Vis filter
-
Statistikk med Stata – Forkurs til Statistiske Metoder
-
Åpen forskning og vitenskapelig kommunikasjon i folkebibliotek
-
Kunst og design – studieretning mote og produksjon
-
Freds- og konfliktstudier - studiested Nepal og Sri Lanka (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Datavitenskap
-
Endeleg ei praktisk innføringsbok i kvantefysikkProfessor Sølve Selstø har skrive ei praktisk lærebok som gjev ei innovativ tilnærming til kvantefysikk, på prestisjeforlaget Cambridge University Press. -
– CRISPR åpner for store muligheterI bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjør det mulig å redigere DNA. -
Internasjonale erfaringer med de store flyktningankomstene i 2015/16 og 2022/23
NIBR skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i flere europeiske land. -
NIBR forsker på de store flyktningstrømmene i EuropaNIBR har blitt tildelt et omfattende prosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i Norge og Europa. -
Kan små grep gi store endringar i skulen?Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersøker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenørar kan føre til reell endring i utdanningssystemet – utan at det må ei stor reform til. -
Furuset har fremdeles store utfordringerNy rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i området. -
Kva skal journalistar med kunstig intelligens?Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane. -
Store forskjeller i dagligvareutvalget i NorgeNorske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport. -
Mer miljøvennlig betong gir store utslippskuttSementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst. -
– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal. -
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad. -
Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunnForskere ved OsloMet har funnet store forskjeller både i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjør. -
Funksjonshemmede møter store hindringer i norsk kulturlivKunst- og kulturfeltet snakker varmt om inkludering og mangfold. Likevel møter funksjonshemmede store barrierer i bransjen, viser en ny evaluering. -
Korleis får gründerar innpass hos store aktørar?Forskarar har følgt oppstartsbedrifter i møte med næringslivet. Dei har funne to vegar til suksess og tre vanlege fallgruver. -
Ung i Norge
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder. -
Ny undersøkelse: - Store mørketall i kriminalitetsstatistikken i NorgeForsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall. -
Kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer om muslimer på norske sosiale medier
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert på store data kartlegger prosjektet hatefulle ytringer mot muslimer på norske sosiale medier. -
Foreldreskap blant etniske og religiøse minoritetar i Noreg
Dette prosjektet undersøkjer korleis etniske og religiøse minoritetar i Noreg opplever det å vere mor og far for «store barn» og ungdom. -
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
Tre nye Ukraina-prosjekt til NIBRArbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt. -
Adressesperre beskytter mot vold, men påfører voldsutsatte store belastningerForskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn. -
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifølge ny rapportForskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden. -
Handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjonerSpesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn. -
Barnehagelærarutdanninga 90 år: Ei feiring av fortid, notid og framtidStore og små venner av barnehagelærarutdanninga var samla for å feire 90 år med barn i sentrum, tre dagar til ende. -
– I løpet av studiet har jeg bestemt meg for å bli teaterregissørSebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør. -
Minoritetsungdom i vidaregående opplæring
Dette prosjektet handlar om unge med innvandrarbakgrunn i vidaregåande opplæring. Målet er å få meir kunnskap om kvifor det er så store karakterforskjellar etter landbakgrunnen til foreldra. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljø. -
Forsking for betre tenester til familiar med funksjonshemma barnEit nytt forskingsprosjekt leidd frå OsloMet får 12,4 millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å undersøke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira. -
Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport. -
Utveksling i Ghana - sjølvtilliten fekk ein boostDei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible. -
Lanserer unik, digital bok om matkulturKvifor et vi som vi gjer, og kva skal vi ete i framtida? Det er store spørsmål som blir utforska gjennom ei ny digital bok om matkultur. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
18 AugustBoklansering: "Flere i jobb, færre på trygd? Arbeidsinkludering i velferdsstatens frontlinje"
-
GHETNORD
Prosjektet ser på skandinavisk politikk og tiltak ovenfor innvandrertette områder med store levekårsproblemer. -
Små barn, store byer: barnehagekvaliteter, ulikheter, kommunikative kompleksiteter
Forskningsgruppen er opptatt av å forstå barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-økonomiske levekår utenfor barnehagen. -
Crafthub
Sammen med partnere i åtte europeiske land har Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag blitt partner i EU-prosjektet CraftHub. Prosjektet er en del av EUs satsing på store samarbeidsprosjekter innenfor de kreative fagene. -
Slik arbeider vi med berekraft
Verda står framfor store og komplekse utfordringar, som vi må løyse i fellesskap. På OsloMet er vi opptatt av å gjere vår del av jobben. -
Flere i jobb, færre på trygd?
Vi bruker store ressurser på å få flest mulig i arbeid, men det er ikke enkelt å lykkes i praksis. Samtidig er de fleste enige om at mennesker som ikke kan jobbe, bør få en form for stønad. -
En av tre utsatt for lovbrudd – men de færreste politianmeldte detStore mørketall i de offentlige registrene, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. -
– Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ta med venner hjemTrange boforhold kan få store konsekvenser for barn og unge. -
Forsking på mange område kjem samfunnet og studentar til gode– Det store omfanget i kunnskap og kompetanse som vi finn hos våre tilsette gjer utdanningane våre meir forskingsbaserte. Derfor kjem dette også til nytte for barn og unge i Noreg, seier Sølvi Mausethagen, prodekan for forsking og utvikling ved fakultetet. -
Arbeid, helse og ulikskap: Utfordringar i den norske arbeidsmarknaden
Deltaking i arbeidslivet er ein sentral del av det moderne livet, og gir både materielle og sosiale fordelar som forbetrar livskvalitet og helse. Samtidig blir mange arbeidstakarar utsette for ugunstige arbeidsforhold som kan ha store negative konsekvensar for helsa og velværet deira. -
– Det er et stort problem at mange mødre i fattige land får store helseproblemer etter fødselJordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland. -
Informasjon til elever som skal delta i Ung i Oslo 2023Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet. -
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert på lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår. -
Ny rapport viser at vi bør tenke nytt for å bekjempe det store frafallet i videregående skole– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt. -
Dette bør Østlandet satse på for å skape nye jobberDet er store muligheter for å skape flere jobber på Østlandet. -
Dette er utfordringene med kunstig intelligensKunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk. -
Flyktningkrisen vil prege Europa i årene som kommerNabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker. -
Olja kan sinka det grøne skiftet i Vestland i fleire år. Korleis skal dei løysa det?Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane. -
Fritidsaktiviteter i ungdomstidenHvorfor er det så store forskjeller i hvem som deltar? -
Hvordan få flere med psykiske plager tilbake i jobb?Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter. -
Fagforeninger mangler faglig innflytelseDet ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå. -
Dataspillet som hjelper nabolag med grønne løsningerEt dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene. -
– Inaktivitet er vår tids tause morderSelv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien. -
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
– Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeretMennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser. -
– Folk må få reell innflytelseKlimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen? -
Ledere med mange ansatte: – Den varme, menneskelige kontakten forsvinner førstDe siste tiårene har mange norske ledere fått store grupper ansatte under seg. Konsekvensen? Mer latskap og mindre trivsel, ifølge en ny studie. -
Valg i BrasilKonsekvensene av presidentvalget 30. oktober for Brasil, Latin-Amerika og verden vil være store. -
Mange elever kan ikke bruke verktøyMange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd. -
Dette må gjøres for å få nordmenn til å spise sunnereErnæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn. -
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker. -
Ny studie avdekker de unges dataspillvanerEnsomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller. -
Jordmødre lytter fortsatt på hjertet med dette stetoskopetNå frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet kan forsvinne fra fødestuene. -
Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land. -
Avslører influensernes markedsføringstriksNi av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom. -
Opplever veien tilbake til arbeid som et stigespillEn ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter møter store hindringer i Nav og helsevesenet på veien tilbake til arbeid. -
Ei krevjande eldre-reform«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane. -
Klærne dine påvirker miljøet mer enn du trorTil tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. -
Mange barn med ADHD trives ikke på skolenEn ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen. -
Låg inntekt? Slik kan du få råd til eigen bustadOrdningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen. -
Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteterUng i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
Éin lærar og altfor mange elevar – kva skjer med dei praktiske ferdigheitene?Når éin lærar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, får det konsekvensar. Når gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgåver og mindre utforsking, ifølgje ny forsking. -
Ny rapport om Navs digitalisering: - Kan utfordre rettssikkerheten
Ny forskning viser at viktige juridiske valg tas i utviklingen av digitale systemer i Nav. Dette kan få store konsekvenser for borgernes rettssikkerhet og i verste fall føre til feil utfall i enkeltsaker. -
Det kan være bra for noen unge å bo alene på institusjonBarn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie. -
Liten nytte av å flytte norskopplæring for flyktninger og innvandrereDet diskuteres hvorvidt norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning bør tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svært få, og samfunnsnytten vil trolig være liten. -
Om OsloMet
OsloMets historie strekker seg over 200 år, og gjennom årene har utdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet og deres forløpere bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag. -
Hvordan har seksåringene det i skolen?
For 23 år siden begynte seksåringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti år. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nå kommer den. -
Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemienUng i Oslo: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. -
Studiestad KjellerStudiestad Kjeller ligg ein kort tur frå Lillestrøm. -
Vitenskapsteori
-
Kokainbruk blant ungdom: Festkultur på «russeskolene» øker risikoenUngdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet. -
Barneavhørsprosjektet
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre? -
Ungdomsforskning
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag. -
Grimen-forelesningenHvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
Hvordan løser vi best problemer i grupper?Ny bok gir gode tips om hvordan mennesker kan løse kompliserte problemer sammen. -
Innføring i profesjonsteori
-
Språk- og læringsmiljø i barnehage og skole (SAMBA)
Vi forsker på barns sosiale, språklige og kognitive utvikling i barnehagen og på barnetrinnet. -
Derfor bør vi fortelle historier til hverandreVi bør ta vare på fortellingene i våre liv, mener fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun deler noen råd om hvordan vi kan bli bedre på å fortelle historier. -
Begynneropplæring
Vi forsker på lek, læring og utvikling i bred forstand hos de yngste skolebarna. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med forskere fra engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og pedagogikk. -
Slik får dataspill oss til å bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller. -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Pilotstudie av emosjonsorienterte tiltak for å styrke digital demokratisk motstandskraft
Prosjektet skal teste nye tiltak for å styrke demokratisk motstandskraft i digitale medium. -
Matematisk modellering
Å formulere praktiske problemstillinger med matematikk gjør oss i stand til å se sammenhenger og til å gjøre prediksjoner. -
CENSU - Climate Change Energy Sustainability
CENSU er eit norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid innan utdanning og forsking som fokuserer på berekraftig gassutvinning i kontekst av sårbare samfunn og klimaendringar. -
Statistiske metoder og analysedesign
-
Profesjonsfellesskap i videregående skole 1960-2017
Et ph.d.-prosjekt ved ph.d.-programmet i Profesjonsstudier. -
Ung i Distrikts-Norge
Dette prosjektet undersøkjer korleis ungdomslivet fortonar seg i dei minst sentrale områda i Norge. -
Utviklingsstudier 1 - studiested i Vietnam (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Overganger i senkarrierer: Utfordringer og muligheter
I dette prosjektet har vi som mål å identifisere barrierene arbeidstakere kan støte på med alderen, særlig kritiske vendepunkter og overganger. -
Kvinnelege pionerar har gitt namn til bygg ved OsloMetFleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagområde. -
Bruk av interaktive avatarer ved intervju av omsorgssviktede barn
Utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. -
Improving trust-based management in Nordic urban governance and management education
Dette prosjektet undersøker hvordan de pågående tillitsreformene oppfattes og iverksettes i praksis i to nordiske storbyer. -
Internasjonale studier og migrasjonAvdelingen jobber hovedsakelig med områdestudier, migrasjon- og integrasjonsforskning. -
Storbybarn – forsking på barndom i storby
Forskingsnettverket samlar forskarar som har forskingsinteresser retta mot barndom i storbyen. -
Digital journalistikk
Vi undersøker hva digitalisering betyr for journalistikken som profesjon og praksis, og for profesjonsutdanningen vi tilbyr. -
Visuell kartlegging av oppvekstfeltet i Bydel Alna
Forskere ved AFI/NOVA, i samarbeid med Avdeling Oppvekst og lokalsamfunn Bydel Alna, vil i dette prosjektet utarbeide et «giga map» og en visuell rapport som kartlegger sammenhenger i bydelens arbeid i oppvekstfeltet. -
Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktivitetar
Kva betyr ulikskap i familieressursar eller foreldreengasjement for dei moglegheitene barn har til å delta på fritidsaktivitetar? -
Hvordan påvirkes blodsukkeret individuelt?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer. -
Effekten av ein digital pasientintervensjon på sjølvrapportert etterleving av legemiddelbruk
I dette ph.d.-prosjektet utviklar og validerer vi eit spørjeskjema for sjølvrapportert etterleving som vi bruker for å evaluere effekten av ein digital pasientintervensjon designa for å auke legemiddel-etterleving hos ei spesifikk pasientgruppe. -
Ergoterapi
-
Langtidsoppfølging av hjartepasientar med ein smarttelefon-applikasjon
Vi undersøkte både gjennomførlegheita og effekten av å bruke ein app til å overvake og gi individuell oppfølging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering. -
Hvordan påvirkes blodsukkeret individuelt?
