Vis filter
-
Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 og PBIB9350
-
YrkesfaglĂŠrerutdanning
-
Forum for profesjonshistorieDette forumet er en mĂžteplass for debatt av tekster og problemstillinger om profesjons- og utdanningshistorie. -
Blikk for barn
Eit forskingsprosjekt om kvalitet i barnehagen for dei minste (0-3). -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lĂŠrerutdanning
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lÊrerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spÞrsmÄl pÄ tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger. -
Forum for forskningsetikk ved OsloMet
En tverrfaglig mĂžteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger. -
Nyhetsbrev fra SPS
Bli automatisk varslet om ting som skjer i regi av Senter for profesjonsforskning (SPS) og Forum for forskningsetikk -
Utredning om norskopplĂŠring for personer med hĂžyere utdanning innenfor Introduksjonsloven (spor 3)
En utredning om norskopplĂŠring for personer med hĂžyere utdanning (spor 3) bĂžr eller kan tilbys ved universiteter og hĂžyskoler. -
3 millionar til forsking pÄ helse og teknologiIntelligent helse lyser ut 3 millionar kroner til igangverande og planlagde forskingsprosjekt ved OsloMet. -
Styre, utval og forum ved fakultet LUI
Fakultetsstyret er det Ăžvste organet til fakultetet. Her er oversikta over styret, utval og forum ved fakultetet. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenĂ„ringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. â Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
Kvalitativt metodeforum
Et forum for stipendiater og forskere som jobber med kvalitative metoder. -
Registerdataforum
Et forum for forskere som jobber med eller Ăžnsker Ă„ jobbe med registerdata. -
NORD-care 3: En undersÞkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkÄr i nordisk eldreomsorg
I dette prosjektet skal forskerne gjennomfĂžre landsomfattende spĂžrreskjemaundersĂžkelser blant ansatte i eldreomsorgen. -
Internasjonalt forum ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Internasjonalt forum ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium (LUI) skal vere open arena for diskusjonar, planlegging og deling av informasjon knytt til det internasjonale samarbeidet. -
Direkte opptak til 2. og 3. studieÄr i bachelorstudium i utviklingsstudier
Noen studenter kan sÞke direkte opptak til 2. studieÄr i bachelor og Ärsstudium i utviklingsstudier. -
Informasjon til deg som er deltaker i NORD-care 3-undersĂžkelsen
NORD-care 3 er en undersĂžkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkĂ„r i eldreomsorgen. Vi Ăžnsker Ă„ hĂžre fra deg som er helsefagarbeider eller har annen kortere utdanning â din stemme er viktig! -
Matprisane opp med 33 prosent pÄ tre ÄrHandlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien pÄ tre Är. Korleis har SIFO komme fram til dette? -
09 JuniSosial Innovasjon (SI) Forum: Sammen skaper vi framtidens lĂžsninger i kommunene
-
Kva kjenneteiknar dei transsprĂ„klege praksisane til barnehagen i arbeidet med fleirsprĂ„klege barn i alder 3â5 Ă„r?
Ph.d.-prosjekt retta mot Ä forstÄ korleis barnehagar skaper moglegheiter for barn til Ä bruke morsmÄlet sitt. -
Praksisutval ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Det er praksisutval pĂ„ alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 â 5-3. -
OsloMet inviterer til SDG-konferansen 2026Den Ă„rlege berekraftskonferansen i universitets- og hĂžgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.â3. februar 2026. â Ved OsloMet er vi glade for Ă„ bidra til Ă„ setje sosial berekraft pĂ„ dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid. -
DISCo: Digitale infrastrukturer for et bĂŠrekraftig forbruk. Retningsendring gjennom reorganisering, reduksjon og nytenkning av forbruk
DISCo-prosjektet vil gi kunnskap om hvordan vi kan bevege forbruket i en mer bĂŠrekraftig retning ved hjelp av digital teknologi. -
Om SPS
Vi forsker pÄ profesjoner og profesjonell yrkesutÞvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
StĂžyutsette bustader i arealplanlegging â praksis og konsekvensar
Prosjektet skal belyse korleis bykommunane jobbar med Ä sameine retningslinjene om Ä unngÄ bustadbygging i stÞyutsette omrÄde med ambisjonane om Ä fortette kollektivknutepunkta. -
Familiens utfordringer
Prosjektet skal framskaffe forskningsbasert kunnskap om foreldreskap, familieliv og utfordringer for barnefamilier i Norge i dag. -
Rykker ut i Londons gaterĂyvind har erfaring fra verdens stĂžrste ambulansetjeneste â etter Ă„ ha vĂŠrt pĂ„ utveksling i London. -
Kunnskapsbasert inputnettverk til gjenoppbyggingen av Ukraina
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse pÄ Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bÊrekraftige utvikling. -
Hvordan fungerer en alumnigruppe?Det er mange mÄter Ä ha en alumnigruppe pÄ. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe. -
Enhet for engelsk fagsprÄk
Enheten er en viktig samarbeidspartner for OsloMets fagmiljÞer som bruker engelsk som fagsprÄk. -
Forskningsetikk
-
KomplementĂŠre vegar inn i samfunnet for vaksne flyktningar: yrkestrening, opplĂŠring, ferdigheiter og kvalifikasjonar (REF-VET)
Korleis kan ein best utnytte ferdigheitene som asylsÞkjarar og flyktningar har, til beste for dei sjÞlv sÄ vel som for mottakarland og lokalsamfunn? -
Therese Sefton: â Gode kolleger har stĂžttet og motivert meg til Ă„ tĂžrre Ă„ satse pĂ„ en forskerkarriereStipendiatprofil: Therese har vĂŠrt heldig som har hatt utrolig stĂžttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere. -
NÄr de skadde fÄr komme til ordeDa forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov. -
Motiverende Ä stÞtte lokal matproduksjonHvor bÊrekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? BÊrekraften er til stede pÄ litt uventede mÄter, viser det seg. -
Psykisk helse og livstilfredshet blant unge med funksjonsnedsettelser og erfaringer med tjenester i post-pandemiperioden (D-youth)
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden. -
Eksperimentelle kjÞkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten pÄ maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Nytt prosjekt skal knyte Noreg og Ukraina tettare saman â Uavhengig journalistikk held demokratiet i liveProsjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle kurs for allmennheten om korleis ein avslĂžrer propaganda og falske nyheiter. -
Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
Denne forskningsgruppens hovedfokus er pÄ utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv. -
Ledelse, veiledning og organisasjonsbygging
Forskningen i gruppa omhandler ledelse, veiledning og organisasjonsbygging knyttet til barnehage -
Direkte og indirekte kostnader som fĂžlge av Ă„ ha et barn med nedsatt funksjonsevne (BUDGET)
Prosjektet undersĂžker kostnader og konsekvenser forbundet med Ă„ ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne. -
SPS-professor blir medlem i Det Norske VitenskapsakademiHistorikar ved Senter for profesjonsforsking, Fredrik Thue, er vald inn som medlem i den anerkjende organisasjonen. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Dylan har brukt masteren til Ă„ utforske kurdisk fortellerkunstGjennom masteren i kunst og samfunn har Dylan lĂŠrt mye om sin kurdiske identitet. -
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutĂžvelse og profesjonelles karrierer. -
Myndighetsfordeling
Oversikt over universitetets ledelse og styringsorganer. -
SĂžvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomfĂžrt et prosjekt der hensikten var Ă„ prĂžve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Omregning av karakterer
NÄr du sÞker opptak til masterstudier og videreutdanninger ved OsloMet fÄr du utregnet karakterpoeng pÄ grunnlag av tabellene under. -
InnfĂžring i tolking i offentlig sektor
-
Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og utdanning
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktĂžy for Ă„ avslĂžre propaganda og falske nyheiter. -
Ny utgave av Tidsskrift for boligforskningLes juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte pÄ boligmarkedet. -
02 JuniStudentene pÄ filmkunst viser sine eksamensfilmer
-
PANRISK: SosioÞkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem fÄr alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medfÞre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og dÞd forÄrsaket av influensa, og helse og dÞdelighet senere i livet? -
GROM â gode relasjoner og miljĂž i skolen
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for Ă„ sikre et godt skole- og lĂŠringsmiljĂž for alle elever? -
LeikesamlingaI leikesamlinga finn du 2500 gjenstandar. Dette er ei historisk samling som starta i 1975, og samlinga kan man sjÄ rundt omkring pÄ OsloMet Campus Pilestredet. -
â Universiteta mĂ„ ta stĂžrre ansvar for situasjonen i GazaOsloMet arrangerte workshop og samtale om gjenoppbygging og motstand i Palestina. -
