SĂžk etter ansatte
(138)
Vis filter
-
Yrkespedagogisk forskning (PHUV9310)
-
Yrkesdidaktisk forskning (PHUV9320)
-
Trafikkpedagogikk
-
Kunst og hÄndverk 1, 1.-10. trinn (Videreutdanning for lÊrere)
-
Veiledning i barnehagen, emne 2
-
Tysk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Fransk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Den norske WHO labour care guide-studien (NORWELCG)
Studiens mÄl er Ä avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for Ä vurdere og overvÄke fÞdsler har pÄ blant annet inngrep under fÞdsel og fÞdselsopplevelsen i det norske helsevesenet. -
Darkness on the horizon? Exploring the response to contestation of trade policy
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og Ăžkende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og Ăžkonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for Ă„ stĂžtte opp om handel. -
European Labour Market Under Pressure â New Knowledge on Pathways to Include Persons in Vulnerable Situations (Paths2Include)
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved Ă„ studere samspillet mellom kjĂžnn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land. -
Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC)PANSOC er et Fremragende ForskningsmiljÞ (CRE) ved OsloMet, og bestÄr av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning pÄ pandemier. -
On campus-utdanning i helsefagutdanningar
Prosjektet undersÞker lÊring, undervisning og kunnskapssyn i helsefagutdanningar, med sÊrleg fokus pÄ sjukepleie og det som skjer pÄ campus. -
Nytt prosjekt med forfriskande endring i perspektivet pÄ natur og berekraftProsjektet GREEN BLOOD: Undressing hierarchies to reduce pressure on land through Forest Finn perspectives vil gi innsikt i forholdet vÄrt til naturen gjennom kulturen til skogfinnane, ein av vÄre nasjonale minoritetar. -
To nye universitetsbarnehagar pÄ plassSamarbeidet med OsloMet gjer barnehagar, studentar og barnehagelÊrarutdanninga betre. -
Fleksibilitet kan vĂŠre et tveegget sverdNytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersĂžke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet. -
Critical perspectives on work integration of immigrants
Prosjektets mÄl er Ä styrke det etablerte forskningssamarbeidet mellom OsloMet og Higher School of Economics, National Research University, Moskva (HSE) ved Ä utvikle felles utdanningsprosjekter innen velferdsfeltet. -
Strategy to Achieve Results
Prosjektet analyserer utvikling av kjĂžnnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco. -
Evaluering av to-sprÄklig undervisning
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-sprÄklig undervisningsforsÞk i Viken fylkeskommune. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av ForskningsrÄdet (2020-2024). -
"Free to play â pay to winâ: ForstĂ„else av sosial inkludering blant unge gjennom deres forbrukeratferd i dataspill
Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer. -
Staying on Track - gjennomfÞring av videregÄende opplÊring for elever pÄ yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som fÞlger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregÄende opplÊring. -
â Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begĂ„ lovbruddet, mente politikere i 1902. -
Nordmenn er mer skeptiske til Russland enn for to Ă„r sidenPĂ„ to Ă„r har folk i Ăst-Finnmark gĂ„tt fra Ă„ vĂŠre de mest positive til Ă„ ha kontakt med russere, til Ă„ bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere. -
The Circular consumption Activities to tRansform households toward material Efficiency (CARE)CARE-prosjektet skal fÞlge opp 100 europeiske husholdninger nÄr de legger om til en mer bÊrekraftig livsstil. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette Ă„ bosette et hĂžyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for Ă„ ta imot flyktninger. -
â De som ikke har brutt med familien kan oppleve Ă„ falle mellom to stolerOsloMet-forskere har gĂ„tt gjennom oppfĂžlgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjĂžnnslemlestelse. De anbefaler blant annet Ă„ styrke den helhetlige oppfĂžlgingen av enkeltbrukere. -
â Da jeg snakket med min mor, hadde hun bare ett mĂ„l for morgendagen: Ă overleveDet er to Ă„r siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spĂžr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nĂ„, etter to hele Ă„r i krig. -
SÄ mye koster barna degDet koster fort over 20 000 kroner i mÄneden Ä drifte en familie pÄ to voksne og to barn. -
SIFOs referansebudsjett med nye tall: â Prisene Ăžker pĂ„ alle fronterMĂ„nedlige kostnader har Ăžkt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenĂ„ringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett. -
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniĂžrfag, og har FoU-aktiviteter. -
Crosscare-Old: A cross sectoral approach to high quality healthcare transitions for older people
Prosjektets hovedmÄl er Ä utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester. -
Social technologies and social relationships â the moral implications of using technology to stay connected
Et viktig spÞrsmÄl teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner nÄr de medieres av sosiale teknologier. -
Replay or renew? Learning from 20+ years of Norwegian-Russian collaboration on health and social welfare in the Barents region (RE:BARENTS)
Dette prosjektet ser pÄ effekten av grenseoverskridende samarbeid pÄ helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 Ärene. -
Kan borgerlÞnn erstatte Nav?Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlÞnnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for Ä fÄ folk i arbeid. -
Organising for Outcome - Links between service integration and transitions to employment for citizens with complex service needs
Vil samordnede tjenester gjĂžre det lettere Ă„ komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold? -
Slik sÞker du enkeltemner pÄ masternivÄ
à sÞke opptak til enkeltemner pÄ masternivÄ gjÞres normalt i to steg. -
StatliggjĂžring lĂžser ikke problemetKronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjĂžring lĂžser ikke problemet, skriver forsker Knut FossestĂžl. -
Teknologi i utdanning pÄ dagsordenKorleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema dÄ OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025. -
SmÄbyene fÄr lite oppmerksomhet i norsk politikkIfÞlge en ny NIBR-rapport faller smÄbyene ofte mellom to stoler - utkantene og storbyene. -
Bestemor er ikke pÄ anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenterAFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem. -
Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to non-pharmaceutical interventions and labour marked consequences (CorRisk)
Dette prosjektet skal studere fÞrste bÞlge av pandemien Covid-19 i Norge vÄren 2020. Det skal spesielt analysere om det er en sammenheng mellom utdanning og inntekt pÄ den ene siden og selvrapportert sykelighet, etterlevelse av smitteverntiltak og arbeidsmarkedskonsekvenser pÄ den andre siden. -
BorgarlÞnnstiltak var like (in)effektive som dei tradisjonelle tiltaka for Ä fÄ folk i arbeidTo eksperiment viste at Ä gi stÞnad utan Ä krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system. -
Korleis fĂ„r grĂŒnderar innpass hos store aktĂžrar?Forskarar har fĂžlgt oppstartsbedrifter i mĂžte med nĂŠringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver. -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er pÄ deltid. -
SykefravĂŠret mĂ„ ned â slik fĂ„r vi det tilKronikk: SykefravĂŠret i Norge er urovekkende hĂžyt, men to konkrete grep kan bidra til Ă„ fĂ„ det ned, mener kronikkforfatteren. -
Erasmus pluss ga mye ekstraDe to vitenskapelige assistentene fra Tyskland kunne mye om Ä forutsi strÞmpriser, som OsloMet fÄr god nytte av. -
OsloMet fikk Norges fĂžrste kvantedatamaskinOsloMet har innfĂžrt de to fĂžrste kvantedatamaskinene til landet og tilbyr landets eneste utdanning med kvanteprogrammering. -
Annette og Emilie vil lÊre elevene svensk og danskDet er stadig lavere forstÄelse mellom svensk, dansk og norsk sprÄk, sÊrlig blant yngre folk. Det ville to lÊrerstudenter gjÞre noe med. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nĂ„ med boutgiftene. â Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar SĂžrvoll. -
MSCA-stipend til OsloMetTre OsloMet-forskarar har fĂ„tt tildelt stipend gjennom EUs prestisjetunge mobilitetsprogram Marie SkĆodowska-Curie Actions (MSCA). Ytterlegare to forskarar stĂ„r pĂ„ venteliste. -
Kritiserer skjermrĂ„dene: â Mangler forskningsgrunnlag for skjermtideneTo forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for Ă„ fastslĂ„ hva som er god eller dĂ„rlig skjermtid for barn og unge. -
Anis Yazidi og Frode Eika Sandnes pÄ publiseringstoppen i 2021Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vÊrt de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest. -
The effect evaluation of combined cognitive and vocational interventions after mild-to-moderate traumatic brain injury: a randomized controlled trial and qualitative process evaluation
Randomisert kontrollstudie med pasienter med traumatiske hjerneskader som skal tilbake i arbeid. -
Individprogrammet â program for forskerrekruttering og talentutvikling
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formÄl om Ä etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling. -
Realkompetanse praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y)
Har du ikke generell studiekompetanse og/eller to Ärs relevant yrkesteoretisk utdanning, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fÄtt tilslag pÄ sÞknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
â OsloMet i SĂžndre Nordstrand er eit eksempel til etterfĂžlgingOsloMet Holmlia feirar at dei har vore i Bydel SĂžndre Nordstrand i to Ă„r og fekk mellom anna besĂžk av ordfĂžrar Anne Lindboe. -
Vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnnVerdensledende forskere pÄ borgerlÞnn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnn i Norge. -
TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. -
Dei fĂ„r samfunnsforbetringsprisen 2025: â Det skjer eit skifte no, der vi forstĂ„r betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro SandkjĂŠr Hansen fĂ„r pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. â Vi har forska med praksisfeltet, ikkje pĂ„ det, fortel dei to. -
Slik blir tilskotsordningane for kompetanseutvikling frÄ 2026FrÄ 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal sÞke direkte til OsloMet. Her er det du mÄ vite. -
Retningslinjer for TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. Her finner du de formelle retningslinjene for testen. -
Som ergoterapeutar vil Ă sne og Jasmin hjelpe folk i arbeidâ Det er fantastisk Ă„ bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening stĂ„r i fokus. -
Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?Forskere har undersÞkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift pÄ vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten. -
Nordic Journal of Urban StudiesEit tverrfagleg nordisk tidsskrift for byforsking. Tidsskriftet er Open Access, og vil komme ut med to utgÄver i Äret. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i Ä tilsette unge jobbsÞkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom bÄde offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
Cecilie Sachs Olsen og André Brodtkorb valt ut til Akademiet for yngre forskararDei er to av elleve nye medlemmer som er valt ut blant 72 sÞkarar til dette attraktive nettverket. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal mÞte opp pÄ jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte rÄd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
