Vis filter
-
Statistiske metoder og analysedesign
-
Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 og PBIB9350
-
Utviklingsstudier 1 - studiested i Vietnam (i samarbeid med Kulturstudier)
-
YrkesfaglĂŠrerutdanning
-
Forum for profesjonshistorieDette forumet er en mĂžteplass for debatt av tekster og problemstillinger om profesjons- og utdanningshistorie. -
Best egnede tiltak nÄr barn skal bo utenfor foreldrehjemmet
FormÄlet med dette prosjektet er Ä fremskaffe ny kunnskap pÄ institusjons- og fosterhjemsomrÄdet. -
Blikk for barn
Eit forskingsprosjekt om kvalitet i barnehagen for dei minste (0-3). -
Hva egner seg best pÄ havbunnen?I maskinlaben ville studentene finne ut hva som tÄler Ä bli brukt i olje- og gassproduksjon pÄ havbunnen. -
Her kan kvantedatamaskiner ha best muligheterKvantedatamaskiner kan bli svÊrt nyttige i industrien. Mulighetene er best sÊrlig pÄ ett felt. -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
Hvordan lĂžser vi best problemer i grupper?Ny bok gir gode tips om hvordan mennesker kan lĂžse kompliserte problemer sammen. -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn fÄr hjerneslag hvert Är. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode rÄd til dem som blir rammet. -
Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lĂŠrerutdanning
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lÊrerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spÞrsmÄl pÄ tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger. -
Forum for forskningsetikk ved OsloMet
En tverrfaglig mĂžteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger. -
Hva egner seg best pÄ havbunnen?I maskinlaben prÞver studentene Ä finne ut hva som tÄler Ä bli brukt i olje- og gassproduksjon pÄ havbunnen. -
Nyhetsbrev fra SPS
Bli automatisk varslet om ting som skjer i regi av Senter for profesjonsforskning (SPS) og Forum for forskningsetikk -
Utredning om norskopplĂŠring for personer med hĂžyere utdanning innenfor Introduksjonsloven (spor 3)
En utredning om norskopplĂŠring for personer med hĂžyere utdanning (spor 3) bĂžr eller kan tilbys ved universiteter og hĂžyskoler. -
3 millionar til forsking pÄ helse og teknologiIntelligent helse lyser ut 3 millionar kroner til igangverande og planlagde forskingsprosjekt ved OsloMet. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenĂ„ringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. â Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
Styre, utval og forum ved fakultet LUI
Fakultetsstyret er det Ăžvste organet til fakultetet. Her er oversikta over styret, utval og forum ved fakultetet. -
Hvem i Skandinavia er best pÄ Ä fÄ flyktninger i jobb?Sverige seiler opp pÄ nivÄ med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia. -
Kvalitativt metodeforum
Et forum for stipendiater og forskere som jobber med kvalitative metoder. -
Registerdataforum
Et forum for forskere som jobber med eller Ăžnsker Ă„ jobbe med registerdata. -
NORD-care 3: En undersÞkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkÄr i nordisk eldreomsorg
I dette prosjektet skal forskerne gjennomfĂžre landsomfattende spĂžrreskjemaundersĂžkelser blant ansatte i eldreomsorgen. -
Internasjonalt forum ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Internasjonalt forum ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium (LUI) skal vere open arena for diskusjonar, planlegging og deling av informasjon knytt til det internasjonale samarbeidet. -
â Bedre pĂ„ bygda under pandemienNy forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene. -
Dette er de beste tiltakene mot mobbingVoksne som er tilstede og bryr seg, er ett av tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing, ifĂžlge forskere ved OsloMet. -
Matprisane opp med 33 prosent pÄ tre ÄrHandlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien pÄ tre Är. Korleis har SIFO komme fram til dette? -
Direkte opptak til 2. og 3. studieÄr i bachelorstudium i utviklingsstudier
Noen studenter kan sÞke direkte opptak til 2. studieÄr i bachelor og Ärsstudium i utviklingsstudier. -
Informasjon til deg som er deltaker i NORD-care 3-undersĂžkelsen
NORD-care 3 er en undersĂžkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkĂ„r i eldreomsorgen. Vi Ăžnsker Ă„ hĂžre fra deg som er helsefagarbeider eller har annen kortere utdanning â din stemme er viktig! -
Hvordan utvikle gode, effektive helsetjenester for eldre?
Prosjektet sĂžker Ă„ Ăžke kunnskapen om hvordan vi best kan utvikle gode samhandlende tjenester for eldre. -
Kva kjenneteiknar dei transsprĂ„klege praksisane til barnehagen i arbeidet med fleirsprĂ„klege barn i alder 3â5 Ă„r?
Ph.d.-prosjekt retta mot Ä forstÄ korleis barnehagar skaper moglegheiter for barn til Ä bruke morsmÄlet sitt. -
MangfoldsrĂ„dgiver i skolen â en ekstra ressurs med uklart mandatDersom arbeidet til mangfoldsrĂ„dgiverne i ungdomsskolen og voksenopplĂŠringen skal fungere best mulig, mĂ„ mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA. -
Praksisutval ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Det er praksisutval pĂ„ alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 â 5-3. -
Korleis fÄ sÄrbare grupper inn i varig arbeid? Ny avhandling viser veg.Kva kombinasjonar av tiltak og kjenneteikn ved arbeidsgivar gir ein best mogleg sjanse for varig arbeid? -
Tema fra kunnskapsbasen: Veiledning i pedagogisk praksis for yrkesfaglÊrerstudenterForskning om praksis i lÊrerutdanning viser at veiledning fungerer best nÄr den er tett pÄ studentens undervisning, bygger pÄ tillit og kombinerer konkrete rÄd med refleksjon. -
KomplementĂŠre vegar inn i samfunnet for vaksne flyktningar: yrkestrening, opplĂŠring, ferdigheiter og kvalifikasjonar (REF-VET)
Korleis kan ein best utnytte ferdigheitene som asylsÞkjarar og flyktningar har, til beste for dei sjÞlv sÄ vel som for mottakarland og lokalsamfunn? -
OsloMet inviterer til SDG-konferansen 2026Den Ă„rlege berekraftskonferansen i universitets- og hĂžgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.â3. februar 2026. â Ved OsloMet er vi glade for Ă„ bidra til Ă„ setje sosial berekraft pĂ„ dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid. -
LĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga (LUSY)
Prosjektet utvikler lĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga. MĂ„let er Ă„ utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglĂŠrarutdanning og yrkesutdanning. -
SjĂžlvmord
Korleis kan vi forhindre sjĂžlvmord og korleis kan helsepersonell best hjelpe? -
Nytt verktÞy for inkludering pÄ arbeidsplassenAFI-forsker HÄvard Helgesen har skrevet en veileder i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke. -
Fysioterapi for unge voksne med langvarige helseplager: Kropp og kultur
Prosjektet har til hensikt Ă„ utvikle ny kunnskap om fysioterapi for unge voksne med langvarige helseplager, for Ă„ bidra med innsikt i hvordan fysioterapeuter best kan hjelpe denne pasientgruppen. -
Framtidig beredskap for kvalifisering av flyktningar
NIBR skal undersÞkje korleis Noreg best kan hjelpe flyktningar raskt ut i jobb nÄr mange kjem samtidig, og finne lÞysingar som bÄde er berekraftige og blir opplevd som meiningsfulle. -
Tverrfaglige studier av KI i profesjonell praksis
Hvordan endrer bruken av KI-verktÞy forutsetningene for ansvarlig profesjonsutÞvelse? Hvilke metoder og tilnÊrminger er best egnet til Ä identifisere og vurdere effekter av KI-anvendelser pÄ dette omrÄdet? -
NIBR skal finne gode lÞysingar for flyktningintegrering ved hÞge innkomstarNIBR skal undersÞkje korleis Noreg best kan hjelpe flyktningar raskt ut i jobb nÄr mange kjem samtidig. -
Utdanningsbarnehager
Innovasjonsprosjektet er organisert rundt begrepet utdanningsbarnehager, og bygger pÄ tanken om at kvalitetsheving av profesjonsutdanninger best skjer i nÊrt samarbeid med profesjonsfeltet. Prosjektet sÞker Ä skape innovative samarbeidsrelasjoner mellom utdanning og profesjonsfelt. -
Et lag rundt eleven - en klyngerandomisert effektevaluering av LOG-modellen
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes pÄ best mulig mÄte. Prosjektet omfatter utvikling, utprÞving og effektevaluering av tiltak for flerfaglig samarbeid i fire kommuner. -
SPS-professor skal lede videreutdanning-utvalgetSÞlvi Mausethagen skal lede et offentleg utvalg som skal foreslÄ ulike modeller for etter- og vidareutdanningstilbud for lÊrere og andre tilsatte i barnehager og skoler. -
Bedre Turnus: Et forskningsprosjekt om turnus i helse og omsorgTurnusarbeid er ofte nĂždvendig innen helse og omsorg, men kan vĂŠre krevende. I prosjektet «Bedre turnus» Ăžnsker vi Ă„ vite hvordan vi kan organisere turnusene best mulig â for de ansatte, for brukerne og for samfunnet. -
Grammatikkdidaktikk i morsmÄlsfaget (GRADIMO)
GRADIMO â Grammatikkdidaktikk i morsmĂ„lsfaget er et nordisk nettverk med forskere fra lĂŠrerutdanningen og lĂŠrere fra hele utdanningslĂžpet. Medlemmene i nettverket bidrar til bedre kunnskap om hvordan grammatikken formidles til elever og studenter, og om hvordan dette kan gjĂžres pĂ„ best mulig mĂ„te. -
NIBR-prosjekt skal analysere klimasĂ„rbarheit i NoregKlimaendringane kan forsterke sosial sĂ„rbarheit. NIBR skal gje RĂžde Kors kunnskap om kva for grupper som blir hardast rĂ„ka av ekstremvĂȘr og naturhendingar, og korleis samfunnet best kan mĂžte denne sĂ„rbarheita. -
Boligsosial temperaturmĂ„ler â nasjonale og kommunale profiler
Hvilke faktorer beskriver situasjonen for vanskeligstilte grupper pÄ boligmarkedet pÄ et aggregert og kommunalt nivÄ? -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange lÞp ikke har bedre effekt pÄ arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
Utdanningskvalitet ved OsloMet
Kvalitetsarbeidet ved OsloMet skal bidra til Ă„ gi studentene et best mulig lĂŠringsutbytte og en kompetanse som er arbeidslivsrelevant og som forbereder dem til Ă„ lĂžse samfunnets utfordringer. -
Enhet for engelsk fagsprÄk
Enheten er en viktig samarbeidspartner for OsloMets fagmiljÞer som bruker engelsk som fagsprÄk. -
DISCo: Digitale infrastrukturer for et bĂŠrekraftig forbruk. Retningsendring gjennom reorganisering, reduksjon og nytenkning av forbruk
DISCo-prosjektet vil gi kunnskap om hvordan vi kan bevege forbruket i en mer bĂŠrekraftig retning ved hjelp av digital teknologi. -
Om SPS
Vi forsker pÄ profesjoner og profesjonell yrkesutÞvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
StĂžyutsette bustader i arealplanlegging â praksis og konsekvensar
Prosjektet skal belyse korleis bykommunane jobbar med Ä sameine retningslinjene om Ä unngÄ bustadbygging i stÞyutsette omrÄde med ambisjonane om Ä fortette kollektivknutepunkta. -
Familiens utfordringer
Prosjektet skal framskaffe forskningsbasert kunnskap om foreldreskap, familieliv og utfordringer for barnefamilier i Norge i dag. -
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
Rykker ut i Londons gaterĂyvind har erfaring fra verdens stĂžrste ambulansetjeneste â etter Ă„ ha vĂŠrt pĂ„ utveksling i London. -
SkolemiljĂžprosjektet: En studie av elevenes psykososiale miljĂž
PĂ„ oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfĂžrte NOVA og AFI en studie av elevenes psykososiale miljĂž i grunnskolen. -
Kunnskapsbasert inputnettverk til gjenoppbyggingen av Ukraina
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse pÄ Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bÊrekraftige utvikling. -
Hvordan fungerer en alumnigruppe?Det er mange mÄter Ä ha en alumnigruppe pÄ. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe. -
Kvantitativt metodeforum
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning. -
Ăkonomi og administrasjon â sivilĂžkonom, femĂ„rig lĂžp
-
Forskningsetikk
-
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fÄtt tilslag pÄ sÞknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
Therese Sefton: â Gode kolleger har stĂžttet og motivert meg til Ă„ tĂžrre Ă„ satse pĂ„ en forskerkarriereStipendiatprofil: Therese har vĂŠrt heldig som har hatt utrolig stĂžttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere. -
Psykisk helse og livstilfredshet blant unge med funksjonsnedsettelser og erfaringer med tjenester i post-pandemiperioden (D-youth)
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden. -
NÄr de skadde fÄr komme til ordeDa forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov. -
Motiverende Ä stÞtte lokal matproduksjonHvor bÊrekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? BÊrekraften er til stede pÄ litt uventede mÄter, viser det seg. -
Hvis helhetlig innsats er lÞsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder pÄ at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenterAFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem. -
Nytt prosjekt skal knyte Noreg og Ukraina tettare saman â Uavhengig journalistikk held demokratiet i liveProsjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle kurs for allmennheten om korleis ein avslĂžrer propaganda og falske nyheiter. -
Eksperimentelle kjÞkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten pÄ maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
Denne forskningsgruppens hovedfokus er pÄ utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv. -
Barn med fluktbakgrunn â tiltak for inkludering og tilhĂžyrsel (Barnfluk)
NOVA skal undersĂžke kva erfaringar barn og unge som kjem som flyktningar saman med familien, har med busettings- og integreringsprosessen, og korleis kommunane jobbar med denne gruppa. -
Ver obs pÄ desse formene for mobbingForsking frÄ OsloMet viser korleis mobbing kan oppstÄ i grupper. -
Ledelse, veiledning og organisasjonsbygging
Forskningen i gruppa omhandler ledelse, veiledning og organisasjonsbygging knyttet til barnehage -
SPS-professor blir medlem i Det Norske VitenskapsakademiHistorikar ved Senter for profesjonsforsking, Fredrik Thue, er vald inn som medlem i den anerkjende organisasjonen. -
Slik forbereder du barnet til barnehagestartGode rÄd fra en barnehageforsker. -
Ăkonomi og administrasjon â sivilĂžkonom
-
Dylan har brukt masteren til Ă„ utforske kurdisk fortellerkunstGjennom masteren i kunst og samfunn har Dylan lĂŠrt mye om sin kurdiske identitet. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Implementering og praktisering av praksisbrevordningen i fylkeskommunene
Prosjektet undersĂžker hvordan praksisbrevordningen â et toĂ„rig, praksisbasert lĂžp i videregĂ„ende opplĂŠring â blir implementert og brukt i norske fylkeskommuner for Ă„ forebygge frafall og inkludere flere elever i yrkesfag. -
Ăkonomi og administrasjon
-
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutĂžvelse og profesjonelles karrierer. -
InnfĂžring i tolking i offentlig sektor
-
Myndighetsfordeling
Oversikt over universitetets ledelse og styringsorganer. -
SamfunnsĂžkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsĂžkonomi og metode. -
«Nurse-Family Partnership» (NFP)
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i sÊrlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesÞk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 Är. -
Sosial ekskludering og dets konsekvenser for eldres helse og livskvalitet i et kjĂžnns- og livslĂžpsperspektiv (GENPATH)
GENPATH er et europeisk forskningsprosjekt som fokuserer pÄ sosial ekskludering i eldre Är. -
Slik fÄr dataspill oss til Ä bruke pengerDataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik fÄr spillene oss til Ä bruke mye penger nÄr vi spiller. -
SAMSVARSAMSVAR-seminara er ein arena for meiningsutveksling mellom praksis, politikk og forskingsfeltet. -
Sterk auke i langvakterDet har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nĂždvendig Ă„ undersĂžkja, seier forskingsleiar. -
Tidlig barnehagestart gir forsprangBarn som begynner tidlig i barnehagen, fÄr bedre logiske ferdigheter. -
Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og utdanning
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktĂžy for Ă„ avslĂžre propaganda og falske nyheiter. -
Ny utgave av Tidsskrift for boligforskningLes juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte pÄ boligmarkedet. -
Omregning av karakterer
NÄr du sÞker opptak til masterstudier og videreutdanninger ved OsloMet fÄr du utregnet karakterpoeng pÄ grunnlag av tabellene under. -
OpptaksprĂžve bachelor i produktdesign 2026
NÄr du sÞker bachelorstudiet i produktdesign, mÄ du levere en opptaksprÞve. -
Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet
-
Arbeidsplassen som lĂŠringsarena
Hvilke faktorer/forhold pÄ arbeidsplassen er det som henholdsvis fremmer og hemmer utvikling av kompetanse? -
Tilgang til og bruk av stĂžnader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stĂžnader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
â Universiteta mĂ„ ta stĂžrre ansvar for situasjonen i GazaOsloMet arrangerte workshop og samtale om gjenoppbygging og motstand i Palestina. -
PANRISK: SosioÞkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem fÄr alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medfÞre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og dÞd forÄrsaket av influensa, og helse og dÞdelighet senere i livet? -
â Det Ă„ sitte og se pĂ„ uten Ă„ kunne hjelpe er en prĂžvelseEt nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte mĂ„ skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersĂžkelse. -
LeikesamlingaI leikesamlinga finn du 2500 gjenstandar. Dette er ei historisk samling som starta i 1975, og samlinga kan man sjÄ rundt omkring pÄ OsloMet Campus Pilestredet. -
GROM â gode relasjoner og miljĂž i skolen
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for Ă„ sikre et godt skole- og lĂŠringsmiljĂž for alle elever? -
CEOs Personal Risk Attitudes and Corporate Financing and Investment
Dette prosjektet prÞver Ä svare pÄ hvordan lederens personlige holdninger til risiko pÄvirker bedriftens atferd. -
Omsorgsovertakelser sett fra et foreldreperspektiv
MĂ„let med prosjektet er Ă„ formidle og utvikle kunnskap om barnevernets omsorgsovertakelser. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnlÞshetMÄlet Ä Þke suksessraten for par som fÄr assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Barnepalliasjon: â Barna blir ikke fulgt opp godt nok i dagForskere trekker frem fire omrĂ„der som er viktige for at alvorlig syke og dĂžende barn skal fĂ„ oppfĂžlgingen de trenger. -
Ti tips til deg som er usikker pÄ hvilken utdanning du skal taEr du usikker? Da bÞr du gjÞre som en student, finne frem penn og papir og gÄ systematisk til verks. PÄ den mÄten blir det lettere Ä finne fordeler og ulemper ved de ulike mulighetene du vurderer. -
Kvantedatamaskinane fÄr sin eigen labOsloMet fÄr no ein samlingsstad for alle som er interessert i kvantedatateknologi, ein eigen lab. -
Hvordan forebygge mobbing i skolen?Selv om mobbing i skolen har vÊrt pÄ agendaen i mange Är, er mobbetallene overraskende stabile. -
Task design i matematikkundervisning
Vi forskar pÄ utvikling av matematiske oppgÄver/opplegg og korleis desse kan brukast i undervisning («task design»). -
Overflytting og direkte opptak til lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, kroppsĂžving og idrettsfag
Hvis du sĂžker overflytting og direkte opptak til lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, kroppsĂžving og idrettsfag, mĂ„ du oppfylle vĂ„rt kvalifiseringskrav. -
Mulighetsrommet i NAV-partnerskapet
I dette prosjektet utforsker vi mulighetene for Ă„ fĂ„ til et bedre og tettere samarbeid mellom kommuner og NAV-kontor â ogsĂ„ kalt partnerskapet â i utviklingen av tjenestene. -
Enkeltemne i Norsk tegnsprÄk og tegnsprÄkdidaktikk fra grunnskolelÊrerutdanningen
-
OpptaksprĂžve for bachelor i fotojournalistikk
OpptaksprÞven bestÄr av en portefÞljeprÞve og en hjemmeprÞve. -
Ăver pĂ„ ledelse, kommunikasjon og samhandlingFor Ă„ bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniĂžr eller paramedisiner mĂ„ man Ăžve. Derfor samles studentene til felles simuleringsĂžvelse. -
â Ă jobbe sĂ„ mye praktisk og kreativt er utrolig gĂžyDet synes Maylinn Tran og medstudentene Aurora Kjekshus Reite og Selina Lie Rein. De gĂ„r andre Ă„ret pĂ„ lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, design, kunst og hĂ„ndverk. -
Overflytting og direkte opptak til grunnskolelĂŠrerutdanningene, 1.-7. trinn og 5.-10. trinn
-
â Vi trenger mer kunnskap om de smĂ„ barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna â sĂŠrlig de yngste. -
Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskapEr loddtrekking beste metode for Ä gi elevar plass pÄ vidaregÄande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo. -
Dette gjĂžr mediehusene for Ă„ nĂ„ de ungeâ Hvis unge ikke er pĂ„ de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nĂ„ dem med godt norsk medieinnhold? -
Overflytting til barnehagelĂŠrerutdanning
-
â PĂ„ forkurs fĂ„r du mer igjen enn Ă„ ta pĂ„bygning pĂ„ videregĂ„endeFor Tony og Kevin har det vĂŠrt tidsbesparende og mer lĂŠrerikt Ă„ ta forkurs til ingeniĂžrutdanning framfor Ă„ ta fagene de trenger pĂ„ videregĂ„ende skole. -
Forskerlinje i helsevitenskap
-
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfĂžlging for Ă„ komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen. -