Bli med i et forskningsprosjekt der vi undersøker hvordan blodsukkeret endres ulikt hos ulike individer. -
Effekten av ein digital pasientintervensjon på sjølvrapportert etterleving av legemiddelbruk
I dette ph.d.-prosjektet utviklar og validerer vi eit spørjeskjema for sjølvrapportert etterleving som vi bruker for å evaluere effekten av ein digital pasientintervensjon designa for å auke legemiddel-etterleving hos ei spesifikk pasientgruppe. -
Kompletterende sykepleierutdanning
-
Jordmorfag
-
Radiografi
-
Langtidsoppfølging av hjartepasientar med ein smarttelefon-applikasjon
Vi undersøkte både gjennomførlegheita og effekten av å bruke ein app til å overvake og gi individuell oppfølging til pasientar som hadde delteke i hjarterehabilitering. -
Evaluering og vurdering
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser. -
Plassen til apoteket i helsetenesta – kunderettleiing i bruk av reseptfrie legemiddel i norske apotek
For å sikre rett legemiddelbruk er god kunderettleiing i bruk av reseptfrie legemiddel vesentleg. -
App-basert oppfølging etter hjerterehab: eit implementeringsprosjekt
Prosjektet har til hensikt å klargjere for implementering av app-basert oppfølging etter deltaking i hjarterehabilitering. -
Rettsvitenskap ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultetets jurister bidrar med viktig juridisk fagkunnskap og forsker på sentrale rettslige temaer i samfunnsutviklingen. -
Samarbeid med oss om helse og teknologi
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktører med våre fagmiljøer for å finne teknologiske løsninger til helsesektoren. -
Helsevitenskap
-
Arkivvitenskap
-
Forskningsprosjekt om faget Yrkesfaglig fordypning
Prosjektet undersøker hvilken betydning lærerens ressurssituasjon, oppfølging og tilstedeværelse har for elevenes opplæring i faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) i videregående skole. -
Grensekryssende læring i og for eldreomsorg (LABCare)
Prosjekt vil bidra med kunnskap om kompetanseutvikling i eldreomsorgen. Vi undersøker hvordan kommuner og utdanningsinstitusjoner kan skape læringsbetingelser som styrker helsefagarbeideres rolle. -
Neste generasjon avatar for informasjonsinnhentende intervjuer (ARGI)
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. -
Ansvarlig Forskning og Innovasjon i Norge (AFINO) - Arbeidspakke 4
Prosjektet AFINO skal lage et virtuelt senter for ansvarlig innovasjon og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Målet er å skape nye tverrfaglige og sektoroverskridende læringsarenaer. -
Møt instituttleiar Vibeke BjarnøVibeke Bjarnø har vore leiar for Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning sidan 2019. Her fortel ho om kva som motiverer henne. -
Senter for intelligent muskelskjeletthelse (CIM)
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser. -
Internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft
-
Growing Up and Looking Forward (GULF) - “Young people with bodily impairments in transitions”
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet. -
Et nordisk-baltisk rammeverk for et bærekraftig matsystem
Et mål med det nordisk-baltiske nettverket er å utvikle et teoretisk og metodologisk fundament for en nordisk-baltisk matsystemdatabase. -
Utvikling av en organoidmodell for innsikt i testikkelkreft
Prosjektet utvikler en 3D-modell av fosterets testikkel for å studere hvordan testikkelkreft oppstår og hvilken rolle risikogener og miljøgifter har. -
Integrated Assessment of Climate Change in an Unequal World of Uncertain Economic Growth
Hvor mye skader som følge av klimaendringer bør aksepteres? -
Økonomi og administrasjon
-
Dataingeniør
-
Lanserte storsatsing på OsloMetRegjeringa var godt representert då dei besøkte OsloMet for å presentere ei årleg satsing på 70 millionar kroner til forsking på kvanteteknologi. -
Kunstig intelligens i helsevesenet
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlæring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med å løysa utfordringane i helsesektoren. -
Digital oppfølging av unge i NAV (DIGUNG)
Prosjektet skal kartlegge hvordan NAV ivaretar unges oppfølgingsbehov ved overgang til økt bruk av digitale kanaler og digitale tjenester. -
Kva motiverer ukrainske flyktningar til å vende tilbake?Forskarar frå NIBR skal i eit nytt prosjekt undersøke kva som kan motivere ukrainske flyktningar til å returnere. -
23 JuniNordisk litteratursosiologi (NOLS) 2027
-
Mulige samarbeid knyttet til Teknologiløftet
OsloMet og Lillestrøm kommune utforsker hvordan vi kan samarbeide rundt Teknologiløftet. -
Desken – dinosaur eller dynamisk endringsagent?
Dette prosjektet analyserer hvilken rolle desken har spilt i sentrale omstillingsperioder, og hvilken betydning den har hatt for norske avisredaksjoners evne til å iverksette og gjennomføre nødvendige innovasjoner og endringer. -
Epigenetisk regulering av mikro-RNA ved sjukdom og stress i atlantisk laks
Målet i dette prosjektet er å identifisere mikro-RNA (miRNA) som regulerer både immunresponsen og tilpassing til saltvatn, smoltifisering, med transkriptomics-, genomics- og proteomics-metodar. -
Ledelse av utviklings- og endringsarbeid (modul for ledere i barnehage og skole)
-
Innføring i tolking i offentlig sektor
-
System- og tjenestedesign, master i produktdesign
-
Drama- og teaterkommunikasjon
-
Statsbudsjettet 2023: – Krisetider krev kunnskapUniversitet og høgskular får ein liten realvekst i eit stramt statsbudsjett for 2023. -
Grunnskolelæreres syn og bruk av forskning i en utdanningspolitisk kontekst i endring
Prosjektet vil belyse både hvordan økt fokus på forskningsbasert undervisning og politiske initiativer påvirker læreryrket, samt hvordan lærere takler forskningskrav i undervisningen. -
Diskriminering av muslimar i arbeidslivet
I kor stor grad blir muslimar diskriminerte i arbeidslivet, og kva tiltak kan motverka slik diskriminering? -
The infodemic
-
Retur og reintegrering av ukrainske flyktningar
Prosjektet svarer på følgjande spørsmål: Kva motiverer ukrainske flyktningars tilbakevending, retur og reintegrering? -
Prioritizing care: Emerging dilemmas in the Norwegian care service landscape (PRICARE)
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar. -
Til Kina med kolleksjon inspirert av kvalfangstBachelorstudent Siri Øverland Eriksen er i Kina for å delta i The Hempel Awards, ein prestisjetung konkurranse for unge motedesignarar. -
Are Magnus Bruaset: – Dette er vår måte å få i gang diskusjonenDivisjonsdirektør ved Simula, Are Magnus Bruaset, er tilsett som professor II ved OsloMet. Samarbeidet skal få kvanteteknologi på forskingsagendaen. -
Hva egner seg best på havbunnen?I maskinlaben ville studentene finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen. -
Data om barn og unge
Her finn du relevante forskingsprosjekt og -data knytt til temaet inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. -
Korleis fremmer internasjonalt samarbeid kunnskapsdeling i barnehagefeltet?Under feiringa av 90-årsjubileet for barnehagelærarutdanninga i Noreg arrangerte OsloMet eit foredrag av professor Gert Biesta, etterfølgd av ei panelsamtale med nokre av dei internasjonale partnarane våre. -
Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap
-
Økonomi og administrasjon – statsautorisert revisor
-
Metadatabaserte informasjonssystemer (METAINFO)
Vi forsker på systemer for organisering, gjenfinning, formidling og forvaltning av informasjon. -
RELINK – Forsterking av det svake leddet. Utforsking, intervensjon og samskapte løsninger for å bygge robuste digitale husholdRelink er et forskningsprosjekt som skal kartlegge digitale sårbarheter i dagens hushold og utvikle verktøy og løsninger som kan gjøre dagens og fremtidens oppkoplede hushold mer robuste mot digitale sårbarheter. -
Breaking the curse? The politics of drought in the Brazilian Northeast
Hvordan har flere tiår med offentlige tiltak for å bekjempe virkningene av tørke samhandlet med politikk og lokal styring i Nordøst-Brasil? -
CLIL Nettverk for språk i utdanninga (CLILNetLE)
Prosjektet har som mål å utvikle ein felles konseptualiserings- og forskingsdagsorden for undersøking av to- og fleirspråklege fagkunnskapar i Content and language integrated learning (CLIL). -
Digital oppfølging av foreldres støttebehov i barnepalliasjon (CHIP DARE)
Ph.d.-prosjektet utviklar og testar ei digital løysing som støttar foreldre i barnepalliasjon, for meir systematisk, rask og likeverdig oppfølging. Vi testar kva som fungerer i praksis. -
Vindkraftprosjekt får nær 90 millionarOsloMet er med på å utvikle ein labsentrifuge som kan teste påkjenningane som fundamenta til vindkraftmøller til havs kan bli utsett for. -
Tildeling av såkornmidlar utsettPå grunn av mange søknader om såkornmidlar frå OsloMets satsing på barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember. -
Vil redde Oslofjorden med kunstHelga 23.-25. august blir Oslofjord Triennale arrangert. Eit nyskapande kunst- og kulturformidlingsprosjekt med fokus på økologisk tenking, berekraft og naturvern. -
DRUGTREND: Ungdomskulturer og nye former for rusmiddelbruk i en digital tidsalder
Prosjektet skal øke forståelsen av de kulturelle og sosiale faktorene som driver endringer i unges rusmiddelbruk, med særlig vekt på betydningen av sosiale medier. -
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Lokal rettshjelp for barnefamilier
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon. -
FOOdIVERSE: Diversifying sustainable and organic food systemsForskere i fem land vil involvere forbrukere, produsenter, forhandlere og lokale myndigheter i måter å styrke forbruket av lokal og økologisk mat. -
En bedre start for utsatte barn: Kan barnemishandling og omsorgssvikt forebygges gjennom brede sosialpolitiske innsatser? (UPSTREAM)
UPSTREAM sitt mål er å bidra til ny kunnskap om hvorvidt omsorgssvikt og barnemishandling kan forebygges gjennom brede sosialpolitiske virkemidler. -
Tema frå kunnskapsbasen: Læring i arbeidslivet er meir enn kursKompetanseutvikling i arbeidslivet blir ofte knytt til kurs, sertifiseringar og vidareutdanning. Men mykje av læringa skjer i det daglege arbeidet når tilsette får nye oppgåver, samarbeider med kollegaer og utviklar seg gjennom erfaring. -
Inviterer til samarbeid om forskingsleiingForskingsforståing og leiing er nøkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar. -
25 år med forsking tett på!Velferdsforskingsinstituttet NOVA feira 25-årsjubileum i 2021. I 25 år har vi forska på levekår og livskvalitet for enkeltmenneske og grupper. -
Matprisane opp med 33 prosent på tre årHandlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien på tre år. Korleis har SIFO komme fram til dette? -
Avdeling for økonomi
Avdeling for økonomi har hovudansvar for lønn, innkjøp, rekneskap, økonomi- og verksemdsstyring. -
Om senteret
Senter for ungdoms- og livsløpsforskning (TRACE) er lokalisert ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet. -
Inkludering av flere barn og unge
Utenforskap blant barn og unge er en stor samfunnsutfordring. Skal vi lykkes med inkludering, trengs det en samlet innsats på tvers. Det er utgangspunktet for denne forskningssatsingen fra OsloMet. -
Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap
-
Økonomi og administrasjon – statsautorisert revisor
-
FoodProFutureHovedmålet med prosjektet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Disse vekstene kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold. -
Forskningsbasert lærerutdanning i naturfag (TRELIS)
I prosjektet TRELIS vil vi utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. -
Ungdom i kommunale boliger
I dette prosjektet har vi som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unge opplever å bo i en kommunal bolig, og om hvilke faktorer som er avgjørende for å skape tilfredsstillende boforhold. -
I partnarskap for styrkt profesjonskompetanse og praksisrelevant lærarutdanning «iPAR»
iPAR er eit samarbeidsprosjekt mellom Grunnskole- og faglærarutdanninga på OsloMet og sentrale aktørar i grunnskolesektoren i regionen. -