â Du mĂ„ vĂŠre empatisk for Ă„ bli barnehagelĂŠrerDu mĂ„ vĂŠre glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og lĂŠring pĂ„ alvor for Ă„ bli en god barnehagelĂŠrer. -
Nye forskingsmetodar avslĂžrer ulovleg reklame til barnNorske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium. -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange lÞp ikke har bedre effekt pÄ arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
Nav: Komplekse problemer krever nye lÞsningerKronikk: KÄre Hagen foreslÄr i en kronikk Ä dele Nav i to, men dette baserer seg pÄ en underliggende antakelse om at det er stÞrrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Kvantemaskiner skaper trÞbbel for finansnÊringaMedan tenestene til finansnÊringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmÄla mot informasjonstryggleiken. -
Kven klipper snora?Forskarar har sett nÊrare pÄ korleis makta er fordelt mellom byrÄdsleiaren og ordfÞraren. -
Improving trust-based management in Nordic urban governance and management education
Dette prosjektet undersÞker hvordan de pÄgÄende tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer. -
Opne mÞteplassar for smÄbarnsfamiliar med innvandrarbakgrunn
Prosjektet utforskar to familiesenter med lÄgterskeltilbod for smÄbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial stÞtte for familiar med smÄ barn. -
Visuell kunst, KulturrÄdet
To prosjekter som gÄr gjennom statistikk om visuell kunst og kartlegger strategier og virkemidler for visuell kunst i Norge. -
Global Care Workers in the Norwegian Welfare State: Care Chains, Intersectionality and Social Capital
I dette prosjektet rettar vi blikket mot migrasjons- og yrkeskarrierane til to kategoriar innvandrarar i Noreg, sjukepleiarar og au pairar. -
FÞlgeevaluering av pilotprosjekt om minoritetsrÄdgivere pÄ ungdomsskoler og voksenopplÊringssentre
Forskere ved NOVA skal evaluere to pilotprosjekter for utvidelse av ordningen med minoritetsrÄdgivere til ungdomsskoler i utsatte byomrÄder og voksenopplÊringssentre. -
Informasjon til foresatte om Ung i Oslo 2023Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til Ă„ vĂŠre med i spĂžrreundersĂžkelsen Ung i Oslo 2023. -
Samarbeid mellom toppforskere gir resultaterForskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjÞr det godt i forskning pÄ bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tÞrre Þyne. -
Likhet og multikulturalisme
Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstÄr i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme. -
CLIL Nettverk for sprÄk i utdanninga (CLILNetLE)
Prosjektet har som mÄl Ä utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersÞking av to- og fleirsprÄklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL). -
Behandling med kjemoterapi for kreft og innverknad pÄ hÞyrsel, lukt og kognisjon (CanHear)
I dette ph.d.-prosjektet undersÞkjer vi korleis to ulike typar kjemoterapi kan pÄverke sansar som lukt og hÞyrsel, og dessutan kognitive funksjonar hos personar som blir behandla for kreft. -
Nye mediepraksiser i et Afrika i endring
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent Ăžkonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden. -
Hjerneaktivitet ved gange og balanse
Ferdighetene Ä gÄ, Ä stÄ pÄ to bein og Ä balansere pÄ et bein er unike for menneskearten. Hvordan aktiverer hjernen seg nÄr vi gÄr barbent eller balanserer pÄ ett bein? -
Ung i Oslo 2023Ung i Oslo er Oslo kommunes UngdataundersĂžkelse. UndersĂžkelsen i 2023 vil gi svar pĂ„ hvordan det er for barn og ungdom Ă„ vokse opp i Oslo â etter Ă„ ha levd med en pandemi i nĂŠrmere to Ă„r. -
Nybrotsprosjekt om arbeidsliv i Ukraina
Forholda i arbeidslivet vil bli sentralt i gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. Det er det to hovudÄrsaker til: den demografiske krisa i landet og utfordringane med Ä integrere Ukraina i europeiske strukturar. -
Den digitale nyhetsproduksjonens epistemologier
Prosjektet fokuserer pÄ to pÄgÄende forandringer av stor betydning for journalistikkens epistemologier: Hvordan journalister vet hva de vet, hvordan de produserer kunnskap og hvordan nyheter blir regnet som tilstrekkelig pÄlitelig til Ä publiseres. -
FĂždselsprogresjonsstudien
HovudformÄlet var Ä undersÞkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fÞdsel for Ä redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det pÄverka helsa til mor eller barn negativt. -
TalentForsk II
TalentForsk II er en viderefĂžring av fĂžlgeprosjektet TalentForsk, som har kartlagt metoder og verktĂžy for talentutvikling i programmet FilmLab gjennom dets fĂžrste to kull. TalentForsk II skal spesifikt fĂžlge FilmLabs tredje og (forelĂžpig) siste kull. -
Koordinering og kontinuitet i kommunale tjenester til den eldre multisykeHva mener du vi mÄ forske pÄ for Ä sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten til eldre med to eller flere sykdommer? Vi Þnsker innspill fra pasienter, pÄrÞrende og ansatte i kommunene. -
Future
Prosjektet er en oppfÞlging av unge mellom 16 og 21 Är som har gjennomgÄtt grunnskole eller tilsvarende opplÊring, med lovfestet rett til videregÄende opplÊring, som har utfordringer med Ä skaffe seg og beholde en lÊreplass etter Ä ha fullfÞrt to Är pÄ videregÄende skole. -
Ăkt kvalitet innen tidlig leseopplĂŠring i Etiopia
Prosjektet omhandler kompetanseutvikling innen tidlig leseopplĂŠring. -
Rammestyring i prinsipp og praksis
Rammestyring er det bĂŠrende prinsippet for hvordan staten styrer kommunene. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gÄ fra ambisiÞse klimamÄl til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Kokainbruk blant ungdom: Festkultur pÄ «russeskolene» Þker risikoenUngdom pÄ «russeskolene» har stÞrre risiko for Ä bruke kokain enn elever pÄ andre videregÄende skoler, viser ny forskning fra OsloMet. -
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Johannes (26): â Det er tĂžft Ă„ kjempe for egen rett til Ă„ jobbeJohannes LoftsgĂ„rd forteller at det er tĂžft Ă„ komme inn pĂ„ arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten sĂ„ mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner. -
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
Oversikt over pÄgÄende ph.d.-prosjekter pÄ HandelshÞyskolen -
Nesten bare godt voksne spiser fiskDagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie. -
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007â2025. -
KunnskapsbaseHer finner du en oversikt over forskningsbasert kunnskap om fag- og yrkesopplĂŠring. -
InngÄr historisk praksissamarbeid pÄ HolmliaTettare oppfÞlging og betre kjennskap til bydelen er blant mÄla nÄr tredjeÄrsstudentar pÄ sjukepleie skal ha all praksis i bydel SÞndre Nordstrand. -
Ungdomsforskning
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svĂŠrt bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag. -
Grimen-forelesningenHvert Ă„r arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
-
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersÞke hvordan ungdom forhandler, erfarer og hÄndterer spÞrsmÄl knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Disputaser i Profesjonsstudier -
Slik fÄr dataspill oss til Ä bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik fÄr spillene oss til Ä bruke mye penger nÄr vi spiller. -
Fire nye prosjekt til NIBR frÄ Noregs forskingsrÄdBy- og regionforskingsinstituttet NIBR ved OsloMet har denne veka blitt tildelte midlar til fire nye forskingsprosjektet frÄ Noregs forskingsrÄd. Prosjekta handlar om migrasjon, emigrasjon, samarbeid i NordomrÄdene og Þkosystembasert forvaltning. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
SPS AlumniHva vil det si Ă„ ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden? -
Slik pÄvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
EndNote og Zotero
RefereringsverktĂžy kan hjelpe deg Ă„ referere riktig i oppgaven din. -
Skal hjelpe hundre europeiske hushald Ă„ leggje om til berekraftig livsstilNytt EU-prosjekt: Familiane skal teste ut lĂžysingar for Ă„ bruke opp matrestane og reparere kleda sine. Asker kommune er norsk deltakar i prosjektet. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutĂžvelse og profesjonelles karrierer. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutĂžvelse og profesjonelles karrierer. -
Kvinners og barns helse
VÄr forskning fokuserer pÄ svangerskap, fÞdsel og barseltid samt kvinners og barns helse. -
Hvorfor husker vi bedre nÄr vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregÄr digitalt helt fra start pÄ barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning pÄ skjermbruken. -
Forskerskoler
Forskerskoler er nettverk for doktorgradskandidater som tilbyr kurs, emner, arrangerer relevante seminarer og bidrar blant annet til nettverksbygging. -
Statistikk med Stata â Forkurs til Statistiske Metoder
-
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
-
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomfĂžrt i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Bruker kunstig intelligens i arbeidet med tidlig diagnose av demensEU-prosjektet AI-Mind vil bruke kunstig intelligens for Ä korte ned tiden det tar Ä fÄ en demensdiagnose. -
Litteratur som krisehjelpKan livet ditt forandra seg gjennom Ă„ lesa skjĂžnnlitteratur? -
YrkesfaglÊrarar si tilrettelegging i overgangen frÄ skole til arbeidsliv (School4Work)
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglÊrarar kan bruke nÄr dei skal hjelpe elevane med overgangen frÄ skulebasert lÊring til lÊreplass. -
NIBR-prosjekt fÄr forskingsmidlar for Ä styrke inkluderinga av unge flyktningarEt nytt prosjekt skal utvikle nye lÞysingar for Ä styrke integreringa av unge flyktningar i Noreg, med ungdomane sjÞlve som medskaparar i forskinga. -
Arbeid, helse og inkludering
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av Ä vÊre tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spÞrsmÄlene vi forsker pÄ i denne forskningsgruppen. -
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
Forskarskole til OsloMetFakultet for helsevitskap ved OsloMet har fÄtt tildeling frÄ ForskingsrÄdet til Ä etablere forskarskole. -
Avlagte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap
Oversikt over gjennomfĂžrte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap. -
Strategisk lokalt leiarskap for aktiv alderdom og aldersvennlege lokalsamfunn
LOCALCARE skal undersĂžke korleis kommunar i Noreg, Sverige og Danmark kan jobbe heilskapleg med aldersvennlege bumiljĂž og helse- og omsorgstenester. -
Fordypning i profesjonsteori
-
Ingen pedagogiske grunner til Ä fortsette med hybridundervisningà kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra bÄde lÊrere og studenter. Det gir ogsÄ dÄrligere lÊringsutbytte. -
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
Nav-tiltak hjelper mange med Ă„ komme i jobb â men hva slags jobber fĂ„r de?Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som fĂ„r jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjĂžre dem syke. -
Ekspertens verdier â bĂžr de fĂ„ plass?Hvor gĂ„r skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
Derfor bÞr vi fortelle historier til hverandreVi bÞr ta vare pÄ fortellingene i vÄre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen rÄd om hvordan vi kan bli bedre pÄ Ä fortelle historier. -
Tungt pÄ hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rÄdeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte rÄd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det Ă„ begynne Ă„ trene hjemme med en fysioterapeut. -
Enhet for engelsk fagsprÄk
Enheten er en viktig samarbeidspartner for OsloMets fagmiljÞer som bruker engelsk som fagsprÄk. -
Avlagte doktorgrader i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i sosialt arbeid og sosialpolitikk -
Universitets- og hĂžgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Statistiske metoder og analysedesign