Koding, kaffebĂžnner og korallrevPĂ„ utveksling til Australia kombinerte studentene Mehdi og Jacob programmering med dykking, fallskjermhopping og vennskap for livet. -
BerĂžre og bli berĂžrt: Kommunikasjon og interaksjon i fysioterapi praksis
Det Ä ta pÄ pasienten er sentralt i fysioterapi, og berÞring brukes til ulike terapeutiske formÄl. -
LÊrerstudenter utvikler eget sprÄkstÞttetilbud gjennom aksjonsforskning
Prosjektet jobber med hvilke tilbud lĂŠrerutdanninga bĂžr gi lĂŠrerstudenter som har behov for Ă„ arbeide med egne muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk. -
Nordiske nabosprÄkambassadÞrar
Nordplus-prosjektet gir lÊrarstudentar autentiske mÞte med nabosprÄk og -kultur gjennom korte studieopphald i Norden, for Ä styrke sprÄkforstÄing og didaktiske ferdigheiter. -
Akershus fylkeskommuneAkershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider sÊrleg om opplÊring, blant anna for Ä fÄ fleire til Ä velje profesjonsutdanningar. -
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?Kronikk: Det gjĂžres for lite for Ă„ hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer. -
Ă pningstider og kontakt
Som student eller ansatt kan du bruke bibliotekene nesten dÞgnet rundt. Husk kort og kode utenfor betjent Äpningstid. -
Hva betyr bÊrekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen BÊrekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i VÄgÄ kommune og Jon JÞrgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi tilbyr bachelor- og masterstudier i ingeniĂžrfag, og har FoU-aktiviteter. -
Keenious
Keenious analyserer teksten din og foreslÄr artiklar basert pÄ tematikken i teksten. -
â Det er stort behov for fleire lĂŠrarar med kompetanse i tysk, fransk og spanskVasili Bachtsevanidis si forsking har bidrege til Ă„ utvikla vidareutdanninga i tysk tilpassa behova til lĂŠrarar i Noreg. -
Utredning av tiltak for Ă„ Ăžke andelen unge ufĂžre som eier egen bolig
Prosjektet inngÄr i Husbankens arbeid for Þkt boligeierskap i gruppen unge ufÞre. -
Dine rettigheter som pasient
Lover og regler som sikrer pasientenes rettigheter ved klinikkene ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi. -
UniversitetsbarnehagarUniversitetsbarnehagar er partnerskap mellom Institutt for barnehagelĂŠrerutdanning ved OsloMet og barnehagar i Osloregionen. -
Jordmorfag
-
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifÞlge ny rapportForskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjÞr pÄ fritiden. -
Kritiserer skjermrĂ„dene: â Mangler forskningsgrunnlag for skjermtideneTo forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for Ă„ fastslĂ„ hva som er god eller dĂ„rlig skjermtid for barn og unge. -
â Demokratiet mĂ„ tole kvardagsbrukKorleis bygger vi eit demokrati som toler konflikt og ueinigheit? Kristin Skare Orgeret leier OsloMet si forskingssatsing pĂ„ eit slitesterkt demokrati. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette mÄ ansatte og ledere vÊre obs pÄHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva mÄ til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vÄr skal bli god? -
Maryam hjelper Ruter Ă„ utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere fĂžre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for Ă„ utforske kvanteteknologi. -
Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)
Retningslinjer om opptaksprĂžve, alternative opptaksgrunnlag og rangering av sĂžkere til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng) og tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) ved OsloMet â storbyuniversitetet. -
Digital oppfĂžlging av unge i NAV (DIGUNG)
Prosjektet skal kartlegge hvordan NAV ivaretar unges oppfĂžlgingsbehov ved overgang til Ăžkt bruk av digitale kanaler og digitale tjenester. -
Foreldre er viktige for kvaliteten i skolenEn UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen â rett bak lĂŠrerne. -
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007â2025. -
15 JuniDisputas: Turid Rimereit AarĂžnes
-
Delprosjekter i Multirur
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er mÄlet Ä undersÞke hvordan innvandring pÄvirker distrikts-Norge. -
Direkte opptak til 2. studieÄr i bachelorstudium i tolking i offentlig sektor
Det er mulig Ä sÞke direkte opptak til andre studieÄr i bachelorprogrammet i tolking i offentlig sektor - les om forutsetningene her. -
Barnevern i Norge
HovudmÄlet for prosjektet var Ä klargjere korleis det gÄr med barna til barnevernet pÄ lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna. -
NIBR evaluerer omsorgs- og endringsmodellen til barnevernetNIBR gjennomfÞrer ei omfattande evaluering av Omsorgs- og endringsmodellen (OEM) pÄ oppdrag frÄ Bufdir. Resultata skal bidra til Ä forbetre institusjonstilbodet frÄ barnevernet. -
Unge forskarar som gjev premissar for forskingspolitikken i framtidaAkademiet for yngre forskarar har i ti Ă„r vore ei viktig stemme for unge forskarar i Noreg. Her deler fire OsloMet-forskarar kva akademiet har hatt Ă„ seie for dei. -
Lyst til Ä trene mer i vann? Her er fire intervallÞvelserEn ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan vÊre effektivt for Ä bedre kondisjonen. Effekten kan vÊre like god som ved intervalltrening pÄ land. -
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomfĂžrt i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Overflytting fra en annen utdanningsinstitusjon
Hvordan du sĂžker overflytting til OsloMet. -
EST-ringen HHHAvgangsstudenter ved Institutt for estetiske fag kan kjĂžpe EST-ringen HHH etter endt utdanning. -
Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjÞr at de har lyktes med Ä fÄ en jobb. -
DrĂžmmejobben er Ă„ bli lĂŠrer i kunst og hĂ„ndverkâ PĂ„ studiet opplever jeg arbeidslyst, inspirasjon og mestring i faget, noe jeg hĂ„per jeg kan gi videre til mine fremtidige elever, forteller Aurora. -
WOOLUME: Ull fra polske fjellsauer blir til forbedret ressursutnyttelse og verdiskaping
HovedmĂ„let med Woolume er Ă„ utforske hvordan ull fra de polske fjellomrĂ„dene Beskid â en lite utnyttet naturressurs â kan utvikles til materialer gjennom lokal, bĂŠrekraftig industri. -
Vektere i totalforsvaret pÄ tvers av Norden
Prosjektet retter sĂžkelyset mot sikkerhetsbransjen, og sĂŠrlig vekternes rolle, i samfunnssikkerhetsarbeidet og totalforsvaret. -
FĂ„r unik praksiserfaring i kunstfeltetâ Det er interessant og motiverende Ă„ arbeide utenfor klasserommet, spesielt pĂ„ et sĂ„ anerkjent sted som Henie Onstad, sier bachelorstudent i kunst og formidling, Magnus Brandt. -
Har norsk barnevern eit ufortent dÄrleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blÄse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
AFIs stipendiater
Er du nysgjerrig pÄ hvordan det er Ä jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du pÄ hva noen av AFIs ferskeste forskere driver med? MÞt AFIs stipendiater! -
Evaluering av kommunale integreringstiltak
Bakgrunnen for oppdraget er behovet for mer systematisk kunnskap om effekter av innsats for Ă„ fremme integrering. -
Retningslinjer for opptak pÄ grunnlag av realkompetanse ved OsloMet
Retningslinjer for opptak pÄ grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet. -
Rapporter
Her finner du de siste rapportene om OsloMets utdanninger. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
Kven skal bestemme nĂ„r legen og pasienten er ueinige?â Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska pĂ„ etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
MĂžt instituttleiar Vibeke BjarnĂžVibeke BjarnĂž har vore leiar for Institutt for grunnskole- og faglĂŠrarutdanning sidan 2019. Her fortel ho om kva som motiverer henne. -
KI i fag- og yrkesopplĂŠringa â frĂ„ teori til praksisKunstig intelligens (KI) er i ferd med Ă„ endre bĂ„de arbeidsliv og yrkesopplĂŠring. -
KvalifiseringsprĂžver for tolker
Jobber du allerede som tolk eller vil kvalifisere deg til Nasjonalt tolkeregister? Ta prĂžvene hos oss. -
KI i fag- og yrkesopplĂŠringa â frĂ„ teori til praksis
Kunstig intelligens (KI) er i ferd med Ä endre bÄde arbeidsliv og yrkesopplÊring. -
KvalifiseringsprĂžver for tolker
Jobber du allerede som tolk eller vil kvalifisere deg til Nasjonalt tolkeregister? Ta prĂžvene hos oss. -
Institutt for bygg- og energiteknikk toppar poenglistaâ Det er svĂŠrt gledeleg at Institutt for bygg- og energiteknikk (BE) toppar lista over publiseringspoeng per fagleg Ă„rsverk ved OsloMet i 2025, seier instituttleiar Yonas Zewdu Ayele. -
OsloMetSimSimulering gjÞr det mulig Ä Þve pÄ praktiske ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, og Ä teste ut ny teknologi eller nye undervisningsmetoder i trygge rammer. -
â Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagslivHalla B. Holmarsdottir skal undersĂžke hvordan teknologi pĂ„virker barn og unges liv. -
Tilbake pÄ hjemmekontoret? NÄ skal forskere finne ut hva det gjÞr med ossNÄr slutter egentlig arbeidsdagen, og nÄr har du fri? PÄ hvilken mÄte pÄvirkes familien din av at du jobber hjemmefra? -
Oslo-ungdom ble sĂŠrlig hardt rammet av pandemienUng i Oslo: Pandemien har vĂŠrt mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dÄrlegast i Europa pÄ Ä kjÞpe lokal og Þkologisk mat, viser ein ny studie. -
Workshop i digitale undersĂžkelser med prisbelĂžnte Bellingcat: â En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersĂžkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
Ănsker du Ă„ jobbe som tolk?OsloMet kvalifiserer tolker til alle nivĂ„ene i Nasjonalt tolkeregister. Hvilket kvalifiseringstilbud bĂžr du velge? Og nĂ„r kan du sĂžke? -
Seniorer i offentlig sentralforvaltning
Hvilke kvaliteter ved arbeidet i offentlig sentralforvaltning er avgjÞrende for om seniorer Þnsker Ä stÄ i jobben? -
Individuell jobbstĂžtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer Ă„ undergrave effekten av Individuell jobbstĂžtte (IPS). -
FĂžlgeforskning om "Idrett for alle i Oslo"
I dette prosjektet gjennomfÞrer NOVA, i samarbeid med Norges idrettshÞgskole, en fÞlgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024. -
VRI Oslo, Akershus og Vestfold
De senere Är er det etablert en rekke nettverk som har til hensikt Ä stimulere til Þkt innovasjon hos dem som er med, typisk med fokus pÄ en region. Noen ganger referer man til slike nettverk ogsÄ som klynger. Det Ä stimulere til etablering og utvikling av slike nettverk/klynger har ogsÄ lenge utgjort en viktig del av det offentliges strategi pÄ innovasjonsfeltet. -
Nye doktorar kreertOsloMet heidra dei 41 kandidatane som har avlagt doktorgrad det siste halve Ă„ret. -
10 DesemberInDialog 5: Det teknologiske skiftet og tolking og omsetting i offentlege tenester: utfordringar og moglegheiter
-
Er du leder eller Þnsker Ä bli det? Da bÞr du kunne detteFremtidens ledere bÞr utmerke seg pÄ spesielt tre ferdigheter, ifÞlge universitetslektor Even Haug Larsen ved OsloMet. -
Nordmenn blant de minst ensomme i EuropaDe nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa. -
â TKD vil bli enda mer attraktivtLaurence Habib blir ny dekan pĂ„ TKD. Med seg har hun lang fartstid fra fakultetet, og klare visjoner for hva som bĂžr gjĂžres. -
â Stort behov for familieterapeuterIrene RekkbĂž valgte Ă„ gĂ„ rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. â Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
BarnehagelĂŠrerutdanningen 90 Ă„rI 2025 markerer vi barnehagelĂŠrerutdanningens 90-Ă„rsjubileum og feirer 90 Ă„r med barn i sentrum. -
Doktorar og ĂŠresdoktorar kreertOsloMet heidra tre nye ĂŠresdoktorar, og dei 39 kandidatane som har avlagt doktorgrad det siste halve Ă„ret. -
Psykisk helse
Vi forsker pÄ sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som pÄvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for Ä belyse sÄrbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse. -
Det beste med studentlivet er mye frihetMagnus gir studentlivet en sekser pÄ terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. MÞt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll pÄ studiehverdagen. -
Barnets rett til familieliv og stabilitet i fosterhjem
Dette prosjektet vil undersĂžke hvordan barn i fosterhjem kan oppleve familieliv og stabilitet gjennom menneskerettsbaserte praksiser. -
Hva fĂ„r deg til Ă„ fĂžle deg mest vellykket pĂ„ jobb â mestring eller prestasjon?Det kan ha noe Ă„ si for hvor utholdende du er nĂ„r du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker pĂ„ Ă„ utvikle deg. -
Organisasjon og ledelse
-
Bli sivilÞkonom med sikret plass pÄ masterHar du lyst til Ä studere til Ä bli sivilÞkonom pÄ en gratis handelshÞyskole midt i Oslo? NÄ kan du sÞke et femÄrig studielÞp i Þkonomi og administrasjon pÄ OsloMet. -
Veiledere trener pÄ Ä stÞtte og utfordre studenter og nyutdannede yrkesfaglÊrerePÄ Kuben videregÄende skole i Oslo utforsker lÊrerne hvordan de kan styrke sin egen kompetanse pÄ veiledning gjennom Þvelser, refleksjon og erfaringsdeling. -
BarnehagelÊrarutdanninga 90 Är: Ei feiring av fortid, notid og framtidStore og smÄ venner av barnehagelÊrarutdanninga var samla for Ä feire 90 Är med barn i sentrum, tre dagar til ende. -
Doktorar og ĂŠresdoktorar kreert
OsloMet heidra tre nye ĂŠresdoktorar, og dei 39 kandidatane som har avlagt doktorgrad det siste halve Ă„ret. -
Hilde-Cathrine innfÞrer simulering blant helsefag-elever pÄ videregÄende skoleGjennom videreutdanningen Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagene jobber Hilde-Cathrine RÞnning med simuleringsteknologi i utdanningen av helsefagarbeidere. StudieÄret bruker hun til Ä lage relevante undervisningsopplegg som elevene vil ha nytte av i framtiden. -
KlÊrne dine pÄvirker miljÞet mer enn du trorTil tross for store miljÞbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klÊr viktig for den totale miljÞbelastningen fra klesforbruket. -
Seks problemer Macron mÄ lÞse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene stÄr i kÞ fremover. En av dem er Macron selv. -
Annelise (85) og vennene spiller biljard hver onsdag: â Her tar vi vare pĂ„ hverandreAnnelise Jensen og de andre i seniorgruppa pĂ„ nabolagshuset mĂžtes ukentlig for Ă„ spille biljard. Forskere mener slike mĂžteplasser er noe av det mest effektive for Ă„ forebygge ensomhet. -
Bygg, marg og blod pÄ tallerkenen: LÞfter gamle norske rÄvarer til nye hÞyderSylting, rÞyking, tÞrking og fermentering er pÄ moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene ogsÄ kan vÊre gode lÞsninger for framtiden. -
BarnehagelĂŠrarutdanninga 90 Ă„r: Ei feiring av fortid, notid og framtid
Store og smÄ venner av barnehagelÊrarutdanninga var samla for Ä feire 90 Är med barn i sentrum, tre dagar til ende. -
En bedre start for utsatte barn: Kan barnemishandling og omsorgssvikt forebygges gjennom brede sosialpolitiske innsatser? (UPSTREAM)
UPSTREAM sitt mÄl er Ä bidra til ny kunnskap om hvorvidt omsorgssvikt og barnemishandling kan forebygges gjennom brede sosialpolitiske virkemidler. -
Profesjoner, klasse, kjĂžnn og (velferds-)stat i det 19. og 20. Ă„rhundre
-
Vikariat som rÄdgiver i studieadministrasjon -
Arbeidsrettede tiltak â nyansering nĂždvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for Ă„ si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Kollektiv kompetanseutvikling i videregÄende opplÊringKollektive kompetansetiltak skal ta utgangspunkt i lokale behov for Ä bidra til utvikling i yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. -
Yrkespedagogisk utviklingsarbeid pÄ egen arbeidsplass
-
FÊrre bostedslÞse i NorgeSiden 2016 har antall bostedslÞse blitt redusert med 15 prosent. SvÊrt fÄ uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Rapport om Oslo-barnehager: Barna bÞr fÄ mer stÞtte i lekenBarnehagene kan utnytte flere muligheter til Ä bidra til barnas utvikling. -
Som tolk mĂ„ Alla beherske mer enn sprĂ„ketâ Tolkeyrket er et yrke pĂ„ linje med andre. Ă ta profesjonsutdanning skal vĂŠre naturlig og selvsagt for en som Ăžnsker Ă„ jobbe som tolk, sier Alla Koskova-Ofstad, student pĂ„ bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor. -
Fra klimaforskning til KI pÄ butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til Ä lÞse? Nesten alt, ifÞlge avgangsstudentene pÄ Matematisk modellering og datavitenskap. -
Tips til bedre klimaledelse i byeneStedsutvikling, fortetting og tiltak for Ä begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye mÄter Ä involvere innbyggere pÄ for Ä unngÄ tilbakeslag? -
Making persons with disabilities full citizens (DISCIT)
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til Ä oppnÄ full Þkonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne. -
Realkompetanse trafikklĂŠrer
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Utval for studentsaker ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Eit fagleg-administrativt organ som gjer vedtak i bestemde typar saker pÄ bakgrunn av sÞknad frÄ enkeltstudentar, til dÞmes om alternativ vurderingsform pÄ eksamen. -
U+MxV (Ung medvirkning)
Prosjektet U+MxV (Ung medvirkning) skal kartlegge hvordan medvirkning fra ungdom foregÄr i norske kommuner, samt bidra til styrke medvirkningsprosesser i arbeidet med Ä fremme gode oppvekstvilkÄr. -
I partnarskap for styrkt profesjonskompetanse og praksisrelevant lÊrarutdanning «iPAR»
iPAR er eit samarbeidsprosjekt mellom Grunnskole- og faglÊrarutdanninga pÄ OsloMet og sentrale aktÞrar i grunnskolesektoren i regionen. -
ReligiĂžst mangfold i offentligheten (PHUV9420)
-
Handlingsplan for Universitetsbiblioteket ved OsloMet 2025-2027
Universitetsbiblioteket er en kunnskapsarena. Ă pen for alle. -
Leiarar og tilsette mĂ„ samhandle for Ă„ nĂ„ mĂ„la sine â og det kan du lĂŠreâ Skal organisasjonar fungere og nĂ„ mĂ„la sine, mĂ„ dei tilsette kunne samhandle. -
Mange vil lĂŠre meir om miljĂžvennlege byggOsloMet fylte raskt opp plassane til nye vidareutdanningar i bygningsintegrerte solceller og energisimulering av bygningar. -
Rutinar for kvalitetssikring av NOVAs rapportar
Alle rapportene NOVA gir ut blir kvalitetssikra. -
Forsking for betre tenester til familiar med funksjonshemma barnEit nytt forskingsprosjekt leidd frÄ OsloMet fÄr 12,4 millionar kroner frÄ Noregs forskingsrÄd for Ä undersÞke korleis tenestene til familiar med store hjelpebehov kan bli meir heilskaplege og tilpassa kvardagen deira. -
Medieindustrier, plattformer og politikk (MIPP)
Forskningsgruppen har sÞkelys pÄ mediene som industri, med sÊrlig fokus pÄ hvordan medieindustriene preges av endringer knyttet til globale plattformer, politiske forhold og publikumsvaner. -
Framtidas helse- og omsorgstjenester
Velferdsstaten mÄ vÊre bÊrekraftig over tid. Derfor er det avgjÞrende Ä finne gode svar pÄ utfordringene for framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er mÄlet for denne forskningssatsningen ved OsloMet. -
Inntil fire stipendiatstillinger ved Senter for profesjonsforskning
-
Yrkespedagogisk forskning (PHUV9310)
-
Ekspertens verdier â bĂžr de fĂ„ plass?Hvor gĂ„r skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
Dagens besteforeldre: PÄ en egotripp eller mer engasjerte enn fÞr?BÄde smÄbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige pÄ at besteforeldre bÞr engasjere seg i barnebarnas liv. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode rÄd for Ärets bilferie. -
Barn pÄ Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteterUng i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene nÄr det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
Har studert unge skigĂ„arar: â Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDĂ„ sosiologar forska pĂ„ ungdommar si deltaking i langrennsporten, sĂ„g dei ingen som smurde skia sine sjĂžlve. -
Ny forsking endrar praksis i Nav: Tettare oppfÞlging frÄ ein mentor pÄ arbeidsplassenStadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfÞlging og samarbeid med ein mentor pÄ arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsÞkarar Ä lykkast. -
â Man blir sĂ„ utslitt at man til slutt bare gir oppForeldre til barn med funksjonsnedsettelser mĂ„ kjempe en hard kamp for Ă„ fĂ„ hjelpen de har krav pĂ„. Men ikke alle har de samme mulighetene, viser ny studie fra OsloMet. -
BÞr leger manipulere pasienter?Er det riktig av leger Ä pÄvirke pasienters valg gjennom mÄten de ordlegger seg pÄ? -
Scholars at Risk-programmet ved OsloMet
OsloMet er medlem av det internasjonale nettverket Scholars at Risk (SAR) hvis hovedformÄl er Ä beskytte truede akademikere og fremme akademisk frihet. -
Gjennomslag for Campus Romerike i LillestrÞm sentrumRegjeringen har bestemt at OsloMet kan gÄ videre med planene for den fremtidige campusen i LillestrÞm sentrum, med flere studenter og fagmiljÞer enn pÄ Kjeller i dag. -
Evaluering av «hurtigsporet» for unge lovbrytararHurtigsporet er ei ordning som skal sikre raskare og betre behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 Är. No skal NIBR undersÞkje kor godt ordninga fungerer i praksis. -
Medieindustrier, plattformer og politikk (MIPP)
Forskningsgruppen har sÞkelys pÄ mediene som industri, med sÊrlig fokus pÄ hvordan medieindustriene preges av endringer knyttet til globale plattformer, politiske forhold og publikumsvaner. -
Masterstudentplasser ved NIBREr du lei av Ä sitte alene pÄ lesesalen? Har du lyst pÄ kontorplass hos NIBR mens du skriver masteroppgaven din? -