Tilgang til og bruk av stĂžnader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stĂžnader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersÞke hvordan ungdom forhandler, erfarer og hÄndterer spÞrsmÄl knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Overflytting og direkte opptak til lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, kroppsĂžving og idrettsfag
Hvis du sĂžker overflytting og direkte opptak til lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, kroppsĂžving og idrettsfag, mĂ„ du oppfylle vĂ„rt kvalifiseringskrav. -
Hvordan forebygge mobbing i skolen?Selv om mobbing i skolen har vÊrt pÄ agendaen i mange Är, er mobbetallene overraskende stabile. -
Overflytting og direkte opptak til lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, kroppsĂžving og idrettsfag
Hvis du sĂžker overflytting og direkte opptak til lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, kroppsĂžving og idrettsfag, mĂ„ du oppfylle vĂ„rt kvalifiseringskrav. -
02 JuniHvem driver omstillingen? Om mellomromsaktĂžrens rolle
-
Enkeltemne i Norsk tegnsprÄk og tegnsprÄkdidaktikk fra grunnskolelÊrerutdanningen
-
SamfunnsĂžkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsĂžkonomi og metode. -
Task design i matematikkundervisning
Vi forskar pÄ utvikling av matematiske oppgÄver/opplegg og korleis desse kan brukast i undervisning («task design»). -
Overflytting og direkte opptak til grunnskolelĂŠrerutdanningene, 1.-7. trinn og 5.-10. trinn
-
Overflytting til barnehagelĂŠrerutdanning
-
Ă pningstider og kontakt
Som student eller ansatt kan du bruke bibliotekene nesten dÞgnet rundt. Husk kort og kode utenfor betjent Äpningstid. -
â Demokratiet mĂ„ tole kvardagsbrukKorleis bygger vi eit demokrati som toler konflikt og ueinigheit? Kristin Skare Orgeret leier OsloMet si forskingssatsing pĂ„ eit slitesterkt demokrati. -
Dine rettigheter som pasient
Lover og regler som sikrer pasientenes rettigheter ved klinikkene ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi. -
UniversitetsbarnehagarUniversitetsbarnehagar er partnerskap mellom Institutt for barnehagelĂŠrerutdanning ved OsloMet og barnehagar i Osloregionen. -
Unge forskarar som gjev premissar for forskingspolitikken i framtidaAkademiet for yngre forskarar har i ti Ă„r vore ei viktig stemme for unge forskarar i Noreg. Her deler fire OsloMet-forskarar kva akademiet har hatt Ă„ seie for dei. -
Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)
Retningslinjer om opptaksprĂžve, alternative opptaksgrunnlag og rangering av sĂžkere til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng) og tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) ved OsloMet â storbyuniversitetet. -
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomfĂžrt i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Statistiske metoder og analysedesign
-
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007â2025. -
Barnevern i Norge
HovudmÄlet for prosjektet var Ä klargjere korleis det gÄr med barna til barnevernet pÄ lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna. -
Delprosjekter i Multirur
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er mÄlet Ä undersÞke hvordan innvandring pÄvirker distrikts-Norge. -
Direkte opptak til 2. studieÄr i bachelorstudium i tolking i offentlig sektor
Det er mulig Ä sÞke direkte opptak til andre studieÄr i bachelorprogrammet i tolking i offentlig sektor - les om forutsetningene her. -
CARE
CARE Research Group er en tverrfaglig forskningsgruppe som dekker fire forskningsomrÄder (C) Child Development and Welfare, (A) Applied Forensic Psychology, (R) Resilience og (E) Epidemiology. -
Overflytting fra en annen utdanningsinstitusjon
Hvordan du sĂžker overflytting til OsloMet. -
EST-ringen HHHAvgangsstudenter ved Institutt for estetiske fag kan kjĂžpe EST-ringen HHH etter endt utdanning. -
Slik blir tilskotsordningane for kompetanseutvikling frÄ 2026FrÄ 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal sÞke direkte til OsloMet. Her er det du mÄ vite. -
Evaluering av kommunale integreringstiltak
Bakgrunnen for oppdraget er behovet for mer systematisk kunnskap om effekter av innsats for Ă„ fremme integrering. -
Retningslinjer for opptak pÄ grunnlag av realkompetanse ved OsloMet
Retningslinjer for opptak pÄ grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet. -
Rapporter
Her finner du de siste rapportene om OsloMets utdanninger. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
05 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 2
-
03 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 1
-
05 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 2
-
03 JuniEin mangfaldig barnehage â dag 1
-
10 DesemberInDialog 5: Det teknologiske skiftet og tolking og omsetting i offentlege tenester: utfordringar og moglegheiter
-
Grimen-forelesningenHvert Ă„r arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
Nye doktorar kreertOsloMet heidra dei 41 kandidatane som har avlagt doktorgrad det siste halve Ă„ret. -
BarnehagelĂŠrerutdanningen 90 Ă„rI 2025 markerer vi barnehagelĂŠrerutdanningens 90-Ă„rsjubileum og feirer 90 Ă„r med barn i sentrum. -
BarnehagelÊrarutdanninga 90 Är: Ei feiring av fortid, notid og framtidStore og smÄ venner av barnehagelÊrarutdanninga var samla for Ä feire 90 Är med barn i sentrum, tre dagar til ende. -
Organisasjon og ledelse
-
Kunst- og kulturformidling i barnehagefeltet
-
Utdanningens politiske Ăžkologi (PHUV9490)
-
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fÄtt tilslag pÄ sÞknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
Utval for studentsaker ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Eit fagleg-administrativt organ som gjer vedtak i bestemde typar saker pÄ bakgrunn av sÞknad frÄ enkeltstudentar, til dÞmes om alternativ vurderingsform pÄ eksamen. -
Medieindustrier, plattformer og politikk (MIPP)
Forskningsgruppen har sÞkelys pÄ mediene som industri, med sÊrlig fokus pÄ hvordan medieindustriene preges av endringer knyttet til globale plattformer, politiske forhold og publikumsvaner. -
Realkompetanse trafikklĂŠrer
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du sÞke pÄ dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Profesjoner, klasse, kjĂžnn og (velferds-)stat i det 19. og 20. Ă„rhundre
-
Handlingsplan for Universitetsbiblioteket ved OsloMet 2025-2027
Universitetsbiblioteket er en kunnskapsarena. Ă pen for alle. -
GjennomfĂžrte SAMSVAR-seminarer
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljĂžene ved OsloMet gjennomfĂžrt en rekke arrangementer i denne serien. -
Making persons with disabilities full citizens (DISCIT)
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til Ä oppnÄ full Þkonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne. -
Yrkespedagogisk utviklingsarbeid pÄ egen arbeidsplass
-
Masterstudentplasser ved NIBREr du lei av Ä sitte alene pÄ lesesalen? Har du lyst pÄ kontorplass hos NIBR mens du skriver masteroppgaven din? -
ReligiĂžst mangfold i offentligheten (PHUV9420)
-
Framtidas helse- og omsorgstjenester
Velferdsstaten mÄ vÊre bÊrekraftig over tid. Derfor er det avgjÞrende Ä finne gode svar pÄ utfordringene for framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er mÄlet for denne forskningssatsningen ved OsloMet. -
Kvantitativt metodeforum
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning. -
Avlagte doktorgrader i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. -
Yrkespedagogisk forskning (PHUV9310)
-
SÞke pÄ kompletterende utdanninger
OsloMet tilbyr kompletterende utdanning for flyktninger med fullfĂžrt utdanning som bioingeniĂžr, lĂŠrer eller sykepleier. -
Food2Gather: Exploring foodscapes as public places for integration
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersĂžker hvilken rolle mat spiller i Ă„ skape det offentlige rom. -
Kommunale boliger i Oslo: Dilemmaer i en behovsprĂžvd og markedsstyrt boligsektor
I dette forsknings- og formidlingsprosjektet diskuterer vi sentrale problemstillinger i denne behovsprĂžvde og markedsorienterte boligsektoren. -
Kunstig intelligens mot rygg- og nakkeplager (AID-Spine, del 1)
Vi bruker maskinlĂŠring for Ă„ utvikle persontilpassede og bĂŠrekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager. -
Ferdighetstreningens betydning for utdanning av sosialarbeidere
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling. -
Innpassingsopptak til bachelorprogrammet i produktdesign
Du kan sÞke innpassingsopptak til 2. studieÄr pÄ bachelorprogrammet i produktdesign. -
FĂžlgeforskning - KulturArvOpplevelser
I dette prosjektet skal effektene av tilskuddsordningen KulturArvOpplevelser fĂžlges. -
Helse hos ungdommar
MÄlet med ph.d.-prosjektet var Ä undersÞkja risikofaktorar, risikoprofilar og forlÞp hos ungdommar med mentale plager og muskelskjelettsmerter. Prosjektet har bestÄtt av tre arbeidspakkar. -
Familievernet: Likeverdig tjenestetilbud til en mangfoldig befolkning?
