede internasjonal forskning og utdanning som kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra bygninger og det bygde miljøet.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Korleis kan politikarar og forskarar handtere spørsmål om berekraftig velferd, klima og miljø på ein samordna måte på tvers av vanlegvis skilde politikk- og forskingsområde?
OsloMet har en innovasjonsgruppe utvikler innovasjonsarbeidet ved universitetet og det eksterne samarbeidet.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin forskar Ola Røed Bilgrei har fått innvilga 10 millionar kroner frå Forskingsrådet sine FRIPRO-midlar til banebrytande forsking. Prosjektet skal forske på koplinga mellom sosiale medium og ungdommar sin rusmiddelbruk.
By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frå Noregs forskingsråd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i Nordområdene og økosystembasert forvaltning.
Systemtankegang, defineres av UNESCO (2018) som en nøkkelkompetanse for å bekjempe klimaendringer, og brukes som hovedperspektiv for denne forskningsgruppen.
Dei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Målet med forskergruppen er å skape og fremme kunnskap for å møte utfordringer med digitalisering og bærekraft i byggesektoren.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Mahira så fattigdom, vold og korrupsjon når hun studerte i Vietnam og Nicaragua. Her startet hennes interesse for utviklingsstudier.
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
Babies born better (B3) er eit langsiktig prosjekt som undersøkjer synspunkt og erfaringar til kvinner som har fødd dei siste tre åra.
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
– Det er så mange krefter som ber oss om å være tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nødvendigvis en fordel å ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier.
Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
LOCALCARE skal undersøke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljø og helse- og omsorgstenester.
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
Mange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser.
U-YouPa undersøker hvordan unge mennesker i forskjellige europeiske land deltar i ulike digitale medierom.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Videreutdanning søker du gjennom SøknadsWeb. Les mer om hvordan du søker, og detaljer for rangering av søkerne.
Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
Forskningsgruppen fokuserer på bedre forståelse av utfordringene som brukere av IKT-systemer kan møte, og på å designe, utvikle og evaluere IKT-systemer sammen med brukerne for å sikre universell utforming.
Forskningsprosjektet vil utvikle ny kunnskap og metoder som er egnet til å oppdage og motvirke spredning av desinformasjon i demokratiske samfunn.
Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Videreutdanning søker du gjennom SøknadsWeb. Les mer om hvordan du søker, og detaljer for rangering av søkerne.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Hvem har kontroll på Spond-varsler, turdager og bursdagsgaver? Forskning fra AFI viser at mødre ofte tar de usynlige oppgavene i familien.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør.
Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal granske utanlandsadopsjonar. Anne Balke Staver, forskar ved NIBR på OsloMet, er ein av medlemmene.
Prosjektet har som mål å tette kunnskapshull om hvordan investeringer i sosiale tjenester påvirker makroøkonomisk stabilitet og en bærekraftig omstilling av EU.
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
Vårt oppdrag er å drive forskning, utdanning og innovasjon på kunstig intelligente systemer som forbedrer måten mennesker jobber og lever på.
OsloMet går i samarbeid med storselskapet LG Electronics om å utvikle varmepumper for svært kaldt klima.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land.
OsloMet får masterstudium i maskinteknologi fra høsten 2024. Det nye studiet legger stor vekt på bærekraftig teknologi.
Er du under 26 år? Då vil vi gjerne ha deg med på ei spørjeundersøking og til å teste eit nytt språkkartleggingsverktøy.
Eit nytt forskingsprosjekt skal utvikle meir inkluderande og treffsikre digitale heimetenester for eldre innvandrarar.
Å slutte i jobb gir i snitt inga tydeleg endring i trivsel og velvære. Korleis folk har det som pensjonistar, heng først og fremst saman med helse, stress og sosiale relasjonar – ikkje sjølve overgangen ut av arbeidslivet.
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).
En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.
Kombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp.
Ingen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill.
Når du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem.
Fleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagområde.
Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
OsloMet ønsker å utgjøre en forskjell for flyktninger og asylsøkere i vår region, gjennom en serie arrangementer og tiltak.