Kunstig intelligens mot rygg- og nakkeplager (AID-Spine, del 1)
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager. -
Forhandling av tilhøyrsel og identitet i nordiske skolar: ein etnografisk casestudie i rasialisering
Ph.d.-prosjektet tar utgangspunkt i omgrepet rasialisering, og undersøker korleis rasialiserte elevar og familiane deira i nordiske skolar opplever og forhandlar om tilhøyrsel og identitet i rammene til skoleverket. -
Fra primærhelsetjeneste til spesialklinikk – En analyse av Helsetjenesten for innvandrere i Norge og profesjonalisering 1975–1988
Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør. -
Styrkar forsking om deltakinga til barn og unge i organisert idrettKultur- og likestillingsdepartementet har gitt fornya støtte til idrettsforskinga ved NOVA. Prosjektet skal gi ny kunnskap om deltakinga til barn og unge, sosiale ulikskapar, rasisme og andre negative erfaringar i idretten. -
30 år med ungdomsforskning!I 2021 var det 30 år siden det som senere har blitt ungdomsforskningsmiljøet på NOVA, ble etablert. Vi feiret blant annet med bok og podkast. Forskningen ble også presentert på Ungdatakonferansen. -
Arealbruk kan vere viktig for folkehelsaByplanleggarar, arkitektar og geografar frå OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma. -
Kjønn, kroppspress, og reklame: Barn og unges hverdagsliv på sosiale medierProsjektet ønsker å få bedre innsikt i barn og unges digitale hverdag som forbrukere, spesielt knyttet til kjønn, kropp og skjønnhet i skreddersydd reklame på sosiale medier. -
Skal finne ut hvem som har størst sannsynlighet for å dø av influensaVerdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge. -
OsloMet får virtuelt laboratorium for grøn energiOsloMet lanserer eit virtuelt laboratorium for grøn energiforsking og utdanning. -
Profesjonskonferansen 202527.november var det igjen tid for Senter for Profesjonsforsknings årlege konferanse. Denne gongen stod risiko i sentrum. -
Åtte millionar til kvantesamarbeidInstitutt for informasjonsteknologi på OsloMet er med i eitt av forskingssamarbeida på kvanteteknologi som har fått midlar av Forskingsrådet. -
Forskning ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag
Forskningen ved instituttet dekker et bredt spekter innen naturvitenskapelige helsefag og avansert teknologi. -
Profesjonskunnskap og kvalifisering
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplæring i kvalifiseringen av profesjoner? -
TransformTransform er en forskergruppe med tverr- og transfaglige tilnærminger til medier, kommunikasjon, urbanitet, bærekraft, bolig og innbyggerengasjement i kommuner innenfor og utover høyere utdanning og forskning. -
Utviklingsstudier
-
Omikk-teknologi
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned. -
Ungdom og politisk ekstremisme
NOVA skal undersøke politiske holdninger og engasjement blant norske ungdommer. Tillit og mistillit til samfunnet blant vanlige og mer radikale ungdommer er sentralt i prosjektet. -
Kjøp bærekraftig
«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i DFØ skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester mer bærekraftig. -
Tilhørighet blant minoritets- og majoritetsbarn i lavinntektsfamilier (BELONG)
Prosjektet skal studere 12-åringers tilhørighet til blant annet mennesker, steder og ting for å få kunnskap om hvorfor noen faller utenfor samfunnet i voksen alder. -
Want Not, Waste Not
Dette ph.d.-prosjektet er en garderobestudietilnærming til å minimere syntetisk tekstilavfall i norske husholdninger. -
Barn og unge i den organiserte idretten – kunnskap for en mer inkluderende idrett
Hva påvirker norske barn og unges deltakelse i organisert idrett – og hvem faller utenfor? Prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om idrettsdeltakelse, sosiale ulikheter, rasisme og andre negative erfaringer i idretten. -
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt på OsloMet med vekt på forskning om oppvekst, livskvalitet, velferdstjenester og velferdspolitikk samt aldring og livsløp. -
Kva råd kan du gi ungdommen om utdanning?Akkurat no sit tusenvis av ungdommar og prøver å bestemme seg for kva dei skal bli, og tusenvis av ivrige foreldre prøver å gi dei gode råd om kva dei skal velje. Mitt beste råd er å ikkje gi fleire råd enn ungdommen er klar for, skriv prorektor Silje Fekjær. -
Stort integreringsprosjekt til NIBRNIBR skal forske på ukrainske flyktningars inntog på den norske arbeidsmarknaden. -
OsloMet inviterer til SDG-konferansen 2026Den årlege berekraftskonferansen i universitets- og høgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.–3. februar 2026. – Ved OsloMet er vi glade for å bidra til å setje sosial berekraft på dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid. -
Samarbeid om folkehelseSom ein del av Universitetskommune-avtalen, arrangerte Oslo kommune og OsloMet i slutten av september ein workshop for å styrke samarbeidet om utvikling av kommunen sine tenester knytt til folkehelse. -
Karriere, ulikhet og rekruttering
Vi studerer profesjonelle yrkesgruppers karriere i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, og profesjonenes grad av status og tillitt i befolkningen. -
Hva er hemmeligheten bak den norske supermodellen?Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. -
Farmasi
-
Nettskybaserte tjenester og operasjoner
-
Matematisk modellering og kvanteteknologier
-
Helse- og velferdsforskning
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere. -
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter. -
Tar tak i ingeniørmangelen og utvider studietilbudetOsloMet tilbyr nye masterspesialiseringer i geoteknikk og smart vannteknologi fra høsten 2023, for å møte etterspørselen etter fagfolk. -
Befolkninga i Colombia blir ramma av vald og kokainindustri – aktivistar ber Noreg ta ansvarColombianske aktivistar besøkte Oslo for å dele historier om vald og kampen for menneskerettar – og for å rette søkelyset mot Noregs ansvar. -
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi referer til verktøy og tenester som har som mål å forbetra livskvalitet og velvære. -
Et slitesterkt demokrati
Denne forskningssatsingen skal utforske hvordan demokratiet kan styrkes og videreutvikles i møte med utfordringer rundt svekkede demokratiske strukturer, desinformasjon, polarisering og sviktende tillit. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen. -
Decoding digital media in African regions of conflict (DDMAC)
DDMAC skal samle empiri knyttet til forskjellige gruppers bruk av sosiale medier og disse medienes spredning, innhold og agendasettingsfunksjon i afrikanske regioner rammet av konflikt. -
Sammenhenger mellom heltid/deltid og sykefravær
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor. -
Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og utdanning
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktøy for å avsløre propaganda og falske nyheiter. -
Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger. -
Kliniske intervensjoner og assisterende teknologi (KAT-gruppen)
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere. -
Kliniske intervensjoner og assisterende teknologi (KAT-gruppen)
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
Full sal for Medvirkning med meningFestsalen i Rådhuset var helt fullsatt da rapporten «Medvirkning med mening» ble lansert. -
Jorge Jensen blir ny direktør ved Forbruksforskingsinstituttet SIFOJensen kjem frå stilling som fagdirektør i Forbrukarrådet. -
LG og OsloMet i samarbeid om å utvikle varmepumperOsloMet går i samarbeid med storselskapet LG Electronics om å utvikle varmepumper for svært kaldt klima. -
Forskarskole til OsloMetFakultet for helsevitskap ved OsloMet har fått tildeling frå Forskingsrådet til å etablere forskarskole. -
Kvantefysikk til skuleborn på HolmliaKorleis forklarer ein kvantefysikk til barneskuleelevar? På forskingstorget på Holmlia tok studentar frå OsloMet utfordringa. -
Samarbeid med fakultetet
Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studiar samarbeider tett partnarar i Noreg og internasjonalt om praksis, forsking, utveksling kunnskaps- og kompetanseutvikling. -
Vindauge mot framtidas byar– Når vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportløysingar, føler vi at vi er med på å forme framtida. -
Grøtstriden på 1800-tallet: Bondekvinner mot ernæringseksperterGrøtstriden var en offentlig debatt i Norge på 1860-tallet der tusen års grøttradisjon møtte den nye ernæringsvitenskapen. -
Barnehagelærarutdanning i 90 årDet starta med ei lita utdanning for ti unge kvinner. I dag går nesten alle barn i Noreg i barnehage. Rolla til barnehagelærarutdanninga i samfunnet er ein heilt annan enn for 90 år sidan. -
Knekker fremtiden i KvantehubenMattijn Thijmen utforsker kvanteteknologiens verden gjennom et prosjektemne i kvanteteknologi. Målet er å forstå Grovers algoritme, noe han mener kan være starten på å knekke dagens krypteringer. -
– En trygg bransje med mange muligheterEn master i bygg krever både motivasjon og arbeidsinnsats, men belønningen er stor. Jennifer og Anette føler seg trygge på å begynne i jobb etter sommeren. -
– TKD vil bli enda mer attraktivtLaurence Habib blir ny dekan på TKD. Med seg har hun lang fartstid fra fakultetet, og klare visjoner for hva som bør gjøres. -
Kan Ki løyse utfordringane i helsesektoren?Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida. -
Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer (UPMIN)
Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle faktorer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet? -
Sosial ekskludering og dets konsekvenser for eldres helse og livskvalitet i et kjønns- og livsløpsperspektiv (GENPATH)
GENPATH er et europeisk forskningsprosjekt som fokuserer på sosial ekskludering i eldre år. -
Nye verktøy og systemer for helhetlig dokumentasjon, analyse og læring i fag og yrkesopplæring (HELDAL)
Prosjektet retter søkelyset mot variasjon i læringsformer mellom fag og på ulike arenaer og vil etablere en ny metodisk plattform for bruk av digitale dokumentasjons- og læringssystemer. -
Mer hjemmedialyse for helse, livskvalitet og kostnadskontroll
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige. -
Barn i einetiltak og rustiltak i barnevernet
Studien skal undersøke korleis einetiltak og rustiltak fungerer for ungdom, kva tilbod som blir gitt i tiltaka, om tiltaka er forsvarlege, og om rettstryggleiken til dei unge blir varetatt -
24 millionar til forsking på konsekvensar av pandemien på oppvekst og likestillingNOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet. -
Antarktis har fått sin første elektriske lastesykkelTidligere student på produktdesign, Kristian Kierulf, har viet sin karriere til å utvikle miljøvennlige elektriske transportmidler. -
Makerspace på Oceanlab
Første etasje på Oceanlab administreres av OsloMet Makerspace. Et makerspace, eller et skaperverksted, er et fellesskapsdrevet verksted, et rom fylt av verktøy og nyskapende teknologi som lar deg skape ting på̊ nye måter. -
NIBR set tidsbruk i plan- og byggjesaker under lupaEr det mogleg å gjera planprosessane meir effektive? -
Ny bok gir leiarar verktøy for inkluderande arbeidsplassarKorleis kan leiarar og tilsette trenast til å bli meir inkluderande? Forskarar tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lansert ei ny bok om temaet. -
Skal sikre at velferdsteknologi også fungerer for eldre innvandrararEit nytt forskingsprosjekt skal utvikle meir inkluderande og treffsikre digitale heimetenester for eldre innvandrarar. -
Denne avtala skal styrke rekrutteringa av menn til barnehaganeOsloMet samarbeider med NHO Geneo å auke rekrutteringa til barnehageyrket og synleggjere mannlege rollemodellar i barnehagesektoren. -
Økonomi og administrasjon – siviløkonom
-
Gamer, medielærer- og masterstudent!Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign. -
Hva egner seg best på havbunnen?I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen. -
Hva egner seg best på havbunnen?