Forskerne skal undersĂžke hva det innebĂŠrer for familievernkontorene Ă„ gi et likeverdig tjenestetilbud i ulike lokale kontekster, og hvilke utfordringer det innebĂŠrer Ă„ tilby likeverdige tjenester. -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved HandelshĂžyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved Ă„rsstudier og etterutdanning. -
StatsautorisasjonsprĂžven i tolking
Statsautorisasjonsordningen er en offentlig godkjenningsordning for tolker i Norge. -
Overflyttingsopptak til ingeniĂžrfag
Du kan sĂžke om overflytting til flere ingeniĂžrutdanninger. -
Evaluering av integreringspakke II
Prosjektet evaluerer kommunenes og fylkeskommunenes tilbud etter integreringspakke II og tilhĂžrende justeringer i midlertidig lov. -
Utviklingsstudier 2- studiested i Ghana (i samarbeid med Kulturstudier)
-
Tilsetjingsutval og tilsetjingsrÄd
Tilsetjingar ved fakultetet blir handsama i ulike rÄd og utval. Medlemmer er tilsette, studentar, eksterne representantar og representantar frÄ tenestemannsorganisasjonane. -
KvalitetsomrÄder
Her finner du informasjon om OsloMets kvalitetsomrÄder -
Motivasjonsbrev for master i kunstterapi
NÄr du sÞker pÄ master i kunstterapi, mÄ du levere et motivasjonsbrev. -
Mestringsstrategier i den digitale veiledningen i NAVKronikk: Digitalisering i NAV fÞrer til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men ogsÄ nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere. -
Accommodation of Regional Diversity in Ukraine (ARDU)
Hvordan virker etnisitet, sprÄk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina? -
Ungdom i Distrikts-Norden: en nordisk kvalitativ longitudinell undersĂžkelse av bygdeungdoms tilhĂžrighet og framtidshorisonter
Et stort nordisk prosjekt som skal utforske ulike aspekter ved Ă„ vĂŠre ung i rurale strĂžk i Norden. -
Foreldrerestriksjonar og vald â ein studie basert pĂ„ UngVold 2023
Prosjektet skal kartlegge samanhengen mellom det Ä vekse opp med strenge restriksjonar frÄ foreldre og vald i heimen basert pÄ data frÄ spÞrjeundersÞkinga UngVold 2023. -
Utvandring blant etterkommarar av innvandrarar
Dette forskingsprosjektet skal undersÞke utvandring frÄ Noreg blant etterkommarar av innvandrarar. -
Veilederutdanning for praksisveiledere i sosial- og velferdstjenester
-
Inclusive education in Nepal â a study of governance networks in selected municipalities
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for Ă„ bidra til inkluderende utdanning. -
Universitets- og hĂžgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Kan motiverende intervju bidra til raskere retur til arbeid for sykemeldte med muskelskjelettlidelser? (MI-NAV)
Har Motiverende Intervju (MI) effekt pÄ raskere retur-til-arbeid hos sykemeldte med muskelskjelettsmerter? -
Kartlegging av rus i Barne- og familieetaten i Oslo kommune
MÄlet med prosjektet er Ä utvikle kunnskap om barnevernsinstitusjoner institusjonelle praksis nÄr det gjelder rusproblematikk og Ä jobbe forsvarlig med Ä forebygge rus blant ungdommene som bor i institusjoner. -
Sentre for foreldre og barn
MÄlet med prosjektet er Ä utvikle kunnskap om hvordan foreldre erfarer en utredning ved et barne- og familiesenter og hvordan samarbeidet med de ansatte pÄ sentrene og med barnevernstjenesten oppleves. -
Forskning pÄ den nasjonale skolelederutdanningen
Fra og med 2009 har et utvalg universiteter og hĂžgskoler tilbudt nasjonale skolelederutdanninger pĂ„ oppdrag fra Utdanningsdirektoratet â rektorutdanningen fra 2009 og modulbaserte utdanninger fra 2018. -
OpptaksprĂžve bachelor i produktdesign 2026
NÄr du sÞker bachelorstudiet i produktdesign, mÄ du levere en opptaksprÞve. -
SÞke pÄ forkurs til ingeniÞrutdanning
-
SPS-professor skal lede videreutdanning-utvalgetSÞlvi Mausethagen skal lede et offentleg utvalg som skal foreslÄ ulike modeller for etter- og vidareutdanningstilbud for lÊrere og andre tilsatte i barnehager og skoler. -
Stort behov for masterkompetanse i farmasiâ EtterspĂžrselen etter farmasĂžyter med masterutdanning er stor, sier studieleder Anne Berit Walter ved OsloMet. -
MĂ„ vi bare akseptere at segregering finner sted i Norge?Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der? -
Hva tenkte kirken om homofile pÄ 90-tallet?I oktober 2025 sa Den norske kirke unnskyld til skeive for skam, smerte og skade kirken har pÄfÞrt dem. Kunne kirken sagt unnskyld pÄ 1990-tallet allerede? -
OpptaksprÞve til bachelorstudium i norsk tegnsprÄk
For Ä vÊre kvalifisert til studiet i norsk tegnsprÄk mÄ du bestÄ en digital opptaksprÞve, og her finner du mer informasjon. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livslĂžp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi fĂžlger kvinner og menn over tid fra 40-Ă„rs alderen og oppover. -
Overgangen mellom arbeid og pensjon
I dette prosjektet undersÞker forskerne hva som kjennetegner overgangen mellom arbeid og pensjon og hvilke forhold som har betydning for nÄr og hvordan den foregÄr. -
Utredning om fortetting og transformasjon i Sandnes
Sandnes kommune Ăžnsket bistand til Ă„ utvikle og tydeliggjĂžre strategier for bytransformasjon og boliginnovasjon i byutviklingsaksen. -
OmrÄdegjennomgang av boliglÞsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre
Hvordan kan stat og kommune pÄ en mer effektiv mÄte legge til rette for at eldre blir boende hjemme lengst mulig? -
Prestasjoner, resultater og kunnskapsbaserte scenarier for bĂŠrekraftig omstilling (SPES)
FormĂ„let med SPES er Ă„ komme med ny kunnskap om sammenhengene mellom Ăžkonomisk vekst, âmenneskelig livsutfoldelseâ (human flourishing) og bĂŠrekraft og vil pĂ„ den mĂ„ten Ă„ bidra til bĂŠrekraftig menneskelig utvikling i europeiske land og regioner. -
SjÞlvrÄderett og samtykkekompetanse i mÞte med ambulansetenesta for menneske med psykiske helselidingar og rusproblematikk
FormÄlet med prosjektet er Ä fÄ auka kunnskap om korleis ambulansepersonell opptrer i mÞte med pasientar med psykiske lidingar og/eller ruslidingar. -
09 JuniGjesteforelesning med antropolog Cris Shore
-
Barndom, familie og barnevern
Hvilke forutsetninger mÄ vÊre til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spÞrsmÄl er utgangspunktet for vÄr forskning om barn, familier og barnevern. -
InnfĂžring i profesjonsteori
-
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
Resultatevaluering av Omsorg2020
Klarer vi Ä tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner pÄ kommunalt nivÄ har en positiv effekt pÄ kvaliteten? -
Unges tilhÞrighet pÄ sosiale medier: praksiser, steder og mennesker
Ph.d.-prosjektet skal undersÞke 12-Äringers tilhÞrighet pÄ sosiale medier gjennom en analyse av praksiser, steder og mennesker i Oslo. SÞkelyset er pÄ barn fra lavinntektsfamilier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er en del av BELONG-prosjektet. -
Referansebudsjett for forbruksutgifter
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktÞy i forskning om levekÄr i Norge, og bidra til politikkutforming pÄ feltet. -
Foreldreskap blant etniske og religiĂžse minoritetar i Noreg
Dette prosjektet undersÞkjer korleis etniske og religiÞse minoritetar i Noreg opplever det Ä vere mor og far for «store barn» og ungdom. -
Nasjonal trygghetsundersĂžkelse 2020
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Internasjonale erfaringer med de store flyktningankomstene i 2015/16 og 2022/23
NIBR skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i flere europeiske land. -
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidslivKritisk tenkning og kreativ problemlĂžsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover. -
Pedagogisk systemarbeid â etterutdanning for PP-tjenesten, barnehage- og skoleledere
-
ArbeidsmiljĂž i endring
-
Tidlig barnehagestart gir forsprangBarn som begynner tidlig i barnehagen, fÄr bedre logiske ferdigheter. -
Organic-PLUSFormÄlet med prosjektet er Ä finne nye erstatninger for en rekke innsatsmidler og metoder som i dag er omstridte, men tillat brukt i Þkologisk landbruk. -
Implementering og praktisering av praksisbrevordningen i fylkeskommunene
Prosjektet undersĂžker hvordan praksisbrevordningen â et toĂ„rig, praksisbasert lĂžp i videregĂ„ende opplĂŠring â blir implementert og brukt i norske fylkeskommuner for Ă„ forebygge frafall og inkludere flere elever i yrkesfag. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for helsevitskap 2025â2030
Planen skal bidra til Ä oppfylle dei strategiske mÄla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til sÊrpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mÄl for verksemda vÄr. -
AFI vokser og ansetter vitenskapelige assistenterAFI fÄr stadig flere og stÞrre prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. MÞt to av dem. -
