Vis filter
-
Statistikk med Stata â Forkurs til Statistiske Metoder
-
Ă pen forskning og vitenskapelig kommunikasjon i folkebibliotek
-
Kunst og design â studieretning mote og produksjon
-
Freds- og konfliktstudier - studiested Nepal og Sri Lanka (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Datavitenskap
-
Endeleg ei praktisk innfÞringsbok i kvantefysikkProfessor SÞlve SelstÞ har skrive ei praktisk lÊrebok som gjev ei innovativ tilnÊrming til kvantefysikk, pÄ prestisjeforlaget Cambridge University Press. -
â CRISPR Ă„pner for store muligheterI bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjĂžr det mulig Ă„ redigere DNA. -
Internasjonale erfaringer med de store flyktningankomstene i 2015/16 og 2022/23
NIBR skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i flere europeiske land. -
NIBR forsker pÄ de store flyktningstrÞmmene i EuropaNIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa. -
Kan smĂ„ grep gi store endringar i skulen?Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersĂžker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenĂžrar kan fĂžre til reell endring i utdanningssystemet â utan at det mĂ„ ei stor reform til. -
Furuset har fremdeles store utfordringerNy rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i omrÄdet. -
Kva skal journalistar med kunstig intelligens?Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktÞya dei treng til Ä behandle store datasett og sjÄ dei store samanhengane. -
Store forskjeller i dagligvareutvalget i NorgeNorske matbutikker har ogsÄ dÄrligere utvalg og hÞyere priser enn i Sverige, viser ny rapport. -
Mer miljĂžvennlig betong gir store utslippskuttSementproduksjon er en av de stĂžrste kildene til CO2-utslipp. Ă erstatte sement med mer miljĂžvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljĂžgevinst. -
â Alle store teknologiselskaper satser pĂ„ universell utforming av IKTâ Folk prĂžver Ă„ finne praktiske digitale lĂžsninger pĂ„ komplekse problemer. Derfor satses det pĂ„ universell utforming av IKT, sier Faisal. -
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?Det er store levekÄrsforskjeller i Oslo. Disse levekÄrsforskjellene kommer ogsÄ til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad. -
Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunnForskere ved OsloMet har funnet store forskjeller bÄde i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjÞr. -
Funksjonshemmede mĂžter store hindringer i norsk kulturlivKunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel mĂžter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering. -
Korleis fĂ„r grĂŒnderar innpass hos store aktĂžrar?Forskarar har fĂžlgt oppstartsbedrifter i mĂžte med nĂŠringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver. -
Ung i Norge
Ung i Norge er Norges fÞrste store longitudinelle ungdomsundersÞkelse og fÞlger personer fra ungdomsÄrene og inn i voksen alder. -
Ny undersĂžkelse: - Store mĂžrketall i kriminalitetsstatistikken i NorgeForsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye hĂžyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spĂžrreundersĂžkelse avdekker oppsiktsvekkende tall. -
Kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer om muslimer pÄ norske sosiale medier
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert pÄ store data kartlegger prosjektet hatefulle ytringer mot muslimer pÄ norske sosiale medier. -
Foreldreskap blant etniske og religiĂžse minoritetar i Noreg
Dette prosjektet undersÞkjer korleis etniske og religiÞse minoritetar i Noreg opplever det Ä vere mor og far for «store barn» og ungdom. -
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for Ă„ utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
Tre nye Ukraina-prosjekt til NIBRArbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt. -
Adressesperre beskytter mot vold, men pÄfÞrer voldsutsatte store belastningerForskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, sÊrlig nÄr tiltaket gjelder barn. -
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifÞlge ny rapportForskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjÞr pÄ fritiden. -
Handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjonerSpesialsykepleiere er uunnvĂŠrlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn. -
BarnehagelÊrarutdanninga 90 Är: Ei feiring av fortid, notid og framtidStore og smÄ venner av barnehagelÊrarutdanninga var samla for Ä feire 90 Är med barn i sentrum, tre dagar til ende. -
â I lĂžpet av studiet har jeg bestemt meg for Ă„ bli teaterregissĂžrSebastian Wie Murphy (22) har holdt pĂ„ med amatĂžrteater store deler av livet â og drĂžmmer om en karriere som teaterregissĂžr. -
â I lĂžpet av studiet har jeg bestemt meg for Ă„ bli teaterregissĂžr
Sebastian Wie Murphy (22) har holdt pĂ„ med amatĂžrteater store deler av livet â og drĂžmmer om en karriere som teaterregissĂžr. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž. -
Forsking for betre tenester til familiar med funksjonshemma barnEit nytt forskingsprosjekt leidd frÄ OsloMet fÄr 12,4 millionar kroner frÄ Noregs forskingsrÄd for Ä undersÞke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira. -
Utveksling i Ghana - sjĂžlvtilliten fekk ein boostDei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible. -
Lanserer unik, digital bok om matkulturKvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spÞrsmÄl som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur. -
Store forskjeller pĂ„ reklame for gutter og jenter pĂ„ sosiale medierâ Vi ble overrasket over hvor kjĂžnnsdelt reklamen pĂ„ sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport. -
Vi bĂžr tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mÄl at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til Ä gÄ pÄ skolen og lÊre mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
GHETNORD
Prosjektet ser pÄ skandinavisk politikk og tiltak ovenfor innvandrertette omrÄder med store levekÄrsproblemer. -
SmÄ barn, store byer: barnehagekvaliteter, ulikheter, kommunikative kompleksiteter
Forskningsgruppen er opptatt av Ä forstÄ barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-Þkonomiske levekÄr utenfor barnehagen. -
18 AugustBoklansering: "Flere i jobb, fÊrre pÄ trygd? Arbeidsinkludering i velferdsstatens frontlinje"
-
Crafthub
Sammen med partnere i Ätte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing pÄ store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene. -
Slik arbeider vi med berekraft
Verda stÄr framfor store og komplekse utfordringar, som vi mÄ lÞyse i fellesskap. PÄ OsloMet er vi opptatt av Ä gjere vÄr del av jobben. -
En av tre utsatt for lovbrudd â men de fĂŠrreste politianmeldte detStore mĂžrketall i de offentlige registrene, viser Nasjonal trygghetsundersĂžkelse 2020. -
â Noen fĂžler sĂ„ mye skam at de ikke Ăžnsker Ă„ ta med venner hjemTrange boforhold kan fĂ„ store konsekvenser for barn og unge. -
Flere i jobb, fÊrre pÄ trygd?
Vi bruker store ressurser pÄ Ä fÄ flest mulig i arbeid, men det er ikke enkelt Ä lykkes i praksis. Samtidig er de fleste enige om at mennesker som ikke kan jobbe, bÞr fÄ en form for stÞnad. -
Arbeid, helse og ulikskap: Utfordringar i den norske arbeidsmarknaden
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir bÄde materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velvÊret deira. -
Forsking pĂ„ mange omrĂ„de kjem samfunnet og studentar til godeâ Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos vĂ„re tilsette gjer utdanningane vĂ„re meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette ogsĂ„ til nytte for barn og unge i Noreg, seier SĂžlvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet. -
Informasjon til elever som skal delta i Ung i Oslo 2023Du er invitert til Ă„ vĂŠre med i en undersĂžkelse om hvordan det er Ă„ vokse opp i Oslo. UndersĂžkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. SpĂžrreundersĂžkelsen gjennomfĂžres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet â storbyuniversitetet. -
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert pÄ lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til Ä svare pÄ store spÞrsmÄl om matfremtiden vÄr. -
â Det er et stort problem at mange mĂždre i fattige land fĂ„r store helseproblemer etter fĂždselJordmĂždre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for Ă„ redde flere kvinner og barn i lavinntektsland. -
Dette bĂžr Ăstlandet satse pĂ„ for Ă„ skape nye jobberDet er store muligheter for Ă„ skape flere jobber pĂ„ Ăstlandet. -
Ny rapport viser at vi bĂžr tenke nytt for Ă„ bekjempe det store frafallet i videregĂ„ende skoleâ Det er ikke nĂždvendigvis sĂ„ mye som skal til for Ă„ gjĂžre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt. -
Dette er utfordringene med kunstig intelligensKunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk. -
Flyktningkrisen vil prege Europa i Ärene som kommerNabolandene vil trenge hjelp for Ä kunne hÄndtere de store flyktningstrÞmmene fra Ukraina, ifÞlge forsker. -
Olja kan sinka det grĂžne skiftet i Vestland i fleire Ă„r. Korleis skal dei lĂžysa det?Vestland er det stĂžrste fylket i landet mĂ„lt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar â og store utfordringar. Forskarar frĂ„ NIBR pĂ„ OsloMet har samarbeidd med aktĂžrar i fylket for Ă„ sjĂ„ pĂ„ korleis dei kan mĂžta utfordringane. -
Fritidsaktiviteter i ungdomstidenHvorfor er det sÄ store forskjeller i hvem som deltar? -
Hvordan fÄ flere med psykiske plager tilbake i jobb?à komme raskt tilbake i jobb kan vÊre helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i bÄde Nav, helsetjenester og bedrifter. -
Fagforeninger mangler faglig innflytelseDet ligger mye makt i Ä representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for Ä drive faglig utvikling pÄ arbeidsplassnivÄ. -
Dataspillet som hjelper nabolag med grĂžnne lĂžsningerEt dataspill kan gjĂžre det mulig for lokalsamfunn Ă„ tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til Ă„ ta tak i utfordringene. -
â Inaktivitet er vĂ„r tids tause morderSelv korte perioder med inaktivitet kan fĂ„ store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien. -
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vÊrt krevende for mange, har det store flertallet av norske tenÄringer hÄndtert pandemien bra. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebelÞp. For befolkningen i Colombia betyr det ogsÄ sult, dÄrlig mat og dyp fattigdom. -
â Ă komme inn i operasjonssalen ga meg de samme fĂžlelsene som da jeg kom inn i torturkammeretMennesker som har overlevd tortur opplever ofte Ă„ bli mĂžtt med mangel pĂ„ kunnskap og forstĂ„else i helsevesenet. Det kan fĂ„ store konsekvenser. -
â Folk mĂ„ fĂ„ reell innflytelseKlimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men lĂžsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye mĂ„ter Ă„ skape en bedre fremtid sammen? -
Ledere med mange ansatte: â Den varme, menneskelige kontakten forsvinner fĂžrstDe siste tiĂ„rene har mange norske ledere fĂ„tt store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifĂžlge en ny studie. -
Mange elever kan ikke bruke verktĂžyMange elever vet ikke hva en hĂžvel er, og enda fĂŠrre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har fĂžrt til at fĂŠrre lĂŠrer treslĂžyd. -
Dette mÄ gjÞres for Ä fÄ nordmenn til Ä spise sunnereErnÊringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemÄltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn. -
Slik har ungdomstiden endret seg pĂ„ tretti Ă„râ Det har skjedd store endringer i tenĂ„ringenes liv de siste 30 Ă„rene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker. -
Valg i BrasilKonsekvensene av presidentvalget 30. oktober for Brasil, Latin-Amerika og verden vil vĂŠre store. -
Ny studie avdekker de unges dataspillvanerEnsomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn fÞr. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper ogsÄ store forskjeller. -
JordmÞdre lytter fortsatt pÄ hjertet med dette stetoskopetNÄ frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet kan forsvinne fra fÞdestuene. -
Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?Oslofjorden stÄr overfor store miljÞutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe mÄ gjÞres. à gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land. -
AvslÞrer influensernes markedsfÞringstriksNi av ti norske ungdommer er pÄ sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsfÞringen pÄvirker ungdom. -
Opplever veien tilbake til arbeid som et stigespillEn ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter mÞter store hindringer i Nav og helsevesenet pÄ veien tilbake til arbeid. -
Ei krevjande eldre-reform«Leve heile livet» er reforma som pÄ fem Är skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane. -
KlÊrne dine pÄvirker miljÞet mer enn du trorTil tross for store miljÞbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klÊr viktig for den totale miljÞbelastningen fra klesforbruket. -
Mange barn med ADHD trives ikke pÄ skolenEn ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives pÄ skolen. Trivselen er lavest hos de som fÄr undervisning utenfor klassen store deler av dagen. -
LĂ„g inntekt? Slik kan du fĂ„ rĂ„d til eigen bustadOrdningar som gjer det mogleg Ă„ kjĂžpa bustad med lite eigenkapital kan gje hĂ„p til folk med lĂ„g inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store â viss kommunane grip sjansen. -
Barn pÄ Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteterUng i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene nÄr det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
Ăin lĂŠrar og altfor mange elevar â kva skjer med dei praktiske ferdigheitene?NĂ„r Ă©in lĂŠrar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, fĂ„r det konsekvensar. NĂ„r gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgĂ„ver og mindre utforsking, ifĂžlgje ny forsking. -
Ny rapport om Navs digitalisering: - Kan utfordre rettssikkerheten
Ny forskning viser at viktige juridiske valg tas i utviklingen av digitale systemer i Nav. Dette kan fÄ store konsekvenser for borgernes rettssikkerhet og i verste fall fÞre til feil utfall i enkeltsaker. -
Det kan vÊre bra for noen unge Ä bo alene pÄ institusjonBarn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av Ä bo alene i institusjon. Men tiltaket bÞr lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gÄ under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie. -
Liten nytte av Ä flytte norskopplÊring for flyktninger og innvandrereDet diskuteres hvorvidt norskopplÊring for flyktninger og innvandrere med hÞyere utdanning bÞr tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svÊrt fÄ, og samfunnsnytten vil trolig vÊre liten. -
Om OsloMet
OsloMets historie strekker seg over 200 Ă„r, og gjennom Ă„rene har utdanningene ved OsloMet â storbyuniversitetet og deres forlĂžpere bidratt til Ă„ bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljĂžer innenfor lĂŠrerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag. -
Oslo-ungdom ble sĂŠrlig hardt rammet av pandemienUng i Oslo: Pandemien har vĂŠrt mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. -
Hvordan har seksÄringene det i skolen?
For 23 Är siden begynte seksÄringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti Är. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nÄ kommer den. -
Studiestad KjellerStudiestad Kjeller ligg ein kort tur frÄ LillestrÞm. -
Vitenskapsteori
-
Kokainbruk blant ungdom: Festkultur pÄ «russeskolene» Þker risikoenUngdom pÄ «russeskolene» har stÞrre risiko for Ä bruke kokain enn elever pÄ andre videregÄende skoler, viser ny forskning fra OsloMet. -
BarneavhĂžrsprosjektet
AvhĂžr og medisinske undersĂžkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjĂžres bedre? -
Ungdomsforskning
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svĂŠrt bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag. -
Grimen-forelesningenHvert Ă„r arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
Hvordan lĂžser vi best problemer i grupper?Ny bok gir gode tips om hvordan mennesker kan lĂžse kompliserte problemer sammen. -
InnfĂžring i profesjonsteori
-
SprÄk- og lÊringsmiljÞ i barnehage og skole (SAMBA)
Vi forsker pÄ barns sosiale, sprÄklige og kognitive utvikling i barnehagen og pÄ barnetrinnet. -
Derfor bÞr vi fortelle historier til hverandreVi bÞr ta vare pÄ fortellingene i vÄre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen rÄd om hvordan vi kan bli bedre pÄ Ä fortelle historier. -
BegynneropplĂŠring
Vi forsker pÄ lek, lÊring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsÞving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk. -
Pilotstudie av emosjonsorienterte tiltak for Ă„ styrke digital demokratisk motstandskraft
Prosjektet skal teste nye tiltak for Ă„ styrke demokratisk motstandskraft i digitale medium. -
Slik fÄr dataspill oss til Ä bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik fÄr spillene oss til Ä bruke mye penger nÄr vi spiller. -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersÞke hvordan ungdom forhandler, erfarer og hÄndterer spÞrsmÄl knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Matematisk modellering
Ă formulere praktiske problemstillinger med matematikk gjĂžr oss i stand til Ă„ se sammenhenger og til Ă„ gjĂžre prediksjoner. -
CENSU - Climate Change Energy Sustainability
CENSU er eit norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid innan utdanning og forsking som fokuserer pÄ berekraftig gassutvinning i kontekst av sÄrbare samfunn og klimaendringar. -
Statistiske metoder og analysedesign
-
Profesjonsfellesskap i videregÄende skole 1960-2017
Et ph.d.-prosjekt ved ph.d.-programmet i Profesjonsstudier. -
Ung i Distrikts-Norge
Dette prosjektet undersÞkjer korleis ungdomslivet fortonar seg i dei minst sentrale omrÄda i Norge. -
Utviklingsstudier 1 - studiested i Vietnam (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Bruk av interaktive avatarer ved intervju av omsorgssviktede barn
Utvikle et digitalt opplÊringsprogram basert pÄ kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for Ä forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. -
Overganger i senkarrierer: Utfordringer og muligheter
I dette prosjektet har vi som mÄl Ä identifisere barrierene arbeidstakere kan stÞte pÄ med alderen, sÊrlig kritiske vendepunkter og overganger. -
Kvinnelege pionerar har gitt namn til bygg ved OsloMetFleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagomrÄde. -
Improving trust-based management in Nordic urban governance and management education
Dette prosjektet undersÞker hvordan de pÄgÄende tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer. -
Internasjonale studier og migrasjonAvdelingen jobber hovedsakelig med omrÄdestudier, migrasjon- og integrasjonsforskning. -
Storbybarn â forsking pĂ„ barndom i storby
Forskingsnettverket samlar forskarar som har forskingsinteresser retta mot barndom i storbyen. -
Digital journalistikk
Vi undersĂžker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr. -
Visuell kartlegging av oppvekstfeltet i Bydel Alna
Forskere ved AFI/NOVA, i samarbeid med Avdeling Oppvekst og lokalsamfunn Bydel Alna, vil i dette prosjektet utarbeide et «giga map» og en visuell rapport som kartlegger sammenhenger i bydelens arbeid i oppvekstfeltet. -
Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktivitetar
Kva betyr ulikskap i familieressursar eller foreldreengasjement for dei moglegheitene barn har til Ä delta pÄ fritidsaktivitetar? -
Hvordan pÄvirkes blodsukkeret individuelt?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersĂžker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer. -
Effekten av ein digital pasientintervensjon pÄ sjÞlvrapportert etterleving av legemiddelbruk
I dette ph.d.-prosjektet utviklar og validerer vi eit spĂžrjeskjema for sjĂžlvrapportert etterleving som vi bruker for Ă„ evaluere effekten av ein digital pasientintervensjon designa for Ă„ auke legemiddel-etterleving hos ei spesifikk pasientgruppe. -
Ergoterapi
-
LangtidsoppfĂžlging av hjartepasientar med ein smarttelefon-applikasjon
Vi undersÞkte bÄde gjennomfÞrlegheita og effekten av Ä bruke ein app til Ä overvake og gi individuell oppfÞlging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering. -
Hvordan pÄvirkes blodsukkeret individuelt?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersĂžker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer. -
Effekten av ein digital pasientintervensjon pÄ sjÞlvrapportert etterleving av legemiddelbruk
I dette ph.d.-prosjektet utviklar og validerer vi eit spĂžrjeskjema for sjĂžlvrapportert etterleving som vi bruker for Ă„ evaluere effekten av ein digital pasientintervensjon designa for Ă„ auke legemiddel-etterleving hos ei spesifikk pasientgruppe. -
Kompletterende sykepleierutdanning
-
Jordmorfag
-
Radiografi
-
LangtidsoppfĂžlging av hjartepasientar med ein smarttelefon-applikasjon
Vi undersÞkte bÄde gjennomfÞrlegheita og effekten av Ä bruke ein app til Ä overvake og gi individuell oppfÞlging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering. -
Evaluering og vurdering
Denne forskningsgruppen fokuserer pÄ temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lÊrerutdanning, undervisningsmetoder og lÊringsressurser. -
Rettsvitenskap ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultetets jurister bidrar med viktig juridisk fagkunnskap og forsker pÄ sentrale rettslige temaer i samfunnsutviklingen. -
Plassen til apoteket i helsetenesta â kunderettleiing i bruk av reseptfrie legemiddel i norske apotek
For Ă„ sikre rett legemiddelbruk er god kunderettleiing i bruk av reseptfrie legemiddel vesentleg. -
App-basert oppfĂžlging etter hjerterehab: eit implementeringsprosjekt
Prosjektet har til hensikt Ă„ klargjere for implementering av app-basert oppfĂžlging etter deltaking i hjarterehabilitering. -
Samarbeid med oss om helse og teknologi
Intelligent helse er OsloMet sin satsing pÄ helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktÞrer med vÄre fagmiljÞer for Ä finne teknologiske lÞsninger til helsesektoren. -
Helsevitenskap
-
Arkivvitenskap
-
Forskningsprosjekt om faget Yrkesfaglig fordypning
Prosjektet undersÞker hvilken betydning lÊrerens ressurssituasjon, oppfÞlging og tilstedevÊrelse har for elevenes opplÊring i faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) i videregÄende skole. -
Grensekryssende lĂŠring i og for eldreomsorg (LABCare)
Prosjekt vil bidra med kunnskap om kompetanseutvikling i eldreomsorgen. Vi undersĂžker hvordan kommuner og utdanningsinstitusjoner kan skape lĂŠringsbetingelser som styrker helsefagarbeideres rolle. -
Neste generasjon avatar for informasjonsinnhentende intervjuer (ARGI)
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplÊringsprogram basert pÄ kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for Ä forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. -
MĂžt instituttleiar Vibeke BjarnĂžVibeke BjarnĂž har vore leiar for Institutt for grunnskole- og faglĂŠrarutdanning sidan 2019. Her fortel ho om kva som motiverer henne. -
Ansvarlig Forskning og Innovasjon i Norge (AFINO) - Arbeidspakke 4
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. MĂ„let er Ă„ skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende lĂŠringsarenaer. -
Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM)
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning pÄ muskel- og skjelettlidelser. -
Internasjonal utvikling, utdanning og bĂŠrekraft
-
Growing Up and Looking Forward (GULF) - âYoung people with bodily impairments in transitionsâ
Hensikten med prosjektet er Ă„ frembringe ny kunnskap om hva som kan vĂŠre hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutĂžvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet. -
Et nordisk-baltisk rammeverk for et bĂŠrekraftig matsystem
Et mÄl med det nordisk-baltiske nettverket er Ä utvikle et teoretisk og metodologisk fundament for en nordisk-baltisk matsystemdatabase. -
Utvikling av en organoidmodell for innsikt i testikkelkreft
Prosjektet utvikler en 3D-modell av fosterets testikkel for Ä studere hvordan testikkelkreft oppstÄr og hvilken rolle risikogener og miljÞgifter har. -
Integrated Assessment of Climate Change in an Unequal World of Uncertain Economic Growth
Hvor mye skader som fĂžlge av klimaendringer bĂžr aksepteres? -
Lanserte storsatsing pÄ OsloMetRegjeringa var godt representert dÄ dei besÞkte OsloMet for Ä presentere ei Ärleg satsing pÄ 70 millionar kroner til forsking pÄ kvanteteknologi. -
Ăkonomi og administrasjon
-
DataingeniĂžr
-
Kunstig intelligens i helsevesenet
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlĂŠring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med Ă„ lĂžysa utfordringane i helsesektoren. -
Kva motiverer ukrainske flyktningar til Ä vende tilbake?Forskarar frÄ NIBR skal i eit nytt prosjekt undersÞke kva som kan motivere ukrainske flyktningar til Ä returnere. -
Digital oppfĂžlging av unge i NAV (DIGUNG)
Prosjektet skal kartlegge hvordan NAV ivaretar unges oppfĂžlgingsbehov ved overgang til Ăžkt bruk av digitale kanaler og digitale tjenester. -
Desken â dinosaur eller dynamisk endringsagent?
