Vis filter
-
Hvordan kan Norge bli et lavutslippsland på 26 år?Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det? -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
Vil du delta i ei spørjeundersøking om språk- og kommunikasjonsvanskar?Er du under 26 år? Då vil vi gjerne ha deg med på ei spørjeundersøking og til å teste eit nytt språkkartleggingsverktøy. -
Johannes (26): – Det er tøft å kjempe for egen rett til å jobbeJohannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner. -
Kvantebølgen: – Vi burde være mer nysgjerrigeKI er på alles lepper, men i bakgrunnen foregår et teknologisk kappløp som kan bli enda viktigere. Nå kaster selv samfunnsvitere og politiske rådgivere seg på skolebenken for å forstå kvanteteknologi. -
Er masterstudier noe for deg?Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han. -
– Du må være empatisk for å bli barnehagelærerDu må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Grimen-forelesningenHvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
Simen Mørstad Johansen: – Jeg har vel egentlig ønsket å prøve meg i forskningsfeltet siden jeg avsluttet mastergraden i 2013Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere! -
Praksis i OsloMets kunstsamlingJesper og Viktoriya tar bachelor i kunst og design - kunst og formidling, og har praksis i kunstsamlingen. -
Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe må gjøres. Å gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Tidligere arrangement ved Senter for kunnskap om yrkesfag
Siden våren 2024 har Senter for kunnskap om yrkesfag stått bak forskjelige arrangementer hvor kunnskap om yrkesfag formidles og debatteres. -
Foreldre former nabolag på tre ulike måterForeldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk. -
Kunst og design – studieretning mote og produksjon
-
Gjennomførte SAMSVAR-seminarer
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien. -
Åpningstider og kontakt
Som student eller ansatt kan du bruke bibliotekene nesten døgnet rundt. Husk kort og kode utenfor betjent åpningstid. -
Hvordan opplever aldersgruppen 55+ å søke ny jobb?
Dette prosjektet skal gi kunnskap om utfordringer kvinner og menn over 55 år møter når de søker ny jobb. -
Kontakt
Ønsker du å komme i kontakt med oss på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning? Eller skal du besøke oss, men er usikker på hvor? Du finner oss her. -
Kontakt SIFO
Kontaktinformasjon til SIFO, ledelsen, pressekontakt og de ansatte. -
Kontakt NOVA
Kontaktinformasjon for forskningsinstituttet NOVA -
Kontakt AFIKontaktinformasjon til Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet − storbyuniversitetet. -
Oppfølging av Nattergalen
Nattergalen er eit mentorprosjekt som tilbyr barn ein profesjonell rollemodell, ein mentor, i 8 månader. NOVA har tidlegare evaluert prosjektet, og følgjer no opp med ei ny evaluering på oppdrag frå Bufdir. -
Om Fakultet for samfunnsvitskap
Fakultetet tilbyr samfunnsvitskapleg forsking og utdanning med direkte relevans for samfunns- og arbeidslivet. -
Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet
Vi vil undersøke hvordan skolene arbeidet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper. -
NAV og vold i nære relasjoner
I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan NAV arbeider med vold i nære relasjoner, og hvordan de som er utsatt for vold opplever sin kontakt med NAV. -
Nittedal kommuneOsloMet og Nittedal skal samarbeide om å løyse framtidas kompetanseutfordringar. -
Diskurser og makt (PHUV9340)
-
Aksjonsforskning (PHUV9360)
-
Statistiske metoder og analysedesign
-
Tips til økonomer på jobbjaktAdministrerende direktør, Marianne Normann, vet hvilke egenskaper hun ser etter når hun skal ansette nye økonomer. -
Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning (PHUV9110)
-
Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400
-
Asker kommuneAsker kommune samarbeider med OsloMet om auka og målretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid. -
Slik får dataspill oss til å bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller. -
Kulturarv og estetisk praksis på dagsordenOver 100 kunstnarar og kunsthandverkarar frå heile Europa var samla på OsloMet, for å delta på Craft Hub-konferansen Transformasjon: Handverket sin innverknad og effekt i samfunnet. -
Søvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Executive videreutdanning: Organisering gjennom samhandling
-
Nye offisielle tall: Dobbelt så mange barn er bostedsløseMinst 500 barn var bostedsløse i fjor. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. -
Oppstartsbedrifter får støtteTre bedrifter starta av studentar knytt til OsloMet får inntil ein million kroner kvar frå Innovasjon Noreg. -
30 år med bustaddata opnar nye dørerKor gamle var nordmenn då dei flytta heimanfrå? Når kjøpte dei sin første bustad? Og korleis har gjeld, eigarskap og buforhold endra seg? No har NOVA samla historiske data som kan gi forskarar nye svar på korleis Bustad-Noreg har utvikla seg. -
Executive videreutdanning: Strategiprosess
-
Kardiologisk sykepleie
-
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Ungdom i sosiale medierHva er egentlig et levende laboratorium? Hvorfor var Skam så spesielt? -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget (GRADIMO)
GRADIMO – Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget er et nordisk nettverk med forskere fra lærerutdanningen og lærere fra hele utdanningsløpet. Medlemmene i nettverket bidrar til bedre kunnskap om hvordan grammatikken formidles til elever og studenter, og om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. -
Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger. -
Medarbeidarar som gjer ein dårleg jobb, blir oftare mobba av sjefenDei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen. -
Informasjon til ungdom og foresatte som deltar i forskning om Flyt
Her finner du mer utfyllende informasjon om forskningsprosjektet GameChanger og hva det innebærer å delta. -
Barns levekår: betydningen av familiens økonomi for barns hverdag
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Nesten bare godt voksne spiser fiskDagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie. -
Lønner seg å ansette folk som bryr seg om andreOrganisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre. -
Julekalendrar litt mindre populære enn førNesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv. -
Informasjon om Klubbundersøkelsen 2026
Her kan du lese mer om hva det vil si å delta i Klubbundersøkelsen 2026 for ansatte i fritidsklubb, ungdomshus eller ungdomsklubb. -
Bærekraftige broer – studentenes første utfordringHvordan bygger man en bro som kan bære mest mulig vekt med kun balsatre, hyssing og stifter? Denne lærerike utfordringen fikk de nye byggingeniørstudentene. -
Executive videreutdanning: Utøvende ledelse
-
En av fire husholdninger økonomisk rammet av koronaMyndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker. -
Éin lærar og altfor mange elevar – kva skjer med dei praktiske ferdigheitene?Når éin lærar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, får det konsekvensar. Når gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgåver og mindre utforsking, ifølgje ny forsking. -
Hva mener forskerne er den viktigste valgkampsaken?Vi har spurt elleve forskere om hva de mener er den viktigste valgkampsaken og hvorfor. Det er én sak som går igjen. -
Statsbudsjettet 2024: Stabilt budsjett for OsloMetUniversitet og høgskular får ein realnedgang på 0,7 prosent i statsbudsjettet for 2024. For OsloMet er det eit relativt stabilt budsjett. -
Ulik aldring og betydningen av sentrale overganger i senlivet (TRILL)
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst. -
PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet? -
Faglig leder av trafikkskole
-
Nominert til HeddaprisUniversitetslektor og regissør Christine Yangco Helland, er nominert til Heddapris for beste ungdomsframsyning med “Passer min beat?”. -
Silje og Solveig starta eige videoselskap som studentarOppdraga strøymer inn for Silje Kleven og Solveig Bakken. -
Om NOVAPå Velferdsforskningsinstituttet NOVA forsker vi på livsløpet fra barndom til alderdom samt velferdsstatens tjenester og organisering. -
Studentassistent for IT-support (OsloMet) -
Likestilt arbeidsliv i praksis
-
Unge mest skeptisk til gjenbrukEn ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting. -
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?En ny rapport skrevet for Nordisk ministerråd viser forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene. -
Nye grupper er ekstra utsatt i dyrtidenDe som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge. -
Veiledning i barnehagen, emne 1
-
Derfor bør du velge yrkesfaglærerstudiet ved OsloMetPå bachelorutdanningen for yrkesfaglærer lærer du hvordan du kan formidle din kunnskap og erfaring fra eget fag til nye generasjoner fagarbeidere. -
– Jeg har lært å bruke uenighet som en konstruktiv kraftGjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fått nye perspektiver på makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager. -
Tilsettingsorgan ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Tilsettingar ved fakultetet blir behandla i ulike råd og utval. -
Ein visjon for utdanning i ein digital tidsalderKva moglegheiter og utfordringar står utdanning overfor som følgje av det digitale skiftet? Det var temaet for ein stor internasjonal konferanse leia av OsloMet-forskar Halla B. Holmarsdottir. -
Halvparten av eldre i Norge trenger hjelp for å betale en regningDigital hjelp har blitt den vanligste hjelpen godt voksne kvinner og menn gir sine foreldre, ifølge en ny studie. -
Styrerutdanningen
-
Veiledning i barnehagen, emne 2
-
– Uten bioingeniører hadde helsevesenet stoppet oppBioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter. -
Visningsarena OsloMetVi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjøring av OsloMets faglige aktiviteter på campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling. -
Forskar: – Skuffande kvalitet i norske barnehagarEngland har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie. -
– Stengte fritidsklubber har vært et stort tap for ungdommerFritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok. -
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbakeUkrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende. -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker på fluktRekordhøye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. – Helt avgjørende for å lage god politikk. -
Lite tyder på «eliteflukt» frå NoregSvært få personar med innvandrarforeldre flyttar frå Noreg, viser den første grundige kartlegginga av temaet. – Eigne ambisjonar er ei vel så viktig drivkraft for å flytte som opphavet til foreldra, seier forskar. -
Lanserer bildeordbok på romanesI samband med den internasjonale romdagen 8. april lanserer Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet den digitale bildeordboka Bildetema på romanes. -
Ledelse av utviklings- og endringsarbeid (modul for ledere i barnehage og skole)
-
Det finnes en lite kjent form for vold i nære relasjoner. Nav kan ha en nøkkelrolle i å avdekke denPenger kan brukes som et middel for å kontrollere partnere og familiemedlemmer. Forskere mener Nav er godt rustet til å avdekke økonomisk vold, men må kommunisere bedre med andre instanser. -
Ny studie: Omorganiseringer i hjemmetjenesten oppleves som belastendeHjemmetjenesten får stadig flere eldre å hjelpe. Samtidig mangler kommunene folk. En ny studie fra OsloMet tyder på at omorganiseringer alene ikke løser krisen – og at mange sykepleiere opplever selve endringsprosessene som en belastning. -
Ampoteket skrur opp spenningenDette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt. -
Betydningen av skole-supplerende tiltak for økt fullføring av videregående opplæring blant utsatte ungdommer (GameChanger)
Hva kan gjøres for å hjelpe flere elever å fullføre videregående skole? I GameChanger skal vi undersøke hvilken betydning tiltak utenfor skolen som er drevet av sosiale entreprenører, kan ha. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter når du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Ungdata 2022: Stadig færre unge deltar i organiserte fritidsaktiviteterHalvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien. -
1 av 4 innvandrere i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivetEn fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever økt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering. -
Hvordan gjøre barnehagematen bra?OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning. -
Ungdom lærer for lite i seksualitetsundervisningen – de finner ofte svar om kropp og sex på nett og blant vennerMange sier at innholdet i seksualitetsundervisningen på skolen ikke samsvarer med tingene de lurer på. Det kan gjøre kropp og seksualitet vanskelig. -
Ungt utanforskap: Dette Nav-grepet kan hjelpeTalet på unge som står utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frå Nav kan bidra til at færre fell ut, viser ny forsking frå OsloMet. -
Ledelse av utviklings- og endringsarbeid (modul for ledere i barnehage og skole)
-
Kunsten å kombinere toppidrett og studierIdrettsutøverne Odin Kalvø, Amalie Sæten og Thea Helseth trener knallhardt for å nå toppen. Samtidig er de studenter ved OsloMet. -
Velferdsstatens organisering
Forskningsgruppen skal levere kunnskap om organisering, gjennomføring og effekter av offentlig tjenester. -
Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Doktorgradsutvalet ved Fakultet for helsevitskap
Doktorgradsutvalet ved Fakultet for helsevitskap skal bidra til å utvikle fakultetets forskarutdanningar. -
Utdanningsutvalet ved Fakultet for helsevitskap (HV)
Utdanningsutvalet ved fakultetet er rådgivande ovanfor fakultetsleiinga, og er delegert avgjerdsstyresmakt i enkeltsaker. -
Undersøker ukraineres nye liv i NorgeNIBR er tildelt et nytt, stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers opphold i Norge. -
– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldreStipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
Disse ungdommene slet med hjemmeskoleSelv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lærte mindre. -
Disse utdanningene har betydd enormt mye for likestillingen i NorgeForsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie. -
Svært høyt antall 10–12-åringer bruker smertestillende tabletterEn av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker. -
Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først. -
Ingeborg vant pris under Årets bilde-konkurransePrisen for årets nykommer gikk til fotojournaliststudent Ingeborg Miriam Aagesen for bildeserien hennes om samiske folk. -
Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre
-
Fransk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lærere
-
Executive Master of Management
-
Kvinna bak dei ikoniske lilla skjerfaDu har sikkert høyrt uttrykket “lilla skjerf og fotformsko”. Det ikoniske skjerfet, med frynser og glødande farger, var eit sterkt politisk symbol på 1960 og 70-talet. No kjem boka om Sigrun Berg, kvinna som designa skjerfet. -
Handlingsplan for likestilling for OsloMet 2025–2028
Handlingsplanen er i tråd med krav fra EU og Forskningsrådet. -
Høy produktivitet på hjemmekontor − men flere mister gnistenHjemmekontor har få negative konsekvenser på kort sikt, viser ny rapport. Men opplevelsen av mening med jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmekontor. -
Handlingsplan for likestilling for OsloMet 2025–2028
Handlingsplanen er i tråd med krav fra EU og Forskningsrådet. -
Høy produktivitet på hjemmekontor − men flere mister gnisten
Hjemmekontor har få negative konsekvenser på kort sikt, viser ny rapport. Men opplevelsen av mening med jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmekontor. -
Få vet hvilken strømavtale de harEnda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie. -
Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm er for høy, viser en studie fra OsloMet. Hvorfor er det slik? -
Kvalitativ metode og analysestrategier (SP9100)
-
Mastereksamen våren 2026
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026. -
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Fikk kreft som 21-åring: – Jeg opplevde en sorg over det livet jeg hadde sett for megHelge Øvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brått syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han møtte i kampen for å komme tilbake til livet. -
Tungt på hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rådeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte råd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningenNy rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie er risikofaktorer. -
LUILOK 2.0 – lokalisering av verksemda til Fakultetet for lærarutdanning og internasjonale studium
LUILOK 2.0 ser på lokalisering av verksemda til LUI. -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning. -
Det beste med studentlivet er mye frihetMagnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen. -
KAI-poddenHør programlederne Heidi Moen Gjersøe og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten. -
Kvinnelege pionerar har gitt namn til bygg ved OsloMetFleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagområde. -
Hva tenkte kirken om homofile på 90-tallet?I oktober 2025 sa Den norske kirke unnskyld til skeive for skam, smerte og skade kirken har påført dem. Kunne kirken sagt unnskyld på 1990-tallet allerede? -
Når kan Grønland bli uavhengig?Etter danskleidd modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark. Kva stoppar dei? -
Må vi bare akseptere at segregering finner sted i Norge?Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der? -
Bør barn være på sosiale medier?Et nytt lovforslag fra regjeringen vil forby barn under 15 år å være på sosiale medier. Er det en god idé? -
Disputaser i Profesjonsstudier -
Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU)
Instituttet tilbyr bachelorstudier i barnehagelærerutdanning, masterstudium i barnehagekunnskap og etter- og videreutdanninger. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. -
Avlagte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap
Oversikt over gjennomførte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap. -
Ortopeditekniker
-
Stipendiat innen området unge og smertemestring
-
Vikariat som ph.d.-rådgiver
-
Samfunnsøkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode. -
Stipendiat i helseteknologi og kunstig intelligens for flerspråklig kommunikasjon
-
Stipendiat innen fysioterapi og kunstig intelligens
-
Stipendiat i fysioterapi og teknologi
-
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007–2025. -
Stipendiat innen digitale helsetjenester for unge med smerter og psykiske plager
-
Stipendiat innen helseteknologi
-
Førsteamanuensis innen fysioterapi
-
Inntil fire stipendiatstillinger ved Senter for profesjonsforskning
-
Stipendiat innen appbasert symptomkartlegging hos barn på sykehus
-
Statsautorisasjonsprøven i tolking
Statsautorisasjonsordningen er en offentlig godkjenningsordning for tolker i Norge. -
Hvilket yrke passer deg?Forelesere ved OsloMet gir deg dine beste tips til valg av utdanning. -
Da Siri møtte GuroSiri og Guro etablerte sitt eget firma etter bachelorstudiet i produktdesign. -
Gikk fra ingeniørstudiene og rett i jobbAbid Malik gikk han direkte ut i jobb etter bachelorstudiet maskiningeniør. -
Ble arkivar for å delta i samfunnsutviklingenEmilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv. -
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal taEr du usikker? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks. På den måten blir det lettere å finne fordeler og ulemper ved de ulike mulighetene du vurderer. -
Barnehagelærer som brenner for musikkLars Lødemel Iversen bruker musikk for å skape glede i barnehagen. -
Hvorfor bli yrkesfaglærer?Kim Marius (32) valgte å begynne på yrkesfaglærerutdanning da han fikk seg jobb som lærer. -
Vil du bli ingeniør, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år. -
Hvorfor bli lærer?Fem studenter forteller om læreryrket. -
Rykker ut i Londons gaterØyvind har erfaring fra verdens største ambulansetjeneste – etter å ha vært på utveksling i London. -
Slik lykkes du som student -
Makerspace, en kreativ lekeplass for studenterPå OsloMet Makerspace kan studentene 3D-printe, laserkutte, programmere og ellers lage det de vil. -
Et hav av muligheter med sykepleierutdanningSamfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land. -
Prosjektene på ingeniørstudiet gjør meg attraktivNår folk i byggebransjen spør Knut André Bolstad om hva han studerte, er det prosjektene som vekker interessen. -
Ingeniørstudenter lager kirurgisk utstyrVisste du at studenter på maskiningeniør ikke bare jobber med maskiner? -
Fikk drømmejobben før han var ferdig med studieneNikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
Om SVASenter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens største samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning. -
Øker menneskers livskvalitetHåvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Etter- og videreutdanninger ved Handelshøyskolen
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb. -
Om SPS