30 JuniTrÄdfest: HÄndverksfestival for alle!
-
Avlagte doktorgrader i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. -
Podkast: Hvilke utdanningsrÄd kan du gi ungdommen din?Er du forelder til en ungdom som skal sÞke seg inn pÄ hÞyere utdanning for fÞrste gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne? -
SÞke pÄ kompletterende utdanninger
OsloMet tilbyr kompletterende utdanning for flyktninger med fullfĂžrt utdanning som bioingeniĂžr, lĂŠrer eller sykepleier. -
.jpg)
PraksisnĂŠr videreutdanning i spesialpedagogikkSpesialpedagogikk 2 er en praksisnĂŠr videreutdanning for lĂŠrere som gir kompetanse i arbeid med psykososiale vansker. -
Food2Gather: Exploring foodscapes as public places for integration
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersĂžker hvilken rolle mat spiller i Ă„ skape det offentlige rom. -
Kommunale boliger i Oslo: Dilemmaer i en behovsprĂžvd og markedsstyrt boligsektor
I dette forsknings- og formidlingsprosjektet diskuterer vi sentrale problemstillinger i denne behovsprĂžvde og markedsorienterte boligsektoren. -
Kunstig intelligens mot rygg- og nakkeplager (AID-Spine, del 1)
Vi bruker maskinlĂŠring for Ă„ utvikle persontilpassede og bĂŠrekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager. -
Ferdighetstreningens betydning for utdanning av sosialarbeidere
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling. -
Innpassingsopptak til bachelorprogrammet i produktdesign
Du kan sÞke innpassingsopptak til 2. studieÄr pÄ bachelorprogrammet i produktdesign. -
Kan sosialpolitikk fÞrebygge omsorgssvikt?Vi mÄ flytte fokus frÄ reparasjon til fÞrebygging retta mot Ärsakene til at familiar hamnar i trÞbbel, meiner forskar. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
FĂžlgeforskning - KulturArvOpplevelser
I dette prosjektet skal effektene av tilskuddsordningen KulturArvOpplevelser fĂžlges. -
Helse hos ungdommar
MÄlet med ph.d.-prosjektet var Ä undersÞkja risikofaktorar, risikoprofilar og forlÞp hos ungdommar med mentale plager og muskelskjelettsmerter. Prosjektet har bestÄtt av tre arbeidspakkar. -
Silje og Solveig starta eige videoselskap som studentarOppdraga strĂžymer inn for Silje Kleven og Solveig Bakken. -
BÞr sosialarbeidere jobbe mer som legene?Stipendiat Joakim Finne har forsket pÄ hvordan sosialarbeidere bruker forskning i praksis. -
Familievernet: Likeverdig tjenestetilbud til en mangfoldig befolkning?
Forskerne skal undersĂžke hva det innebĂŠrer for familievernkontorene Ă„ gi et likeverdig tjenestetilbud i ulike lokale kontekster, og hvilke utfordringer det innebĂŠrer Ă„ tilby likeverdige tjenester. -
Kan sosialpolitikk fĂžrebygge omsorgssvikt?
Vi mÄ flytte fokus frÄ reparasjon til fÞrebygging retta mot Ärsakene til at familiar hamnar i trÞbbel, meiner forskar. -
Utviklingsstudier 2- studiested i Ghana (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Forskere har fulgt 40-Äringer siden de var i tenÄrene: Hvem faller utenfor?NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 Är. NÄ vil de undersÞke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Nesten ni av ti rusavhengige har ikke jobb. Hva kan vi gjÞre for Ä fÄ flere i arbeid?Manglende kunnskap kan fÞre til at de ikke fÄr den hjelpen de trenger, mener forskere. -
Stengte barnehager: Trangbodde familier sliter mest og ansatte er bekymret for smitteFerske undersÞkelser viser hvordan koronakrisen pÄvirker hverdagslivet. -
Evalueringen av seksÄrsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste eleveneForskerne foreslÄr flere pedagoger, rom som gjÞr det mulig Ä leke inne, og mer hÞytlesning. -
Evaluering av integreringspakke II
Prosjektet evaluerer kommunenes og fylkeskommunenes tilbud etter integreringspakke II og tilhĂžrende justeringer i midlertidig lov. -
Kan universitetene ta et stÞrre ansvar for norskopplÊring av flyktninger?Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve bÄde praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Overflyttingsopptak til ingeniĂžrfag
Du kan sĂžke om overflytting til flere ingeniĂžrutdanninger. -
StatsautorisasjonsprĂžven i tolking
Statsautorisasjonsordningen er en offentlig godkjenningsordning for tolker i Norge. -
BĂžr lĂŠrere og lĂŠrerstudenter samarbeide mer med kunstnere?Bedre samarbeid mellom lĂŠrere og kunstnere kan gi stĂžrre lĂŠringsutbytte i skolen. Slik kan lĂŠrerutdanningen bidra. -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved HandelshĂžyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved Ă„rsstudier og etterutdanning. -
Dette mÄ gjÞres for Ä fÄ nordmenn til Ä spise sunnereErnÊringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemÄltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn. -
International COVID-19 Student Well-being studyI denne studien undersÞker vi om endringer i livet ditt pÄ grunn av COVID-19-utbruddet kan ha pÄvirket din helse og livskvalitet, og hvilke konsekvenser de har hatt for studiehverdagen og kvalitet pÄ undervisning. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjÊrlighet, blÞdende hjerter og et sÞksmÄl: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Profesjonskunnskap og kvalifisering
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplĂŠring i kvalifiseringen av profesjoner? -
AlumnigrupperGjennom en alumnigruppe kan du fÄ jobbtips, faglige oppdateringer og utvide ditt profesjonelle nettverk. -
Informasjonsteknologi pÄ publiseringstoppenInstitutt for informasjonsteknologi hadde hÞyest publiseringstall av IT-institutter pÄ norske universiteter i 2020. -
Veilederutdanning for praksisveiledere i sosial- og velferdstjenester
-
Masteren gir fagleg tyngde til lĂŠrarrollaâ Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lĂŠrarrolle, seier Silje. -
Accommodation of Regional Diversity in Ukraine (ARDU)
Hvordan virker etnisitet, sprÄk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina? -
Ungdom i Distrikts-Norden: en nordisk kvalitativ longitudinell undersĂžkelse av bygdeungdoms tilhĂžrighet og framtidshorisonter
Et stort nordisk prosjekt som skal utforske ulike aspekter ved Ă„ vĂŠre ung i rurale strĂžk i Norden. -
Foreldrerestriksjonar og vald â ein studie basert pĂ„ UngVold 2023
Prosjektet skal kartlegge samanhengen mellom det Ä vekse opp med strenge restriksjonar frÄ foreldre og vald i heimen basert pÄ data frÄ spÞrjeundersÞkinga UngVold 2023. -
Utvandring blant etterkommarar av innvandrarar
Dette forskingsprosjektet skal undersÞke utvandring frÄ Noreg blant etterkommarar av innvandrarar. -
Universitets- og hĂžgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Slik kan vi endre forbruksvanene vÄre i en mer klimavennlig retningVi mÄ lÊre Ä kaste mindre og reparere tingene vÄre nÄr de gÄr i stykker, viser ny rapport. -
Hvorfor husker vi bedre nÄr vi noterer med penn og papir?Mye av skrivingen foregÄr digitalt helt fra start pÄ barneskolen. Professor etterlyser mer kritisk tenkning pÄ skjermbruken. -
Motivasjonsbrev for master i kunstterapi
NÄr du sÞker pÄ master i kunstterapi, mÄ du levere et motivasjonsbrev. -
Tilsetjingsutval og tilsetjingsrÄd
Tilsetjingar ved fakultetet blir handsama i ulike rÄd og utval. Medlemmer er tilsette, studentar, eksterne representantar og representantar frÄ tenestemannsorganisasjonane. -
Mestringsstrategier i den digitale veiledningen i NAVKronikk: Digitalisering i NAV fÞrer til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men ogsÄ nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere. -
Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobbSamarbeid mellom Nav og sosiale entreprenĂžrer har gitt gode resultater, viser ny rapport. -
Inclusive education in Nepal â a study of governance networks in selected municipalities
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for Ă„ bidra til inkluderende utdanning. -
Treng elevane Ä bli betre pÄ studieteknikk? Inviter skrivementor frÄ OsloMetUngdoms- og vidaregÄande skolar kan no bestille erfarne studentar som tilbyr kurs og rettleiing i oppgÄveskriving og studieteknikk. -
Vil vÊre med pÄ den digitale utviklingenHelene Pedersen Moen gÄr andre Äret pÄ bachelor i Arkivvitenskap. Hun valgte arkivstudiet for Ä sikre sine jobbmuligheter. -
Profesjonskunnskap og kvalifisering
Hva kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, og hvilken rolle spiller utdanning og praksisopplĂŠring i kvalifiseringen av profesjoner? -
Kan motiverende intervju bidra til raskere retur til arbeid for sykemeldte med muskelskjelettlidelser? (MI-NAV)
Har Motiverende Intervju (MI) effekt pÄ raskere retur-til-arbeid hos sykemeldte med muskelskjelettsmerter? -
Kartlegging av rus i Barne- og familieetaten i Oslo kommune
MÄlet med prosjektet er Ä utvikle kunnskap om barnevernsinstitusjoner institusjonelle praksis nÄr det gjelder rusproblematikk og Ä jobbe forsvarlig med Ä forebygge rus blant ungdommene som bor i institusjoner. -
SkolebesĂžk - bli kjent med OsloMetĂnsker skolen Ă„ fĂ„ besĂžk av vĂ„re studenter, eller vil dere komme til oss pĂ„ campus? La elevene fĂ„ en smakebit pĂ„ studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr. -
Sentre for foreldre og barn
MÄlet med prosjektet er Ä utvikle kunnskap om hvordan foreldre erfarer en utredning ved et barne- og familiesenter og hvordan samarbeidet med de ansatte pÄ sentrene og med barnevernstjenesten oppleves. -
Unge med diabetes: «Jeg vil ikke vÊre annerledes»Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fÄtt diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lÊrer seg Ä leve med sykdommen. -
Har du behov for Ă„ lĂžfte din kompetanse i faglig ledelse av en trafikkskole?â I dette studiet lĂŠrer studentene Ă„ legge til rette for trafikkopplĂŠring pĂ„ hĂžyt nivĂ„, forteller universitetslektor Kai Andre Fegri. -
Forskning pÄ den nasjonale skolelederutdanningen
Fra og med 2009 har et utvalg universiteter og hĂžgskoler tilbudt nasjonale skolelederutdanninger pĂ„ oppdrag fra Utdanningsdirektoratet â rektorutdanningen fra 2009 og modulbaserte utdanninger fra 2018. -
Eldre i arbeidslivet og virksomheters hÄndtering av pensjonsalder og aldersgrense (ExitAge)
Prosjektet skal skaffe til veie kunnskap om de eldste i arbeidslivet og om hvordan virksomheter forholder seg til hevet aldersgrense og til de eldste arbeidstakerne. -
â Stort behov for ernĂŠringskompetanse blant helsepersonellâ DĂ„rlig ernĂŠringsstatus kan i verste fall ta livet av pasienten, sier tidligere studieleder Helen Engelstad Kvalem. -
Behovsidentifisert forskning i brobyggersatsingen
Brobyggersatsningen skal bidra til at brukernes behov gjenspeiles i hva vi forsker pÄ. -
Psykologiske testar bestemde unges utdanningsvalPsykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifĂžlgje ei doktorgrad. -
Skal forske pÄ GUTTA: Kva skjer nÄr Noregs stÞrste YouTube-kjendisar lagar politisk debatt?Eit nytt OsloMet-prosjekt skal undersÞke korleis slikt innhald pÄverkar mediemangfaldet og ungdom sitt politiske engasjement. -
SÞke pÄ forkurs til ingeniÞrutdanning
-
Stort behov for masterkompetanse i farmasiâ EtterspĂžrselen etter farmasĂžyter med masterutdanning er stor, sier studieleder Anne Berit Walter ved OsloMet. -
Utviklingshemmede ekskluderes unÞdvendig i ordinÊrt arbeidslivKronikk: Nye samarbeidsmÄter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til Ä jobbe pÄ ordinÊre arbeidsplasser, skriver forskere. -
Voldsprogrammet â Forskningsprogram om vold i nĂŠre relasjonerForskningsprogrammet handler om Ă„ forstĂ„ vold i nĂŠre relasjoner som fenomen og konsekvensene volden har for de som blir utsatt. Det handler ogsĂ„ om tiltakene samfunnet setter i verk for Ă„ hjelpe utsatte og for Ă„ bekjempe vold. -
Da skulpturparken Äpnet stilnet kritikkenForskere har sett pÄ debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige hÄndterer denne typen kunstdonasjoner. -
Slik hÄndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konfliktForskere trekker frem fire suksessfaktorer for Ä lykkes med bruddet. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nĂ„ med boutgiftene. â Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar SĂžrvoll. -
.jpg)
Slik fÄr du til et godt samarbeid med skolenDen nye skolehverdagen med hjemmeundervisningen setter samarbeidet mellom lÊrer og foreldre pÄ nye prÞver. Her fÄr du gode rÄd. -
.jpg)
Hvordan kan elever lĂŠre mer om livsmestring?Ny forskning skal hjelpe lĂŠrere med Ă„ undervise elever til Ă„ tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier. -
Muslimar blir diskriminerte i arbeidslivet sjĂžlv om arbeidsgivarar er positive til mangfaldDei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjĂžlv. -
OpptaksprÞve til bachelorstudium i norsk tegnsprÄk
For Ä vÊre kvalifisert til studiet i norsk tegnsprÄk mÄ du bestÄ en digital opptaksprÞve, og her finner du mer informasjon. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livslĂžp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi fĂžlger kvinner og menn over tid fra 40-Ă„rs alderen og oppover. -
InnfĂžring i profesjonsteori
-
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
EntreprenĂžrskapstudentar fekk prĂžvd seg pĂ„ Ă„ selje lĂžysningane sine til arbeidslivetâ Ein kan sitte pĂ„ mange enormt gode idear som aldri blir realiserte om ein ikkje klarer Ă„ formidle dei, seier student Daniel Ystad. -
Korleis kan skolen bli meir praktisk?Er dagens skole for teoritung, og kva kan vi i sÄ fall gjere med det? OsloMet-forskarar lÞfta debatten under Arendalsveka. -
BarnehagelĂŠrer, lĂŠrer, profesjonskvalifisering og utdanningsforskning
I vÄr forskningsgruppe er vi interesserte i barnehagelÊrere og lÊreres profesjonskvalifisering, profesjonelle kunnskap og profesjonsutÞvelse. -
Neste generasjon avatar for informasjonsinnhentende intervjuer (ARGI)
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplÊringsprogram basert pÄ kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for Ä forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. -
Overgangen mellom arbeid og pensjon
I dette prosjektet undersÞker forskerne hva som kjennetegner overgangen mellom arbeid og pensjon og hvilke forhold som har betydning for nÄr og hvordan den foregÄr. -
Utredning om fortetting og transformasjon i Sandnes
Sandnes kommune Ăžnsket bistand til Ă„ utvikle og tydeliggjĂžre strategier for bytransformasjon og boliginnovasjon i byutviklingsaksen. -
OmrÄdegjennomgang av boliglÞsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre
Hvordan kan stat og kommune pÄ en mer effektiv mÄte legge til rette for at eldre blir boende hjemme lengst mulig? -
Prestasjoner, resultater og kunnskapsbaserte scenarier for bĂŠrekraftig omstilling (SPES)
FormĂ„let med SPES er Ă„ komme med ny kunnskap om sammenhengene mellom Ăžkonomisk vekst, âmenneskelig livsutfoldelseâ (human flourishing) og bĂŠrekraft og vil pĂ„ den mĂ„ten Ă„ bidra til bĂŠrekraftig menneskelig utvikling i europeiske land og regioner. -
SjÞlvrÄderett og samtykkekompetanse i mÞte med ambulansetenesta for menneske med psykiske helselidingar og rusproblematikk
FormÄlet med prosjektet er Ä fÄ auka kunnskap om korleis ambulansepersonell opptrer i mÞte med pasientar med psykiske lidingar og/eller ruslidingar. -
International civic and citizenship education study 2016 (ICCS)
ICCS 2016-studien undersÞker skoleelevers kunnskaper om demokratiske verdier og politiske systemer, deres forstÄelser og kompetanse i Ä anvende demokratiske prinsipper og samfunnsengasjement. -
Key inclusive development strategies for life-long learning (KIDS4ALLL)
I KIDS4ALLL er formĂ„let Ă„ utvikle en ny metodikk som skal bidra til Ă„ redusere integrasjonsutfordringene som mange innvandrede barn og unge opplever i ulike lĂŠringsmiljĂžer â pĂ„ bĂ„de formelle og uformelle arenaer. -
Digital oppfĂžlging av foreldres stĂžttebehov i barnepalliasjon (CHIP DARE)
Ph.d.-prosjektet utviklar og testar ei digital lĂžysing som stĂžttar foreldre i barnepalliasjon, for meir systematisk, rask og likeverdig oppfĂžlging. Vi testar kva som fungerer i praksis. -
Masteroppgave med solid bÊrekraftJennifer og Anettes forskning pÄ bÊrekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene pÄ OsloMet. Her grepene de gjorde for Ä fÄ det til. -
Stadig fĂŠrre fĂžder naturlegâ Det har aldri vore tryggare Ă„ fĂžda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix. -
Kan vi bruke teknologi for Ä mÄle den psykiske helsen din direkte i hjernen?Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for Ä kartlegge den mentale helsen din. -
Resultatevaluering av Omsorg2020
Klarer vi Ä tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner pÄ kommunalt nivÄ har en positiv effekt pÄ kvaliteten? -
Unges tilhÞrighet pÄ sosiale medier: praksiser, steder og mennesker
Ph.d.-prosjektet skal undersÞke 12-Äringers tilhÞrighet pÄ sosiale medier gjennom en analyse av praksiser, steder og mennesker i Oslo. SÞkelyset er pÄ barn fra lavinntektsfamilier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er en del av BELONG-prosjektet. -
Referansebudsjett for forbruksutgifter
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktÞy i forskning om levekÄr i Norge, og bidra til politikkutforming pÄ feltet. -
Ukraina-forsking pÄ NIBR fÄr pris!OsloMet sin Formidlingspris gÄr i Är til Ukraina-forskinga pÄ NIBR. -
LĂŠrarutdanningsforsking
Forskingsgruppa arbeider med Ä utvikle kunnskap om korleis ein kan forstÄ og vidareutvikle lÊrarutdanning i samspel mellom universitet, praksisfelt og samfunn. -
Pedagogisk systemarbeid â etterutdanning for PP-tjenesten, barnehage- og skoleledere
-
ArbeidsmiljĂž i endring
-
Foreldreskap blant etniske og religiĂžse minoritetar i Noreg
Dette prosjektet undersÞkjer korleis etniske og religiÞse minoritetar i Noreg opplever det Ä vere mor og far for «store barn» og ungdom. -
Nasjonal trygghetsundersĂžkelse 2020
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Internasjonale erfaringer med de store flyktningankomstene i 2015/16 og 2022/23
NIBR skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i flere europeiske land. -
Hvordan stopper politiske partier hat pÄ Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer pÄ Facebook enn Ä slette dem. -
Internasjonale erfaringer med de store flyktningankomstene i 2015/16 og 2022/23
NIBR skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i flere europeiske land. -
Ukraina-forsking pÄ NIBR fÄr pris!