OsloMet har lansert ei såkornfinansiering for å stimulere til innovasjon og styrke samfunnspåverknaden. Dei første prosjekta er no i gang.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
Ny studie: Hvordan skal ledere klare å beholde et godt forhold til medarbeiderne når de selv har for mye å gjøre?
– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.
For første gong i Noreg finnast ein studie som viser dei faktiske kostnadane som følgjer med diagnosen. Forskarane peikar på svakheiter i stønadsordninga.
Prosjektet fokuserer på to pågående forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pålitelig til å publiseres.
Er du ung og har hull i CV-en på grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot å innkalle deg til jobbintervju, viser undersøkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Informasjon om søknadsprosessen for opptak til doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier for kandidater ansatt i en bedrift eller offentlig virksomhet.
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
En ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker.
Metode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie.
Ved hjelp av teknologiske verktøy og kunstnerisk tilnærming viser OsloMet-forsker Maria Castellanos Vicente at plantene snakker sammen. Nå skal forskningsprosjektet hennes stilles ut på et anerkjent museum i Frankrike.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Når politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål.
NAV og andre offentlige virksomheter går over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan påvirker det de menneskelige relasjonene?
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.
Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.
CENSU er eit norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid innan utdanning og forsking som fokuserer på berekraftig gassutvinning i kontekst av sårbare samfunn og klimaendringar.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
Målet med prosjektet er å kartleggja førekomst og faktorar som påverkar matusikkerheit blant asylsøkjarar og flyktingar i Noreg.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
Fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er fakultetets øverste organ, og rapporterer til rektor via dekanen.
OsloMet er medlem av det internasjonale nettverket Scholars at Risk (SAR) hvis hovedformål er å beskytte truede akademikere og fremme akademisk frihet.
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager.
Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling.
Gamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt.
Dette er eit Blended Intensive Program (BIP) med fokus på internasjonalisering i yrkesfaglærarutdanning.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Informasjon om søknadsprosessen for opptak til doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier for kandidater ansatt i en bedrift eller offentlig virksomhet.
Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg.
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA.
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
I de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner.
Sannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn.
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge?
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Mange innbyggere foretrekker å bo i områder med kulturell likhet. Forskere kaster nytt lys over hvordan kulturelle forskjeller påvirker Oslos nabolag.
Prisen for årets nykommer gikk til fotojournaliststudent Ingeborg Miriam Aagesen for bildeserien hennes om samiske folk.
Vårt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring.
Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter på prioriterte områder.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
Mennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien?
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.
Vi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker.
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling.
NAV-rettleiarane i undersøkinga fortel om ein risiko for at ein arbeider med ei sak framfor eit menneske, fortel forskar.
AFI-forskar Aina Landsverk Hagen er invitert til Brussel for å presentere erfaringar frå det nyleg avslutta EU-prosjektet YouCount.
Vi forsker hovedsakelig på fosterovervåking ved fødsler hos friske kvinner med lav risiko for komplikasjoner (lavrisikofødende).
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse på Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling.
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
Forsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Vi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier.
Folk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er.
Vald i nære relasjonar stoppar ikkje ved landegrenser. Valdsutøvarar kan bruke familiens tilknyting til utlandet til å truge og presse familiemedlemmer.
Livet til dei unge er mangesidig, og det er særleg interessant å sjå korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat på NOVA.
Begrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne.
Møt fire tidligere faglærerstudenter i design, kunst og håndverk som bruker utdanningen sin på ulike måter i yrkeslivet.
Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge?
Da Norges forskningsråd like før jul annonserte hvilke unge talenter som fikk finansiert sin banebrytende forskning, sto jubelen i taket hjemme hos Tereza Østbø Kuldova. Om verdens korrupte luksusdyr skalv i buksene er mer usikkert – men det burde de nok.
Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet.
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation.
Kronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere.
En bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel.
Kronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen.
Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.
Diskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap.
WEST-prosjektet undersøker mulighetene for å forene sosiale, økologiske og økonomiske målsetninger i dagens velferdspolitikk.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye æresdoktorar ved OsloMet.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen.
Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.
Elever kan bli bevisste på sin egen politiske identitet når vi diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen.
Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye æresdoktorar ved OsloMet.
Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.