I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen. -
Urbane havUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med moderne byutvikling. -
Hva betyr bærekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
Lær av prisvinnende eksperter på global gravejournalistikkLær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser. -
Slik lærer studentene det nyeste om inneklimaSwegon sørger for at studentene får bruke moderne inneklimaløsninger med å levere et komplett system til laben på OsloMet. -
10 forskingsprosjekt for eit slitesterkt demokratiTi nye forskingsprosjekt har fått tildelt småforskmidler frå OsloMets tematiske satsing Eit slitesterkt demokrati for å bidra til auka kunnskap om kva som styrkar og svekker demokratiet. -
Skal avdekke mørketal om kor utsette folk er for lovbrotNOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg. -
Omstilling i kommunane skal frigjere tid i helsetenestene og inkludere fleire i arbeidEit nytt OsloMet-prosjekt skal bidra til ei radikal omstilling i norske kommunar. -
Lillestrøm kommuneLillestrøm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon. -
Ulik aldring og betydningen av sentrale overganger i senlivet (TRILL)
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst. -
Ukraina-forsking på NIBR får pris!OsloMet sin Formidlingspris går i år til Ukraina-forskinga på NIBR. -
Klesforskning ved SIFOForskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste. -
PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet? -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for helsevitskap 2025–2030
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår. -
På Stanfords toppliste over forskereFrode Eika Sandnes er på Stanfords verdensranking av toppforskere. Hva må til, og hva har det å si? -
Samarbeid mellom toppforskere gir resultaterForskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne. -
Om master i bygg - sivilingeniørOsloMet tilbyr mastergrad i bygg – sivilingeniør med fem forskjellige studieretninger. -
– Studentene bidrar til å fremme et sunt og bærekraftig kostholdDette fastslår professor Liv Elin Torheim som er blant de emneansvarlige på masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet. -
Bør leiarar tilpasse seg generasjon Z?Spørsmålet blir stilt på eit frukostmøte i regi av OsloMet på årets Lillestrømkonferanse. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnløshetMålet å øke suksessraten for par som får assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobbEt økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden. -
Økonomi og administrasjon – siviløkonom, femårig løp
-
Master-trikset: – Det var viktig å legge vekk alt annaAnders Blomberg fann ein smart måte å legge vekk mobilen på. Resultatet vart prisen Årets masteroppgåve ved OsloMet. -
Podkast: Hvilke utdanningsråd kan du gi ungdommen din?Er du forelder til en ungdom som skal søke seg inn på høyere utdanning for første gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne? -
CHANGE: Grønt skifte i klesforbruketI prosjektet vil vi forske på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes. -
Samlingsstund
Prosjektet vil undersøke ei utvida forståing av kulturarv som finst blant barnehagelærarstudentane ved OsloMet og barnehagane deira som arbeidsplass. -
Arbeids- og kvardagsintegrering av eldre innvandrarar
Framover er det venta ein usedvanleg kraftig auke i talet på eldre innvandrarar i Noreg. Fram til 2050 vil antalet innvandrarar som er 55 år eller meir antakeleg bli tredobla, frå 190 000 til 580 000. -
Om SIFO
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet. -
Forskning på det bynære havetUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen. -
NOVAs strategi 2023–2026
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet skal være et ledende miljø på forskning om velferdsstaten og folks levekår og livskvalitet gjennom livsløpet. -
Slik vil OBOS og OsloMet styrke byggebransjenOBOS og OsloMet skal nå samarbeide om forskning, innovasjon, undervisning og rekruttering – for eksempel til byggingeniørstudier. -
Korleis få sårbare grupper inn i varig arbeid? Ny avhandling viser veg.Kva kombinasjonar av tiltak og kjenneteikn ved arbeidsgivar gir ein best mogleg sjanse for varig arbeid? -
15 millionar til nytt samarbeidsprosjekt om psykisk helseOsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for å fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge. -
Stort behov for tolker i nye tolkespråk i NorgeVisste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem. -
Bustadbygging i støysoner: Dilemma i planleggingaKorleis handterer bykommunane spenninga mellom fortetting rundt kollektivknutepunkt og behovet for å skjerme bustadområde mot støy? -
Evaluering av «hurtigsporet» for unge lovbrytararHurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. No skal NIBR undersøkje kor godt ordninga fungerer i praksis. -
Psykisk helse
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse. -
Nittedal kommuneOsloMet og Nittedal skal samarbeide om å løyse framtidas kompetanseutfordringar. -
Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)
Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og Nav. Formålet med KAI er å styrke kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innen områder som er viktige for arbeidsinkludering. -
Vår historieOsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge. -
Slik lærte jeg å bruke MakerspaceVil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse. -
Formidlingsprisvinnar: – Eg har aldri vore flink, men eg er kreativIngun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag. -
Teknologi i utdanning på dagsordenKorleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema då OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025. -
Yrkesfagleg fordjuping: lærarane treng meir tid til å følge opp elevaneSjølv om intensjonane med faget er gode, opplever lærarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til å følge opp læringa og behovet til elevane, viser ny forsking på feltet. -
Fem råd for å få mest mulig ut av ungdommens arbeidsukeI år fikk Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) besøk av Safia (15) og Iqra (15) fra Majorstua skole. Det besøket utviklet seg til et lite forskningsprosjekt. -
Koplar studentar med næringslivetSatsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet. -
Institutt for bygg- og energiteknikk flyttar inn i Construction CityOsloMet vert leigetakar i Construction City, og styrkar med det samarbeidet mellom akademia og bygg-, eigedom- og anleggssektoren. -
Kva kjenneteiknar norske gründerar? Og kvifor er det så få av dei?Prosjektet skal sjå på korleis økonomiske sjokk påverkar kven som satsar og kva vi kan gjere for å styrke entreprenørskap og innovasjon. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
Skreddersydd masterMuligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet. -
Tverrsektorielt samarbeid i kommunene innen aldersvennlige samfunn
Tverrsektorielt samarbeid i kommunene innen innsatsområdene aldersvennlige samfunn og gå- og aktivitetsfremmende nærmiljø -
Lærarar og elevar møter kunstig intelligens
Prosjektet utforskar både lærarar og elevar sine perspektiv på implementeringa av kunstig intelligens i pedagogisk samanheng. -
Å studere atferdsvitenskap er å studere endringMasteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling. -
Tekst og fagdidaktikk
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk. -
Direkte opptak til 2. og 3. studieår i bachelorstudium i utviklingsstudier
Noen studenter kan søke direkte opptak til 2. studieår i bachelor og årsstudium i utviklingsstudier. -
Inspirerer jenter til å velge ingeniørfagPå Jenter og teknologi-dagen fikk jenter i niende klasse på Ris skole en smakebit av hva ingeniørstudier ved OsloMet har å by på. -
SPS får 12 millionar til å forska på samfunnsmessige konsekvensar av KIEi tverrfagleg forskingsgruppe skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid. -
Kvantedatabehandling kan bli ein teknologisk revolusjon i NoregPå konferansen QiT Norway heldt instituttleiar André Brodtkorb eit tankevekkjande foredrag om korleis kvantedatabehandling kan revolusjonere den teknologiske framtida vår. -
Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
Nytt pensjonssystem – legitimitet, atferdsvirkninger og bærekraft (PensjonsLAB)
En langsiktig forskningsavtale på temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og ledet fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo. -
Ung og aktiv – meiningsfylt fysisk aktivitet for å betra fysisk form og auka helserelatert livskvalitet
Bidreg nettbasert aktivitets- og treningsregistrering og rettleiing til at ungdom med overvekt og fedme blir meir aktive og får betre form og livskvalitet? -
Om Intelligent helse
Vi skal bidra til å løse utfordringene samfunnet står overfor innen helse. -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er næraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming på timeplanenAnders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
– Du må være sosial for å være bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. Før de begynte på master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
Ved master i åtferdsvitskap bidreg masterstudentar inn i forskinga ved institutt for åtferdsvitskap
Heilt sidan oppstart i 2004 har sentrale forskarar ved instituttet, med professor Erik Arntzen og professor Per Holth i spissen, teke med masterstudentar som medarbeidarar i forskinga si. -
Samarbeid med Snøhetta gir ny giv på sløydsalenElevane på 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole har bygd båtar saman med arkitektkontoret Snøhetta, som ein del av prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd. Båtprosjektet ble avslutta med show og høgtideleg sjøsetting på Operataket. -
Vil utvikle verktøy for tryggare bruer og tunellarForskingsrådet har løyvd 500.000 kroner til forskingsprosjektet «InfraGuard», som skal utforske ny teknologi for tryggare transportinfrastruktur, med særleg fokus på bruer og tunellar. -
Nytt prosjekt om aldring og integreringTalet på eldre innvandrarar i Noreg vil tredoblast dei neste 25 åra. NIBR undersøker korleis vi kan sikre god integrering og ei verdig alderdom for denne gruppa. -
Asker kommuneAsker kommune samarbeider med OsloMet om auka og målretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid. -
Kombinerer toppidrett med inneklimastudierBrødrene Oftebro tar ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg ved siden av kombinert på ski. -
Mange ønsker å lære om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for samfunnsvitenskap 2025–2030
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss. -
EU-millioner til forskning på håndverkOsloMet har blitt partner i et EU-prosjekt som skal samle og utveksle håndverk og kreativ bruk av ny teknologi i en database på nett. -
Behovsidentifisert forskning i brobyggersatsingen
Brobyggersatsningen skal bidra til at brukernes behov gjenspeiles i hva vi forsker på. -
Skal forske på hvordan flere elever kan få læreplassHvordan kan yrkesfaglærere hjelpe elever med overgangen fra skolebasert læring til læreplass? -
Psykologiske testar bestemde unges utdanningsvalPsykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifølgje ei doktorgrad. -
Såkornmidlar frå barn og unge-satsinga er tildelteBehandlinga av søknader om såkornmidlar frå barn og unge-satsinga til OsloMet er no fullført. -
Tone Huse er ny forskningssjef ved NIBR OsloMetHuse tek med seg unik erfaring frå klima, bypolitikk og arktiske samfunnsendringar inn i rolla som ny forskingssjef. -
Korleis påverkar kunstig intelligens låtskriving?Eit nytt prosjekt skal undersøke korleis KI påverkar måten låtskrivarar jobbar på. -
KRUS – økt utnyttelse av norsk ullGrønn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder -
Sosiale mønstre i sykefravær: betydningen av verdier, holdninger og normer (SAVAN)
Prosjektets hovedformål er å undersøke betydningen av verdier, holdninger og normer for sykefravær. -
Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)
Fakultetet tilbyr høgare utdanning og har forsking og utvikling innan tekniske fag, kunstfag og designfag. -
Kåret til en av årets beste fagbøkerBoken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818–2018» av Jan Messel får rosende omtale Forskerforum. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Ønskjer du å komma vidare i karrieren?Vurderer du å ta etter- og vidareutdanning? Karriererettleiarane ved OsloMet har gode råd. -
Fra bachelorprosjekt til drømmejobbAlaa Krenbeh hadde vært på flere intervjuer og sendt enda flere søknader. Så kom muligheten hun hadde ventet på: en jobb innenfor dataanalyse i Drammen. Prosjektene fra studietiden ble viktig for å vise arbeidsgivere hva hun kunne. -
OsloMets strategiOsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer. -
Bli ingeniør - og jobb med fremtidens teknologiLurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger. -
Produktdesign ut i verdensrommet– Design handler om veldig mye mer enn møbler og retail. Det får jeg jo ettertrykkelig bevist når jeg nå tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian. -
Vil gjenvinne varme fra gråvannEnergisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt. -
Hva er bærekraftsledelse?Hvordan kan bedrifter utnytte mulighetene innen bærekraft og hva er egentlig bærekraftsledelse? -
Ungforsk på OsloMet HolmliaNærmere 400 elever fra Oslo og Viken fikk oppleve vitenshow, foredrag og spennende workshops da OsloMet arrangerte Ungforsk 2023 på Holmlia. -
Sterk auke i langvakterDet har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar. -
Kvantemaskiner skaper trøbbel for finansnæringaMedan tenestene til finansnæringa blir enklare og meir tilgjengelege for brukarane, blir tryggleiken forverra. Kunstig intelligens og utviklinga til kvanteteknologien er to av dei nye trugsmåla mot informasjonstryggleiken. -
Entreprenørskapstudentar fekk prøvd seg på å selje løysningane sine til arbeidslivet– Ein kan sitte på mange enormt gode idear som aldri blir realiserte om ein ikkje klarer å formidle dei, seier student Daniel Ystad. -
– Ønsker å skape ekte og genuine samarbeidOm lag hundre deltakarar frå OsloMets samarbeidskommunar og universitetet sjølv møttest til workshop 13. januar. -
Nye æresdoktorar ved OsloMetGeneraldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, nobelprisvinnar Maria Ressa, og den anerkjende svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba, er utnemnt til nye æresdoktorar ved OsloMet. -
– Demokratiet må tole kvardagsbrukKorleis bygger vi eit demokrati som toler konflikt og ueinigheit? Kristin Skare Orgeret leier OsloMet si forskingssatsing på eit slitesterkt demokrati. -
Reproduktiv helse hos menn
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning. -
Nybrotsprosjekt om arbeidsliv i Ukraina
Forholda i arbeidslivet vil bli sentralt i gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. Det er det to hovudårsaker til: den demografiske krisa i landet og utfordringane med å integrere Ukraina i europeiske strukturar. -
REDUCE – mindre plast i hverdagenPlast former hverdagen vår mer enn vi tror. Forskningsprosjektet REDUCE undersøker hvordan plastproblemet forstås politisk, hvordan vi bruker plast i hverdagen – og hva som faktisk kan gjøre det lettere å bruke mindre plast i hverdagen. -
Ingeniørstudenter lager kirurgisk utstyrVisste du at studenter på maskiningeniør ikke bare jobber med maskiner? -
Nettverk for migrasjon og transnasjonalitetEt forskernettverk ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet. -
Ti på topp på campusDet kan være forvirrende å være ny student. Campus Pilestredet er stort! Ole og Fatima forteller deg alt du trenger å vite. -
Ville sagt ja til å dra igjenDå grunnskolelærarstudent Maja Elise Sjøgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, Sør-Afrika og Nepal. For Maja landa det på Nepal. -
Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjektEn bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel. -
Strategisk handlingsplan for SPS 2025-2030Handlingsplanen bygger på OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag. -
Kvalitativt metodeforum
Et forum for stipendiater og forskere som jobber med kvalitative metoder. -
Cristina Valenti: Eg valde forskingstrening fordi eg var nysgjerrig på korleis det er å jobbe i eit forskarteam.– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti. -
– Vi er avhengige av å samarbeide med kvarandreEtter eit og eit halvt år på Holmlia ser vi resultat av samarbeidet mellom OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand. -
Ny antologi utforskar rolla til estetiske fag i samfunn og skoleKorleis kan dei estetiske faga vere med på å utvikle evna elevane har til sjølvstendig og kritisk tenking? -
Ingeniør og helsefag i eittNår du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske – då har du ein givande dag på jobb. -
Ble arkivar for å delta i samfunnsutviklingenEmilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv. -
Nybakte barnevernpedagoger fikk støtte av HelsedirektoratetAllerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg på ungdommenes gamingarena. Nå har de fått støtte av Helsedirektoratet. -
SimulaMet – senter for digital ingeniørvitenskapSimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) ved Fakultet for teknologi, kunst og designKUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner. -
– Eit privilegium å få delta på vidareutdanninga i tyskVidareutdanningsstudentane i språk får meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet. -
Making persons with disabilities full citizens (DISCIT)
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne. -
Helse og økonomi mest populært på OsloMetHelseutdanninger og økonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populære på OsloMet, viser årets søkertall. -