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
Om AFIBli kjent med AFI – et tverrfaglig forskningsinstitutt som utforsker spørsmål knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. -
Ali digger å være student– Det beste med å være student er at jeg selv velger hvordan jeg vil lære pensum, sier Ali Ashar Nawaz. -
Om SIFO
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet. -
Skaper nytt av gammeltStudentene ved produktdesign har fått en oppgave med fokus på gjenvinning og miljø. -
Jobbe i helsevesenet? Velg mellom mange ulike studier!Vil du være med å redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Bli ingeniør - og jobb med fremtidens teknologiLurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger. -
Hva annet kan jeg studere?Du har mange muligheter ved OsloMet. Hva med økonom, journalist, produktdesigner eller tolk? Eller kanskje du vil lære mer om verden gjennom utviklingsstudier? -
Dette er OsloMetLæringsrike praksisperioder i arbeidslivet – og en sosial studietid. Ved OsloMet får du kunnskap og erfaringer for livet! -
Bachelor ved OsloMet - bli noe som betyr noe!Vil du helst jobbe med mennesker? Er du glad i tall? Kanskje er du kreativ og vil lage noe helt nytt? Uansett hva du ser for deg, har vi en utdanning for deg. -
Master knytter teori og praksis sammenMed en master i barnehagekunnskap ønsker Elin Synnøve Nordberg først å bruke kunnskapen som pedagogisk leder i en barnehage, og senere som foreleser og veileder. -
Wei vil jobbe for bedre folkehelseWei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen. -
Byttet yrkeMaruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker. -
No kan du bli fagforfattar på masternivå ved OsloMetJobbar du med å skrive? Då bør du vurdere fagforfattarstudiet ved OsloMet. -
Drømmer om å jobbe mot økonomisk kriminalitet– Jeg sikter kanskje litt høyt, men jeg har veldig lyst til å jobbe mot økonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24). -
Studentforening på radioHar du lyst til å lage radio? I Radio Nova kan du prøve deg bak mikrofonen, samtidig som du får nye venner. -
Nyhetsbrev
Abonnér på nyhetsbrev fra OsloMet. -
Jobbrelevant – og skikkelig godt miljø– Masteren i energi og miljø i bygg er veldig rettet mot det vi skal jobbe med, sier Karoline. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
Masteren som gir gode arbeidsmuligheterInger Miriam har bakgrunn fra juss og organisasjonsvitenskap, og ønsket en master som kunne samle kompetansen hennes. -
Ingeniører som lager avokadosåpeHva har avokadosåpe med kjemi å gjøre? Ganske mye, viser det seg. -
Bygget sin egen drone mens han studerer til ingeniørPå robotlaben på OsloMet er studiet nesten blitt en hobby for Ivar B. Saksvik, som studerer til elektronikkingeniør. -
Tverrfaglig og internasjonalt i OsloSamarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniører. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester. -
Nybakte barnevernpedagoger fikk støtte av HelsedirektoratetAllerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg på ungdommenes gamingarena. Nå har de fått støtte av Helsedirektoratet. -
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstraHun hadde ikke fått med seg så mye om hun tok hele studiet i Oslo, nå skiller Sunniva seg ut når hun skal søke jobb. -
Anbefaler alle å dra på utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling. -
Reiste ut av komfortsonen til CanadaProduktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet. -
– Et sted går grensen for hvor mye som kan lastes over på arbeidslivet11. desember går årets siste KAI-frokost av stabelen. Vi har tatt en prat med innleder og Spekter-direktør Anne Kari Bratten -
Vil være med på den digitale utviklingenHelene Pedersen Moen går andre året på bachelor i Arkivvitenskap. Hun valgte arkivstudiet for å sikre sine jobbmuligheter. -
VR-spill trener Parkinson-pasienterIngen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill. -
Gamer, medielærer- og masterstudent!Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign. -
Ble ingeniør i energi og miljø i bygg – gikk rett ut i kremjobbI Multiconsults topp moderne hovedkontor på Skøyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. – Veldig spennende, sier 24-åringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet på CV-en. -
Bedre rådgivning med master– Du blir en solid og etterspurt rådgiver av å ta masterstudiet i energi og miljø i bygg, sier Marie. -
Masteren som ga Silje drømmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
Som ergoterapeutar vil Åsne og Jasmin hjelpe folk i arbeid– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus. -
Drømmepraksis i AmsterdamKristian Oland (25) fant den perfekte praksisplassen i Nederland. Her fikk han jobbe for et firma som lager kommunikasjonsroboter for langtidssyke barn. -
En brobygger i barnehagenBarnehagelærer Usma Ahmed (27) brenner for å hjelpe barn med særlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap. -
Hva egner seg best på havbunnen?I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen. -
Masteren gir fagleg tyngde til lærarrolla– Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lærarrolle, seier Silje. -
Verksteder ved Institutt for produktdesign
På våre verksteder kan du blant annet jobbe med 3D-print, tekstilprint, laserkutting og VR-rom. -
Tar master i biomedisin for å forske på kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå. -
Ingeniørutdanning med jobbgarantiLinn Marie Leknes utdannar seg til ortopediingeniør. OsloMet er einaste staden i Noreg som har denne utdanninga, og studentane kjem frå heile landet. -
Masterstudiet i ergoterapi gir deg spesialisert kompetanseSelma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi. -
Vil måle blodsukker uten å stikkeDiabetespasienter bør kunne sjekke blodsukkernivået uten å stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prøver å finne en løsning. -
Bioingeniørstudent analyserer koronaprøver på AhusTina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus då koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med å analysere koronaprøver. -
- Utviklingsstudier har fått meg til å se verden på en annen måteMahira så fattigdom, vold og korrupsjon når hun studerte i Vietnam og Nicaragua. Her startet hennes interesse for utviklingsstudier. -
Malin si masteroppgåve er ei gåvepakke til lærararSom ein del av masteroppgåva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg. -
Kvifor skal du bry deg om nettverket ditt?Trur du at det berre er kvalifikasjonane dine som avgjer om du får jobben eller ikkje? Så enkelt er det ikkje. Nettverk tel! -
Fem ting du kan gjøre for å holde deg faglig oppdatert etter endt utdanningSnart ferdig med graden din? Det betyr ikke at du er ferdig utlært. Her er fem ting du kan gjøre for å holde deg oppdatert på det som rører seg på ditt fagfelt når du ikke lenger er student. -
Suksessoppskrifta bak alumnigruppa for barnevernspedagogarOlav er barnevernspedagog, ja-menneske og pionér. Saman med nokre lærarar og tidlegere studentar, starta han ein av de mest aktive alumnigruppene ved OsloMet. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
Karriererveiledernes 10 tips til deg som er nyutdannet: Slik får du jobb under koronakrisenEr du usikker på veien videre etter studiene? Her er ti gode råd for å få jobb i et annerledes arbeidsmarked. -
Prosjekter og oppdrag
Vi gjennomfører prosjekter og oppdrag i tett samarbeid med ulike aktører innen utdanningssektoren, kunst-, kultur- og arbeidsliv. -
Klesforskning ved SIFOForskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste. -
Nettverk for migrasjon og transnasjonalitetEt forskernettverk ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet. -
Det mest aktuelle verktøyet for byggingeniørerTidligere byggingeniørstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Bli kjent med studentbyen OsloI studentbyen Oslo kan du gå på kafé før frokost, sitte på lesesalen om dagen og dingle i en hengekøye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og røre i sentrum til stillheten i skogen. -
Bachelorstudier i design- og estetiske fagEr du kreativ og har skapertrang? Da kan kanskje en utdanning innenfor kunst, formidling, drama, mote eller design være noe for deg. -
Masterstudier i samfunnsfag, økonomi og administrasjon
Vurderer du en master? Masteroppgaven i samfunnsfag, økonomi og administrasjon gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Drømmer om å utvikle utdanningssystemet i hjemlandetUrban Ankamah (29) har en drøm om en gang å kunne reise hjem til Ghana for å gjøre det lettere for flere å ta utdanning. Men før det er planen å ta en doktorgrad. -
Vil forvalte fellesskapets goder og oppgaver i fremtiden– Offentlig sektor er i endring – en prosess jeg gjerne vil være en del av, sier Josephine Larsen. Hun er en av 40 studenter som tar master i offentlig administrasjon og styring ved OsloMet. -
Masterstudier i pedagogikk, barnehagekunnskap og lærerutdanninger
Vurderer du en master i pedagogikk, barnehagekunnskap eller lærerutdanning? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i helse- og sosialfag
Ønsker du å styrke din faglige kompetanse og få flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i kultur- og mediefag
Er master i kultur- og mediefag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Nordic Center for Sustainable and Trustworthy AI Research (NordSTAR)NordSTAR forsker på moderne kunstig intelligens (AI). -
Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC)PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier. -
Om master i helsevitenskapOsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige områder. -
– Økonomi og administrasjon er en utdanning som gir utallige jobbmuligheterTar du en bachelor i økonomi og administrasjon, kan du selv bestemme hvilke dører du vil åpne i fremtiden, mener Matilde Ravn og Janne Ingebrigtsen. -
Bachelorstudier i ingeniør- og teknologifagLurer du på hvordan ting virker, og hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? -
Masterstudier i samfunnsfag, økonomi og administrasjon
Vurderer du en master? Masteroppgaven i samfunnsfag, økonomi og administrasjon gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Vil bruke produktdesign til å forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming på timeplanenAnders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
Et springbrett til spennende jobber innen administrasjon og ledelseTil våren avslutter Tea Mathiassen og Robin Igelkjøn bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Da har de en utdanning som gjør dem attraktive i arbeidsmarkedet – og som gir mange valgmuligheter for videre studier. -
Lærer å bruke industriroboter på elektroingeniørstudietÉn ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniørstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet får bruke høyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
Ble fast ansatt som journalist før endt studiumAbdirahman Hassan rakk ikke å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk før Aftenposten tilbød ham fast stilling. -
Å studere atferdsvitenskap er å studere endringMasteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling. -
Bør jeg ta en master?Møt fem av våre studenter som deler sine tanker rundt det å ta en master. -
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
Master i økonomi og administrasjon ga drømmejobb i BjørvikaEmilie Hattestad (24) og Therese Ødegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen – og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma. -
Lærer- og barnehagelærerutdanningerLærerutdanningene er inngangsporten til mange spennende yrker, enten du vil jobbe med de aller minste eller med ungdommer. Samfunnet trenger gode lærere for å skape utvikling. -
Bachelorstudier i kultur- og mediefag, norsk tegnspråk og tolking i offentlig sektorEr du interessert i bibliotek- eller arkivvitenskap, mediefag eller tegnspråk? Ved OsloMet har du mange muligheter! -
Masterstudier i design og estetiske fag
Er master i design og estetiske fag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i ingeniør- og teknologifag
Vurderer du en master i ingeniør- og teknologifag? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
– Å ta en master er et valg som kan påvirke hele yrkeskarrierenI Multiconsult jaktes det hele tiden på jobbkandidater med oppdatert fagkunnskap. Søkere med en master på CV-en blir fort ekstra interessante – og kan få spennende oppgaver tidlig. -
Den beste kombinasjonen av praktisk-estetisk arbeid og kunstformidling– Det som er så gøy med kunst og formidling er at det er sammensatt av så mye forskjellig, forteller Regine. -
– Skal du ta en master, er forarbeidet kjempeviktigPlanlegger du å bygge på utdanningen din med en master, må du være motivert og ha et ekte ønske om å fordype deg, mener karriereveileder Cecilie Slettvoll ved OsloMet. -
Beate og Gøril blir motiverte av å ta master sammenDa Beate Jørstad og Gøril Stokke Nordlie vurderte å ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det på en betingelse – at de kunne gjøre det sammen. De mener det har gitt både bedre resultater og en hyggeligere studieperiode. -
Kjell Rune går frå toppidrett til vernepleieNår Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold. -
Nettverk for aldersforskning ved OsloMetEn satsing ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning med mål om å samle kompetanse om eldre og aldring ved OsloMet. -
Digitalt jobbintervju - hva er likt og hva er forskjellig?Er det første gang du skal gjennomføre et intervju digitalt? Her er tipsene for et vellykket intervju. -
Veien inn i kunst-Norge– Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets største styrker, sier Tiril Flom. -
Hvordan fungerer en alumnigruppe?Det er mange måter å ha en alumnigruppe på. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe. -
Alumnigruppe: faglige oppdateringer i en travel arbeidshverdagNettverk for fagfornyelsen i fag- og yrkesopplæring er en nystartet alumnigruppe med Microsoft Teams som plattform. -
Nettverk for forsking om familieEit forskarnettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet -
Form din egen arbeidshverdagHar du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips. -
Fremtidsrettet og engasjerende designEtter et annerledes år ble det også en annerledes avslutning for studentene på produktdesign. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak. -
– Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten minDa Elin Marie Bergendahl bestemte seg for å ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for å forsikre seg om at hun var på rett spor. Hun koser seg på samlingene, og har allerede tatt ny lærdom med seg hjem. -
Kunstig intelligensKunstig intelligens dekker områder fra maskinlæring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk. -
Med denne psykologi-utdanninga går Marie rett ut i jobbMarie Pilegaard Jonassen har ikkje angra på at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Ho har fått jobb som miljøterapeut – lenge før ho er ferdig. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understøtter urban utvikling er viktig for å lykkes med mange av FNs bærekraftsmål. -
Christian drømmer om å bli rådgivende ingeniørChristian Nordli tok bachelor på OsloMet og så ingen grunn til å bytte universitet da han ville gå videre med master i bygg og konstruksjonsteknikk. -
– Spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom helse og teknologiEt framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi. -
SVAs virksomhet 2021
Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere å levere strålende resultater. -
– Medisinsk nødmeldeteneste har vorte endå viktigareDei medisinske nødmeldetenestene speler ei nøkkelrolle for å sikre livreddande behandling og gode pasientforløp utanfor sjukehus i Noreg. Studiet tek du ved OsloMet. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) ved Fakultet for teknologi, kunst og designKUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner. -
Tidsskrift ved SVASenter for velferds- og arbeidslivsforsking står for fire vitskaplege tidsskrift. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljø. -
Møt studentene ved yrkesfaglærerutdanningenHer byr noen studenter ved yrkesfaglærerutdanningen på sine erfaringer og tips. -
Jobber der nyhetene skjer – med kameraEn fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner. -
Erfaren sykepleier fikk oppfylt drømmen om å bli lærerEtter å ha fullført Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag får Ine Monsbakken Berge endelig realisert drømmen om å jobbe med ungdom. -
Har allerede fått jobb som lærer på hjemstedetGlenn Enochsen (23) fra Hammerfest begynte å tenke på læreryrket allerede på ungdomsskolen. Nå gleder han seg til å komme tilbake til den samme skolen – som ferdig utdannet lærer. -
Lærer å gjøre hverdagsteknologien bedrePå bachelorstudiet i anvendt datateknologi lærer du hvordan du utvikler de teknologiske løsningene vi omgir oss med. Mimi synes det er spennende å jobbe med universell utforming og brukersentrert utvikling. -
Kunnskapsbasert karriereløftHer forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem. -
– I løpet av studiet har jeg bestemt meg for å bli teaterregissørSebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør. -
Urbane havUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med moderne byutvikling. -
Som tolk må Alla beherske mer enn språket– Tolkeyrket er et yrke på linje med andre. Å ta profesjonsutdanning skal være naturlig og selvsagt for en som ønsker å jobbe som tolk, sier Alla Koskova-Ofstad, student på bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor. -
Bærekraft og inkluderende design i fokus– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign. -
Forskernettverk for lærerprofesjon, lærerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
Nytt studietilbud for deg som vil bli kunst- og håndverkslærerDrømmer du om å jobbe kreativt og skapende med elever? Fra høsten 2022 tilbyr OsloMet en femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk som gjør det lettere å få fast jobb og som gjør deg tryggere i klasserommet. -
Valgte master som gir faglig påfyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektor– Jeg ønsket å lære mer om ledelse og styring, for å kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Østvik. -
Om CEDIC
CEDIC forsker på dialektiske spenninger mellom digitalisering og politikk, juss og etikk. -
Forskningsprosjekter
Forskningsprosjekter tilknyttet CEDIC. -
CEDIC Talks
Vi inviterer forskere og aktører fra en rekke institusjoner, fagfelt og land til å holde åpne gjesteforelesninger. -
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt. -
Opptatt av entreprenørskap?Har du en entreprenørspire i magen – kanskje din fremtidige jobb er en arbeidsplass du skaper selv? -
Helene hadde praksis blant unge flyktninger i AthenUnder bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord Mjømen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for å ha praksisperiode i hjem for mindreårige flyktninger. -
– Du må være sosial for å være bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. Før de begynte på master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
Får unik praksiserfaring i kunstfeltet– Det er interessant og motiverende å arbeide utenfor klasserommet, spesielt på et så anerkjent sted som Henie Onstad, sier bachelorstudent i kunst og formidling, Magnus Brandt. -
– Jeg ble en helt annen fagperson etter masteren i ergoterapiØyvor Haugsbakk Talåsen har ikke angret et sekund på at hun var en av de første som tok master i ergoterapi ved OsloMet. -
– Stort behov for familieterapeuterIrene Rekkbø valgte å gå rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. – Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
Hasan sikter på lederjobbHasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon. -
Ønsker å jobbe med nevrologiske skaderOsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas. -
Produktdesign ut i verdensrommet– Design handler om veldig mye mer enn møbler og retail. Det får jeg jo ettertrykkelig bevist når jeg nå tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian. -
Kunst, design og innovasjonKunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden. -
Ukraina-forskning på NIBRNIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse. -
Produktdesignstudenter fikk en million i støtteEgle Juodziukynaite og Joakim M. Winum står bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT. -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglærerstudent i design, kunst og håndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
– Jeg vil være i spissen av den kommende teknologiske revolusjonenKvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg. -
Leiarar og tilsette må samhandle for å nå måla sine – og det kan du lære– Skal organisasjonar fungere og nå måla sine, må dei tilsette kunne samhandle. -
På pallen i internasjonal konkurranse for designereKunst og design-student fra OsloMet vant sølv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere. -
Slik arbeider vi med berekraft
Verda står framfor store og komplekse utfordringar, som vi må løyse i fellesskap. På OsloMet er vi opptatt av å gjere vår del av jobben. -
Utdanning med berekraftsperspektiv