Millioner til koronaforskning pÄ OsloMetHvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spÞrsmÄlene et nytt prosjekt skal svare pÄ. -
Selvvalgt bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag
Har du studiepoeng, men ingen grad? Kanskje er du kvalifisert til Ä fÄ en selvvalgt bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag. -
Kartlegging av konsekvenser av atypiske tilknytningsformer
Prosjektet undersĂžker konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid. -
Internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold. -
Utvikling av sprÄk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis vidaregÄande skole kan legge til rette for utvikling av sprÄk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga. -
Millioner til koronaforskning pÄ OsloMet
Hvem blir hardest rammet av pandemien, og i hvilken grad reduserer de ulike tiltakene sykelighet i befolkningen? Dette er noen av spÞrsmÄlene et nytt prosjekt skal svare pÄ. -
Kartlegging av konsekvenser av atypiske tilknytningsformer
Prosjektet undersĂžker konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid. -
Internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold. -
Utvikling av sprÄk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis vidaregÄande skole kan legge til rette for utvikling av sprÄk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga. -
Vitenskapsteori
-
Bilde og samfunn
-
Fordypning i profesjonsteori
-
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
Veiledning for nyutdannede lĂŠrereEr du ny i lĂŠreryrket â eller skal du veilede en nyutdannet kollega? Profesjonsfaglig veiledning gir en trygg overgang fra utdanning til yrke, styrker mestring og utvikler profesjonskompetansen. -
Mal for prosjektskisse for ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Mal for prosjektskisse vd sĂžknad om opptakl til ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap. -
Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er fakultetets Ăžverste organ, og rapporterer til rektor via dekanen. -
Skal kartlegge turnusordninger i helse- og omsorgstjenesterArbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfÞrer pÄ oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester. -
NOVAs strategi 2023â2026
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet â storbyuniversitetet skal vĂŠre et ledende miljĂž pĂ„ forskning om velferdsstaten og folks levekĂ„r og livskvalitet gjennom livslĂžpet. -
Privatisteksamen pÄ HandelshÞyskolen
Opptakskrav og oversikt over privatistemner pÄ HandelshÞyskolen. -
Tildeling av sÄkornmidlar utsettPÄ grunn av mange sÞknader om sÄkornmidlar frÄ OsloMets satsing pÄ barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember. -
«Leve hele livet» â FĂžlge- og resultatevaluering
Evalueringen skal se pÄ prosess, virkemidler, resultat og gevinster av eldrereformen «Leve hele livet». -
Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever pÄ ungdomstrinnet
Vi vil undersÞke hvordan skolene arbeidet for Ä dempe den negative pÄvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper. -
The infodemic
-
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for Ă„ utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
FarmasĂžytintervensjonar for Ă„ fremme rett bruk av astma- og kolslegemiddel
I dette ph.d.-prosjektet vil vi undersĂžke korleis apotekfarmasĂžytar, gjennom strukturerte intervensjonar, kan bidra til betre og rettare bruk av astma- og kolslegemiddel. -
«Nurse-Family Partnership» (NFP)
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i sÊrlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesÞk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 Är. -
Enkeltemner ved ph.d. i helsevitenskap
-
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner (PraDa)
-
Fotojournalistikk
-
Journalistikk
-
Medier og kommunikasjon
-
Sosialt arbeid
-
Psykologi med vekt pÄ atferdsanalyse
-
Radiografi
-
Barnevern
-
Energi og miljĂž i bygg â ingeniĂžr
-
Informasjonsteknologi
-
Kunst og design â studieretning kunst og formidling
-
Kunst og design â studieretning mote og produksjon
-
Ăkonomi og administrasjon
-
Anvendt datateknologi
-
Bioteknologi- og kjemiingeniĂžr
-
DataingeniĂžr
-
Drama- og teaterkommunikasjon
-
Bibliotek- og informasjonsvitenskap
-
Rehabilitering og habilitering, master i helsevitenskap
-
BioingeniĂžr
-
Fysioterapi
-
OrtopediingeniĂžr
-
BarnehagelĂŠrer
-
Norsk tegnsprÄk
-
Styring og ledelse
-
MaskiningeniĂžr
-
Tre-terminsordning til ingeniĂžrutdanning
-
Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet
-
Arkivvitenskap
-
Utviklingsstudier
-
Sykepleie â klinisk forskning og fagutvikling, master i helsevitenskap
-
Farmasi
-
Ergoterapi
-
Vernepleie
-
Rektorutdanningen
-
Utdanningsvitenskap
-
Styrerutdanningen
-
Profesjonsstudier
-
Profesjonsstudier
-
Kunst- og designdidaktikk, studieretning i estetiske fag
-
Psykomotorisk fysioterapi, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for barn og unge, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for eldre personer, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for muskelskjeletthelse, master i helsevitenskap
-
Kritisk samhandling - samfunnsvitenskapen i et samfunn i endring
-
Innovasjon for bĂŠrekraft
-
Radiografi, master i helse og teknologi
-
Matematisk modellering og datavitenskap â ingeniĂžr
-
Kunstterapi, studieretning i estetiske fag
-
ElektronikkingeniĂžr
-
Kardiologisk sykepleie
-
Assisterende teknologi i helse, master i helse og teknologi
-
Automatisering og robotikk â ingeniĂžr
-
Drifts- og vedlikeholdsstrategier for vindparker
-
Skolefritidspedagogikk
-
Innbyggerdialog for offentlig ansatte
-
Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk (SP9230)
-
Produktdesign
-
ErnĂŠringskompetanse for helsepersonell, master i helsevitenskap
-
Samfunnsvitenskap
-
Paramedisin
-
ByggingeniĂžr
-
IngeniĂžrvitenskap
-
Helsevitenskap
-
Monika Marie BergflĂždt: â Kven ville ikkje Ăžnskja Ă„ vera ein intergalaktisk forskar pĂ„ leit etter utanomjordisk liv?â Men inntil NASA ringjer meg, vil eg halda fram med Ă„ dykka ned i det mangfaldige universet av kvardagsliva til barn og unge pĂ„ vĂ„r eigen klode. Bli betra kjent med Monika Marie - ein av dei nye stipendiatane vĂ„re. -
OsloMet-studentar lÞyser utfordringane i nÊringslivetIntelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg pÄ reelle problemstillingar frÄ nÊringslivet. -
Vi feirar 90 Är med barnehagelÊrarutdanningDen 2. september brakar det laus. Jubileet til barnehagelÊrarutdanninga vil markerast over tre dagar med eit variert program og mykje liv pÄ studiestad Pilestredet. -
Den sosialt bĂŠrekraftige byen - strategisk planlegging for inkluderende og heterogene lokale boligmarkeder
Det primÊre mÄlet med prosjektet er Ä generere ny kunnskap til Ä mÄle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for Ä forstÄ den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til Ä stimulere byer til Ä utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk. -
â Det Ă„ sitte og se pĂ„ uten Ă„ kunne hjelpe er en prĂžvelseEt nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte mĂ„ skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersĂžkelse. -
Forskning og utvikling
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter pÄ prioriterte omrÄder. -
Avlagte doktorgrader i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i sosialt arbeid og sosialpolitikk -
Individprogrammet â program for forskerrekruttering og talentutvikling
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formÄl om Ä etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling. -
Mal for prosjektskisse, ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lĂŠrerutdanning
Mal for prosjektskisser til sĂžknad om stipendiatstilling eller opptak til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lĂŠrerutdanning ved Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studier. -
Offentlig journal og innsyn
Offentlig journal er en liste over inngÄende, utgÄende og intern korrespondanse pÄ OsloMet som dokumenterer kjernevirksomheten vÄr. -
Arbeidsplassar i helse- og omsorgssektoren: KjĂžnn, klasse, etnisitet
Tema for prosjektet var aukande rekruttering av innvandrarar i helse- og omsorgssektoren. -
Likestilt arbeidsliv i praksis
-
LĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga (LUSY)
Prosjektet utvikler lĂŠrarutdanningsskolar i yrkesfaglĂŠrarutdanninga. MĂ„let er Ă„ utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglĂŠrarutdanning og yrkesutdanning. -
Barns levekÄr: betydningen av familiens Þkonomi for barns hverdag
MÄlsettingen med prosjektet Barns levekÄr var Ä utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Oppstart for ti universitetsbarnehager -