OsloMet sin Formidlingspris gÄr i Är til Ukraina-forskinga pÄ NIBR. -
Barndom, familie og barnevern
Hvilke forutsetninger mÄ vÊre til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spÞrsmÄl er utgangspunktet for vÄr forskning om barn, familier og barnevern. -
Organic-PLUSFormÄlet med prosjektet er Ä finne nye erstatninger for en rekke innsatsmidler og metoder som i dag er omstridte, men tillat brukt i Þkologisk landbruk. -
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidslivKritisk tenkning og kreativ problemlĂžsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover. -
DÄrlige politiavhÞr kan true rettssikkerheten til sÄrbare voldsofreNy avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen mÞter ofre og vitner med utviklingshemming. -
Vitenskapsteori
-
Bilde og samfunn
-
Fordypning i profesjonsteori
-
Kartlegging av konsekvenser av atypiske tilknytningsformer
Prosjektet undersĂžker konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid. -
Internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold. -
Utvikling av sprÄk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis vidaregÄande skole kan legge til rette for utvikling av sprÄk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga. -
Cristina Valenti: Eg valde forskingstrening fordi eg var nysgjerrig pĂ„ korleis det er Ă„ jobbe i eit forskarteam.â Ambisjonen min er Ă„ kunne fordjupe meg i forsking innan Ăžko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti. -
Mange veier til jobb i bibliotekVed OsloMet har vi flere utdanninger som kan hjelpe deg pÄ veien til Ä fÄ biblioteket som din arbeidsplass. -
Skjermfrie djuplesingsseminar gir studentane leseroGir studentane ein stad Ä kople av frÄ kvardagen og skjermane, slik at dei kan fordjupe seg i pensum. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for helsevitskap 2025â2030
Planen skal bidra til Ä oppfylle dei strategiske mÄla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til sÊrpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mÄl for verksemda vÄr. -
Veiledning for nyutdannede lĂŠrereEr du ny i lĂŠreryrket â eller skal du veilede en nyutdannet kollega? Profesjonsfaglig veiledning gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen. -
Millioner til koronaforskning pÄ OsloMetHvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spÞrsmÄlene et nytt prosjekt skal svare pÄ. -
Selvvalgt bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag
Har du studiepoeng, men ingen grad? Kanskje er du kvalifisert til Ä fÄ en selvvalgt bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag. -
Vil gjere det lettare for alle Ă„ bruke datateknologiNĂ„r Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lĂŠrer ho ĂČg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest. -
Hvordan pÄvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Veien inn i kunst-Norgeâ Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets stĂžrste styrker, sier Tiril Flom. -
Tungt pÄ hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rÄdeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte rÄd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Norge endrer praksis etter barnevernsdommerNorsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifĂžlge ny rapport. -
Digitale lĂŠringsarenaer
Forskargruppa fokuserer pĂ„ forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk,âŻdidaktikk og skole, pĂ„ alle nivĂ„ og i alle fag og i lĂŠrarutdanning. -
Gir lÊrernes arbeidstidsavtale positiv fleksibilitet eller bare uklare rammer?LÊrernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lÊrere er vel sÄ viktig for lÊreres trivsel som formelle avtaler. -
Panelstudie om lĂŠrarutdanning (TEPS)
The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lĂŠrarutdanninga blir gjennomfĂžrt i Noreg. -
Enkeltemner ved ph.d. i helsevitenskap
-
En annen pensjon er muligKronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bÊrekraftig nÄr den presser folk til Ä jobbe lenger enn helsa holder, spÞr arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. -
«Leve hele livet» â FĂžlge- og resultatevaluering
Evalueringen skal se pÄ prosess, virkemidler, resultat og gevinster av eldrereformen «Leve hele livet». -
The infodemic
-
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for Ă„ utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
FarmasĂžytintervensjonar for Ă„ fremme rett bruk av astma- og kolslegemiddel
I dette ph.d.-prosjektet vil vi undersĂžke korleis apotekfarmasĂžytar, gjennom strukturerte intervensjonar, kan bidra til betre og rettare bruk av astma- og kolslegemiddel. -
Digitale lĂŠringsarenaer
Forskargruppa fokuserer pĂ„ forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk,âŻdidaktikk og skole, pĂ„ alle nivĂ„ og i alle fag og i lĂŠrarutdanning. -
DrĂžmmepraksis i AmsterdamKristian Oland (25) fant den perfekte praksisplassen i Nederland. Her fikk han jobbe for et firma som lager kommunikasjonsroboter for langtidssyke barn. -
Mal for prosjektskisse for ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Mal for prosjektskisse vd sĂžknad om opptakl til ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap. -
Skal kartlegge turnusordninger i helse- og omsorgstjenesterArbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfÞrer pÄ oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester. -
NOVAs strategi 2023â2026
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet â storbyuniversitetet skal vĂŠre et ledende miljĂž pĂ„ forskning om velferdsstaten og folks levekĂ„r og livskvalitet gjennom livslĂžpet. -
Privatisteksamen pÄ HandelshÞyskolen
Opptakskrav og oversikt over privatistemner pÄ HandelshÞyskolen. -
Tildeling av sÄkornmidlar utsettPÄ grunn av mange sÞknader om sÄkornmidlar frÄ OsloMets satsing pÄ barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember. -
Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er fakultetets Ăžverste organ, og rapporterer til rektor via dekanen. -
Vi kan fÄ flere personer med utviklingshemming i jobbPersoner med utviklingshemming deltar i stadig mindre grad i ordinÊrt arbeidsliv. Ny forskning viser at en velkjent metode kan hjelpe flere ut i jobb. -
Disse ungdommene slet med hjemmeskoleSelv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lĂŠrte mindre. -
Inviterer til tredagers fortellermaratonI Ă„r er det 30 Ă„r siden OsloMet startet studiet i muntlig fortellerkunst. Det feires tre dager til ende, med Norges fĂžrste fortellermaraton. -
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner (PraDa)
-
Spesialpedagogikk 2
-
Prosjektene pÄ ingeniÞrstudiet gjÞr meg attraktivNÄr folk i byggebransjen spÞr Knut André Bolstad om hva han studerte, er det prosjektene som vekker interessen. -
Vil du lĂŠre meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lĂŠrer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lĂžnnsemd. -
Norsk tegnsprÄk
-
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Den sosialt bĂŠrekraftige byen - strategisk planlegging for inkluderende og heterogene lokale boligmarkeder
Det primÊre mÄlet med prosjektet er Ä generere ny kunnskap til Ä mÄle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for Ä forstÄ den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til Ä stimulere byer til Ä utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk. -
UKRAINETT+: Forskningssamarbeid og kunnskapsdeling Norge - Ukraina
UKRAINETT+ skal styrke forskningssamarbeid mellom ukrainske og norske universiteter og forskningsinstitusjoner, med mÄl om Ä bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina. -
Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise
-
Det mest aktuelle verktĂžyet for byggingeniĂžrerTidligere byggingeniĂžrstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Monika Marie BergflĂždt: â Kven ville ikkje Ăžnskja Ă„ vera ein intergalaktisk forskar pĂ„ leit etter utanomjordisk liv?â Men inntil NASA ringjer meg, vil eg halda fram med Ă„ dykka ned i det mangfaldige universet av kvardagsliva til barn og unge pĂ„ vĂ„r eigen klode. Bli betra kjent med Monika Marie - ein av dei nye stipendiatane vĂ„re. -
OsloMet-studentar lÞyser utfordringane i nÊringslivetIntelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg pÄ reelle problemstillingar frÄ nÊringslivet. -
Vi feirar 90 Är med barnehagelÊrarutdanningDen 2. september brakar det laus. Jubileet til barnehagelÊrarutdanninga vil markerast over tre dagar med eit variert program og mykje liv pÄ studiestad Pilestredet. -
Bibliotek- og informasjonsvitenskap
-
Rehabilitering og habilitering, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi
-
Fotojournalistikk
-
Journalistikk
-
Medier og kommunikasjon
-
Sosialt arbeid
-
Psykologi med vekt pÄ atferdsanalyse
-
Radiografi
-
BarnehagelĂŠrer
-
Ergoterapi, master i helsevitenskap
-
Energi og miljĂž i bygg â ingeniĂžr
-
Informasjonsteknologi
-
Kunst og design â studieretning kunst og formidling
-
Kunst og design â studieretning mote og produksjon
-
Anvendt datateknologi
-
Styring og ledelse
-
MaskiningeniĂžr
-
Tre-terminsordning til ingeniĂžrutdanning
-
Arkivvitenskap
-
DataingeniĂžr
-
Drama- og teaterkommunikasjon
-
Ergoterapi
-
Vernepleie
-
Sykepleie â klinisk forskning og fagutvikling, master i helsevitenskap
-
Rektorutdanningen
-
Utdanningsvitenskap
-
Styrerutdanningen
-
Kunst- og designdidaktikk, studieretning i estetiske fag
-
Psykomotorisk fysioterapi, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for barn og unge, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for eldre personer, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for muskelskjeletthelse, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for eldre personer, master i helsevitenskap
-
Kritisk samhandling - samfunnsvitenskapen i et samfunn i endring
-
Innovasjon for bĂŠrekraft
-
Matematisk modellering og datavitenskap â ingeniĂžr
-
Radiografi, master i helse og teknologi
-
Kunstterapi, studieretning i estetiske fag
-
ElektronikkingeniĂžr
-
Kardiologisk sykepleie
-
Assisterende teknologi i helse, master i helse og teknologi
-
Automatisering og robotikk â ingeniĂžr
-
Drifts- og vedlikeholdsstrategier for vindparker
-
Skolefritidspedagogikk
-
Innbyggerdialog for offentlig ansatte
-
Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk (SP9230)
-
Produktdesign
-
ErnĂŠringskompetanse for helsepersonell, master i helsevitenskap
-
Samfunnsvitenskap
-
Paramedisin
-
ByggingeniĂžr
-
IngeniĂžrvitenskap
-
Helsevitenskap
-
Bioteknologi- og kjemiingeniĂžr
-
Profesjonsstudier
-
Barnevern
-
Utviklingsstudier
-
BioingeniĂžr
-
Farmasi
-
Gikk fra ingeniĂžrstudiene og rett i jobbAbid Malik gikk han direkte ut i jobb etter bachelorstudiet maskiningeniĂžr. -
LĂŠrer Ă„ gjĂžre hverdagsteknologien bedrePĂ„ bachelorstudiet i anvendt datateknologi lĂŠrer du hvordan du utvikler de teknologiske lĂžsningene vi omgir oss med. Mimi synes det er spennende Ă„ jobbe med universell utforming og brukersentrert utvikling. -
Gir helsepersonell kompetanse til Ă„ drifte kliniske studiarFor Ă„ kunne hjelpe til i gjennomfĂžringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "InnfĂžring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette. -
Annette og Emilie vil lÊre elevene svensk og danskDet er stadig lavere forstÄelse mellom svensk, dansk og norsk sprÄk, sÊrlig blant yngre folk. Det ville to lÊrerstudenter gjÞre noe med. -
Fra videregÄende til student. Hva nÄ?Snart skal du gÄ fra Ä vÊre elev til Ä bli student. Du fÄr stÞrre frihet, men ogsÄ ansvar. Du har en spennende tid i vente! -
Skreddersydd videreutdanning - en god investering i de ansatte!VÄren 2024 startet et treÄrig samarbeid mellom Bane NOR og OsloMet om Ä gi de ansatte et skreddersydd tilbud om videreutdanning innen veiledning og coaching. -
UtĂžvende ledelseUtĂžvende ledelse er for deg som er underveis som leder. -
Nytt dekanat pÄ TKDI vÄr ble det klart at Laurence Habib blir ny dekan pÄ TKD. Med seg i dekanatet fÄr hun Laila Fauske som blir ny prodekan for FoUI og Marius Lysebo som fÄr fire nye Är som prodekan for utdanning. -
Kan Ki lÞyse utfordringane i helsesektoren?Vi mÄ tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye lÞysingar og KI for Ä sikre gode helsetenester i framtida. -
1 million i utdanningsstipend til OsloMet-studentar48 OsloMet-studentar har fÄtt til saman 1 million kroner i utdanningsstipend frÄ Anthonstiftelsen. FormÄlet er Ä stimulere til Ä fullfÞre utdanning. -
Tema frÄ kunnskapsbasen: LÊring i arbeidslivet er meir enn kursKompetanseutvikling i arbeidslivet blir ofte knytt til kurs, sertifiseringar og vidareutdanning. Men mykje av lÊringa skjer i det daglege arbeidet nÄr tilsette fÄr nye oppgÄver, samarbeider med kollegaer og utviklar seg gjennom erfaring. -
Kan smĂ„ grep gi store endringar i skulen?Gjennom forskingsprosjektet GameChanger undersĂžker stipendiat Miriam Abildsnes om samarbeid mellom skule, kommune og sosiale entreprenĂžrar kan fĂžre til reell endring i utdanningssystemet â utan at det mĂ„ ei stor reform til. -
Likestilt arbeidsliv i praksis
-
Arbeidsplassar i helse- og omsorgssektoren: KjĂžnn, klasse, etnisitet
Tema for prosjektet var aukande rekruttering av innvandrarar i helse- og omsorgssektoren. -
Barns levekÄr: betydningen av familiens Þkonomi for barns hverdag
MÄlsettingen med prosjektet Barns levekÄr var Ä utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Avlagte doktorgrader i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i sosialt arbeid og sosialpolitikk -
Individprogrammet â program for forskerrekruttering og talentutvikling
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formÄl om Ä etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling. -
Mal for prosjektskisse, ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lĂŠrerutdanning
Mal for prosjektskisser til sĂžknad om stipendiatstilling eller opptak til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lĂŠrerutdanning ved Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studier. -
Offentlig journal og innsyn
Offentlig journal er en liste over inngÄende, utgÄende og intern korrespondanse pÄ OsloMet som dokumenterer kjernevirksomheten vÄr. -
Spansk 2, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
SEGURA â Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia
Prosjektet "SEGURA - Food for Security: Evidence from Cauca, Colombiaâ skal utforske sammenhengen mellom konflikter og matsikkerhet. -
Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot ungdoms psykiske helse â et tverrfaglig og tverrsektorielt ansvar
Psykiske helseplager Ăžker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for Ă„ forebygge psykisk helseplager hos ungdom? -
MĂ„ling av sosial innvirkning av sivilsamfunnets organisasjoner (SIM4CSOs)
SIM4CSOs er et Erasmus+-prosjekt som har til hensikt Ä styrke driften av ideelle organisasjoner i det sivile samfunn ved Ä forbedre effektiviteten, gjennomsiktigheten og styringen gjennom anvendelse av mÄlinger for sosial effekt (social impact). -
Christian drÞmmer om Ä bli rÄdgivende ingeniÞrChristian Nordli tok bachelor pÄ OsloMet og sÄ ingen grunn til Ä bytte universitet da han ville gÄ videre med master i bygg og konstruksjonsteknikk. -
Vant konkurransen om sommerjobberAv 1200 sÞkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniÞrene sommerjobb i Statsbygg fÞr de gÄr videre pÄ master. -
Vi spiser ikke mindre kjÞtt for miljÞets skyldSvÊrt fÄ av oss er villige til Ä legge om livsstilen for miljÞets skyld. -
Like bra med intervalltrening i vann som pÄ landBegge alternativene ser ut til Ä gi like god treningseffekt, ifÞlge en ny studie. -
Studenter og eldre under samme tak: Kan nye fellesskap forebygge ensomhet?Eldre opplever Þkende ensomhet. Studenter sliter med hÞye leiepriser og mangel pÄ rimelige boliger. Kan svaret vÊre Ä bo sammen? -
Forbrukerforhold i koronaens tid15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nÄ om dagen er alt snudd pÄ hodet. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Liten nytte av Ä flytte norskopplÊring for flyktninger og innvandrereDet diskuteres hvorvidt norskopplÊring for flyktninger og innvandrere med hÞyere utdanning bÞr tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svÊrt fÄ, og samfunnsnytten vil trolig vÊre liten. -
Hva skal til for Ä ta en doktorgrad?At stipendiatene skal bli ferdige pÄ tiden fremmes stadig oftere som et krav. -
Oppstart for ti universitetsbarnehager -
InnfĂžring i norsk barnehage og skole
-
WellDebt
Prosjektet âWellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisationâ skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dĂ„rlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. -
Graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet
PĂ„ oppdrag fra LDO skal AFI gjennomfĂžre et forskningsprosjekt som skal kartlegge og analysere praksiser, opplevelser og holdninger knyttet til graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet, med utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringsloven. -
Barneverntenesta sitt arbeid med vald og overgrep
Korleis handterer barnevernet vald og overgrep? -
Utredning om sosial bĂŠrekraft og planbestemmelser om boligsammensetning
I prosjektet utredes det om kommunene bÞr fÄ mulighet til Ä regulere disposisjonsform som en del av kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven. -
Nasjonal trygghetsundersĂžkelse
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Utvikling av et behandlingsforlÞp for pasienter med hÄndartrose
Prosjektet har som mÄl Ä Þke kunnskapen om dagens behandling av hÄndartrosepasienter. -
Busetjing av personar utanfor mottak under flyktningstraumen frÄ Ukraina (PRIVATBO)
Under flyktningstraumen frÄ Ukraina frÄ 2022 og framover auka talet pÄ flyktningar som har opphalde seg utanfor mottak fÞr busetjing betrakteleg samanlikna med tidlegare Är. -
SIFOs Ăžkonomiske trygghetsbarometer
Prosjektet studerer hvordan dyrtid pÄvirker det Þkonomiske trygghetsbildet for norske hushold. -
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vÊrt krevende for mange, har det store flertallet av norske tenÄringer hÄndtert pandemien bra. -
Oppstart for ti universitetsbarnehager
-
Globale sĂžr â OsloMets oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeid
OsloMet er opptatt av Ä fÞlge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vÄr satsing pÄ kunnskapssamarbeid med det Globale SÞr med vekt pÄ Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sÞr og utveksling av studenter og forskere/forelesere. -
Matsvinnutval: vil gi krav om nedprising av varer nÊr utlÞpsdatoMatsvinnet i Noreg skal halverast innan 2030. SIFO har vore med i utvalet som foreslÄr korleis det skal gjerast. -
PersonvernerklĂŠring â SĂžknad om og utlevering av NOVAs historiske boligdata
Denne personvernerklĂŠringen beskriver hvordan vi hĂ„ndterer dine personopplysninger i forbindelse med saksbehandling og arkivering ved sĂžknad om og utlevering av historiske boligdata fra NOVA i perioden 1991â2023. -
KAI-kronikken: Relevans og kompetanseDet blir ofte argumentert for at hÞyere utdanning bÞr fÄ klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger pÄ et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til Ä takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
JordmÞdre: Har for fÄ folk til Ä gi kvinnene god nok omsorgMange jordmÞdre mener det er en stor utfordring Ä gjÞre arbeidet sitt pÄ en tilfredsstillende mÄte, viser en studie. -
En middels norsk by forlater Norge hvert Är. Hvorfor vet vi sÄ lite om dem?OsloMet-forskere skal finne ut hvem utvandrerne er og hvorfor de drar fra ett av verdens lykkeligste land. -
Jordmors tilstedevĂŠrelse kan redusere bruken av epiduralEn ny studie viser at det blir gitt fĂŠrre epiduralbedĂžvelser under fĂždsler der jordmor er til stede under hele fĂždselen. -
Masteren som ga Silje drĂžmmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
â Jeg Ăžnsker Ă„ gjĂžre en forskjell for barn som har det vanskeligDette er den viktigste Ă„rsaken til at Robin Husom JĂžrgensen (22) valgte Ă„ ta bachelor i barnevern ved OsloMet. -
â Erfaringane frĂ„ dette studiet er verdifulle nesten uansett kva du skal etterpĂ„Kva skjer nĂ„r kunst mĂžter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra. -
Bestemor er ikke pÄ anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Forskning og utvikling