Undersøker ukraineres nye liv i NorgeNIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge. -
Inviterer til tredagers fortellermaratonI år er det 30 år siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges første fortellermaraton. -
– Eg synest det er innovasjonHomeless World cup er ferdig spelt. For studentar og tilsette frå OsloMet blei det ein arena for meiningsfull kunnskapsutveksling. -
Slik blir tilskotsordningane for kompetanseutvikling frå 2026Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite. -
Desse samfunnstrendane vil påverke Nav fram til 2035Ifølgje Navs omverdsanalyse vil særleg mangel på arbeidskraft, ei aldrande befolkning og auka sentralisering vere utfordringar som påverkar mange kommunar i åra 2025-2035. -
Trådfest - gratis handverksfestival for alleI sommar inviterer Institutt for estetiske fag til Trådfest. Her kan publikum utforske alt frå knipling og plantefarging til spinning, brikkevev og bunadsbroderi, og oppleve gleda ved å lage noko med hendene – heilt gratis! -
Drømmer om å jobbe mot økonomisk kriminalitet– Jeg sikter kanskje litt høyt, men jeg har veldig lyst til å jobbe mot økonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24). -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
– Jeg vil være i spissen av den kommende teknologiske revolusjonenKvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver på lek, læring og ledelse– Vi dro på utveksling til Malta for å oppleve hvordan det er å jobbe som barnehagelærer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda større tro på lekens kraft. -
Om CEDIC
CEDIC forsker på dialektiske spenninger mellom digitalisering og politikk, juss og etikk. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Lars fikk drømmejobben i NoradFeltarbeidet i Namibia ble viktig for hvordan Lars tok til seg kunnskap senere i studiet. -
Han får OsloMets pris for Lovande forskar: – Eg har alltid ønska å hjelpe andreBineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte. -
Disse studentene fullfører oftest studiene ved OsloMetProfesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere. -
Dylan har brukt masteren til å utforske kurdisk fortellerkunstGjennom masteren i kunst og samfunn har Dylan lært mye om sin kurdiske identitet. -
StartUKA 2026: ny festival på OsloMetStudentparlamentet på OsloMet inviterer alle studenter til en pangstart på studieåret. -
Det mest aktuelle verktøyet for byggingeniørerTidligere byggingeniørstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Vann gir gode karrieremuligheterMer ekstremvær med kraftig regn og flom gjør skade på bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljøteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan få gjort noe med dette. -
Utøvende ledelseUtøvende ledelse er for deg som er underveis som leder. -
Bransjen stiller opp for masterutdanning i geoteknikkSterkt behov for fagfolk fikk bransjen til å gjøre det de kunne for at OsloMet raskt fikk på plass masterutdanning i geoteknikk. -
Nytt dekanat på TKDI vår ble det klart at Laurence Habib blir ny dekan på TKD. Med seg i dekanatet får hun Laila Fauske som blir ny prodekan for FoUI og Marius Lysebo som får fire nye år som prodekan for utdanning. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover. -
Ny praksis effektiviserer samarbeidet mellom NAV og arbeidsgivar– Hemmelegheita er å danne ein tillitsrelasjon, meiner forskar. -
Kvinna bak dei ikoniske lilla skjerfaDu har sikkert høyrt uttrykket “lilla skjerf og fotformsko”. Det ikoniske skjerfet, med frynser og glødande farger, var eit sterkt politisk symbol på 1960 og 70-talet. No kjem boka om Sigrun Berg, kvinna som designa skjerfet. -
Vil forske på helseeffekter av borgerlønnVerdensledende forskere på borgerlønn var i september samlet til en to-dagers konferanse i Oslo. De vil forske på helseeffekter av borgerlønn i Norge. -
Nye æresdoktorar løftar fram kampen for sanning og demokratiBritta Marakatt-Labba og Maria Ressa viser korleis både kunst og journalistikk er viktige verktøy for sannhet, ytringsfridom og eit slitesterkt demokrati. -
Ansvaret for personvern kviler på dei svakasteDet er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt. -
Grepene president Biden bør ta– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Barnehagelærer som brenner for musikkLars Lødemel Iversen bruker musikk for å skape glede i barnehagen. -
Vil du bli ingeniør, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år. -
Verksteder ved Institutt for produktdesign
På våre verksteder kan du blant annet jobbe med 3D-print, tekstilprint, laserkutting og VR-rom. -
Prøv deg i arbeidslivetSom student ved OsloMet får du testet deg selv i yrket som en del av utdanningen. Det kalles praksis – og du kan til og med ha praksisperioden i utlandet. -
Master i økonomi og administrasjon ga drømmejobb i BjørvikaEmilie Hattestad (24) og Therese Ødegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen – og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma. -
Vant konkurransen om sommerjobberAv 1200 søkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniørene sommerjobb i Statsbygg før de går videre på master. -
Bli siviløkonom med sikret plass på masterHar du lyst til å studere til å bli siviløkonom på en gratis handelshøyskole midt i Oslo? Nå kan du søke et femårig studieløp i økonomi og administrasjon på OsloMet. -
Bengt utvikler noe som brukes i alle hjemBruker kjemikunnskapene når han utvikler nye vaskemidler, såper og kremer for Orkla. -
Dei får samfunnsforbetringsprisen 2025: – Det skjer eit skifte no, der vi forstår betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to. -
Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom. -
Vil du lære mer om å lede prosjekter?OsloMet tilbyr et grunnleggende og et videregående emne i prosjektledelse. -
Teknisk utdanning i 150 årDa 20 elever begynte på Christiania tekniske Skole i 1873, ble det første grunnlaget lagt for dagens ingeniørutdanning på OsloMet. -
Mona Gjerstad: Eg er nysgjerrig på det meste, så det er veldig mykje eg gjerne vil fordjupe meg i!
Eit draumeprosjekt for meg kunne vere å kople saman nokre av mine ulike kunnskapsområde og til dømes forske fram løysingar for betra sosial velferd og levekår i landbrukssektoren. -
Spennande oppdragsgivarar og reelle prosjektOslo kommune og Deichman er blant oppdragsgivarane når innovasjon og entreprenørskap står på timeplanen til faglærarstudentane i design, kunst og handverk. -
Partners-in-Care: Municipal Health Care Research and Innovation SchoolPh.d.-stipendiater på norske og nordiske universiteter kan søke på forskerskolen vår. -
Feira 150 år med estetiske fagI år er Institutt for estetiske fag ved OsloMet 150 år. Jubileet blei markert med høgtideleg opning og jubileumsframsyning i Oslo rådhus og eit omfattande program over tre dagar. -
Opprøres du av klimajournalistikk? – Noen synes det er meningsløst å ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjøre med det? -
Mobbetallene er høye blant barn i OsloUng i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Tar master i biomedisin for å forske på kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå. -
– Jeg har lært å bruke uenighet som en konstruktiv kraftGjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fått nye perspektiver på makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager. -
Interessen for geoteknikk økerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniører. Det speiler behovet i bransjen. -
Utveksling trenger ikke å være dyrtNår du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem. -
Fra klimaforskning til KI på butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til å løse? Nesten alt, ifølge avgangsstudentene på Matematisk modellering og datavitenskap. -
– Erfaringane frå dette studiet er verdifulle nesten uansett kva du skal etterpåKva skjer når kunst møter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra. -
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning: Tar i bruk kunnskapen med én gangJesper utdanner seg til barnehagelærer samtidig som han jobber i barnehage. – Det beste med studiet er at jeg får anledning til å ta i bruk det jeg lærer uka etter, sier han. -
Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrepMasterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg på en fiktiv, men høyst realistisk cyberkrise på «Cyber Security Strategy Challenge 2026». -
Seks problemer Macron må løse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene står i kø fremover. En av dem er Macron selv. -
Nesten alle innsamlete klær havner utenfor Norge. Hva kan vi gjøre med det?Mer lokalt gjenbruk er blant forslagene til hva rike byer kan gjøre for å få ned tekstileksporten til fattige land. -
Barndom på skjerm: Strengere aldersgrenser løser ikke problemene, mener forskerForsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene må reguleres bedre, og at vi må lytte mer til barna. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenterAFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem. -
Vil flytte makta nærmere folketHvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenter
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem. -
Starter Skandinavias første studium i dragFra høsten 2022 tilbyr OsloMet som det eneste universitetet i Skandinavia, høyere utdanning i drag. -
Aksjonsforskningen lever videre ved ArbeidsforskningsinstituttetEinar Petter Thorsrud var en av pionerene i utviklingen av aksjonsforskning og demokrati på arbeidsplassen. 30. april ville han ha fylt 100 år. -
Informasjon til deg som er deltaker i NORD-care 3-undersøkelsen
NORD-care 3 er en undersøkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkår i eldreomsorgen. Vi ønsker å høre fra deg som er helsefagarbeider eller har annen kortere utdanning – din stemme er viktig! -
Færre bostedsløse i NorgeSiden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Kan Putins regime falle?– I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, så kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen. -
En middels norsk by forlater Norge hvert år. Hvorfor vet vi så lite om dem?OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land. -
– Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra SverigeDet er et resultat av bevisst politikk mener forsker. -
Likestillings- og mangfoldsredegjørelse
OsloMets likestillings- og mangfoldsredegjørelse for 2025. -
Har du hørt om flytende solcelleanlegg? De kan løse framtidens energibehovI en verden som etterspør nye og bærekraftige energiløsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svært lovende teknologi. -
Sensorer kan gjøre broer tryggere og mer miljøvennligeOvervåking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjør at vi kan oppdage skader før det er for sent. -
Fikk jobb gjennom bacheloroppgavenNils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med på å gi han jobben. -
Slik vil Tawfique forbedre produksjonen av biogassMasterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg. -
Workshop i digitale undersøkelser med prisbelønte Bellingcat: – En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
Er masterstudier noe for deg?Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han. -
Hvorfor strander gode byprosjekter?Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg. -
Små forhold på arbeidsplassen gir høy tillitAnsatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør. -
Er du ein pensjonsvinnar?Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar. -
Tidlig barnehagestart gir forsprangBarn som begynner tidlig i barnehagen, får bedre logiske ferdigheter. -
Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornøydeFlertallet av flyktninger er fornøyde med norskopplæringen og oppfølgingen de får i norske kommuner. Det viser en ny rapport. -
OsloMet med fem nærings-ph.d.-ar innan augeforskingFem ph.d.-kandidatar er i gang med augehelseforsking med bidrag frå private augeklinikkar. Kompetanse innan kunstig intelligens og maskinlæring var viktig då OsloMet vart valt som akademisk samarbeidspartnar. -
Tema frå kunnskapsbasen: Yrkesopplæring i endring: Fleire vegar, fleire moglegheiterDen norske fag- og yrkesopplæringa er i dag prega av eit stort mangfald av modellar, ordningar og lokale forsøk. -
Klasseledelse for nye lærere: Slik bygger du et godt læringsmiljøÅ skape et godt læringsmiljø er noe av det viktigste en lærer gjør. Det handler ikke bare om å håndtere uro når den oppstår, men om å arbeide slik at færre utfordrende situasjoner oppstår i utgangspunktet. -
Forskingsprisar utdelte på Fakultetet for helsevitskapÅrets forskingspris, årets kunnskapsoppsummering og årets originalartikkel er delt ut på HV. -
– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo– Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren. -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dørene under koronavårenNOVA-forskere har sett på hvordan nedstengningen påvirket familier med problemer. -
Toll: – Mange i Norge har tapt millionerDosent Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren, men tror de indirekte effektene kan være alvorlige. -
Ble ingeniør i energi og miljø i bygg – gikk rett ut i kremjobbI Multiconsults topp moderne hovedkontor på Skøyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. – Veldig spennende, sier 24-åringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet på CV-en. -
Bli kjent med studentbyen OsloI studentbyen Oslo kan du gå på kafé før frokost, sitte på lesesalen om dagen og dingle i en hengekøye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og røre i sentrum til stillheten i skogen. -
Lærer å bruke industriroboter på elektroingeniørstudietÉn ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniørstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet får bruke høyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
– Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten minDa Elin Marie Bergendahl bestemte seg for å ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for å forsikre seg om at hun var på rett spor. Hun koser seg på samlingene, og har allerede tatt ny lærdom med seg hjem. -
Valgte master som gir faglig påfyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektor– Jeg ønsket å lære mer om ledelse og styring, for å kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Østvik. -
Øver på ledelse, kommunikasjon og samhandlingFor å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse. -
– Det er fascinerende å se hva masker gjør med ossFor Anna Renolen var det kjærlighet ved første blikk da hun ble kjent med maskespill på drama- og teaterkommunikasjon. -
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi. -
Ny oppgang for økonomistudia på OsloMetØkonomiutdanningar, helse- og mediefag er blant dei mest populære studia på OsloMet i år, viser årets opptakstal. På lærarutdanningane er det framleis ledige studieplassar. -
Ble bedre praksislærere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig løft som praksislærere for barnehagelærerstudenter. -
Svalbard gir rike muligheter til å utforske klima– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer. -
Handlingsplan for Universitetsbiblioteket ved OsloMet 2025-2027
Universitetsbiblioteket er en kunnskapsarena. Åpen for alle. -
Vil utvikle smart vedlikehald av bruer og vegarOsloMet satsar om lag åtte millionar i strategiske midlar på å utvikle smart overvaking og vedlikehald av infrastruktur. -
Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøttSelv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet. -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet. -
Mange eldre er ikke forberedt på en alderdom i egen boligMange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger. -
Strategi 2025 – 2030 for Institutt for sosialfag
Instituttets strategi rettes oppmerksomheten mot områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Slik lærer vi om personlig økonomi– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport. -
Kunsten å kombinere toppidrett og studierIdrettsutøverne Odin Kalvø, Amalie Sæten og Thea Helseth trener knallhardt for å nå toppen. Samtidig er de studenter ved OsloMet. -
Vil bruke produktdesign til å forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester. -
Bærekraft og inkluderende design i fokus– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign. -
Ønsker å jobbe med nevrologiske skaderOsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas. -
– Tegnspråk er mye mer enn et språk- For å bli en god tegnspråktolk må man by på seg selv i studietiden, forteller Eirin. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student på master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I høst fikk hun KOROs masterstipend. -
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktningerI løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer. -
Hvorfor har det blitt færre og færre bostedsløse i Norge?Antall bostedsløse har gått nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en økning i år? -
Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette må ansatte og ledere være obs påHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god? -
Barnefamilienes hverdag: Mødrene gjør mest og er mest stressetNy rapport gir innblikk i barnefamiliers hverdagsliv i Norge. -
Ungdom som bur på institusjonar vil at det skal sjå ut som ein heim, ikkje ein arbeidsplassFør i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande. -
Like bra med intervalltrening i vann som på landBegge alternativene ser ut til å gi like god treningseffekt, ifølge en ny studie. -
Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser. -
Økt flytting blant eldre de siste ti åreneStadig flere eldre velger å flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til å redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport. -