OsloMet tilbyr ei rekkje studieprogram, enkeltemne og etter- og vidareutdanningar der studentane lærer om berekraftsmåla og kan integrere dei i prosjekta og oppgåvene sine. -
Forsking på berekraft
Forskarar ved OsloMet har i lang tid arbeidd med utfordringar knytt til ei berekraftig samfunnsutvikling. Her finn du eksempel på forsking som byggjer opp om dei globale måla. -
Barnepalliasjon – kompetanse til heile NordenBarn med livstruande eller livsavgrensande sjukdom har andre behov enn alvorleg sjuke vaksne. -
Utveksling i Ghana - sjølvtilliten fekk ein boostDei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible. -
SVAs virksomhet 2021Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere å levere strålende resultater. -
En opplevelse for livet!De internasjonale produktdesignstudentene ved OsloMet fikk en pangstart på høstsemesteret. Tre uforglemmelige dager fylt med opplevelser – med base på en gammel slektsgård i Numedal. -
Bidra til at enda flere lykkes med jobb og utdanning!Det er mange veier til kompetanse og kunnskap. Dette studiet er for deg som ønsker økt kompetanse om kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse og veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering. -
Musikk bidrar til samhold og mestringMusikk er en viktig del av høytider, seremonier og andre merkedager. Gjennom videreutdanningen utvikler du egne musikalske ferdigheter og tilegner deg nye aktiviteter til bruk i klasserommet. -
– Eit privilegium å få delta på vidareutdanninga i tyskVidareutdanningsstudentane i språk får meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet. -
– En trygg bransje med mange muligheterEn master i bygg krever både motivasjon og arbeidsinnsats, men belønningen er stor. Jennifer og Anette føler seg trygge på å begynne i jobb etter sommeren. -
Øver på ledelse, kommunikasjon og samhandlingFor å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse. -
Musikk bidrar til samhold og mestring
Musikk er en viktig del av høytider, seremonier og andre merkedager. Gjennom videreutdanningen utvikler du egne musikalske ferdigheter og tilegner deg nye aktiviteter til bruk i klasserommet. -
– Eit privilegium å få delta på vidareutdanninga i tysk
Vidareutdanningsstudentane i språk får meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet. -
Bli siviløkonom med sikret plass på masterHar du lyst til å studere til å bli siviløkonom på en gratis handelshøyskole midt i Oslo? Nå kan du søke et femårig studieløp i økonomi og administrasjon på OsloMet. -
Har du behov for å løfte din kompetanse i faglig ledelse av en trafikkskole?– I dette studiet lærer studentene å legge til rette for trafikkopplæring på høyt nivå, forteller universitetslektor Kai Andre Fegri. -
– Tegnspråk er mye mer enn et språk- For å bli en god tegnspråktolk må man by på seg selv i studietiden, forteller Eirin. -
Drømmejobben er å bli lærer i kunst og håndverk– På studiet opplever jeg arbeidslyst, inspirasjon og mestring i faget, noe jeg håper jeg kan gi videre til mine fremtidige elever, forteller Aurora. -
- En ettertraktet og samfunnsnyttig utdanningTrigges du av ny teknologi, bruke avanserte dataprogrammer og løse viktige oppgaver for samfunnet? Da skal du bli med under jorda sammen med Martin Steinsland. -
– Jeg ønsker å bli en trygg rollemodell for eleveneHvordan skaper du et trygt klassemiljø og sikrer at elevene er motiverte for læring? Etter fem år på universitetet er Linda klar for utfordringene hun kan møte på i klasserommet. -
– Bedre rustet til å takle utfordringeneEn master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester. -
Bidra til at enda flere lykkes med jobb og utdanning!
Det er mange veier til kompetanse og kunnskap. Dette studiet er for deg som ønsker økt kompetanse om kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse og veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering. -
Handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjonerSpesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn. -
Norskopplæring åpner for samfunnsdeltakelseNorsklærere er viktige bidragsytere for å sette mennesker i stand til å delta i samfunns-, arbeids- og utdanningslivet. -
SVAs virksomhet 2022
SVAs mål er å levere anvendt samfunnsvitenskap med høy relevans for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. 2022 ble et godt år for senteret. -
– Det er fascinerende å se hva masker gjør med ossFor Anna Renolen var det kjærlighet ved første blikk da hun ble kjent med maskespill på drama- og teaterkommunikasjon. -
Slik finner du studentbolig i OsloSøk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka har flere råd til deg som skal studere til høsten. -
Produktdesign er givende, variert og veldig gøyHvis du liker å bryne deg på problemer og utfordringer, har lyst til å gjøre en forskjell eller bare liker å lage ting, så vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar Kløve Sandnes. -
På utveksling i København – for å utvide nettverketSerine Torp Drejer er halvt dansk og har alltid hatt lyst til å bo i København. I august 2022 gjorde hun alvor av drømmen. -
- Lav kompetanse om ernæring kan gå ut over pasientsikkerhetenEt godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernæringsstatus være avgjørende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring. -
Kvifor bør du lære om organisasjonskultur?Vil du motivere dei tilsette og forbetre kvaliteten på arbeidet i organisasjonen din kan denne vidareutdanninga vere relevant for deg. -
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagGrunnleggende digital kompetanse i programmering og teknologiforståelse er avgjørende for lærere som skal forberede elever til å møte teknologiske utfordringer i sine fremtidige yrker. -
Populære spørsmål om videreutdanningHar du spørsmål om videreutdanning? Dette er de mest stilte spørsmålene med svar. -
Andrea får ein million til å starte bedriftKnitry utviklar ein digital læringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av årets STUD-ENT. -
Fem grunnar til å ta vidareutdanningHer er fem gode grunnar til kvifor du bør ta vidareutdanning. -
Om master i helse og teknologiOsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi. -
Kva skal journalistar med kunstig intelligens?Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane. -
Nes kommuneOsloMet og Nes kommune samarbeider mellom anna om prosjekt knytt til ernæring og folkehelse. -
Rælingen kommuneOsloMet og Nes kommune har signert ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område. -
Ullensaker kommuneUllensaker kommune og OsloMet samarbeider særleg innanfor sektorane helse og oppvekst. -
Rælingen kommune
OsloMet og Nes kommune har signert ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område. -
Ullensaker kommune
Ullensaker kommune og OsloMet samarbeider særleg innanfor sektorane helse og oppvekst. -
Ville være sine egne sjefer – startet studentbedriftOsloMet-studentene Jørgen og Magnus ønsket å skape noe som var større enn dem selv. Derfor startet de studentbedriften Oslo Analytic. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student på master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I høst fikk hun KOROs masterstipend. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk. -
Vil du lære meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd. -
Skreddersydd masterMuligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet. -
Hvordan få elevene til å konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og håndverksfaget kan faglig kompetente lærere, gode verksteder og grupper med færre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Annette og Emilie vil lære elevene svensk og danskDet er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med. -
Predrag ville studere noe dagsaktuelt og samfunnsnyttigDrevet av et behov for å studere noe som både er dagsaktuelt og samfunnsnyttig, landet han på masterutdanning i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft. -
– Dette burde alle lærarstudentar få prøveKan ein lære gjennom å danse og steike sveler? Absolutt, meiner studentar og undervisarar ved grunnskolelærarutdanninga. -
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobbEt økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden. -
Masteroppgave med solid bærekraftJennifer og Anettes forskning på bærekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene på OsloMet. Her grepene de gjorde for å få det til. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Om OsloMet Holmlia
Senteret skal svare på OsloMet sitt samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. -
Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjektEn bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel. -
Lars fikk drømmejobben i NoradFeltarbeidet i Namibia ble viktig for hvordan Lars tok til seg kunnskap senere i studiet. -
– Vervet er en god forberedelse til arbeidslivetÅ være studentrepresentant i fakultetsstyret gjør studietiden mye mer interessant, synes Isha Yassir. Vervet har utvidet hennes nettverk karrieremessig og sosialt. -
Hilde-Cathrine innfører simulering blant helsefag-elever på videregående skoleGjennom videreutdanningen Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagene jobber Hilde-Cathrine Rønning med simuleringsteknologi i utdanningen av helsefagarbeidere. Studieåret bruker hun til å lage relevante undervisningsopplegg som elevene vil ha nytte av i framtiden. -
De er de første som tar geoteknikk-master ved OsloMet– Et aspekt ved studiet som jeg virkelig liker, er muligheten til å besøke NGI. Her har vi tilgang til et toppmoderne laboratorium og mulighet til å lære av de aller beste på feltet, forklarer Jacob Comung Emesun. -
Vil være lærer for elever med tegnspråkHanne liker en utfordring, og har alltid vært glad i språk. Hun valgte å studere tegnspråkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelærerutdanningen. -
En utdanning, mange muligheterMøt fire tidligere faglærerstudenter i design, kunst og håndverk som bruker utdanningen sin på ulike måter i yrkeslivet. -
Trenger du godkjenning for å jobbe i Norge?Er du bioingeniør, lærer eller sykepleier? Har du utdanning fra et land utenfor EU/EØS? -
Ville jobbe med livsstilsendringerKaroline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt. -
Videreutdanning gir nødvendig kompetanseheving i barnehagen!Videreutdanning for barnehagelærere bidrar til kvalitets- og kompetanseheving, øker barnehagelærernes faglige trygghet, og påvirker hele barnehagen positivt gjennom bedre refleksjon og diskusjon rundt praksis. -
Delstrategi for utdanning
Delstrategien for utdanning har tre overordnede mål: Undervisning som motiverer for læring, engasjerte studenter i et aktivt studiemiljø og sterke koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen masterVilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær. -
Nyhetsbrev fra NIBR
Abonnér på nyheter fra NIBR. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklereBacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. – Det er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Mange ønsker å lære om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud. -
Nyhetsbrev fra NIBR
Abonnér på nyheter fra NIBR. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklere
Bacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. – Det er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Mange ønsker å lære om norsk barnehage og skole
Yuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud. -
Delstrategi for utdanning
Delstrategien for utdanning har tre overordnede mål: Undervisning som motiverer for læring, engasjerte studenter i et aktivt studiemiljø og sterke koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. -
Ble bedre praksislærere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig løft som praksislærere for barnehagelærerstudenter. -
– Alle trenger litt drag i livet sitt!Det mener Renate Lysholm Snarud. Hun har tatt videreutdanningen kunsten å dragge ved OsloMet. Det har også Pål Fredrik Kvale og Knut Hallvard Hovden Bergflødt, og alle tre anbefaler studiet på det varmeste. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen master
Vilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær. -
– Å jobbe så mye praktisk og kreativt er utrolig gøyDet synes Maylinn Tran og medstudentene Aurora Kjekshus Reite og Selina Lie Rein. De går andre året på lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, design, kunst og håndverk. -
Delstrategi for forskning og utvikling
Delstrategien for forskning og utvikling har tre overordnede mål: OsloMet skal ha forskning av høy kvalitet, utvikle kunnskap som løser samfunnets utfordringer og ha forskning som bidrar til å utvikle utdanningene. -
Fant veien til forskningenDa Live Edvardsen Tonheim var masterstudent i samfunnsernæring søkte hun seg inn på forskerlinjen. -
Spennende praksisMotestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin. -
Nesodden kommuneUniversitetet og kommunen har inngått ei intensjonsavtale om samarbeid. -
Delstrategi for samfunnsforbedring
OsloMet skal ha en sterk nasjonal og internasjonal profil preget av vår kunnskap og evne til å lytte, formidle og samarbeide. -
Studenter med lidenskap for tegnspråk vil bidra til et inkluderende samfunnEt årsstudium i tegnspråk ga mersmak for studentene Didrik og Maria som nå har begynt på bachelor i norsk tegnspråk. -
Interessen for geoteknikk økerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniører. Det speiler behovet i bransjen. -
La en masterstudent løse ditt problem
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med på et masteroppgavesamarbeid på temaer innen helse og teknologi. -
Kvanteverda-emne snur opp ned på universetMartin og Gunn Heidi håpar fleire får auga opp for kvantefysikken. Dei er begge studentar på vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne». -
– På forkurs får du mer igjen enn å ta påbygning på videregåendeFor Tony og Kevin har det vært tidsbesparende og mer lærerikt å ta forkurs til ingeniørutdanning framfor å ta fagene de trenger på videregående skole. -
Ny masterfordypning i pedagogisk veiledningMette Helleve har veiledet kollegaer, lærere og foreldre i skole og PP-tjenesten. I masterfordypningen deler hun sine erfaringer. -
Universelt design samler samfunnet: – Folk føler seg hørtMasterspesialiseringen i universell utforming av IKT er også med på å legge til rette for en bærekraftig og innovativ samfunnsutvikling. -
Eidsvoll kommuneEidsvoll kommune og OsloMet har ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område. -
Så inspirerende at det burde være obligatorisk– Det vi lærer implementeres i egen undervisning umiddelbart, sier Hilde Ydersbond. Hun er lærer og har fått nye verktøy på videreutdanningen praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser. -
Utvikler fleksibel og tilpasset undervisning ved hjelp av ny teknologiYrkesfaglærer Haldor Hove har utforsket ny teknologi sammen med elever og kollegaer. -
Fikk inspirasjon til arbeid med kropp og bevegelse i barnehageStudent Stephanie Mertins mener videreutdanning i fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen er et must. -
Vil gjøre det lettere for droner å bytte batteriMasterstudent Giorgio Salvemini vil gjøre det mulig for droner å bytte til full-ladede batterier helt automatisk, slik at de kan jobbe mye mer effektivt. -
Nyhetsbrev fra Arbeidsforskningsinstituttet
Abonnér på nyheter fra AFI. -
Fikk styrket fagkunnskap i naturfagKarin Fyrand-Westby har alltid hatt stor interesse for naturfag. Gjennom videreutdanning fikk hun styrket fagkunnskap og undervisningspraksis. -
En rakettoppskytingsopplevelseIngeniørstudenter får ofte spennende og lærerike oppgaver. Mathea fikk skyte opp en forskningsrakett som hun selv var med på å utstyre, på Andøya Space. -
Bli kjent med våre barnehagelærerutdanningerVil du jobbe med barn og skape en trygg hverdag i deres første del av livet? Hos oss kan du ta barnehagelærerutdanning på heltid eller deltid. -
Ta en deltidsmaster i assisterende teknologiMasteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud. -
Utveksling trenger ikke å være dyrtNår du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem. -
Slik vil Tawfique forbedre produksjonen av biogassMasterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg. -
Reisebrev fra sykepleieutveksling på MaltaSykepleiestudentene Dina Papas og Sara Finstad Næss fullførte utveksling på Malta våren 2024. Her er deres erfaringer fra oppholdet. -
Inspirer unge gjennom kroppsøving og idrettsfagUtdanningen forbereder deg på å bli en lærer i kroppsøving som motiverer og engasjerer unge mennesker til å oppdage gleden ved idrett. -
Vellykket møte med OsloMet-studenterSki videregående skole og OsloMet samarbeider om overgangen fra elev til student. Elevene syntes det var spesielt interessant å høre om livet utenfor studiene da OsloMet-studenter besøkte skolen. -
Kreativ og fri tilnærming til dokumentarfilmPå videreutdanningen i filmkunst får regissør Karoline Grindaker mulighet til å jobbe åpent og intuitivt. Og på pensum har hun sin egen film. -
Geoteknikkspirer med deltidsjobb i NGI-labenSajida Ali Rizai tar en master i geoteknikk ved OsloMet. Maryam Sadat søker på samme spesialisering etter tre år på byggingeniørstudiet. -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid. -
Barnehagelærarutdanninga sine historiske samlingarInstitutt for barnehagelærarutdanning har tre historiske samlingar: Leikesamlinga, Eva Balke-samlinga og Unni Bleken-samlinga. -
Svalbard gir rike muligheter til å utforske klima– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer. -
Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenetEn ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet. -
– Eit av dei beste vala eg har tattJenny Fenghua Arntsen gjennomfører grunnskolelærarutdanninga med spesialpedagogikk som fordjupingsemne i sjette semester. Ho bestemte seg for å ta praksisutveksling i Grassy Park, Western Cape Town i Sør-Afrika. -
Ti på topp på campusDet kan være forvirrende å være ny student. Campus Pilestredet er stort! Ole og Fatima forteller deg alt du trenger å vite. -
Planen var aldri å bli akademikerSykepleier Karoline Svensen Braanaas søkte på forskerlinjen fordi hun ville utfordre seg selv. -
Studievalet som opna dørerDå Jørgen Berntsen bestemte seg for å skifte karriereretning, leita han fram noko han har vore interessert i tidlegare, som gav han nye mogelegheiter. -
SVAI – SVAs satsing på kunstig intelligens
SVAI er et initiativ ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking (SVA) ved OsloMet, som har som mål å styrke de ansattes kompetanse på praktiske og brukervennlige KI-verktøy. -
Ville sagt ja til å dra igjenDå grunnskolelærarstudent Maja Elise Sjøgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, Sør-Afrika og Nepal. For Maja landa det på Nepal. -
Studentene fant en rimelig og god løsning der rent vann manglerHvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt. -
Campusbesøk vekket nysgjerrigheten til vg2-eleverValle Hovins vg2-elever ble mer nysgjerrige på høyere utdanning etter OsloMet-besøk. Å høre studenter snakke om overgangen fra vgs. gjorde ekstra inntrykk. -
– CRISPR åpner for store muligheterI bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjør det mulig å redigere DNA. -
Her blir studentene gründereGründergarasjen skaper et unikt miljø hvor ingeniør- og datastudenter kan utvikle ideene sine og forvandle dem til reelle oppstartsbedrifter. -
Forstå kunstig intelligens før du tar det i brukEn ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og strategisk måte. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved OsloMetOsloMet har ansatte som utøver kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) av høy kvalitet. -
Petters utdanningsreise fra lektor til dataingeniørFra å ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til å fullføre dataingeniør-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagområder og balansere jobb, studier og privatliv. -
Feltarbeid og framtidsdrømmerAllerede det første året på utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. Nå drømmer hun om å bli diplomat og representere Norge i utlandet. -
Hva betyr bærekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, får bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lærer å skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
SimulaMet – senter for digital ingeniørvitenskapSimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Innovasjonsprisvinnar: – Eg tenkte først: «Nei, har dei tatt feil?»Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris. -
Om master i anvendt data- og informasjonsteknologiOsloMet tilbyr masterstudium i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med hele åtte studiespesialiseringer. -
Dei får samfunnsforbetringsprisen 2025: – Det skjer eit skifte no, der vi forstår betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to. -
Formidlingsprisvinnar: – Eg har aldri vore flink, men eg er kreativIngun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag. -
Dei får OsloMets forskingspris: – Vi er stolte av at vi har bygd opp eit miljø av dedikerte forskararI elleve år har forskarane bak Voldsprogrammet jobba for å styrke kunnskapen om vald i nære relasjonar. Målet er å gjere verda litt betre. -
Innovasjonsprisvinnar: – Eg tenkte først: «Nei, har dei tatt feil?»
Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris. -
Om master i anvendt data- og informasjonsteknologi
OsloMet tilbyr masterstudium i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med hele åtte studiespesialiseringer. -
– Det er helt avgjørende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainskDa OsloMet lyste ut ekstraordinære studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun måtte gripe sjansen. -
– Du får faktisk prøvd ut det du lærerI ingeniørstudiet bioteknologi og kjemi lærer Tabitha og Samuel gjennom å delta aktivt og få tett oppfølging. Å få prøvd ut teorien i praksis gir dem trygghet. -
SimulaMet – senter for digital ingeniørvitenskap
SimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
– Matematikk øker kreativitet og fantasi– Skal man utvikle fremtidens teknologi, holder det ikke å bare kunne bruke verktøyene, man må også forstå hvordan de er bygget. -
Forelesernes råd: Slik blir overgangen fra videregående til universitet lettereForskjellen mange nye studenter vil merke, er frihetsgraden. Her er forelesernes råd og erfaringer om overgangen fra videregående skole. -
Hurdal kommuneSamarbeidet mellom Hurdal og OsloMet er særleg retta mot inkludering i arbeidslivet og å møte framtidas behov for personell i helse- og omsorgssektoren. -
Ny videreutdanning skal inspirere til leselyst og skapende skrivingGjennom engasjement, fellesskap og rom for elevenes egne uttrykk kan norskfaget inspirere til leselyst og skriveglede, sier fagansvarlige Ruth Seierstad Stokke og Anne Kristine Øgreid. -
Gjerdrum kommuneGjerdrum kommune og OsloMet samarbeider om å etablere eit læringssenter for leirskred og førebygging. -
Podkast: Slik søker du studieplass ved OsloMetSkal du studere til høsten? Her får du vite alt du trenger om søknadsprosessen, frister og opptak. -
Podkast: BarnehagelærerHva betyr omsorg og hva kreves for å lede en barnegruppe? -
Fra klimaforskning til KI på butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til å løse? Nesten alt, ifølge avgangsstudentene på Matematisk modellering og datavitenskap. -
Podkast: Bibliotek- og informasjonsvitenskapBli bedre kjent med studiet som handler om så mye mer enn bare bøker. -
Podkast: SkolefritidspedagogikkØnsker du å studere skolefritidspedagogikk eller jobber du kanskje allerede i SFO? -
Podkast: Sivilingeniør - byggEn god sivilingeniør er løsningsorientert og nysgjerrig. OsloMet tilbyr mastergrad i bygg – sivilingeniør med fem ulike studieretninger. -
Podkast: GrunnskolelærerOda og Arshak er på god vei til å bli morgendagens lærere. De er helt enige om hvorfor de vil jobbe i skolen, - møtet med elevene. -
Podkast: Hvilke utdanningsråd kan du gi ungdommen din?Er du forelder til en ungdom som skal søke seg inn på høyere utdanning for første gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne? -
Podkast: SiviløkonomMed dette studiet kan du gjøre utrolig mye forskjellig i alle mulige bransjer. Bli kjent med master i økonomi og administrasjon. -
Disse studentene fullfører oftest studiene ved OsloMetProfesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere. -
Podkast: SykepleieKunne du tenke deg å bli sykepleier? - Ikke noe å lure på, mener Eivind og Marko. Hør podkastepisoden om OsloMets mest populære studium. -
Løfter blikket sammen: Taranrød barnehage utvikler praksis i partnerskap med OsloMetI Taranrød barnehage i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo utforsker personalet hvordan de kan få til endringer i en hektisk hverdag. De har gått fra å si vi har ikke tid, til hvordan skal vi få det til! -
Podkast: YrkesfaglærerEr du fagarbeider og har lyst til å formidle den kunnskapen du sitter på? Da er yrkesfaglærerutdanningen veien å gå. -
Rådgivernytt – til deg som jobber i skolen
Abonnér på nyheter fra OsloMet for rådgivere, lærere og skoleledere i ungdoms- og videregående skole. -
Nyhetsbrev fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Abonnér på nyheter fra NOVA.. -
Framtidsverkstedet Policy Lab
Policy Lab er et SVA-prosjekt som utforsker vitenskapelig fundert framtidstenkning. -
Testing av KI i ingeniørfag ga mersmakHvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town. -
Veiledere trener på å støtte og utfordre studenter og nyutdannede yrkesfaglærerePå Kuben videregående skole i Oslo utforsker lærerne hvordan de kan styrke sin egen kompetanse på veiledning gjennom øvelser, refleksjon og erfaringsdeling. -
Fra matematiske modeller til arktisk villmarkGjennom ingeniørstudiet i matematisk modellering og datavitenskap og utveksling til Svalbard, fikk Tora mulighet til å bytte ut forelesningssaler med tokt på Isfjorden og værstasjoner i Petuniabukta. -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er næraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
Gjennom masteren lærer Vilde et håndverk få i Norge kanHver onsdag er hun med når en gruppe eldre kvinner spinner og vever lin. Slik bruker Vilde masteren i mote og samfunn til å få innsikt i en gammel håndverkstradisjon. -
Om master i bygg - sivilingeniørOsloMet tilbyr mastergrad i bygg – sivilingeniør med fem forskjellige studieretninger. -
OsloMet-studentar designa Fjordportalen– Har du kreative evner og ønskjer å utvikle dei på din måte, er bachelor i produktdesign studiet for deg, seier avgangsstudentane. -
Dylan har brukt masteren til å utforske kurdisk fortellerkunstGjennom masteren i kunst og samfunn har Dylan lært mye om sin kurdiske identitet. -
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning: Tar i bruk kunnskapen med én gangJesper utdanner seg til barnehagelærer samtidig som han jobber i barnehage. – Det beste med studiet er at jeg får anledning til å ta i bruk det jeg lærer uka etter, sier han. -
Søsknene som fant fremtiden i geoteknikkSajida Ali Rizai og Sarfaraz Ali Rizai har fulgt hverandre siden barneskolen. Nå står begge på terskelen til å gå ut som nyutdannede geotekniske ingeniører fra OsloMet, og blir fast ansatt hos Norges Geotekniske Institutt (NGI). -
– Erfaringane frå dette studiet er verdifulle nesten uansett kva du skal etterpåKva skjer når kunst møter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra. -
– Vil jobbe med noe nyttig, konkret og aktivtSimen Dalstein studerer sykepleie på deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange år, før han bestemte seg for å bli sykepleier. -
Hvordan har yrkesfagelever det på skolen? Det undersøker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Tar master i teater og samfunn: – Det har vært en skikkelig fin opplevelseSom en del av masteroppgaven, satte Eivor opp sitt eget teaterstykke. – Det å lære om teater i et samfunnsperspektiv, har vært midt i blinken for meg, sier hun. -
Partnerskapsskoler
Partnerskapsskoler er et samarbeid mellom Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet og videregående skoler i Oslo og Akershus. -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Lillestrøm kommuneLillestrøm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon. -
Om master i produktdesignOsloMet tilbyr mastergrad i produktdesign med tre forskjellige studieretninger. -
AFIs stipendiater
Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du på hva noen av AFIs ferskeste forskere driver med? Møt AFIs stipendiater! -
Vil styrke miljøet på tvers av kullStudenter på bioteknologi og kjemi ved OsloMet har stiftet foreningen «The Solution». Målet er å skape et sterkere sosialt og faglig fellesskap gjennom lavterskeltilbud, fra quiz og grilling til gjesteforedrag og labaktiviteter. -
Kor, gaming, eller lacrosse? Bli med i en studentforening!Har du interesser du vil fortsette med, eller lyst til å prøve noe nytt? Kanskje du synes det virker litt skummelt å begynne å studere uten å kjenne noen? Bli med i en studentforening, da vel! -
Master-trikset: – Det var viktig å legge vekk alt annaAnders Blomberg fann ein smart måte å legge vekk mobilen på. Resultatet vart prisen Årets masteroppgåve ved OsloMet. -
Utstilling: Studenter utforsker framtidens designTorsdag 7. mai åpnet årets avgangsutstilling for produktdesign ved OsloMet. På Nitja i Lillestrøm vil årets bachelor- og masterstudenter vise fram sine eksamensprosjekter. -
Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrepMasterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg på en fiktiv, men høyst realistisk cyberkrise på «Cyber Security Strategy Challenge 2026». -
Endelig studiestartStudietiden begynner med nye venner, nye erfaringer og en spennende tid med aktiviteter og nyttig informasjon. -
Nettverk for forskning om funksjonshemmingEt forskernettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Forskning og utvikling (FoU) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et område preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspørsmål i det globale sør, og tegnspråk- og tolkestudier. -
Kontakt studenter på byggingeniørLurer du på hvordan det er å studere på OsloMet? -
Har du noe på hjertet? Vi er her for deg!Ingen skal sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter å bli med på. Tilbudene er mange – og de er der for deg. -
Tre måneder i India – en erfaring for livetSom barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer. -
Ofte stilte spørsmål om opptakHer finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene som blir stilt til OsloMet om opptak til våre studier gjennom Samordna opptak. -
Fra videregående til student. Hva nå?Snart skal du gå fra å være elev til å bli student. Du får større frihet, men også ansvar. Du har en spennende tid i vente! -
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglærarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus. -
Forskning ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Våre ansatte har høy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nært samarbeid med brukere og praktikere bidrar vårt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering. -
Finn et sted å bo i Oslo!Har du søkt på OsloMet? Da kan det være lurt å begynne å tenke på hvor du skal bo til høsten. I Oslo finnes det mange gode alternativer. -
Norsk nettverk for klasseforskningNorsk nettverk for klasseforskning (NNK) springer ut av klasse- og ulikhetsforskningsmiljøet på NOVA, OsloMet, og har som formål å styrke kvaliteten på, og omfanget av, klasse- og ulikhetsforskningen i Norge. -
Om KAI
KAI skal bidra til bedre kunnskap om arbeidsinkludering. -
Student på Kjeller? Bli kjent med nærområdet dittNår du er ferdig for dagen på campus, er det kort vei inn til Lillestrøm sentrum. -
Skreddersydd videreutdanning - en god investering i de ansatte!Våren 2024 startet et treårig samarbeid mellom Bane NOR og OsloMet om å gi de ansatte et skreddersydd tilbud om videreutdanning innen veiledning og coaching. -
Koding, kaffebønner og korallrevPå utveksling til Australia kombinerte studentene Mehdi og Jacob programmering med dykking, fallskjermhopping og vennskap for livet. -
Ahmed Umar i kunstprosjekt med unge enslige flyktningerDenne våren har Ahmed Umar jobbet med et kunstprosjekt sammen med elever på forberedende videregående på Hersleb skole. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver på lek, læring og ledelse– Vi dro på utveksling til Malta for å oppleve hvordan det er å jobbe som barnehagelærer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda større tro på lekens kraft. -
Bachelorstudier i økonomi, administrasjon og utviklingsstudierVi har en rekke utdanninger innen økonomi, administrasjon og ledelse både på bachelor- og masternivå. Ved OsloMet kan du også ta en bachelorgrad i utviklingsstudier. -
Ny student? Klikk deg gjennom vårt introkursDet er mye å tenke på ved studiestart. Hvis du tar dette digitale introduksjonskurset, er du godt forberedt. -
Akershus fylkeskommuneAkershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider særleg om opplæring, blant anna for å få fleire til å velje profesjonsutdanningar. -
Grønt OsloMet
OsloMet ønskjer å ha miljøbevisste tilsette, og studentar som får kompetanse til å møte miljøutfordringane i framtida med innovative handlingar og berekraftige løysingar. Vi har derfor etablert prosjektet Grønt OsloMet. -
KAI-kronikken: Relevans og kompetanseDet blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
KAI-kronikken: Den lange veien mot «selvhjulpenhet»Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen. -
KAI-kronikken: Er vikarbyråene første etappe for innvandrere på veien til jobb?Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med å komme i arbeid. -
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad. -
KAI-kronikken: Har oljen svekket arbeidsmoralen i Norge?Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen. -
KAI-kronikken: NAV-kontorer - Myndige og kunnskapsbaserte?Kan myndige NAV-kontor være kunnskapsbaserte? Svaret er Ja!, skriver Knut Fossestøl i KAI-kronikken. -
KAI-kronikken: Trygd i aktiveringens tidTrygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkområde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum. -
KAI-kronikken: Aktivitetsplikt – tilbud eller tvang?Formålet med aktivitetsplikt er å øke sannsynligheten for at de som mottar stønad skal komme i arbeid, men blir det forstått som tilbud eller tvang, spør Lars Inge Terum. -
KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt – en maternalistisk praksisBegrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne. -
KAI-kronikken: Bedre kompetanse i arbeidsinkluderingenDet rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen. -
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeidI denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering – en spesialisering innenfor sosialt arbeidSosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid. -
KAI-kronikken: Betydningen av forvaltningskonteksten i arbeidsinkluderingenNår utdanningssystemet skal lære studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig å ha med forvaltningskonteksten. -
KAI-kronikken: Sjenerøse trygdeytelser og forbruket av trygd – er det en sammenheng?Mindre sjenerøse ytelser vil få flere i arbeid, men vil øke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen. -
KAI-kronikken: Fornøyde med partnerskapet -
KAI-kronikken: Den tvetydige arbeidslinjaEt liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Øverbye. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
Rask utplassering i ordinært arbeid? - Ikke nødvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
KAI-kronikken: Eit ekspertpanel utan ekspertiseSysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering krever samarbeidOffentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser. -
Aktivitetsplikt for unge – et (innviklet) bytteforholdKronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere. -
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktigKronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte. -
Kan ikke, vil ikkeKronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet. -
Borgerlønn – et spørsmål om verdierKronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay. -
Arbeidsrettede tiltak – nyansering nødvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksisKronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet. -
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategiKronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum. -
Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidslivKronikk: Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere. -
Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfølgingstiltak fra NAVKronikk: Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV, skriver forsker. -
Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakereKronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere. -
Kultur som problem i arbeidsinkluderingKronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes. -
Noen nyanseringer om Supported EmploymentKronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere. -
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakereKronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Hva kan vi kreve av de syke?Kronikk: Bør syke stønadsmottakere som ikke innfrir aktivitetsplikten få trekk i trygden? -
Sosialpolitikk er mer enn arbeidslivspolitikkKronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister. -
Det gjøres for lite for unge uføreKronikk: Intervensjon tidlig i livsløpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av uføretrygd? -
Vi trenger nye trygdeordninger til ungeKronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten. -
Ulike tidsforståelser i arbeidsinkluderingenKronikk: Arbeidsinkludering er en kontinuerlig og gjensidig prosess, skriver forskere. -
«Det er systemet det er noe galt med, ikke folka på NAV»Kronikk: Ingrid har kjempet for å bli 60 prosent ufør i seks år. Hva kan læres av dette? -
NAV – la oss snakke om tillitKronikk: NAV må kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen. -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer. -
Bruk arbeidsplassen som utviklings- og kvalifiseringsarena for utsette grupper!Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang på arbeidskraft gjennom å utvikle folk «frå NAV». -
Kan universitetene ta et større ansvar for norskopplæring av flyktninger?Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Kan universitetene ta et større ansvar for norskopplæring av flyktninger?
Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Virker pensjonsreformen?Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget. -
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen. -
En annen pensjon er muligKronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. -
Studier av IPS er ikke egnet til å svekke resultater av forskning på SEKronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere. -
Bedriftene må rekruttere flere som står uten arbeidKronikk: Øystein Spjelkavik har i Dagens Perspektiv 8. november en kronikk om ansvaret med å skape muligheter for personlig utvikling og sosial inkludering i arbeidslivet. -
"Fell" for mange unge utanfor skule og arbeid?Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Faller virkelig "stadig flere" unge utenfor arbeid og utdanning?Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning. -
NAVs vurdering av sykmeldtes arbeidsevne – et moralsk oppdrag?Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker. -
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
Jo, andelen unge i utenforskap har øktKronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge. -
Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb. -
NAV gjør ikke nok for å forebygge at unge faller utenforKronikk: NAV er en sentral aktør i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid på at flere NAV-kontor først kommer inn etter fylte 18 år. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine Thøgersen. -
Venteåret skulle få flere raskt ut i jobb – resultatet ble et annetKronikk: Flere kom raskere på uføretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innført endringer i regelverket for AAP, skriver forskere. -
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
Samhandling: En konfliktfull, men nødvendig øvelseKronikk: Aktører må samhandle for å kunne løse utfordringer med arbeidsinkludering. -
NAV-ansattes fortellinger om funksjonshemming og arbeidsinkluderingKronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering. -
Koronastøtten traff ikke kulturarbeidereKronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien. -
Koronaviruset og økte psykiske plager er de viktigste årsakene til fortsatt høyt sykefraværKronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år. -
NAV-ansatte ønsker et mer fleksibelt regelverk for å unngå "for tidlig" uføretrygd for ungeKronikk: NAV-ansatte opplever at de har få gode alternativer å tilby unge som befinner seg på terskelen til uføretrygd. -
Tettere samarbeid utvikler inkluderingskompetanseKronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben. -
Erfaringsbasert læring gir nye muligheter for NAVKronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak. -
Arbeidsrettet rehabilitering hjelper sykmeldte tilbake i jobbKronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende. -
Sterk uførevekst blant unge skyldes reglene for AAPKronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til å være den viktigste årsaken til at flere unge blir uføre. -
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoserKronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
Høyt sykefravær – hva er problemet?Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge. -
Behandler Nav «Abdi» og «Stian» ulikt?Kronikk: Forskere har undersøkt skjønnsutøvelse blant ansatte ved 107 tilfeldig utvalgte Nav-kontor. -
Flere unge i jobb? Da må vi teste hva som faktisk virkerKronikk: Regjeringens test av arbeidsfradrag bør inspirere til utprøving av andre tiltak. -
Debatten om sykefraværet er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstanderKronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima. -
Navs metodeveiledere må få en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Prøv heller arbeidsfradrag til alle ungeKronikk: Regjeringen vil teste arbeidsfradrag for unge, men bare for dem med lavere inntekt. Gi heller alle unge fradraget – uansett inntekt. -
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoser
Kronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
Lærdommer fra borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstaterKronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme. -
Sykefraværet må ned – slik får vi det tilKronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren. -
Høyt sykefravær – hva er problemet?
Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge. -
KAI-kronikken: Når Nav jobber helhetlig, får brukerne bedre hjelpLederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav. -
Når unge selv får makten: Læring fra dansk arbeidslivspolitikkKronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet? -
Nav: Komplekse problemer krever nye løsningerKronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet. -
Vi bør tenke nytt og helhetlig om våre velferdsordningerKronikk: Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
Tidlig innsats kan kutte sykefraværskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt på sykefraværsoppfølging, har vi ennå ikke knekt koden. -
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS). -
KAI-kronikken: Lokalmiljøet kan beskytte utsatte ungeDiskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap. -
La KI åpne dørene – ikke stenge demKronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet. -
Skolebesøk - bli kjent med OsloMetØnsker skolen å få besøk av våre studenter, eller vil dere komme til oss på campus? La elevene få en smakebit på studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr. -
Bli ein betre leiar ved å forstå digitale prosessar og KIKorleis kan strategiske digitale prosessar og KI bidra til å løyse utfordringar og realisere moglegheiter? -
Ny integreringsstønad: en blindvei til arbeid, en snarvei til fattigdomRegjeringens forslag om ny integreringsstønad vil virke mot sin hensikt, mener kronikkforfatterne. -
Bachelorstudier i helse- og sosialfagVil du være med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Hvor opptatt er Nav av kompetansen til medarbeiderne?Kompetansen til medarbeiderne er avgjørende for kvaliteten på tjenestene ved Nav-kontorene. Likevel tyder mye på at Nav i stor grad overlater ansvaret for kompetanseutvikling til den enkelte medarbeider. -
Hvordan KI-verktøy kan supplere veilederrollen i arbeidsrettede tiltakKronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak – men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning. -
Hvis helhetlig innsats er løsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne. -
Strategisk handlingsplan for SPS 2025-2030Handlingsplanen bygger på OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag. -
Nyhetsbrev fra SPS
Bli automatisk varslet om ting som skjer i regi av Senter for profesjonsforskning (SPS) og Forum for forskningsetikk -
Publikasjoner
Arbeidsforskningsinstituttet AFIs publikasjoner. -
Fra bachelorprosjekt til drømmejobbAlaa Krenbeh hadde vært på flere intervjuer og sendt enda flere søknader. Så kom muligheten hun hadde ventet på: en jobb innenfor dataanalyse i Drammen. Prosjektene fra studietiden ble viktig for å vise arbeidsgivere hva hun kunne. -
Velkommen til fadderuke på OsloMet!Møte nye venner, bli kjent med campus og få en fin start på studietida. -
Har du søkt studier ved OsloMet?Da har du utrolig mye spennende i vente! Bli bedre kjent med studiestart, universitetet og livet som student. -
Knekker fremtiden i KvantehubenMattijn Thijmen utforsker kvanteteknologiens verden gjennom et prosjektemne i kvanteteknologi. Målet er å forstå Grovers algoritme, noe han mener kan være starten på å knekke dagens krypteringer. -
Etter- og videreutdanninger
Ønsker du faglig påfyll? Våre videreutdanningstilbud er praksisnære, forskningsbaserte og utviklet i tett samarbeid med profesjonsfeltet. -
Tilbod til tilsette og ph.d.-kandidatarUniversitetsbiblioteket tilbyr ei rekke tenester for å støtte forskarar, undervisarar og ph.d.-kandidatar med blant anna publisering, KI, engelsk akademisk skriving og bibliometri. -
Referansebudsjettet – kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Budsjettet er oppdatert med 2026-tall. -
Om Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Fakultetet består av fire institutt og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO), i tillegg til ein fakultetsadministrasjon. Vi held til i Pilestredet i Oslo sentrum og på Kjeller i Lillestrøm kommune. -
StartUKA 2026: ny festival på OsloMetStudentparlamentet på OsloMet inviterer alle studenter til en pangstart på studieåret. -
.jpg)
Praksisnær videreutdanning i spesialpedagogikkSpesialpedagogikk 2 er en praksisnær videreutdanning for lærere som gir kompetanse i arbeid med psykososiale vansker. -
Ønskjer du å komma vidare i karrieren?Vurderer du å ta etter- og vidareutdanning? Karriererettleiarane ved OsloMet har gode råd. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen. -
Blir ekspert på miljøvennlige byggBygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige. -
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyllStudentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i. -
– Jeg ønsker å gjøre en forskjell for barn som har det vanskeligDette er den viktigste årsaken til at Robin Husom Jørgensen (22) valgte å ta bachelor i barnevern ved OsloMet. -
Radiografer tar de viktigste bildeneRadiografer bruker avansert teknologi for å ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner. -
Kinga, Viktoria og Thorstein vil inn i motebransjenEin bachelorgrad i mote og produksjon opnar mange dører inn til spanande moglegheiter i ein stor, internasjonal bransje. -
KAI-podden brukes i undervisningOsloMets podkast KAI-podden har gjennom pandemien nådd stadig flere lyttere. Nå er podkasten også blitt benyttet i undervisning. -
Vil finne ut om sopp kan isolere husKan sopp lage fornybart og energivennlig byggemateriale, spør studentene. -
Ukraina: Eksperter fra OsloMet
Her finner du et utvalg OsloMet-forskere som kan kommentere ulike tema knyttet til den russiske invasjonen av Ukraina. -
Spelteknologi på ergoterapi-utdanningaStudentane på bachelorstudiet i ergoterapi lærer å bruke VR (virtual reality) og spelteknologi for å kunne bruke denne teknologien i rehabilitering med pasientar. -
Slik lærte jeg å bruke MakerspaceVil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse. -
Trafikklys for farlig flyværDataingeniørstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvær, og laget webapplikasjon med trafikklys for været på flyplassen. -
Vant konkurransen om sommerjobberAv 1200 søkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniørene sommerjobb i Statsbygg før de går videre på master. -
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologiNår Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest. -
Løser hverdagsproblemer med elektronikkMarlene bruker det hun har lært på elektronikkingeniørstudiet til å finne praktiske løsninger på aktuelle, dagligdagse problemer. -
Fikk jobb gjennom bacheloroppgavenNils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med på å gi han jobben. -
Vil bruke byggematerialer om igjenAmne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal. -
Kåret til en av årets beste fagbøkerBoken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818–2018» av Jan Messel får rosende omtale Forskerforum. -
Vindauge mot framtidas byar– Når vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportløysingar, føler vi at vi er med på å forme framtida. -
Vil gjenvinne varme fra gråvannEnergisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt. -
Bengt utvikler noe som brukes i alle hjemBruker kjemikunnskapene når han utvikler nye vaskemidler, såper og kremer for Orkla. -
Kombinerer toppidrett med inneklimastudierBrødrene Oftebro tar ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg ved siden av kombinert på ski. -
Forskningsprosjekter
En oversikt over utvalgte forskningsprosjekter ved Senter for profesjonsforskning. -
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi. -
Forum for profesjonshistorieDette forumet er en møteplass for debatt av tekster og problemstillinger om profesjons- og utdanningshistorie. -
Gir helsepersonell kompetanse til å drifte kliniske studiarFor å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
Vann gir gode karrieremuligheterMer ekstremvær med kraftig regn og flom gjør skade på bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljøteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan få gjort noe med dette. -
Han får OsloMets pris for Lovande forskar: – Eg har alltid ønska å hjelpe andreBineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte. -
Innleveringen ble til jobb: Nå lager Eivind læringsverktøy som forenkler kvantefysikkGjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå. -
Hva kreves av ledere når ansatte er langtidssykemeldt?Langtidssykefravær er en av de mest komplekse lederutfordringene i norsk arbeidsliv. Denne videreutdanningen gir deg konkrete verktøy for å ivareta den ansatte og styrke organisasjonen. -
Workshop i digitale undersøkelser med prisbelønte Bellingcat: – En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
SPS AlumniHva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden? -
Ekspertliste
OsloMet-forskere har kompetanse på en rekke fagfelt. Her finner du et utvalg av forskere som kan svare på aktuelle tema. -
Erfaringer fra tidligere studenter ved Digital transformasjon og ledelse
Tidligere studienters erfaringer med Digital transformasjon og ledelse -
Lider du av MUPS?Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan være et problem, men også en mulighet til å utvide forståelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff. -
Forsker på NavTalieh Sadeghi (36) er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier og forsker på sin tidligere arbeidsgiver Nav. -
Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærereForskere har undersøkt hvorfor menn ikke blir lærere. Her er forslagene som kan få dem til å velge veien inn i klasserommet. -
Voldsutsatte får hjelp til å takle hverdagenMange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen. -
Når de skadde får komme til ordeDa forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov. -
Gir mer juss en mer rettferdig skole?Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem -
Liten nytte av å flytte norskopplæring for flyktninger og innvandrereDet diskuteres hvorvidt norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning bør tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svært få, og samfunnsnytten vil trolig være liten. -
Dette kan bli en nyttig miljøovervåkerOsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig. -
Furuset har fremdeles store utfordringerNy rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i området. -
– Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagslivHalla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv. -
Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom. -
Velger kontantstøtte fordi naboen gjør detNaboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen. -
Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med lærerenEn fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO. -
Leiegårdsloven fungerer dårlig som boligpolitisk virkemiddelSvært få leietakere blir eiere av egen bolig gjennom at kommunen bruker forkjøpsretten, og praktiseringen av loven er svært ressurskrevende. Det viser en ny rapport. -
.jpg)
– Å lese litteratur krev treningPisaundersøkinga 2018 avdekka at norske elevar les mindre både på fritida og på skulen, samanlikna med for ti år sidan. -
Hjemmeskole under korona: Lærerne brukte mer tid på å forberede undervisningenEn fersk spørreundersøkelse blant lærere i grunnskolen viser at lærere på alle trinn brukte langt mer tid på å forberede undervisningen i tiden med hjemmeskole. -
Slik kan 5G forandre hverdagen vårHøyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli. -
.jpg)
Bør elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker. -
Forskere vil styrke plan- og bygningslovenSærlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast. -
Målrettede tiltak i kommunene kan få flere flyktninger i jobbNy evaluering fra OsloMet-forskere. -
Flere forbedringspunkter i kommunenes praktisering av smittevernlovenVedtak om smittevern i kommunene manglet drøftelse og vurdering av inngrep i menneskerettigheter og rettigheter gitt i Grunnloven. Det viser en utredning gjennomført av forskere ved OsloMet på vegne av Koronakommisjonen. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerneSosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
160 år med Edvard Munch: Skrikande aktuellVerdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo. -
Det er flere grunner til at masseangrep skjer. Dette kan gjøres for å forebygge demOfte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet. -
– Ungdom blir ofte utelatt i saker som angår demHva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt. -
Mentorsamarbeid kan få flere ut i jobbSvært mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Et nytt mentorsamarbeid kan være en del av løsningen, viser ny rapport. -
Svikter teknologibransjen de eldre?En ny rapport avslører at mange eldre arbeidstakere ikke får de samme tilbudene om videreutvikling som sine yngre kollegaer. -
Hva er framtidsutsiktene for Ukraina nå?Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover? -
Hvorfor går menn til høyresiden og kvinner til venstresiden?Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken. -
Lesekrise eller leseboom?Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig? -
Lønnsforhandlingene: tette bånd og avtalt spill?Er det nytt at toppene i arbeidslivet sitter sammen på bar og legger føringer for lønnsoppgjøret? Nei, mener OsloMet-forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Per Bonde Hansen. -
Vekker klasserommet til live med VRKorleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane. -
Åtvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNår politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål. -
– Lektorane har mista status i samfunnetI dei aller fleste samfunn er skule og lærarar sentrale, men noko har skjedd med statusen til lektorane. -
Slik kan du senke kolesterolet i sommer - på bare noen dagerPølser, is og grillmat hører sommeren til. Men små endringer i hva slags fett du velger kan gi raske helsegevinster, ifølge professor i ernæring, Vibeke Telle-Hansen. -
Kven klipper snora?Forskarar har sett nærare på korleis makta er fordelt mellom byrådsleiaren og ordføraren. -
Korleis møter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?Klarer barnevernet å hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
Slik påverkar barnehagebygga barnaFørstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar må ta på alvor at det er oppvekstmiljø for barn dei skal skapa. -
Er du ein pensjonsvinnar?Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar. -
Forskarar: Plan- og bygningsloven bør endrastDei meiner loven bør endrast for å betra svare på utfordringar. -
Vil gjera 5G sikkertOsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik. -
– Mange norske skular er ikkje klare for seksåringaneDet er for mykje stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingane i skulen, meiner forskarar. -
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrotMe manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går. -
Skyer i arbeidslivshorisontenI ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv. -
Stadig færre føder naturleg– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix. -
Gravide og ammande i Noreg får i seg for lite jodHeile åtte av ti gravide et for lite mat med jod, viser ny studie frå OsloMet. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
Difor har ungdom vorte mindre valdelegeValdsbruken blant ungdom er halvert dei siste åra. -
Meiner småbarn har godt av litt lekeslåssingDet er leik som er bra for barna, sjølv om det kan enda med gråt, meiner forskar. -
Forskar bekymra for pillekultur hos ungdomStadig fleire ungdommar er storforbrukarar av smertestillande piller. -
Flyktningkvinner kjem raskare i jobb i NordenIntroduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land. -
Tilrår å styrkja innsatsen for barn og unge på RomsåsGapet mellom fattig og rik aukar, og område i Grorud bydel i Oslo slit med fråflytting, trangboddhet, dropout, rotløyse og utryggleik. -
Kvinner og menn har ikkje ulike haldningar til sjukefråværForsking viser ingen kjønnsforskjell i haldningar og normer for sjukefråvær. -
Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakkenMatvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra. -
Ansvaret for personvern kviler på dei svakasteDet er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt. -
Ver obs på desse formene for mobbingForsking frå OsloMet viser korleis mobbing kan oppstå i grupper. -
Slik bør framtidsskulen veraSkuleforskarar ved OsloMet om kva som må til for å skapa den beste skulen for framtida. -
– Samfunnet trenger flere med masterutdanningDet blir stort behov for folk med masterutdanning framover. -
Litteratur som krisehjelpKan livet ditt forandra seg gjennom å lesa skjønnlitteratur? -
Jo fleire selfies, desto meir kjøper duGjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir. -
– Mange norske skular er ikkje klare for seksåringane
Det er for mykje stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingane i skulen, meiner forskarar. -
Kven klipper snora?