Globale sĂžr â OsloMets oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeid
OsloMet er opptatt av Ä fÞlge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vÄr satsing pÄ kunnskapssamarbeid med det Globale SÞr med vekt pÄ Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sÞr og utveksling av studenter og forskere/forelesere. -
Matsvinnutval: vil gi krav om nedprising av varer nÊr utlÞpsdatoMatsvinnet i Noreg skal halverast innan 2030. SIFO har vore med i utvalet som foreslÄr korleis det skal gjerast. -
SEGURA â Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia
Prosjektet "SEGURA - Food for Security: Evidence from Cauca, Colombiaâ skal utforske sammenhengen mellom konflikter og matsikkerhet. -
Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot ungdoms psykiske helse â et tverrfaglig og tverrsektorielt ansvar
Psykiske helseplager Ăžker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for Ă„ forebygge psykisk helseplager hos ungdom? -
MĂ„ling av sosial innvirkning av sivilsamfunnets organisasjoner (SIM4CSOs)
SIM4CSOs er et Erasmus+-prosjekt som har til hensikt Ä styrke driften av ideelle organisasjoner i det sivile samfunn ved Ä forbedre effektiviteten, gjennomsiktigheten og styringen gjennom anvendelse av mÄlinger for sosial effekt (social impact). -
Forbrukerforhold i koronaens tid15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nÄ om dagen er alt snudd pÄ hodet. -
Liten nytte av Ä flytte norskopplÊring for flyktninger og innvandrereDet diskuteres hvorvidt norskopplÊring for flyktninger og innvandrere med hÞyere utdanning bÞr tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svÊrt fÄ, og samfunnsnytten vil trolig vÊre liten. -
Spansk 2, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Ăkonomi og administrasjon â sivilĂžkonom, femĂ„rig lĂžp
-
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vÊrt krevende for mange, har det store flertallet av norske tenÄringer hÄndtert pandemien bra. -
Et lag rundt eleven - en klyngerandomisert effektevaluering av LOG-modellen
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes pÄ best mulig mÄte. Prosjektet omfatter utvikling, utprÞving og effektevaluering av tiltak for flerfaglig samarbeid i fire kommuner. -
WellDebt
Prosjektet âWellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisationâ skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dĂ„rlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. -
Graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet
PĂ„ oppdrag fra LDO skal AFI gjennomfĂžre et forskningsprosjekt som skal kartlegge og analysere praksiser, opplevelser og holdninger knyttet til graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet, med utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringsloven. -
Barneverntenesta sitt arbeid med vald og overgrep
Korleis handterer barnevernet vald og overgrep? -
Utredning om sosial bĂŠrekraft og planbestemmelser om boligsammensetning
I prosjektet utredes det om kommunene bÞr fÄ mulighet til Ä regulere disposisjonsform som en del av kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven. -
Barn med fluktbakgrunn â tiltak for inkludering og tilhĂžyrsel (Barnfluk)
NOVA skal undersĂžke kva erfaringar barn og unge som kjem som flyktningar saman med familien, har med busettings- og integreringsprosessen, og korleis kommunane jobbar med denne gruppa. -
Nasjonal trygghetsundersĂžkelse
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Utvikling av et behandlingsforlÞp for pasienter med hÄndartrose
Prosjektet har som mÄl Ä Þke kunnskapen om dagens behandling av hÄndartrosepasienter. -
Busetjing av personar utanfor mottak under flyktningstraumen frÄ Ukraina (PRIVATBO)
Under flyktningstraumen frÄ Ukraina frÄ 2022 og framover auka talet pÄ flyktningar som har opphalde seg utanfor mottak fÞr busetjing betrakteleg samanlikna med tidlegare Är. -
Nasjonal trygghetsundersĂžkelse
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Utvikling av et behandlingsforlÞp for pasienter med hÄndartrose
Prosjektet har som mÄl Ä Þke kunnskapen om dagens behandling av hÄndartrosepasienter. -
Busetjing av personar utanfor mottak under flyktningstraumen frÄ Ukraina (PRIVATBO)
Under flyktningstraumen frÄ Ukraina frÄ 2022 og framover auka talet pÄ flyktningar som har opphalde seg utanfor mottak fÞr busetjing betrakteleg samanlikna med tidlegare Är. -
SIFOs Ăžkonomiske trygghetsbarometer
Prosjektet studerer hvordan dyrtid pÄvirker det Þkonomiske trygghetsbildet for norske hushold. -
Norsk ungdom har taklet pandemien bra
Ungdata 2021: Til tross for at pandemien har vÊrt krevende for mange, har det store flertallet av norske tenÄringer hÄndtert pandemien bra. -
Forkurs til ingeniĂžrutdanning
-
InnfĂžring i norsk barnehage og skole
-
Bestemor er ikke pÄ anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Dette bÞr du vite om benskjÞrhetAnnette Vogt Flatby forsker pÄ hvor farlig det er Ä vÊre benskjÞr. Hun har gode rÄd om hva du kan gjÞre for Ä forebygge allerede i ung alder. -
De fleste barn og unge har det bra â men mange opplever ogsĂ„ utfordringerUngdata 2025: â Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det bĂ„de bra og vanskelig pĂ„ Ă©n gang, sier forsker Anders Bakken. -
Slik forbereder du barnet til barnehagestartGode rÄd fra en barnehageforsker. -
Poengberegning og rangeringsregler
NÄr du sÞker pÄ mastere og videreutdanninger, fÄr du poeng pÄ grunnlag av karakterer. Enkelte studier har tilleggspoeng for yrkespraksis og annen hÞyere utdanning. -
Sterk auke i langvakterDet har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nĂždvendig Ă„ undersĂžkja, seier forskingsleiar. -
PersonvernerklĂŠring for forskningsprosjektet PolkaNorski
Denne personvernerklĂŠringen beskriver hvordan PolkaNorski-prosjektet samler inn og bruker personopplysninger. -
Ung i Distrikts-Norge
Dette prosjektet undersÞkjer korleis ungdomslivet fortonar seg i dei minst sentrale omrÄda i Norge. -
SOSLOKAL- Sosial bĂŠrekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen
-
Yrkespedagogikk
-
Seksuell helse i profesjon og samfunn
-
Stoler vi pÄ myndighetenes koronarÄd?Ny undersÞkelse viser hvordan det stÄr til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
Makerspace
Makerspace fremmer kreativitet, utforskertrang og tverrfaglig samarbeid , og tilbyr mikro-kurs og valgemner i kreative teknologifag. -
Slik vil kunstig intelligens pÄvirke ledereFem rÄd til ledere for Ä fÄ mest mulig ut av kunstig intelligens. -
SIFO sitt referansebudsjett 2026: Framleis brei prisaukeOppdatert med 2026-tal: Prisane aukar for alle, men reduserte barnehageprisar skjermar barnefamiliane frÄ kostnadssjokk. -
Retningslinjer for TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. Her finner du de formelle retningslinjene for testen. -
Byer konfrontert med klimaprotester: Demokratisk styring for effektiv og sosialt rettferdig klimaomstilling (DEMOCLIM)
DEMOCLIM oppsummert: Inviter motstemmene mot klimatiltak inn, oppfordrer forskere -
Assessment for Learning in Citizenship Education (ALiCE)
ALiCE er et Erasmus+-prosjekt som skal utvikle felles europeisk rammeverk for vurderingspraksiser til bruk i formativ vurdering som fremmer elevers kompetanse i demokratisk medborgerskap, bÄde i ulike skolefag- og i tverrfaglige tilnÊrminger. -
Sammenhenger mellom heltid/deltid og sykefravĂŠr
FormÄlet med prosjektet er Ä oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrÞk og sykefravÊr, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor. -
SĂŠravtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplĂŠring
PĂ„ oppdrag fra Utdanningsforbundet skal vi kartlegge og samle erfaringer med SĂŠravtale SFS 2213, som regulerer undervisningspersonalets arbeidstid. -
FÞlgeforskning "Et lÞft for fritidsklubbene". Utvikling, kunnskap om kvalitet, status og rammevilkÄr
Hvordan kan fritidsklubber styrkes for Ä gi ungdom et bedre tilbud? Fra 2025 skal vi forske pÄ den femÄrige satsingen "Et lÞft for fritidsklubbene". -
Sosialt arbeid, master i sosialfag
-
Fransk 1, 5.-10. trinn - videreutdanning for lĂŠrere
-
Lek og fysisk aktivitet i barnehagen
-
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag â videreutdanning for yrkesfaglĂŠrere
-
Makerspace
Makerspace fremmer kreativitet, utforskertrang og tverrfaglig samarbeid , og tilbyr mikro-kurs og valgemner i kreative teknologifag. -
Hvilken fÞdsel foretrekker norske kvinner?OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere rÄd til gravide som har fÞdselsangst og Þnsker seg keisersnitt. -
MÄlrettede tiltak i kommunene kan fÄ flere flyktninger i jobbNy evaluering fra OsloMet-forskere. -