Dette prosjektet analyserer hvilken rolle desken har spilt i sentrale omstillingsperioder, og hvilken betydning den har hatt for norske avisredaksjoners evne til Ă„ iverksette og gjennomfĂžre nĂždvendige innovasjoner og endringer. -
Epigenetisk regulering av mikro-RNA ved sjukdom og stress i atlantisk laks
MÄlet i dette prosjektet er Ä identifisere mikro-RNA (miRNA) som regulerer bÄde immunresponsen og tilpassing til saltvatn, smoltifisering, med transkriptomics-, genomics- og proteomics-metodar. -
Statsbudsjettet 2023: â Krisetider krev kunnskapUniversitet og hĂžgskular fĂ„r ein liten realvekst i eit stramt statsbudsjett for 2023. -
GrunnskolelĂŠreres syn og bruk av forskning i en utdanningspolitisk kontekst i endring
Prosjektet vil belyse bÄde hvordan Þkt fokus pÄ forskningsbasert undervisning og politiske initiativer pÄvirker lÊreryrket, samt hvordan lÊrere takler forskningskrav i undervisningen. -
Diskriminering av muslimar i arbeidslivet
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering? -
The infodemic
-
Retur og reintegrering av ukrainske flyktningar
Prosjektet svarer pÄ fÞlgjande spÞrsmÄl: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering? -
Prioritizing care: Emerging dilemmas in the Norwegian care service landscape (PRICARE)
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar. -
Ăkonomi og administrasjon
-
DataingeniĂžr
-
Til Kina med kolleksjon inspirert av kvalfangstBachelorstudent Siri Ăverland Eriksen er i Kina for Ă„ delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar. -
Are Magnus Bruaset: â Dette er vĂ„r mĂ„te Ă„ fĂ„ i gang diskusjonenDivisjonsdirektĂžr ved Simula, Are Magnus Bruaset, er tilsett som professor II ved OsloMet. Samarbeidet skal fĂ„ kvanteteknologi pĂ„ forskingsagendaen. -
Hva egner seg best pÄ havbunnen?I maskinlaben ville studentene finne ut hva som tÄler Ä bli brukt i olje- og gassproduksjon pÄ havbunnen. -
Data om barn og unge
Her finn du relevante forskingsprosjekt og -data knytt til temaet inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. -
Digital oppfĂžlging av foreldres stĂžttebehov i barnepalliasjon (CHIP DARE)
Ph.d.-prosjektet utviklar og testar ei digital lĂžysing som stĂžttar foreldre i barnepalliasjon, for meir systematisk, rask og likeverdig oppfĂžlging. Vi testar kva som fungerer i praksis. -
Korleis fremmer internasjonalt samarbeid kunnskapsdeling i barnehagefeltet?Under feiringa av 90-Ärsjubileet for barnehagelÊrarutdanninga i Noreg arrangerte OsloMet eit foredrag av professor Gert Biesta, etterfÞlgd av ei panelsamtale med nokre av dei internasjonale partnarane vÄre. -
Metadatabaserte informasjonssystemer (METAINFO)
Vi forsker pÄ systemer for organisering, gjenfinning, formidling og forvaltning av informasjon. -
RELINK â Forsterking av det svake leddet. Utforsking, intervensjon og samskapte lĂžsninger for Ă„ bygge robuste digitale husholdRelink er et forskningsprosjekt som skal kartlegge digitale sĂ„rbarheter i dagens hushold og utvikle verktĂžy og lĂžsninger som kan gjĂžre dagens og fremtidens oppkoplede hushold mer robuste mot digitale sĂ„rbarheter. -
Breaking the curse? The politics of drought in the Brazilian Northeast
Hvordan har flere tiÄr med offentlige tiltak for Ä bekjempe virkningene av tÞrke samhandlet med politikk og lokal styring i NordÞst-Brasil? -
CLIL Nettverk for sprÄk i utdanninga (CLILNetLE)
Prosjektet har som mÄl Ä utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersÞking av to- og fleirsprÄklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL). -
Vindkraftprosjekt fÄr nÊr 90 millionarOsloMet er med pÄ Ä utvikle ein labsentrifuge som kan teste pÄkjenningane som fundamenta til vindkraftmÞller til havs kan bli utsett for. -
Tildeling av sÄkornmidlar utsettPÄ grunn av mange sÞknader om sÄkornmidlar frÄ OsloMets satsing pÄ barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember. -
Ledelse av utviklings- og endringsarbeid (modul for ledere i barnehage og skole)
-
InnfĂžring i tolking i offentlig sektor
-
System- og tjenestedesign, master i produktdesign
-
Drama- og teaterkommunikasjon
-
DRUGTREND: Ungdomskulturer og nye former for rusmiddelbruk i en digital tidsalder
Prosjektet skal Þke forstÄelsen av de kulturelle og sosiale faktorene som driver endringer i unges rusmiddelbruk, med sÊrlig vekt pÄ betydningen av sosiale medier. -
Vil redde Oslofjorden med kunstHelga 23.-25. august blir Oslofjord Triennale arrangert. Eit nyskapande kunst- og kulturformidlingsprosjekt med fokus pÄ Þkologisk tenking, berekraft og naturvern. -
Kva skjer med barn som mÄ flyttast ut av heimen sin?Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersÞke om barnevernet fÄr tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp. -
Antibiotikaresistens â Hva skjer nĂ„r bakteriene blir vĂ„re verste fiender?
Hva skjer nÄr bakteriene blir vÄr verste fiende? -
Kva skjer med barn som mÄ flyttast ut av heimen sin?
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersÞke om barnevernet fÄr tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp. -
Utviklingsstudier
-
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomfĂžrt i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Antibiotikaresistens â Hva skjer nĂ„r bakteriene blir vĂ„re verste fiender?
Hva skjer nÄr bakteriene blir vÄr verste fiende? -
Tema frÄ kunnskapsbasen: LÊring i arbeidslivet er meir enn kursKompetanseutvikling i arbeidslivet blir ofte knytt til kurs, sertifiseringar og vidareutdanning. Men mykje av lÊringa skjer i det daglege arbeidet nÄr tilsette fÄr nye oppgÄver, samarbeider med kollegaer og utviklar seg gjennom erfaring. -
Inviterer til samarbeid om forskingsleiingForskingsforstÄing og leiing er nÞkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar. -
Lokal rettshjelp for barnefamilier
Prosjektet vil bidra til Ä heve folks levekÄr, fysiske og psykiske helse gjennom Ä bistÄ med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon. -
FOOdIVERSE: Diversifying sustainable and organic food systemsForskere i fem land vil involvere forbrukere, produsenter, forhandlere og lokale myndigheter i mÄter Ä styrke forbruket av lokal og Þkologisk mat. -
En bedre start for utsatte barn: Kan barnemishandling og omsorgssvikt forebygges gjennom brede sosialpolitiske innsatser? (UPSTREAM)
UPSTREAM sitt mÄl er Ä bidra til ny kunnskap om hvorvidt omsorgssvikt og barnemishandling kan forebygges gjennom brede sosialpolitiske virkemidler. -
25 Är med forsking tett pÄ!Velferdsforskingsinstituttet NOVA feira 25-Ärsjubileum i 2021. I 25 Är har vi forska pÄ levekÄr og livskvalitet for enkeltmenneske og grupper. -
Matprisane opp med 33 prosent pÄ tre ÄrHandlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien pÄ tre Är. Korleis har SIFO komme fram til dette? -
Avdeling for Ăžkonomi
Avdeling for Ăžkonomi har hovudansvar for lĂžnn, innkjĂžp, rekneskap, Ăžkonomi- og verksemdsstyring. -
Om senteret
Senter for ungdoms- og livslĂžpsforskning (TRACE) er lokalisert ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet â storbyuniversitetet. -
Inkludering av flere barn og unge
Utenforskap blant barn og unge er en stor samfunnsutfordring. Skal vi lykkes med inkludering, trengs det en samlet innsats pÄ tvers. Det er utgangspunktet for denne forskningssatsingen fra OsloMet. -
Styrkar forsking om deltakinga til barn og unge i organisert idrettKultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya stĂžtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten. -
30 Är med ungdomsforskning!I 2021 var det 30 Är siden det som senere har blitt ungdomsforskningsmiljÞet pÄ NOVA, ble etablert. Vi feiret blant annet med bok og podkast. Forskningen ble ogsÄ presentert pÄ Ungdatakonferansen. -
Arealbruk kan vere viktig for folkehelsaByplanleggarar, arkitektar og geografar frÄ OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma. -
FoodProFutureHovedmÄlet med prosjektet er Ä utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Disse vekstene kan utgjÞre rÄvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med hÞyt proteininnhold. -
Forskningsbasert lĂŠrerutdanning i naturfag (TRELIS)
I prosjektet TRELIS vil vi utdanne naturfaglĂŠrere som kan bruke forskningsresultater til Ă„ utvikle egen undervisning og skape gode lĂŠringsmiljĂžer i naturfag for elevene. -
Ungdom i kommunale boliger
I dette prosjektet har vi som mÄl Ä bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unge opplever Ä bo i en kommunal bolig, og om hvilke faktorer som er avgjÞrende for Ä skape tilfredsstillende boforhold. -
I partnarskap for styrkt profesjonskompetanse og praksisrelevant lÊrarutdanning «iPAR»
iPAR er eit samarbeidsprosjekt mellom Grunnskole- og faglÊrarutdanninga pÄ OsloMet og sentrale aktÞrar i grunnskolesektoren i regionen. -
Kunstig intelligens mot rygg- og nakkeplager (AID-Spine, del 1)
Vi bruker maskinlĂŠring for Ă„ utvikle persontilpassede og bĂŠrekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager. -
Forhandling av tilhĂžyrsel og identitet i nordiske skolar: ein etnografisk casestudie i rasialisering
Ph.d.-prosjektet tar utgangspunkt i omgrepet rasialisering, og undersĂžker korleis rasialiserte elevar og familiane deira i nordiske skolar opplever og forhandlar om tilhĂžyrsel og identitet i rammene til skoleverket. -
Fra primĂŠrhelsetjeneste til spesialklinikk â En analyse av Helsetjenesten for innvandrere i Norge og profesjonalisering 1975â1988
Doktorgradsprosjektet undersĂžker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til Ă„ behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsĂžkere og flyktninger fra det globale sĂžr. -
Farmasi
-
Nettskybaserte tjenester og operasjoner
-
Matematisk modellering og kvanteteknologier
-
Skal finne ut hvem som har stÞrst sannsynlighet for Ä dÞ av influensaVerdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi pÄ sin ti pÄ topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sÄrbare gruppene i Norge. -
OsloMet fÄr virtuelt laboratorium for grÞn energiOsloMet lanserer eit virtuelt laboratorium for grÞn energiforsking og utdanning. -
Profesjonskonferansen 202527.november var det igjen tid for Senter for Profesjonsforsknings Ă„rlege konferanse. Denne gongen stod risiko i sentrum. -
TransformTransform er en forskergruppe med tverr- og transfaglige tilnĂŠrminger til medier, kommunikasjon, urbanitet, bĂŠrekraft, bolig og innbyggerengasjement i kommuner innenfor og utover hĂžyere utdanning og forskning. -
Omikk-teknologi
Forskarar og forskingsgrupper pÄ OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til Ä studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira pÄverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned. -
Utviklingsstudier
-
Kva rÄd kan du gi ungdommen om utdanning?Akkurat no sit tusenvis av ungdommar og prÞver Ä bestemme seg for kva dei skal bli, og tusenvis av ivrige foreldre prÞver Ä gi dei gode rÄd om kva dei skal velje. Mitt beste rÄd er Ä ikkje gi fleire rÄd enn ungdommen er klar for, skriv prorektor Silje FekjÊr. -
Stort integreringsprosjekt til NIBRNIBR skal forske pÄ ukrainske flyktningars inntog pÄ den norske arbeidsmarknaden. -
OsloMet inviterer til SDG-konferansen 2026Den Ă„rlege berekraftskonferansen i universitets- og hĂžgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.â3. februar 2026. â Ved OsloMet er vi glade for Ă„ bidra til Ă„ setje sosial berekraft pĂ„ dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid. -
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt pÄ OsloMet med vekt pÄ forskning om oppvekst, livskvalitet, velferdstjenester og velferdspolitikk samt aldring og livslÞp. -
Ungdom og politisk ekstremisme
NOVA skal undersĂžke politiske holdninger og engasjement blant norske ungdommer. Tillit og mistillit til samfunnet blant vanlige og mer radikale ungdommer er sentralt i prosjektet. -
KjĂžp bĂŠrekraftig
«KjÞp bÊrekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFà skal hjelpe offentlige organisasjoner Ä kjÞpe mat og cateringtjenester mer bÊrekraftig. -
TilhĂžrighet blant minoritets- og majoritetsbarn i lavinntektsfamilier (BELONG)
Prosjektet skal studere 12-Äringers tilhÞrighet til blant annet mennesker, steder og ting for Ä fÄ kunnskap om hvorfor noen faller utenfor samfunnet i voksen alder. -
Want Not, Waste Not
Dette ph.d.-prosjektet er en garderobestudietilnĂŠrming til Ă„ minimere syntetisk tekstilavfall i norske husholdninger. -
Barn og unge i den organiserte idretten â kunnskap for en mer inkluderende idrett
Hva pĂ„virker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett â og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten. -
Samarbeid om folkehelseSom ein del av Universitetskommune-avtalen, arrangerte Oslo kommune og OsloMet i slutten av september ein workshop for Ă„ styrke samarbeidet om utvikling av kommunen sine tenester knytt til folkehelse. -
Karriere, ulikhet og rekruttering
Vi studerer profesjonelle yrkesgruppers karriere i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, og profesjonenes grad av status og tillitt i befolkningen. -
Helse- og velferdsforskning
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon pÄ NOVA pÄ temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere. -
Hva er hemmeligheten bak den norske supermodellen?Den norske modellen, ogsÄ kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. -
Farmasi
-
Nettskybaserte tjenester og operasjoner
-
Matematisk modellering og kvanteteknologier
-
Tar tak i ingeniĂžrmangelen og utvider studietilbudetOsloMet tilbyr nye masterspesialiseringer i geoteknikk og smart vannteknologi fra hĂžsten 2023, for Ă„ mĂžte etterspĂžrselen etter fagfolk. -
Befolkninga i Colombia blir ramma av vald og kokainindustri â aktivistar ber Noreg ta ansvarColombianske aktivistar besĂžkte Oslo for Ă„ dele historier om vald og kampen for menneskerettar â og for Ă„ rette sĂžkelyset mot Noregs ansvar. -
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi referer til verktÞy og tenester som har som mÄl Ä forbetra livskvalitet og velvÊre. -
Et slitesterkt demokrati
Denne forskningssatsingen skal utforske hvordan demokratiet kan styrkes og videreutvikles i mĂžte med utfordringer rundt svekkede demokratiske strukturer, desinformasjon, polarisering og sviktende tillit. -
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniĂžrfag, og har FoU-aktiviteter. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus fĂžr det blir bygd, slik at feil kan rettes fĂžr du starter byggingen. -
Decoding digital media in African regions of conflict (DDMAC)
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt. -
Sammenhenger mellom heltid/deltid og sykefravĂŠr
FormÄlet med prosjektet er Ä oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrÞk og sykefravÊr, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor. -
Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og utdanning
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktĂžy for Ă„ avslĂžre propaganda og falske nyheiter. -
Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lĂŠrerutdanning
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lÊrerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spÞrsmÄl pÄ tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger. -
Kliniske intervensjoner og assisterende teknologi (KAT-gruppen)
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer pÄ utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere. -
Her kan kvantedatamaskiner ha best muligheterKvantedatamaskiner kan bli svÊrt nyttige i industrien. Mulighetene er best sÊrlig pÄ ett felt. -
Nettverk for formgiving, kunst og handverk jubilerer!Nettverk for formgiving, kunst og handverk i universitets- og hĂžgskulesektoren (KHUH) fyller 10 Ă„r. Det blir markert med jubileumskonferanse og fleire publikasjonar. -
Vindauge mot framtidas byarâ NĂ„r vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportlĂžysingar, fĂžler vi at vi er med pĂ„ Ă„ forme framtida. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
Full sal for Medvirkning med meningFestsalen i RÄdhuset var helt fullsatt da rapporten «Medvirkning med mening» ble lansert. -
Jorge Jensen blir ny direktÞr ved Forbruksforskingsinstituttet SIFOJensen kjem frÄ stilling som fagdirektÞr i ForbrukarrÄdet. -
LG og OsloMet i samarbeid om Ä utvikle varmepumperOsloMet gÄr i samarbeid med storselskapet LG Electronics om Ä utvikle varmepumper for svÊrt kaldt klima. -