-
Om SVASenter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens stĂžrste samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning. -
Selvstendig nÊringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet stÞtte enn lÞnnsmottakereKronikk: Selvstendig nÊringsdrivende har fÄtt lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Selvstendig nĂŠringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet stĂžtte enn lĂžnnsmottakere
Kronikk: Selvstendig nÊringsdrivende har fÄtt lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understÞtter urban utvikling er viktig for Ä lykkes med mange av FNs bÊrekraftsmÄl. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livslĂžpet â NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mÄl Ä samle Nordens fremste forskere pÄ arbeids- og familiespÞrsmÄl under ett virtuelt tak. -
Kva avgjer om eldre foreldre fÄr hjelp frÄ vaksne barn?Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre nÄr det er tid for Ä stille opp. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž. -
SamfunnsĂžkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsĂžkonomi og metode. -
Hvor mye har valg av nabolag Ä si?Professor Lena Magnusson Turner ser pÄ om valg av nabolag kan pÄvirke om barn tar hÞyere utdanning. -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
NOVAs forsking om stats- og medborgarskapKorleis opplever sosialt marginaliserte grupper sosial ekskludering i demokratiske velferdsstatar? -
Hvordan gjÞre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin FjÊra har undersÞkt hva som skaper gode og sunne barnehagemÄltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har stÞrst betydning. -
SĂžvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomfĂžrt et prosjekt der hensikten var Ă„ prĂžve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nÊrmere pÄ betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjÞpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Farmakologi for manuellterapeuter, fysioterapeuter og kiropraktorer
-
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter fÄ dagerEn ny studie viser at det Ä bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Slik prioriterer sjukepleiarane pÄ venterommet til legevaktaSjukepleiarane som tek imot pasientane pÄ venterommet bruker vel sÄ mykje skjÞnn som system. -
Forskningsetikk
-
De tyngste yrkene: â Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med bĂ„de fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennÄ ikke har begÄtt kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
Lider du av MUPS?Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan vÊre et problem, men ogsÄ en mulighet til Ä utvide forstÄelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff. -
Ingen vil slutte med plast i kledeSkulda blir lagd pÄ forbrukarane, men det er klesindustrien som mÄ ta rekninga for sÞppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Mindre fornĂžyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Arbeidsrettede tiltak â nyansering nĂždvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for Ă„ si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Tidlig innsats kan kutte sykefravÊrskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt pÄ sykefravÊrsoppfÞlging, har vi ennÄ ikke knekt koden. -
Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemmeHjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. SĂŠrlig i arbeidsmiljĂžer med svake grenser, viser en studie. -
Intelligent helse delte ut sÄkornmidler til Ätte forskningsprosjekterFlere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et Þkt press pÄ helsetjenesten fremover. -
â Barnevernet mĂ„ lytte til Facebook-protesterOsloMet-forsker Edda Stang har forsket pĂ„ Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken. -
Neet: SykefravĂŠr og marginalisering hos unge voksneHvilke tidlige faktorer henger sammen med Ă„ falle utenfor utdanning og arbeid, og hvor effektivt klarer eksisterende metoder (Supported Employment / education) Ă„ forhindre dette? -
Slik lÊrte jeg Ä bruke MakerspaceVil du lÊre deg noen teknikker pÄ OsloMet Makerspace? Noen smÄ emner kan gi deg god innsikt og forstÄelse. -
Kroppen vet mer enn vi tror - om kroppsliggjÞring og betydningen av kroppsliggjort kunnskap i fag- og yrkesopplÊringenI utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter ogsÄ i kroppen. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, fÄr bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lÊrer Ä skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker pĂ„ fluktRekordhĂžye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. â Helt avgjĂžrende for Ă„ lage god politikk. -
Navs metodeveiledere mÄ fÄ en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, mÄ metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Hva er Ăžkosystembasert forvaltning â og kan Norge lykkes med det?Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnĂ„ mĂ„let om mer Ăžkosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler. -
Nye digitale lÞsninger: Hvordan vise empati pÄ chat?NAV og andre offentlige virksomheter gÄr over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan pÄvirker det de menneskelige relasjonene? -
AlumniprofilerVĂ„rt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring. -
Hvordan pÄvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskillerNy studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til Ă„ forsterke den sosiale ulikheten i Norge. -
03 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 1
-
Forum for forskningsetikk ved OsloMet
En tverrfaglig mĂžteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger. -
Forskernettverk for lĂŠrerprofesjon, lĂŠrerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Sosial ulikskap i aldring (SiA)
Dette prosjektet vil undersÞkje kva som pÄverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring. -
Mer miljĂžvennlig betong gir store utslippskuttSementproduksjon er en av de stĂžrste kildene til CO2-utslipp. Ă erstatte sement med mer miljĂžvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljĂžgevinst. -
ArbeidslĂžyse er skadeleg for helsa â uansettArbeidslĂžyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor hĂžg eller lĂ„g arbeidslĂžysa er i eit land. -
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har Ăžkt risiko for Ă„ dĂž tidligEn stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan Ăžke risikoen for tidlig dĂžd hos eldre. -
Tre kvinner i styret kan hindre lovbruddKvinner i styrerommet er nĂžkkelen til et mer lovlydig nĂŠringsliv, viser ny studie. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstÄr det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? -
â Ei vitamininnsprĂžyting for klimajournalistikkenEin ny internasjonal konferanse og ein nordisk journalistikkpris skal styrke klimajournalistikken og gi den auka synlegheit. â Eg er skikkeleg stolt av at OsloMet var vertskap for dette, seier professor Andreas Ytterstad. -
Skadde fÄr lite hjelp nÄr de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten nÄr de mÞter et menneske i krise? -
Ble bedre praksislĂŠrere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig lĂžft som praksislĂŠrere for barnehagelĂŠrerstudenter. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Slik hÄndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konfliktForskere trekker frem fire suksessfaktorer for Ä lykkes med bruddet. -
Den sosialt bĂŠrekraftige byen - strategisk planlegging for inkluderende og heterogene lokale boligmarkeder
Det primÊre mÄlet med prosjektet er Ä generere ny kunnskap til Ä mÄle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for Ä forstÄ den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til Ä stimulere byer til Ä utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk. -
Sjukmelder seg for Ă„ hjelpe gamle foreldreNy forsking viser at vaksne barn bruker sjukelĂžnsordninga til Ă„ yte omsorg til dei eldre foreldra sine. -
Vil mÄle blodsukker uten Ä stikkeDiabetespasienter bÞr kunne sjekke blodsukkernivÄet uten Ä stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prÞver Ä finne en lÞsning. -
KrisehĂ„ndtering i et polysentrisk nordisk lokaldemokrati: Ulike styringsstrukturer â ulike resultater? (POLYGOV)
Det overordnede mÄlet med prosjektet er Ä identifisere forskjellene i de nordiske landenes hÄndtering av koronapandemien, resultatene av den, og Ä knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. -
Profesjoner, klasse, kjĂžnn og (velferds-)stat i det 19. og 20. Ă„rhundre
-
Tre vinner fram som byggematerialeTre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket vĂŠre en stor miljĂžgevinst og nye lĂžsninger som gjĂžr tre mye mer brukbart. -
Nordmenn blant de minst ensomme i EuropaDe nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI pÄvirker voksneForskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 Är om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var pÄ hva som var ekte. -
Ensomhet er ikke bra for helsaHar omgangskretsen din betydning for hvor god helse du fÄr? En ny studie gir deg svar. -
Enkle Ăžvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre â ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
NÄ kan du selge strÞmmen i elbilen dinMed toveislader kan strÞmmen du har til overs i elbilen din gÄ tilbake til strÞmnettet. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Dette tenker barn og unge om «retusjert person»-merkingaBĂ„de barn og unge â og marknadsfĂžrarar â er skeptiske til merkinga av reklame, men av ulike grunnar. -
Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer (UPMIN)
Det overordnede forskningsspÞrsmÄlet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet? -
Barnehusmodellen: Utviklingstrekk og institusjonelle spenninger
Med utgangspunkt i norske og internasjonale barnehusmodeller skal dette prosjektet utforske hvordan barnehusmodellen utvikles og endres over tid, samt hvilke institusjonelle spenninger som preger virksomheten. -
Enkeltemner fra master i sosialfag
-
Kven skal bestemme nĂ„r legen og pasienten er ueinige?â Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska pĂ„ etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for Ä logge seg pÄ nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjÞlv motivasjon til Ä lÊre. -
Mestringsstrategier i den digitale veiledningen i NAVKronikk: Digitalisering i NAV fÞrer til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men ogsÄ nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere. -
Familieomsorg og yrkesdeltakelse i eldre Ă„r (FamLab)
Temaet for prosjektet er sammenhengen mellom omsorg for eldre foreldre og yrkesdeltakelse i eldre Ă„r. -
Slik vil kunstig intelligens pÄvirke ledereFem rÄd til ledere for Ä fÄ mest mulig ut av kunstig intelligens. -
KI pĂ„ norske sykehus: â Det kommer til Ă„ bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nĂždt til Ă„ ta i bruk kunstig intelligens for Ă„ finne ut av hva gevinstene kan vĂŠre. -
Slik hjelper yrkesfaglÊrere elever som stÄr i fare for Ä falle fraHva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfÞrer videregÄende opplÊring? En ny studie beskriver lÊrere som jobber relasjonelt gjennom Ä balansere mellom tett oppfÞlging og bygging av selvstendighet. -
SpĂžrreskjemaundersĂžkelse til grunnskolelĂŠrere
HÞsten 2021 og 2022 gjennomfÞrte Senter for profesjonsstudier en spÞrreskjemaundersÞkelse blant grunnskolelÊrere i Norge. UndersÞkelsen ser pÄ kunnskap, ferdigheter og forskning i skolen. -
â Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn stĂžtteapparatetNĂ„r de gĂ„r ut av skolen kan de mĂžte et stĂžtteapparat som ikke hjelper dem med Ă„ holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til Ă„ forvalte denne verdien og til Ă„ stimulere til likeverd og mangfold. -
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat pÄ asylmottakStudie frÄ OsloMet viser at 44 prosent av asylsÞkjarar i norske mottak opplever Ä vera svoltne. -
Slik kan synshemmede fÄ hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktÞy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bÊrbare og krever mye opplÊringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
Teknologisk kaffekopp hjelper eldre Ä fÄ nye vennerKopper og andre hverdagslige ting kan gjÞre det lettere for eldre Ä bruke teknologi og fÄ sosial kontakt pÄ internett. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFÞrsteamanuensis Eva Hilland forsker pÄ psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har Ä si for hjernen og psykisk helse. -
Forskning ved Institutt for atferdsvitenskap
Oversikt over forskningsaktivitetene ved instituttet. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som bestÄr av meir enn 2000 verk. -
Vitenskapsteori
-
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved HandelshĂžyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved Ă„rsstudier og etterutdanning. -
Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)
I prosjektet sÞker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre pÄvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse. -
Byer konfrontert med klimaprotester: Demokratisk styring for effektiv og sosialt rettferdig klimaomstilling (DEMOCLIM)
DEMOCLIM oppsummert: Inviter motstemmene mot klimatiltak inn, oppfordrer forskere -
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
Bedre skolemat med lÊrdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et mÄltid fra gamle dager fÄ ungdom til Ä spise mer grovbrÞd, grÞnnsaker og fisk pÄ skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Enkeltemner ved ph.d. i innovasjon for bĂŠrekraft
-
ProTruSt: Profesjoner, tillit og status
Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert pÄ en stor undersÞkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner. -
Inneklima i kontorlandskap kan pÄverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dÄrleg inneklima enn dei som jobbar Äleine pÄ cellekontor. -
Senter for profesjonsforskning (SPS)
Vi forsker pÄ profesjoner og profesjonell yrkesutÞvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
Lesekrise eller leseboom?Norske elevar har aldri vore dÄrlegare til Ä lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig? -
FALLPREVENT: Implementering av kunnskapsbasert fallforebyggende program i helsetjenesten: kvalitet, kompetanse og effekt/effektivitet
Prosjektet har som mÄl Ä lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved Ä utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program. -
LĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga (LUSY)
Prosjektet utvikler lĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga. MĂ„let er Ă„ utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglĂŠrarutdanning og yrkesutdanning. -
Hvordan skal barna oppdras?Skal man holde pÄ foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge? -
Masteren som ga Silje drĂžmmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
Interessen for geoteknikk ĂžkerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniĂžrer. Det speiler behovet i bransjen. -
Digitale lĂŠringsarenaer
Forskargruppa fokuserer pĂ„ forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk,âŻdidaktikk og skole, pĂ„ alle nivĂ„ og i alle fag og i lĂŠrarutdanning. -
Du mÄ lÊre Ä feile for Ä bli kreativFrykt for Ä mislykkes og for hÞye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker. -
Individuell jobbstĂžtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer Ă„ undergrave effekten av Individuell jobbstĂžtte (IPS). -
Skulen har mykje Ä seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er hÞgast pÄ dei skulane i Oslo der russetida stÄr sterkt og der mange av elevane har foreldre med hÞg utdanning og inntekt. -
â Helsevesenet har sviktet de pĂ„rĂžrendeMange pĂ„rĂžrende pĂ„ sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie. -
â Vanskeligere for jenter Ă„ bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjĂžnnet. Selv om jenter bruker penger pĂ„ Ă„ fĂ„ den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Profesjonsstudier
-
Kva kjenneteiknar norske grĂŒnderar? Og kvifor er det sĂ„ fĂ„ av dei?Prosjektet skal sjĂ„ pĂ„ korleis Ăžkonomiske sjokk pĂ„verkar kven som satsar og kva vi kan gjere for Ă„ styrke entreprenĂžrskap og innovasjon. -
Barns levekÄr: betydningen av familiens Þkonomi for barns hverdag
MÄlsettingen med prosjektet Barns levekÄr var Ä utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?Forskere har kartlagt nĂŠringsinnholdet i glutenfrie matvarer. -
HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices
Dette prosjektet skal bidra til Ă„ bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsĂžkere som har nedsatt funksjonsevne. -
LĂŠrer Ă„ bruke industriroboter pĂ„ elektroingeniĂžrstudietĂn ting er Ă„ regne ut hvordan armen pĂ„ en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniĂžrstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet fĂ„r bruke hĂžyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
Kurs for ph.d.-veiledere
-
Manglende kursing gir barn med funksjonsnedsettelse dĂ„rligere tilbudKommunens fagpersoner fĂ„r ikke kursing i barnekonvensjonen â barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gĂ„ glipp av rettigheter de har krav pĂ„, viser fersk rapport. -
â Nakenbilder er nĂ„tidens kjĂŠrlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder pĂ„ sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene stĂ„r i. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn fÞr. Det hÞye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene mÄ ta tak i, mener forsker. -
ArbeidsmiljĂž, arbeidshelse og profesjon
Vi utforskar samspelet mellom arbeidsmiljÞ og arbeidshelse i eit tverrfagleg perspektiv, med sÊrleg vekt pÄ profesjon, sosial ulikskap og kjÞnn. -
IngeniĂžrvitenskap
-
Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livslĂžpet â NorLife
Vi forsker pÄ hvordan moderne mennesker forener arbeid og familieliv gjennom et helt liv. -
IngeniĂžrvitenskap
-
Arbeid, demokrati og styring
Vi forsker pÄ hvordan relasjoner i arbeidslivet endres i en tid preget av teknologisk utvikling, algoritmisk styring og nye sikkerhetspolitiske utfordringer, samt nye former for styring og ledelse. -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI lÞpet av de siste ti Ärene har europeiske land blitt mer restriktive nÄr det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
KlÊrne dine pÄvirker miljÞet mer enn du trorTil tross for store miljÞbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klÊr viktig for den totale miljÞbelastningen fra klesforbruket. -
Hva kan vi lÊre av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Hvordan stopper politiske partier hat pÄ Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer pÄ Facebook enn Ä slette dem. -
BĂžr lĂŠrere og lĂŠrerstudenter samarbeide mer med kunstnere?Bedre samarbeid mellom lĂŠrere og kunstnere kan gi stĂžrre lĂŠringsutbytte i skolen. Slik kan lĂŠrerutdanningen bidra. -
Call for Paper - Estetiske fag i samfunnet
Det er behov for nye kritiske refleksjoner rundt estetikk, estetisk teori og estetiske fag i utdanning. -
Nysgjerrigheit pÄ ungdomsliv og ungdomskultur fekk Ellen til Ä byrje med ein doktorgradLivet til dei unge er mangesidig, og det er sÊrleg interessant Ä sjÄ korleis ulike delar av liva deira samverkar, som for eksempel sex, sosial status og alkoholbruk, fortel Ellen Oftedal Schwencke, stipendiat pÄ NOVA. -
Hvordan utvikle gode, effektive helsetjenester for eldre?
Prosjektet sĂžker Ă„ Ăžke kunnskapen om hvordan vi best kan utvikle gode samhandlende tjenester for eldre. -
InnfĂžring i profesjonsteori
-
Arbeidslinja for bestemĂždreKronikk: Arbeidslinja har nĂ„dd de eldste arbeidstakerne. Kan arbeidslinja for eldre lĂŠre oss noe om arbeidslinja for de yngre â og omvendt, spĂžr forsker Anne Skevik GrĂždem. -
Profesjonsstudenter og profesjonsutĂžvere. Studier av rekruttering, studiegjennomfĂžring og yrkeskarrierer.
FormÄlet med prosjektet er Ä studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomfÞring og utdanningskarrierer pÄ profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer. -
Kulturell seleksjon og atferdsĂžkonomi (CSBE)
Vi integrerer konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse for Ă„ undersĂžke atferd i stor skala og dens kulturelle konsekvenser. -
Solidaritet i Europa: â Det er et noksĂ„ dystert bilde som tegner segâ Det er Ă„penbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian HeggebĂž. -
Arbeidsgivere er skeptiske til sÞkere med psykiske helseproblemerà penhet om psykiske plager lÞnner seg ikke for jobbsÞkere. Martin er en av mange unge som har fÄtt erfare det. -
â Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljĂžet ved Ă„ kjĂžpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljĂžvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
â Vi mĂ„ snakke om hvordan vi vurderer lĂŠrerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bĂžr foregĂ„. Men tenker vi over hva som er hensikten med Ă„ vurdere, spĂžr OsloMet-forsker. -
Sykdom og miljÞpÄvirkning
Denne forskningsgruppen er opptatt av sykdommer og sykelige tilstander som har en klar kobling til miljĂžfaktorer. -
Demokrati, lĂŠring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro pĂ„ at deres meninger kan gjĂžre en politisk forskjell? MĂ„let med DEMOCIT er Ă„ bidra til Ă„ redusere utviklingen av et âcivic empowerment gapâ i det norske demokratiet. -
â Mange eldre fĂžler seg som pakker i systemetForsker har intervjuet eldre pasienter pĂ„ korttidsopphold i Oslo. -
Dette bÞr du vite om benskjÞrhetAnnette Vogt Flatby forsker pÄ hvor farlig det er Ä vÊre benskjÞr. Hun har gode rÄd om hva du kan gjÞre for Ä forebygge allerede i ung alder. -
Har studert unge skigĂ„arar: â Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDĂ„ sosiologar forska pĂ„ ungdommar si deltaking i langrennsporten, sĂ„g dei ingen som smurde skia sine sjĂžlve. -
â Foreningen gir oss faglig og sosialt pĂ„fyllStudentforeningen MiljĂžet hjelper deg Ă„ knytte viktige kontakter og Ăžke forstĂ„elsen av bransjen du skal inn i. -
KjÞnn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv pÄ sosiale medierProsjektet Þnsker Ä fÄ bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjÞnn, kropp og skjÞnnhet i skreddersydd reklame pÄ sosiale medier. -
NOVAs forskning om generasjoner
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-Ă„rsjubileet for opprettelsen av NOVA. -
BarnehagelĂŠrer, lĂŠrer, profesjonskvalifisering og utdanningsforskning
I vÄr forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelÊrere og lÊreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutÞvelse. -
Konstruksjonsteknikk
Forskningsgruppen jobber med et bredt aspekt av konstruksjonsteknikk ved hjelp av eksperimentelle, beregningsmessige og teoretiske teknikker. -
Dette gjĂžr mediehusene for Ă„ nĂ„ de ungeâ Hvis unge ikke er pĂ„ de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nĂ„ dem med godt norsk medieinnhold? -
IPIC-studien
Effekten av eit tverrprofesjonelt lÊringsprogram pÄ brukarmedverknad blant eldre personar i korttidsrehabilitering: Ein kvasi-eksperimentell studie. -
Key inclusive development strategies for life-long learning (KIDS4ALLL)
I KIDS4ALLL er formĂ„let Ă„ utvikle en ny metodikk som skal bidra til Ă„ redusere integrasjonsutfordringene som mange innvandrede barn og unge opplever i ulike lĂŠringsmiljĂžer â pĂ„ bĂ„de formelle og uformelle arenaer. -
Forutsetninger for trygg aldring i eget hjem (AgePlace)
I prosjektet sĂžker forskerne Ă„ frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem. -
DARE: dialog om radikalisering og likeverd
Prosjektet vil undersĂžke unge folks mĂžter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre. -
Om Unikom Oslo
-
Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
Denne forskningsgruppens hovedfokus er pÄ utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv. -
Slik kan din kommune samarbeide med OsloMet
Vil kommunen din samarbeide med OsloMet? Her finn du ei oversikt over kva vi kan samarbeide om og eksempel pÄ samarbeid. -
FrÄ samtale til tekst: KI-stÞtta fÞrskriving i ungdomsskulen
Ph.d.-prosjekt som undersÞker korleis elevar utviklar idear og forstÄr forfattarskap nÄr dei i fÞrskrivinga bruker ein chatbot som berre stiller spÞrsmÄl og ikkje skriv tekst for dei. -
Fordypning i utdanningsledelseUtvikling av skoler krever stor grad av samhandling mellom ledere og lÊrere. For Ä fÄ til endring i skolen mÄ skoleleder ha oppmerksomhet mot kompetanseutvikling og kollektive lÊringsprosesser blant de ansatte. -
TÞrre Þyne rammer flere ungeMartin Urnes pÄ 31 Är er en av mange som er blitt rammet av sykdommen. -
Hva skjer nÄr elver fÄr egne rettigheter?Forskere har sett pÄ hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. SÊrlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
Inviterer til tredagers fortellermaratonI Ă„r er det 30 Ă„r siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges fĂžrste fortellermaraton. -
Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk pÄ tvers av jobb og hjemI Flex-IT-prosjektet skal vi undersÞke teknologibruk pÄ tvers av jobb- og privatsfÊrene, og finne ut i hvilken grad, nÄr og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. -
Reproduktiv helse hos menn
ForskningsomrÄdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt pÄ sÊdkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning. -
Testing av KI i ingeniÞrfag ga mersmakHvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniÞrarbeidet uten at kvaliteten gÄr tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town. -
Vidareutdanning i sirkulĂŠr bygningsforvaltningOsloMet har lansert ei vidareutdanning som gjev innfĂžring i livslĂžpsplanlegging av berekraftig nybygging, ombygging og oppgradering. -
Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfÞlgingstiltak fra NAVKronikk: VÄr forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fÄtt andre oppfÞlgingstiltak fra NAV, skriver forsker. -
Om master i helse og teknologiOsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi. -
Direkte og indirekte kostnader som fĂžlge av Ă„ ha et barn med nedsatt funksjonsevne (BUDGET)
Prosjektet undersĂžker kostnader og konsekvenser forbundet med Ă„ ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne. -
Mange vil lĂŠre meir om miljĂžvennlege byggOsloMet fylte raskt opp plassane til nye vidareutdanningar i bygningsintegrerte solceller og energisimulering av bygningar. -
Organic-PLUSFormÄlet med prosjektet er Ä finne nye erstatninger for en rekke innsatsmidler og metoder som i dag er omstridte, men tillat brukt i Þkologisk landbruk. -
Velferdsstatens organisering
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomfĂžring og effekter av offentlig tjenester. -
Hvordan lĂžser vi best problemer i grupper?Ny bok gir gode tips om hvordan mennesker kan lĂžse kompliserte problemer sammen. -
Italienere i Norge: Er mer fysisk aktive, men spiser mer usunt etter at de flyttetSamtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifĂžlge en studie om italienske innvandrere i Norge. -
Hvordan opplever ulike brukergrupper mĂžtet med barnevernet?Et nytt forskningsprosjekt ved AFI skal utforske hvordan barn, foreldre og fosterforeldre opplever sitt mĂžte med barnevernet. -
Produktdesignstudenter fikk en million i stÞtteEgle Juodziukynaite og Joakim M. Winum stÄr bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT. -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Samarbeid med framgangsrikt tsjekkisk universitetDet tsjekkiske universitetet i Hradec Krålové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking. -
Ny fagbok tar opp spenningsfeltet mellom arbeidsinkludering og inntektssikringDenne vÄren kjem ei heilt ny bok om arbeidsinkludering som diskuterer kvifor det er viktig at flest mogleg deltar i lÞnt arbeid, og kva som gjer det vanskeleg Ä fÄ til i praksis. -
03 JuniKreeringsseremoni 2026
-
PLATEFORMS: Hvordan kan nye plattformer for matinnkjÞp bidra til et mer bÊrekraftig matforbruk?Forskningsprosjektet PLATEFORMS har som mÄl Ä skape innsikt i hvordan matpraksiser i hjemmet pÄvirkes av nye plattformer for matinnkjÞp, og hvordan dette kan bidra til et mer bÊrekraftig forbruk av mat. -
Samarbeid med framgangsrikt tsjekkisk universitet
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Krålové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking. -
Ny fagbok tar opp spenningsfeltet mellom arbeidsinkludering og inntektssikring
Denne vÄren kjem ei heilt ny bok om arbeidsinkludering som diskuterer kvifor det er viktig at flest mogleg deltar i lÞnt arbeid, og kva som gjer det vanskeleg Ä fÄ til i praksis. -
KomplementĂŠre vegar inn i samfunnet for vaksne flyktningar: yrkestrening, opplĂŠring, ferdigheiter og kvalifikasjonar (REF-VET)
Korleis kan ein best utnytte ferdigheitene som asylsÞkjarar og flyktningar har, til beste for dei sjÞlv sÄ vel som for mottakarland og lokalsamfunn? -
VideregÄende opplÊring av ungdom med barnevernserfaring
Mange barnevernsbarn fullfÞrer ikke videregÄende opplÊring. Prosjektet undersÞker nÊrmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og nÄr i det yrkesfaglige lÞpet frafallet skjer. -
Tilgang til og bruk av stĂžnader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stĂžnader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
Inkluderingskompetanse som samskaping
Nytt prosjekt skal utvikle inkluderingskompetanse bÄde blant NAV-veiledere og i bedrifter. -
SpÄ fremtiden med matematikk og datavitenskapHar du lyst til Ä finne ut hva som vil skje i fremtiden? LÊr Ä bruke verktÞy for Ä forutsi alt fra vÊret og strÞmprisene til utviklingen i boligmarkedet. -
Videreutdanningstilbud for lÊrere i fransk, spansk og tyskUnderviser du i fransk, spansk eller tysk? Eller Þnsker du Ä videreutdanne deg til Ä bli fremmedsprÄklÊrer? Da bÞr du benytte deg av denne sjansen. -
Matprisane opp med 33 prosent pÄ tre ÄrHandlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien pÄ tre Är. Korleis har SIFO komme fram til dette? -
10 DesemberInDialog 5: Det teknologiske skiftet og tolking og omsetting i offentlege tenester: utfordringar og moglegheiter
-
International civic and citizenship education study 2016 (ICCS)
ICCS 2016-studien undersÞker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forstÄelser og kompetanse i Ä anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement. -
Har allerede fĂ„tt jobb som lĂŠrer pĂ„ hjemstedetGlenn Enochsen (23) fra Hammerfest begynte Ă„ tenke pĂ„ lĂŠreryrket allerede pĂ„ ungdomsskolen. NĂ„ gleder han seg til Ă„ komme tilbake til den samme skolen â som ferdig utdannet lĂŠrer. -
Master eller ikke master?Er master det neste for deg? Finn ut hva en master kan bety for deg og karrieren din. -
Organisering og styring i offentlig sektor (ORGOFF)
Vi forsker pÄ konsekvensene av Þkt kompleksitet i organisering og styring av offentlig sektor. -
Universell utforming av IKT
Forskningsgruppen fokuserer pÄ bedre forstÄelse av utfordringene som brukere av IKT-systemer kan mÞte, og pÄ Ä designe, utvikle og evaluere IKT-systemer sammen med brukerne for Ä sikre universell utforming. -
Avdeling for eigedom
Avdeling for eigedom har hovudansvar for arealplanlegging, eigedomsforvaltning og -utvikling, tilgang til bygg, fysisk tryggleik, auditoriehjelp og arrangement. Vi har ogsÄ fÞrstelinjetenester bÄde i Pilestredet og pÄ Kjeller. -
Korleis mÄle avgangsalder med NorLAG-data?Det er mange mÄtar Ä mÄle avgangsalder pÄ, og kva metode som blir brukt, kan fÄ konsekvensar for forskingsresultata. -
â Jeg ble helt overveldet da jeg kom inn pĂ„ studietTrafikklĂŠrerutdanningen er et av de mest populĂŠre studiene pĂ„ OsloMet. Remi er en av de heldige som etter hvert skal fĂ„ lĂŠre opp morgendagens sjĂ„fĂžrer. -
Unges livssjanser: Hvordan blir ulikhet til gjennom ungdomstida? (LIFECHANCES)
I dette prosjektet undersĂžker vi hvordan ulike ungdomsliv gir ulike livssjanser over tid. -
Prestasjoner, resultater og kunnskapsbaserte scenarier for bĂŠrekraftig omstilling (SPES)
FormĂ„let med SPES er Ă„ komme med ny kunnskap om sammenhengene mellom Ăžkonomisk vekst, âmenneskelig livsutfoldelseâ (human flourishing) og bĂŠrekraft og vil pĂ„ den mĂ„ten Ă„ bidra til bĂŠrekraftig menneskelig utvikling i europeiske land og regioner. -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er nĂŠraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
LĂŠring, mestring og kvalifisering i et mangfoldsperspektiv
Forskningsgruppa representerer flere fagomrÄder og kunnskapsformer, og Äpner for mangfoldsperspektivet i forskning pÄ storbyskoler. -
Ă rsrapport for KAI 2019
Her kan du lese hva KAI utrettet i 2019. -
KAI forlenger avtalen med NAV med fire nye Ă„râ Vi er forbi etableringsfasen og ser at vi har fĂ„tt pĂ„ plass en modell for dette samarbeidet som fungerer godt, sier Anne-Cathrine Grambo i NAV. -
NIBR forsker pÄ de store flyktningstrÞmmene i EuropaNIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa. -
PANRISK: SosioÞkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem fÄr alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medfÞre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og dÞd forÄrsaket av influensa, og helse og dÞdelighet senere i livet? -
Ungdom i endring
Prosjektet tar for seg hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida. -
Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret er en Ärlig spÞrreundersÞkelse om norsk arbeidsliv, utfÞrt av AFI pÄ oppdrag fra YS. -
â Bedre rustet til Ă„ takle utfordringeneEn master i sosialt arbeid Ă„pner mange muligheter i arbeidslivet, bĂ„de innen forskning og sosial- og helsetjenester. -
Han fĂ„r OsloMets pris for Lovande forskar: â Eg har alltid Ăžnska Ă„ hjelpe andreBineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for Ă„ hjelpe menneske â sĂ„ lenge det blir brukt pĂ„ ein etisk og transparent mĂ„te. -
Om master i helsevitenskapOsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige omrÄder. -
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner (PraDa)
-
HEYoung intervensjonstudie
Prosjektet skal utvikla ein intervensjon som undersÞkjer effekten av ei personsentrert tilnÊrming for vidaregÄande skule-ungdommar med langvarige smerter. -
11 NovemberUKRAINETT+ konferansen «State and Society Under Pressure: Internal and External Dynamics»
-
Mulighetsrommet i NAV-partnerskapet
I dette prosjektet utforsker vi mulighetene for Ă„ fĂ„ til et bedre og tettere samarbeid mellom kommuner og NAV-kontor â ogsĂ„ kalt partnerskapet â i utviklingen av tjenestene. -
Nyhetsbrev fra NIBR
Abonnér pÄ nyheter fra NIBR. -
Dette kan pÄvirke menns evne til Ä fÄ barnProfessor Trine B. Haugen forklarer hva du bÞr og ikke bÞr gjÞre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel vÊre lurt Ä spise granateple? -
LĂŠrdommer fra borgerlĂžnnsforsĂžk i moderne velferdsstaterKronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomfĂžrt borgerlĂžnnsforsĂžk i nyere tid. La oss bruke lĂŠrdommen fra disse her hjemme. -
Fikk styrket fagkunnskap i naturfagKarin Fyrand-Westby har alltid hatt stor interesse for naturfag. Gjennom videreutdanning fikk hun styrket fagkunnskap og undervisningspraksis. -
Problem i EndNote â tips og lĂžysingar
Fungerer ikkje EndNote heilt som det skal? Her er nokre forslag til korleis du sjĂžlv kan lĂžyse enkle eller vanlege feil og problem i EndNote. -
Starter opp med europeiske prestisjemidlerAndre Laestadius tok med seg ettertraktede "ERC Starting Grant" for unge forskere da han kom til OsloMet hĂžsten 2022. -
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for Ă„ utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver pĂ„ lek, lĂŠring og ledelseâ Vi dro pĂ„ utveksling til Malta for Ă„ oppleve hvordan det er Ă„ jobbe som barnehagelĂŠrer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda stĂžrre tro pĂ„ lekens kraft. -
Informasjonsteknologi pÄ publiseringstoppenInstitutt for informasjonsteknologi hadde hÞyest publiseringstall av IT-institutter pÄ norske universiteter i 2020. -
Satser pÄ transport- og infrastrukturutdanningKonnekt gjÞr det mulig for OsloMet Ä satse pÄ smart transport og infrastruktur i byggingeniÞrstudiene. -
Endeleg ei praktisk innfÞringsbok i kvantefysikkProfessor SÞlve SelstÞ har skrive ei praktisk lÊrebok som gjev ei innovativ tilnÊrming til kvantefysikk, pÄ prestisjeforlaget Cambridge University Press. -
Nominert til HeddaprisUniversitetslektor og regissĂžr Christine Yangco Helland, er nominert til Heddapris for beste ungdomsframsyning med âPasser min beat?â. -
Erfaren sykepleier fikk oppfylt drÞmmen om Ä bli lÊrerEtter Ä ha fullfÞrt Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag fÄr Ine Monsbakken Berge endelig realisert drÞmmen om Ä jobbe med ungdom. -
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfĂžlging for Ă„ komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen. -
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktigKronikk: Integrerte tilbud synes Ä vÊre mer effektive enn enkeltstÄende tilbud ved tilbakefÞring av sykmeldte. -
LĂŠrer- og barnehagelĂŠrerutdanningerLĂŠrerutdanningene er inngangsporten til mange spennende yrker, enten du vil jobbe med de aller minste eller med ungdommer. Samfunnet trenger gode lĂŠrere for Ă„ skape utvikling. -
NAV-midlar til NIBRNIBR skal undersĂžkje sosialhjelpskarrierane til innvandrarane, og korleis NAV-rettleiarars skjĂžnn blir utĂžvd. -
KvalifiseringsprĂžver for tolker
Jobber du allerede som tolk eller vil kvalifisere deg til Nasjonalt tolkeregister? Ta prĂžvene hos oss. -
Samarbeid med fakultetet
Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studiar samarbeider tett partnarar i Noreg og internasjonalt om praksis, forsking, utveksling kunnskaps- og kompetanseutvikling. -
From Cape2Cape â Utvikling av internasjonalisering i fag- og yrkesopplĂŠring
Phd-prosjektet undersÞker korleis internasjonalisering kan implementerast i vidaregÄande opplÊring. Samarbeidet skal bidra Ä gi yrkesfagelevar betre fÞresetnader for Ä arbeide pÄ internasjonale arbeidsplassar uavhengig av kva land dei er i. -
Tema frÄ kunnskapsbasen: YrkesopplÊring i endring: Fleire vegar, fleire moglegheiterDen norske fag- og yrkesopplÊringa er i dag prega av eit stort mangfald av modellar, ordningar og lokale forsÞk. -
Decoding digital media in African regions of conflict (DDMAC)
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt. -
Forelesernes rÄd: Slik blir overgangen fra videregÄende til universitet lettereForskjellen mange nye studenter vil merke, er frihetsgraden. Her er forelesernes rÄd og erfaringer om overgangen fra videregÄende skole. -
Pitchet fremtidens helselÞsningerPÄ HealthHACK jobbet OsloMet-studenter med lÞsninger pÄ reelle utfordringer ved Sunnaas sykehus. -
Globale sĂžr â OsloMets oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeid
OsloMet er opptatt av Ä fÞlge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vÄr satsing pÄ kunnskapssamarbeid med det Globale SÞr med vekt pÄ Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sÞr og utveksling av studenter og forskere/forelesere. -
SÄ mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest Ä ha smÄbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
Pitchet fremtidens helselĂžsninger
PÄ HealthHACK jobbet OsloMet-studenter med lÞsninger pÄ reelle utfordringer ved Sunnaas sykehus. -
Kan smĂ„ grep gi store endringar i skulen?Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersĂžker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenĂžrar kan fĂžre til reell endring i utdanningssystemet â utan at det mĂ„ ei stor reform til. -
FagstoffHer finner du presentasjoner fra konferanser og lĂŠringsressurser. -
Antarktis har fÄtt sin fÞrste elektriske lastesykkelTidligere student pÄ produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til Ä utvikle miljÞvennlige elektriske transportmidler. -
Makerspace pÄ Oceanlab
FĂžrste etasje pĂ„ Oceanlab administreres av OsloMet Makerspace. Et makerspace, eller et skaperverksted, er et fellesskapsdrevet verksted, et rom fylt av verktĂžy og nyskapende teknologi som lar deg skape ting pĂ„Ì nye mĂ„ter. -
Tilbyr fordjuping i dragFrÄ hausten 2025 tilbyr vi nyheita drag i samfunnet, ei vidarefÞring av studiet kunsten Ä dragge. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
StatsautorisasjonsprĂžven i tolking
Statsautorisasjonsordningen er en offentlig godkjenningsordning for tolker i Norge. -
Veien inn i kunst-Norgeâ Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets stĂžrste styrker, sier Tiril Flom. -
Hva kan vi kreve av de syke?Kronikk: BÞr syke stÞnadsmottakere som ikke innfrir aktivitetsplikten fÄ trekk i trygden? -
Mange Ăžnsker Ă„ lĂŠre om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populĂŠre etterutdanningstilbud. -
La en masterstudent lĂžse ditt problem
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med pÄ et masteroppgavesamarbeid pÄ temaer innen helse og teknologi. -
En rimelig sjanse? Hvordan geografi former livsmuligheter (FAIR)
I dette prosjektet undersĂžker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og Ăžkonomiske utsikter. -
Literacies for helse og livsmestring i skolen
Dette forskningsprosjektet har som mÄlsetning Ä bÄde utvikle og prÞve ut en ny didaktisk tilnÊrming til hvordan lÊrere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen. -
Ny kunnskap om barn, foreldre og fosterforeldre i barnevernet
I dette prosjektet skal vi undersĂžke hvordan barn, foreldre og fosterforeldre opplever mĂžtet med barnevernet. -
Realkompetanse medier og kommunikasjon
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse drama- og teaterkommunikasjon
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse grunnskolelĂŠrerutdanning
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Samarbeider med leiande universitet om berekraftige material og infrastrukturInstitutt for bygg- og energiteknikk tek viktige steg mot samarbeid med dei verdsleiande universiteta MIT og University of Toronto. -
Startar eigedomssĂžk for Campus RomerikeOsloMets sĂžk etter mellombelse lokale i LillestrĂžm er lagt ut i eigedomsmarknaden. â EigedomssĂžket er det fĂžrste trinnet i prosessen med Ă„ etablere ein kraftfull campus med 4500-5000 studentar i LillestrĂžm sentrum, seier rektor Christen Krogh. -
Ph.d.-prosjekterProsjektbeskrivelser for aktive og avsluttede ph.d.-prosjekter ved Senter for profesjonsforskning -
Barn kjÞper seg populÊre i dataspillRisikerer Ä bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger pÄ utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til Ä bruke penger. -
Realkompetanse ingeniĂžr
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse bibliotek og informasjonsvitenskap
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse Ăžkonomi og ledelsesfag
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse arkivvitenskap og dokumentasjonsforvaltning
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse kunst og design
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Filmer om kunstnerisk forskning
Vi har laget noen filmer som viser hva kunstnerisk forskning er og kan vĂŠre. -
FÄr samisk aktivisme partier til Ä tenke nytt om «det grÞnne skiftet»?Hvordan pÄvirkes politikerne av saker som vindmÞllene pÄ Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Helse- og velferdsforskning
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon pÄ NOVA pÄ temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere. -
Millioner til koronaforskning pÄ OsloMetHvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spÞrsmÄlene et nytt prosjekt skal svare pÄ. -
Ny utgave av Tidsskrift for boligforskningLes juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte pÄ boligmarkedet. -
Bak overskriftene
Korleis kan ein kritisk vurdera helsepÄstandar? -
INKO-konferansen: Inkluderingskompetanse i utviklingKorleis skaper vi eit arbeidsliv der alle fÄr hÞve til Ä bidra? INKO-konferansen i Är set sÞkelys pÄ korleis vi kan styrke kompetansen for inkluderande arbeidsliv. -
â TegnsprĂ„k er mye mer enn et sprĂ„k- For Ă„ bli en god tegnsprĂ„ktolk mĂ„ man by pĂ„ seg selv i studietiden, forteller Eirin. -
FÄr samisk aktivisme partier til Ä tenke nytt om «det grÞnne skiftet»?
Hvordan pÄvirkes politikerne av saker som vindmÞllene pÄ Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Rettleiing av nyutdanna fÄr lÊrarar til Ä bli i yrketDet er viktig Ä rekruttere nok studentar til lÊrarutdanningane, men det er ogsÄ avgjerande Ä behalde dei som allereie har valt yrket. Dette har LillestrÞm kommune tatt pÄ alvor. -
Avholdte disputaser ved Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studier
-
à pner restaurant uten kjÞkkenTakeaway er populÊrt som aldri fÞr, og sÄkalte spÞkelseskjÞkken etableres nÄ i Norge. -
Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i politiavhĂžr
Mennesker med sprÄk- og kommunikasjonsvansker er i stÞrre grad utsatt for vold og overgrep, men de fÄr ofte ikke mulighet til Ä forklare seg for politiet. -
Praksisutvalget ved Fakultet for helsevitenskap
Utvalget ved Fakultet for helsevitenskap skal stadfeste eller annullere karakteren i saker der det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestÄtt». -
Studier av IPS er ikke egnet til Ă„ svekke resultater av forskning pĂ„ SEKronikk: â Vi er forpliktet til Ă„ kommunisere funnene vĂ„re, selv om vi ikke finner sĂ„ positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde hĂ„pet pĂ„, skriver forskere. -
Er masterstudier noe for deg?BjĂžrn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi fĂžlger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan vĂŠre noe for han. -
KAI-kronikken: Er vikarbyrÄene fÞrste etappe for innvandrere pÄ veien til jobb?Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med Ä komme i arbeid. -
Ble fast ansatt som journalist fĂžr endt studiumAbdirahman Hassan rakk ikke Ă„ bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk fĂžr Aftenposten tilbĂžd ham fast stilling. -
Hasan sikter pÄ lederjobbHasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med Þkonomi og administrasjon. -
NorskopplĂŠring Ă„pner for samfunnsdeltakelseNorsklĂŠrere er viktige bidragsytere for Ă„ sette mennesker i stand til Ă„ delta i samfunns-, arbeids- og utdanningslivet. -
Kan vÊre stor forskjell pÄ helsehjelpen eldre fÄr, viser fersk forskningHvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan pÄvirke hvor god eldreomsorg du fÄr. -
Medienarrasjonsgruppa (MNG)
Denne forskergruppa undersÞker hvordan mediene tolker, fremstiller og gjenspeiler forskjellige perspektiver pÄ virkeligheten gjennom sine produksjons- og uttrykksformer. -
Realkompetanse trafikklĂŠrer
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Realkompetanse tolking i offentlig sektor
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Mer treffsikker smittesporing i jakten pÄ muterte koronavirusMetode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifÞlge ny studie. -
â Facility Management er utĂžvd lederskap tilpasset behov i enhver organisasjon -
Concept Cartoons i emnet anatomi, fysiologi og biokjemi
VerktĂžyet Concept Cartoons skal bidra til Ă„ fremme lĂŠring i anatomi, fysiologi og biokjemi ved bachelorstudiet i sykepleie. -
Korleis jobbar forskingsgruppa design for helse?