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
Hvorfor er Ukraina sÄ viktig for Putin?Tre viktige faktorer kan gi svar pÄ hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifÞlge JÞrn Holm-Hansen. -
â Viktigere enn pĂ„ lenge Ă„ sette opp et budsjettI en tid med Ăžkonomisk usikkerhet er det ekstra viktig Ă„ sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt fĂ„r det til. -
Inntektskravet skulle fĂ„ fleire i jobb. Det skjedde ikkje.Inntektskravet for Ă„ fĂ„ permanent opphald i Noreg fĂ„r i liten grad fleire innvandrarar i jobb â stikk i strid med intensjonen. -
Suksess for Drama BorealeDrama- og teatermiljĂžet ved Institutt for estetiske fag var vertskap for den tiende nordiske nettverkskonferansen, Drama Boreale 2023. -
Forskar: â Skuffande kvalitet i norske barnehagarEngland har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg pĂ„ den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie. -
Sterk Ăžkning i hasjbruk blant ungdom i OsloHasjbruken blant osloungdom har Ăžkt markant siden 2015. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette mÄ ansatte og ledere vÊre obs pÄHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva mÄ til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vÄr skal bli god? -
Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
-
PPU i drama- og teaterkommunikasjon
-
Kurs for ph.d.-veiledere
-
Kompletterende lĂŠrerutdanning
-
Sosial ekskludering og dets konsekvenser for eldres helse og livskvalitet i et kjĂžnns- og livslĂžpsperspektiv (GENPATH)
GENPATH er et europeisk forskningsprosjekt som fokuserer pÄ sosial ekskludering i eldre Är. -
Norfunds arbeid med likestilling
Prosjektet studerer Norfunds likestillingsarbeid for Ä forstÄ kva moglegheiter og dilemma som pÄverkar mÄloppnÄing pÄ kort og lang sikt. -
Mer hjemmedialyse for helse, livskvalitet og kostnadskontroll
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for Ă„ Ăžke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige. -
Halvparten av utenlandsadopterte i Norge har opplevd forskjellsbehandlingNy rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge. -
SmÄ barn, store byer: barnehagekvaliteter, ulikheter, kommunikative kompleksiteter
Forskningsgruppen er opptatt av Ä forstÄ barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-Þkonomiske levekÄr utenfor barnehagen. -
Evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2008)
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsrÄd og ble gjennomfÞrt i perioden 2014-19. -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjĂžre for Ă„ endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
De unge trener mer enn fĂžr: â Det hĂžyeste tallet vi har mĂ„lt pĂ„ ti Ă„rUngdata 2024: Aldri fĂžr har det vĂŠrt flere barn og unge som bruker fritiden sin pĂ„ Ă„ trene eller drive med idrett. -
Dette kan pÄvirke menns evne til Ä fÄ barnProfessor Trine B. Haugen forklarer hva du bÞr og ikke bÞr gjÞre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel vÊre lurt Ä spise granateple? -
Politiets kvitteringsprosjekt styrket ikke tilliten til politietPolitiets kvitteringsordning i Oslo har ikke styrket tilliten til politiet eller forbedret kommunikasjonen mellom politiet og de kontrollerte, viser en evaluering av tiltaket. -
Fem grunnar til Ă„ ta vidareutdanningHer er fem gode grunnar til kvifor du bĂžr ta vidareutdanning. -
Vil stĂžtte ferske lĂŠrarar i storbyenFor nyutdanna lĂŠrarar i barnehage og skole er det avgjerande med fagleg og sosial stĂžtte. -
OpptaksprĂžve for bachelor i fotojournalistikk
OpptaksprÞven bestÄr av en portefÞljeprÞve og en hjemmeprÞve. -
Barnevernsarbeid, master i sosialfag
-
Norsk som andresprÄk - for lÊrere i voksenopplÊringen
-
Kan coronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?â Det er mye usikkerhet og det viktigste nĂ„ er Ă„ gjennomfĂžre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker. -
Slik avslÞrer du miljÞverstingene nÄr du handler klÊrKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for Ä vurdere hvor miljÞvennlige klesplagg egentlig er. -
Mangel pÄ personell og kompetanse truer eldreomsorgenEn fersk utredning viser at det er en stor og Þkende mangel pÄ sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
Urfolk preges av urbaniseringOver hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nÊrmere pÄ hvordan urbanisering pÄvirker urfolk som samene. -
SKAM er ti Ă„r: â Satte ungdomsdrama pĂ„ kartetHusker du da Isak og Even kysset for fĂžrste gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet. -
Gjeldsregisteret hjelper bankene, men Þker presset pÄ lÄntakereDe nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med stÞrre kontroll, men brukes ogsÄ kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker. -
Lyst til Ä trene mer i vann? Her er fire intervallÞvelserEn ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan vÊre effektivt for Ä bedre kondisjonen. Effekten kan vÊre like god som ved intervalltrening pÄ land. -
TracStroke-prosjektet
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske pÄ overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag. -
Tverrprofesjonelt samarbeid innen primĂŠrhelsetjenesten for barn med funksjonshemning
Hvordan praktiseres tverrprofesjonelle samarbeid innen primĂŠrhelsetjenesten for barn med funksjonshemning? Hva kjennetegner en velfungerende praksis? -
Forutsetninger for trygg aldring i eget hjem (AgePlace)
I prosjektet sĂžker forskerne Ă„ frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem. -
Kvalifisering og sosial inkludering i yrkesfaglig utdanning i videregÄende skole (SAFETY-VET)
I prosjektet Ăžnsker vi Ă„ undersĂžke hva som kan bidra til fullfĂžring av yrkesfaglig utdanning, og hvordan gutters og jenters karakterer henger sammen med utdannings- og yrkesaspirasjoner. -
Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)
I prosjektet sÞker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre pÄvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse. -
Utdanningsutvalet ved Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Utdanningsutvalet er bÄde eit fagleg-administrativt organ og eit rÄdgivande organ for dekan ved fakultetet. -
PopulÊre spÞrsmÄl om videreutdanningHar du spÞrsmÄl om videreutdanning? Dette er de mest stilte spÞrsmÄlene med svar. -
Seksuelle overgrep pÄ fest: «Jeg var for beruset til Ä kunne si nei. Det tok han som et ja.»Studie gir ny kunnskap om hvordan seksuelle overgrep skjer blant ungdom pÄ fest. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep pÄ nettEn forskningsrapport fra NOVA viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
Oslo-ungdom ble sĂŠrlig hardt rammet av pandemienUng i Oslo: Pandemien har vĂŠrt mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dÄrlegast i Europa pÄ Ä kjÞpe lokal og Þkologisk mat, viser ein ny studie. -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre pĂ„ tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere rĂ„d til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen â ogsĂ„ om vinteren. -
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofileSkeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersĂžking 2022. -
Norske barn og unge trives dĂ„rligere og dĂ„rligere pĂ„ skolenâ Dette er ett av omrĂ„dene i Ungdata der vi ser de stĂžrste endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dĂ„rligere, flere kjeder seg og skulkingen Ăžker. -
TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. -
Estetiske fag
-
Barnevern, master i sosialfag
-
Sykepleie
-
Masterstudier i helse- og sosialfag
Ănsker du Ă„ styrke din faglige kompetanse og fĂ„ flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i samfunnsfag, Ăžkonomi og administrasjon
Vurderer du en master? Masteroppgaven i samfunnsfag, Ăžkonomi og administrasjon gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Sykepleie
-
Kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge over internett â gjerningspersoner, fornĂŠrmede og arenaer
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt pÄ overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjÞr seksuelle overgrep. -
TREL: LĂŠrerforskningskompetanse Sammenlignende baner i Nordisk-Baltisk region
TREL har som mÄl Ä identifisere god praksis i nordisk-baltisk utdanningskontekst. -
Hyppige innringjarar til medisinsk nĂždtelefon
FormÄlet til dette ph.d.-prosjektet er Ä auka kunnskapen om sÄkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). -
TosprÄktesten
TosprÄktesten er en muntlig prÞve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte sprÄk to ganger i Äret over hele Norge. -
Profesjonsstudenter og profesjonsutĂžvere. Studier av rekruttering, studiegjennomfĂžring og yrkeskarrierer.