Forskarskole til OsloMetFakultet for helsevitskap ved OsloMet har fÄtt tildeling frÄ ForskingsrÄdet til Ä etablere forskarskole. -
Kvantefysikk til skuleborn pÄ HolmliaKorleis forklarer ein kvantefysikk til barneskuleelevar? PÄ forskingstorget pÄ Holmlia tok studentar frÄ OsloMet utfordringa. -
Samarbeid med fakultetet
Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studiar samarbeider tett partnarar i Noreg og internasjonalt om praksis, forsking, utveksling kunnskaps- og kompetanseutvikling. -
GrÞtstriden pÄ 1800-tallet: Bondekvinner mot ernÊringseksperterGrÞtstriden var en offentlig debatt i Norge pÄ 1860-tallet der tusen Ärs grÞttradisjon mÞtte den nye ernÊringsvitenskapen. -
BarnehagelÊrarutdanning i 90 ÄrDet starta med ei lita utdanning for ti unge kvinner. I dag gÄr nesten alle barn i Noreg i barnehage. Rolla til barnehagelÊrarutdanninga i samfunnet er ein heilt annan enn for 90 Är sidan. -
Knekker fremtiden i KvantehubenMattijn Thijmen utforsker kvanteteknologiens verden gjennom et prosjektemne i kvanteteknologi. MÄlet er Ä forstÄ Grovers algoritme, noe han mener kan vÊre starten pÄ Ä knekke dagens krypteringer. -
â En trygg bransje med mange muligheterEn master i bygg krever bĂ„de motivasjon og arbeidsinnsats, men belĂžnningen er stor. Jennifer og Anette fĂžler seg trygge pĂ„ Ă„ begynne i jobb etter sommeren. -
Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer (UPMIN)
Det overordnede forskningsspÞrsmÄlet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet? -
Sosial ekskludering og dets konsekvenser for eldres helse og livskvalitet i et kjĂžnns- og livslĂžpsperspektiv (GENPATH)
GENPATH er et europeisk forskningsprosjekt som fokuserer pÄ sosial ekskludering i eldre Är. -
Nye verktĂžy og systemer for helhetlig dokumentasjon, analyse og lĂŠring i fag og yrkesopplĂŠring (HELDAL)
Prosjektet retter sÞkelyset mot variasjon i lÊringsformer mellom fag og pÄ ulike arenaer og vil etablere en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og lÊringssystemer. -
Mer hjemmedialyse for helse, livskvalitet og kostnadskontroll
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for Ă„ Ăžke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige. -
Barn i einetiltak og rustiltak i barnevernet
Studien skal undersĂžke korleis einetiltak og rustiltak fungerer for ungdom, kva tilbod som blir gitt i tiltaka, om tiltaka er forsvarlege, og om rettstryggleiken til dei unge blir varetatt -
â TKD vil bli enda mer attraktivtLaurence Habib blir ny dekan pĂ„ TKD. Med seg har hun lang fartstid fra fakultetet, og klare visjoner for hva som bĂžr gjĂžres. -
Kan Ki lÞyse utfordringane i helsesektoren?Vi mÄ tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye lÞysingar og KI for Ä sikre gode helsetenester i framtida. -
24 millionar til forsking pÄ konsekvensar av pandemien pÄ oppvekst og likestillingNOVA ved OsloMet har fÄtt 24 millionar kroner frÄ Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslÄ tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkÄr og likestilling i familie- og arbeidsliv for sÄrbare grupper i samfunnet. -
Antarktis har fÄtt sin fÞrste elektriske lastesykkelTidligere student pÄ produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til Ä utvikle miljÞvennlige elektriske transportmidler. -
Makerspace pÄ Oceanlab
FĂžrste etasje pĂ„ Oceanlab administreres av OsloMet Makerspace. Et makerspace, eller et skaperverksted, er et fellesskapsdrevet verksted, et rom fylt av verktĂžy og nyskapende teknologi som lar deg skape ting pĂ„Ì nye mĂ„ter. -
NIBR set tidsbruk i plan- og byggjesaker under lupaEr det mogleg Ă„ gjera planprosessane meir effektive? -
Ny bok gir leiarar verktĂžy for inkluderande arbeidsplassarKorleis kan leiarar og tilsette trenast til Ă„ bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet. -
Skal sikre at velferdsteknologi ogsÄ fungerer for eldre innvandrararEit nytt forskingsprosjekt skal utvikle meir inkluderande og treffsikre digitale heimetenester for eldre innvandrarar. -
Denne avtala skal styrke rekrutteringa av menn til barnehaganeOsloMet samarbeider med NHO Geneo Ă„ auke rekrutteringa til barnehageyrket og synleggjere mannlege rollemodellar i barnehagesektoren. -
Gamer, medielĂŠrer- og masterstudent!Hvordan kan lĂŠrere bruke teknologien til Ă„ skape bedre og mer engasjerende lĂŠring? Det hadde Camilla Sandum lyst til Ă„ finne ut gjennom sin master i Digital lĂŠringsdesign. -
Hva egner seg best pÄ havbunnen?I maskinlaben prÞver studentene Ä finne ut hva som tÄler Ä bli brukt i olje- og gassproduksjon pÄ havbunnen. -
Urbane havUrbane hav handler om Ă„ se hav og vannressurser i sammenheng med moderne byutvikling. -
Hva betyr bÊrekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen BÊrekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i VÄgÄ kommune og Jon JÞrgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
LÊr av prisvinnende eksperter pÄ global gravejournalistikkLÊr Ä bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk pÄ tvers av landegrenser. -
Slik lÊrer studentene det nyeste om inneklimaSwegon sÞrger for at studentene fÄr bruke moderne inneklimalÞsninger med Ä levere et komplett system til laben pÄ OsloMet. -
10 forskingsprosjekt for eit slitesterkt demokratiTi nye forskingsprosjekt har fÄtt tildelt smÄforskmidler frÄ OsloMets tematiske satsing Eit slitesterkt demokrati for Ä bidra til auka kunnskap om kva som styrkar og svekker demokratiet. -
LillestrĂžm kommuneLillestrĂžm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon. -
Skal avdekke mÞrketal om kor utsette folk er for lovbrotNOVA-forskar Mette LÞvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei Ärlege nasjonale tryggleiksundersÞkingane dei neste fire Ära. MÄlet er Ä fÄ fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg. -
Omstilling i kommunane skal frigjere tid i helsetenestene og inkludere fleire i arbeidEit nytt OsloMet-prosjekt skal bidra til ei radikal omstilling i norske kommunar. -
Ulik aldring og betydningen av sentrale overganger i senlivet (TRILL)
FormÄlet med prosjektet er Ä kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom pÄ tvers av kjÞnn, sosioÞkonomisk status og lokal kontekst. -
Ukraina-forsking pÄ NIBR fÄr pris!OsloMet sin Formidlingspris gÄr i Är til Ukraina-forskinga pÄ NIBR. -
Klesforskning ved SIFOForskning pÄ klÊr, tekstiler og bÊrekraft er et av SIFOs kjerneomrÄder. PÄ denne siden finner du det viktigste. -
PANRISK: SosioÞkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem fÄr alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medfÞre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og dÞd forÄrsaket av influensa, og helse og dÞdelighet senere i livet? -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for helsevitskap 2025â2030
Planen skal bidra til Ä oppfylle dei strategiske mÄla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til sÊrpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mÄl for verksemda vÄr. -
PÄ Stanfords toppliste over forskereFrode Eika Sandnes er pÄ Stanfords verdensranking av toppforskere. Hva mÄ til, og hva har det Ä si? -
Samarbeid mellom toppforskere gir resultaterForskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjÞr det godt i forskning pÄ bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tÞrre Þyne. -
Om master i bygg - sivilingeniĂžrOsloMet tilbyr mastergrad i bygg â sivilingeniĂžr med fem forskjellige studieretninger. -
â Studentene bidrar til Ă„ fremme et sunt og bĂŠrekraftig kostholdDette fastslĂ„r professor Liv Elin Torheim som er blant de emneansvarlige pĂ„ masterstudiet i samfunnsernĂŠring ved OsloMet. -
BÞr leiarar tilpasse seg generasjon Z?SpÞrsmÄlet blir stilt pÄ eit frukostmÞte i regi av OsloMet pÄ Ärets LillestrÞmkonferanse. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnlÞshetMÄlet Ä Þke suksessraten for par som fÄr assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobbEt Þkt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir stÞrre bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel pÄ kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden. -
Ăkonomi og administrasjon â sivilĂžkonom, femĂ„rig lĂžp
-
Master-trikset: â Det var viktig Ă„ legge vekk alt annaAnders Blomberg fann ein smart mĂ„te Ă„ legge vekk mobilen pĂ„. Resultatet vart prisen Ă rets masteroppgĂ„ve ved OsloMet. -
Podkast: Hvilke utdanningsrÄd kan du gi ungdommen din?Er du forelder til en ungdom som skal sÞke seg inn pÄ hÞyere utdanning for fÞrste gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne? -
CHANGE: GrÞnt skifte i klesforbruketI prosjektet vil vi forske pÄ det viktigste for Ä fÄ ned miljÞbelastningen fra klÊr: redusere mengden klÊr som produseres, brukes og avhendes. -
Samlingsstund
Prosjektet vil undersÞke ei utvida forstÄing av kulturarv som finst blant barnehagelÊrarstudentane ved OsloMet og barnehagane deira som arbeidsplass. -
Arbeids- og kvardagsintegrering av eldre innvandrarar
Framover er det venta ein usedvanleg kraftig auke i talet pÄ eldre innvandrarar i Noreg. Fram til 2050 vil antalet innvandrarar som er 55 Är eller meir antakeleg bli tredobla, frÄ 190 000 til 580 000. -
Om SIFO
SIFOs forskning skal bidra til Ä belyse og forstÄ forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet. -
Forskning pÄ det bynÊre havetUrbane hav handler om Ä se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen. -
NOVAs strategi 2023â2026
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet â storbyuniversitetet skal vĂŠre et ledende miljĂž pĂ„ forskning om velferdsstaten og folks levekĂ„r og livskvalitet gjennom livslĂžpet. -
Slik vil OBOS og OsloMet styrke byggebransjenOBOS og OsloMet skal nĂ„ samarbeide om forskning, innovasjon, undervisning og rekruttering â for eksempel til byggingeniĂžrstudier. -
Korleis fÄ sÄrbare grupper inn i varig arbeid? Ny avhandling viser veg.Kva kombinasjonar av tiltak og kjenneteikn ved arbeidsgivar gir ein best mogleg sjanse for varig arbeid? -
15 millionar til nytt samarbeidsprosjekt om psykisk helseOsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for Ă„ fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge. -
Stort behov for tolker i nye tolkesprÄk i NorgeVisste du at det er behov for tolk i over 100 sprÄk i Norge? SÞk om Ä bli kvalifisert tolk i ett av dem. -
Bustadbygging i stÞysoner: Dilemma i planleggingaKorleis handterer bykommunane spenninga mellom fortetting rundt kollektivknutepunkt og behovet for Ä skjerme bustadomrÄde mot stÞy? -
Evaluering av «hurtigsporet» for unge lovbrytararHurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 Är. No skal NIBR undersÞkje kor godt ordninga fungerer i praksis. -
Nittedal kommuneOsloMet og Nittedal skal samarbeide om Ă„ lĂžyse framtidas kompetanseutfordringar. -
VĂ„r historieOsloMet â storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 Ă„r tilbake i tid. Gjennom Ă„rene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forlĂžpere bidratt til Ă„ forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge. -
Psykisk helse
Vi forsker pÄ sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som pÄvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for Ä belyse sÄrbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse. -
Teknologi i utdanning pÄ dagsordenKorleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema dÄ OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025. -
Yrkesfagleg fordjuping: lÊrarane treng meir tid til Ä fÞlge opp elevaneSjÞlv om intensjonane med faget er gode, opplever lÊrarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til Ä fÞlge opp lÊringa og behovet til elevane, viser ny forsking pÄ feltet. -
Slik lÊrte jeg Ä bruke MakerspaceVil du lÊre deg noen teknikker pÄ OsloMet Makerspace? Noen smÄ emner kan gi deg god innsikt og forstÄelse. -
Formidlingsprisvinnar: â Eg har aldri vore flink, men eg er kreativIngun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til Ă„ finne eigne lĂžysingar som har fĂžrt henne dit ho er i dag. -
Fem rÄd for Ä fÄ mest mulig ut av ungdommens arbeidsukeI Är fikk Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) besÞk av Safia (15) og Iqra (15) fra Majorstua skole. Det besÞket utviklet seg til et lite forskningsprosjekt. -
Koplar studentar med nĂŠringslivetSatsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med nĂŠringslivet. -
Institutt for bygg- og energiteknikk flyttar inn i Construction CityOsloMet vert leigetakar i Construction City, og styrkar med det samarbeidet mellom akademia og bygg-, eigedom- og anleggssektoren. -
Kva kjenneteiknar norske grĂŒnderar? Og kvifor er det sĂ„ fĂ„ av dei?Prosjektet skal sjĂ„ pĂ„ korleis Ăžkonomiske sjokk pĂ„verkar kven som satsar og kva vi kan gjere for Ă„ styrke entreprenĂžrskap og innovasjon. -
Tverrsektorielt samarbeid i kommunene innen aldersvennlige samfunn
Tverrsektorielt samarbeid i kommunene innen innsatsomrÄdene aldersvennlige samfunn og gÄ- og aktivitetsfremmende nÊrmiljÞ -
LĂŠrarar og elevar mĂžter kunstig intelligens
Prosjektet utforskar bÄde lÊrarar og elevar sine perspektiv pÄ implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljĂžer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
Skreddersydd masterMuligheten til Ä skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til Ä ta robotikk og kybernetikk pÄ OsloMet. -
à studere atferdsvitenskap er Ä studere endringMasteren i atferdsvitenskap ga BjÞrn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til Ä sÞke pÄ en lederstilling. -
Direkte opptak til 2. og 3. studieÄr i bachelorstudium i utviklingsstudier
Noen studenter kan sÞke direkte opptak til 2. studieÄr i bachelor og Ärsstudium i utviklingsstudier. -
Inspirerer jenter til Ä velge ingeniÞrfagPÄ Jenter og teknologi-dagen fikk jenter i niende klasse pÄ Ris skole en smakebit av hva ingeniÞrstudier ved OsloMet har Ä by pÄ. -
SPS fÄr 12 millionar til Ä forska pÄ samfunnsmessige konsekvensar av KIEi tverrfagleg forskingsgruppe skal undersÞkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har pÄ meiningsfylt arbeid. -
Kvantedatabehandling kan bli ein teknologisk revolusjon i NoregPÄ konferansen QiT Norway heldt instituttleiar André Brodtkorb eit tankevekkjande foredrag om korleis kvantedatabehandling kan revolusjonere den teknologiske framtida vÄr. -
Tekst og fagdidaktikk
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner pÄ lÊrerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk. -
Tilgang til og bruk av stĂžnader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stĂžnader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
Nytt pensjonssystem â legitimitet, atferdsvirkninger og bĂŠrekraft (PensjonsLAB)
En langsiktig forskningsavtale pÄ temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og ledet fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo. -
Ung og aktiv â meiningsfylt fysisk aktivitet for Ă„ betra fysisk form og auka helserelatert livskvalitet
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og fÄr betre form og livskvalitet? -
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt pÄ OsloMet med vekt pÄ forskning om oppvekst, livskvalitet, velferdstjenester og velferdspolitikk samt aldring og livslÞp. -
Ung og aktiv â meiningsfylt fysisk aktivitet for Ă„ betra fysisk form og auka helserelatert livskvalitet
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og fÄr betre form og livskvalitet? -
Om Intelligent helse
Vi skal bidra til Ä lÞse utfordringene samfunnet stÄr overfor innen helse. -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er nĂŠraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming pÄ timeplanenAnders GrÞnning tok bibliotekfag mens han selv drÞmte om Ä skrive bÞker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
â Du mĂ„ vĂŠre sosial for Ă„ vĂŠre bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. FĂžr de begynte pĂ„ master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
Ved master i Ă„tferdsvitskap bidreg masterstudentar inn i forskinga ved institutt for Ă„tferdsvitskap
Heilt sidan oppstart i 2004 har sentrale forskarar ved instituttet, med professor Erik Arntzen og professor Per Holth i spissen, teke med masterstudentar som medarbeidarar i forskinga si. -