Hvordan kan vi kaste mindre mat?I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat? -
Fra butikk til byttemarked: Slik gjør barn motstand mot spilløkonomienMange unge gjennomskuer markedskreftene i dataspill og finner kreative måter å stå imot kjøpepresset. -
Hva mener forskerne er den viktigste valgkampsaken?Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen. -
Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med lærerenEn fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin. -
Blir ekspert på miljøvennlige byggBygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige. -
Trafikklys for farlig flyværDataingeniørstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvær, og laget webapplikasjon med trafikklys for været på flyplassen. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklereBacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. – Det er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Petters utdanningsreise fra lektor til dataingeniørFra å ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til å fullføre dataingeniør-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagområder og balansere jobb, studier og privatliv. -
Feltarbeid og framtidsdrømmerAllerede det første året på utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. Nå drømmer hun om å bli diplomat og representere Norge i utlandet. -
Hvordan har yrkesfagelever det på skolen? Det undersøker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Hjemme med barn i koronatider: – Ikke tenk at dere skal være superforeldreBegynner brakkesyken å bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn. -
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Korona: Færre flyktninger i arbeidslivet, men flere tar utdanningFærre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien, men flere tar utdanning. Det viser en evaluering av regjeringens krisepakke for integrering som kom våren 2020. -
– Norge henger etter i kvanteteknologi-kappløpetNorge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi. -
Hvordan gjøre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning. -
Tekstilavfall: klærnes vei fra skapet til søpla– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem. -
Har studert unge skigåarar: – Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDå sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve. -
Derfor har kvinner flere klær enn mennKvinner har ofte flere klær enn menn. Det er en bestemt grunn til at det er slik, mener forsker. -
Velger kontantstøtte fordi naboen gjør detNaboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen. -
Lei av et innestengt liv? Prøv turskøytingStadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur. -
Ny undersøkelse: Hver tredje ukrainer har opplevd luftangrepKrigen har rammet sivilbefolkningen hardt, men samtidig er optimismen stor. De aller fleste tror Ukraina vil vinne krigen. -
Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under koronaSkolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien. -
Dyrtiden: det har ikke blitt noe bedreI 2024 er den økonomiske tryggheten lik nivået som SIFO målte i august 2023, men betydelig lavere enn i 2021. Det er altså fortsatt langt flere som sliter enn før dyrtiden satte inn. -
Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Problematisk, mener forskereForskere mener vi står i fare for å undergrave fundamentet i velferdssamfunnet. -
Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet
Hvordan myndighet er fordelt på ulike nivå og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet. -
Forsking og utvikling ved TKD
Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) har FoU innan teknologi- og ingeniørfag, og kunst- og designfag. -
Ungdom deltok i forskning: - Det endret livet mittHva skaper sosial inkludering? Forskere involverte ungdommer over hele Europa i selve forskningen. -
KAI-poddenHør programlederne Heidi Moen Gjersøe og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten. -
Handlingsplan for forskning og utvikling ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjøres på SAM innenfor forskning og utvikling. -
Vinnarane av forskings- og innovasjonsprisane heidraVinnarane av OsloMets fem prisar innanfor forsking, innovasjon og samfunnsforbetringar, er kåra. -
Opptaksprøve bachelor i produktdesign 2026
Når du søker bachelorstudiet i produktdesign, må du levere en opptaksprøve. -
Mindre fornøyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Undersøker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremoverHvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge. -
Referansebudsjett for forbruksutgifter
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet. -
Hvorfor bør du tegne mer?Å tegne gir en rekke fordeler også i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Disse utdanningene har betydd enormt mye for likestillingen i NorgeForsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge. -
Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først. -
Kan være stor forskjell på helsehjelpen eldre får, viser fersk forskningHvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får. -
Slik kan kloakk bli miljøvennlig drivstoffDet du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens. -
Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker. -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglærerstudent i design, kunst og håndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakkenMatvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra. -
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg. -
Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjonI flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene. -
Høyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupperEn internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen. -
Slik vil europeere styrke økologisk matEU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode. -
Slutten på aprilsnarren? Dette er årsakene til at aprilspøken er på vei utFærre og færre medier lurer leserne sine 1. april. Det er det flere årsaker til, mener medieprofessor Kristin Skare Orgeret. -
Bil med sensorer kan avsløre skader på broerNy teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge. -
Én av tre vil slutte i kommersielle barnevernsinstitusjonerHøyere arbeidsbelastning, dårligere ledelse og svakere fagmiljø gjør at mange ønsker å bytte jobb, ifølge ny studie. Det kan få konsekvenser for barna som trenger mest hjelp. -
– Nav-reformen har sviktet de svakeste– Nav-reformen har ikke klart å hjelpe de mest utsatte gruppene i samfunnet. -
Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobbSamarbeid mellom Nav og sosiale entreprenører har gitt gode resultater, viser ny rapport. -
Fikk drømmejobben før han var ferdig med studieneNikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyllStudentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i. -
Vil bruke byggematerialer om igjenAmne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer. -
Tre kvinner i styret kan hindre lovbruddKvinner i styrerommet er nøkkelen til et mer lovlydig næringsliv, viser ny studie. -
Korleis hindrar vi at konstruksjonar bryt saman?Kvifor oppstår det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? -
Seks fjellvettregler for et sunnere digitalt arbeidsliv– Når digital tilkobling gjør det mulig å jobbe hvor som helst og når som helst, må man snakke åpent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen. -
Fikk drømmejobben før han var ferdig med studiene
Nikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalen
Mange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyll
Studentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i. -
Vil bruke byggematerialer om igjen
Amne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer. -
Masteroppgave med solid bærekraftJennifer og Anettes forskning på bærekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene på OsloMet. Her grepene de gjorde for å få det til. -
Utstilling: Studenter utforsker framtidens designTorsdag 7. mai åpnet årets avgangsutstilling for produktdesign ved OsloMet. På Nitja i Lillestrøm vil årets bachelor- og masterstudenter vise fram sine eksamensprosjekter. -
Evalueringen av seksårsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste eleveneForskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning. -
Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskningI 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge. -
Sjøfolkenes hemmelige arbeidslivOpp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll. -
Hva er framtidsutsiktene for Ukraina nå?Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover? -
Slik prioriterer sjukepleiarane på venterommet til legevaktaSjukepleiarane som tek imot pasientane på venterommet bruker vel så mykje skjønn som system. -
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste. -
Stadig færre ekteskap inngås mellom søskenbarnNOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa. -
Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatidenEn ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken. -
Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrolleneBarnehagene bør tilby mer utfordrende litteratur. -
Slik kan vi få flere til å sykleSykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok. -
Et kappløp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligensFlertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere, ifølge ny rapport. -
Slik prøver mediene å nå de ungeNår unge vender seg bort fra tradisjonelle medier, tvinges mediene til å tilpasse seg. -
Forskar: – Skuffande kvalitet i norske barnehagarEngland har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie. -
Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i OsloHasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015. -
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i NorgeLever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art? -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntektNy studie fra OsloMet viser at arbeidsmarkedet kanskje ikke er så brutalt likevel. -
Hva kan vi lære av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisenKoronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen. -
Ungdata junior: Mange barn gruer seg til å gå på skolenDe aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå. -
Hva hindrer kommunene i å gjøre bærekraftige innkjøp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester. -
Unge med utviklingshemming: Overgangen til arbeidslivet krev mykje av foreldraMed betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels. -
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge? -
Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?– Tinga ein handlar på Temu er sjeldan det ein faktisk treng, men heller ting ein har lyst på, seier forskar. -
Ny studie kartlegger direktesendte overgrep mot barn: – Toppen av isfjelletDe norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor. -
Bygg, marg og blod på tallerkenen: Løfter gamle norske råvarer til nye høyderSylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden. -
– Ukrainerne er mer sammensveiset enn noen gangDet har vært en storstilt samling i bånn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser. -
Vi vil velje naboane sjølvSærleg gjeld det høginntektsgrupper, viser ein studie utført ved OsloMet. -
Norske barn har det veldig bra, men ikke alleDet viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior. -
Dette bør du vite om kunstig intelligensKunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til? -
Tar unge storbydamer makta?Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst. -
Vi blir hva vi kjøper: Kan vi kjøpe oss mer bærekraftige?Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er. -
Hvordan spare mer energi i bygg? En digital «tvilling» kan være løsningen.Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi. -
Foreldre former nabolag på tre ulike måterForeldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk. -
Utenlandske mediers dekning av Høiby-saken: – Du ville aldri sett noe slikt i NorgeUtenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg Høiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler. -
Unge arbeidsledige møter vidt forskjellige «NAV-systemer» i Norge og EnglandMens det i Norge er aktivitetsplikt og tett oppfølging, oppleves systemet i England brutalt. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstraHun hadde ikke fått med seg så mye om hun tok hele studiet i Oslo, nå skiller Sunniva seg ut når hun skal søke jobb. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
Tre måneder i India – en erfaring for livetSom barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer. -
Mastereksamen våren 2026
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026. -
Jakter på den «perfekte» sædcellenKan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre? -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Slik avslører du miljøverstingene når du handler klærKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er. -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter når du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Forskere vil styrke plan- og bygningslovenSærlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast. -
Mangel på personell og kompetanse truer eldreomsorgenEn fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
Helsetilbudet for rituell omskjæring av gutter er begrenset og lite tilgjengeligEn ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn. -
– Bedre på bygda under pandemienNy forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene. -
Hvordan kan vi gå fra hurtig til langsom mote?Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp. -
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss. -
Vi kaster klær med merkelappen påVi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Ni måter vi kan få fart på boligbyggingenBak nye boliger ligger i snitt tre år med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned så boligbyggingen kan ta seg opp. -
Ho trudde dei var på ferietur. Så konfiskerte ektemannen passa til henne og barnaVald i nære relasjonar stoppar ikkje ved landegrenser. Valdsutøvarar kan bruke familiens tilknyting til utlandet til å truge og presse familiemedlemmer. -
De fleste barn og unge har det bra – men mange opplever også utfordringerUngdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken. -
Forskarar peikar på tre tiltak for å gjere skulen meir praktisk191 millionar er sette av til innkjøp av utstyr for å få meir praktisk læring og leik frå 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frå skuleforskarane. -
Lyst til å trene mer i vann? Her er fire intervalløvelserEn ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan være effektivt for å bedre kondisjonen. Effekten kan være like god som ved intervalltrening på land. -
Ungt utanforskap: Dette Nav-grepet kan hjelpeTalet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet. -
Informasjon til deltakere i NorLAG
Er du deltaker i NorLAG-studien? Her finner du mer informasjon. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for teknologi, kunst og design, 2025-2029
Fakultetet sin strategiske handlingsplan byggjer på OsloMet sin universitetsstrategi og delstrategiar. -
Møt nokre av stipendiatane ved SPSLurer du på kva dei nye stipendiatane forskar på? Eller kva dei gjer når dei ikkje forskar? Og kva syns dei eigentleg om å jobbe ved SPS? -
Gir lærernes arbeidstidsavtale positiv fleksibilitet eller bare uklare rammer?Lærernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lærere er vel så viktig for læreres trivsel som formelle avtaler. -
Eldre er positive til smart teknologi i hjemmene sineNytt forskningsprosjekt viser at det er rom for nyskapende prosjekter hvor de eldre selv får delta gjennom hele perioden. -
Vil gjera 5G sikkertOsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik. -
Forskere har fulgt 40-åringer siden de var i tenårene: Hvem faller utenfor?NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Forhandlinger om byvekstavtaler krevende i valgårEn ny rapport har sett nærmere på forhandlingene om byvekstavtaler som verktøy for klimavennlig by- og tettstedsutvikling i Bergensområdet. At forhandlingene skjedde parallelt med sammenslåingsprosesser og valgkamp opplevdes som uheldig. -
Foreldre diskrimineres i arbeidslivetDet er ingen arbeidsgivere som ønsker å behandle foreldre dårlig, men både rigide arbeidsmåter og økonomiske rammebetingelser gjør det vanskelig å tilrettelegge for dem. -
Trening etter hjertesykdom kan redde livHjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie. -
Kan moderne familieliv og ein karriere i Forsvaret kombinerast?Pendling, fråvær og usikre arbeidskvardagar frustrerer forsvarsfamiliar. -
Slik kan synshemmede få hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
Mange barn og unge på flukt opplever å bli tatt godt imot i NorgeSamtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie. -
Dette gjør mediehusene for å nå de unge– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold? -
Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten. -
Samarbeid om startlån kan styrke distrikta– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga. -
Kan du redde planeten med brukte klær?Er det mulig å ha det gøy med klær og likevel ta vare på miljøet? Ja, mener klesforsker. -
Vil måle blodsukker uten å stikkeDiabetespasienter bør kunne sjekke blodsukkernivået uten å stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prøver å finne en løsning. -
Vil finne ut om sopp kan isolere husKan sopp lage fornybart og energivennlig byggemateriale, spør studentene. -
Kan du redde planeten med brukte klær?