FormÄlet med prosjektet er Ä studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomfÞring og utdanningskarrierer pÄ profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer. -
FALLPREVENT: Implementering av kunnskapsbasert fallforebyggende program i helsetjenesten: kvalitet, kompetanse og effekt/effektivitet
Prosjektet har som mÄl Ä lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved Ä utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program. -
SĂ„ inspirerende at det burde vĂŠre obligatoriskâ Det vi lĂŠrer implementeres i egen undervisning umiddelbart, sier Hilde Ydersbond. Hun er lĂŠrer og har fĂ„tt nye verktĂžy pĂ„ videreutdanningen praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser. -
Masterstudier i ingeniĂžr- og teknologifag
Vurderer du en master i ingeniĂžr- og teknologifag? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Hva fĂ„r deg til Ă„ fĂžle deg mest vellykket pĂ„ jobb â mestring eller prestasjon?Det kan ha noe Ă„ si for hvor utholdende du er nĂ„r du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker pĂ„ Ă„ utvikle deg. -
Masterstudier i design og estetiske fag
Er master i design og estetiske fag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
PPU i design, kunst og hÄndverk
-
Kvalitativ metode og analysestrategier (SP9100)
-
Doktorgradsutvalet (DGU) ved Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studium
Doktorgradsutvalet ved LUI er bÄde et fagleg-administrativt organ og eit rÄdgivande organ for dekan ved fakultetet. -
Mer om sĂžknads- og opptaksprosessen
-
Masterstudier i pedagogikk, barnehagekunnskap og lĂŠrerutdanninger
Vurderer du en master i pedagogikk, barnehagekunnskap eller lĂŠrerutdanning? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
.jpg)
BÞr elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersÞke hva som skjer nÄr elver fÄr samme juridiske rettigheter som mennesker. -
Forskning ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
VÄre ansatte har hÞy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nÊrt samarbeid med brukere og praktikere bidrar vÄrt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering. -
Masterstudier i kultur- og mediefag
Er master i kultur- og mediefag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til Ă„ fordype deg i et tema du brenner for. -
Korleis hindre at fleire unge hamnar pÄ ufÞretrygd?Talet pÄ varig ufÞretrygda under 30 Är er dobla sidan 2006. Kva bÞr gjerast? -
Forskarar kan sÞkje om tilgang til data om folkets helsekompetanseKva betyr det for deg som forskar pÄ eller jobbar med helse nÄr delar av befolkninga ifÞlgje ei undersÞking har lÄg evne til Ä finne, forstÄ, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon? -
Disse er mest skeptiske til elbilKvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifĂžlge en ny studie. -
FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av "Matnasjonen Norge 2030"
I dette prosjektet vil vi se nÊrmere pÄ hvordan en revitalisering av vÄr kulinariske arv kan brukes i nÊringsutvikling og verdiskapning. -
Praksis gir innsikt og erfaringLeone, Rikke og Karen tar PPU i drama- og teaterkommunikasjon og i design, kunst og hÄndverk. NÄ har de gjennomfÞrt sin andre praksisperiode, pÄ ulike steder. Studiet har nemlig et stort utvalg praksisplasser. -
â Ă jobbe sĂ„ mye praktisk og kreativt er utrolig gĂžyDet synes Maylinn Tran og medstudentene Aurora Kjekshus Reite og Selina Lie Rein. De gĂ„r andre Ă„ret pĂ„ lĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, design, kunst og hĂ„ndverk. -
FÊrre bostedslÞse i NorgeSiden 2016 har antall bostedslÞse blitt redusert med 15 prosent. SvÊrt fÄ uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Kommune-Norge vil jobbe bedre med unges helseHvordan ligger myndighetenes satsing pÄ bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an? -
Barnepalliasjon: â Barna blir ikke fulgt opp godt nok i dagForskere trekker frem fire omrĂ„der som er viktige for at alvorlig syke og dĂžende barn skal fĂ„ oppfĂžlgingen de trenger. -
SjÞfolkenes hemmelige arbeidslivOpp mot 90 prosent av verdens varetransport foregÄr til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber pÄ sjÞen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet pÄ et lasteskip. -
Rapport om Oslo-barnehager: Barna bÞr fÄ mer stÞtte i lekenBarnehagene kan utnytte flere muligheter til Ä bidra til barnas utvikling. -
Bachelorstudier i helse- og sosialfagVil du vÊre med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til Ä fÄ en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Rutinebeskriving og Ă„rshjul for kvalitetssikring ved Institutt for grunnskule- og faglĂŠrarutdanning (GFU)
Kvalitetssikringssystemet er vedteke av leiargruppa til instituttet 12. desember 2013. I januar 2022 er rutinane gÄtt gjennom og oppdaterte av instituttleiar og instituttleiarstÞtte. -
Nybakte barnevernpedagoger fikk stÞtte av HelsedirektoratetAllerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg pÄ ungdommenes gamingarena. NÄ har de fÄtt stÞtte av Helsedirektoratet. -
SAMSVARSAMSVAR-seminara er ein arena for meiningsutveksling mellom praksis, politikk og forskingsfeltet. -
Idrettens posisjon i ungdomstida
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshÞgskole har inngÄtt et langsiktig forskningssamarbeid for Ä studere ungdoms idrettsdeltakelse. -
Inkluderende forbruk
SatsingsomrÄde med mÄl Ä utvikle og formidle kunnskap om hvordan forbruk kan fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sÄrbare grupper. -
Engelsk som Lingua Franca for inkluderende flersprÄklige klasserom (ENRICH)
ENRICH tar sikte pÄ Ä utvikle en Continuous Professional Development (CPD) infrastruktur av hÞy kvalitet. -
Skyer i arbeidslivshorisontenI ti Är har Arild Henrik Steen mÄlt trykket i norsk arbeidsliv. -
Ănsker bedre produkter med lengre levetidNytt forskningsprosjekt skal se pĂ„ hva vi kan gjĂžre for Ăžke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode rĂ„d til forbrukerne. -
Lokalpolitikerne har fÄtt mindre maktMens kommunedirektÞrer landet rundt de siste tjue Ära har fÄtt bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende Þkonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen. -
Inneklima i kontorlandskap kan pÄverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dÄrleg inneklima enn dei som jobbar Äleine pÄ cellekontor. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale lÊreverk og bilete til undervisningsressursar og stÞrre arrangement. LÄn AV-utstyr og fÄ IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)
Vi utdanner sykepleiere, jordmĂždre og paramedisinere. Vi tilbyr studier i samfunnsernĂŠring og har en rekke videreutdanninger og masterstudier. -
Dette spiser vi til jul â og det er gode grunner til detTil jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget pĂ„ oppskrifter som har gĂ„tt i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har ogsĂ„ funnet andre viktige julemat-trender. -
Arrangement i biblioteket
PÄ biblioteket kan du bÄde halde, og delta pÄ, arrangement. -
BĂŠrekraft og inkluderende design i fokusâ Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i stĂžrre sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som gĂ„r andre Ă„ret pĂ„ bachelorstudiet i produktdesign. -
SpÄ fremtiden med matematikk og datavitenskapHar du lyst til Ä finne ut hva som vil skje i fremtiden? LÊr Ä bruke verktÞy for Ä forutsi alt fra vÊret og strÞmprisene til utviklingen i boligmarkedet. -
â Det er helt avgjĂžrende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainskDa OsloMet lyste ut ekstraordinĂŠre studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun mĂ„tte gripe sjansen. -
BÞr jeg ta en master?MÞt fem av vÄre studenter som deler sine tanker rundt det Ä ta en master. -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Yrkesfagleg fordjuping: lÊrarane treng meir tid til Ä fÞlge opp elevaneSjÞlv om intensjonane med faget er gode, opplever lÊrarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til Ä fÞlge opp lÊringa og behovet til elevane, viser ny forsking pÄ feltet. -
LUILOK 2.0 â lokalisering av verksemda til Fakultetet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
LUILOK 2.0 ser pÄ lokalisering av verksemda til LUI. -
Er masterstudier noe for deg?BjĂžrn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi fĂžlger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan vĂŠre noe for han. -
Bruk av biblioteketBiblioteket er Äpent for alle! Her finner du informasjon om bibliotekene, lÄneregler, purringer, pensum, tilrettelegging og erstatningskrav. -
Reiste ut av komfortsonen til CanadaProduktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for Ä utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fÄtt venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet. -
Om CEDIC
CEDIC forsker pÄ dialektiske spenninger mellom digitalisering og politikk, juss og etikk. -
Hasan sikter pÄ lederjobbHasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med Þkonomi og administrasjon. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter pÄ startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er pÄ deltid. -
Dette bÞr du vita om demensProfessor Birgitta Langhammer gir rÄd om kva som kan hindra utvikling av demens. -
Mindre framtidsoptimisme blant ungdomNorske ungdomar er meir involvert i problemÄtferd og trua pÄ framtida har blitt svekka. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan vÊre «selvbehandling»RotteforsÞk gir hÄp om at fysisk aktivitet kan bidra til Ä forebygge ADHD-symptomer. -
Ăkonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et hĂžyt forbruksnivĂ„, og er lite villige til Ă„ bruke mindre penger selv om inntektene gĂ„r ned. Mange kan komme til Ă„ slite i dĂ„rligere tider. -
Black Friday har blitt en etablert handledag i NorgeSĂŠrlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter fÄ dagerEn ny studie viser at det Ä bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
â Pandemien har fĂ„tt oss til Ă„ tenke annerledes rundt matKoronapandemien har endret vĂ„re holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har Ăžkt. -
BÞr lÊrarstudentar oppmodast til Ä dra pÄ utveksling?Det er krevjande Ä fÄ til gode utanlandsopphald for lÊrarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt? -
Hva skjer om USA innfÞrer straffetoll pÄ europeiske varer?I verste fall fÄr vi oppsigelser i norske bedrifter, mener forsker. -
Individuell plan skulle hjelpe â men fĂ„ bruker denIndividuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav pĂ„, men brukes lite. -
Foreldre er viktige for kvaliteten i skolenEn UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen â rett bak lĂŠrerne. -
Mange barn med ADHD trives ikke pÄ skolenEn ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives pÄ skolen. Trivselen er lavest hos de som fÄr undervisning utenfor klassen store deler av dagen. -
à tvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNÄr politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss pÄ vegen. Men kva verdiar skal fÄ plass i rommet? Eilev Hegstad Ätvarar mot Ä la etikken drukne i tekniske spÞrsmÄl. -
Kva kan Noreg lĂŠra av Mysen?Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og fĂžrebyggja utanforskap. -
Ungdom i endring
Prosjektet tar for seg hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida. -
KRUS â Ăžkt utnyttelse av norsk ullGrĂžnn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder -
Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret er en Ärlig spÞrreundersÞkelse om norsk arbeidsliv, utfÞrt av AFI pÄ oppdrag fra YS. -
BarneavhĂžrsprosjektet
AvhĂžr og medisinske undersĂžkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjĂžres bedre? -
Medbestemmelsesbarometeret
Prosjektet utforsker problemstillinger knyttet til medbestemmelse og medvirkning pÄ arbeidsplassen. -
Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi (RHT)
Vi utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter og ortopediingeniÞrer og tilbyr studier pÄ bachelor-, master- og doktorgradsnivÄ. VÄr forskningsportefÞlje er bred og skal bidra til kunnskapsutvikling og innovasjon for fremtidens helsetjenester. -
Institutt for journalistikk og mediefag (JM)
Instituttet utdanner fagfolk til mediebransjen og forsker pÄ temaer innenfor journalistikk og mediefag. -
PrĂžv deg i arbeidslivetSom student ved OsloMet fĂ„r du testet deg selv i yrket som en del av utdanningen. Det kalles praksis â og du kan til og med ha praksisperioden i utlandet. -
â Jeg ble en helt annen fagperson etter masteren i ergoterapiĂyvor Haugsbakk TalĂ„sen har ikke angret et sekund pĂ„ at hun var en av de fĂžrste som tok master i ergoterapi ved OsloMet. -
â Jeg Ăžnsker Ă„ bli en trygg rollemodell for eleveneHvordan skaper du et trygt klassemiljĂž og sikrer at elevene er motiverte for lĂŠring? Etter fem Ă„r pĂ„ universitetet er Linda klar for utfordringene hun kan mĂžte pĂ„ i klasserommet. -
Slik finner du studentbolig i OsloSÞk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektÞr i SiO, Gunn Kirsti LÞkka har flere rÄd til deg som skal studere til hÞsten. -
Student pÄ Kjeller? Bli kjent med nÊromrÄdet dittNÄr du er ferdig for dagen pÄ campus, er det kort vei inn til LillestrÞm sentrum. -
Inspirer unge gjennom kroppsÞving og idrettsfagUtdanningen forbereder deg pÄ Ä bli en lÊrer i kroppsÞving som motiverer og engasjerer unge mennesker til Ä oppdage gleden ved idrett. -
Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenetEn ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer Ăžkt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal mÞte opp pÄ jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte rÄd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
Arbeidsrettede tiltak â nyansering nĂždvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for Ă„ si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Har norsk barnevern eit ufortent dÄrleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blÄse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
Har norsk barnevern eit ufortent dÄrleg rykte?