Samarbeid med SnÞhetta gir ny giv pÄ slÞydsalenElevane pÄ 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd bÄtar saman med arkitektkontoret SnÞhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for treslÞyd. BÄtprosjektet ble avslutta med show og hÞgtideleg sjÞsetting pÄ Operataket. -
Vil utvikle verktÞy for tryggare bruer og tunellarForskingsrÄdet har lÞyvd 500.000 kroner til forskingsprosjektet «InfraGuard», som skal utforske ny teknologi for tryggare transportinfrastruktur, med sÊrleg fokus pÄ bruer og tunellar. -
Nytt prosjekt om aldring og integreringTalet pÄ eldre innvandrarar i Noreg vil tredoblast dei neste 25 Ära. NIBR undersÞker korleis vi kan sikre god integrering og ei verdig alderdom for denne gruppa. -
Asker kommuneAsker kommune samarbeider med OsloMet om auka og mÄlretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid. -
Kombinerer toppidrett med inneklimastudierBrÞdrene Oftebro tar ingeniÞrstudiet i energi og miljÞ i bygg ved siden av kombinert pÄ ski. -
Mange Ăžnsker Ă„ lĂŠre om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populĂŠre etterutdanningstilbud. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for samfunnsvitenskap 2025â2030
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale omrÄder der fakultetet kan ha en sÊrlig betydning for universitet vÄrt og samfunnet rundt oss. -
EU-millioner til forskning pÄ hÄndverkOsloMet har blitt partner i et EU-prosjekt som skal samle og utveksle hÄndverk og kreativ bruk av ny teknologi i en database pÄ nett. -
Behovsidentifisert forskning i brobyggersatsingen
Brobyggersatsningen skal bidra til at brukernes behov gjenspeiles i hva vi forsker pÄ. -
Skal forske pÄ hvordan flere elever kan fÄ lÊreplassHvordan kan yrkesfaglÊrere hjelpe elever med overgangen fra skolebasert lÊring til lÊreplass? -
Psykologiske testar bestemde unges utdanningsvalPsykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifĂžlgje ei doktorgrad. -
SÄkornmidlar frÄ barn og unge-satsinga er tildelteBehandlinga av sÞknader om sÄkornmidlar frÄ barn og unge-satsinga til OsloMet er no fullfÞrt. -
Tone Huse er ny forskningssjef ved NIBR OsloMetHuse tek med seg unik erfaring frÄ klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef. -
Korleis pÄverkar kunstig intelligens lÄtskriving?Eit nytt prosjekt skal undersÞke korleis KI pÄverkar mÄten lÄtskrivarar jobbar pÄ. -
KRUS â Ăžkt utnyttelse av norsk ullGrĂžnn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder -
Sosiale mĂžnstre i sykefravĂŠr: betydningen av verdier, holdninger og normer (SAVAN)
Prosjektets hovedformÄl er Ä undersÞke betydningen av verdier, holdninger og normer for sykefravÊr. -
Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)
Fakultetet tilbyr hĂžgare utdanning og har forsking og utvikling innan tekniske fag, kunstfag og designfag. -
KĂ„ret til en av Ă„rets beste fagbĂžkerBoken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818â2018» av Jan Messel fĂ„r rosende omtale Forskerforum. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjÊrlighet, blÞdende hjerter og et sÞksmÄl: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Ănskjer du Ă„ komma vidare i karrieren?Vurderer du Ă„ ta etter- og vidareutdanning? Karriererettleiarane ved OsloMet har gode rĂ„d. -
Fra bachelorprosjekt til drÞmmejobbAlaa Krenbeh hadde vÊrt pÄ flere intervjuer og sendt enda flere sÞknader. SÄ kom muligheten hun hadde ventet pÄ: en jobb innenfor dataanalyse i Drammen. Prosjektene fra studietiden ble viktig for Ä vise arbeidsgivere hva hun kunne. -
OsloMets strategiOsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som lĂžser samfunnets utfordringer. -
Bli ingeniÞr - og jobb med fremtidens teknologiLurer du pÄ hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig pÄ hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniÞr- og teknologifag kan du vÊre med Ä utvikle morgendagens lÞsninger. -
Produktdesign ut i verdensrommetâ Design handler om veldig mye mer enn mĂžbler og retail. Det fĂ„r jeg jo ettertrykkelig bevist nĂ„r jeg nĂ„ tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian. -
Vil gjenvinne varme fra grÄvannEnergisparing og miljÞvennlige lÞsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersÞker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes pÄ nytt. -
Hva er bĂŠrekraftsledelse?Hvordan kan bedrifter utnytte mulighetene innen bĂŠrekraft og hva er egentlig bĂŠrekraftsledelse? -
Ungforsk pÄ OsloMet HolmliaNÊrmere 400 elever fra Oslo og Viken fikk oppleve vitenshow, foredrag og spennende workshops da OsloMet arrangerte Ungforsk 2023 pÄ Holmlia. -
Sterk auke i langvakterDet har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nĂždvendig Ă„ undersĂžkja, seier forskingsleiar. -
Kvantemaskiner skaper trÞbbel for finansnÊringaMedan tenestene til finansnÊringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmÄla mot informasjonstryggleiken. -
â Ănsker Ă„ skape ekte og genuine samarbeidOm lag hundre deltakarar frĂ„ OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjĂžlv mĂžttest til workshop 13. januar. -
EntreprenĂžrskapstudentar fekk prĂžvd seg pĂ„ Ă„ selje lĂžysningane sine til arbeidslivetâ Ein kan sitte pĂ„ mange enormt gode idear som aldri blir realiserte om ein ikkje klarer Ă„ formidle dei, seier student Daniel Ystad. -
Nye ĂŠresdoktorar ved OsloMetGeneraldirektĂžr i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye ĂŠresdoktorar ved OsloMet. -
â Demokratiet mĂ„ tole kvardagsbrukKorleis bygger vi eit demokrati som toler konflikt og ueinigheit? Kristin Skare Orgeret leier OsloMet si forskingssatsing pĂ„ eit slitesterkt demokrati. -
Reproduktiv helse hos menn
ForskningsomrÄdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt pÄ sÊdkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning. -
Nybrotsprosjekt om arbeidsliv i Ukraina
Forholda i arbeidslivet vil bli sentralt i gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. Det er det to hovudÄrsaker til: den demografiske krisa i landet og utfordringane med Ä integrere Ukraina i europeiske strukturar. -
REDUCE â mindre plast i hverdagenPlast former hverdagen vĂ„r mer enn vi tror. Forskningsprosjektet REDUCE undersĂžker hvordan plastproblemet forstĂ„s politisk, hvordan vi bruker plast i hverdagen â og hva som faktisk kan gjĂžre det lettere Ă„ bruke mindre plast i hverdagen. -
IngeniÞrstudenter lager kirurgisk utstyrVisste du at studenter pÄ maskiningeniÞr ikke bare jobber med maskiner? -
Nettverk for migrasjon og transnasjonalitetEt forskernettverk ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning pÄ OsloMet. -
Ti pÄ topp pÄ campusDet kan vÊre forvirrende Ä vÊre ny student. Campus Pilestredet er stort! Ole og Fatima forteller deg alt du trenger Ä vite. -
Ville sagt ja til Ä dra igjenDÄ grunnskolelÊrarstudent Maja Elise SjÞgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, SÞr-Afrika og Nepal. For Maja landa det pÄ Nepal. -
Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjektEn bacheloroppgave om plastinnhold i gjĂždsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel. -
Strategisk handlingsplan for SPS 2025-2030Handlingsplanen bygger pÄ OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag. -
Kvalitativt metodeforum
Et forum for stipendiater og forskere som jobber med kvalitative metoder. -
Cristina Valenti: Eg valde forskingstrening fordi eg var nysgjerrig pĂ„ korleis det er Ă„ jobbe i eit forskarteam.â Ambisjonen min er Ă„ kunne fordjupe meg i forsking innan Ăžko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti. -
â Vi er avhengige av Ă„ samarbeide med kvarandreEtter eit og eit halvt Ă„r pĂ„ Holmlia ser vi resultat av samarbeidet mellom OsloMet og Bydel SĂžndre Nordstrand. -
Ny antologi utforskar rolla til estetiske fag i samfunn og skoleKorleis kan dei estetiske faga vere med pÄ Ä utvikle evna elevane har til sjÞlvstendig og kritisk tenking? -
IngeniĂžr og helsefag i eittNĂ„r du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske â dĂ„ har du ein givande dag pĂ„ jobb. -
Ble arkivar for Ă„ delta i samfunnsutviklingenEmilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv. -
Nybakte barnevernpedagoger fikk stÞtte av HelsedirektoratetAllerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg pÄ ungdommenes gamingarena. NÄ har de fÄtt stÞtte av Helsedirektoratet. -
SimulaMet â senter for digital ingeniĂžrvitenskapSimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) ved Fakultet for teknologi, kunst og designKUF ved OsloMet har som mÄl Ä utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner. -
â Eit privilegium Ă„ fĂ„ delta pĂ„ vidareutdanninga i tyskVidareutdanningsstudentane i sprĂ„k fĂ„r meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet. -
Helse og Þkonomi mest populÊrt pÄ OsloMetHelseutdanninger og Þkonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populÊre pÄ OsloMet, viser Ärets sÞkertall. -
UndersĂžker ukraineres nye liv i NorgeNIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersĂžke ukrainske flyktningers opphold i Norge. -
UndersĂžker ukraineres nye liv i Norge
NIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersĂžke ukrainske flyktningers opphold i Norge. -
Inviterer til tredagers fortellermaratonI Ă„r er det 30 Ă„r siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges fĂžrste fortellermaraton. -
â Eg synest det er innovasjonHomeless World cup er ferdig spelt. For studentar og tilsette frĂ„ OsloMet blei det ein arena for meiningsfull kunnskapsutveksling. -
Slik blir tilskotsordningane for kompetanseutvikling frÄ 2026FrÄ 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal sÞke direkte til OsloMet. Her er det du mÄ vite. -
Desse samfunnstrendane vil pÄverke Nav fram til 2035IfÞlgje Navs omverdsanalyse vil sÊrleg mangel pÄ arbeidskraft, ei aldrande befolkning og auka sentralisering vere utfordringar som pÄverkar mange kommunar i Ära 2025-2035. -
TrĂ„dfest - gratis handverksfestival for alleI sommar inviterer Institutt for estetiske fag til TrĂ„dfest. Her kan publikum utforske alt frĂ„ knipling og plantefarging til spinning, brikkevev og bunadsbroderi, og oppleve gleda ved Ă„ lage noko med hendene â heilt gratis! -
DrĂžmmer om Ă„ jobbe mot Ăžkonomisk kriminalitetâ Jeg sikter kanskje litt hĂžyt, men jeg har veldig lyst til Ă„ jobbe mot Ăžkonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24). -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
â Jeg vil vĂŠre i spissen av den kommende teknologiske revolusjonenKvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om Ă„ la kvanterevolusjonen, som hun er sikker pĂ„ vil komme, gĂ„ fra seg. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver pĂ„ lek, lĂŠring og ledelseâ Vi dro pĂ„ utveksling til Malta for Ă„ oppleve hvordan det er Ă„ jobbe som barnehagelĂŠrer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda stĂžrre tro pĂ„ lekens kraft. -
Om CEDIC
CEDIC forsker pÄ dialektiske spenninger mellom digitalisering og politikk, juss og etikk. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter pÄ startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Lars fikk drĂžmmejobben i NoradFeltarbeidet i Namibia ble viktig for hvordan Lars tok til seg kunnskap senere i studiet. -
Han fĂ„r OsloMets pris for Lovande forskar: â Eg har alltid Ăžnska Ă„ hjelpe andreBineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for Ă„ hjelpe menneske â sĂ„ lenge det blir brukt pĂ„ ein etisk og transparent mĂ„te. -
Dylan har brukt masteren til Ă„ utforske kurdisk fortellerkunstGjennom masteren i kunst og samfunn har Dylan lĂŠrt mye om sin kurdiske identitet. -
Disse studentene fullfÞrer oftest studiene ved OsloMetProfesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har hÞy fullfÞringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregÄende spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifÞlge forskere. -
StartUKA 2026: ny festival pÄ OsloMetStudentparlamentet pÄ OsloMet inviterer alle studenter til en pangstart pÄ studieÄret. -
Det mest aktuelle verktĂžyet for byggingeniĂžrerTidligere byggingeniĂžrstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Vann gir gode karrieremuligheterMer ekstremvÊr med kraftig regn og flom gjÞr skade pÄ bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljÞteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan fÄ gjort noe med dette. -
UtĂžvende ledelseUtĂžvende ledelse er for deg som er underveis som leder. -
Bransjen stiller opp for masterutdanning i geoteknikkSterkt behov for fagfolk fikk bransjen til Ä gjÞre det de kunne for at OsloMet raskt fikk pÄ plass masterutdanning i geoteknikk. -
Nytt dekanat pÄ TKDI vÄr ble det klart at Laurence Habib blir ny dekan pÄ TKD. Med seg i dekanatet fÄr hun Laila Fauske som blir ny prodekan for FoUI og Marius Lysebo som fÄr fire nye Är som prodekan for utdanning. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livslĂžp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi fĂžlger kvinner og menn over tid fra 40-Ă„rs alderen og oppover. -
Ny praksis effektiviserer samarbeidet mellom NAV og arbeidsgivarâ Hemmelegheita er Ă„ danne ein tillitsrelasjon, meiner forskar. -
Kvinna bak dei ikoniske lilla skjerfaDu har sikkert hĂžyrt uttrykket âlilla skjerf og fotformskoâ. Det ikoniske skjerfet, med frynser og glĂždande farger, var eit sterkt politisk symbol pĂ„ 1960 og 70-talet. No kjem boka om Sigrun Berg, kvinna som designa skjerfet. -
Vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnnVerdensledende forskere pÄ borgerlÞnn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske pÄ helseeffekter av borgerlÞnn i Norge. -
Nye Êresdoktorar lÞftar fram kampen for sanning og demokratiBritta Marakatt-Labba og Maria Ressa viser korleis bÄde kunst og journalistikk er viktige verktÞy for sannhet, ytringsfridom og eit slitesterkt demokrati. -
Ansvaret for personvern kviler pÄ dei svakasteDet er me forbrukarar som mÄ ta det stÞrste ansvaret for Ä passa pÄ at persondata ikkje blir misbrukt. -
Grepene president Biden bĂžr taâ Veien ut av den amerikanske krisen gĂ„r gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nÊrmere pÄ betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjÞpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Hvordan pÄvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlÞnnete og arbeidstakere med kort utdanning har stÞrre vansker med Ä etterfÞlge alle myndighetens rÄd, og kan vÊre mer sÄrbare for sykdom. -
BarnehagelĂŠrer som brenner for musikkLars LĂždemel Iversen bruker musikk for Ă„ skape glede i barnehagen. -
Vil du bli ingeniÞr, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet vÊre noe for deg. Da er du ogsÄ i mÄl med ingeniÞrutdanningen pÄ tre Är. -
Verksteder ved Institutt for produktdesign
PÄ vÄre verksteder kan du blant annet jobbe med 3D-print, tekstilprint, laserkutting og VR-rom. -
Master i Ăžkonomi og administrasjon ga drĂžmmejobb i BjĂžrvikaEmilie Hattestad (24) og Therese Ădegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen â og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma. -
PrĂžv deg i arbeidslivetSom student ved OsloMet fĂ„r du testet deg selv i yrket som en del av utdanningen. Det kalles praksis â og du kan til og med ha praksisperioden i utlandet. -
Vant konkurransen om sommerjobberAv 1200 sÞkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniÞrene sommerjobb i Statsbygg fÞr de gÄr videre pÄ master. -
Bengt utvikler noe som brukes i alle hjemBruker kjemikunnskapene nÄr han utvikler nye vaskemidler, sÄper og kremer for Orkla. -
Bli sivilÞkonom med sikret plass pÄ masterHar du lyst til Ä studere til Ä bli sivilÞkonom pÄ en gratis handelshÞyskole midt i Oslo? NÄ kan du sÞke et femÄrig studielÞp i Þkonomi og administrasjon pÄ OsloMet. -
Dei fĂ„r samfunnsforbetringsprisen 2025: â Det skjer eit skifte no, der vi forstĂ„r betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro SandkjĂŠr Hansen fĂ„r pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. â Vi har forska med praksisfeltet, ikkje pĂ„ det, fortel dei to. -
Vil du lÊre mer om Ä lede prosjekter?OsloMet tilbyr et grunnleggende og et videregÄende emne i prosjektledelse. -
Teknisk utdanning i 150 ÄrDa 20 elever begynte pÄ Christiania tekniske Skole i 1873, ble det fÞrste grunnlaget lagt for dagens ingeniÞrutdanning pÄ OsloMet. -
Mona Gjerstad: Eg er nysgjerrig pÄ det meste, sÄ det er veldig mykje eg gjerne vil fordjupe meg i!