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter pÄ prioriterte omrÄder. -
BĂŠrekraft, natur, helse og bevegelse
Vi forsker pÄ bevegelse, helse og natur i barnehagen. -
Yrkespedagogikk
-
Seksuell helse i profesjon og samfunn
-
Dette bÞr du vite om benskjÞrhetAnnette Vogt Flatby forsker pÄ hvor farlig det er Ä vÊre benskjÞr. Hun har gode rÄd om hva du kan gjÞre for Ä forebygge allerede i ung alder. -
De fleste barn og unge har det bra â men mange opplever ogsĂ„ utfordringerUngdata 2025: â Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det bĂ„de bra og vanskelig pĂ„ Ă©n gang, sier forsker Anders Bakken. -
Hvordan inkludere unge i forskning?En ny hÄndbok om medforskning kan bidra til Ä gi flere unge en stemme i vitenskapen. -
LĂŠrer: â Vi fĂžlte stolthetNĂ„r lĂŠrerne fĂ„r utvikle seg med utgangspunkt i egen arbeidshverdag, skaper det engasjement. -
De fleste barn og unge har det bra â men mange opplever ogsĂ„ utfordringer
Ungdata 2025: â Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det bĂ„de bra og vanskelig pĂ„ Ă©n gang, sier forsker Anders Bakken. -
Poengberegning og rangeringsregler
NÄr du sÞker pÄ mastere og videreutdanninger, fÄr du poeng pÄ grunnlag av karakterer. Enkelte studier har tilleggspoeng for yrkespraksis og annen hÞyere utdanning. -
PersonvernerklĂŠring for forskningsprosjektet PolkaNorski
Denne personvernerklĂŠringen beskriver hvordan PolkaNorski-prosjektet samler inn og bruker personopplysninger. -
Ung i Distrikts-Norge
Dette prosjektet undersÞkjer korleis ungdomslivet fortonar seg i dei minst sentrale omrÄda i Norge. -
SOSLOKAL- Sosial bĂŠrekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen
-
Wei vil jobbe for bedre folkehelseWei Hai Deng (29) hÄper Ä kunne bidra til Ä forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livslĂžpet â NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mÄl Ä samle Nordens fremste forskere pÄ arbeids- og familiespÞrsmÄl under ett virtuelt tak. -
Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet
Hvordan myndighet er fordelt pÄ ulike nivÄ og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet. -
Klasseledelse for nye lÊrere: Slik bygger du et godt lÊringsmiljÞà skape et godt lÊringsmiljÞ er noe av det viktigste en lÊrer gjÞr. Det handler ikke bare om Ä hÄndtere uro nÄr den oppstÄr, men om Ä arbeide slik at fÊrre utfordrende situasjoner oppstÄr i utgangspunktet. -
Stoler vi pÄ myndighetenes koronarÄd?Ny undersÞkelse viser hvordan det stÄr til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det gÄr ut over frivillig arbeid eller familieomsorg. -
Mange innvandrere sliter med Ä forstÄ helseinformasjonI flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifÞlge ny rapport. Vaksineskepsis er ogsÄ mer utbredt i innvandrergruppene. -
Slik vil europeere styrke Ăžkologisk matEU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor Ăžkologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode. -
Hva trenger pÄrÞrende til pasienter i selvmordsfare?Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjÞre, er Ä ta pÄ alvor de erfaringene pÄrÞrende har med pasienten, og formidle hÄp. -
«Leie-til-eie» og «del-eie» kan fÄ flere inn pÄ boligmarkedetEn ny rapport viser at flere kan komme inn pÄ boligmarkedet gjennom nye etableringsmodeller. -
â Null sykefravĂŠr kan vĂŠre et sykdomstegnForsker tror ikke null sykefravĂŠr pĂ„ arbeidsplassen alltid er positivt. -
Hvilket yrke passer deg?Forelesere ved OsloMet gir deg dine beste tips til valg av utdanning. -
Sosialt arbeid, master i sosialfag
-
Fransk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Universell utforming av IKT
-
Lek og fysisk aktivitet i barnehagen
-
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag â videreutdanning for yrkesfaglĂŠrere
-
Anbefaler alle Ä dra pÄ utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglÊrerutdanning i design, kunst og hÄndverk, bestemte han seg for Ä ta et semester i Australia. NÄ anbefaler han alle Ä dra pÄ utveksling. -
Ble ingeniĂžr i energi og miljĂž i bygg â gikk rett ut i kremjobbI Multiconsults topp moderne hovedkontor pĂ„ SkĂžyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. â Veldig spennende, sier 24-Ă„ringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet pĂ„ CV-en. -
Som ergoterapeutar vil Ă sne og Jasmin hjelpe folk i arbeidâ Det er fantastisk Ă„ bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening stĂ„r i fokus. -
Sosialpolitikk er mer enn arbeidslivspolitikkKronikk: Kutt i stÞnader i hÄp om at folk blir sultne nok til Ä jobbe holder ikke. Det er pÄ tide med en egen sosialminister. -
NAV â la oss snakke om tillitKronikk: NAV mĂ„ kontinuerlig arbeide for Ă„ opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen. -
Slik vil kunstig intelligens pÄvirke ledereFem rÄd til ledere for Ä fÄ mest mulig ut av kunstig intelligens. -
SIFO sitt referansebudsjett 2026: Framleis brei prisaukeOppdatert med 2026-tal: Prisane aukar for alle, men reduserte barnehageprisar skjermar barnefamiliane frÄ kostnadssjokk. -
Retningslinjer for TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. Her finner du de formelle retningslinjene for testen. -
Barnepalliasjon i bydel SĂžndre Nordstrand
FormÄlet med prosjektet er stÞrre grad av deltaking gjennom eit styrkt og saumlaust tenestetilbod. -
PersonvernerklĂŠring og informasjonskapslar
Ved Ă„ bruke oslomet.no samtykkjer du at vi set nĂždvendige cookies (informasjonskapslar) i din nettlesar. -
Millionar til innovative studentbedrifterFire studentbedrifter frÄ OsloMet fÄr millionstÞtte frÄ Innovasjon Noregs ordning STUD-ENT. -
Teknologi i utdanning pÄ dagsordenKorleis kan teknologi og kunstig intelligens utvikle og forme utdanning? Dette var tema dÄ OsloMet var vertskap for den internasjonale konferansen ICITL 2025. -
Byer konfrontert med klimaprotester: Demokratisk styring for effektiv og sosialt rettferdig klimaomstilling (DEMOCLIM)
DEMOCLIM oppsummert: Inviter motstemmene mot klimatiltak inn, oppfordrer forskere -
Assessment for Learning in Citizenship Education (ALiCE)
ALiCE er et Erasmus+-prosjekt som skal utvikle felles europeisk rammeverk for vurderingspraksiser til bruk i formativ vurdering som fremmer elevers kompetanse i demokratisk medborgerskap, bÄde i ulike skolefag- og i tverrfaglige tilnÊrminger. -
Sammenhenger mellom heltid/deltid og sykefravĂŠr
FormÄlet med prosjektet er Ä oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrÞk og sykefravÊr, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor. -
SĂŠravtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplĂŠring
PĂ„ oppdrag fra Utdanningsforbundet skal vi kartlegge og samle erfaringer med SĂŠravtale SFS 2213, som regulerer undervisningspersonalets arbeidstid. -
FÞlgeforskning "Et lÞft for fritidsklubbene". Utvikling, kunnskap om kvalitet, status og rammevilkÄr
Hvordan kan fritidsklubber styrkes for Ä gi ungdom et bedre tilbud? Fra 2025 skal vi forske pÄ den femÄrige satsingen "Et lÞft for fritidsklubbene". -
Hvilken fÞdsel foretrekker norske kvinner?OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere rÄd til gravide som har fÞdselsangst og Þnsker seg keisersnitt. -
MÄlrettede tiltak i kommunene kan fÄ flere flyktninger i jobbNy evaluering fra OsloMet-forskere. -
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?En ny rapport skrevet for Nordisk ministerrÄd viser forskjeller i hvordan det gÄr med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene. -
Utsettes for ny type kroppspressSkjÞnnhetsfiltre pÄ sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
Mobbeombudene bidrar til at flere barn fÄr det trygt og godtOrdningen med mobbeombud sÞrger for at flere barn fÄr det trygt og godt i skolen og i barnehagen, viser en evaluering gjennomfÞrt ved OsloMet. -
â De spurte aldri om familien minSlik beskriver en ung jente pĂ„ 21 Ă„r i en flyktningfamilie hvordan hun ble mĂžtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie. -
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?Forskere har kartlagt nĂŠringsinnholdet i glutenfrie matvarer. -
Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dÄrligSÊrlig frilansere og de i etableringsfasen i kultursektoren opplever Ä falle mellom alle stoler. -
Volodymyr Zelenskyj er en kommunikator av rangHar vi noensinne sett noe lignende i et land under massivt militĂŠrt angrep? -
à jobbe i barnevernet pÄvirker den psykiske helsenNesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et sÄ hÞyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifÞlge ny undersÞkelse. -
Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?Oslofjorden stÄr overfor store miljÞutfordringer, og det er bred politisk enighet om at noe mÄ gjÞres. à gi naturen rettigheter som en person har blitt gjort i andre land. -
Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: - KrevendeNy forskning pÄ arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte mÄ gÄ langt ut over sin rolle for Ä kompensere for mangler i systemet. -
Masterstudiet i ergoterapi gir deg spesialisert kompetanseSelma Licina, Maren HÞgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frÄ bachelor til masterstudiet i ergoterapi. -
â Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
â Vil jobbe med noe nyttig, konkret og aktivtSimen Dalstein studerer sykepleie pĂ„ deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange Ă„r, fĂžr han bestemte seg for Ă„ bli sykepleier. -
Har du noe pĂ„ hjertet? Vi er her for deg!Ingen skal sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter Ă„ bli med pĂ„. Tilbudene er mange â og de er der for deg. -
Hvorfor er Ukraina sÄ viktig for Putin?Tre viktige faktorer kan gi svar pÄ hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifÞlge JÞrn Holm-Hansen. -
â Viktigere enn pĂ„ lenge Ă„ sette opp et budsjettI en tid med Ăžkonomisk usikkerhet er det ekstra viktig Ă„ sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt fĂ„r det til. -
Inntektskravet skulle fĂ„ fleire i jobb. Det skjedde ikkje.Inntektskravet for Ă„ fĂ„ permanent opphald i Noreg fĂ„r i liten grad fleire innvandrarar i jobb â stikk i strid med intensjonen. -
Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
-
PPU i drama- og teaterkommunikasjon
-
â Viktigere enn pĂ„ lenge Ă„ sette opp et budsjett
I en tid med Þkonomisk usikkerhet er det ekstra viktig Ä sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt fÄr det til. -
Inntektskravet skulle fÄ fleire i jobb. Det skjedde ikkje.
Inntektskravet for Ă„ fĂ„ permanent opphald i Noreg fĂ„r i liten grad fleire innvandrarar i jobb â stikk i strid med intensjonen. -
Makerspace
Makerspace fremmer kreativitet, utforskertrang og tverrfaglig samarbeid , og tilbyr mikro-kurs og valgemner i kreative teknologifag. -
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
Fastlegen set heller nyttige enn rette diagnosarMedan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av Ă„ finna diagnosar som gir heldige utfall. -
â Arkivmaterialet vitner om et folkemordBilder og notater fra den norske misjonĂŠren Bodil BiĂžrn dokumenterer hva flere forskere beskriver som et folkemord under fĂžrste verdenskrig. -
à tte av ti matreklamar retta mot barn bryt WHOs retningslinerSIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn fÄr rett pÄ mobilen sin. -
Skal du vÊre zombie pÄ Halloween? Dette er virkelighetens zombierVisste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler pÄ zombifisering i naturen? -
Farlige drikkevaner hos eldreEldre drikker oftere og mer enn fÞr. Det hÞye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene mÄ ta tak i, mener forsker. -
Ănsker strengare reglar mot pengebruk i dataspelKorleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjĂžlv vil ha strengare reglar. -
Hele familien til det syke barnet rammesSĂžsken til alvorlig syke barn kan kjenne seg usynlige og tilsidesatt. Det viser ny doktorgradsforskning fra Trine Brun Kittelsen ved OsloMet. -
Kun en av ti ukrainere vil tilbakeSvÊrt fÄ ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina nÄr det blir fred. Halvparten sier de Þnsker Ä bli i Norge uansett. -
Norfunds arbeid med likestilling
Prosjektet studerer Norfunds likestillingsarbeid for Ä forstÄ kva moglegheiter og dilemma som pÄverkar mÄloppnÄing pÄ kort og lang sikt. -
Mer hjemmedialyse for helse, livskvalitet og kostnadskontroll
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for Ă„ Ăžke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige. -
Forskar: â Skuffande kvalitet i norske barnehagarEngland har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg pĂ„ den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie. -
Sterk Ăžkning i hasjbruk blant ungdom i OsloHasjbruken blant osloungdom har Ăžkt markant siden 2015. -
Halvparten av utenlandsadopterte i Norge har opplevd forskjellsbehandlingNy rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge. -
Suksess for Drama BorealeDrama- og teatermiljĂžet ved Institutt for estetiske fag var vertskap for den tiende nordiske nettverkskonferansen, Drama Boreale 2023. -
Evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2008)
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsrÄd og ble gjennomfÞrt i perioden 2014-19. -
Rask utplassering i ordinĂŠrt arbeid? - Ikke nĂždvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinĂŠre arbeidslivet har vĂŠrt et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for Ă„ etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
AlumniprofilerVĂ„rt doktorgradsprogram rekrutterer kandidater med ulik bakgrunn og varierte forskningsinteresser. Vi har intervjuet tre tidligere stipendiater om deres erfaring. -
Barnevernsarbeid, master i sosialfag
-
Norsk som andresprÄk - for lÊrere i voksenopplÊringen
-
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjĂžre for Ă„ endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
De unge trener mer enn fĂžr: â Det hĂžyeste tallet vi har mĂ„lt pĂ„ ti Ă„rUngdata 2024: Aldri fĂžr har det vĂŠrt flere barn og unge som bruker fritiden sin pĂ„ Ă„ trene eller drive med idrett. -
Ensomhet er ikke bra for helsaHar omgangskretsen din betydning for hvor god helse du fÄr? En ny studie gir deg svar. -
TÞft arbeidsliv for de unge etter koronakrisenKoronapandemien har fÞrt til en helsekrise og Þkonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med Ä fÄ arbeid etter krisen. -
.jpg)
â Endelig anerkjennes norsk tegnsprĂ„kâ Det er mange tegnsprĂ„kbrukere i Norge som nĂ„ jubler over at sprĂ„ket deres endelig skal fĂ„ en full offisiell anerkjennelse. -
â Stengte fritidsklubber har vĂŠrt et stort tap for ungdommerFritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spĂžr om kommunene prioriterer dette tilbudet hĂžyt nok. -
JordmÞdre lytter fortsatt pÄ hjertet med dette stetoskopetNÄ frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet kan forsvinne fra fÞdestuene. -
Nav er mindre tilgjengelig for noen av dem som trenger tjenestene mestDigitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport. -
Ungdom som bur pÄ institusjonar vil at det skal sjÄ ut som ein heim, ikkje ein arbeidsplassFÞr i tida var det eit mÄl om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre mÄlsetjingar meir framstÄande. -
Handlenett gir meir miljĂžvennleg mathandelDet finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss Ă„ redusere bruken av plastposar? -
Slik kan kunstig intelligens revolusjonere assistert befruktningKunstig intelligens (KI) kan gjĂžre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for Ă„ bygge stĂžrre tillit blant dem, mener forsker. -
Barndom pÄ skjerm: Strengere aldersgrenser lÞser ikke problemene, mener forskerForsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene mÄ reguleres bedre, og at vi mÄ lytte mer til barna. -
KAI-poddenHĂžr programlederne Heidi Moen GjersĂže og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten. -
Barnevernsarbeid, master i sosialfag
-
Norsk som andresprÄk - for lÊrere i voksenopplÊringen
-
Dette kan pÄvirke menns evne til Ä fÄ barnProfessor Trine B. Haugen forklarer hva du bÞr og ikke bÞr gjÞre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel vÊre lurt Ä spise granateple? -
Politiets kvitteringsprosjekt styrket ikke tilliten til politietPolitiets kvitteringsordning i Oslo har ikke styrket tilliten til politiet eller forbedret kommunikasjonen mellom politiet og de kontrollerte, viser en evaluering av tiltaket. -
SmÄ barn, store byer: barnehagekvaliteter, ulikheter, kommunikative kompleksiteter
Forskningsgruppen er opptatt av Ä forstÄ barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-Þkonomiske levekÄr utenfor barnehagen. -
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?â Det er mye usikkerhet og det viktigste nĂ„ er Ă„ gjennomfĂžre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Slik avslÞrer du miljÞverstingene nÄr du handler klÊrKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for Ä vurdere hvor miljÞvennlige klesplagg egentlig er. -
Mangel pÄ personell og kompetanse truer eldreomsorgenEn fersk utredning viser at det er en stor og Þkende mangel pÄ sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
Urfolk preges av urbaniseringOver hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nÊrmere pÄ hvordan urbanisering pÄvirker urfolk som samene. -
SKAM er ti Ă„r: â Satte ungdomsdrama pĂ„ kartetHusker du da Isak og Even kysset for fĂžrste gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet. -
Gjeldsregisteret hjelper bankene, men Þker presset pÄ lÄntakereDe nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med stÞrre kontroll, men brukes ogsÄ kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker. -
Vil stĂžtte ferske lĂŠrarar i storbyenFor nyutdanna lĂŠrarar i barnehage og skole er det avgjerande med fagleg og sosial stĂžtte. -
TracStroke-prosjektet
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske pÄ overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag. -
Tverrprofesjonelt samarbeid innen primĂŠrhelsetjenesten for barn med funksjonshemning
Hvordan praktiseres tverrprofesjonelle samarbeid innen primĂŠrhelsetjenesten for barn med funksjonshemning? Hva kjennetegner en velfungerende praksis? -
Forutsetninger for trygg aldring i eget hjem (AgePlace)
I prosjektet sĂžker forskerne Ă„ frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i Ä tilsette unge jobbsÞkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom bÄde offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategiKronikk: EgenlĂŠring og skulder-til-skulder-opplĂŠring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplĂŠringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum. -
Fem grunnar til Ă„ ta vidareutdanningHer er fem gode grunnar til kvifor du bĂžr ta vidareutdanning. -
â Vanlige barn gjĂžres til problembarnForskere er kritiske til den Ăžkende bruken av standardiserte programmer for Ă„ forebygge og lĂžse problemer i skoler og barnehager. -
Ăkt flytting blant eldre de siste ti Ă„reneStadig flere eldre velger Ă„ flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til Ă„ redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport. -
Hvordan kan vi kaste mindre mat?I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert Är, og forbrukerne stÄr for omtrent halvparten av dette. Kan lÞsningen vÊre bedre design og nye lÞsninger for innpakning, oppbevaring og innkjÞp av mat? -
Arbeidsgivere er skeptiske til sÞkere med psykiske helseproblemerà penhet om psykiske plager lÞnner seg ikke for jobbsÞkere. Martin er en av mange unge som har fÄtt erfare det. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerneSosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prÞveprosjekt der man endret litt pÄ sosialhjelpen, viste seg Ä vÊre veldig positivt for mottakerne, ifÞlge fersk forskning fra OsloMet. -
Hvordan spare mer energi i bygg? En digital «tvilling» kan vÊre lÞsningen.Bygg stÄr for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nÄ utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjÞr det mulig Ä spare mye mer energi. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerne
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prÞveprosjekt der man endret litt pÄ sosialhjelpen, viste seg Ä vÊre veldig positivt for mottakerne, ifÞlge fersk forskning fra OsloMet. -
Hvordan spare mer energi i bygg? En digital «tvilling» kan vÊre lÞsningen.