Er det mulig å ha det gøy med klær og likevel ta vare på miljøet? Ja, mener klesforsker. -
Hvordan kan Norge bli et lavutslippsland på 26 år?Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det? -
Korleis møte eldrebølgja?OsloMet sine forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bør gjerast for å unngå krise i eldreomsorga. -
Oljearbeidere skeptiske til "grønt skifte"Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning. -
– Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sittDe har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet. -
Få vet hvilken strømavtale de harEnda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie. -
Hvem skal kjøre skolebussen?Hvem skal sørge for at det finnes folk til å kjøre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan være på vei inn i en bussjåførkrise, ifølge ny rapport. -
Kvifor får eg akkurat denne reklamen?Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra. -
Klimatiltak i byene møter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskereSkandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen. -
.jpg)
Bør elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker. -
Ingeniører med utenlandsk arbeidserfaring stiller likt med nyutdannede på jobbmarkedet– Det er det som er realiteten for mange, sier forsker. -
Jobbrelevant – og skikkelig godt miljø– Masteren i energi og miljø i bygg er veldig rettet mot det vi skal jobbe med, sier Karoline. -
OsloMets kvantehub
Ny teknologi innen kvante-databehandling er på trappene. Mange har fått med seg at det kan forandre verden. Men langt færre vet hvordan. -
– Ungdom betaler en høy pris for å lojalt følge smittevernregleneUngdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned. -
Skoletrivselen faller. Forskere har sett på hva som kan være mulige forklaringerStadig færre elever trives veldig godt på skolen. Nedgangen ser ut til å henge sammen med fallende skolemotivasjon, sier forskere ved AFI og NOVA. -
Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett førstSeks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata. -
Korona-sommeren: – Dette blir som en 50-tallssommerBruk denne spesielle sommeren til å skru ned tempoet og opplev ting med barna i nærområdet, råder Henrik Neegaard ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. -
Levekårsproblemene hoper seg opp hos innvandrereTre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers. -
Slik kler du deg i kuldaEn lett og varm påkledning er å foretrekke. -
Slik kan tegning styrke kreativiteten– Alle kan tegne, og folk må kvitte seg med sin egen tegneskam, mener førstelektor Bente Fønnebø. -
Jordmødre: Har for få folk til å gi kvinnene god nok omsorgMange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie. -
Bør Norge ha et eget regnskap for forbruks-utslipp?Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det? -
Inneklima i kontorlandskap kan påverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor. -
Éin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrotTalet til politiet viser at under fem prosent har opplevd lovbrot, men ein ny rapport frå OsloMet viser at dei reelle tala er langt høgare. -
Ver obs på desse formene for mobbingForsking frå OsloMet viser korleis mobbing kan oppstå i grupper. -
Økning i rapportering av seksuell vold blant ungdomEn ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten. -
Slik unngår du å bli lurt av falske helsepåstandarFem enkle prinsipp kan gjere det lettare å tenkje kritisk om helsepåstandar. -
Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser. -
Jo fleire selfies, desto meir kjøper duGjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir. -
Mindre framtidsoptimisme blant ungdomNorske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka. -
Når meining druknar i målingKva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, når berre det som kan teljast blir rekna med? Det spør AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «Målstyring i politiet». -
Korleis få unge med psykiske helseproblem i jobb?Forskarar ved OsloMet har sett på kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i å tilsetje unge med psykiske helseproblem. -
– Fødende kvinner blir overbehandlet i dagNy studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan være «selvbehandling»Rotteforsøk gir håp om at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge ADHD-symptomer. -
Økonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider. -
Eldre med demens trenger treningMange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen. -
En av fire husholdninger økonomisk rammet av koronaMyndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker. -
Frafallsstudie med overraskende funnMedelever er avgjørende for elevers motivasjon på flerkulturelle videregående skoler, ifølge fersk studie. -
– Dagens aldersgrense for pensjonering sender uheldige signaler til ungePensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for å avslutte yrkeskarrieren. -
Innvandrerne flytter mer på seg enn andreInnvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder. -
Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lærerutdanningeneTilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport. -
Får samisk aktivisme partier til å tenke nytt om «det grønne skiftet»?Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon? -
Kan øyebevegelsene til barna avsløre autisme?Ny metode kan ha stort potensial, ifølge forskere. -
Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemmeHeller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet. -
Slik kan du avsløre falske nyheiterFalske nyheiter kan føre med seg konfliktar, svindel og påverknad av demokratiet. Her får du vite meir om kva du kan gjere for å avsløre dei. -
Afasi gjør det vanskelig å søke på nett. – Et demokratisk problemNår språket svikter, blir det nesten umulig å bruke søkemotorer for å finne informasjon. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter få dagerEn ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Åtvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNår politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål. -
Fikk kreft som 21-åring: – Jeg opplevde en sorg over det livet jeg hadde sett for megHelge Øvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brått syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han møtte i kampen for å komme tilbake til livet. -
Slik kan 5G forandre hverdagen vårHøyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli. -
Fremtidsrettet og engasjerende designEtter et annerledes år ble det også en annerledes avslutning for studentene på produktdesign. -
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrotMe manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går. -
Myter stenger synshemma ute– Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller å ikkje tilsetje søkjarar. -
Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utviklingKan påvirke språkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie. -
Slik vil kunstig intelligens påvirke ledereFem råd til ledere for å få mest mulig ut av kunstig intelligens. -
Nordmenn er på plastposetoppen i EuropaHandlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar. -
Dette kan bli en nyttig miljøovervåkerOsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig. -
Har norsk barnevern eit ufortent dårleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blåse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
Forsker bekymret for koronafravær på skolenMed høyt koronarelatert fravær på skolen i høst, risikerer vi at både motivasjonen og læringen vil kunne dale, mener førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet. -
Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremoverI Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk. -
Åpner restaurant uten kjøkkenTakeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge. -
«Leie-til-eie» og «del-eie» kan få flere inn på boligmarkedetEn ny rapport viser at flere kan komme inn på boligmarkedet gjennom nye etableringsmodeller. -
Muslimhets øker i norske kommentarfeltAndelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året. -
Leger opplever utfordringer med konsultasjoner over nettPandemien førte til en stor økning av legetimer på nett. I en ny undersøkelse forteller leger om utfordringene. -
Jordas befolkning runder åtte milliarder – hvor mange mennesker tåler kloden vår?– Nå har vi kanskje fått litt lave skuldre, sier forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
De færreste vet hva kvanteteknologi er. Gjør du?Mange har fått med seg at teknologien kan forandre verden, men få vet hvordan og hvorfor. -
Flere er plaget av tørre øyne: Nå jakter forskere på bedre behandlingTørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling. -
Noen urovekkende tendenser i norsk arbeidslivYS Arbeidslivsbarometer har tatt pulsen på norsk arbeidsliv i 15 år, og vi har tatt en prat med forsker Mari Holm Ingelsrud om noen nye tendenser. -
Hvordan lede folk med hull i CV-en?Rekruttering og inkludering av mennesker med hull i CV-en må foregå i bedriftene. Men hva innebærer dette for ledere og medarbeidere? -
Tenk om du kunne føle akkurat det du vilKunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART. -
Kunstsamlere i Norge: – Det er status at verkene stilles ut på offentlige museerDet stilles ut mye privateid kunst på norske museer. Forsker har undersøkt hva som motiverer samlerne til å dele kunsten med allmenheten. -
Lavere sykefravær med motiverende intervjuPlager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær? -
– Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamereGamingkulturen er sterkt kjønnet. Selv om jenter bruker penger på å få den riktige identiteten som gamer blir de ikke alltid godtatt. -
Nytt verktøy for inkludering på arbeidsplassenAFI-forsker Håvard Helgesen har skrevet en veileder i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke. -
Kor godt vernar velferdsstaten oss i dyrtida?Forskarar har samanlikna korleis velferdsstatane i Noreg og Storbritannia har handtert prisveksten. -
Smart-TV kan gjøre det lettere for eldre å være sosialeSmarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre. -
Anbefaler å legge om museumsdrift– Kystverkmusea bør bli en enhet, hvor samme ledelse har ansvar for både folk og fag, sier forsker Arne Holm. -
Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for å ta imot flyktninger. -
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansettArbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land. -
– Må gjere meir for ungdom i fattige familiarUngdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport. -
Unge mest skeptisk til gjenbrukEn ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting. -
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?En ny rapport skrevet for Nordisk ministerråd viser forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene. -
Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du trorVi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO. -
– De spurte aldri om familien minSlik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dårligSærlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever å falle mellom alle stoler. -
Dette truer tilliten til forskningenTilliten synker markant når folk mener at forskningsresultatene er farget av oppdragsgivere, finansieringskilder eller politiske myndigheter, ifølge ny rapport. -
En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåretEn ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene. -
Utenlandske sykepleiere har ofte en lang vei før de blir autorisert i NorgeRasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie. -
Hvorfor bør Oslo bli mer selvforsynt?Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet. -
Muslimar blir diskriminerte i arbeidslivet sjølv om arbeidsgivarar er positive til mangfaldDei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjølv. -
Eldre uten partner og lite kontakt med familie har økt risiko for å dø tidligEn stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre. -
Foreldrenes bakgrunn påvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. -
Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten– Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie. -
Velferdsstaten står sterkt hos ungeKravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifølge ny forsking. -
Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi harNaturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. Nå får kommunene bedre verktøy for å forstå hva de har – og hva de risikerer å miste. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for å lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi. -
Etterlyser bredere og mer langsiktig forskning på sikkerhet og beredskap– Brorparten av norsk forskning på sikkerhet og beredskap ser ut til å handle om styring og kritisk infrastruktur, sier AFI-forsker Camilla Stub Lundberg. -
En enkel hjernetest kan oppdage tidlige tegn på AlzheimerEn vanlig hjernetest som allerede finnes på mange sykehus, kan sammen med kunstig intelligens oppdage tidlige tegn på Alzheimer - helt uten nåler og dyre hjerneskanninger. -
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-årsalderen har høyere sannsynlighet for tidlig dødEn ny undersøkelse ser på sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforløp for de med barnevernserfaring. -
Vekker klasserommet til live med VRKorleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane. -
Langt flere norske forfattere ble etterforsket i landssvikoppgjøret enn vi har troddDet skurrer med vårt bilde av hva en forfatter er og skal være, mener forsker. -
Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæringDen frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring. -
Handlingsplan for likestilling for OsloMet 2025–2028
Handlingsplanen er i tråd med krav fra EU og Forskningsrådet. -
Meiner småbarn har godt av litt lekeslåssingDet er leik som er bra for barna, sjølv om det kan enda med gråt, meiner forskar. -
Hva var det med Skam?Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nå så bredt som Skam, mener redaktøren av ny bok om suksessen. -
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØSRapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene. -
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidslivKritisk tenkning og kreativ problemløsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover. -
Ny rapport: Ingen økning i unges psykiske plagerFor første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Slik har det gått med barnehagene under koronaNy rapport viser hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn. -
Jobben din påvirker levealderenEt yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning. -
Korona-nedstengingen har rammet familier med funksjonshemmede barn hardtMyndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge forskere. -
– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekserNorsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt. -
Hvorfor er Ukraina så viktig for Putin?Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen. -
- Det er viktig at man ikke bare gjør forskning om de eldre, men også sammen med demForskere undersøker om sosial teknologi kan hjelpe beboere på langtidshjem ut av isolasjonen. -