Eit draumeprosjekt for meg kunne vere Ä kople saman nokre av mine ulike kunnskapsomrÄde og til dÞmes forske fram lÞysingar for betra sosial velferd og levekÄr i landbrukssektoren. -
Spennande oppdragsgivarar og reelle prosjektOslo kommune og Deichman er blant oppdragsgivarane nÄr innovasjon og entreprenÞrskap stÄr pÄ timeplanen til faglÊrarstudentane i design, kunst og handverk. -
Partners-in-Care: Municipal Health Care Research and Innovation SchoolPh.d.-stipendiater pÄ norske og nordiske universiteter kan sÞke pÄ forskerskolen vÄr. -
Feira 150 Är med estetiske fagI Är er Institutt for estetiske fag ved OsloMet 150 Är. Jubileet blei markert med hÞgtideleg opning og jubileumsframsyning i Oslo rÄdhus og eit omfattande program over tre dagar. -
OpprĂžres du av klimajournalistikk? â Noen synes det er meningslĂžst Ă„ ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjĂžre med det? -
Mobbetallene er hĂžye blant barn i OsloUng i Oslo 2023: 15 prosent av jentene pĂ„ 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. â Dette er urovekkende hĂžye tall, sier FrĂžydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Seks problemer Macron mÄ lÞse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene stÄr i kÞ fremover. En av dem er Macron selv. -
Nesten alle innsamlete klÊr havner utenfor Norge. Hva kan vi gjÞre med det?Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjÞre for Ä fÄ ned tekstileksporten til fattige land. -
Barndom pÄ skjerm: Strengere aldersgrenser lÞser ikke problemene, mener forskerForsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene mÄ reguleres bedre, og at vi mÄ lytte mer til barna. -
Tar master i biomedisin for Ä forske pÄ kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drÞm om Ä utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til Ä realisere drÞmmen, og pÄ veien dit lÊrer hun Ä gjÞre detektivarbeid pÄ kroppen - pÄ cellenivÄ. -
â Jeg har lĂŠrt Ă„ bruke uenighet som en konstruktiv kraftGjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fĂ„tt nye perspektiver pĂ„ makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager. -
Interessen for geoteknikk ĂžkerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniĂžrer. Det speiler behovet i bransjen. -
Utveksling trenger ikke Ä vÊre dyrtNÄr du reiser pÄ utveksling, fÄr du tilgang til flere lÄn og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem. -
Fra klimaforskning til KI pÄ butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til Ä lÞse? Nesten alt, ifÞlge avgangsstudentene pÄ Matematisk modellering og datavitenskap. -
Arbeidsplassbasert barnehagelĂŠrerutdanning: Tar i bruk kunnskapen med Ă©n gangJesper utdanner seg til barnehagelĂŠrer samtidig som han jobber i barnehage. â Det beste med studiet er at jeg fĂ„r anledning til Ă„ ta i bruk det jeg lĂŠrer uka etter, sier han. -
â Erfaringane frĂ„ dette studiet er verdifulle nesten uansett kva du skal etterpĂ„Kva skjer nĂ„r kunst mĂžter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra. -
Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrepMasterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg pÄ en fiktiv, men hÞyst realistisk cyberkrise pÄ «Cyber Security Strategy Challenge 2026». -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenterAFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenter
AFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem. -
Starter Skandinavias fĂžrste studium i dragFra hĂžsten 2022 tilbyr OsloMet som det eneste universitetet i Skandinavia, hĂžyere utdanning i drag. -
Aksjonsforskningen lever videre ved ArbeidsforskningsinstituttetEinar Petter Thorsrud var en av pionerene i utviklingen av aksjonsforskning og demokrati pÄ arbeidsplassen. 30. april ville han ha fylt 100 Är. -
Informasjon til deg som er deltaker i NORD-care 3-undersĂžkelsen
NORD-care 3 er en undersĂžkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkĂ„r i eldreomsorgen. Vi Ăžnsker Ă„ hĂžre fra deg som er helsefagarbeider eller har annen kortere utdanning â din stemme er viktig! -
Vil flytte makta nÊrmere folketHvis ekspertutvalg fÄr det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nÊrmere innbyggerne. -
FÊrre bostedslÞse i NorgeSiden 2016 har antall bostedslÞse blitt redusert med 15 prosent. SvÊrt fÄ uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Likestillings- og mangfoldsredegjĂžrelse
OsloMets likestillings- og mangfoldsredegjĂžrelse for 2025. -
Kan Putins regime falle?â I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, sĂ„ kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert JĂžrn Holm-Hansen. -
En middels norsk by forlater Norge hvert Är. Hvorfor vet vi sÄ lite om dem?OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land. -
â Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra SverigeDet er et resultat av bevisst politikk mener forsker. -
Har du hĂžrt om flytende solcelleanlegg? De kan lĂžse framtidens energibehovI en verden som etterspĂžr nye og bĂŠrekraftige energilĂžsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svĂŠrt lovende teknologi. -
Sensorer kan gjÞre broer tryggere og mer miljÞvennligeOvervÄking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjÞr at vi kan oppdage skader fÞr det er for sent. -
Fikk jobb gjennom bacheloroppgavenNils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med pÄ Ä gi han jobben. -
Slik vil Tawfique forbedre produksjonen av biogassMasterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og fÄr utforske det i Norges stÞrste avlÞpsrenseanlegg. -
Workshop i digitale undersĂžkelser med prisbelĂžnte Bellingcat: â En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersĂžkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
Er masterstudier noe for deg?BjĂžrn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi fĂžlger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan vĂŠre noe for han. -
OsloMet med fem nÊrings-ph.d.-ar innan augeforskingFem ph.d.-kandidatar er i gang med augehelseforsking med bidrag frÄ private augeklinikkar. Kompetanse innan kunstig intelligens og maskinlÊring var viktig dÄ OsloMet vart valt som akademisk samarbeidspartnar. -
Tema frÄ kunnskapsbasen: YrkesopplÊring i endring: Fleire vegar, fleire moglegheiterDen norske fag- og yrkesopplÊringa er i dag prega av eit stort mangfald av modellar, ordningar og lokale forsÞk. -
Klasseledelse for nye lÊrere: Slik bygger du et godt lÊringsmiljÞà skape et godt lÊringsmiljÞ er noe av det viktigste en lÊrer gjÞr. Det handler ikke bare om Ä hÄndtere uro nÄr den oppstÄr, men om Ä arbeide slik at fÊrre utfordrende situasjoner oppstÄr i utgangspunktet. -
Forskingsprisar utdelte pÄ Fakultetet for helsevitskapà rets forskingspris, Ärets kunnskapsoppsummering og Ärets originalartikkel er delt ut pÄ HV. -
Hvorfor strander gode byprosjekter?Prosjekter som skal gjÞre byen bedre stopper ofte ikke pÄ grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med Ä endre seg. -
SmÄ forhold pÄ arbeidsplassen gir hÞy tillitAnsatte ved smÄ arbeidsplasser rapporterer om hÞyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i stÞrre bedrifter gjÞr. -
Er du ein pensjonsvinnar?Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar. -
Tidlig barnehagestart gir forsprangBarn som begynner tidlig i barnehagen, fÄr bedre logiske ferdigheter. -
Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornÞydeFlertallet av flyktninger er fornÞyde med norskopplÊringen og oppfÞlgingen de fÄr i norske kommuner. Det viser en ny rapport. -
â PĂ„ tide Ă„ reformere den kommunale boligsektoren i Osloâ Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren. -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dÞrene under koronavÄrenNOVA-forskere har sett pÄ hvordan nedstengningen pÄvirket familier med problemer. -
Toll: â Mange i Norge har tapt millionerDosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan vĂŠre alvorlige. -
Ble ingeniĂžr i energi og miljĂž i bygg â gikk rett ut i kremjobbI Multiconsults topp moderne hovedkontor pĂ„ SkĂžyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. â Veldig spennende, sier 24-Ă„ringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet pĂ„ CV-en. -
Bli kjent med studentbyen OsloI studentbyen Oslo kan du gÄ pÄ kafé fÞr frokost, sitte pÄ lesesalen om dagen og dingle i en hengekÞye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og rÞre i sentrum til stillheten i skogen. -
LĂŠrer Ă„ bruke industriroboter pĂ„ elektroingeniĂžrstudietĂn ting er Ă„ regne ut hvordan armen pĂ„ en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniĂžrstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet fĂ„r bruke hĂžyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
â Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten minDa Elin Marie Bergendahl bestemte seg for Ă„ ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for Ă„ forsikre seg om at hun var pĂ„ rett spor. Hun koser seg pĂ„ samlingene, og har allerede tatt ny lĂŠrdom med seg hjem. -
Valgte master som gir faglig pĂ„fyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektorâ Jeg Ăžnsket Ă„ lĂŠre mer om ledelse og styring, for Ă„ kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Ăstvik. -
Ăver pĂ„ ledelse, kommunikasjon og samhandlingFor Ă„ bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniĂžr eller paramedisiner mĂ„ man Ăžve. Derfor samles studentene til felles simuleringsĂžvelse. -
â Det er fascinerende Ă„ se hva masker gjĂžr med ossFor Anna Renolen var det kjĂŠrlighet ved fĂžrste blikk da hun ble kjent med maskespill pĂ„ drama- og teaterkommunikasjon. -
Maryam hjelper Ruter Ă„ utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere fĂžre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for Ă„ utforske kvanteteknologi. -
Ble bedre praksislĂŠrere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig lĂžft som praksislĂŠrere for barnehagelĂŠrerstudenter. -
Ny oppgang for Ăžkonomistudia pĂ„ OsloMetĂkonomiutdanningar, helse- og mediefag er blant dei mest populĂŠre studia pĂ„ OsloMet i Ă„r, viser Ă„rets opptakstal. PĂ„ lĂŠrarutdanningane er det framleis ledige studieplassar. -
Svalbard gir rike muligheter til Ă„ utforske klimaâ Et semester pĂ„ Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg fĂ„r lĂŠre mer om emner som engasjerer meg, fĂ„r jeg lĂŠre der det faktisk skjer. -
Handlingsplan for Universitetsbiblioteket ved OsloMet 2025-2027
Universitetsbiblioteket er en kunnskapsarena. Ă pen for alle. -
Vil utvikle smart vedlikehald av bruer og vegarOsloMet satsar om lag Ätte millionar i strategiske midlar pÄ Ä utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur. -
Unge drÞmmer om grÞnnsaker, men digger kjÞttSelv om det er de unge som er mest interessert i kjÞttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjÞtt. Det viser en ny rapport fra SIFO pÄ OsloMet. -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn fÄr hjerneslag hvert Är. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode rÄd til dem som blir rammet. -
Mange eldre er ikke forberedt pÄ en alderdom i egen boligMange eldre Þnsker Ä bli boende hjemme sÄ lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Slik lĂŠrer vi om personlig Ăžkonomiâ SĂ„ langt har velferdsstaten sviktet i Ă„ lĂŠre folk om personlig Ăžkonomi, sier forsker bak ny rapport. -
Strategi 2025 â 2030 for Institutt for sosialfag
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot omrÄder der instituttet har gode forutsetninger for Ä bidra til Ä lÞse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling. -
Kunsten Ä kombinere toppidrett og studierIdrettsutÞverne Odin KalvÞ, Amalie SÊten og Thea Helseth trener knallhardt for Ä nÄ toppen. Samtidig er de studenter ved OsloMet. -
Vil bruke produktdesign til Ä forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til Ä forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fÄtt den teoretiske ballasten som gjÞr at hun kan vÊre med pÄ Ä utvikle fremtidens tjenester. -
BĂŠrekraft og inkluderende design i fokusâ Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i stĂžrre sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som gĂ„r andre Ă„ret pĂ„ bachelorstudiet i produktdesign. -
Ănsker Ă„ jobbe med nevrologiske skaderOsloMet-studenten AndrĂ© Nzoba har hatt en lang, lĂŠrerik og krevende reise for Ă„ bli fysioterapeut. MĂ„let hans er Ă„ jobbe med nevrologiske skader pĂ„ Sunnaas. -
â TegnsprĂ„k er mye mer enn et sprĂ„k- For Ă„ bli en god tegnsprĂ„ktolk mĂ„ man by pĂ„ seg selv i studietiden, forteller Eirin. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student pÄ master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I hÞst fikk hun KOROs masterstipend. -
Bedre skolemat med lÊrdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et mÄltid fra gamle dager fÄ ungdom til Ä spise mer grovbrÞd, grÞnnsaker og fisk pÄ skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI lÞpet av de siste ti Ärene har europeiske land blitt mer restriktive nÄr det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
Hvorfor har det blitt fÊrre og fÊrre bostedslÞse i Norge?Antall bostedslÞse har gÄtt nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en Þkning i Är? -
Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om Þkonomisk og symbolsk stÞtte fra offentlige myndigheter til aktÞrer i kulturlivet. I POLYCUL retter vi sÞkelyset pÄ kampen om slike ressurser. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette mÄ ansatte og ledere vÊre obs pÄHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva mÄ til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vÄr skal bli god? -
Barnefamilienes hverdag: MĂždrene gjĂžr mest og er mest stressetNy rapport gir innblikk i barnefamiliers hverdagsliv i Norge. -
Ungdom som bur pÄ institusjonar vil at det skal sjÄ ut som ein heim, ikkje ein arbeidsplassFÞr i tida var det eit mÄl om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre mÄlsetjingar meir framstÄande. -
Like bra med intervalltrening i vann som pÄ landBegge alternativene ser ut til Ä gi like god treningseffekt, ifÞlge en ny studie. -
Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om Þkonomisk og symbolsk stÞtte fra offentlige myndigheter til aktÞrer i kulturlivet. I POLYCUL retter vi sÞkelyset pÄ kampen om slike ressurser. -
Ăkt flytting blant eldre de siste ti Ă„reneStadig flere eldre velger Ă„ flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til Ă„ redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport. -
Hvordan kan vi kaste mindre mat?I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert Är, og forbrukerne stÄr for omtrent halvparten av dette. Kan lÞsningen vÊre bedre design og nye lÞsninger for innpakning, oppbevaring og innkjÞp av mat? -
Fra butikk til byttemarked: Slik gjÞr barn motstand mot spillÞkonomienMange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative mÄter Ä stÄ imot kjÞpepresset. -
Hva mener forskerne er den viktigste valgkampsaken?Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som gÄr igjen. -
Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med lĂŠrerenEn fersk spĂžrreundersĂžkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med lĂŠreren sin. -
Hjemme med barn i koronatider: â Ikke tenk at dere skal vĂŠre superforeldreBegynner brakkesyken Ă„ bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn. -
Hvordan pÄvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du pÄ hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Korona: FÊrre flyktninger i arbeidslivet, men flere tar utdanningFÊrre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien, men flere tar utdanning. Det viser en evaluering av regjeringens krisepakke for integrering som kom vÄren 2020. -
â Norge henger etter i kvanteteknologi-kapplĂžpetNorge mĂ„ ta grep nĂ„ fĂžr det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi. -
Hvordan gjÞre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin FjÊra har undersÞkt hva som skaper gode og sunne barnehagemÄltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har stÞrst betydning. -
Tekstilavfall: klĂŠrnes vei fra skapet til sĂžplaâ Det er vanskelig Ă„ leve bĂŠrekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for Ă„ avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem. -
Har studert unge skigĂ„arar: â Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDĂ„ sosiologar forska pĂ„ ungdommar si deltaking i langrennsporten, sĂ„g dei ingen som smurde skia sine sjĂžlve. -
Derfor har kvinner flere klĂŠr enn mennKvinner har ofte flere klĂŠr enn menn. Det er en bestemt grunn til at det er slik, mener forsker. -
Blir ekspert pÄ miljÞvennlige byggBygninger stÄr for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bÊrekraftige. -
Trafikklys for farlig flyvÊrDataingeniÞrstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvÊr, og laget webapplikasjon med trafikklys for vÊret pÄ flyplassen. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklereBacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. â Det er det nĂŠrmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Petters utdanningsreise fra lektor til dataingeniÞrFra Ä ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til Ä fullfÞre dataingeniÞr-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagomrÄder og balansere jobb, studier og privatliv. -
Feltarbeid og framtidsdrÞmmerAllerede det fÞrste Äret pÄ utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. NÄ drÞmmer hun om Ä bli diplomat og representere Norge i utlandet. -
Hvordan har yrkesfagelever det pÄ skolen? Det undersÞker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Velger kontantstÞtte fordi naboen gjÞr detNaboens valg kan ha stor innvirkning pÄ om du mottar kontantstÞtte eller sender smÄrollingen i barnehagen. -
Lei av et innestengt liv? PrÞv turskÞytingStadig flere legger ut pÄ lange skÞyteturer pÄ islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skÞytelÞper og gir deg de beste rÄdene for en trygg tur. -
Ny undersĂžkelse: Hver tredje ukrainer har opplevd luftangrepKrigen har rammet sivilbefolkningen hardt, men samtidig er optimismen stor. De aller fleste tror Ukraina vil vinne krigen. -
FÊrre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under koronaSkolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i omrÄder med mye smitte under pandemien. -
Dyrtiden: det har ikke blitt noe bedreI 2024 er den Þkonomiske tryggheten lik nivÄet som SIFO mÄlte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altsÄ fortsatt langt flere som sliter enn fÞr dyrtiden satte inn. -
Arbeidsmarkedet er kjÞnnsdelt. Problematisk, mener forskereForskere mener vi stÄr i fare for Ä undergrave fundamentet i velferdssamfunnet. -
Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet
Hvordan myndighet er fordelt pÄ ulike nivÄ og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet. -
Ungdom deltok i forskning: - Det endret livet mittHva skaper sosial inkludering? Forskere involverte ungdommer over hele Europa i selve forskningen. -
Handlingsplan for forskning og utvikling ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjÞres pÄ SAM innenfor forskning og utvikling. -
Vinnarane av forskings- og innovasjonsprisane heidraVinnarane av OsloMets fem prisar innanfor forsking, innovasjon og samfunnsforbetringar, er kÄra. -
OpptaksprĂžve bachelor i produktdesign 2026
NÄr du sÞker bachelorstudiet i produktdesign, mÄ du levere en opptaksprÞve. -
Ungdom deltok i forskning: - Det endret livet mitt
Hva skaper sosial inkludering? Forskere involverte ungdommer over hele Europa i selve forskningen. -
Referansebudsjett for forbruksutgifter
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktÞy i forskning om levekÄr i Norge, og bidra til politikkutforming pÄ feltet. -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglÊrerstudent i design, kunst og hÄndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
Mindre fornĂžyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
UndersÞker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremoverHvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR pÄ OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for Ä fÞlge ukrainske flyktninger i Norge. -
Hvorfor bÞr du tegne mer?à tegne gir en rekke fordeler ogsÄ i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Disse utdanningene har betydd enormt mye for likestillingen i NorgeForsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge. -
Kan vÊre stor forskjell pÄ helsehjelpen eldre fÄr, viser fersk forskningHvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan pÄvirke hvor god eldreomsorg du fÄr. -
Skal ogsÄ barn og unge fÄ hjelp pÄ familievernkontoret?Det er bÄde fordeler og ulemper ved det, ifÞlge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne pÄ spesielt én ting som mÄ pÄ plass fÞrst. -