Forskningsprosjektet vil bidra til kapasitetsbygging i kinesisk politikk for å motvirke fattigdom og ekskludering av personer med nedsatt funksjonsevne.
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.
Kronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere.
Elever kan bli bevisste på sin egen politiske identitet når vi diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker.
Forskningsprosjektet GreenGov har som mål å skape ny og spennende kunnskap om utfordringer og dilemmaer offentlige ledere står overfor i styringen av det grønne skiftet i Oslo, København, Gøteborg og Cape Town.
Prosjektet fokuserer på designprinsippet å kombinere både positivt og negativt formulerte elementer i spørreskjemaskalaer.
Prosjektet har som mål å gi flere kvinner tilgang til teknologi, digitale ferdigheter og lederstillinger.
Prosjektet skal forbedre og utvikle bibliotekets tjenester, øke digital kompetanse og utvikle infrastrukturen i bibliotek i Zambia og Tanzania.
Ungdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned.
NORDIC-INTRO 2 utforsker nærmere utvalgte hovedfunn fra det første NORDIC INTRO-prosjektet som resulterte i rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees».
I KIDS4ALLL er formålet å utvikle en ny metodikk som skal bidra til å redusere integrasjonsutfordringene som mange innvandrede barn og unge opplever i ulike læringsmiljøer – på både formelle og uformelle arenaer.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.
Mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
DISCo-prosjektet vil gi kunnskap om hvordan vi kan bevege forbruket i en mer bærekraftig retning ved hjelp av digital teknologi.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
LITEFLOATCON viletablere internasjonalt og tverrsektorielt samarbeid for høy kvalitets forskningsutvikling på innovativ lettvekts høyytelsesbetong og dens anvendelse i flerbruks modulære flytende konstruksjoner i kystområder.
I dette prosjektet undersøker vi hvordan norske husholdninger respondere på endringer i pengepolitikken, sammen med variasjonen i aktivaallokering.
I dette prosjektet skal vi undersøke utviklinga i arbeidsmiljøet for sjukepleiarar over dei siste 20 åra, samanlikna med andre yrke.
Temaet for prosjektet er sammenhengen mellom omsorg for eldre foreldre og yrkesdeltakelse i eldre år.
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din.
Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.
Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomførte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen.
Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
Mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Hva karakteriserer skattejuristers ekspertise, på tvers av land og institusjoner, og hvordan trekker de grenser mellom deres egen og andre former for ekspertise?
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
MASCOT er et tverrfaglig og innovativt forskningsprosjekt som tar sikte på å utvikle kunnskap om undervisning, læring og vurderingsprosesser av algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole. Prosjektet har internasjonale samarbeidspartnere.
Målet med SCALED-prosjektet er å utvikle et nytt nettkurs innen inkluderende undervisningsmetoder, universell utforming for læring, differensiert undervisning og metoder.
Forskningsprosjektet ser på sammenhengen mellom økende mangfold blant ansatte i nordiske sikkerhetsstyrker (Forsvaret, politiet og sikkerhetsorganisasjoner) og endrede forestillinger om tillit og sikkerhet i de nordiske landene.
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din.
Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Hva karakteriserer skattejuristers ekspertise, på tvers av land og institusjoner, og hvordan trekker de grenser mellom deres egen og andre former for ekspertise?
Medan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen.
Visste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen?
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Kronikk: Rullestolbrukere må søke på nesten dobbelt så mange jobbutlysninger for å bli invitert til et jobbintervju som likt kvalifiserte søkere uten funksjonsnedsettelser, skriver forskere.
Er du ny i læreryrket – eller skal du veilede en nyutdannet kollega? OsloMet tilbyr profesjonsfaglig veiledning som gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen.
Temaet for prosjektet er sammenhengen mellom omsorg for eldre foreldre og yrkesdeltakelse i eldre år.
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning.
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten.
Vi har som mål å utvikle relevant kunnskap som kan understøtte myndighetenes mål om forbedret tilgang til regulerte yrker for mobil arbeidskraft.