Bygg stÄr for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nÄ utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjÞr det mulig Ä spare mye mer energi. -
Er Trump ein romersk keisar?Forskar ser likskapar mellom den amerikanske presidenten og fire av dei verste keisarane i Romarriket. -
â Vi mĂ„ snakke om hvordan vi vurderer lĂŠrerstudenteneVi diskuterer ofte hvordan vurdering bĂžr foregĂ„. Men tenker vi over hva som er hensikten med Ă„ vurdere, spĂžr OsloMet-forsker. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering krever samarbeidOffentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel pÄ samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering pÄ tvers av tjenester og sektorgrenser. -
Seksuelle overgrep pÄ fest: «Jeg var for beruset til Ä kunne si nei. Det tok han som et ja.»Studie gir ny kunnskap om hvordan seksuelle overgrep skjer blant ungdom pÄ fest. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep pÄ nettEn forskningsrapport fra NOVA viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre pĂ„ tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere rĂ„d til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen â ogsĂ„ om vinteren. -
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofileSkeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersĂžking 2022. -
Norske barn og unge trives dĂ„rligere og dĂ„rligere pĂ„ skolenâ Dette er ett av omrĂ„dene i Ungdata der vi ser de stĂžrste endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dĂ„rligere, flere kjeder seg og skulkingen Ăžker. -
PopulÊre spÞrsmÄl om videreutdanningHar du spÞrsmÄl om videreutdanning? Dette er de mest stilte spÞrsmÄlene med svar. -
Dette kan gi flyktningar buffer mot dÄrleg psykisk helseFlyktningar som bur i nÊrleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhÞyrsel. -
Lar maten bli til sÞppel fÞr den kastesVi spiser det vi har lyst pÄ og utsetter det ubehagelige med Ä mÄtte kaste restene. -
Flyktningers kompetanse er underutnyttetEn god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil Ăžke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Du mÄ lÊre Ä feile for Ä bli kreativFrykt for Ä mislykkes og for hÞye forventninger blokkerer det kreative arbeidet. -
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjĂžr det.Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss. -
â Norske myndigheter bĂžr ta et stĂžrre ansvar for forebygging av voldelig ekstremismeDet er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet. -
Digitalisering i NAV: Brukarar opplever at dei har fĂ„tt meir ansvar for saksbehandlingaâ Men det kan ogsĂ„ sjĂ„ast pĂ„ som sjĂžlvstende som ikkje berre er negativt, seier forskar. -
Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker. -
Opplever veien tilbake til arbeid som et stigespillEn ny studie avdekker at personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter mÞter store hindringer i Nav og helsevesenet pÄ veien tilbake til arbeid. -
â Helseinformasjon pĂ„ nett er ikke god nok til at du kan ta gode valg om helsen dinForskere har gjennomgĂ„tt helseinformasjon pĂ„ nett. Studien konkluderer med at informasjonen ikke er god nok til at nordmenn kan ta informerte valg om egen helse. -
Kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge over internett â gjerningspersoner, fornĂŠrmede og arenaer
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt pÄ overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjÞr seksuelle overgrep. -
TREL: LĂŠrerforskningskompetanse Sammenlignende baner i Nordisk-Baltisk region
TREL har som mÄl Ä identifisere god praksis i nordisk-baltisk utdanningskontekst. -
Hyppige innringjarar til medisinsk nĂždtelefon
FormÄlet til dette ph.d.-prosjektet er Ä auka kunnskapen om sÄkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). -
Utdanningsutvalet ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Utdanningsutvalet er bÄde eit fagleg-administrativt organ og eit rÄdgivande organ for dekan ved fakultetet. -
Profesjonsstudenter og profesjonsutĂžvere. Studier av rekruttering, studiegjennomfĂžring og yrkeskarrierer.
FormÄlet med prosjektet er Ä studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomfÞring og utdanningskarrierer pÄ profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer. -
FALLPREVENT: Implementering av kunnskapsbasert fallforebyggende program i helsetjenesten: kvalitet, kompetanse og effekt/effektivitet
Prosjektet har som mÄl Ä lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved Ä utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Masterstudier i helse- og sosialfag
Ănsker du Ă„ styrke din faglige kompetanse og fĂ„ flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i samfunnsfag, Ăžkonomi og administrasjon
Vurderer du en master? Masteroppgaven i samfunnsfag, Ăžkonomi og administrasjon gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Strategisk handlingsplan for LUI for 2025â2030Fakultetet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studiers strategiske handlingsplan for 2025 til 2030. -
Estetiske fag
-
Barnevern, master i sosialfag
-
Sykepleie
-
PPU i design, kunst og hÄndverk
-
Kvalitativ metode og analysestrategier (SP9100)
-
Akutt/kritisk syke og skadde
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av hĂžy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden. -
Grimen-forelesningenHvert Ă„r arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. -
SĂ„ inspirerende at det burde vĂŠre obligatoriskâ Det vi lĂŠrer implementeres i egen undervisning umiddelbart, sier Hilde Ydersbond. Hun er lĂŠrer og har fĂ„tt nye verktĂžy pĂ„ videreutdanningen praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser. -
Masterstudier i ingeniĂžr- og teknologifag
Vurderer du en master i ingeniĂžr- og teknologifag? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
.jpg)
BÞr elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersÞke hva som skjer nÄr elver fÄr samme juridiske rettigheter som mennesker. -
Masterstudier i design og estetiske fag
Er master i design og estetiske fag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i pedagogikk, barnehagekunnskap og lĂŠrerutdanninger
Vurderer du en master i pedagogikk, barnehagekunnskap eller lĂŠrerutdanning? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Doktorgradsutvalet (DGU) ved Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studium
Doktorgradsutvalet ved LUI er bÄde et fagleg-administrativt organ og eit rÄdgivande organ for dekan ved fakultetet. -
Mer om sĂžknads- og opptaksprosessen
-
Vil gjera 5G sikkertOsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for Ă„ gi betre tryggleik. -
Hvorfor er det nesten ingen jenter som sier de vil satse pÄ idrett?Forskere fra OsloMet har sett pÄ hva 13-Äringer gjÞr pÄ fritiden. Idrett er mest populÊrt, men det er nesten bare gutter som sier at de vil satse. -
Derfor bÞr du komme tilbake pÄ jobbErgoterapeut og forsker Lisebet Skeie Skarpaas er bekymret for helsemessige og sosiale konsekvenser av hjemmekontor, og anbefaler retur til kontoret. -
Slik har ungdomstiden endret seg pĂ„ tretti Ă„râ Det har skjedd store endringer i tenĂ„ringenes liv de siste 30 Ă„rene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker. -
Eldre arbeidstakere tilbys sluttpakkerEr det plass for seniorene i norsk arbeidsliv? -
Nye digitale lÞsninger: Hvordan vise empati pÄ chat?NAV og andre offentlige virksomheter gÄr over til chat og andre digitale tjenester. Men blir det egentlig mer effektivt og hvordan pÄvirker det de menneskelige relasjonene? -
Hvordan utjevne sosial ulikhet i barn og unges helse?NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for Ă„ utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge. -
Kan Putins regime falle?â I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, sĂ„ kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert JĂžrn Holm-Hansen. -
Kan vÊre stor forskjell pÄ helsehjelpen eldre fÄr, viser fersk forskningHvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan pÄvirke hvor god eldreomsorg du fÄr. -
Vi bĂžr tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av "Matnasjonen Norge 2030"
I dette prosjektet vil vi se nÊrmere pÄ hvordan en revitalisering av vÄr kulinariske arv kan brukes i nÊringsutvikling og verdiskapning. -
Realkompetansevurdering
-
Korleis hindre at fleire unge hamnar pÄ ufÞretrygd?Talet pÄ varig ufÞretrygda under 30 Är er dobla sidan 2006. Kva bÞr gjerast? -
Forskarar kan sÞkje om tilgang til data om folkets helsekompetanseKva betyr det for deg som forskar pÄ eller jobbar med helse nÄr delar av befolkninga ifÞlgje ei undersÞking har lÄg evne til Ä finne, forstÄ, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon? -
Forskarar kan sĂžkje om tilgang til data om folkets helsekompetanse
Kva betyr det for deg som forskar pÄ eller jobbar med helse nÄr delar av befolkninga ifÞlgje ei undersÞking har lÄg evne til Ä finne, forstÄ, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon? -
Disse er mest skeptiske til elbilKvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifĂžlge en ny studie. -
Forskning ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
VÄre ansatte har hÞy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nÊrt samarbeid med brukere og praktikere bidrar vÄrt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering. -
Masterstudier i kultur- og mediefag
Er master i kultur- og mediefag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Kommune-Norge vil jobbe bedre med unges helseHvordan ligger myndighetenes satsing pÄ bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an? -
SjÞfolkenes hemmelige arbeidslivOpp mot 90 prosent av verdens varetransport foregÄr til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber pÄ sjÞen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet pÄ et lasteskip. -
Praksis gir innsikt og erfaringLeone, Rikke og Karen tar PPU i drama- og teaterkommunikasjon og i design, kunst og hÄndverk. NÄ har de gjennomfÞrt sin andre praksisperiode, pÄ ulike steder. Studiet har nemlig et stort utvalg praksisplasser. -
Bachelorstudier i helse- og sosialfagVil du vÊre med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til Ä fÄ en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Idrettens posisjon i ungdomstida
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshÞgskole har inngÄtt et langsiktig forskningssamarbeid for Ä studere ungdoms idrettsdeltakelse. -
Inkluderende forbruk
SatsingsomrÄde med mÄl Ä utvikle og formidle kunnskap om hvordan forbruk kan fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sÄrbare grupper. -
Engelsk som Lingua Franca for inkluderende flersprÄklige klasserom (ENRICH)
ENRICH tar sikte pÄ Ä utvikle en Continuous Professional Development (CPD) infrastruktur av hÞy kvalitet. -
Disputaser i Profesjonsstudier -
Rutinebeskriving og Ă„rshjul for kvalitetssikring ved Institutt for grunnskule- og faglĂŠrarutdanning (GFU)
Kvalitetssikringssystemet er vedteke av leiargruppa til instituttet 12. desember 2013. I januar 2022 er rutinane gÄtt gjennom og oppdaterte av instituttleiar og instituttleiarstÞtte. -
Slik kan grunnskolen fÄ flere mannlige lÊrereForskere har undersÞkt hvorfor menn ikke blir lÊrere. Her er forslagene som kan fÄ dem til Ä velge veien inn i klasserommet. -
Ungdommer om festovergrep: ââŻFulle jenter er lette bytterFersk forskning viser at jenter pĂ„legger seg selv ansvaret for Ă„ unngĂ„ festovergrep. -
TÞrre Þyne rammer flere ungeMartin Urnes pÄ 31 Är er en av mange som er blitt rammet av sykdommen. -
Nybakte barnevernpedagoger fikk stÞtte av HelsedirektoratetAllerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg pÄ ungdommenes gamingarena. NÄ har de fÄtt stÞtte av Helsedirektoratet. -
Skyer i arbeidslivshorisontenI ti Är har Arild Henrik Steen mÄlt trykket i norsk arbeidsliv. -
Ănsker bedre produkter med lengre levetidNytt forskningsprosjekt skal se pĂ„ hva vi kan gjĂžre for Ăžke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode rĂ„d til forbrukerne. -
Lokalpolitikerne har fÄtt mindre maktMens kommunedirektÞrer landet rundt de siste tjue Ära har fÄtt bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende Þkonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen. -
Inneklima i kontorlandskap kan pÄverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dÄrleg inneklima enn dei som jobbar Äleine pÄ cellekontor. -
Dette spiser vi til jul â og det er gode grunner til detTil jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget pĂ„ oppskrifter som har gĂ„tt i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har ogsĂ„ funnet andre viktige julemat-trender. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale lÊreverk og bilete til undervisningsressursar og stÞrre arrangement. LÄn AV-utstyr og fÄ IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Tverrfaglig og internasjonalt i OsloSamarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniĂžrer. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester. -
Arrangement i biblioteket
PÄ biblioteket kan du bÄde halde, og delta pÄ, arrangement. -
BĂŠrekraft og inkluderende design i fokusâ Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i stĂžrre sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som gĂ„r andre Ă„ret pĂ„ bachelorstudiet i produktdesign. -
SpÄ fremtiden med matematikk og datavitenskapHar du lyst til Ä finne ut hva som vil skje i fremtiden? LÊr Ä bruke verktÞy for Ä forutsi alt fra vÊret og strÞmprisene til utviklingen i boligmarkedet. -
â Det er helt avgjĂžrende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainskDa OsloMet lyste ut ekstraordinĂŠre studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun mĂ„tte gripe sjansen. -
KRUS â Ăžkt utnyttelse av norsk ullGrĂžnn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder -
Ungdom i endring
Prosjektet tar for seg hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida. -
Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret er en Ärlig spÞrreundersÞkelse om norsk arbeidsliv, utfÞrt av AFI pÄ oppdrag fra YS. -
BarneavhĂžrsprosjektet
AvhĂžr og medisinske undersĂžkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjĂžres bedre? -
Medbestemmelsesbarometeret
Prosjektet utforsker problemstillinger knyttet til medbestemmelse og medvirkning pÄ arbeidsplassen. -
BÞr jeg ta en master?MÞt fem av vÄre studenter som deler sine tanker rundt det Ä ta en master. -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver pĂ„ lek, lĂŠring og ledelseâ Vi dro pĂ„ utveksling til Malta for Ă„ oppleve hvordan det er Ă„ jobbe som barnehagelĂŠrer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda stĂžrre tro pĂ„ lekens kraft. -
Yrkesfagleg fordjuping: lÊrarane treng meir tid til Ä fÞlge opp elevaneSjÞlv om intensjonane med faget er gode, opplever lÊrarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til Ä fÞlge opp lÊringa og behovet til elevane, viser ny forsking pÄ feltet. -
LUILOK 2.0 â lokalisering av verksemda til Fakultetet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
LUILOK 2.0 ser pÄ lokalisering av verksemda til LUI. -
Dette bÞr du vita om demensProfessor Birgitta Langhammer gir rÄd om kva som kan hindra utvikling av demens. -
Mindre framtidsoptimisme blant ungdomNorske ungdomar er meir involvert i problemÄtferd og trua pÄ framtida har blitt svekka. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan vÊre «selvbehandling»RotteforsÞk gir hÄp om at fysisk aktivitet kan bidra til Ä forebygge ADHD-symptomer. -
Ăkonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et hĂžyt forbruksnivĂ„, og er lite villige til Ă„ bruke mindre penger selv om inntektene gĂ„r ned. Mange kan komme til Ă„ slite i dĂ„rligere tider. -
Black Friday har blitt en etablert handledag i NorgeSĂŠrlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter fÄ dagerEn ny studie viser at det Ä bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
â Pandemien har fĂ„tt oss til Ă„ tenke annerledes rundt matKoronapandemien har endret vĂ„re holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har Ăžkt. -
BÞr lÊrarstudentar oppmodast til Ä dra pÄ utveksling?Det er krevjande Ä fÄ til gode utanlandsopphald for lÊrarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt? -
Hva skjer om USA innfÞrer straffetoll pÄ europeiske varer?I verste fall fÄr vi oppsigelser i norske bedrifter, mener forsker. -
Individuell plan skulle hjelpe â men fĂ„ bruker denIndividuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav pĂ„, men brukes lite. -
Mange barn med ADHD trives ikke pÄ skolenEn ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives pÄ skolen. Trivselen er lavest hos de som fÄr undervisning utenfor klassen store deler av dagen. -
à tvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNÄr politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss pÄ vegen. Men kva verdiar skal fÄ plass i rommet? Eilev Hegstad Ätvarar mot Ä la etikken drukne i tekniske spÞrsmÄl. -
Kva kan Noreg lĂŠra av Mysen?Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og fĂžrebyggja utanforskap. -
Er masterstudier noe for deg?BjĂžrn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi fĂžlger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan vĂŠre noe for han. -
Bruk av biblioteketBiblioteket er Äpent for alle! Her finner du informasjon om bibliotekene, lÄneregler, purringer, pensum, tilrettelegging og erstatningskrav. -
Reiste ut av komfortsonen til CanadaProduktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for Ä utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fÄtt venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet. -
Om CEDIC
CEDIC forsker pÄ dialektiske spenninger mellom digitalisering og politikk, juss og etikk. -
Hasan sikter pÄ lederjobbHasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med Þkonomi og administrasjon. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter pÄ startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er pÄ deltid. -
Tre vinner fram som byggematerialeTre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket vĂŠre en stor miljĂžgevinst og nye lĂžsninger som gjĂžr tre mye mer brukbart. -
Har Oslo knekt koden for en mer inkluderende idrett?En ny studie fra OsloMet viser at Oslo Idrettskretsâ satsing har vĂŠrt til nytte for klubbene, men at det kreves ytterligere tiltak for Ă„ styre idretten i en mer inkluderende retning. -
LĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, design, kunst og hĂ„ndverk (LUPE)
-
HÞyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupperEn internasjonal studie tyder pÄ at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgÄende lavere enn i resten av befolkningen. -
Jordas befolkning runder Ă„tte milliarder â hvor mange mennesker tĂ„ler kloden vĂ„r?â NĂ„ har vi kanskje fĂ„tt litt lave skuldre, sier forsker Marianne TĂžnnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
â Ă trene mens man er ung er som Ă„ spare til pensjonâ Vi vet at det gunstig Ă„ bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den mĂ„ vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes bankkontoen fort, sier forsker. -
Teknologien er her allerede. Er det kroken pĂ„ dĂžra for tolkene?â Men er teknologien bra nok pĂ„ de relevante sprĂ„kene i Norge, spĂžr professor. -
Ăn av tre vil slutte i kommersielle barnevernsinstitusjonerHĂžyere arbeidsbelastning, dĂ„rligere ledelse og svakere fagmiljĂž gjĂžr at mange Ăžnsker Ă„ bytte jobb, ifĂžlge ny studie. Det kan fĂ„ konsekvenser for barna som trenger mest hjelp. -
Dei fleste barn og unge kom seg godt gjennom pandemien â men ulikskapane aukaNy forsking frĂ„ OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene stĂžrre for unge i sĂ„rbare situasjonar. -
â Ei breiare og djupare kriseDyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. HĂžgare renter bekymrar forskarane. -