Slik kan kloakk bli miljÞvennlig drivstoffDet du spyler ned i toalettet blir miljÞvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prÞver nÄ Ä gjÞre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljÞvennlig ved hjelp av kunstig intelligens. -
Norske barn og unge trives dĂ„rligere og dĂ„rligere pĂ„ skolenâ Dette er ett av omrĂ„dene i Ungdata der vi ser de stĂžrste endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dĂ„rligere, flere kjeder seg og skulkingen Ăžker. -
Forsking og utvikling ved TKD
Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) har FoU innan teknologi- og ingeniĂžrfag, og kunst- og designfag. -
Skulen har mykje Ä seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er hÞgast pÄ dei skulane i Oslo der russetida stÄr sterkt og der mange av elevane har foreldre med hÞg utdanning og inntekt. -
Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakkenMatvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 Ă„ra. -
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det gÄr ut over frivillig arbeid eller familieomsorg. -
Mange innvandrere sliter med Ä forstÄ helseinformasjonI flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifÞlge ny rapport. Vaksineskepsis er ogsÄ mer utbredt i innvandrergruppene. -
HÞyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupperEn internasjonal studie tyder pÄ at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgÄende lavere enn i resten av befolkningen. -
Slik vil europeere styrke Ăžkologisk matEU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor Ăžkologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode. -
Slutten pÄ aprilsnarren? Dette er Ärsakene til at aprilspÞken er pÄ vei utFÊrre og fÊrre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere Ärsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret. -
Bil med sensorer kan avslÞre skader pÄ broerNy teknologi kan overvÄke broer bare ved Ä kjÞre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for Ä hindre brokollaps i Norge. -
Ăn av tre vil slutte i kommersielle barnevernsinstitusjonerHĂžyere arbeidsbelastning, dĂ„rligere ledelse og svakere fagmiljĂž gjĂžr at mange Ăžnsker Ă„ bytte jobb, ifĂžlge ny studie. Det kan fĂ„ konsekvenser for barna som trenger mest hjelp. -
â Nav-reformen har sviktet de svakesteâ Nav-reformen har ikke klart Ă„ hjelpe de mest utsatte gruppene i samfunnet. -
Fikk drĂžmmejobben fĂžr han var ferdig med studieneNikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
â Foreningen gir oss faglig og sosialt pĂ„fyllStudentforeningen MiljĂžet hjelper deg Ă„ knytte viktige kontakter og Ăžke forstĂ„elsen av bransjen du skal inn i. -
Vil bruke byggematerialer om igjenAmne og Hussna prĂžver Ă„ finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljĂžvennlig, men ikke uten utfordringer. -
Masteroppgave med solid bÊrekraftJennifer og Anettes forskning pÄ bÊrekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene pÄ OsloMet. Her grepene de gjorde for Ä fÄ det til. -
Masteroppgave med solid bĂŠrekraft
Jennifer og Anettes forskning pÄ bÊrekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene pÄ OsloMet. Her grepene de gjorde for Ä fÄ det til. -
Utstilling: Studenter utforsker framtidens designTorsdag 7. mai Ă„pnet Ă„rets avgangsutstilling for produktdesign ved OsloMet. PĂ„ Nitja i LillestrĂžm vil Ă„rets bachelor- og masterstudenter vise fram sine eksamensprosjekter. -
Samlet mot PutinKronikk: Konfliktene mellom ulike folkegrupper i Ukraina har vĂŠrt overdrevet. -
Sliter du Þkonomisk? Du kan bruke mindre pÄ jula uten at det gÄr utover tradisjoneneSIFO-forsker Anita Borch gir gode rÄd for en billigere og mer bÊrekraftig jul. -
Arbeidsledighet er helseskadelig â spesielt for mennMenn fĂ„r flere helseproblemer av arbeidsledighet enn kvinner, ifĂžlge fersk forskning fra OsloMet. -
Slik skal kommunene fÄ flere flyktninger i jobbOver 40 kommuner samarbeider for Ä snu utviklingen, og deler lÞsninger som virker. -
Tre kvinner i styret kan hindre lovbruddKvinner i styrerommet er nĂžkkelen til et mer lovlydig nĂŠringsliv, viser ny studie. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstÄr det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? -
Seks fjellvettregler for et sunnere digitalt arbeidslivâ NĂ„r digital tilkobling gjĂžr det mulig Ă„ jobbe hvor som helst og nĂ„r som helst, mĂ„ man snakke Ă„pent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen. -
Evalueringen av seksÄrsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste eleveneForskerne foreslÄr flere pedagoger, rom som gjÞr det mulig Ä leke inne, og mer hÞytlesning. -
Berit Ă s og framveksten av norsk forbruksforskningI 2025 er det 60 Ă„r siden Berit Ă s la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepĂŠl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge. -
SjÞfolkenes hemmelige arbeidslivOpp mot 90 prosent av verdens varetransport foregÄr til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber pÄ sjÞen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet pÄ et lasteskip. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nĂ„ med boutgiftene. â Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar SĂžrvoll. -
Hva er framtidsutsiktene for Ukraina nÄ?Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover? -
Slik prioriterer sjukepleiarane pÄ venterommet til legevaktaSjukepleiarane som tek imot pasientane pÄ venterommet bruker vel sÄ mykje skjÞnn som system. -
â Vi trenger mer kunnskap om de smĂ„ barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna â sĂŠrlig de yngste. -
Stadig fÊrre ekteskap inngÄs mellom sÞskenbarnNOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nÊr slekt i Norge. Hun har gjennomgÄtt forskning fra hele Europa. -
Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatidenEn ny NOVA-undersÞkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien pÄvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken. -
BarnebĂžker kan gi pusterom fra kjĂžnnsrolleneBarnehagene bĂžr tilby mer utfordrende litteratur. -
Slik kan vi fÄ flere til Ä sykleSykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan fÄ enda flere ut av bilene og over pÄ sykkel i sin nye bok. -
Et kapplÞp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligensFlertallet ser pÄ KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til Ä regulere, ifÞlge ny rapport. -
Slik prÞver mediene Ä nÄ de ungeNÄr unge vender seg bort fra tradisjonelle medier, tvinges mediene til Ä tilpasse seg. -
Forskar: â Skuffande kvalitet i norske barnehagarEngland har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg pĂ„ den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie. -
Sterk Ăžkning i hasjbruk blant ungdom i OsloHasjbruken blant osloungdom har Ăžkt markant siden 2015. -
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i NorgeLever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdĂždd art? -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntektNy studie fra OsloMet viser at arbeidsmarkedet kanskje ikke er sÄ brutalt likevel. -
Hva kan vi lÊre av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
TÞft arbeidsliv for de unge etter koronakrisenKoronapandemien har fÞrt til en helsekrise og Þkonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med Ä fÄ arbeid etter krisen. -
Ungdata junior: Mange barn gruer seg til Ă„ gĂ„ pĂ„ skolenDe aller fleste 10â12-Ă„ringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den fĂžrste Ungdata junior-rapporten som er gitt ut pĂ„ nasjonalt nivĂ„. -
Hva hindrer kommunene i Ä gjÞre bÊrekraftige innkjÞp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet KjÞp bÊrekraftig mener kontrakter kommunen selv inngÄr og politikken kommunen selv fÞrer, kan skape barrierer for bÊrekraftige innkjÞp av mat og cateringtjenester. -
Unge med utviklingshemming: Overgangen til arbeidslivet krev mykje av foreldraMed betre stĂžtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner fĂžrsteamanuensis Veerle Garrels. -
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. LĂžnte det seg Ăžkonomisk for dem Ă„ reise til Norge? -
Mange kjenner til baksidene med Temu, sĂ„ kvifor handlar vi der?â Tinga ein handlar pĂ„ Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst pĂ„, seier forskar. -
Ny studie kartlegger direktesendte overgrep mot barn: â Toppen av isfjelletDe norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor. -
Bygg, marg og blod pÄ tallerkenen: LÞfter gamle norske rÄvarer til nye hÞyderSylting, rÞyking, tÞrking og fermentering er pÄ moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene ogsÄ kan vÊre gode lÞsninger for framtiden. -
â Ukrainerne er mer sammensveiset enn noen gangDet har vĂŠrt en storstilt samling i bĂ„nn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser. -
Vi vil velje naboane sjĂžlvSĂŠrleg gjeld det hĂžginntektsgrupper, viser ein studie utfĂžrt ved OsloMet. -
Norske barn har det veldig bra, men ikke alleDet viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 Ă„r som har deltatt i spĂžrreundersĂžkelsen Ungdata junior. -
Dette bĂžr du vite om kunstig intelligensKunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til? -
Tar unge storbydamer makta?Det er unge, utdannede, urbane damer som fĂžler seg mektigst. -
Vi blir hva vi kjÞper: Kan vi kjÞpe oss mer bÊrekraftige?NÄr det offentlige i dag kjÞper mat er den avgjÞrende faktoren «hvor billig» noe er. -
Hvordan spare mer energi i bygg? En digital «tvilling» kan vÊre lÞsningen.Bygg stÄr for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nÄ utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjÞr det mulig Ä spare mye mer energi. -
Foreldre former nabolag pÄ tre ulike mÄterForeldres aktive valg og handlinger pÄvirker ikke bare barna deres, men ogsÄ nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk. -
Utenlandske mediers dekning av HĂžiby-saken: â Du ville aldri sett noe slikt i NorgeUtenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg HĂžiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler. -
Unge arbeidsledige mÞter vidt forskjellige «NAV-systemer» i Norge og EnglandMens det i Norge er aktivitetsplikt og tett oppfÞlging, oppleves systemet i England brutalt. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale lÊreverk og bilete til undervisningsressursar og stÞrre arrangement. LÄn AV-utstyr og fÄ IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstraHun hadde ikke fÄtt med seg sÄ mye om hun tok hele studiet i Oslo, nÄ skiller Sunniva seg ut nÄr hun skal sÞke jobb. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som bestÄr av meir enn 2000 verk. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forstÄelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber fÄr Jonas, Johannes og Rami til Ä vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
Tre mĂ„neder i India â en erfaring for livetSom barnehagelĂŠrerstudenter fikk de muligheten til Ă„ ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bĂžd pĂ„ unike erfaringer. -
Mastereksamen vÄren 2026
Studentene pÄ master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter vÄren 2026. -
Jakter pÄ den «perfekte» sÊdcellenKan kunstig intelligens gjÞre assistert befruktning enda bedre? -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?â Det er mye usikkerhet og det viktigste nĂ„ er Ă„ gjennomfĂžre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Slik avslÞrer du miljÞverstingene nÄr du handler klÊrKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for Ä vurdere hvor miljÞvennlige klesplagg egentlig er. -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: â Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter nÄr du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Forskere vil styrke plan- og bygningslovenSÊrlover i Norge gjÞr saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnÄr en bÊrekraftig utvikling. Det slÄr forskere bak ny rapport fast. -
Mangel pÄ personell og kompetanse truer eldreomsorgenEn fersk utredning viser at det er en stor og Þkende mangel pÄ sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
Helsetilbudet for rituell omskjÊring av gutter er begrenset og lite tilgjengeligEn ny rapport foreslÄr flere tiltak for Ä forbedre helsetilbudet for rituell omskjÊring av guttebarn. -
Forskere vil styrke plan- og bygningsloven
SÊrlover i Norge gjÞr saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnÄr en bÊrekraftig utvikling. Det slÄr forskere bak ny rapport fast. -
Helsetilbudet for rituell omskjĂŠring av gutter er begrenset og lite tilgjengelig
En ny rapport foreslÄr flere tiltak for Ä forbedre helsetilbudet for rituell omskjÊring av guttebarn. -
Mangel pÄ personell og kompetanse truer eldreomsorgen
En fersk utredning viser at det er en stor og Þkende mangel pÄ sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
â Bedre pĂ„ bygda under pandemienNy forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene. -
Hvordan kan vi gÄ fra hurtig til langsom mote?LÞsningen finnes rett foran nesen pÄ oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp. -
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjĂžr det.Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss. -
Vi kaster klÊr med merkelappen pÄVi kaster enorme mengder klÊr, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for Ä kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Ni mÄter vi kan fÄ fart pÄ boligbyggingenBak nye boliger ligger i snitt tre Är med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned sÄ boligbyggingen kan ta seg opp. -
Ho trudde dei var pÄ ferietur. SÄ konfiskerte ektemannen passa til henne og barnaVald i nÊre relasjonar stoppar ikkje ved landegrenser. ValdsutÞvarar kan bruke familiens tilknyting til utlandet til Ä truge og presse familiemedlemmer. -
De fleste barn og unge har det bra â men mange opplever ogsĂ„ utfordringerUngdata 2025: â Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det bĂ„de bra og vanskelig pĂ„ Ă©n gang, sier forsker Anders Bakken. -
Forskarar peikar pÄ tre tiltak for Ä gjere skulen meir praktisk191 millionar er sette av til innkjÞp av utstyr for Ä fÄ meir praktisk lÊring og leik frÄ 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frÄ skuleforskarane. -
Lyst til Ä trene mer i vann? Her er fire intervallÞvelserEn ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan vÊre effektivt for Ä bedre kondisjonen. Effekten kan vÊre like god som ved intervalltrening pÄ land. -
Ungt utanforskap: Dette Nav-grepet kan hjelpeTalet pÄ unge som stÄr utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frÄ Nav kan bidra til at fÊrre fell ut, viser ny forsking frÄ OsloMet. -
Gir lÊrernes arbeidstidsavtale positiv fleksibilitet eller bare uklare rammer?LÊrernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lÊrere er vel sÄ viktig for lÊreres trivsel som formelle avtaler. -
Eldre er positive til smart teknologi i hjemmene sineNytt forskningsprosjekt viser at det er rom for nyskapende prosjekter hvor de eldre selv fÄr delta gjennom hele perioden. -
Vil mÄle blodsukker uten Ä stikkeDiabetespasienter bÞr kunne sjekke blodsukkernivÄet uten Ä stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prÞver Ä finne en lÞsning. -
Vil finne ut om sopp kan isolere husKan sopp lage fornybart og energivennlig byggemateriale, spĂžr studentene. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Vil gjera 5G sikkertOsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for Ă„ gi betre tryggleik. -
Forskere har fulgt 40-Äringer siden de var i tenÄrene: Hvem faller utenfor?NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 Är. NÄ vil de undersÞke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Forhandlinger om byvekstavtaler krevende i valgÄrEn ny rapport har sett nÊrmere pÄ forhandlingene om byvekstavtaler som verktÞy for klimavennlig by- og tettstedsutvikling i BergensomrÄdet. At forhandlingene skjedde parallelt med sammenslÄingsprosesser og valgkamp opplevdes som uheldig. -
Foreldre diskrimineres i arbeidslivetDet er ingen arbeidsgivere som Þnsker Ä behandle foreldre dÄrlig, men bÄde rigide arbeidsmÄter og Þkonomiske rammebetingelser gjÞr det vanskelig Ä tilrettelegge for dem. -
Trening etter hjertesykdom kan redde livHjertepasienter som deltar pÄ rehabilitering, har mye lavere risiko for Ä dÞ av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke fÄr tilbud om rehabilitering. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dÄrlegast i Europa pÄ Ä kjÞpe lokal og Þkologisk mat, viser ein ny studie. -
Kan moderne familieliv og ein karriere i Forsvaret kombinerast?Pendling, frÄvÊr og usikre arbeidskvardagar frustrerer forsvarsfamiliar. -
Slik kan synshemmede fÄ hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktÞy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bÊrbare og krever mye opplÊringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
Mange barn og unge pÄ flukt opplever Ä bli tatt godt imot i NorgeSamtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifÞlge en ny studie. -
Dette gjĂžr mediehusene for Ă„ nĂ„ de ungeâ Hvis unge ikke er pĂ„ de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nĂ„ dem med godt norsk medieinnhold? -
Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?Forskere har undersÞkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift pÄ vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten. -
Samarbeid om startlĂ„n kan styrke distriktaâ SĂ„ lenge det kostar meir Ă„ bygge ein ny bustad enn det han er verd pĂ„ marknaden, blir det bygd fĂ„ nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane mĂ„ tenke stĂžrre for Ă„ auke tilflyttinga. -
Kan du redde planeten med brukte klÊr?Er det mulig Ä ha det gÞy med klÊr og likevel ta vare pÄ miljÞet? Ja, mener klesforsker. -
Hvordan kan Norge bli et lavutslippsland pÄ 26 Är?Om bare 26 Är skal Norge skal vÊre et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det? -
Korleis mÞte eldrebÞlgja?OsloMet sine forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bÞr gjerast for Ä unngÄ krise i eldreomsorga. -
Oljearbeidere skeptiske til "grÞnt skifte"Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grÞnne skiftet" fremstÄr lite konkret, viser forskning. -
â Vi ser en befolkning som er villig til Ă„ ofre livet for Ă„ redde landet sittDe har forsket pĂ„ nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. NĂ„ er de sjokkerte vitner til at Putin angriper bĂ„de deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet. -
FĂ„ vet hvilken strĂžmavtale de harEnda fĂŠrre vet at de har en strĂžmavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie. -
Hvem skal kjÞre skolebussen?Hvem skal sÞrge for at det finnes folk til Ä kjÞre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan vÊre pÄ vei inn i en bussjÄfÞrkrise, ifÞlge ny rapport. -
Kvifor fÄr eg akkurat denne reklamen?Lyttar mobilen til samtalane vÄre og sender oss reklame basert pÄ kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra. -
Klimatiltak i byene mÞter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskereSkandinaviske byer gjÞr fremskritt med innovative klimatiltak, men mÞter betydelig motstand. For Ä unngÄ at klimaomstillingen stopper opp, mÄ byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen. -
.jpg)
BÞr elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersÞke hva som skjer nÄr elver fÄr samme juridiske rettigheter som mennesker. -
IngeniĂžrer med utenlandsk arbeidserfaring stiller likt med nyutdannede pĂ„ jobbmarkedetâ Det er det som er realiteten for mange, sier forsker. -
Jobbrelevant â og skikkelig godt miljĂžâ Masteren i energi og miljĂž i bygg er veldig rettet mot det vi skal jobbe med, sier Karoline. -
OsloMets kvantehub
Ny teknologi innen kvante-databehandling er pÄ trappene. Mange har fÄtt med seg at det kan forandre verden. Men langt fÊrre vet hvordan. -
â Ungdom betaler en hĂžy pris for Ă„ lojalt fĂžlge smittevernregleneUngdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned. -
Skoletrivselen faller. Forskere har sett pÄ hva som kan vÊre mulige forklaringerStadig fÊrre elever trives veldig godt pÄ skolen. Nedgangen ser ut til Ä henge sammen med fallende skolemotivasjon, sier forskere ved AFI og NOVA. -
Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett fĂžrstSeks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i lĂžpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller fĂžrst fra, viser nye analyser av Ungdata. -
Korona-sommeren: â Dette blir som en 50-tallssommerBruk denne spesielle sommeren til Ă„ skru ned tempoet og opplev ting med barna i nĂŠromrĂ„det, rĂ„der Henrik Neegaard ved barnehagelĂŠrerutdanningen ved OsloMet. -