Dette prosjektet er ei følgjeevaluering av ein kommunikasjonskampanje om norsk barnevern i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Prosjektet skal bidra til å styrkje kvalitet og relevans i jordmorfagleg forsking og utdanning i Ghana og Palestina.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Prosjektet skal skaffe til veie kunnskap om de eldste i arbeidslivet og om hvordan virksomheter forholder seg til hevet aldersgrense og til de eldste arbeidstakerne.
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
I fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.
Prosjektet har utforsket forholdene for opprettholdelse og utvikling av samisk identitet, kultur og språk i en stadig mer urbanisert virkelighet. Prosjektet har blitt gjennomført i perioden 2014-2020.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Me ser på behov og frustrasjonar hos pasientar med idiopatisk skoliose som oppstår i ungdomsåra og som kan forbetrast med digital teknologi.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
Mange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
Prosjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat.
NEGOTIATE er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa.
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærarar kan bruke når dei skal hjelpe elevane med overgangen frå skulebasert læring til læreplass.
Prosjektet har som hovedmål å øke studentmobiliteten ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv.
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling.
Medan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen.
Visste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen?
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Kronikk: Rullestolbrukere må søke på nesten dobbelt så mange jobbutlysninger for å bli invitert til et jobbintervju som likt kvalifiserte søkere uten funksjonsnedsettelser, skriver forskere.
Er du ny i læreryrket – eller skal du veilede en nyutdannet kollega? OsloMet tilbyr profesjonsfaglig veiledning som gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen.
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner.
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført i perioden 2014-19.
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet.
Prosjektet har som mål å undersøke genredigering med henblikk på å forbedre resistens for Cardiomyopathy syndrome (CMS - hjertesprekk) hos atlantisk laks.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse.
I fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
Det er langt mer enn bare velfungerende teknologi som skal til for at roboten finner sin plass i klasserommet, viser ny forskning.
Før i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande.
Er det mulig å utnytte narsissisme positivt på en arbeidsplass og kan det faktisk ha noen fordeler? Forskere har undersøkt dette i en ny studie.
Bedre samarbeid mellom lærere og kunstnere kan gi større læringsutbytte i skolen. Slik kan lærerutdanningen bidra.
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
Kunstig intelligens (KI) kan gjøre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for å bygge større tillit blant dem, mener forsker.
De norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor.
I en verden som etterspør nye og bærekraftige energiløsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svært lovende teknologi.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
Hva ser du for deg når du tenker på fremtiden? Flygende biler, mat på tube, eller høyteknologisk bekledning kan være blant bildene som dukker opp. IMAGINE skal studere disse bildene som fremtidsforestillinger. Det er de måtene vi tenker om fremtiden på og hvordan de kan virkeliggjøres. Spesielt studerer vi forestillinger om en bærekraftig fremtid.
Med et økende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgsektoren er fremtidens tilbud avhengig av mer kunnskap om hvordan vi kan sikre bemanning og ivareta helsen til de som jobber i sektoren.
I prosjektet søker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse.
For andre året på rad har studentar frå Yale University besøkt OsloMet Holmlia. I år som i fjor fekk dei bryna seg på lokale problemstillingar.
Fakultetets jurister bidrar med viktig juridisk fagkunnskap og forsker på sentrale rettslige temaer i samfunnsutviklingen.
Prosjektet omhandler voldsbruk blant norske ungdommer og er finansiert gjennom Forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA.
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen.
Kronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere.
OsloMet satsar om lag åtte millionar i strategiske midlar på å utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Forskningsprosjektet ser på sammenhengen mellom økende mangfold blant ansatte i nordiske sikkerhetsstyrker (Forsvaret, politiet og sikkerhetsorganisasjoner) og endrede forestillinger om tillit og sikkerhet i de nordiske landene.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomførte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen.
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik.
Teamledere kan ha en avgjørende rolle når nye tjenester skal innføres, viser ny forskning om organisasjonsendring i Nav.
Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærarar kan bruke når dei skal hjelpe elevane med overgangen frå skulebasert læring til læreplass.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
MASCOT er et tverrfaglig og innovativt forskningsprosjekt som tar sikte på å utvikle kunnskap om undervisning, læring og vurderingsprosesser av algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole. Prosjektet har internasjonale samarbeidspartnere.