SIFO sitt referansebudsjett: mÄnadlege utgifter opp med 610 kroner for smÄbarnsfamilienPrisane aukar for alle, men reduserte barnehageprisar skjermar barnefamiliane frÄ kostnadssjokk. -
PrĂžv deg i arbeidslivetSom student ved OsloMet fĂ„r du testet deg selv i yrket som en del av utdanningen. Det kalles praksis â og du kan til og med ha praksisperioden i utlandet. -
â Jeg ble en helt annen fagperson etter masteren i ergoterapiĂyvor Haugsbakk TalĂ„sen har ikke angret et sekund pĂ„ at hun var en av de fĂžrste som tok master i ergoterapi ved OsloMet. -
â Jeg Ăžnsker Ă„ bli en trygg rollemodell for eleveneHvordan skaper du et trygt klassemiljĂž og sikrer at elevene er motiverte for lĂŠring? Etter fem Ă„r pĂ„ universitetet er Linda klar for utfordringene hun kan mĂžte pĂ„ i klasserommet. -
Slik finner du studentbolig i OsloSÞk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektÞr i SiO, Gunn Kirsti LÞkka har flere rÄd til deg som skal studere til hÞsten. -
Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenetEn ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer Ăžkt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet. -
Inspirer unge gjennom kroppsÞving og idrettsfagUtdanningen forbereder deg pÄ Ä bli en lÊrer i kroppsÞving som motiverer og engasjerer unge mennesker til Ä oppdage gleden ved idrett. -
Student pÄ Kjeller? Bli kjent med nÊromrÄdet dittNÄr du er ferdig for dagen pÄ campus, er det kort vei inn til LillestrÞm sentrum. -
Finn et sted Ä bo i Oslo!Har du sÞkt pÄ OsloMet? Da kan det vÊre lurt Ä begynne Ä tenke pÄ hvor du skal bo til hÞsten. I Oslo finnes det mange gode alternativer. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal mÞte opp pÄ jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte rÄd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
RÄdgiverdagen - en Ärlig mÞteplass pÄ OsloMetI november 2025 ble RÄdgiverdagen igjen arrangert pÄ OsloMet for karriererÄdgivere fra ungdomsskoler og videregÄende skoler i Oslo og Akershus. -
ProsjektĂžkonom - Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studier
-
Derfor bĂžr du velge yrkesfaglĂŠrerstudiet ved OsloMetPĂ„ bachelorutdanningen for yrkesfaglĂŠrer lĂŠrer du hvordan du kan formidle din kunnskap og erfaring fra eget fag til nye generasjoner fagarbeidere. -
OsloMet fÄr master i kunstterapiOsloMet fÄr master i kunstterapi frÄ hausten 2024. Masteren skal bidra til Ä svare pÄ dei aukande psykiske helsebehova. -
Fikk inspirasjon til arbeid med kropp og bevegelse i barnehageStudent Stephanie Mertins mener videreutdanning i fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen er et must. -
Arbeidsplassbasert barnehagelĂŠrerutdanning: Tar i bruk kunnskapen med Ă©n gangJesper utdanner seg til barnehagelĂŠrer samtidig som han jobber i barnehage. â Det beste med studiet er at jeg fĂ„r anledning til Ă„ ta i bruk det jeg lĂŠrer uka etter, sier han. -
Ahmed Umar i kunstprosjekt med unge enslige flyktningerDenne vÄren har Ahmed Umar jobbet med et kunstprosjekt sammen med elever pÄ forberedende videregÄende pÄ Hersleb skole. -
Handlingsplan for forskning og utvikling ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjÞres pÄ SAM innenfor forskning og utvikling. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette Ă„ bosette et hĂžyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for Ă„ ta imot flyktninger. -
Fortsatt skepsis til genmodifisert matHvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre Ă„rene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen. -
BildebÞker ikke lenger bare for de minsteDet kommer stadig flere bildebÞker pÄ markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebÞker for voksne «mainstream», tror forsker. -
Flere trapper ned i jobben fÞr de gÄr avStadig fÊrre gÄr fra Ä vÊre i full jobb én dag til Ä bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser NOVA-rapport. -
De tyngste yrkene: â Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med bĂ„de fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mÄl at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til Ä gÄ pÄ skolen og lÊre mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
Foreldrenes bakgrunn pÄvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioÞkonomiske bakgrunn. -
LÊringscamp ga gutter som strevde pÄ skolen ny givGuttene fÞlte seg bedre, fikk mer tro pÄ seg selv, og ba oftere om hjelp med skolearbeidet etter campen. -
Velferdsstaten stÄr sterkt hos ungeKravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifÞlge ny forsking. -
Naturen jobber for oss â men vi mĂ„ vite hva vi harNaturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. NĂ„ fĂ„r kommunene bedre verktĂžy for Ă„ forstĂ„ hva de har â og hva de risikerer Ă„ miste. -
Slik skal kommunene fÄ flere flyktninger i jobbOver 40 kommuner samarbeider for Ä snu utviklingen, og deler lÞsninger som virker. -
â Folk mĂ„ fĂ„ reell innflytelseKlimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men lĂžsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye mĂ„ter Ă„ skape en bedre fremtid sammen? -
â Lektorane har mista status i samfunnetI dei aller fleste samfunn er skule og lĂŠrarar sentrale, men noko har skjedd med statusen til lektorane. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for Ä lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten nÄr den kastes? FÄr den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som mÄ til for Ä lykkes med sirkulÊr Þkonomi. -
Vekker klasserommet til live med VRKorleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar pÄ korleis Virtual reality (VR) kan brukast til Ä engasjere ungdomsskuleelevane. -
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-Ärsalderen har hÞyere sannsynlighet for tidlig dÞdEn ny undersÞkelse ser pÄ sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforlÞp for de med barnevernserfaring. -
PERSIST: FullfĂžring og frafall i profesjonsutdanning
PERSIST studerer frafall fra hÞyere utdanning, med sÊrlig fokus pÄ profesjonsutdanninger, og har som mÄl Ä utvikle teorier om studiefullfÞring og frafall, for Ä bedre forstÄelsen for forskjeller mellom utdanningsretninger. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av ForskningsrÄdet (2020-2024). -
LĂŠrarutdanning for ei framtid i flux
TEFF-konsortiet bestÄr av 17 partnarar frÄ ni EU-land. Saman jobbar vi med Ä utvikle ein modell for Ä mÞte behovet for opplÊring og vidareutdanning for framtidas lÊrarar pÄ tvers av Europa. -
Staying on Track - gjennomfÞring av videregÄende opplÊring for elever pÄ yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som fÞlger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregÄende opplÊring. -
ETOS: Elevers trivsel og skolemiljĂž
Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljĂž. -
Bli kjent med vÄre barnehagelÊrerutdanningerVil du jobbe med barn og skape en trygg hverdag i deres fÞrste del av livet? Hos oss kan du ta barnehagelÊrerutdanning pÄ heltid eller deltid. -
Opptatt av entreprenĂžrskap?Har du en entreprenĂžrspire i magen â kanskje din fremtidige jobb er en arbeidsplass du skaper selv? -
â Du mĂ„ vĂŠre sosial for Ă„ vĂŠre bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. FĂžr de begynte pĂ„ master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
PĂ„ pallen i internasjonal konkurranse for designereKunst og design-student fra OsloMet vant sĂžlv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere. -
Vil vÊre lÊrer for elever med tegnsprÄkHanne liker en utfordring, og har alltid vÊrt glad i sprÄk. Hun valgte Ä studere tegnsprÄkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelÊrerutdanningen. -
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)
Vi utdanner sykepleiere, jordmĂždre og paramedisinere. Vi tilbyr studier i samfunnsernĂŠring og har en rekke videreutdanninger og masterstudier. -
Gravide og ammande i Noreg fÄr i seg for lite jodHeile Ätte av ti gravide et for lite mat med jod, viser ny studie frÄ OsloMet. -
TiggerstĂžtte fĂžrer ikke til mer tiggingOrdningen med humanitĂŠr stĂžtte til reisende EĂS-borgere som tigger, bidrar ikke til Ăžkt tigging i norske gater. -
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berĂžrt av EU eller EĂSRapport viser at EU berĂžrer halvparten av sakene i kommunene. -
Stadig fleire feirar halloweenOppslutninga rundt halloween har dobla seg pÄ fÄ Är. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg. -
Ungdomslivet pÄ bygda og i byane er overraskande liktDet er smÄ forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strÞk, ifÞlgje nye tal frÄ Ungdata-undersÞkinga. -
Ny rapport: Ingen Þkning i unges psykiske plagerFor fÞrste gang pÄ mange Är viser den Ärlige ungdataundersÞkelsen ingen Þkning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Nye forbruksvaner kan vÊre godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene vÄre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
Blir utsatt for tvilsomme helserÄd om kosttilskuddEn ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi Ä ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers. -
Hvorfor er leiemarkedet tĂžffere for vanskeligstilte i studentbyer?Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder Ă„ bo. Men flere studentboliger vil ikke nĂždvendigvis lĂžse problemet. -
Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn pÄ krisesenter?Felles botilbud for menn og kvinner pÄ Romerike krisesenter har styrket situasjonen for menn og barn som kommer til krisesenteret sammen med fedrene sine. For kvinner er bildet mer komplekst, viser ny forskning. -
Slik kan kommunene redde naturen â fĂžr det er for sentVisste du at vi har bygget ned natur som tilsvarer 202 fotballbaner pĂ„ kun seks Ă„r? OsloMet-forskere kan hjelpe kommunene med Ă„ redde naturen vĂ„r. -
Naturen bygges ned â men nye verktĂžy kan hjelpeDagens metoder for overvĂ„kning av natur er ikke gode nok. Nye verktĂžy kan hjelpe kommuner med Ă„ ta bedre vare pĂ„ omrĂ„dene sine. -
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i NorgeEn ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner fĂžr de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet. -
â Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepineUkraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt. -
Hvordan kan vi ta enda bedre vare pÄ vannet i Norge?En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vÄrt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak. -
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige omrÄder beskytte boligverdienVisste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstÞy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg. -
â Beredskap er meir enn vatn og havregrynI krig og andre kriser er pĂ„liteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor mĂ„ biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
Norge investerer milliarder for Ă„ fremme likestilling i Afrika â men mye av arbeidet er usynligNorske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte. -
Slik prÞver mediene Ä nÄ de ungeNÄr unge vender seg bort fra tradisjonelle medier, tvinges mediene til Ä tilpasse seg. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI pÄvirker voksneForskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 Är om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var pÄ hva som var ekte. -
SÄ mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest Ä ha smÄbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
Hurdal kommuneSamarbeidet mellom Hurdal og OsloMet er sĂŠrleg retta mot inkludering i arbeidslivet og Ă„ mĂžte framtidas behov for personell i helse- og omsorgssektoren. -
Fikk kreft som 21-Ă„ring: â Jeg opplevde en sorg over det livet jeg hadde sett for megHelge Ăvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brĂ„tt syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han mĂžtte i kampen for Ă„ komme tilbake til livet. -
Vi bÞr tenke nytt og helhetlig om vÄre velferdsordningerKronikk: Hva om Nav gÄr bort fra Ä vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
â Ăkonomi og administrasjon er en utdanning som gir utallige jobbmuligheterTar du en bachelor i Ăžkonomi og administrasjon, kan du selv bestemme hvilke dĂžrer du vil Ă„pne i fremtiden, mener Matilde Ravn og Janne Ingebrigtsen. -
Valgte master som gir faglig pĂ„fyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektorâ Jeg Ăžnsket Ă„ lĂŠre mer om ledelse og styring, for Ă„ kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Ăstvik. -
Helene hadde praksis blant unge flyktninger i AthenUnder bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord MjÞmen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for Ä ha praksisperiode i hjem for mindreÄrige flyktninger. -
â Du mĂ„ vĂŠre empatisk for Ă„ bli barnehagelĂŠrerDu mĂ„ vĂŠre glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og lĂŠring pĂ„ alvor for Ă„ bli en god barnehagelĂŠrer. -
Produktdesign er givende, variert og veldig gÞyHvis du liker Ä bryne deg pÄ problemer og utfordringer, har lyst til Ä gjÞre en forskjell eller bare liker Ä lage ting, sÄ vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar KlÞve Sandnes. -
Hvordan fÄ elevene til Ä konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og hÄndverksfaget kan faglig kompetente lÊrere, gode verksteder og grupper med fÊrre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Hvorfor bli yrkesfaglÊrer?Kim Marius (32) valgte Ä begynne pÄ yrkesfaglÊrerutdanning da han fikk seg jobb som lÊrer. -
Bachelorstudier i design- og estetiske fagEr du kreativ og har skapertrang? Da kan kanskje en utdanning innenfor kunst, formidling, drama, mote eller design vĂŠre noe for deg. -
Om master i helsevitenskapOsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige omrÄder. -
Unge hasjbrukarar slit pÄ fleire omrÄdeUngdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet. -
Enkle Ăžvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre â ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspressBok gir innblikk i barnevernsansattes hverdag. -
Hva hindrer kommunene i Ä gjÞre bÊrekraftige innkjÞp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet KjÞp bÊrekraftig mener kontrakter kommunen selv inngÄr og politikken kommunen selv fÞrer, kan skape barrierer for bÊrekraftige innkjÞp av mat og cateringtjenester. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gÄ fra ambisiÞse klimamÄl til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Digital hjelp er den vanligste hjelpen til gamle foreldreNy forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nÄ har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre. -
â LĂŠrerutdanningen mĂ„ ta studentenes emosjoner pĂ„ alvorHvis studentene lĂŠrer Ă„ forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i lĂŠreryrket, mener fĂžrsteamanuensis Mette Helleve. -
Norske sportsjournalistar har blitt meir kritiske, ifĂžlgje forskararâ Publikum forventar meir enn ein heiagjeng. -
Adressesperre beskytter mot vold, men pÄfÞrer voldsutsatte store belastningerForskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, sÊrlig nÄr tiltaket gjelder barn. -
Ein av ti ungdommar opplever seksuell trakassering i idrettenSeksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frÄ vaksne. Ofte er det jamaldrande som stÄr bak. -
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. LĂžnte det seg Ăžkonomisk for dem Ă„ reise til Norge? -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker pĂ„ fluktRekordhĂžye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. â Helt avgjĂžrende for Ă„ lage god politikk. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Dei vanskelege spĂžrsmĂ„la â korleis snakke om vald med gravideI Noreg blir gravide spurde om deira erfaring med vald allereie ved fĂžrste svangerskapskontroll. Marit NygĂ„rd Halvorsen har forska pĂ„ korleis ein kan gĂ„ fram for Ă„ stille eit sĂ„ personleg spĂžrsmĂ„l. -
Berit Ă s og framveksten av norsk forbruksforskningI 2025 er det 60 Ă„r siden Berit Ă s la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepĂŠl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge. -
Kroppen vet mer enn vi tror - om kroppsliggjÞring og betydningen av kroppsliggjort kunnskap i fag- og yrkesopplÊringenI utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter ogsÄ i kroppen. -
Karriererveiledernes 10 tips til deg som er nyutdannet: Slik fÄr du jobb under koronakrisenEr du usikker pÄ veien videre etter studiene? Her er ti gode rÄd for Ä fÄ jobb i et annerledes arbeidsmarked. -
Ănsker Ă„ jobbe med nevrologiske skaderOsloMet-studenten AndrĂ© Nzoba har hatt en lang, lĂŠrerik og krevende reise for Ă„ bli fysioterapeut. MĂ„let hans er Ă„ jobbe med nevrologiske skader pĂ„ Sunnaas. -
Produktdesignstudenter fikk en million i stÞtteEgle Juodziukynaite og Joakim M. Winum stÄr bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT. -
"Fell" for mange unge utanfor skule og arbeid?Kronikk: Det er gode grunnar til Ă„ ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge. -
â En trygg bransje med mange muligheterEn master i bygg krever bĂ„de motivasjon og arbeidsinnsats, men belĂžnningen er stor. Jennifer og Anette fĂžler seg trygge pĂ„ Ă„ begynne i jobb etter sommeren. -
Andrea fÄr ein million til Ä starte bedriftKnitry utviklar ein digital lÊringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av Ärets STUD-ENT. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student pÄ master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I hÞst fikk hun KOROs masterstipend. -
Reisebrev fra sykepleieutveksling pÄ MaltaSykepleiestudentene Dina Papas og Sara Finstad NÊss fullfÞrte utveksling pÄ Malta vÄren 2024. Her er deres erfaringer fra oppholdet. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, fÄr bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lÊrer Ä skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi (RHT)
Vi utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter og ortopediingeniÞrer og tilbyr studier pÄ bachelor-, master- og doktorgradsnivÄ. VÄr forskningsportefÞlje er bred og skal bidra til kunnskapsutvikling og innovasjon for fremtidens helsetjenester. -
Institutt for journalistikk og mediefag (JM)
Instituttet utdanner fagfolk til mediebransjen og forsker pÄ temaer innenfor journalistikk og mediefag. -
Studier av IPS er ikke egnet til Ă„ svekke resultater av forskning pĂ„ SEKronikk: â Vi er forpliktet til Ă„ kommunisere funnene vĂ„re, selv om vi ikke finner sĂ„ positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde hĂ„pet pĂ„, skriver forskere. -
SPS AlumniHva vil det si Ă„ ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden? -
Visningsarena OsloMetVi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjÞring av OsloMets faglige aktiviteter pÄ campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling. -
Om SVASenter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens stĂžrste samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning. -
Knekker fremtiden i KvantehubenMattijn Thijmen utforsker kvanteteknologiens verden gjennom et prosjektemne i kvanteteknologi. MÄlet er Ä forstÄ Grovers algoritme, noe han mener kan vÊre starten pÄ Ä knekke dagens krypteringer. -
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglĂŠrarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus. -
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglĂŠrarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus. -
Hvorfor er det viktig at lĂŠrere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tĂžr man Ă„ uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv? -
Dette bĂžr Ăstlandet satse pĂ„ for Ă„ skape nye jobberDet er store muligheter for Ă„ skape flere jobber pĂ„ Ăstlandet. -
Fire tiltak for Ä forebygge radikaliseringForebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger mÄ begynne lenge fÞr personer er aktive pÄ ekstremistiske nettsteder, mener forsker. -
SmÄ forhold pÄ arbeidsplassen gir hÞy tillitAnsatte ved smÄ arbeidsplasser rapporterer om hÞyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i stÞrre bedrifter gjÞr. -