LevekÄrsproblemene hoper seg opp hos innvandrereTre ganger sÄ mange innvandrere har Þkonomiske problemer og dÄrlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers. -
Slik kler du deg i kuldaEn lett og varm pÄkledning er Ä foretrekke. -
Slik kan tegning styrke kreativitetenâ Alle kan tegne, og folk mĂ„ kvitte seg med sin egen tegneskam, mener fĂžrstelektor Bente FĂžnnebĂž. -
JordmÞdre: Har for fÄ folk til Ä gi kvinnene god nok omsorgMange jordmÞdre mener det er en stor utfordring Ä gjÞre arbeidet sitt pÄ en tilfredsstillende mÄte, viser en studie. -
BÞr Norge ha et eget regnskap for forbruks-utslipp?Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bÞr vi fÞre et klimaregnskap med forbruket vÄrt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det? -
Inneklima i kontorlandskap kan pÄverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dÄrleg inneklima enn dei som jobbar Äleine pÄ cellekontor. -
Ăin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrotTalet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frĂ„ OsloMet viser at dei reelle tala er langt hĂžgare. -
Ver obs pÄ desse formene for mobbingForsking frÄ OsloMet viser korleis mobbing kan oppstÄ i grupper. -
Ăkning i rapportering av seksuell vold blant ungdomEn ny studie fra OsloMet viser at Ă©n av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i lĂžpet av oppveksten. -
Slik unngÄr du Ä bli lurt av falske helsepÄstandarFem enkle prinsipp kan gjere det lettare Ä tenkje kritisk om helsepÄstandar. -
Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersÞke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkÄr til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser. -
Jo fleire selfies, desto meir kjÞper duGjennom selfies pÄverkar ungdom kvarandre til Ä kjÞpa endÄ meir. -
Mindre framtidsoptimisme blant ungdomNorske ungdomar er meir involvert i problemÄtferd og trua pÄ framtida har blitt svekka. -
NÄr meining druknar i mÄlingKva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, nÄr berre det som kan teljast blir rekna med? Det spÞr AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «MÄlstyring i politiet». -
Korleis fÄ unge med psykiske helseproblem i jobb?Forskarar ved OsloMet har sett pÄ kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i Ä tilsetje unge med psykiske helseproblem. -
â FĂždende kvinner blir overbehandlet i dagNy studie gir innsikt i hva som kan vĂŠre viktig for Ă„ fĂ„ ned antall unĂždvendige keisersnitt. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan vÊre «selvbehandling»RotteforsÞk gir hÄp om at fysisk aktivitet kan bidra til Ä forebygge ADHD-symptomer. -
Ăkonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et hĂžyt forbruksnivĂ„, og er lite villige til Ă„ bruke mindre penger selv om inntektene gĂ„r ned. Mange kan komme til Ă„ slite i dĂ„rligere tider. -
Eldre med demens trenger treningMange eldre med demens er i dÄrlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sÄrbare pasientgruppen. -
En av fire husholdninger Þkonomisk rammet av koronaMyndighetenes tiltak har virket positivt inn pÄ folks Þkonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fÞrer til Þkt ulikhet pÄ sikt, mener forsker. -
Frafallsstudie med overraskende funnMedelever er avgjÞrende for elevers motivasjon pÄ flerkulturelle videregÄende skoler, ifÞlge fersk studie. -
â Dagens aldersgrense for pensjonering sender uheldige signaler til ungePensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for Ă„ avslutte yrkeskarrieren. -
Innvandrerne flytter mer pÄ seg enn andreInnvandrere har stor betydning for norske bosettingsmÞnstre, og har de siste 15 Ärene medvirket til Ä opprettholde folketallet flere steder. -
Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lÊrerutdanningeneTilrettelegging for lÊrerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes fÄ rutiner for Ä dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport. -
FÄr samisk aktivisme partier til Ä tenke nytt om «det grÞnne skiftet»?Hvordan pÄvirkes politikerne av saker som vindmÞllene pÄ Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Kan Ăžyebevegelsene til barna avslĂžre autisme?Ny metode kan ha stort potensial, ifĂžlge forskere. -
Unge fra familier med dÄrlig rÄd lÊrer lite om privatÞkonomi hjemmeHeller ikke pÄ skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lÊrer nok om Þkonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet. -
Slik kan du avslÞre falske nyheiterFalske nyheiter kan fÞre med seg konfliktar, svindel og pÄverknad av demokratiet. Her fÄr du vite meir om kva du kan gjere for Ä avslÞre dei. -
Afasi gjĂžr det vanskelig Ă„ sĂžke pĂ„ nett. â Et demokratisk problemNĂ„r sprĂ„ket svikter, blir det nesten umulig Ă„ bruke sĂžkemotorer for Ă„ finne informasjon. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter fÄ dagerEn ny studie viser at det Ä bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
à tvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNÄr politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss pÄ vegen. Men kva verdiar skal fÄ plass i rommet? Eilev Hegstad Ätvarar mot Ä la etikken drukne i tekniske spÞrsmÄl. -
Fikk kreft som 21-Ă„ring: â Jeg opplevde en sorg over det livet jeg hadde sett for megHelge Ăvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brĂ„tt syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han mĂžtte i kampen for Ă„ komme tilbake til livet. -
Slik kan 5G forandre hverdagen vÄrHÞyere hastighet, stÞrre kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli. -
Fremtidsrettet og engasjerende designEtter et annerledes Är ble det ogsÄ en annerledes avslutning for studentene pÄ produktdesign. -
Nordmenn er dÄrleg fÞrebudd pÄ straumbrotMe manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen gÄr. -
Myter stenger synshemma uteâ Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller Ă„ ikkje tilsetje sĂžkjarar. -
Jodmangel hos mor kan pÄvirke barnets utviklingKan pÄvirke sprÄkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie. -
Slik vil kunstig intelligens pÄvirke ledereFem rÄd til ledere for Ä fÄ mest mulig ut av kunstig intelligens. -
Nordmenn er pÄ plastposetoppen i EuropaHandlevanane vÄre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn vÄre naboar. -
Dette kan bli en nyttig miljÞovervÄkerOsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljÞdata og langt billigere og mindre farlig. -
Har norsk barnevern eit ufortent dÄrleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blÄse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
Forsker bekymret for koronafravÊr pÄ skolenMed hÞyt koronarelatert fravÊr pÄ skolen i hÞst, risikerer vi at bÄde motivasjonen og lÊringen vil kunne dale, mener fÞrsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet. -
Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremoverI Panama Papers-avslĂžringene brukte journalistene maskinlĂŠring for Ă„ sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved Ă„ bruke slike metoder i gravejournalistikk. -
à pner restaurant uten kjÞkkenTakeaway er populÊrt som aldri fÞr, og sÄkalte spÞkelseskjÞkken etableres nÄ i Norge. -
«Leie-til-eie» og «del-eie» kan fÄ flere inn pÄ boligmarkedetEn ny rapport viser at flere kan komme inn pÄ boligmarkedet gjennom nye etableringsmodeller. -
Muslimhets Ăžker i norske kommentarfeltAndelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vĂŠrt en markant Ăžkning det siste Ă„ret. -
Leger opplever utfordringer med konsultasjoner over nettPandemien fÞrte til en stor Þkning av legetimer pÄ nett. I en ny undersÞkelse forteller leger om utfordringene. -
Jordas befolkning runder Ă„tte milliarder â hvor mange mennesker tĂ„ler kloden vĂ„r?â NĂ„ har vi kanskje fĂ„tt litt lave skuldre, sier forsker Marianne TĂžnnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
De fÊrreste vet hva kvanteteknologi er. GjÞr du?Mange har fÄtt med seg at teknologien kan forandre verden, men fÄ vet hvordan og hvorfor. -
Flere er plaget av tÞrre Þyne: NÄ jakter forskere pÄ bedre behandlingTÞrre Þyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for Ä utvikle bedre behandling. -
Noen urovekkende tendenser i norsk arbeidslivYS Arbeidslivsbarometer har tatt pulsen pÄ norsk arbeidsliv i 15 Är, og vi har tatt en prat med forsker Mari Holm Ingelsrud om noen nye tendenser. -
Hvordan lede folk med hull i CV-en?Rekruttering og inkludering av mennesker med hull i CV-en mÄ foregÄ i bedriftene. Men hva innebÊrer dette for ledere og medarbeidere? -
Tenk om du kunne fĂžle akkurat det du vilKunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt âEphemeralâ har nettopp hatt premiere pĂ„ USAs stĂžrste kunstarrangement, PST ART. -
Kunstsamlere i Norge: â Det er status at verkene stilles ut pĂ„ offentlige museerDet stilles ut mye privateid kunst pĂ„ norske museer. Forsker har undersĂžkt hva som motiverer samlerne til Ă„ dele kunsten med allmenheten. -
Lavere sykefravĂŠr med motiverende intervjuPlager i muskler og skjelett er den vanligste Ă„rsaken til sykefravĂŠr i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravĂŠr? -
â Vanskeligere for jenter Ă„ bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjĂžnnet. Selv om jenter bruker penger pĂ„ Ă„ fĂ„ den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Nytt verktÞy for inkludering pÄ arbeidsplassenAFI-forsker HÄvard Helgesen har skrevet en veileder i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke. -
Kor godt vernar velferdsstaten oss i dyrtida?Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten. -
Smart-TV kan gjĂžre det lettere for eldre Ă„ vĂŠre sosialeSmarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til Ă„ styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre. -
Anbefaler Ă„ legge om museumsdriftâ Kystverkmusea bĂžr bli en enhet, hvor samme ledelse har ansvar for bĂ„de folk og fag, sier forsker Arne Holm. -
Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor fĂ„r ikke flere av dem jobb i kommunen?â Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette Ă„ bosette et hĂžyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for Ă„ ta imot flyktninger. -
ArbeidslĂžyse er skadeleg for helsa â uansettArbeidslĂžyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor hĂžg eller lĂ„g arbeidslĂžysa er i eit land. -
â MĂ„ gjere meir for ungdom i fattige familiarUngdom som veks opp i lĂ„ginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bĂžr fĂžlgjast opp betre, ifĂžlgje ny rapport. -
Unge mest skeptisk til gjenbrukEn ny undersĂžkelse viser at flere unge folk ikke liker Ă„ bruke andres gamle ting. -
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?En ny rapport skrevet for Nordisk ministerrÄd viser forskjeller i hvordan det gÄr med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene. -
Hvorfor velger noen kvinner Ă„ fĂžde hjemme uten jordmor?JordmĂždre har intervjuet kvinner som valgte Ă„ fĂžde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenĂ„ringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. â Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
Gjenbruk av klÊr er ikke sÄ vanlig som du trorVi kjÞper mindre enn 1 brukt plagg i Äret, viser ny rapport om vÄre klesvaner. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersĂžkelse fra SIFO. -
â De spurte aldri om familien minSlik beskriver en ung jente pĂ„ 21 Ă„r i en flyktningfamilie hvordan hun ble mĂžtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dÄrligSÊrlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever Ä falle mellom alle stoler. -
Dette truer tilliten til forskningenTilliten synker markant nÄr folk mener at forskningsresultatene er farget av oppdragsgivere, finansieringskilder eller politiske myndigheter, ifÞlge ny rapport. -
En av tre husholdninger har fÄtt dÄrligere Þkonomi det siste halvÄretEn ny rapport avdekker hvordan vi hÄndterer de Þkende levekostnadene. -
Utenlandske sykepleiere har ofte en lang vei fÞr de blir autorisert i NorgeRasisme pÄ arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i sÞkeprosessen er blant utfordringene de mÞter pÄ, forteller sykepleiere i en studie. -
Hvorfor bĂžr Oslo bli mer selvforsynt?Krig, tĂžrke og klimakrise gjĂžr internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bĂžr tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet. -
Muslimar blir diskriminerte i arbeidslivet sjĂžlv om arbeidsgivarar er positive til mangfaldDei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjĂžlv. -
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har Ăžkt risiko for Ă„ dĂž tidligEn stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan Ăžke risikoen for tidlig dĂžd hos eldre. -
Foreldrenes bakgrunn pÄvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioÞkonomiske bakgrunn. -
Minoritetsungdoms kamp for kjĂŠrlighetenâ Du mĂ„ prĂžve Ă„ finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie. -
Velferdsstaten stÄr sterkt hos ungeKravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifÞlge ny forsking. -
Naturen jobber for oss â men vi mĂ„ vite hva vi harNaturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. NĂ„ fĂ„r kommunene bedre verktĂžy for Ă„ forstĂ„ hva de har â og hva de risikerer Ă„ miste. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for Ä lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten nÄr den kastes? FÄr den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som mÄ til for Ä lykkes med sirkulÊr Þkonomi. -
Etterlyser bredere og mer langsiktig forskning pĂ„ sikkerhet og beredskapâ Brorparten av norsk forskning pĂ„ sikkerhet og beredskap ser ut til Ă„ handle om styring og kritisk infrastruktur, sier AFI-forsker Camilla Stub Lundberg. -
En enkel hjernetest kan oppdage tidlige tegn pÄ AlzheimerEn vanlig hjernetest som allerede finnes pÄ mange sykehus, kan sammen med kunstig intelligens oppdage tidlige tegn pÄ Alzheimer - helt uten nÄler og dyre hjerneskanninger. -
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-Ärsalderen har hÞyere sannsynlighet for tidlig dÞdEn ny undersÞkelse ser pÄ sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforlÞp for de med barnevernserfaring. -
Vekker klasserommet til live med VRKorleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar pÄ korleis Virtual reality (VR) kan brukast til Ä engasjere ungdomsskuleelevane. -
Langt flere norske forfattere ble etterforsket i landssvikoppgjÞret enn vi har troddDet skurrer med vÄrt bilde av hva en forfatter er og skal vÊre, mener forsker. -
FÞrsteklasse siden seksÄrsreformen: Mindre fri lek, mer lÊrerstyrt og mer bokstavlÊringDen frie leken har fÄtt mindre plass, og lÊreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig mÞter dagens seksÄringer en mer variert skolehverdag der lÊreren tilrettelegger for bÄde lek og lÊring. -
Meiner smÄbarn har godt av litt lekeslÄssingDet er leik som er bra for barna, sjÞlv om det kan enda med grÄt, meiner forskar. -
Hva var det med Skam?Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nÄ sÄ bredt som Skam, mener redaktÞren av ny bok om suksessen. -
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berĂžrt av EU eller EĂSRapport viser at EU berĂžrer halvparten av sakene i kommunene. -
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidslivKritisk tenkning og kreativ problemlĂžsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover. -
Ny rapport: Ingen Þkning i unges psykiske plagerFor fÞrste gang pÄ mange Är viser den Ärlige ungdataundersÞkelsen ingen Þkning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Slik har det gÄtt med barnehagene under koronaNy rapport viser hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn. -
Jobben din pÄvirker levealderenEt yrkesliv er pÄ 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning pÄ helsen din, viser forskning. -
Korona-nedstengingen har rammet familier med funksjonshemmede barn hardtMyndighetene har snakket hÞyt om Ä ivareta de sÄrbare barna under pandemien, men kan se ut til Ä ha gjort det stikk motsatte, ifÞlge forskere. -
â Vi mĂ„ begynne Ă„ tenke helt nytt om lekserNorsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg Ă„ ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er pĂ„ hĂžy tid Ă„ ta en ny leksedebatt. -
Hvorfor er Ukraina sÄ viktig for Putin?Tre viktige faktorer kan gi svar pÄ hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifÞlge JÞrn Holm-Hansen. -
- Det er viktig at man ikke bare gjÞr forskning om de eldre, men ogsÄ sammen med demForskere undersÞker om sosial teknologi kan hjelpe beboere pÄ langtidshjem ut av isolasjonen. -
Den nye arbeidshverdagen: Konstant smÄsjekking pÄ mobilen griper inn i familielivetDigitale lÞsninger har pÄ kort tid ommÞblert livene vÄre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne vÄre, viser ny forskning. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn fÞr. Det hÞye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene mÄ ta tak i, mener forsker. -
Ny studie: Historisk lav stÞtte til strengere strafferPÄ fÄ Är har vi endret oppfatningen vÄr om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig fÊrre som Þnsker strengere straffer. -
Ny studie: Historisk lav stĂžtte til strengere straffer
PÄ fÄ Är har vi endret oppfatningen vÄr om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig fÊrre som Þnsker strengere straffer. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nÄ funnet en mulig forklaring i musklene pÄ hvordan det kan skje. -
Er barn og unge blitt mer kriminelle enn fÞr?«Alle» snakker om Þkningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig? -
Hvorfor er leiemarkedet tĂžffere for vanskeligstilte i studentbyer?Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder Ă„ bo. Men flere studentboliger vil ikke nĂždvendigvis lĂžse problemet. -
Teknologien utfordrer det sosiale livet vÄrtNye teknologier gjÞr hverdagen og livene vÄr enklere, men hvilke verdier stÄr pÄ spill? -
Hvordan kan eldre bo trygt og lengst mulig i eget hjem?EtterspÞrselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og Þkende. Men utbyggere peker pÄ flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt. -
Naturen bygges ned â men nye verktĂžy kan hjelpeDagens metoder for overvĂ„kning av natur er ikke gode nok. Nye verktĂžy kan hjelpe kommuner med Ă„ ta bedre vare pĂ„ omrĂ„dene sine. -
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige omrÄder beskytte boligverdienVisste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstÞy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg. -
Inntektskravet skulle fĂ„ fleire i jobb. Det skjedde ikkje.Inntektskravet for Ă„ fĂ„ permanent opphald i Noreg fĂ„r i liten grad fleire innvandrarar i jobb â stikk i strid med intensjonen. -
Hele familien til det syke barnet rammesSĂžsken til alvorlig syke barn kan kjenne seg usynlige og tilsidesatt. Det viser ny doktorgradsforskning fra Trine Brun Kittelsen ved OsloMet. -
Norge investerer milliarder for Ă„ fremme likestilling i Afrika â men mye av arbeidet er usynligNorske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte. -
â Beredskap er meir enn vatn og havregrynI krig og andre kriser er pĂ„liteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor mĂ„ biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
SÄ mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest Ä ha smÄbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
à tte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningslinerSIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn fÄr rett pÄ mobilen sin. -
â Danskane fullfĂžrer oftare enn nordmennForsking viser at det er betrakteleg fleire som fullfĂžrer hĂžgare utdanning i Danmark enn i Noreg. -
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barnaUkrainske flyktninger er godt fornĂžyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fĂžrer fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet. -
Digitale lĂŠringsarenaer
Forskargruppa fokuserer pĂ„ forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk,âŻdidaktikk og skole, pĂ„ alle nivĂ„ og i alle fag og i lĂŠrarutdanning. -
Unge hasjbrukarar slit pÄ fleire omrÄdeUngdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet. -
Digitalisering handler om mer enn teknologiI fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjÞre arbeid som fÞr ble sett pÄ som umulig Ä automatisere. -
Enkle Ăžvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre â ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupperEn ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen. -
.jpg)
ââŻĂ lese litteratur krev treningPisaundersĂžkinga 2018 avdekka at norske elevar les mindre bĂ„de pĂ„ fritida og pĂ„ skulen, samanlikna med for ti Ă„r sidan. -