Forskarar har sett nærare på korleis makta er fordelt mellom byrådsleiaren og ordføraren. -
Korleis møter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?
Klarer barnevernet å hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
Slik påverkar barnehagebygga barna
Førstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar må ta på alvor at det er oppvekstmiljø for barn dei skal skapa. -
Er du ein pensjonsvinnar?
Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar. -
Forskarar: Plan- og bygningsloven bør endrast
Dei meiner loven bør endrast for å betra svare på utfordringar. -
Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv? -
Slik skal byene få mer liv i sentrumFlere norske byer har de siste tiårene gjennomgått transformasjoner som har resultert i sentrumsdød. -
Solidaritet i Europa: – Det er et nokså dystert bilde som tegner seg– Det er åpenbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian Heggebø. -
Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunnForskere ved OsloMet har funnet store forskjeller både i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjør. -
Vil gjera 5G sikkert
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik. -
Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i OsloHasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015. -
Mindre framtidsoptimisme blant ungdomNorske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka. -
Skyer i arbeidslivshorisonten
I ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv. -
– Konflikter må håndteres tidligNår følelser trigges blir konflikter vanskelige. -
Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 årMen vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke. -
Klærne dine påvirker miljøet mer enn du trorTil tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. -
Lettlestbøker får dyslektikarar til å føle seg dummeLettlestbøker skal gjere lesing meir tilgjengeleg for vaksne med lesevanskar, men ny forsking syner at bøkene ikkje alltid treff. -
Med sosiologisk blikk på medisinStipendiat og sosiolog Erik (35) forsker på "diffuse" diagnoser. -
Menn kan endre at utdanningssystemet er kjønnsdeltMennene må ta tradisjonelle kvinneutdanninger for at det skal skje en endring. -
Myter stenger synshemma ute– Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller å ikkje tilsetje søkjarar. -
Levekårsproblemene hoper seg opp hos innvandrereTre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers. -
Når meining druknar i målingKva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, når berre det som kan teljast blir rekna med? Det spør AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «Målstyring i politiet». -
Overraskende hvor sent strikking kom til NorgeDu trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre? -
Pårørende sliter med ensomhetEt godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie. -
Slik blir du en bevisst leder– Skaff deg innsikt i hvordan du virkelig virker som leder. -
Slik forbereder du barnet til barnehagestartGode råd fra en barnehageforsker. -
Slik kan lærere gjøre undervisningen spennendeDe beste tipsene for å vekke engasjement hos elevene. -
Slik kler du deg i kuldaEn lett og varm påkledning er å foretrekke. -
Slik påvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
Så mye koster barna degDet koster fort over 20 000 kroner i måneden å drifte en familie på to voksne og to barn. -
Tiggerstøtte fører ikke til mer tiggingOrdningen med humanitær støtte til reisende EØS-borgere som tigger, bidrar ikke til økt tigging i norske gater. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for å ta imot flyktninger. -
Unge hasjbrukarar slit på fleire områdeUngdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet. -
Unge kvinner får i seg for lite jodHver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer. -
– Vi trenger ledere som skjønner digitalisering– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din. -
Vi vil velje naboane sjølvSærleg gjeld det høginntektsgrupper, viser ein studie utført ved OsloMet. -
Vil flytte makta nærmere folketHvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne. -
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt. -
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansettArbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land. -
– Barnevernet må lytte til Facebook-protesterOsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken. -
Billigere og tryggere miljøovervåkningUndervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy. -
Bør du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke serFire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. -
Dette bør Østlandet satse på for å skape nye jobberDet er store muligheter for å skape flere jobber på Østlandet. -
Vil flytte makta nærmere folket
Hvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne. -
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt. -
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansett
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land. -
– Barnevernet må lytte til Facebook-protester
OsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken. -
Billigere og tryggere miljøovervåkning
Undervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy. -
Bør du velge utdanning med hodet eller hjertet?
OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke ser
Fire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. -
Dette bør Østlandet satse på for å skape nye jobber
Det er store muligheter for å skape flere jobber på Østlandet. -
Digitalisering handler om mer enn teknologiI fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere. -
Får ikke nødvendig trening på sykehjemDe fleste sykehjemsbeboere lever et passivt liv. -
Korleis få unge med psykiske helseproblem i jobb?Forskarar ved OsloMet har sett på kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i å tilsetje unge med psykiske helseproblem. -
Hva var det med Skam?Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nå så bredt som Skam, mener redaktøren av ny bok om suksessen. -
Hva skal til for å ta en doktorgrad?At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav. -
Hvordan kan barnehagene skape matglede?Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser. -
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg. -
Er planeter eller stjerner størst? Mange norske elever vet ikke svaret på detteOsloMet-forskere har undersøkt norske ungdomsskoleelevers kunnskap om grunnleggende astronomi. -
Skoleelever savner sunnere kantinematUngdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
– Fødende kvinner blir overbehandlet i dagNy studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt. -
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste. -
Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?OsloMet-forskere har flere forslag til hva som kan gjøres på skolen og i hjemmet. -
Dette kan styrke guttenes skoleprestasjonerHva sier forskningen om hvordan man kan løfte guttene i den norske skolen? -
– Må gjere meir for ungdom i fattige familiarUngdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport. -
Ensomhet er ikke bra for helsaHar omgangskretsen din betydning for hvor god helse du får? En ny studie gir deg svar. -
Lar maten bli til søppel før den kastesVi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene. -
Mangler kompetanse om universell utforming av digitale læremidlerLærere i høyere utdanning er positive til universell utforming av IKT, men mangler kompetanse, får for lite støtte og opplever at det ikke er prioritert. -
– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikkOsloMet-forsker Bjørn Smestad har råd til elever som ønsker å bli bedre i matematikk. -
– Å dirigere kor kan gjere deg til ein betre leiarForskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar. -
Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett førstSeks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata. -
Ingen legger merke til matmerker for kvalitetsmatMatkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten. -
– Fødende kvinner blir overbehandlet i dag
Ny studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt. -
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarna
Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste. -
Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?
OsloMet-forskere har flere forslag til hva som kan gjøres på skolen og i hjemmet. -
Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøttSelv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet. -
Norske barn har det veldig bra, men ikke alleDet viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior. -
Enkle øvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunnFlere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb. -
Dette er de beste tiltakene mot mobbingVoksne som er tilstede og bryr seg, er ett av tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing, ifølge forskere ved OsloMet. -
Hva gjøres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?En fersk rapport ser nærmere på politikk mot segregering i de skandinaviske landene. -
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i NorgeLever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art? -
Slik blir du mer aktiv med barna i hverdagenNorske barn og unge er ikke aktive nok, viser en kartlegging. Hva kan foreldre gjøre for å få barna til å bevege seg mer? -
Folkesykdommen få snakker omStadig flere nordmenn sliter med søvnapné. Bjørnar Tollefsen er en av mange som har fått livet sitt forandret etter bruk av pustemaskin. -
Demenshjelpere inspireres av å være til nytte og glede for andreFrivillige aktivitetsvenner motiveres av ønsket om å hjelpe andre, men i like stor grad av at det er interessant, lærerikt og meningsfullt, ifølge en studie fra NOVA. -
Nye forskingsmetodar avslører ulovleg reklame til barnNorske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan være «selvbehandling»Rotteforsøk gir håp om at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge ADHD-symptomer. -
Minoritetsforeldre opplever krysspressMange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet. -
– Vi bør passe bedre på persondataene våreMange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker. -
Hvorfor er det nesten ingen jenter som sier de vil satse på idrett?Forskere fra OsloMet har sett på hva 13-åringer gjør på fritiden. Idrett er mest populært, men det er nesten bare gutter som sier at de vil satse. -
– Den norske matpakka skaper forskjellerEn norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen. -
Økonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider. -
Norge må tilpasse seg lavere fødselstallAll statistikk tyder på at statsministerens bønn om flere barn ikke vil føre frem. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode råd til foreldre med skolestartere. -
Store forskjeller i dagligvareutvalget i NorgeNorske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport. -
Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før?Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv. -
Ungdata: Færre ungdommer trives på skolenDen nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser. -
Utsettes for ny type kroppspressSkjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklareNår gjør smartteknologi oss så fleksible at det blir helseskadelig? -
Prøv disse enkle aktivitetene med barna i sommer– Hold det enkelt, vær til stede og la barna få tid til å utforske, er forskerens råd for friluftsliv med barn. -
Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport. -
Slik kan tegning styrke kreativiteten– Alle kan tegne, og folk må kvitte seg med sin egen tegneskam, mener førstelektor Bente Fønnebø. -
Mye å lære av formødrenes oppfinnsomhet på kjøkkenet– Vi må få tilbake ærefrykten for maten, sier matforsker Annechen Bahr Bugge. -
Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornøydeFlertallet av flyktninger er fornøyde med norskopplæringen og oppfølgingen de får i norske kommuner. Det viser en ny rapport. -
Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker. -
Papirløse migranter sviktes i helsevesenet– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold. -
Ungdommer om selvskading: – Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smerteneEn studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading. -
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrereAltfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse. -
Vi kan få flere personer med utviklingshemming i jobbPersoner med utviklingshemming deltar i stadig mindre grad i ordinært arbeidsliv. Ny forskning viser at en velkjent metode kan hjelpe flere ut i jobb. -
Utsettes for ny type kroppspress
Skjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklare
Når gjør smartteknologi oss så fleksible at det blir helseskadelig? -
– Vanlige barn gjøres til problembarnForskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager. -
Dette kan du lære av eliteløperneForsker Terje Gjøvaag gir råd om hva som skal til for å bli skikkelig god til å løpe. -
Slik blir klesvasken mest mulig miljøvennlig– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp. -
Hva får deg til å føle deg mest vellykket på jobb – mestring eller prestasjon?Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg. -
Fire tiltak for å forebygge radikaliseringForebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger må begynne lenge før personer er aktive på ekstremistiske nettsteder, mener forsker. -
– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo– Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren. -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
Jakter på den «perfekte» sædcellenKan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre? -
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut. -
Stadig fleire feirar halloweenOppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg. -
Debatt: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindelHovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar. -
Hvorfor velger mange jenter bort matematikk?De har like gode karakterer, men allikevel så går ikke så mange jenter som gutter videre med matematikk. -
Black Friday har blitt en etablert handledag i NorgeSærlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen. -
Overraskende funn om kostholdet til gravide med svangerskapsdiabetesI en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut. -
Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klærHvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken? -
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupperEn ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen. -
Slik bruker høyreradikale TwitterTrump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier. -
Slik vil kunstig intelligens påvirke ledereFem råd til ledere for å få mest mulig ut av kunstig intelligens. -
Nisseluas historie – fra revolusjon til julekosDen røde lua har en opprørsk historie helt tilbake til romertiden. -
Nordmenn er på plastposetoppen i EuropaHandlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar. -
Slik får du en sunn og aktiv start på det nye åretForskerne våre gir sine beste mat- og treningsråd. -
– Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkningNy bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen. -
– Enda flere bør vaksinere seg mot influensaBåde leger og NAV bør anbefale vaksine til de som er i risikogruppene, mener forsker. -
Hvorfor bør du tegne mer?Å tegne gir en rekke fordeler også i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Internett jamnar ut forskjellar mellom ungdommarUngdom med funksjonsnedsetjing meistrar den digitale kvardagen sin på lik linje med andre ungdommar. -
Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskapEr loddtrekking beste metode for å gi elevar plass på vidaregåande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo. -
Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntektNy studie fra OsloMet viser at arbeidsmarkedet kanskje ikke er så brutalt likevel. -
Hvordan kan mat bidra til integrering?Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar. -
– Mange eldre føler seg som pakker i systemetForsker har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. -
Tidleg hjelp gir sårbare foreldre ein god startNytt program forhindrar unødige omsorgsovertakingar og kan førebyggje omsorgssvikt i Noreg. -
Desse arbeidstakarane har risiko for å bli utbrendeForskarar har undersøkt kva faktorar som kan føre til utbrentheit. -
Kan sensorer og dingser gi eldre verdige liv?Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen. -
Ungdomslivet på bygda og i byane er overraskande liktDet er små forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strøk, ifølgje nye tal frå Ungdata-undersøkinga. -
Slik feirer vi julHva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen. -
Hva kan vi lære av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Stor forbrukslån-skam i NorgeForbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset. -
– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatetNår de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Får norske barn i seg nok B12 ved fullamming?Ny studie viser at bekymringen for B12-mangel ved fullamming kan være overdrevet. -
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
Hjemme med barn i koronatider: – Ikke tenk at dere skal være superforeldreBegynner brakkesyken å bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn. -
.jpg)
Slik får du til et godt samarbeid med skolenDen nye skolehverdagen med hjemmeundervisningen setter samarbeidet mellom lærer og foreldre på nye prøver. Her får du gode råd. -
Hevet aldersgrense gir nye muligheter for eldre arbeidstakereHeving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra OsloMet. -
Slik avslører du miljøverstingene når du handler klærKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er. -
Byer bruker ulike strategier for å bosette flyktningerI storbyene bosettes nyankomne flyktninger både i kommunale og private boliger. Ulike faktorer avgjør hvilken modell som velges. Det viser ny rapport. -
Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien. -
Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisenKoronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen. -
Jordmødre: Har for få folk til å gi kvinnene god nok omsorgMange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie. -
Forbrukerforhold i koronaens tid15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet. -
Slik vasker du klærne ordentlig reneUtbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne renere. -
Har norsk barnevern eit ufortent dårleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blåse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Eldre med demens trenger treningMange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen. -
Slik kan barnehagen fange opp de sårbare barnaBarnehageansatte bør se etter endringer i barnas følelser og oppførsel. -
Byer bruker ulike strategier for å bosette flyktninger
I storbyene bosettes nyankomne flyktninger både i kommunale og private boliger. Ulike faktorer avgjør hvilken modell som velges. Det viser ny rapport. -
Fortsatt skepsis til genmodifisert matHvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen. -
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemerTil sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover. -
Hva er økosystembasert forvaltning – og kan Norge lykkes med det?Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler. -
Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?
Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien. -
Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen
Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
En av tre eldre deltar aktivt i frivillighetPolitikerne ønsker flere eldre frivillige, men dagens eldre vil delta på egne premisser. -
En av fem kjøpere av brukte boliger er misfornøyde med kjøpetLite kunnskap om regelverket kan bidra til økt konfliktnivå, viser ny rapport. -
Korona-sommeren: – Dette blir som en 50-tallssommerBruk denne spesielle sommeren til å skru ned tempoet og opplev ting med barna i nærområdet, råder Henrik Neegaard ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode råd for årets bilferie. -
– De som ikke har brutt med familien kan oppleve å falle mellom to stolerOsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere. -
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du trorVi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner. -
Voksne bør involvere seg mer i barnas lekHvor aktivt bør voksne involvere seg i lek og andre situasjoner? -
.jpg)
– Endelig anerkjennes norsk tegnspråk– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse. -
Disse arbeidsplassene klarer i større grad å holde på medarbeiderneForskere har undersøkt hvilket klima på arbeidsplassene som gjør at folk ønsker å bli i jobben sin. -
Forskere tror på endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare. -
Flyktningers kompetanse er underutnyttetEn god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenetHvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen. -
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjonMange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere? -
Derfor bør du komme tilbake på jobbErgoterapeut og forsker Lisebet Skeie Skarpaas er bekymret for helsemessige og sosiale konsekvenser av hjemmekontor, og anbefaler retur til kontoret. -
Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatidenEn ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken. -
Uten venner og nettverk er du ekstra sårbar i kriserKorona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner. -
Mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godtOrdningen med mobbeombud sørger for at flere barn får det trygt og godt i skolen og i barnehagen, viser en evaluering gjennomført ved OsloMet. -
Grammatikkverktøy gir ikke bedre lesbarhetDataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese. -
Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspressBok gir innblikk i barnevernsansattes hverdag. -
Arbeidsgivere er skeptiske til unge med psykiske helseproblemerEr du ung og har hull i CV-en på grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot å innkalle deg til jobbintervju, viser undersøkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker. -
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en studie. -
Forsker bekymret for koronafravær på skolenMed høyt koronarelatert fravær på skolen i høst, risikerer vi at både motivasjonen og læringen vil kunne dale, mener førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet. -
– Forelska i fagetAFI-forsker Svenn-Erik Mamelund (50) har nettopp fått beskjed om at han skal sitte ett år ved det prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS). -
Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspress
Bok gir innblikk i barnevernsansattes hverdag. -
Grammatikkverktøy gir ikke bedre lesbarhet
Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese. -
Dette bør du vite om benskjørhetAnnette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder. -
Slik lærer vi om personlig økonomi– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport. -
Tidsklemma slapp – egentiden glappHva skjedde med barnefamilienes hverdagsliv da koronavåren traff? -
Forskere foreslår indikatorer for ny integreringslovEn ny integreringslov skal bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere til Norge. I en ny rapport ser OsloMet-forskere nærmere på hvordan norske myndigheter kan måle om vi oppnår disse målene. -
Dette hjelper ledere til å håndtere overbelastningNy studie: Hvordan skal ledere klare å beholde et godt forhold til medarbeiderne når de selv har for mye å gjøre? -
Ny rapport: Ingen økning i unges psykiske plagerFor første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Mangel på personell og kompetanse truer eldreomsorgenEn fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye vennerKopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygdForsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare. -
Myter om graviditetEr det sunt med sex når du er gravid? Blir du lykkeligere av å få barn? -
Dette må gjøres for å få nordmenn til å spise sunnereErnæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn. -
Hva ser arbeidsgivere etter når de ansetter?Forskere har undersøkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren. -
Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontrollNy forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv. -
Små forhold på arbeidsplassen gir høy tillitAnsatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør. -
– Ungdom betaler en høy pris for å lojalt følge smittevernregleneUngdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned. -
Aktiviteter som hjelper ungdom gjennom Oslo-nedstengingenHva kan familier med ungdom gjøre for å komme seg helskinnet gjennom nedstengingen i Oslo? -
Koronajulen: – Det blir en veldig annerledes jul for de flesteMatforsker Annechen Bahr Bugge om hvordan koronatiltakene vil påvirke julefeiringen vår i år. -
– Inaktivitet er vår tids tause morderSelv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien. -
Nå kan du selge strømmen i elbilen dinMed toveislader kan strømmen du har til overs i elbilen din gå tilbake til strømnettet. -
Forskere har fulgt 40-åringer siden de var i tenårene: Hvem faller utenfor?NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Ny studie avdekker de unges dataspillvanerEnsomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller. -
Hvordan stopper politiske partier hat på Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer på Facebook enn å slette dem. -
Helsetilbudet for rituell omskjæring av gutter er begrenset og lite tilgjengeligEn ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn. -
– Arkivmaterialet vitner om et folkemordBilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig. -
Lei av et innestengt liv? Prøv turskøytingStadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur. -
Barns medvirkning skjer i øyeblikketVoksne i barnehagen bør være til stede i øyeblikket og se på barna som medmennesker. -
.jpg)
Hvordan kan elever lære mer om livsmestring?Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier. -
Legers faglige beslutninger er under press- Hvorfor var ikke den operasjonsstuen i bruk i går? Leger utsettes for sterk styring gjennom nye, digitale systemer. -
Aktiviteter som hjelper ungdom gjennom Oslo-nedstengingen
Hva kan familier med ungdom gjøre for å komme seg helskinnet gjennom nedstengingen i Oslo? -
Koronajulen: – Det blir en veldig annerledes jul for de fleste
Matforsker Annechen Bahr Bugge om hvordan koronatiltakene vil påvirke julefeiringen vår i år. -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dørene under koronavårenNOVA-forskere har sett på hvordan nedstengningen påvirket familier med problemer. -
Mange synes det er vanskelig å forstå helseinformasjonEn av tre mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny undersøkelse. -
Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobbSamarbeid mellom Nav og sosiale entreprenører har gitt gode resultater, viser ny rapport. -
Slik har det gått med barnehagene under koronaNy rapport viser hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn. -
Hvordan få ned smitten i innvandrerbefolkningen?En fersk rapport peker på viktigheten av språk, toveiskommunikasjon og målrettede lokale tiltak i nedkjempingen av pandemien i Norge. -
Grepene president Biden bør ta– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker. -
Bør sosialarbeidere jobbe mer som legene?Stipendiat Joakim Finne har forsket på hvordan sosialarbeidere bruker forskning i praksis. -
Det lønner seg for kvinner å flytte fra bygdaStorbyene gir kvinner lettere tilgang til heltidsjobber og flere typer av arbeid, viser en ny studie. -
Økt bevissthet om hatefulle ytringerArbeidet mot hatefulle ytringer har blitt styrket i politi og rettsvesen som følge av regjeringens strategi. Innen enkelte andre sektorer har strategien hatt liten betydning. Det viser ny rapport. -
– Kvinner er fortsatt underrepresentert i mediaElisabeth Eide har forsket på kjønn og medier i en årrekke, og selv om kjønnsrepresentasjonen i mediesaker har blitt bedre er det mye å gå på. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retningVi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport. -
Psykiske lidelser mindre utbredt blant innvandrereMen det finnes noen unntak. -
Overraskende funn om ungdommers liv på bygdaNOVA-forskere har undersøkt hvordan ungdom i distriktene har det. -
Dette bør du vite om kunstig intelligensKunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til? -
– Arkivmaterialet vitner om et folkemord
Bilder og notater fra den norske misjonæren Bodil Biørn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under første verdenskrig. -
.jpg)
Hvordan få unge til å delta mer i demokratiet?Skoleelever lærer mye fakta om demokratiet, men det er ikke avgjørende for at unge deltar i demokratiet. -
Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrolleneBarnehagene bør tilby mer utfordrende litteratur. -
Dette er utfordringene med kunstig intelligensKunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk. -
Dårlige politiavhør kan true rettssikkerheten til sårbare voldsofreNy avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming. -
Jobben din påvirker levealderenEt yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning. -
– Bedre på bygda under pandemienNy forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene. -
Forhandlinger om byvekstavtaler krevende i valgårEn ny rapport har sett nærmere på forhandlingene om byvekstavtaler som verktøy for klimavennlig by- og tettstedsutvikling i Bergensområdet. At forhandlingene skjedde parallelt med sammenslåingsprosesser og valgkamp opplevdes som uheldig. -
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?Forskere har kartlagt næringsinnholdet i glutenfrie matvarer. -
Du blir ikke lykkeligere av å få barnDu får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet. -
Psykiske lidelser mindre utbredt blant innvandrere
Men det finnes noen unntak. -
Overraskende funn om ungdommers liv på bygda
NOVA-forskere har undersøkt hvordan ungdom i distriktene har det. -
Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrollene
Barnehagene bør tilby mer utfordrende litteratur. -
Mer treffsikker smittesporing i jakten på muterte koronavirusMetode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie. -
Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialtSpesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport. -
Foreldre diskrimineres i arbeidslivetDet er ingen arbeidsgivere som ønsker å behandle foreldre dårlig, men både rigide arbeidsmåter og økonomiske rammebetingelser gjør det vanskelig å tilrettelegge for dem. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette må ansatte og ledere være obs påHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god? -
Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremoverI Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk. -
Mindre fornøyd med livet under koronaDe med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet. -
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
Noen Nav-ansatte brukte aldri tolkForsker har undersøkt hvordan samtaler med minoritetsspråklige foregår i Nav, og resultatene ga bekymringer. -
– Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt matKoronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt. -
Kvinner får sjeldnere innvilget søknad om dagpengerMenn har større sannsynlighet for å få innvilget søknad om dagpenger enn kvinner, ifølge ny rapport. Forsker Ida Drange trekker frem en mulig årsak. -
Frafallsstudie med overraskende funnMedelever er avgjørende for elevers motivasjon på flerkulturelle videregående skoler, ifølge fersk studie. -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt å si nei til kjøttKun fem prosent mener det er vanskelig å være vegetarianer, ifølge ny studie. -
– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekserNorsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt. -
Færre bostedsløse i NorgeSiden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferdenStadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nettEn forskningsrapport fra NOVA viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
En middels norsk by forlater Norge hvert år. Hvorfor vet vi så lite om dem?OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land. -
Skinn og pels som miljøvennlig alternativ til fritidsklær i plastBruker lokale råvarer som ellers ville gått til spille. -
Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjonI flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dårligSærlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever å falle mellom alle stoler. -
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Motiverende å støtte lokal matproduksjonHvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg. -
Forvaltningen av norske vannressurser på god vei, men fortsatt sårbarDet går stadig bedre med forvaltningen av vannet i Norge, men usikkerhet rundt organisering og finansiering er en utfordring for det langsiktige arbeidet. Det viser ny NIBR-rapport. -
Korona: Færre flyktninger i arbeidslivet, men flere tar utdanningFærre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien, men flere tar utdanning. Det viser en evaluering av regjeringens krisepakke for integrering som kom våren 2020. -
Høyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupperEn internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen. -
Slik kan vi være sammen digitalt – uten å snakkeDet finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei. -
– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekser
Norsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt. -
Færre bostedsløse i Norge
Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Seks av ti er bekymret for dyrevelferden
Stadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag. -
Mer treffsikker smittesporing i jakten på muterte koronavirus
Metode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie. -
Kvinner får sjeldnere innvilget søknad om dagpenger
Menn har større sannsynlighet for å få innvilget søknad om dagpenger enn kvinner, ifølge ny rapport. Forsker Ida Drange trekker frem en mulig årsak. -
Slik kan vi være sammen digitalt – uten å snakke
Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei. -
Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i NorgeDe fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før. -
Vil bruke kunstig intelligens til å øve på barneavhørKunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet. -
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorgEn ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde. -
– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindreReparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv. -
Småbyene får lite oppmerksomhet i norsk politikkIfølge en ny NIBR-rapport faller småbyene ofte mellom to stoler - utkantene og storbyene. -
Hvorfor velger så mange jenter bort matte?Altfor for få jenter søker seg til matematikktunge studier. Noe av svaret finner vi i matematikkundervisningen på ungdomsskolen. -
Vi kan ikke alltid velge når vi skal bruke strømDet er mye vi forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket, men hvor lett det egentlig å endre vanene våre? -
Gjør fotballaget det bedre etter et trenerbytte? Bare flaks.Chris Rønningstad har forsket på hva trenerbytter egentlig har å si for fotballspilleres prestasjoner. -
Åpner restaurant uten kjøkkenTakeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge. -
Hvorfor øker ungdomsvolden?Lenge var ungdomsvolden på vei ned, men nå er trenden brutt. Dette vet forskerne om ungdomsvolden. -
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra. -
Ny rapport viser at vi bør tenke nytt for å bekjempe det store frafallet i videregående skole– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt. -
Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemienUng i Oslo: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. -
Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteterUng i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
Dette må fremtidens lærere kunneGodt faglig innhold på lærerutdanningen er ikke nok for å utdanne profesjonelle lærere. -
Ofre for psykisk vold isolerer seg og bærer på mye skamfølelse– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker. -
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke bruktBærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
Bildebøker ikke lenger bare for de minsteDet kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker. -
Slik kan biologien inspirere kunstig intelligensMennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien? -
Halvparten av utenlandsadopterte i Norge har opplevd forskjellsbehandlingNy rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge. -
Barnefamilienes hverdag: Mødrene gjør mest og er mest stressetNy rapport gir innblikk i barnefamiliers hverdagsliv i Norge. -
Norge endrer praksis etter barnevernsdommerNorsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport. -
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker. -
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykiskUngdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie. -
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år
– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker. -
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie. -
I rute med julevasken? Slik gjør vi detEn grundig husvask før jul er viktig for oss, men gjør vi det egentlig riktig? -
Dette kan du gjøre for å redusere klimautslippeneForsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig. -
Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning på skjermbruken. -
Hvordan skal barna oppdras?Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge? -
Ufrivillig deltid er et stort problem blant helsefagarbeidereKombinasjon av små deltidsstillinger og varierende arbeidstidsordninger, øker konflikten mellom jobben og hjemmet, og skaper risiko for at ansatte sier opp. -
Tilbake på hjemmekontoret? Nå skal forskere finne ut hva det gjør med ossNår slutter egentlig arbeidsdagen, og når har du fri? På hvilken måte påvirkes familien din av at du jobber hjemmefra? -
Mysteriet fjøsnissen – og andre juleavsløringerVisste du at grøt til fjøsnissen skal settes ut hver torsdag, og at julenissen kanskje kommer fra Svalbard? -
Ny teknologi skal forhindre ensomhet blant eldreEn skjerm med én knapp kan hjelpe eldre ut av sosial isolasjon. -
Eldre arbeidstakere tilbys sluttpakkerEr det plass for seniorene i norsk arbeidsliv? -
Likhetsidealene i norsk skole settes på prøveKunnskapsgrunnlaget om lærerspesialistene er for svakt, ifølge fersk doktorgradsavhandling. -
Dette mener forskerne kan skape motsetninger mellom generasjoner– Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn. -
Bør flyktninger med oppholdstillatelse kunne finne bolig selv?Gjennom ordningen ‘avtalt selvbosetting’ kan flyktninger til Norge finne egen bolig og få den godkjent av myndighetene, i stedet for at kommunen finner bolig for dem. Nå er ordningen undersøkt nærmere i ny rapport. -
Hvor mye har valg av nabolag å si?Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning. -
Hva skjer med velferdsstaten hvis de unge ikke bidrar?Forsker Tale Hellevik stiller spørsmål om hva som skjer dersom de unge ikke vil være med på skattedugnaden. -
Hvilken rolle bør barnevernet ha?Henvendelsene til barnevernet øker. Forsker Elisabeth Backe-Hansen stiller spørsmål ved barnevernets ansvarsområde. -
En av tre utsatt for lovbrudd – men de færreste politianmeldte detStore mørketall i de offentlige registrene, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. -
Slik vil europeere styrke økologisk matEU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode. -
Dette fant forskerne ut da de evaluerte Statens barnehusDet er mye bra med Statens barnehus, likevel er det spesielt én ting som bekymrer forskerne. Det kommer frem i en fersk evalueringsrapport om barnehusmodellen fra OsloMet. -
Selvdisiplin på hjemmekontoret er avgjørende for jobbmotivasjonLei av hjemmekontoret? Her er noen råd for å holde ut. -
Slik kan du gjenkjenne grønnvaskingKan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet? -
Hva trenger pårørende til pasienter i selvmordsfare?Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp. -
Slik stopper du det fysiske forfallet på hjemmekontoretMange er tilbake på hjemmekontoret nok en gang. Hvordan spise sunnere og bevege deg mer når motivasjonen er lavere? Våre forskere har gode råd. -
Hva må til for å lykkes med organisasjonsendringer?Teamledere kan ha en avgjørende rolle når nye tjenester skal innføres, viser ny forskning om organisasjonsendring i Nav. -
Nedbyggingen av skoler og barnehager for hørselshemmede hindrer likestillingNedbyggingen av skoler og barnehager for hørselshemmede har ført til mangel på tegnspråklige miljøer. Professor Hilde Haualand mener dette hindrer likestilling mellom hørende og hørselshemmede. -
Blir utsatt for tvilsomme helseråd om kosttilskuddEn ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers. -
Urfolk preges av urbaniseringOver hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene. -
Fagforeninger mangler faglig innflytelseDet ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå. -
Samlet mot PutinKronikk: Konfliktene mellom ulike folkegrupper i Ukraina har vært overdrevet. -
Flyktningkrisen vil prege Europa i årene som kommerNabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker. -
Da skulpturparken åpnet stilnet kritikkenForskere har sett på debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige håndterer denne typen kunstdonasjoner. -
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapenPandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise. -
– Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sittDe har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet. -
Ansattes medbestemmelse kan være svekketAnsatte og tillitsvalgte i flere sektorer opplever at de har mindre mulighet til medbestemmelse og medvirkning, ifølge Medbestemmelsesbarometeret 2021. -
Jordmødre lytter fortsatt på hjertet med dette stetoskopetNå frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet kan forsvinne fra fødestuene. -
Hvordan kan vi gå fra hurtig til langsom mote?Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp. -
Slik kan du unngå dataangrepInternasjonale konflikter og kriminalitet øker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg? -
Hvordan løser vi best problemer i grupper?Ny bok gir gode tips om hvordan mennesker kan løse kompliserte problemer sammen. -
Vanskeleg å seie opp abonnement på nettEin av fem synest det er vanskeleg å seie opp abonnement på nett, viser ein ny SIFO-rapport. -
«Leie-til-eie» og «del-eie» kan få flere inn på boligmarkedetEn ny rapport viser at flere kan komme inn på boligmarkedet gjennom nye etableringsmodeller. -
Volodymyr Zelenskyj er en kommunikator av rangHar vi noensinne sett noe lignende i et land under massivt militært angrep? -
Ulik praktisering av arbeidstidsbestemmelser i politietAnsatte opplever å ikke bli kompensert for overtidsarbeid: medbestemmelsen er svekket, viser ny rapport. -
Dette truer tilliten til forskningenTilliten synker markant når folk mener at forskningsresultatene er farget av oppdragsgivere, finansieringskilder eller politiske myndigheter, ifølge ny rapport. -
Fagforeninger mangler faglig innflytelse
Det ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå. -
Samlet mot Putin
Kronikk: Konfliktene mellom ulike folkegrupper i Ukraina har vært overdrevet. -
– Partene har tilgang til totalt forskjellige virkelighetsforståelserMedieforsker og professor Kristin Skare Orgeret følger mediebildet rundt krigen i Ukraina. -
- Det er viktig at man ikke bare gjør forskning om de eldre, men også sammen med demForskere undersøker om sosial teknologi kan hjelpe beboere på langtidshjem ut av isolasjonen. -
– Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
Hvordan vil du leve livet ditt om 30 år?Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere. -
Muslimhets øker i norske kommentarfeltAndelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året. -
Seks problemer Macron må løse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene står i kø fremover. En av dem er Macron selv. -
– Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902. -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet. -
Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia. -
Forsker på robotteknologi i klasserommetDet er langt mer enn bare velfungerende teknologi som skal til for at roboten finner sin plass i klasserommet, viser ny forskning. -
Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeidUkrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien. -
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrevHvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i. -
Blir det meir læring av Minecraft i skulen?Bruken av Minecraft grip om seg i skulen, men det gir ikkje nødvendigvis meir læring. -
Hvordan kan matinnkjøpene i det offentlige bli mer bærekraftige?Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig. -
Blir det meir læring av Minecraft i skulen?
Bruken av Minecraft grip om seg i skulen, men det gir ikkje nødvendigvis meir læring. -
Hvordan kan matinnkjøpene i det offentlige bli mer bærekraftige?
Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig. -
Skal undersøkje effekten av foreldrestøtte og ekstra helsehjelp til sårbare førstegongsmødrerKan foreldrestøtte og utvida helsehjelp til førstegongsmødrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start på livet? -
– Nakenbilder er nåtidens kjærlighetsbrev
Hvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i. -
Ungdata junior: Mange barn gruer seg til å gå på skolenDe aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå. -
Avløpsvann kan renses enklere og billigere– Vi prøver å finne ut om en ny miljøvennlig rensemetode kan gjøres mer effektiv, sier Tiina Komulainen. -
– Dagens aldersgrense for pensjonering sender uheldige signaler til ungePensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for å avslutte yrkeskarrieren. -
Italienere i Norge: Er mer fysisk aktive, men spiser mer usunt etter at de flyttetSamtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge. -
En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåretEn ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene. -
Jordmors tilstedeværelse kan redusere bruken av epiduralEn ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen. -
Norsk-russisk helsesamarbeid suksess mot alle oddsHelsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina. -
Elevene på yrkesfag fikk være med å lage undervisningenGjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant. -
Skadde får lite hjelp når de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise? -
Kommune-Norge vil jobbe bedre med unges helseHvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an? -
– Viktigere enn på lenge å sette opp et budsjettI en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til. -
Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lengerEn fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene. -
Jordas befolkning runder åtte milliarder – hvor mange mennesker tåler kloden vår?– Nå har vi kanskje fått litt lave skuldre, sier forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
– Det er et stort problem at mange mødre i fattige land får store helseproblemer etter fødselJordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland. -
Utdanning er ikke en garanti mot arbeidsløshet og fattigdomTil tross for at utdanningsnivået i befolkningen øker, betyr ikke det at risikoen for å bli arbeidsledig, sosialhjelpsmottaker eller uføretrygdet reduseres i tilsvarende grad, viser fersk forskning fra OsloMet. -
Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andreDet kan være flere grunner til det, kommer det frem i en rapport fra NOVA, OsloMet. -
Leger opplever utfordringer med konsultasjoner over nettPandemien førte til en stor økning av legetimer på nett. I en ny undersøkelse forteller leger om utfordringene. -
Derfor er det viktig at du tar helt fri fra jobb i ferienNår du har ferie bør du koble av fra jobben, viser forskning. Her er forskerens tips til hvordan du klarer det. -
Samlivet i sommer: – Det viktigste er å være til stede i øyeblikket og se hverandreSommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien. -
Færre ønsker å ta etter- og videreutdanningFerske tall fra Arbeidslivsbarometeret viser at færre er interessert i etter- og videreutdanning enn tidligere. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse. -
Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under koronaSkolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien. -
Unge med diabetes: «Jeg vil ikke være annerledes»Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fått diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lærer seg å leve med sykdommen. -
Hvordan utjevne sosial ulikhet i barn og unges helse?NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge. -
Første skolestart uten korona: - Viktigere enn noen gang å bygge gode klassemiljøerI år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad. -
Slik kan elever lære kritisk tenkningBarn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer. -
Dette kan hjelpe unge som står i fare for å droppe ut av skolenÅ ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet. -
Dette kan hjelpe unge som står i fare for å droppe ut av skolen
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet. -
Fotball for alle – eller mest for gutter?Guttespillere og jentespillere får ulike muligheter i fotballen, viser forskning fra OsloMet. – Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson. -
Er du leder eller ønsker å bli det? Da bør du kunne detteFremtidens ledere bør utmerke seg på spesielt tre ferdigheter, ifølge universitetslektor Even Haug Larsen ved OsloMet. -
Slik samler du folk du ikke kjenner til et måltid av overskuddsmatLag en fest for nabolaget med mat på vei til søpla! -
Forskarar kan søkje om tilgang til data om folkets helsekompetanseKva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon? -
Slik håndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konfliktForskere trekker frem fire suksessfaktorer for å lykkes med bruddet. -
Flere må velge mellom strøm og matNesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat. -
Oslo bruker nye metoder for å engasjere oss i byutviklingen - virker det?Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. – Ildsjelene kan hjelpe oss med å nå ut til flere, mener bydel Gamle Oslo. -
Hva hindrer kommunene i å gjøre bærekraftige innkjøp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester. -
Utenlandske sykepleiere har ofte en lang vei før de blir autorisert i NorgeRasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie. -
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæringDen frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring. -
Hvordan unngå ensomhet i julen?Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Sliter du økonomisk? Du kan bruke mindre på jula uten at det går utover tradisjoneneSIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul. -
Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lærerutdanningeneTilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport. -
Funksjonshemmede går fra å være problem til å bli ressurs i arbeidslivetFunksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid. -
Depresjon: – En fjerdedel av oss vil bli rammet i løpet av livetDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp? -
Innvandrerne flytter mer på seg enn andreInnvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder. -
Storstilt gassutvinning i Mosambik: Kan Europas energikrise gi et økonomisk løft for folk i Sør?Ved en strand i Mosambik bygger europeiske selskaper det største gasskomplekset på det afrikanske kontinent. Det kan gi vanvittige gevinster – men for hvem? -
Trening etter hjertesykdom kan redde livHjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering. -
Skal du være zombie på Halloween? Dette er virkelighetens zombierVisste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen? -
Viser frem plantenes språk ved hjelp av kunstnerisk metode og teknologiVed hjelp av teknologiske verktøy og kunstnerisk tilnærming viser OsloMet-forsker Maria Castellanos Vicente at plantene snakker sammen. Nå skal forskningsprosjektet hennes stilles ut på et anerkjent museum i Frankrike. -
Dette kan påvirke menns evne til å få barnProfessor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple? -
Tar unge storbydamer makta?Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker. -
Du må lære å feile for å bli kreativFrykt for å mislykkes og for høye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Hvorfor bør Oslo bli mer selvforsynt?Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet. -
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss. -
Visse personlighetstrekk gir økt risiko for å bli sykmeldtScorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet. -
Den viktigaste livsstilsendringa etter kreftdiagnosen startar med jobbenProfessor meiner arbeidshelse og livsstilsendringar må inn i pakkeforløpa for kreft. -
Familievernet – et lavterskeltilbud med høyt potensialNytt forskningsprosjekt har sett på brukernes opplevelser av familievernet i saker med vold og overgrep. -
Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din. -
Ti bud for klimaledelse i byen
Hvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Sliter du økonomisk? Du kan bruke mindre på jula uten at det går utover tradisjonene
SIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul. -
Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lærerutdanningene
Tilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport. -
Politifolk med etnisk minoritetsbakgrunn opplever subtil rasisme fra egne kollegaerÉn informant forteller at en kollega forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes. -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre på tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren. -
Vi kaster klær med merkelappen påVi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Ingen pedagogiske grunner til å fortsette med hybridundervisningÅ kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte. -
Den nye arbeidshverdagen: Konstant småsjekking på mobilen griper inn i familielivetDigitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning. -
Arbeidsledighet er helseskadelig – spesielt for mennMenn får flere helseproblemer av arbeidsledighet enn kvinner, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
Over 600 000 står utenfor arbeidslivet: – Bedriftene kan ofte være flaskehalserHvorfor står så mange utenfor arbeidslivet i Norge? Arbeidslivsforsker etterlyser tettere samarbeid mellom skole, arbeidsliv og NAV. -
Muskel- og skjelettsmerter kan starte allerede i barndommenOg ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er. -
Flere trapper ned i jobben før de går avStadig færre går fra å være i full jobb én dag til å bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser NOVA-rapport. -
Disse gruppene er ekstra økonomisk sårbare nåUføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO. -
Familievernet må styrke sitt mangfoldsarbeid for å sikre et likeverdig tjenestetilbudDet må organiseres og styres slik at de ansatte har de verktøy som trengs i møte med en mangfoldig befolkning, viser ny studie fra OsloMet. -
Ungdommer om festovergrep: – Fulle jenter er lette bytterFersk forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep. -
Unge med utviklingshemming: Overgangen til arbeidslivet krev mykje av foreldraMed betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels. -
Forebygging av ungdomskriminalitet – hva virker?Tillit er en av flere ting som er viktig for å for å forebygge ungdomskriminalitet, viser ny forskning. -
Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjonerOver 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet. -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker. -
Ny studie: Historisk lav støtte til strengere strafferPå få år har vi endret oppfatningen vår om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig færre som ønsker strengere straffer. -
– Vi burde av og til ha koblet på politiet, men det tør vi ikke«Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt.» -
– Gi helsefagarbeiderne flere karrieremuligheterHva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak. -
Mobbetallene er høye blant barn i OsloUng i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i OsloAndelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet. -
Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn førUng i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
Nav er mindre tilgjengelig for noen av dem som trenger tjenestene mestDigitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport. -
Kan Putins regime falle?– I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, så kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen. -
Har du «rett til å koble av» i sommer?Nå kan en ny EU-lov være redningen. Den kan gi deg retten til full avkobling med loven i hånd. -
Hvordan forberede barn til skolestart? Barnehagelærere i krysspressBarnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. -
Ungdom som ikke er heterofile er mindre tilfredse med livetUngdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser forskning fra NOVA ved OsloMet. -
Sjøfolkenes hemmelige arbeidslivOpp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip. -
Flere er plaget av tørre øyne: Nå jakter forskere på bedre behandlingTørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling. -
Mobbetallene er høye blant barn i Oslo
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet. -
Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn før
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
Nav er mindre tilgjengelig for noen av dem som trenger tjenestene mest
Digitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport. -
– Helsevesenet har sviktet de pårørendeMange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie. -
Kan moderne familieliv og ein karriere i Forsvaret kombinerast?Pendling, fråvær og usikre arbeidskvardagar frustrerer forsvarsfamiliar. -
Kvinner med lav sosioøkonomisk status hadde dårligere fødselsopplevelserForskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen. -
Vi elsker ull, men kjøper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
Mange eldre er ikke forberedt på en alderdom i egen boligMange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger. -
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennåDyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst. -
Digital hjelp er den vanligste hjelpen til gamle foreldreNy forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre. -
De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Ønsker strengare reglar mot pengebruk i dataspelKorleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar. -
– I KRLE-faget møter elevane heilt andre måtar å tenkje påMå undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke. -
Hvem skal kjøre skolebussen?Hvem skal sørge for at det finnes folk til å kjøre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan være på vei inn i en bussjåførkrise, ifølge ny rapport. -
Slik unngår du å bli lurt av falske helsepåstandarFem enkle prinsipp kan gjere det lettare å tenkje kritisk om helsepåstandar. -
Er biblioteka like mykje til for SIAN som for andre?Professor Håkon Larsen har undersøkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt å seie for rolla til biblioteka. -
Unge har utfordringer med NAVs språk og digitale kanalerEn undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene. -
Økning i rapportering av seksuell vold blant ungdomEn ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten. -
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetittenForskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje. -
– Norge henger etter i kvanteteknologi-kappløpetNorge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi. -
– Ukrainerne er mer sammensveiset enn noen gangDet har vært en storstilt samling i bånn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser. -
Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommetBarna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen. -
Kan være stor forskjell på helsehjelpen eldre får, viser fersk forskningHvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får. -
Noen urovekkende tendenser i norsk arbeidslivYS Arbeidslivsbarometer har tatt pulsen på norsk arbeidsliv i 15 år, og vi har tatt en prat med forsker Mari Holm Ingelsrud om noen nye tendenser. -
Derfor er det motstand mot lov om minstelønn i NorgeMed stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge? -
Det kan være bra for noen unge å bo alene på institusjonBarn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie. -
Vi blir hva vi kjøper: Kan vi kjøpe oss mer bærekraftige?Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er. -
Olja kan sinka det grøne skiftet i Vestland i fleire år. Korleis skal dei løysa det?Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane. -
– Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ta med venner hjemTrange boforhold kan få store konsekvenser for barn og unge. -
Hvordan få ungdom til å delta i demokratiet?Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet. -
– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvorHvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve. -
Hvordan lede folk med hull i CV-en?Rekruttering og inkludering av mennesker med hull i CV-en må foregå i bedriftene. Men hva innebærer dette for ledere og medarbeidere? -
Ungdom som bur på institusjonar vil at det skal sjå ut som ein heim, ikkje ein arbeidsplassFør i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande. -
Barn med gode råd om foreldres bildedelingBarn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler. -
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert på lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår. -
Slik kan synshemmede få hjelp av kunstig intelligensNavigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter. -
– Norske myndigheter bør ta et større ansvar for forebygging av voldelig ekstremismeDet er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet. -
Nordmenns framtidstankar: Fryktar at klimaendringane vil øydeleggja verdaForskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut. -
Å skape krever motMotstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet. -
Bør lærarstudentar oppmodast til å dra på utveksling?Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt? -
Dette spiser vi til jul – og det er gode grunner til detTil jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget på oppskrifter som har gått i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har også funnet andre viktige julemat-trender. -
– Utdanning er en oversett nøkkel til rettferdig klimaomstillingRaske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. -
Ingen vil slutte med plast i kledeSkulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar. -
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofileSkeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022. -
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgåverDette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt. -
Barn kjøper seg populære i dataspillRisikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll. -
Er det greitt at NAV kuttar trygda di automatisk utan at du får snakka med eit menneske?Ein privatperson fekk automatisk redusert uføretrygda si utan å bli varsla om det. – God forvaltning betyr ikkje at ein skal vera prisgitt systemet, seier forskar Julia Köhler-Olsen. -
Mange barn og unge på flukt opplever å bli tatt godt imot i NorgeSamtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie. -
Kvinner har gjort country stuereintCountrymusikk har fått høgare status i Noreg. -
Bør Norge ha et eget regnskap for forbruks-utslipp?Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det? -
KI på norske sykehus: – Det kommer til å bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