Hva ser arbeidsgivere etter nÄr de ansetter?Forskere har undersÞkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren. -
â Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? FĂžrstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
â Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begĂ„ lovbruddet, mente politikere i 1902. -
Vi elsker ull, men kjÞper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klÊrne vÄre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
Sosialt bĂŠrekraftige lokalsamfunn â hva er det og hvordan fĂ„r vi det?Ăkonomisk bĂŠrekraft er selvsagt, miljĂžmessig bĂŠrekraft en nĂždvendighet, men sosial bĂŠrekraft? Hva er det? -
â YrkesfaglĂŠrere trenger en kompleks digital kompetanseKan systemene stĂžtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til Ă„ oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene stĂžtte lĂŠring pĂ„ tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette mĂ„ yrkesfaglĂŠrere vurdere, viser doktorgradsavhandling. -
Segregerte barndommer: NĂ„r troen styrer hele livetLydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over alt annet i noen lukkede kristne trossamfunn, ifĂžlge ny rapport fra NOVA. -
Er det mulig Ä leve plastfritt?En familie i Sverige forsÞkte Ä erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vÄr. -
Debatten om sykefravĂŠret er viktig, men er delvis basert pĂ„ feilaktige pĂ„standerKronikk: â Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima. -
Nytt studietilbud for deg som vil bli kunst- og hÄndverkslÊrerDrÞmmer du om Ä jobbe kreativt og skapende med elever? Fra hÞsten 2022 tilbyr OsloMet en femÄrig lÊrerutdanning i design, kunst og hÄndverk som gjÞr det lettere Ä fÄ fast jobb og som gjÞr deg tryggere i klasserommet. -
Produktdesign ut i verdensrommetâ Design handler om veldig mye mer enn mĂžbler og retail. Det fĂ„r jeg jo ettertrykkelig bevist nĂ„r jeg nĂ„ tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian. -
ForstÄ kunstig intelligens fÞr du tar det i brukEn ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for Ä ta i bruk kunstig intelligens pÄ en trygg og strategisk mÄte. -
Feltarbeid og framtidsdrÞmmerAllerede det fÞrste Äret pÄ utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. NÄ drÞmmer hun om Ä bli diplomat og representere Norge i utlandet. -
Hvordan har yrkesfagelever det pÄ skolen? Det undersÞker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Jobbe i helsevesenet? Velg mellom mange ulike studier!Vil du vÊre med Ä redde liv? Eller hjelpe mennesker til Ä fÄ en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Bli ingeniÞr - og jobb med fremtidens teknologiLurer du pÄ hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig pÄ hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniÞr- og teknologifag kan du vÊre med Ä utvikle morgendagens lÞsninger. -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglÊrerstudent i design, kunst og hÄndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
En utdanning, mange muligheterMÞt fire tidligere faglÊrerstudenter i design, kunst og hÄndverk som bruker utdanningen sin pÄ ulike mÄter i yrkeslivet. -
Stipendiat innen omrÄdet unge og smertemestring
-
Korleis mĂžter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?Klarer barnevernet Ă„ hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
Dette kan styrke guttenes skoleprestasjonerHva sier forskningen om hvordan man kan lĂžfte guttene i den norske skolen? -
Dette kan du lÊre av elitelÞperneForsker Terje GjÞvaag gir rÄd om hva som skal til for Ä bli skikkelig god til Ä lÞpe. -
Slik blir du mer miljÞbevisst nÄr du handler klÊrHvert femte plagg i klesskapet vÄrt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljÞvennlige valg i klesbutikken? -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: â Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Forskere tror pÄ endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nÊromrÄdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro pÄ at kan vedvare. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter nÄr du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygdForsker har undersÞkt hvordan allmennleger jobber for Ä overbevise NAV om trygd nÄr pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige Ä forklare. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du pÄ hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dÞrene under koronavÄrenNOVA-forskere har sett pÄ hvordan nedstengningen pÄvirket familier med problemer. -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt Ă„ si nei til kjĂžttKun fem prosent mener det er vanskelig Ă„ vĂŠre vegetarianer, ifĂžlge ny studie. -
â Det mest effektive miljĂžtiltaket blir ikke bruktBĂŠrekraftig forbruk mĂ„ handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
Skadde fÄr lite hjelp nÄr de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten nÄr de mÞter et menneske i krise? -
Dette kan hjelpe unge som stÄr i fare for Ä droppe ut av skolenà ha en fast person som fÞlger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet. -
Vi kaster klÊr med merkelappen pÄVi kaster enorme mengder klÊr, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for Ä kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Ăkt kokainbruk blant ungdom pĂ„ videregĂ„ende i OsloAndelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersĂžkelse fra NOVA, OsloMet. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebelÞp. For befolkningen i Colombia betyr det ogsÄ sult, dÄrlig mat og dyp fattigdom. -
Kvinner med lav sosioÞkonomisk status hadde dÄrligere fÞdselsopplevelserForskere har undersÞkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn pÄ deres opplevelse av fÞdselen. -
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgÄverDette gjer det vanskeleg Ä stÞtta familiane godt. -
Studenter som underviser hverandre: â Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv lĂŠringEn arbeidsform hvor studenter selv stĂ„r for undervisningen krever mot, men gir svĂŠrt gode resultater. -
â Mindre byar er ryggrada i Distrikts-NoregNoreg er eit av landa i Europa med hĂžgast del personar som bur i smĂ„byar. Likevel fĂ„r dei mindre byane lite merksemd. -
OpprĂžres du av klimajournalistikk? â Noen synes det er meningslĂžst Ă„ ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjĂžre med det? -
VÄr livsfÞrsel truer generasjonene etter ossFortsetter vi som nÄ, kommer dagens seksÄringer til Ä oppleve dobbelt sÄ mange skogbranner og fem ganger sÄ mange perioder med tÞrke i lÞpet av livet som dagens voksne vil gjÞre. -
1 av 4 innvandrere i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivetEn fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering pÄ jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever Þkt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering. -
Ni mÄter vi kan fÄ fart pÄ boligbyggingenBak nye boliger ligger i snitt tre Är med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned sÄ boligbyggingen kan ta seg opp. -
Ungt utanforskap: Dette Nav-grepet kan hjelpeTalet pÄ unge som stÄr utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frÄ Nav kan bidra til at fÊrre fell ut, viser ny forsking frÄ OsloMet. -
Har du lagt merke til veggmaleriet bak fredsprisen i Oslo rÄdhus?Forskere har fÄtt innsyn i private brev, bilder og skisser som forteller den dramatiske historien til kunstneren og «Okkupasjonsfrisen» i Oslo RÄdhus. -
Mange unge har sex fĂžrste gang for Ă„ «bli ferdig med det»For mange ungdommer blir «fĂžrste gang» nĂŠrmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for Ă„ slippe Ă„ vĂŠre den som «ikke har gjort det» â ikke fordi det fĂžltes riktig der og da. -
Forskarar peikar pÄ tre tiltak for Ä gjere skulen meir praktisk191 millionar er sette av til innkjÞp av utstyr for Ä fÄ meir praktisk lÊring og leik frÄ 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frÄ skuleforskarane. -
Ungdom lĂŠrer for lite i seksualitetsundervisningen â de finner ofte svar om kropp og sex pĂ„ nett og blant vennerMange sier at innholdet i seksualitetsundervisningen pĂ„ skolen ikke samsvarer med tingene de lurer pĂ„. Det kan gjĂžre kropp og seksualitet vanskelig. -
Korleis kan vi hjelpe barn og unge med skadeleg seksuell Ă„tferd?Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med Ă„ hjelpe desse barna og fĂžrebygge fleire hendingar? -
â Landsbygda er underutnyttet som reisemĂ„lHar du fĂ„tt nok av kjedelig veikromat og slappe pĂžlser? Da er du ikke alene, viser en ny studie. -
Massiv markedsfÞring av usunn mat og drikke pÄ sosiale medierNy forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsfÞres pÄ sosiale medier av influensere som er populÊre hos barn og unge. NÄ vil myndighetene ha strengere regulering. -
Makerspace, en kreativ lekeplass for studenterPĂ„ OsloMet Makerspace kan studentene 3D-printe, laserkutte, programmere og ellers lage det de vil. -
LĂŠrer- og barnehagelĂŠrerutdanningerLĂŠrerutdanningene er inngangsporten til mange spennende yrker, enten du vil jobbe med de aller minste eller med ungdommer. Samfunnet trenger gode lĂŠrere for Ă„ skape utvikling. -
Om master i helse og teknologiOsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi. -
Vellykket mÞte med OsloMet-studenterSki videregÄende skole og OsloMet samarbeider om overgangen fra elev til student. Elevene syntes det var spesielt interessant Ä hÞre om livet utenfor studiene da OsloMet-studenter besÞkte skolen. -
Fire grunnar for Ă„ avvikle partnarskapet i NavKronikk: Partnerskapen kompliserer unĂždvendig og bĂžr difor avviklast, skriv Lars Inge Terum som svar til Knut FossestĂžl. -
Om barn og unge-satsinga
OsloMet har ei eiga strategisk satsing for inkludering av barn og unge. Satsinga er eit bidrag til regjeringas samfunnsoppdrag for inkludering av fleire barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for teknologi, kunst og design, 2025-2029
Fakultetet sin strategiske handlingsplan byggjer pÄ OsloMet sin universitetsstrategi og delstrategiar. -
Malin si masteroppgÄve er ei gÄvepakke til lÊrararSom ein del av masteroppgÄva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljĂžer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
En opplevelse for livet!De internasjonale produktdesignstudentene ved OsloMet fikk en pangstart pĂ„ hĂžstsemesteret. Tre uforglemmelige dager fylt med opplevelser â med base pĂ„ en gammel slektsgĂ„rd i Numedal. -
Tidlig innsats kan kutte sykefravÊrskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt pÄ sykefravÊrsoppfÞlging, har vi ennÄ ikke knekt koden. -
Evaluering av ny kompetansemodell
Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplĂŠring, og oppfĂžlgingsordningen. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nÊrmere pÄ betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjÞpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Om AFIBli kjent med AFI â et tverrfaglig forskningsinstitutt som utforsker spĂžrsmĂ„l knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. -
Fem ting du kan gjÞre for Ä holde deg faglig oppdatert etter endt utdanningSnart ferdig med graden din? Det betyr ikke at du er ferdig utlÊrt. Her er fem ting du kan gjÞre for Ä holde deg oppdatert pÄ det som rÞrer seg pÄ ditt fagfelt nÄr du ikke lenger er student. -
Om OsloMet Holmlia
Senteret skal svare pÄ OsloMet sitt samfunnsoppdrag om Ä inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. -
â Eit av dei beste vala eg har tattJenny Fenghua Arntsen gjennomfĂžrer grunnskolelĂŠrarutdanninga med spesialpedagogikk som fordjupingsemne i sjette semester. Ho bestemte seg for Ă„ ta praksisutveksling i Grassy Park, Western Cape Town i SĂžr-Afrika. -
Ville sagt ja til Ä dra igjenDÄ grunnskolelÊrarstudent Maja Elise SjÞgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, SÞr-Afrika og Nepal. For Maja landa det pÄ Nepal. -
Fra matematiske modeller til arktisk villmarkGjennom ingeniÞrstudiet i matematisk modellering og datavitenskap og utveksling til Svalbard, fikk Tora mulighet til Ä bytte ut forelesningssaler med tokt pÄ Isfjorden og vÊrstasjoner i Petuniabukta. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Hva kreves av ledere nÄr ansatte er langtidssykemeldt?LangtidssykefravÊr er en av de mest komplekse lederutfordringene i norsk arbeidsliv. Denne videreutdanningen gir deg konkrete verktÞy for Ä ivareta den ansatte og styrke organisasjonen. -
SjĂžlvmordsforsĂžk blir etterfĂžlgt av skamForskar May Vatne har intervjua ti personar som overlevde sjĂžlvmordsforsĂžk. -
Slik pÄverkar barnehagebygga barnaFÞrstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar mÄ ta pÄ alvor at det er oppvekstmiljÞ for barn dei skal skapa. -
Slik skal byene fÄ mer liv i sentrumFlere norske byer har de siste tiÄrene gjennomgÄtt transformasjoner som har resultert i sentrumsdÞd. -
BĂžr du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Minoritetsforeldre opplever krysspressMange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal fĂžle tilhĂžrighet til det etniske eller religiĂžse fellesskapet. -
Hvorfor bÞr du tegne mer?à tegne gir en rekke fordeler ogsÄ i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Fem lÊrdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vÄr? Dette har NOVA-forskere undersÞkt i en studie. -
Funksjonshemmede gÄr fra Ä vÊre problem til Ä bli ressurs i arbeidslivetFunksjonshemmede kan vÊre en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her mÞter ansatte i NAV dilemmaer nÄr de skal bistÄ folk i arbeid. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplÊring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bÞr vÊre en mulighet for ungdom som ikke klarer Ä fullfÞre videregÄende skole, mener forsker. -
Hvordan forberede barn til skolestart? BarnehagelÊrere i krysspressBarnehagelÊrerne synes det er vanskelig Ä mÞte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. -
Olja kan sinka det grĂžne skiftet i Vestland i fleire Ă„r. Korleis skal dei lĂžysa det?Vestland er det stĂžrste fylket i landet mĂ„lt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar â og store utfordringar. Forskarar frĂ„ NIBR pĂ„ OsloMet har samarbeidd med aktĂžrar i fylket for Ă„ sjĂ„ pĂ„ korleis dei kan mĂžta utfordringane. -
Slik kan kloakk bli miljÞvennlig drivstoffDet du spyler ned i toalettet blir miljÞvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prÞver nÄ Ä gjÞre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljÞvennlig ved hjelp av kunstig intelligens. -
Kan ungdom komme seg ut av alvorlige rusproblemer hvis behandlingen er frivillig?Ansatte pÄ rusinstitusjoner for ungdom er pÄlagt Ä bruke mindre tvang, og ungdom skal fÄ ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjÞre det vanskeligere for mange Ä bli rusfrie. -
Slik kan kommuner mestre kriserDagens kommuner stÄr ovenfor komplekse utfordringer: EldrebÞlge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til Ä hÄndtere problemene. -
â Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til UkrainaStadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. SĂŠrlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidighetenUkrainere i Norge er godt fornĂžyde, men Ă„ ha midlertidig opphold begynner Ă„ gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet. -
Samarbeid om startlĂ„n kan styrke distriktaâ SĂ„ lenge det kostar meir Ă„ bygge ein ny bustad enn det han er verd pĂ„ marknaden, blir det bygd fĂ„ nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane mĂ„ tenke stĂžrre for Ă„ auke tilflyttinga. -
â Utgangspunktet for bunaden var ikke strenge reglerFeil farge pĂ„ skjorta, solbriller og joggesko til bunaden. Hva sĂ„? â Utgangspunktet for bunaden var ganske fri fantasi, sier forsker. -
DÄrlig helse og tap av partner rammer eldre uliktKvinner og lavt utdannede rammes oftere og tidligere av sÄrbare overganger i eldre Är. HÞy utdanning og formue ser ut til Ä «utsette» overgangene til senere i livet. -
Slik lykkes du som student -
Form din egen arbeidshverdagHar du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips. -
Vi trenger nye trygdeordninger til ungeKronikk: Forskere Þnsker Ä innfÞre «ungdomslÞnn» som ny trygdeordning for Ä unngÄ uheldig medikalisering av ungdomsledigheten. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen masterVilde, Aleksander og Mariann Þnsker en mer bÊrekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle bÄndet vi har til klÊrne vÄre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sÞmverksted for vedlikehold av klÊr. -
Slik kan din kommune samarbeide med OsloMet
Vil kommunen din samarbeide med OsloMet? Her finn du ei oversikt over kva vi kan samarbeide om og eksempel pÄ samarbeid. -
Tre mĂ„neder i India â en erfaring for livetSom barnehagelĂŠrerstudenter fikk de muligheten til Ă„ ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bĂžd pĂ„ unike erfaringer. -
Innleveringen ble til jobb: NÄ lager Eivind lÊringsverktÞy som forenkler kvantefysikkGjennom en ny nettside jobber Eivind med Ä gjÞre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett Ä forstÄ. -
Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk pÄ tvers av jobb og hjemI Flex-IT-prosjektet skal vi undersÞke teknologibruk pÄ tvers av jobb- og privatsfÊrene, og finne ut i hvilken grad, nÄr og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. -
Barnepalliasjon â kompetanse til heile NordenBarn med livstruande eller livsavgrensande sjukdom har andre behov enn alvorleg sjuke vaksne. -
â Matematikk Ăžker kreativitet og fantasiâ Skal man utvikle fremtidens teknologi, holder det ikke Ă„ bare kunne bruke verktĂžyene, man mĂ„ ogsĂ„ forstĂ„ hvordan de er bygget. -
Nye forskingsmetodar avslĂžrer ulovleg reklame til barnNorske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode rÄd til foreldre med skolestartere. -
HĂžy produktivitet pĂ„ hjemmekontor â men flere mister gnistenHjemmekontor har fĂ„ negative konsekvenser pĂ„ kort sikt, viser ny rapport. Men opplevelsen av mening med jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmekontor. -
Bedre skolemat med lÊrdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et mÄltid fra gamle dager fÄ ungdom til Ä spise mer grovbrÞd, grÞnnsaker og fisk pÄ skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Mobbetallene er hĂžye blant barn i OsloUng i Oslo 2023: 15 prosent av jentene pĂ„ 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. â Dette er urovekkende hĂžye tall, sier FrĂžydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Det stĂ„r bra til med ungdom i Oslo. PĂ„ flere omrĂ„der bedre enn fĂžrUng i Oslo 2023: â Vi ser en positiv utvikling pĂ„ flere omrĂ„der, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet. -
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert pÄ lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til Ä svare pÄ store spÞrsmÄl om matfremtiden vÄr. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFÞrsteamanuensis Eva Hilland forsker pÄ psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har Ä si for hjernen og psykisk helse. -
Hvorfor har det blitt fÊrre og fÊrre bostedslÞse i Norge?Antall bostedslÞse har gÄtt nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en Þkning i Är? -
â De smĂ„ tingene gjĂžr ofte en stor forskjellSmĂ„, tilsynelatende enkle grep i nĂŠrmiljĂžet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud. -
Kvifor fÄr eg akkurat denne reklamen?Lyttar mobilen til samtalane vÄre og sender oss reklame basert pÄ kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra. -
Slik opplevde barn og unge i barnevernet pandemienEn ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde Ăžkt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning. -
Hva skjer nÄr elver fÄr egne rettigheter?Forskere har sett pÄ hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. SÊrlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