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjonMange barn mÄ fortsatt vÊre hjemme fra skolen pÄ grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjÞre hverdagen lettere? -
NÄ kan du selge strÞmmen i elbilen dinMed toveislader kan strÞmmen du har til overs i elbilen din gÄ tilbake til strÞmnettet. -
SmÄbyene fÄr lite oppmerksomhet i norsk politikkIfÞlge en ny NIBR-rapport faller smÄbyene ofte mellom to stoler - utkantene og storbyene. -
Ofre for psykisk vold isolerer seg og bĂŠrer pĂ„ mye skamfĂžlelseâ Denne volden er vanskelig Ă„ kjenne igjen for ofrene. De mĂ„ fĂ„ hjelp til Ă„ forstĂ„ hva psykisk vold er, mener forsker. -
Dette fant forskerne ut da de evaluerte Statens barnehusDet er mye bra med Statens barnehus, likevel er det spesielt Ă©n ting som bekymrer forskerne. Det kommer frem i en fersk evalueringsrapport om barnehusmodellen fra OsloMet. -
Elevene pÄ yrkesfag fikk vÊre med Ä lage undervisningenGjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant. -
Sju av ti mener krigen i Ukraina har Þdelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjonerOver 70 prosent mener krigen i Ukraina har Þdelagt vÄrt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifÞlge en ny undersÞkelse fra NIBR ved OsloMet. -
â LĂŠrerutdanningen mĂ„ ta studentenes emosjoner pĂ„ alvorHvis studentene lĂŠrer Ă„ forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i lĂŠreryrket, mener fĂžrsteamanuensis Mette Helleve. -
Norske sportsjournalistar har blitt meir kritiske, ifĂžlgje forskararâ Publikum forventar meir enn ein heiagjeng. -
â Ăkende uro for sprengt kapasitetRekordhĂžy innvandring og nye innstramninger som skal gjĂžre Norge mindre attraktivt for folk pĂ„ flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen pĂ„ innvandringsfeltet. -
Slik kan kunstig intelligens revolusjonere assistert befruktningKunstig intelligens (KI) kan gjĂžre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for Ă„ bygge stĂžrre tillit blant dem, mener forsker. -
Naturlig, Þkologisk og vegansk: NÄ er grÞnnvaskingen mer skjult enn fÞrRegulering av markedsfÞring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne Ä ta bÊrekraftige valg nÄr de handler klÊr og kosmetikk. -
Hvorfor er det viktig at lĂŠrere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tĂžr man Ă„ uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv? -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjĂžre for Ă„ endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
â Vanlige barn gjĂžres til problembarnForskere er kritiske til den Ăžkende bruken av standardiserte programmer for Ă„ forebygge og lĂžse problemer i skoler og barnehager. -
DÄrlige politiavhÞr kan true rettssikkerheten til sÄrbare voldsofreNy avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen mÞter ofre og vitner med utviklingshemming. -
FÞdende kvinner vil ha ekte og personlig omsorgEn ny norsk studie har undersÞkt hva som er viktig for kvinner nÄr de skal fÞde. -
Slik kan biologien inspirere kunstig intelligensMennesker lĂžser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strĂžm. Kan kunstig intelligens lĂŠre av biologien? -
â Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? FĂžrstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
Dette kan klubbene gjÞre for Ä fÄ unge til Ä holde pÄ med organisert idrett lengerEn fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene. -
FĂžrste skolestart uten korona: - Viktigere enn noen gang Ă„ bygge gode klassemiljĂžerI Ă„r er det ekstra viktig Ă„ jobbe med fellesskap og gode klassemiljĂžer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad. -
Ungdom som ikke er heterofile er mindre tilfredse med livetUngdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser forskning fra NOVA ved OsloMet. -
Vi elsker ull, men kjÞper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klÊrne vÄre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
â Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljĂžet ved Ă„ kjĂžpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljĂžvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
BorgarlÞnnstiltak var like (in)effektive som dei tradisjonelle tiltaka for Ä fÄ folk i arbeidTo eksperiment viste at Ä gi stÞnad utan Ä krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system. -
Fremtiden er teknologisk, tror viTeknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes ogsÄ alternative mÄter Ä se for oss livet om 30 Är. -
â NĂ„r du har gitt mykje til ein arbeidsplass, gjer det vondt Ă„ bli vifta vekk fordi du er eldreNorske arbeidsplassar er pliktige til Ă„ jobbe aktivt mot diskriminering og rapportere kva dei gjer. Men opplever du diskriminering pĂ„ grunn av alder, er det ingen som passar pĂ„. -
Tips til bedre klimaledelse i byeneStedsutvikling, fortetting og tiltak for Ä begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye mÄter Ä involvere innbyggere pÄ for Ä unngÄ tilbakeslag? -
â Vi mĂ„ snakke om hvordan vi vurderer lĂŠrerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bĂžr foregĂ„. Men tenker vi over hva som er hensikten med Ă„ vurdere, spĂžr OsloMet-forsker. -
Er det mulig Ä leve plastfritt?En familie i Sverige forsÞkte Ä erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vÄr. -
LÞnnsforhandlingene: tette bÄnd og avtalt spill?Er det nytt at toppene i arbeidslivet sitter sammen pÄ bar og legger fÞringer for lÞnnsoppgjÞret? Nei, mener OsloMet-forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Per Bonde Hansen. -
Ny studie: Omorganiseringer i hjemmetjenesten oppleves som belastendeHjemmetjenesten fĂ„r stadig flere eldre Ă„ hjelpe. Samtidig mangler kommunene folk. En ny studie fra OsloMet tyder pĂ„ at omorganiseringer alene ikke lĂžser krisen â og at mange sykepleiere opplever selve endringsprosessene som en belastning. -
Sinne, sjalusi og sorg: Kan bĂžker hjelpe barn med vanskelige fĂžlelser?I litteratur kan barn utforske ubehagelige fĂžlelser. Universitetslektor Kaja Mjelstad anbefaler noen gode bĂžker. -
Barna hugsar det de gjorde saman, ikkje kor dyr ferien varâ Ikkje samanlikn deg med andre. Gode ferieminne treng ikkje Ă„ koste mykje, seier fĂžrstelektor Henrik Neegaard. -
Dette kan gi flyktningar buffer mot dÄrleg psykisk helseFlyktningar som bur i nÊrleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhÞyrsel. -
Korleis mĂžter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?Klarer barnevernet Ă„ hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
For dÄrlig hÄndheving av besÞksforbudPolitiet reagerer ofte for sent og for sjelden nÄr voldsutÞvere bryter besÞksforbud, ifÞlge NOVA-rapport.. -
Flere kvinner enn menn godtar fravÊr uten reell sykdomsgrunnFlere kvinner enn menn mener det er akseptabelt Ä vÊre hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til Ä gÄ pÄ jobb. -
Folkesykdommen fÄ snakker omStadig flere nordmenn sliter med sÞvnapné. BjÞrnar Tollefsen er en av mange som har fÄtt livet sitt forandret etter bruk av pustemaskin. -
Norge mÄ tilpasse seg lavere fÞdselstallAll statistikk tyder pÄ at statsministerens bÞnn om flere barn ikke vil fÞre frem. -
Ungdata: FÊrre ungdommer trives pÄ skolenDen nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg pÄ skolen og bruker mindre tid pÄ lekser. -
KlÊr og hvitevarer mÄ bli bedre og dyrereAltfor fÄ av oss fÄr tingene vÄre reparert, viser en ny SIFO-undersÞkelse. -
Dette kan du lÊre av elitelÞperneForsker Terje GjÞvaag gir rÄd om hva som skal til for Ä bli skikkelig god til Ä lÞpe. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode rÄd for Ärets bilferie. -
Forskere tror pÄ endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nÊromrÄdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro pÄ at kan vedvare. -
Flyktningers kompetanse er underutnyttetEn god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil Ăžke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Smittevern: Innvandrerungdom pÄ Oslo Þst viser veiKronikk: Koronasmitten kan nÄr som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet. -
Hvordan fÄ ned smitten i innvandrerbefolkningen?En fersk rapport peker pÄ viktigheten av sprÄk, toveiskommunikasjon og mÄlrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferdenStadig flere av oss tenker pÄ dyrevelferd og bÊrekraft nÄr vi velger hva vi skal ha til middag. -
Hvorfor husker vi bedre nÄr vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregÄr digitalt helt fra start pÄ barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning pÄ skjermbruken. -
Ungdata 2022: Stadig fĂŠrre unge deltar i organiserte fritidsaktiviteterHalvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet fĂžr pandemien. -
Oslo bruker nye metoder for Ă„ engasjere oss i byutviklingen - virker det?Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. â Ildsjelene kan hjelpe oss med Ă„ nĂ„ ut til flere, mener bydel Gamle Oslo. -
Du mÄ lÊre Ä feile for Ä bli kreativFrykt for Ä mislykkes og for hÞye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Ăkt kokainbruk blant ungdom pĂ„ videregĂ„ende i OsloAndelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersĂžkelse fra NOVA, OsloMet. -
Evalueringen av seksÄrsreformen: Barna Þnsker seg mer lek i klasserommetBarna i fÞrsteklasse Þnsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksÄrsreformen. -
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgÄverDette gjer det vanskeleg Ä stÞtta familiane godt. -
Studenter som underviser hverandre: â Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv lĂŠringEn arbeidsform hvor studenter selv stĂ„r for undervisningen krever mot, men gir svĂŠrt gode resultater. -
Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker. -
Statusjag kan gjÞre at vi overvurderer egne evnerFolk som er opptatt av Ä klatre pÄ den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er. -
Gjeldsregisteret hjelper bankene, men Þker presset pÄ lÄntakereDe nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med stÞrre kontroll, men brukes ogsÄ kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker. -
Korleis kan vi hjelpe barn og unge med skadeleg seksuell Ă„tferd?Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med Ă„ hjelpe desse barna og fĂžrebygge fleire hendingar? -
Alt du ikke visste om brunostenVisste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sĂžrkoreanere blander den i kaffen og strĂžr den over pizzaen? -
Nye offisielle tall: Dobbelt sÄ mange barn er bostedslÞseMinst 500 barn var bostedslÞse i fjor. Det er dobbelt sÄ mange som for ti Är siden. -
Hvorfor er vi ikke mer bekymret for personvernet?Smartteknologien lytter til samtalene vÄre, og ingen vet hva dataene brukes til. Burde vi vÊrt mer bekymret for personvernet? -
Referansebudsjettet â kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Budsjettet er oppdatert med 2026-tall. -
Slik pÄverkar barnehagebygga barnaFÞrstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar mÄ ta pÄ alvor at det er oppvekstmiljÞ for barn dei skal skapa. -
Slik skal byene fÄ mer liv i sentrumFlere norske byer har de siste tiÄrene gjennomgÄtt transformasjoner som har resultert i sentrumsdÞd. -
Slik blir du en bevisst lederâ Skaff deg innsikt i hvordan du virkelig virker som leder. -
Minoritetsforeldre opplever krysspressMange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal fĂžle tilhĂžrighet til det etniske eller religiĂžse fellesskapet. -
â Mange av barna mĂ„ ta ansvar for bĂ„de seg selv, sĂžsken og foreldreStipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
Voldsutsatte fÄr hjelp til Ä takle hverdagenMange voldsutsatte kvinner har det tÞft etter opphold pÄ krisesenter. NÄ har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for Ä hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen. -
Vanskelig Ä fÞlge hygienerÄd pÄ kjÞkkenetHvert Är dÞr 5000 europeere av sykdommer de har fÄtt gjennom mat. Forsker mener maten mÄ vÊre trygg fÞr den havner i handleposen. -
Disse ungdommene slet med hjemmeskoleSelv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lĂŠrte mindre. -
Fem lÊrdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vÄr? Dette har NOVA-forskere undersÞkt i en studie. -
Seksuelle overgrep pÄ fest: «Jeg var for beruset til Ä kunne si nei. Det tok han som et ja.»Studie gir ny kunnskap om hvordan seksuelle overgrep skjer blant ungdom pÄ fest. -
Eldre arbeidstakere tilbys sluttpakkerEr det plass for seniorene i norsk arbeidsliv? -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre pĂ„ tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere rĂ„d til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen â ogsĂ„ om vinteren. -
Nordmenns framtidstankar: Fryktar at klimaendringane vil Ăžydeleggja verdaForskarar har spurt den norske befolkninga om Ă„ dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut. -
â Utdanning er en oversett nĂžkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til Ă„ forstĂ„ tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. -
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofileSkeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersĂžking 2022. -
Det er flere grunner til at masseangrep skjer. Dette kan gjÞres for Ä forebygge demOfte er det smÄ ting som skal til for Ä hindre at en person ender opp som masseangriper, ifÞlge professor Stig Johannessen ved OsloMet. -
Mentorsamarbeid kan fÄ flere ut i jobbSvÊrt mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig stÄr altfor mange utenfor arbeidslivet. Et nytt mentorsamarbeid kan vÊre en del av lÞsningen, viser ny rapport. -
â Det er ikke gode betingelser for Ă„ inkludere sĂ„rbare personer i arbeidslivet vĂ„rtĂkt mentorinnsats pĂ„ arbeidsplassen viser imidlertid gode resultater. -
NOVAs forskning om generasjoner
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-Ă„rsjubileet for opprettelsen av NOVA. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode rÄd til foreldre med skolestartere. -
Slik kan grunnskolen fÄ flere mannlige lÊrereForskere har undersÞkt hvorfor menn ikke blir lÊrere. Her er forslagene som kan fÄ dem til Ä velge veien inn i klasserommet. -
Kan sensorer og dingser gi eldre verdige liv?Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare pÄ dem? Forsker er kritisk til troen pÄ at teknologi kan lÞse utfordringene innen eldreomsorgen. -
Slik hÄndterer muslimske jenter negativ sosial kontrollNy forskning viser hvordan unge muslimske jenter hÄndterer at andre forsÞker Ä sette begrensninger for hvordan de lever sine liv. -
Slik kan vi vĂŠre sammen digitalt â uten Ă„ snakkeDet finnes andre mĂ„ter Ă„ vĂŠre sosial pĂ„ enn Ă„ snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei. -
Vil bruke kunstig intelligens til Ä Þve pÄ barneavhÞrKunstig intelligens tas i bruk nÄr forskere og eksperter pÄ barneavhÞr utvikler nye Þvingsmetoder for politiet og barnevernet. -
Hvordan kan matinnkjĂžpene i det offentlige bli mer bĂŠrekraftige?Mange innkjĂžpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bĂŠrekraftig. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFÞrsteamanuensis Eva Hilland forsker pÄ psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har Ä si for hjernen og psykisk helse. -
Stor jordmormangel pÄ sykehuseneDe fleste fÞde- og barselavdelingene har stor mangel pÄ jordmÞdre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmÞdre til sykehusene. -
Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt Ăžkonomisk oppsving?â Det gĂ„r an bĂ„de Ă„ verna og utvikla kulturminne samtidig. Men dĂ„ mĂ„ kommunen leggja til rette for at vern ogsĂ„ fĂ„r ein samfunnsĂžkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm. -
Hva skjer nÄr elver fÄr egne rettigheter?Forskere har sett pÄ hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. SÊrlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
â Om Norge skal fĂ„ gjennomslag uten Ă„ sitte ved EU-bordet, er kommunene stadig viktigereSentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene nĂ„r de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De fĂ„r stĂžtte fra KS. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for Ä logge seg pÄ nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjÞlv motivasjon til Ä lÊre. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke serFire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. -
Hvorfor blir omvendt voldsalarm sÄ lite brukt?Terskelen for Ä ta i bruk omvendt voldsalarm er for hÞy, viser en studie fra OsloMet. Hvorfor er det slik? -
Da skulpturparken Äpnet stilnet kritikkenForskere har sett pÄ debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige hÄndterer denne typen kunstdonasjoner. -
Hvem i Skandinavia er best pÄ Ä fÄ flyktninger i jobb?Sverige seiler opp pÄ nivÄ med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia. -
Hvordan unngÄ ensomhet i julen?Ser du pÄ julen som en tung tid og Þnsker Ä dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre. -
â I KRLE-faget mĂžter elevane heilt andre mĂ„tar Ă„ tenkje pĂ„MĂ„ undervisninga i religionar og livssyn halde det religiĂžse pĂ„ ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lĂŠrarutdanninga Ăystein Brekke. -
Unikt samarbeid kan gi bedre byutviklingOm eiendomsutviklere og kommuner samarbeider pÄ nye mÄter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor vÊre vinn-vinn for nye byomrÄder i smÄbykommuner. -
Ikke la deg lure av videoer og bilder fra krigI sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes Ă„ vĂŠre fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennÄ ikke har begÄtt kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
Rapport om Oslo-barnehager: Barna bÞr fÄ mer stÞtte i lekenBarnehagene kan utnytte flere muligheter til Ä bidra til barnas utvikling. -
Slik bÞr framtidsskulen veraSkuleforskarar ved OsloMet om kva som mÄ til for Ä skapa den beste skulen for framtida. -
Slik feirer vi julHva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen. -
Slik kan du unngÄ dataangrepInternasjonale konflikter og kriminalitet Þker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg? -
Fem utfordringer for Ä fÄ ukrainere raskt i arbeidUkrainske flyktninger kommer nÄ til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker pÄ flere hindringer de kan mÞte pÄ veien. -
Er biblioteka like mykje til for SIAN som for andre?Professor HĂ„kon Larsen har undersĂžkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt Ă„ seie for rolla til biblioteka. -
Helseteknologi: Pasientene mÄ vÊre med nÄr vi utvikler tjenesteneMennesker med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av digitale helsetjenester, men forsterker det samtidig digitale skiller? -
Dette kan pÄvirke menns evne til Ä fÄ barnProfessor Trine B. Haugen forklarer hva du bÞr og ikke bÞr gjÞre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel vÊre lurt Ä spise granateple? -
Hvordan fÄ ungdom til Ä delta i demokratiet?NÞkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet. -
Ti grep for Ă„ lykkes med podkastâ Nei det er ikke for mange podkaster, sier podkastprodusent. -
â Da jeg snakket med min mor, hadde hun bare ett mĂ„l for morgendagen: Ă overleveDet er to Ă„r siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spĂžr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nĂ„, etter to hele Ă„r i krig. -
Demokrati, lĂŠring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro pĂ„ at deres meninger kan gjĂžre en politisk forskjell? MĂ„let med DEMOCIT er Ă„ bidra til Ă„ redusere utviklingen av et âcivic empowerment gapâ i det norske demokratiet. -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
Stipendiat innen omrÄdet unge og smertemestring -
Ortopeditekniker
-
Vikariat som ph.d.-rÄdgiver
-
FĂžrsteamanuensis i informasjonsteknologi
-
Stipendiat i helseteknologi og kunstig intelligens for flersprÄklig kommunikasjon
-
Stipendiat innen fysioterapi og kunstig intelligens
-
Stipendiat i fysioterapi og teknologi
-
FĂžrsteamanuensis/fĂžrstelektor/universitetslektor - GFU - Engelsk - Vikariat
-
Universitetslektor i konstruksjonsteknikk
-
Universitetslektor i fagdidaktikk i design, kunst og hÄndverk
-
Stipendiat innen digitale helsetjenester for unge med smerter og psykiske plager
-
Stipendiat innen helseteknologi
-
FĂžrsteamanuensis innen fysioterapi
-
Universitetslektor i tjeneste og systemisk design
-
PhD-stipendiatstilling innen glykomikk og sepsis
-
Inntil fire stipendiatstillinger ved Senter for profesjonsforskning
-
Stipendiat i smarte materialer og sensorteknologier for adaptiv reparasjon av infrastruktur
-
FÞrsteamanuensis innen historisk orientert forskning pÄ profesjoner, kunnskap og ekspertise
-
FĂžrsteamanuensis i rettsvitenskap, offentlig rett
-
Stipendiat innen appbasert symptomkartlegging hos barn pÄ sykehus
-
Ph.d.-stipendiat innen TRUST-prosjektet «Kunstig intelligens i profesjonell praksis»