Målet med SCALED-prosjektet er å utvikle et nytt nettkurs innen inkluderende undervisningsmetoder, universell utforming for læring, differensiert undervisning og metoder.
IMPRATO-prosjektet skal utforske og utvikle kunnskap om samarbeid retta mot å fremme deltaking i kroppsøving for barn og unge.
Prosjektet hadde som formål å analysere hvordan arbeidsutleiebedrifter påvirker maktbalansen i arbeidslivet.
Ny forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
En undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Relink er et forskningsprosjekt som skal kartlegge digitale sårbarheter i dagens hushold og utvikle verktøy og løsninger som kan gjøre dagens og fremtidens oppkoplede hushold mer robuste mot digitale sårbarheter.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Forskningsgruppen består av et forskerteam dedikert til leder-medarbeiderrelasjoner, human resource management (HRM), arbeidsmotivasjon, helse og velvære, virtuelle team og prosesser, arbeidsklima og prestasjoner.
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester.
Prosjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat.
Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.
Opp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip.
I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
NEGOTIATE er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa.
Prosjektet har som hovedmål å øke studentmobiliteten ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Blir seniorer, i tråd med de politiske føringene, ivaretatt og inkludert i arbeidslivet, eller blir de presset ut og ekskludert?
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling.
Vår forskning omfatter rehabilitering og barns habilitering. Vi ser særlig på brukers livssituasjon, helsetjenestenes utforming og samarbeid mellom bruker og tjenesteutøver.
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner.
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført i perioden 2014-19.
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet.
Prosjektet har som mål å undersøke genredigering med henblikk på å forbedre resistens for Cardiomyopathy syndrome (CMS - hjertesprekk) hos atlantisk laks.
Målet med prosjektet er å utvikle digital kompetanse i lærerutdanning gjennom litteraturstudier og innsikt i lærerstudenters digitale kompetanse når de starter og mot slutten av utdanningen.
Målet med prosjektet er å gi offentlige myndigheter og andre verktøy og metoder for deltakende utforming av tilgjengelige og attraktive informasjonsmøteplasser og tjenester.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode.
Forskningsgruppen består av et forskerteam dedikert til leder-medarbeiderrelasjoner, human resource management (HRM), arbeidsmotivasjon, helse og velvære, virtuelle team og prosesser, arbeidsklima og prestasjoner.
Prosjektet skal kartleggje kva som kjenneteiknar ungdom som bruker fritidsklubbar og ungdomshus med omsyn til faktorar som har noko å seie for folkehelse.
Hovedmålet med Woolume er å utforske hvordan ull fra de polske fjellområdene Beskid – en lite utnyttet naturressurs – kan utvikles til materialer gjennom lokal, bærekraftig industri.
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning.
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester.
I forskningsprosjektet TEQ21: Profesjonelle lærere i det 21. århundre, vil vi undersøke hva læreres profesjonelle kompetanse innebærer og få bedre forståelse for hvordan lærerstudenter kan utvikle kompetanser for framtiden.
Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.
Opp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip.
I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
Målet med AGOPOL er å fremme kunnskap om hvordan fremskritt innen kunstig intelligens former politiarbeid i forskjellige kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske sammenhenger.
Prosjektet har som mål å gjennomføre en midtveisevaluering av EWCs Schools for Democracy programme in Ukraine (2021-2024).
I dette prosjektet har vi som mål å identifisere barrierene arbeidstakere kan støte på med alderen, særlig kritiske vendepunkter og overganger.
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning.
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljøfaktorer.
Vår forskning omfatter rehabilitering og barns habilitering. Vi ser særlig på brukers livssituasjon, helsetjenestenes utforming og samarbeid mellom bruker og tjenesteutøver.
I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
Formålet med denne forenklede kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over forskningslitteraturen innenfor rammene av en systemteoretisk forståelse av arbeidsinkludering.
Dette prosjektet skal bygge kunnskap om hva som kjennetegner oppvekst og familieliv innenfor rammen av trossamfunn som kan forstås som lukket, og hvilken betydning lukketheten har for barns rettigheter.
Hovudformålet var å undersøkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel for å redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det påverka helsa til mor eller barn negativt.
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse.