I bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjør det mulig å redigere DNA.
NIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa.
Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersøker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenørar kan føre til reell endring i utdanningssystemet – utan at det må ei stor reform til.
Ny rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i området.
Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.
Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver.
Kunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering.
Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert på store data kartlegger prosjektet hatefulle ytringer mot muslimer på norske sosiale medier.
Dette prosjektet undersøkjer korleis etniske og religiøse minoritetar i Noreg opplever det å vere mor og far for «store barn» og ungdom.
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre.
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
Spesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør.
Forskningsgruppen er opptatt av å forstå barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-økonomiske levekår utenfor barnehagen.
Store og små venner av barnehagelærarutdanninga var samla for å feire 90 år med barn i sentrum, tre dagar til ende.
Dette prosjektet handlar om unge med innvandrarbakgrunn i vidaregåande opplæring. Målet er å få meir kunnskap om kvifor det er så store karakterforskjellar etter landbakgrunnen til foreldra.
Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.
Store og små venner av barnehagelærarutdanninga var samla for å feire 90 år med barn i sentrum, tre dagar til ende.
– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.
Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.
Eit nytt forskingsprosjekt leidd frå OsloMet får 12,4 millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å undersøke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Kvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spørsmål som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur.
Prosjektet ser på skandinavisk politikk og tiltak ovenfor innvandrertette områder med store levekårsproblemer.
Sammen med partnere i åtte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing på store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene.
Verda står framfor store og komplekse utfordringar, som vi må løyse i fellesskap. På OsloMet er vi opptatt av å gjere vår del av jobben.
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir både materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velværet deira.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
– Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos våre tilsette gjer utdanningane våre meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette også til nytte for barn og unge i Noreg, seier Sølvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet.
– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt.
Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.
Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.
Nabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker.
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.
Det ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå.
Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Ungdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
Klimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen?
De siste tiårene har mange norske ledere fått store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifølge en ny studie.
Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.
Ernæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn.
– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.
Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land.
Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.
En ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.
En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.
Ordningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen.
Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
Når éin lærar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, får det konsekvensar. Når gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgåver og mindre utforsking, ifølgje ny forsking.
Barn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie.
Det diskuteres hvorvidt norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning bør tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svært få, og samfunnsnytten vil trolig være liten.
OsloMets historie strekker seg over 200 år, og gjennom årene har utdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet og deres forløpere bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
For 23 år siden begynte seksåringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti år. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nå kommer den.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomførte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljø i grunnskolen.
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser.
CENSU er eit norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid innan utdanning og forsking som fokuserer på berekraftig gassutvinning i kontekst av sårbare samfunn og klimaendringar.
I dette prosjektet har vi som mål å identifisere barrierene arbeidstakere kan støte på med alderen, særlig kritiske vendepunkter og overganger.
Vi undersøker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr.
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Forskere ved AFI/NOVA, i samarbeid med Avdeling Oppvekst og lokalsamfunn Bydel Alna, vil i dette prosjektet utarbeide et «giga map» og en visuell rapport som kartlegger sammenhenger i bydelens arbeid i oppvekstfeltet.
Kva betyr ulikskap i familieressursar eller foreldreengasjement for dei moglegheitene barn har til å delta på fritidsaktivitetar?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer.
I dette ph.d.-prosjektet utviklar og validerer vi eit spørjeskjema for sjølvrapportert etterleving som vi bruker for å evaluere effekten av ein digital pasientintervensjon designa for å auke legemiddel-etterleving hos ei spesifikk pasientgruppe.
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser.
Vi undersøkte både gjennomførlegheita og effekten av å bruke ein app til å overvake og gi individuell oppfølging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktører med våre fagmiljøer for å finne teknologiske løsninger til helsesektoren.
Prosjektet har til hensikt å klargjere for implementering av app-basert oppfølging etter deltaking i hjarterehabilitering.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Prosjektet undersøker hvilken betydning lærerens ressurssituasjon, oppfølging og tilstedeværelse har for elevenes opplæring i faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) i videregående skole.
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer.
Vibeke Bjarnø har vore leiar for Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning sidan 2019. Her fortel ho om kva som motiverer henne.
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Et mål med det nordisk-baltiske nettverket er å utvikle et teoretisk og metodologisk fundament for en nordisk-baltisk matsystemdatabase.
Prosjektet utvikler en 3D-modell av fosterets testikkel for å studere hvordan testikkelkreft oppstår og hvilken rolle risikogener og miljøgifter har.
Regjeringa var godt representert då dei besøkte OsloMet for å presentere ei årleg satsing på 70 millionar kroner til forsking på kvanteteknologi.
Prosjektet skal kartlegge hvordan NAV ivaretar unges oppfølgingsbehov ved overgang til økt bruk av digitale kanaler og digitale tjenester.
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlæring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med å løysa utfordringane i helsesektoren.
Forskarar frå NIBR skal i eit nytt prosjekt undersøke kva som kan motivere ukrainske flyktningar til å returnere.
Dette prosjektet analyserer hvilken rolle desken har spilt i sentrale omstillingsperioder, og hvilken betydning den har hatt for norske avisredaksjoners evne til å iverksette og gjennomføre nødvendige innovasjoner og endringer.
Målet i dette prosjektet er å identifisere mikro-RNA (miRNA) som regulerer både immunresponsen og tilpassing til saltvatn, smoltifisering, med transkriptomics-, genomics- og proteomics-metodar.
Prosjektet vil belyse både hvordan økt fokus på forskningsbasert undervisning og politiske initiativer påvirker læreryrket, samt hvordan lærere takler forskningskrav i undervisningen.
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering?
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering?
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
I maskinlaben ville studentene finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen.
Her finn du relevante forskingsprosjekt og -data knytt til temaet inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Bachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar.
Divisjonsdirektør ved Simula, Are Magnus Bruaset, er tilsett som professor II ved OsloMet. Samarbeidet skal få kvanteteknologi på forskingsagendaen.
Relink er et forskningsprosjekt som skal kartlegge digitale sårbarheter i dagens hushold og utvikle verktøy og løsninger som kan gjøre dagens og fremtidens oppkoplede hushold mer robuste mot digitale sårbarheter.
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil?
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL).
Forskningen ved instituttet dekker et bredt spekter innen naturvitenskapelige helsefag og avansert teknologi.
Prosjektet skal øke forståelsen av de kulturelle og sosiale faktorene som driver endringer i unges rusmiddelbruk, med særlig vekt på betydningen av sosiale medier.
OsloMet er med på å utvikle ein labsentrifuge som kan teste påkjenningane som fundamenta til vindkraftmøller til havs kan bli utsett for.
På grunn av mange søknader om såkornmidlar frå OsloMets satsing på barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember.
Helga 23.-25. august blir Oslofjord Triennale arrangert. Eit nyskapande kunst- og kulturformidlingsprosjekt med fokus på økologisk tenking, berekraft og naturvern.
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersøke om barnevernet får tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp.
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon.
Forskere i fem land vil involvere forbrukere, produsenter, forhandlere og lokale myndigheter i måter å styrke forbruket av lokal og økologisk mat.
UPSTREAM sitt mål er å bidra til ny kunnskap om hvorvidt omsorgssvikt og barnemishandling kan forebygges gjennom brede sosialpolitiske virkemidler.
Velferdsforskingsinstituttet NOVA feira 25-årsjubileum i 2021. I 25 år har vi forska på levekår og livskvalitet for enkeltmenneske og grupper.
Handlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien på tre år. Korleis har SIFO komme fram til dette?
Forskingsforståing og leiing er nøkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar.
Kompetanseutvikling i arbeidslivet blir ofte knytt til kurs, sertifiseringar og vidareutdanning. Men mykje av læringa skjer i det daglege arbeidet når tilsette får nye oppgåver, samarbeider med kollegaer og utviklar seg gjennom erfaring.
I prosjektet TRELIS vil vi utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene.
I dette prosjektet har vi som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unge opplever å bo i en kommunal bolig, og om hvilke faktorer som er avgjørende for å skape tilfredsstillende boforhold.
iPAR er eit samarbeidsprosjekt mellom Grunnskole- og faglærarutdanninga på OsloMet og sentrale aktørar i grunnskolesektoren i regionen.
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager.
Ph.d.-prosjektet tar utgangspunkt i omgrepet rasialisering, og undersøker korleis rasialiserte elevar og familiane deira i nordiske skolar opplever og forhandlar om tilhøyrsel og identitet i rammene til skoleverket.
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
I 2021 var det 30 år siden det som senere har blitt ungdomsforskningsmiljøet på NOVA, ble etablert. Vi feiret blant annet med bok og podkast. Forskningen ble også presentert på Ungdatakonferansen.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya støtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten.
Prosjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier.
Byplanleggarar, arkitektar og geografar frå OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma.
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplæring i kvalifiseringen av profesjoner?
Transform er en forskergruppe med tverr- og transfaglige tilnærminger til medier, kommunikasjon, urbanitet, bærekraft, bolig og innbyggerengasjement i kommuner innenfor og utover høyere utdanning og forskning.
Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet.
Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet.
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
27.november var det igjen tid for Senter for Profesjonsforsknings årlege konferanse. Denne gongen stod risiko i sentrum.
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned.
Et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt på OsloMet med vekt på forskning om oppvekst, livskvalitet, velferdstjenester og velferdspolitikk samt aldring og livsløp.
NOVA skal undersøke politiske holdninger og engasjement blant norske ungdommer. Tillit og mistillit til samfunnet blant vanlige og mer radikale ungdommer er sentralt i prosjektet.
«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig.
Prosjektet skal studere 12-åringers tilhørighet til blant annet mennesker, steder og ting for å få kunnskap om hvorfor noen faller utenfor samfunnet i voksen alder.
Prosjektet skal se på plast i et systemperspektiv og undersøke hvordan vi kan redusere forbruket av plastprodukter i hverdagslivet.
Dette ph.d.-prosjektet er en garderobestudietilnærming til å minimere syntetisk tekstilavfall i norske husholdninger.
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten.
Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.
Den årlege berekraftskonferansen i universitets- og høgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.–3. februar 2026. – Ved OsloMet er vi glade for å bidra til å setje sosial berekraft på dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid.
Akkurat no sit tusenvis av ungdommar og prøver å bestemme seg for kva dei skal bli, og tusenvis av ivrige foreldre prøver å gi dei gode råd om kva dei skal velje. Mitt beste råd er å ikkje gi fleire råd enn ungdommen er klar for, skriv prorektor Silje Fekjær.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Vi studerer profesjonelle yrkesgruppers karriere i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, og profesjonenes grad av status og tillitt i befolkningen.
Som ein del av Universitetskommune-avtalen, arrangerte Oslo kommune og OsloMet i slutten av september ein workshop for å styrke samarbeidet om utvikling av kommunen sine tenester knytt til folkehelse.
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt.
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor.
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktøy for å avsløre propaganda og falske nyheiter.
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger.
Velferdsteknologi referer til verktøy og tenester som har som mål å forbetra livskvalitet og velvære.
OsloMet tilbyr nye masterspesialiseringer i geoteknikk og smart vannteknologi fra høsten 2023, for å møte etterspørselen etter fagfolk.
Colombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar.
Tenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen.
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere.
– Når vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportløysingar, føler vi at vi er med på å forme framtida.
OsloMet går i samarbeid med storselskapet LG Electronics om å utvikle varmepumper for svært kaldt klima.
Fakultet for helsevitskap ved OsloMet har fått tildeling frå Forskingsrådet til å etablere forskarskole.
Korleis forklarer ein kvantefysikk til barneskuleelevar? På forskingstorget på Holmlia tok studentar frå OsloMet utfordringa.
Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studiar samarbeid tett partnarar i Noreg og internasjonalt om praksis, forsking, utveksling kunnskaps- og kompetanseutvikling.
Nettverk for formgiving, kunst og handverk i universitets- og høgskulesektoren (KHUH) fyller 10 år. Det blir markert med jubileumskonferanse og fleire publikasjonar.
En master i bygg krever både motivasjon og arbeidsinnsats, men belønningen er stor. Jennifer og Anette føler seg trygge på å begynne i jobb etter sommeren.
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?
Studien skal undersøke korleis einetiltak og rustiltak fungerer for ungdom, kva tilbod som blir gitt i tiltaka, om tiltaka er forsvarlege, og om rettstryggleiken til dei unge blir varetatt
Prosjektet retter søkelyset mot variasjon i læringsformer mellom fag og på ulike arenaer og vil etablere en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og læringssystemer.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Det starta med ei lita utdanning for ti unge kvinner. I dag går nesten alle barn i Noreg i barnehage. Rolla til barnehagelærarutdanninga i samfunnet er ein heilt annan enn for 90 år sidan.
NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.
Tidligere student på produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til å utvikle miljøvennlige elektriske transportmidler.
Første etasje på Oceanlab administreres av OsloMet Makerspace. Et makerspace, eller et skaperverksted, er et fellesskapsdrevet verksted, et rom fylt av verktøy og nyskapende teknologi som lar deg skape ting på̊ nye måter.
Korleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet.
Eit nytt forskingsprosjekt skal utvikle meir inkluderande og treffsikre digitale heimetenester for eldre innvandrarar.
Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign.
Laurence Habib blir ny dekan på TKD. Med seg har hun lang fartstid fra fakultetet, og klare visjoner for hva som bør gjøres.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet.
Lær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser.
I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen.
Lillestrøm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
NOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg.
Swegon sørger for at studentene får bruke moderne inneklimaløsninger med å levere et komplett system til laben på OsloMet.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
Et økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden.
Dette fastslår professor Liv Elin Torheim som er blant de emneansvarlige på masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.
Anders Blomberg fann ein smart måte å legge vekk mobilen på. Resultatet vart prisen Årets masteroppgåve ved OsloMet.
I prosjektet vil vi forske på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes.
Prosjektet vil undersøke ei utvida forståing av kulturarv som finst blant barnehagelærarstudentane ved OsloMet og barnehagane deira som arbeidsplass.
Framover er det venta ein usedvanleg kraftig auke i talet på eldre innvandrarar i Noreg. Fram til 2050 vil antalet innvandrarar som er 55 år eller meir antakeleg bli tredobla, frå 190 000 til 580 000.
Er du forelder til en ungdom som skal søke seg inn på høyere utdanning for første gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne?
Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav.
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet.
Urbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen.
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet skal være et ledende miljø på forskning om velferdsstaten og folks levekår og livskvalitet gjennom livsløpet.
OBOS og OsloMet skal nå samarbeide om forskning, innovasjon, undervisning og rekruttering – for eksempel til byggingeniørstudier.
Kva kombinasjonar av tiltak og kjenneteikn ved arbeidsgivar gir ein best mogleg sjanse for varig arbeid?
OsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for å fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge.
Visste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem.
Korleis handterer bykommunane spenninga mellom fortetting rundt kollektivknutepunkt og behovet for å skjerme bustadområde mot støy?
Hurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. No skal NIBR undersøkje kor godt ordninga fungerer i praksis.
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse.
OsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge.
Vil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse.
Ingun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag.
Tverrsektorielt samarbeid i kommunene innen innsatsområdene aldersvennlige samfunn og gå- og aktivitetsfremmende nærmiljø
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng.
Våren 2022 blir det en ny runde med kurs i Jobbutvikling og jobbfastholdelse gjennom Supported Employment og Inkluderingskompetanse som samskaping.
Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.
Muligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet.
I år fikk Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) besøk av Safia (15) og Iqra (15) fra Majorstua skole. Det besøket utviklet seg til et lite forskningsprosjekt.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
OsloMet vert leigetakar i Construction City, og styrkar med det samarbeidet mellom akademia og bygg-, eigedom- og anleggssektoren.
Prosjektet skal sjå på korleis økonomiske sjokk påverkar kven som satsar og kva vi kan gjere for å styrke entreprenørskap og innovasjon.
Korleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema då OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025.
Sjølv om intensjonane med faget er gode, opplever lærarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til å følge opp læringa og behovet til elevane, viser ny forsking på feltet.
Masteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling.
Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen.
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
En langsiktig forskningsavtale på temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og ledet fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo.
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og får betre form og livskvalitet?
På Jenter og teknologi-dagen fikk jenter i niende klasse på Ris skole en smakebit av hva ingeniørstudier ved OsloMet har å by på.
Ei tverrfagleg forskingsgruppe skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid.
På konferansen QiT Norway heldt instituttleiar André Brodtkorb eit tankevekkjande foredrag om korleis kvantedatabehandling kan revolusjonere den teknologiske framtida vår.
Anders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon.
Per og Adesua stortrives mellom bokhyllene. Før de begynte på master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker.
Heilt sidan oppstart i 2004 har sentrale forskarar ved instituttet, med professor Erik Arntzen og professor Per Holth i spissen, teke med masterstudentar som medarbeidarar i forskinga si.
Elevane på 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd båtar saman med arkitektkontoret Snøhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd. Båtprosjektet ble avslutta med show og høgtideleg sjøsetting på Operataket.
Forskingsrådet har løyvd 500.000 kroner til forskingsprosjektet «InfraGuard», som skal utforske ny teknologi for tryggare transportinfrastruktur, med særleg fokus på bruer og tunellar.
Talet på eldre innvandrarar i Noreg vil tredoblast dei neste 25 åra. NIBR undersøker korleis vi kan sikre god integrering og ei verdig alderdom for denne gruppa.
Yuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud.
OsloMet har blitt partner i et EU-prosjekt som skal samle og utveksle håndverk og kreativ bruk av ny teknologi i en database på nett.
Psykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifølgje ei doktorgrad.
Huse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss.
Intriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon.
Boken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818–2018» av Jan Messel får rosende omtale Forskerforum.
OsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer.
– Design handler om veldig mye mer enn møbler og retail. Det får jeg jo ettertrykkelig bevist når jeg nå tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian.
Energisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt.
Fakultetet tilbyr høgare utdanning og har forsking og utvikling innan tekniske fag, kunstfag og designfag.
Lurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger.
Nærmere 400 elever fra Oslo og Viken fikk oppleve vitenshow, foredrag og spennende workshops da OsloMet arrangerte Ungforsk 2023 på Holmlia.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
Medan tenestene til finansnæringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmåla mot informasjonstryggleiken.
Om lag hundre deltakarar frå OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjølv møttest til workshop 13. januar.
– Ein kan sitte på mange enormt gode idear som aldri blir realiserte om ein ikkje klarer å formidle dei, seier student Daniel Ystad.
Generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye æresdoktorar ved OsloMet.
Prosjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Trygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkområde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
En bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel.
Kronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen.
Handlingsplanen bygger på OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag.
Det kan være forvirrende å være ny student. Campus Pilestredet er stort! Ole og Fatima forteller deg alt du trenger å vite.
Då grunnskolelærarstudent Maja Elise Sjøgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, Sør-Afrika og Nepal. For Maja landa det på Nepal.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
Etter eit og eit halvt år på Holmlia ser vi resultat av samarbeidet mellom OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand.
Korleis kan dei estetiske faga vere med på å utvikle evna elevane har til sjølvstendig og kritisk tenking?
Når du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske – då har du ein givande dag på jobb.
Allerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg på ungdommenes gamingarena. Nå har de fått støtte av Helsedirektoratet.
SimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse.
KUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner.
Vidareutdanningsstudentane i språk får meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet.
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne.
– Jeg sikter kanskje litt høyt, men jeg har veldig lyst til å jobbe mot økonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24).
Kvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg.
Helseutdanninger og økonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populære på OsloMet, viser årets søkertall.
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge.
I år er det 30 år siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges første fortellermaraton.
Homeless World cup er ferdig spelt. For studentar og tilsette frå OsloMet blei det ein arena for meiningsfull kunnskapsutveksling.
Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite.
Ifølgje Navs omverdsanalyse vil særleg mangel på arbeidskraft, ei aldrande befolkning og auka sentralisering vere utfordringar som påverkar mange kommunar i åra 2025-2035.
Mer ekstremvær med kraftig regn og flom gjør skade på bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljøteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan få gjort noe med dette.
Kronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år.
Under Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark?
Bineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte.
Profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere.
Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.
– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker.
Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.
Sterkt behov for fagfolk fikk bransjen til å gjøre det de kunne for at OsloMet raskt fikk på plass masterutdanning i geoteknikk.
I vår ble det klart at Laurence Habib blir ny dekan på TKD. Med seg i dekanatet får hun Laila Fauske som blir ny prodekan for FoUI og Marius Lysebo som får fire nye år som prodekan for utdanning.
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover.
Du har sikkert høyrt uttrykket “lilla skjerf og fotformsko”. Det ikoniske skjerfet, med frynser og glødande farger, var eit sterkt politisk symbol på 1960 og 70-talet. No kjem boka om Sigrun Berg, kvinna som designa skjerfet.
Verdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år.
Som student ved OsloMet får du testet deg selv i yrket som en del av utdanningen. Det kalles praksis – og du kan til og med ha praksisperioden i utlandet.
Emilie Hattestad (24) og Therese Ødegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen – og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma.
Av 1200 søkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniørene sommerjobb i Statsbygg før de går videre på master.
Har du lyst til å studere til å bli siviløkonom på en gratis handelshøyskole midt i Oslo? Nå kan du søke et femårig studieløp i økonomi og administrasjon på OsloMet.
Forskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to.
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
Macron vant det franske presidentvalget, men utfordringene står i kø fremover. En av dem er Macron selv.
Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land.
Forsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene må reguleres bedre, og at vi må lytte mer til barna.
Da 20 elever begynte på Christiania tekniske Skole i 1873, ble det første grunnlaget lagt for dagens ingeniørutdanning på OsloMet.
Oslo kommune og Deichman er blant oppdragsgivarane når innovasjon og entreprenørskap står på timeplanen til faglærarstudentane i design, kunst og handverk.
Eit draumeprosjekt for meg kunne vere å kople saman nokre av mine ulike kunnskapsområde og til dømes forske fram løysingar for betra sosial velferd og levekår i landbrukssektoren.
I år er Institutt for estetiske fag ved OsloMet 150 år. Jubileet blei markert med høgtideleg opning og jubileumsframsyning i Oslo rådhus og eit omfattande program over tre dagar.
Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.
Frida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå.
Gjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fått nye perspektiver på makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager.
Når du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem.
Hvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til å løse? Nesten alt, ifølge avgangsstudentene på Matematisk modellering og datavitenskap.
Jesper utdanner seg til barnehagelærer samtidig som han jobber i barnehage. – Det beste med studiet er at jeg får anledning til å ta i bruk det jeg lærer uka etter, sier han.
Kva skjer når kunst møter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra.
Hvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne.
Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport.
– I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, så kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen.
Hvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen.
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem.
Einar Petter Thorsrud var en av pionerene i utviklingen av aksjonsforskning og demokrati på arbeidsplassen. 30. april ville han ha fylt 100 år.
NORD-care 3 er en undersøkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkår i eldreomsorgen. Vi ønsker å høre fra deg som er helsefagarbeider eller har annen kortere utdanning – din stemme er viktig!
Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han.
OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land.
Overvåking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjør at vi kan oppdage skader før det er for sent.
Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget.
Nils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med på å gi han jobben.
Kronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak.
Masterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg.
Den internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter.
I en verden som etterspør nye og bærekraftige energiløsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svært lovende teknologi.
Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg.
Ansatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør.
Flertallet av flyktninger er fornøyde med norskopplæringen og oppfølgingen de får i norske kommuner. Det viser en ny rapport.
Dosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan være alvorlige.
Fem ph.d.-kandidatar er i gang med augehelseforsking med bidrag frå private augeklinikkar. Kompetanse innan kunstig intelligens og maskinlæring var viktig då OsloMet vart valt som akademisk samarbeidspartnar.
Den norske fag- og yrkesopplæringa er i dag prega av eit stort mangfald av modellar, ordningar og lokale forsøk.
Å skape et godt læringsmiljø er noe av det viktigste en lærer gjør. Det handler ikke bare om å håndtere uro når den oppstår, men om å arbeide slik at færre utfordrende situasjoner oppstår i utgangspunktet.
I Multiconsults topp moderne hovedkontor på Skøyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. – Veldig spennende, sier 24-åringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet på CV-en.
I studentbyen Oslo kan du gå på kafé før frokost, sitte på lesesalen om dagen og dingle i en hengekøye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og røre i sentrum til stillheten i skogen.
Én ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniørstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet får bruke høyteknologiske industriroboter som en del av studiet.
Da Elin Marie Bergendahl bestemte seg for å ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for å forsikre seg om at hun var på rett spor. Hun koser seg på samlingene, og har allerede tatt ny lærdom med seg hjem.
Kronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister.
– Jeg ønsket å lære mer om ledelse og styring, for å kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Østvik.
For å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse.
For Anna Renolen var det kjærlighet ved første blikk da hun ble kjent med maskespill på drama- og teaterkommunikasjon.
Kollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi.
Økonomiutdanningar, helse- og mediefag er blant dei mest populære studia på OsloMet i år, viser årets opptakstal. På lærarutdanningane er det framleis ledige studieplassar.
Ragnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig løft som praksislærere for barnehagelærerstudenter.
– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer.
Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger.
Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) har FoU innan teknologi- og ingeniørfag, og kunst- og designfag.
– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
OsloMet satsar om lag åtte millionar i strategiske midlar på å utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur.
Idrettsutøverne Odin Kalvø, Amalie Sæten og Thea Helseth trener knallhardt for å nå toppen. Samtidig er de studenter ved OsloMet.
Hvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester.
– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign.
OsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas.
Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge.
Lotte Smedberg Myhre er student på master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I høst fikk hun KOROs masterstipend.
Hjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god?
Før i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande.
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling.
Stadig flere eldre velger å flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til å redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport.
I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser.
Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen.
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
Bygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige.
Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang på arbeidskraft gjennom å utvikle folk «frå NAV».
Bacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. – Det er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng.
Fra å ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til å fullføre dataingeniør-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagområder og balansere jobb, studier og privatliv.
Allerede det første året på utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. Nå drømmer hun om å bli diplomat og representere Norge i utlandet.
Fire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling.
En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.
Begynner brakkesyken å bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn.
Færre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien, men flere tar utdanning. Det viser en evaluering av regjeringens krisepakke for integrering som kom våren 2020.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.
– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem.
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen.
Stadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur.
Krigen har rammet sivilbefolkningen hardt, men samtidig er optimismen stor. De aller fleste tror Ukraina vil vinne krigen.
I 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
Sosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid.
Eksamensarbeidet til tidligere faglærerstudent i design, kunst og håndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet.
Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer.
Hvordan myndighet er fordelt på ulike nivå og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet.
Forsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først.
Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjøres på SAM innenfor forskning og utvikling.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.
En internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen.
EU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode.
Færre og færre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere årsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret.
Ny teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge.
Høyere arbeidsbelastning, dårligere ledelse og svakere fagmiljø gjør at mange ønsker å bytte jobb, ifølge ny studie. Det kan få konsekvenser for barna som trenger mest hjelp.
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation.
Mange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen?
Studentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i.
Kronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor.
Amne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer.
Kronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge.
Kronikk: NAV er en sentral aktør i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid på at flere NAV-kontor først kommer inn etter fylte 18 år. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine Thøgersen.
Jennifer og Anettes forskning på bærekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene på OsloMet. Her grepene de gjorde for å få det til.
Som barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer.
Diskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap.
– Når digital tilkobling gjør det mulig å jobbe hvor som helst og når som helst, må man snakke åpent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen.
Opp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip.
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover?
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.
NOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa.
En ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken.
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport.
I 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge.
England har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.
Lever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art?
Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester.
Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge?
– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar.
De norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor.
Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden.
Det har vært en storstilt samling i bånn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser.
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026.
Medieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48.
Hun hadde ikke fått med seg så mye om hun tok hele studiet i Oslo, nå skiller Sunniva seg ut når hun skal søke jobb.
Kronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere.
Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien.
Dypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi.
Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.
Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?
Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.
Foreldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk.
Utenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg Høiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler.
Ny teknologi innen kvante-databehandling er på trappene. Mange har fått med seg at det kan forandre verden. Men langt færre vet hvordan.
– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker.
Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er.
Særlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast.
En fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien.
En ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.