Forskingsgruppa design for helse vart formelt oppretta i januar 2023. Dei er ei tverrfagleg gruppe som er knytt bÄde til Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for helsevitskap. -
OsloMet-studentar lÞyser utfordringane i nÊringslivetIntelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg pÄ reelle problemstillingar frÄ nÊringslivet. -
Lokalt arbeidsmiljĂžutval (LAMU) ved TKD
Lokalt arbeidsmiljĂžutval ved TKD er eit partsamansett utval som skal verke for gjennomfĂžringa av eit fullt forsvarleg arbeidsmiljĂž. -
VĂ„r historieOsloMet â storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 Ă„r tilbake i tid. Gjennom Ă„rene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forlĂžpere bidratt til Ă„ forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge. -
Etter- og videreutdanninger ved HandelshĂžyskolen
HandelshĂžyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnĂŠre studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb. -
Eidsvoll kommuneEidsvoll kommune og OsloMet har ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte omrÄde. -
PERSIST: FullfĂžring og frafall i profesjonsutdanning
PERSIST studerer frafall fra hÞyere utdanning, med sÊrlig fokus pÄ profesjonsutdanninger, og har som mÄl Ä utvikle teorier om studiefullfÞring og frafall, for Ä bedre forstÄelsen for forskjeller mellom utdanningsretninger. -
Skal undersÞkje effekten av foreldrestÞtte og ekstra helsehjelp til sÄrbare fÞrstegongsmÞdrerKan foreldrestÞtte og utvida helsehjelp til fÞrstegongsmÞdrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start pÄ livet? -
Vil du bli ingeniÞr, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet vÊre noe for deg. Da er du ogsÄ i mÄl med ingeniÞrutdanningen pÄ tre Är. -
Bli sivilÞkonom med sikret plass pÄ masterHar du lyst til Ä studere til Ä bli sivilÞkonom pÄ en gratis handelshÞyskole midt i Oslo? NÄ kan du sÞke et femÄrig studielÞp i Þkonomi og administrasjon pÄ OsloMet. -
Endelig kan du ta en master i radiografiEr du radiograf og har lyst til Ă„ fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges fĂžrste masterprogram for radiografi. -
Inspirer unge gjennom kroppsÞving og idrettsfagUtdanningen forbereder deg pÄ Ä bli en lÊrer i kroppsÞving som motiverer og engasjerer unge mennesker til Ä oppdage gleden ved idrett. -
Nav-tilsette: Veit for lite om arbeidsmarknadenSosialarbeidarane i Nav meiner dei ikkje kan nok om behova i arbeidslivet. -
Her kan kvantedatamaskiner ha best muligheterKvantedatamaskiner kan bli svÊrt nyttige i industrien. Mulighetene er best sÊrlig pÄ ett felt. -
Forskning og utvikling
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter pÄ prioriterte omrÄder. -
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger Þkt presisjonsnivÄ og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
NAVs vurdering av sykmeldtes arbeidsevne â et moralsk oppdrag?Kronikk: â Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som mĂ„lestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker. -
VenteĂ„ret skulle fĂ„ flere raskt ut i jobb â resultatet ble et annetKronikk: Flere kom raskere pĂ„ ufĂžretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innfĂžrt endringer i regelverket for AAP, skriver forskere. -
Volodymyr Zelenskyj er en kommunikator av rangHar vi noensinne sett noe lignende i et land under massivt militĂŠrt angrep? -
Nye grupper er ekstra utsatt i dyrtidenDe som slet fÞr dyrtiden har fÄtt det verre Þkonomisk, men nÄ har ogsÄ nye grupper begynt Ä slite. For mange har boligutgiftene begynt Ä tynge. -
OpptaksprÞve til bachelorstudium i norsk tegnsprÄk
For Ä vÊre kvalifisert til studiet i norsk tegnsprÄk mÄ du bestÄ en digital opptaksprÞve, og her finner du mer informasjon. -
Inviterer til samarbeid om forskingsleiingForskingsforstÄing og leiing er nÞkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar. -
Boligmarkedet og velferdsutfordringer - Nytt Tidsskrift for boligforskning ute nÄ!MÞrketiden har fÄtt et lyspunkt! Ny utgave av Tidsskrift for boligforskning er her. -
Avdeling for HR
HR-avdelinga har ansvaret for universitetet sin tilsetting og personalstyring, og arbeider aktivt for Ă„ fremje likeverd og mangfald i eiga organisasjon. -
Desse arbeidstakarane har risiko for Ă„ bli utbrendeForskarar har undersĂžkt kva faktorar som kan fĂžre til utbrentheit. -
SVAI â SVAs satsing pĂ„ kunstig intelligens
SVAI er et initiativ ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking (SVA) ved OsloMet, som har som mÄl Ä styrke de ansattes kompetanse pÄ praktiske og brukervennlige KI-verktÞy. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nÄ funnet en mulig forklaring i musklene pÄ hvordan det kan skje. -
Etterkommerne og den bekymrede velferdsstaten
Dette prosjektet undersÞker de pÄgÄende, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforstÄelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen. -
Tar master i biomedisin for Ä forske pÄ kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drÞm om Ä utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til Ä realisere drÞmmen, og pÄ veien dit lÊrer hun Ä gjÞre detektivarbeid pÄ kroppen - pÄ cellenivÄ. -
KAI-kronikken: FornĂžyde med partnerskapet -
Handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjonerSpesialsykepleiere er uunnvĂŠrlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn. -
â Jeg har lĂŠrt Ă„ bruke uenighet som en konstruktiv kraftGjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fĂ„tt nye perspektiver pĂ„ makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager. -
Utvikler fleksibel og tilpasset undervisning ved hjelp av ny teknologiYrkesfaglĂŠrer Haldor Hove har utforsket ny teknologi sammen med elever og kollegaer. -
FoUI-utvalet ved Fakultet for helsevitskap
Utvalet er rÄdgivande overfor leiinga ved Fakultet for helsevitskap, og er delegert avgjerdsstyresmakt i enkeltsaker. -
Overflytting til barnehagelĂŠrerutdanning
-
Utvikler fleksibel og tilpasset undervisning ved hjelp av ny teknologi
YrkesfaglĂŠrer Haldor Hove har utforsket ny teknologi sammen med elever og kollegaer. -
Databasert refleksjon og ledelse i kommunale innovasjonsprosesser
Vi spÞr: «Hva mÄ til for at din lederskapsrolle i innovasjonsprosesser kan bli enda bedre?». -
Debatten om sykefravĂŠret er viktig, men er delvis basert pĂ„ feilaktige pĂ„standerKronikk: â Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima. -
Lite trening eller vekttap? Da kan du komme tidligere i overgangsalderenâ Det er sĂ„ mange krefter som ber oss om Ă„ vĂŠre tynne, men for den reproduktive helsen er det ikke nĂždvendigvis en fordel Ă„ ha for lav vekt, sier forsker bak nye studier. -
03 JuniSlitesterkt demokrati og ytringsfrihet
-
IMPART - Urfolksrepresentasjon og storsamfunnspartier
IMPART-prosjektet studerer storsamfunnets politiske partier som arenaer for urfolkspolitisk aktivisme. -
FoUI-utvalet ved Fakultet for helsevitskap
Utvalet er rÄdgivande overfor leiinga ved Fakultet for helsevitskap, og er delegert avgjerdsstyresmakt i enkeltsaker. -
Overflytting til barnehagelĂŠrerutdanning
-
Nytt prosjekt om aldring og integreringTalet pÄ eldre innvandrarar i Noreg vil tredoblast dei neste 25 Ära. NIBR undersÞker korleis vi kan sikre god integrering og ei verdig alderdom for denne gruppa. -
Etablerer OsloMet-huset i LillestrÞmRomerike Sparebank og OsloMet har inngÄtt ein samarbeidsavtale om Ä etablere OsloMet-huset i LillestrÞm. -
Kultur som problem i arbeidsinkluderingKronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori nÄr saksbehandlere sliter med Ä forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes. -
Norsk nettverk for klasseforskningNorsk nettverk for klasseforskning (NNK) springer ut av klasse- og ulikhetsforskningsmiljÞet pÄ NOVA, OsloMet, og har som formÄl Ä styrke kvaliteten pÄ, og omfanget av, klasse- og ulikhetsforskningen i Norge. -
Bli kjent med vÄre barnehagelÊrerutdanningerVil du jobbe med barn og skape en trygg hverdag i deres fÞrste del av livet? Hos oss kan du ta barnehagelÊrerutdanning pÄ heltid eller deltid. -
Utdanningsutvalet ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Utdanningsutvalet er bÄde eit fagleg-administrativt organ og eit rÄdgivande organ for dekan ved fakultetet. -
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?En ny rapport skrevet for Nordisk ministerrÄd viser forskjeller i hvordan det gÄr med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene. -
Slik fÄr du en sunn og aktiv start pÄ det nye ÄretForskerne vÄre gir sine beste mat- og treningsrÄd. -
MÄlrettede tiltak i kommunene kan fÄ flere flyktninger i jobbNy evaluering fra OsloMet-forskere. -
Publikasjoner
Arbeidsforskningsinstituttet AFIs publikasjoner. -
HOMERISK: Risk management strategies when households face collapsing electricity and digital infrastructure
Hushold har blitt svÊrt avhengig av strÞm og IKT, men myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til denne sÄrbarheten. Lokalbefolkninger utgjÞr en vesentlig, men undervurdert ressurs i hÄndteringen av eventuelle krisesituasjoner. -
Da Siri mĂžtte GuroSiri og Guro etablerte sitt eget firma etter bachelorstudiet i produktdesign. -
Wei vil jobbe for bedre folkehelseWei Hai Deng (29) hÄper Ä kunne bidra til Ä forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen. -
En brobygger i barnehagenBarnehagelĂŠrer Usma Ahmed (27) brenner for Ă„ hjelpe barn med sĂŠrlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap. -
Vil vÊre lÊrer for elever med tegnsprÄkHanne liker en utfordring, og har alltid vÊrt glad i sprÄk. Hun valgte Ä studere tegnsprÄkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelÊrerutdanningen. -
Oppstart for ti universitetsbarnehager -
Therese Sefton: â Gode kolleger har stĂžttet og motivert meg til Ă„ tĂžrre Ă„ satse pĂ„ en forskerkarriereStipendiatprofil: Therese har vĂŠrt heldig som har hatt utrolig stĂžttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere. -
Skal forske pÄ hvordan flere elever kan fÄ lÊreplassHvordan kan yrkesfaglÊrere hjelpe elever med overgangen fra skolebasert lÊring til lÊreplass? -
â Eit laboratorium for framtidaFor fĂžrste gong samlar OsloMet og bydel SĂžndre Nordstrand alle studentar med praksis i bydelen for Ă„ jobbe saman pĂ„ tvers av utdanning. -
Kunstnar, forskar og utdannar â nordisk tidsskrift gir artografen plassTilsette i akademia som jobbar kunstfagleg, med forsking og med utdanning fĂ„r ein stemme gjennomâŻdobbeltnummer av Nordic Journal of Art and Research. -
Lanserer kurs i kompetanseleiing i partnarskapKurset «Kompetanseleiing i partnarskap» skal gje deltakarane verktÞy, metode og nettverk for Ä utvikle og dele kompetanse pÄ tvers av akademia, nÊringsliv og offentleg sektor. -
SÞk innpassing av videreutdanning i strÄleterapi i master i radiografi
Har du allerede en videreutdanning i strÄleterapi og Þnsker Ä bygge pÄ til en mastergrad i radiografi? -