Den nye arbeidshverdagen: Konstant småsjekking på mobilen griper inn i familielivetDigitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker. -
Ny studie: Historisk lav støtte til strengere strafferPå få år har vi endret oppfatningen vår om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig færre som ønsker strengere straffer. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje. -
Er barn og unge blitt mer kriminelle enn før?«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig? -
Hvorfor er leiemarkedet tøffere for vanskeligstilte i studentbyer?Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder å bo. Men flere studentboliger vil ikke nødvendigvis løse problemet. -
Teknologien utfordrer det sosiale livet vårtNye teknologier gjør hverdagen og livene vår enklere, men hvilke verdier står på spill? -
Hvordan kan eldre bo trygt og lengst mulig i eget hjem?Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt. -
Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpeDagens metoder for overvåkning av natur er ikke gode nok. Nye verktøy kan hjelpe kommuner med å ta bedre vare på områdene sine. -
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige områder beskytte boligverdienVisste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstøy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg. -
Inntektskravet skulle få fleire i jobb. Det skjedde ikkje.Inntektskravet for å få permanent opphald i Noreg får i liten grad fleire innvandrarar i jobb – stikk i strid med intensjonen. -
Hele familien til det syke barnet rammesSøsken til alvorlig syke barn kan kjenne seg usynlige og tilsidesatt. Det viser ny doktorgradsforskning fra Trine Brun Kittelsen ved OsloMet. -
Norge investerer milliarder for å fremme likestilling i Afrika – men mye av arbeidet er usynligNorske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte. -
– Beredskap er meir enn vatn og havregrynI krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
Så mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
Åtte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningslinerSIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn får rett på mobilen sin. -
– Danskane fullfører oftare enn nordmennForsking viser at det er betrakteleg fleire som fullfører høgare utdanning i Danmark enn i Noreg. -
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barnaUkrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet. -
Digitale læringsarenaer
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning. -
Unge hasjbrukarar slit på fleire områdeUngdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet. -
Digitalisering handler om mer enn teknologiI fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere. -
Enkle øvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupperEn ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen. -
.jpg)
– Å lese litteratur krev treningPisaundersøkinga 2018 avdekka at norske elevar les mindre både på fritida og på skulen, samanlikna med for ti år sidan. -
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjonMange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere? -
Nå kan du selge strømmen i elbilen dinMed toveislader kan strømmen du har til overs i elbilen din gå tilbake til strømnettet. -
Småbyene får lite oppmerksomhet i norsk politikkIfølge en ny NIBR-rapport faller småbyene ofte mellom to stoler - utkantene og storbyene. -
Ofre for psykisk vold isolerer seg og bærer på mye skamfølelse– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker. -
Dette fant forskerne ut da de evaluerte Statens barnehusDet er mye bra med Statens barnehus, likevel er det spesielt én ting som bekymrer forskerne. Det kommer frem i en fersk evalueringsrapport om barnehusmodellen fra OsloMet. -
Elevene på yrkesfag fikk være med å lage undervisningenGjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant. -
Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjonerOver 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet. -
– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvorHvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve. -
Norske sportsjournalistar har blitt meir kritiske, ifølgje forskarar– Publikum forventar meir enn ein heiagjeng. -
– Økende uro for sprengt kapasitetRekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet. -
Slik kan kunstig intelligens revolusjonere assistert befruktningKunstig intelligens (KI) kan gjøre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for å bygge større tillit blant dem, mener forsker. -
Naturlig, økologisk og vegansk: Nå er grønnvaskingen mer skjult enn førRegulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk. -
Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv? -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
– Vanlige barn gjøres til problembarnForskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager. -
Dårlige politiavhør kan true rettssikkerheten til sårbare voldsofreNy avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming. -
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorgEn ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. -
Slik kan biologien inspirere kunstig intelligensMennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien? -
– Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lengerEn fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene. -
Første skolestart uten korona: - Viktigere enn noen gang å bygge gode klassemiljøerI år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad. -
Ungdom som ikke er heterofile er mindre tilfredse med livetUngdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser forskning fra NOVA ved OsloMet. -
Vi elsker ull, men kjøper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
– Det aller beste er om alle bruker opp kleda sineKor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar. -
Borgarlønnstiltak var like (in)effektive som dei tradisjonelle tiltaka for å få folk i arbeidTo eksperiment viste at å gi stønad utan å krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system. -
Fremtiden er teknologisk, tror viTeknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år. -
– Når du har gitt mykje til ein arbeidsplass, gjer det vondt å bli vifta vekk fordi du er eldreNorske arbeidsplassar er pliktige til å jobbe aktivt mot diskriminering og rapportere kva dei gjer. Men opplever du diskriminering på grunn av alder, er det ingen som passar på. -
Tips til bedre klimaledelse i byeneStedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag? -
– Vi må snakke om hvordan vi vurderer lærerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker. -
Er det mulig å leve plastfritt?En familie i Sverige forsøkte å erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vår. -
Lønnsforhandlingene: tette bånd og avtalt spill?Er det nytt at toppene i arbeidslivet sitter sammen på bar og legger føringer for lønnsoppgjøret? Nei, mener OsloMet-forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Per Bonde Hansen. -
Ny studie: Omorganiseringer i hjemmetjenesten oppleves som belastendeHjemmetjenesten får stadig flere eldre å hjelpe. Samtidig mangler kommunene folk. En ny studie fra OsloMet tyder på at omorganiseringer alene ikke løser krisen – og at mange sykepleiere opplever selve endringsprosessene som en belastning. -
Sinne, sjalusi og sorg: Kan bøker hjelpe barn med vanskelige følelser?I litteratur kan barn utforske ubehagelige følelser. Universitetslektor Kaja Mjelstad anbefaler noen gode bøker. -
Barna hugsar det de gjorde saman, ikkje kor dyr ferien var– Ikkje samanlikn deg med andre. Gode ferieminne treng ikkje å koste mykje, seier førstelektor Henrik Neegaard. -
Dette kan gi flyktningar buffer mot dårleg psykisk helseFlyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel. -
Korleis møter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?Klarer barnevernet å hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
For dårlig håndheving av besøksforbudPolitiet reagerer ofte for sent og for sjelden når voldsutøvere bryter besøksforbud, ifølge NOVA-rapport.. -
Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunnFlere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb. -
Norge må tilpasse seg lavere fødselstallAll statistikk tyder på at statsministerens bønn om flere barn ikke vil føre frem. -
Ungdata: Færre ungdommer trives på skolenDen nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser. -
Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunn
Flere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb. -
Dette kan du lære av eliteløperneForsker Terje Gjøvaag gir råd om hva som skal til for å bli skikkelig god til å løpe. -
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrereAltfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse. -
Forskere tror på endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode råd for årets bilferie. -
Flyktningers kompetanse er underutnyttetEn god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Smittevern: Innvandrerungdom på Oslo øst viser veiKronikk: Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet. -
Hvordan få ned smitten i innvandrerbefolkningen?En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferdenStadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag. -
Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken. -
Ungdata 2022: Stadig færre unge deltar i organiserte fritidsaktiviteterHalvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien. -
Oslo bruker nye metoder for å engasjere oss i byutviklingen - virker det?Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. – Ildsjelene kan hjelpe oss med å nå ut til flere, mener bydel Gamle Oslo. -
Du må lære å feile for å bli kreativFrykt for å mislykkes og for høye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i OsloAndelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet. -
Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommetBarna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen. -
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgåverDette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt. -
Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læringEn arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. -
Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker. -
Statusjag kan gjøre at vi overvurderer egne evnerFolk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er. -
Gjeldsregisteret hjelper bankene, men øker presset på låntakereDe nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med større kontroll, men brukes også kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker. -
Korleis kan vi hjelpe barn og unge med skadeleg seksuell åtferd?Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med å hjelpe desse barna og førebygge fleire hendingar? -
Alt du ikke visste om brunostenVisste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sørkoreanere blander den i kaffen og strør den over pizzaen? -
Nye offisielle tall: Dobbelt så mange barn er bostedsløseMinst 500 barn var bostedsløse i fjor. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. -
Hvorfor er vi ikke mer bekymret for personvernet?Smartteknologien lytter til samtalene våre, og ingen vet hva dataene brukes til. Burde vi vært mer bekymret for personvernet? -
Referansebudsjettet – kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Budsjettet er oppdatert med 2026-tall. -
Slik påverkar barnehagebygga barnaFørstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar må ta på alvor at det er oppvekstmiljø for barn dei skal skapa. -
Slik skal byene få mer liv i sentrumFlere norske byer har de siste tiårene gjennomgått transformasjoner som har resultert i sentrumsdød. -
Slik blir du en bevisst leder– Skaff deg innsikt i hvordan du virkelig virker som leder. -
– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldreStipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
Minoritetsforeldre opplever krysspressMange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet. -
Voldsutsatte får hjelp til å takle hverdagenMange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen. -
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenetHvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen. -
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en studie. -
Disse ungdommene slet med hjemmeskoleSelv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lærte mindre. -
Seksuelle overgrep på fest: «Jeg var for beruset til å kunne si nei. Det tok han som et ja.»Studie gir ny kunnskap om hvordan seksuelle overgrep skjer blant ungdom på fest. -
Eldre arbeidstakere tilbys sluttpakkerEr det plass for seniorene i norsk arbeidsliv? -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre på tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren. -
– Utdanning er en oversett nøkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. -
Nordmenns framtidstankar: Fryktar at klimaendringane vil øydeleggja verdaForskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut. -
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofileSkeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022. -
Det er flere grunner til at masseangrep skjer. Dette kan gjøres for å forebygge demOfte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet. -
Mentorsamarbeid kan få flere ut i jobbSvært mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Et nytt mentorsamarbeid kan være en del av løsningen, viser ny rapport. -
– Det er ikke gode betingelser for å inkludere sårbare personer i arbeidslivet vårtØkt mentorinnsats på arbeidsplassen viser imidlertid gode resultater. -
NOVAs forskning om generasjoner
Boken Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States er gitt ut i anledning 25-årsjubileet for opprettelsen av NOVA. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode råd til foreldre med skolestartere. -
Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærereForskere har undersøkt hvorfor menn ikke blir lærere. Her er forslagene som kan få dem til å velge veien inn i klasserommet. -
Kan sensorer og dingser gi eldre verdige liv?Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen. -
Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontrollNy forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv. -
Slik kan vi være sammen digitalt – uten å snakkeDet finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei. -
Vil bruke kunstig intelligens til å øve på barneavhørKunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet. -
Hvordan kan matinnkjøpene i det offentlige bli mer bærekraftige?Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFørsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse. -
Stor jordmormangel på sykehuseneDe fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene. -
Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm. -
Hva skjer når elver får egne rettigheter?Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
– Om Norge skal få gjennomslag uten å sitte ved EU-bordet, er kommunene stadig viktigereSentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene når de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De får støtte fra KS. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke serFire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det.