Videreutdanning for ledere i barnehage, skole og trafikkskoleĂnsker du Ă„ utvikle deg som leder? VĂ„re lederutdanninger gir deg oppdatert og forskningsbasert kunnskap, og er utviklingsorienterte og praksisnĂŠre. Du vil fĂ„ stĂžtte og veiledning i dine daglige utfordringer som leder. -
Nytt hÄp for behandling av fantomsmerterMange med amputerte bein og armer sliter med fantomsmerter. PÄ OsloMet forskes det pÄ en ny behandling, hvor PÄl RÞhnebÊk og andre pasienter trener pÄ Ä bevege det amputerte beinet. -
Aksjonsforskningen lever videre ved ArbeidsforskningsinstituttetEinar Petter Thorsrud var en av pionerene i utviklingen av aksjonsforskning og demokrati pÄ arbeidsplassen. 30. april ville han ha fylt 100 Är. -
Digitaliseringens pÄvirkning pÄ ledernivÄ i norske, kommunale velferdsprofesjoner
HovedformÄlet med studien er Ä bidra til en Þkt forstÄelse av digitalisering i offentlig sektor, nÊrmere bestemt digitaliseringen av beslutningsprosesser for ledere av velferdsprofesjoner i norske kommuner. -
Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskapEr loddtrekking beste metode for Ä gi elevar plass pÄ vidaregÄande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo. -
Ny forskning: Hva mener nordmenn om krav for Ä motta stÞtte fra staten?NÄr folk faller utenfor arbeidslivet, er mÄlet Ä fÄ flest mulig tilbake i jobb. Samtidig mÄ du oppfylle visse krav for Ä motta hjelp fra staten. En ny avhandling gir svar pÄ hva folk mener om dette. -
Kan universitetene ta et stÞrre ansvar for norskopplÊring av flyktninger?Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve bÄde praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Hva gjÞres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?En fersk rapport ser nÊrmere pÄ politikk mot segregering i de skandinaviske landene. -
â Den norske matpakka skaper forskjellerEn norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg pĂ„ skolen. -
Kvinner har gjort country stuereintCountrymusikk har fÄtt hÞgare status i Noreg. -
Barndom pÄ skjerm: Strengere aldersgrenser lÞser ikke problemene, mener forskerForsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene mÄ reguleres bedre, og at vi mÄ lytte mer til barna. -
Anbefaler alle Ä dra pÄ utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglÊrerutdanning i design, kunst og hÄndverk, bestemte han seg for Ä ta et semester i Australia. NÄ anbefaler han alle Ä dra pÄ utveksling. -
â Ăkonomi og administrasjon er en utdanning som gir utallige jobbmuligheterTar du en bachelor i Ăžkonomi og administrasjon, kan du selv bestemme hvilke dĂžrer du vil Ă„pne i fremtiden, mener Matilde Ravn og Janne Ingebrigtsen. -
Med denne psykologi-utdanninga gĂ„r Marie rett ut i jobbMarie Pilegaard Jonassen har ikkje angra pĂ„ at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt pĂ„ atferdsanalyse. Ho har fĂ„tt jobb som miljĂžterapeut â lenge fĂžr ho er ferdig. -
â Stort behov for familieterapeuterIrene RekkbĂž valgte Ă„ gĂ„ rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. â Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
â Alle store teknologiselskaper satser pĂ„ universell utforming av IKTâ Folk prĂžver Ă„ finne praktiske digitale lĂžsninger pĂ„ komplekse problemer. Derfor satses det pĂ„ universell utforming av IKT, sier Faisal. -
SkolebesĂžk - bli kjent med OsloMetĂnsker skolen Ă„ fĂ„ besĂžk av vĂ„re studenter, eller vil dere komme til oss pĂ„ campus? La elevene fĂ„ en smakebit pĂ„ studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr. -
Tidsskrift for boligforskningVĂ„rt tidsskrift for bustadforsking er eit tverrfagleg, vitskapleg tidsskrift som omhandlar alle sider ved bustadfeltet i Noreg, hovudsakleg marknad, politikk, sosiale forhold, bumiljĂž og nabolag. -
Nytt prosjekt skal undersÞkje norsk helsesamarbeid med RusslandSidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fÄtt i oppdrag Ä evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet. -
Kva skal til for Ä auke andelen utleigebustader i Noreg?Nytt NIBR-prosjekt skal sjÄ pÄ kva det er som gjer at det er for fÄ bustader til leie i Noreg. -
Bachelorstudier i design- og estetiske fagEr du kreativ og har skapertrang? Da kan kanskje en utdanning innenfor kunst, formidling, drama, mote eller design vĂŠre noe for deg. -
Har du behov for Ă„ lĂžfte din kompetanse i faglig ledelse av en trafikkskole?â I dette studiet lĂŠrer studentene Ă„ legge til rette for trafikkopplĂŠring pĂ„ hĂžyt nivĂ„, forteller universitetslektor Kai Andre Fegri. -
UndersĂžkelse om jobb-hjem-balanse
Vi skal undersÞke vilkÄrene for balanse mellom arbeid og privatliv for yngre partnere i advokatbransjen. -
Fra butikk til byttemarked: Slik gjÞr barn motstand mot spillÞkonomienMange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative mÄter Ä stÄ imot kjÞpepresset. -
NÄr meining druknar i mÄlingKva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, nÄr berre det som kan teljast blir rekna med? Det spÞr AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «MÄlstyring i politiet». -
Korleis fÄ unge med psykiske helseproblem i jobb?Forskarar ved OsloMet har sett pÄ kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i Ä tilsetje unge med psykiske helseproblem. -
Har norske kommuner kapasitet til Ă„ ta imot flere ukrainske flyktninger?Norge er blitt det mest populĂŠre landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare Ă„ ta imot alle? -
GrunnskolelĂŠreres syn og bruk av forskning i en utdanningspolitisk kontekst i endring
Prosjektet vil belyse bÄde hvordan Þkt fokus pÄ forskningsbasert undervisning og politiske initiativer pÄvirker lÊreryrket, samt hvordan lÊrere takler forskningskrav i undervisningen. -
Integrering av ukrainske flyktninger i det norske arbeidsmarkedet (UKRINT)
Langtidsopphold i Norge eller rask tilbakevending til Ukraina? -
Delprosjekter i Multirur
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er mÄlet Ä undersÞke hvordan innvandring pÄvirker distrikts-Norge. -
Fra butikk til byttemarked: Slik gjĂžr barn motstand mot spillĂžkonomien
Mange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative mÄter Ä stÄ imot kjÞpepresset. -
NÄr meining druknar i mÄling
Kva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, nÄr berre det som kan teljast blir rekna med? Det spÞr AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «MÄlstyring i politiet». -
Korleis fÄ unge med psykiske helseproblem i jobb?
Forskarar ved OsloMet har sett pÄ kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i Ä tilsetje unge med psykiske helseproblem. -
Har norske kommuner kapasitet til Ă„ ta imot flere ukrainske flyktninger?
Norge er blitt det mest populĂŠre landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare Ă„ ta imot alle? -
05 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 2
-
GrunnskolelĂŠreres syn og bruk av forskning i en utdanningspolitisk kontekst i endring
Prosjektet vil belyse bÄde hvordan Þkt fokus pÄ forskningsbasert undervisning og politiske initiativer pÄvirker lÊreryrket, samt hvordan lÊrere takler forskningskrav i undervisningen. -
Integrering av ukrainske flyktninger i det norske arbeidsmarkedet (UKRINT)
Langtidsopphold i Norge eller rask tilbakevending til Ukraina? -
Tilsetjingsutval og tilsetjingsrÄd
Tilsetjingar ved fakultetet blir handsama i ulike rÄd og utval. Medlemmer er tilsette, studentar, eksterne representantar og representantar frÄ tenestemannsorganisasjonane. -
PÄgÄende ph.d.-prosjekter
-
Motivasjonsbrev for master i kunstterapi
NÄr du sÞker pÄ master i kunstterapi, mÄ du levere et motivasjonsbrev. -
Avdeling for forsking og utvikling (FoU)
Avdelinga har ansvar for utvikling av og stĂžtte til OsloMet som forskings- og innovasjonsinstitusjon. Arbeidet skjer i samarbeid med leiinga og alle forskingsmiljĂža ved einingane. -
MĂžt instituttleiar Anna Hagen TĂžnderAnna Hagen TĂžnder har vore leiar for Institutt for yrkesfaglĂŠrarutdanning sidan 2023. Her fortel ho om kva som motiverer henne. -
Samfunnsvitenskap
-
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dÞrene under koronavÄrenNOVA-forskere har sett pÄ hvordan nedstengningen pÄvirket familier med problemer. -
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifÞlge ny rapportForskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjÞr pÄ fritiden. -
PROgrammering og SKAPerverksted i skolen: Kompetanser for det 21. Ă„rhundret og tilpasset opplĂŠring for elever med Stort LĂŠringspotensial
Prosjektet handler om Ä utvikle teknologirike undervisningsopplegg til bruk i tilpasset opplÊring for elever med stort lÊringspotensial. Fokus er pÄ bruk av programmering i undervisningen som en del av et skaperverksted. -
Vil bruke produktdesign til Ä forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til Ä forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fÄtt den teoretiske ballasten som gjÞr at hun kan vÊre med pÄ Ä utvikle fremtidens tjenester. -
Beate og GĂžril blir motiverte av Ă„ ta master sammenDa Beate JĂžrstad og GĂžril Stokke Nordlie vurderte Ă„ ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det pĂ„ en betingelse â at de kunne gjĂžre det sammen. De mener det har gitt bĂ„de bedre resultater og en hyggeligere studieperiode. -
Andrea fÄr ein million til Ä starte bedriftKnitry utviklar ein digital lÊringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av Ärets STUD-ENT. -
KĂ„ret til en av Ă„rets beste fagbĂžkerBoken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818â2018» av Jan Messel fĂ„r rosende omtale Forskerforum. -
Videreutdanning gir nÞdvendig kompetanseheving i barnehagen!Videreutdanning for barnehagelÊrere bidrar til kvalitets- og kompetanseheving, Þker barnehagelÊrernes faglige trygghet, og pÄvirker hele barnehagen positivt gjennom bedre refleksjon og diskusjon rundt praksis. -
â Dette burde alle lĂŠrarstudentar fĂ„ prĂžveKan ein lĂŠre gjennom Ă„ danse og steike sveler? Absolutt, meiner studentar og undervisarar ved grunnskolelĂŠrarutdanninga. -
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglĂŠrarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus. -
Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakkenMatvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 Ă„ra. -
Myter stenger synshemma uteâ Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller Ă„ ikkje tilsetje sĂžkjarar. -
Jordas befolkning runder Ă„tte milliarder â hvor mange mennesker tĂ„ler kloden vĂ„r?â NĂ„ har vi kanskje fĂ„tt litt lave skuldre, sier forsker Marianne TĂžnnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
SeniorrÄdgiver - digital forskningsstÞtte -
De norske ingeniÞrene og oljevirksomheten pÄ norsk sokkel
I dette ph.d.-prosjektet studeres den norske ingeniÞrprofesjonens rolle i oppbyggingen av oljevirksomheten pÄ den norske kontinentalsokkelen. -
FoU-utvalet ved Fakultet for samfunnsvitskap
FoU-utvalet ved Fakultet for samfunnsvitskap er rÄdgjevande overfor fakultetsleiinga, og har fÄtt delegert vedtaksmyndigheit i enkeltsaker. -
Praksisutval ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Det er praksisutval pĂ„ alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 â 5-3.