Kritikken mot norsk barnevern er blÄse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
HÞyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupperEn internasjonal studie tyder pÄ at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgÄende lavere enn i resten av befolkningen. -
Jordas befolkning runder Ă„tte milliarder â hvor mange mennesker tĂ„ler kloden vĂ„r?â NĂ„ har vi kanskje fĂ„tt litt lave skuldre, sier forsker Marianne TĂžnnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
â Ă trene mens man er ung er som Ă„ spare til pensjonâ Vi vet at det gunstig Ă„ bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den mĂ„ vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes bankkontoen fort, sier forsker. -
Teknologien er her allerede. Er det kroken pĂ„ dĂžra for tolkene?â Men er teknologien bra nok pĂ„ de relevante sprĂ„kene i Norge, spĂžr professor. -
Ăn av tre vil slutte i kommersielle barnevernsinstitusjonerHĂžyere arbeidsbelastning, dĂ„rligere ledelse og svakere fagmiljĂž gjĂžr at mange Ăžnsker Ă„ bytte jobb, ifĂžlge ny studie. Det kan fĂ„ konsekvenser for barna som trenger mest hjelp. -
Dei fleste barn og unge kom seg godt gjennom pandemien â men ulikskapane aukaNy forsking frĂ„ OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene stĂžrre for unge i sĂ„rbare situasjonar. -
â Ei breiare og djupare kriseDyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. HĂžgare renter bekymrar forskarane. -
RÄdgiverdagen - en Ärlig mÞteplass pÄ OsloMetI november 2025 ble RÄdgiverdagen igjen arrangert pÄ OsloMet for karriererÄdgivere fra ungdomsskoler og videregÄende skoler i Oslo og Akershus. -
LĂŠrerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1â13, design, kunst og hĂ„ndverk (LUPE)
-
Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet
Hvordan myndighet er fordelt pÄ ulike nivÄ og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet. -
Derfor bĂžr du velge yrkesfaglĂŠrerstudiet ved OsloMetPĂ„ bachelorutdanningen for yrkesfaglĂŠrer lĂŠrer du hvordan du kan formidle din kunnskap og erfaring fra eget fag til nye generasjoner fagarbeidere. -
Ahmed Umar i kunstprosjekt med unge enslige flyktningerDenne vÄren har Ahmed Umar jobbet med et kunstprosjekt sammen med elever pÄ forberedende videregÄende pÄ Hersleb skole. -
FĂ„r unik praksiserfaring i kunstfeltetâ Det er interessant og motiverende Ă„ arbeide utenfor klasserommet, spesielt pĂ„ et sĂ„ anerkjent sted som Henie Onstad, sier bachelorstudent i kunst og formidling, Magnus Brandt. -
OsloMet fÄr master i kunstterapiOsloMet fÄr master i kunstterapi frÄ hausten 2024. Masteren skal bidra til Ä svare pÄ dei aukande psykiske helsebehova. -
Fikk inspirasjon til arbeid med kropp og bevegelse i barnehageStudent Stephanie Mertins mener videreutdanning i fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen er et must. -
Arbeidsplassbasert barnehagelĂŠrerutdanning: Tar i bruk kunnskapen med Ă©n gangJesper utdanner seg til barnehagelĂŠrer samtidig som han jobber i barnehage. â Det beste med studiet er at jeg fĂ„r anledning til Ă„ ta i bruk det jeg lĂŠrer uka etter, sier han. -
Handlingsplan for forskning og utvikling ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Handlingsplanen skal gi retning til de prioriteringer som gjÞres pÄ SAM innenfor forskning og utvikling. -
Bli kjent med vÄre barnehagelÊrerutdanningerVil du jobbe med barn og skape en trygg hverdag i deres fÞrste del av livet? Hos oss kan du ta barnehagelÊrerutdanning pÄ heltid eller deltid. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette Ă„ bosette et hĂžyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for Ă„ ta imot flyktninger. -
â Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagslivHalla B. Holmarsdottir skal undersĂžke hvordan teknologi pĂ„virker barn og unges liv. -
Fortsatt skepsis til genmodifisert matHvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre Ă„rene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen. -
SÄ mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest Ä ha smÄbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
BildebÞker ikke lenger bare for de minsteDet kommer stadig flere bildebÞker pÄ markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebÞker for voksne «mainstream», tror forsker. -
Tilbake pÄ hjemmekontoret? NÄ skal forskere finne ut hva det gjÞr med ossNÄr slutter egentlig arbeidsdagen, og nÄr har du fri? PÄ hvilken mÄte pÄvirkes familien din av at du jobber hjemmefra? -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn fÄr hjerneslag hvert Är. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode rÄd til dem som blir rammet. -
Flere trapper ned i jobben fÞr de gÄr avStadig fÊrre gÄr fra Ä vÊre i full jobb én dag til Ä bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser NOVA-rapport. -
De tyngste yrkene: â Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med bĂ„de fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Foreldrenes bakgrunn pÄvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioÞkonomiske bakgrunn. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mÄl at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til Ä gÄ pÄ skolen og lÊre mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
LÊringscamp ga gutter som strevde pÄ skolen ny givGuttene fÞlte seg bedre, fikk mer tro pÄ seg selv, og ba oftere om hjelp med skolearbeidet etter campen. -
Velferdsstaten stÄr sterkt hos ungeKravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifÞlge ny forsking. -
Naturen jobber for oss â men vi mĂ„ vite hva vi harNaturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. NĂ„ fĂ„r kommunene bedre verktĂžy for Ă„ forstĂ„ hva de har â og hva de risikerer Ă„ miste. -
Slik skal kommunene fÄ flere flyktninger i jobbOver 40 kommuner samarbeider for Ä snu utviklingen, og deler lÞsninger som virker. -
â Folk mĂ„ fĂ„ reell innflytelseKlimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men lĂžsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye mĂ„ter Ă„ skape en bedre fremtid sammen? -
â Lektorane har mista status i samfunnetI dei aller fleste samfunn er skule og lĂŠrarar sentrale, men noko har skjedd med statusen til lektorane. -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for Ä lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten nÄr den kastes? FÄr den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som mÄ til for Ä lykkes med sirkulÊr Þkonomi. -
Vekker klasserommet til live med VRKorleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar pÄ korleis Virtual reality (VR) kan brukast til Ä engasjere ungdomsskuleelevane. -
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-Ärsalderen har hÞyere sannsynlighet for tidlig dÞdEn ny undersÞkelse ser pÄ sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforlÞp for de med barnevernserfaring. -
Opptatt av entreprenĂžrskap?Har du en entreprenĂžrspire i magen â kanskje din fremtidige jobb er en arbeidsplass du skaper selv? -
â Du mĂ„ vĂŠre sosial for Ă„ vĂŠre bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. FĂžr de begynte pĂ„ master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
PĂ„ pallen i internasjonal konkurranse for designereKunst og design-student fra OsloMet vant sĂžlv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere. -
Vil vÊre lÊrer for elever med tegnsprÄkHanne liker en utfordring, og har alltid vÊrt glad i sprÄk. Hun valgte Ä studere tegnsprÄkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelÊrerutdanningen. -
Workshop i digitale undersĂžkelser med prisbelĂžnte Bellingcat: â En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersĂžkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
PERSIST: FullfĂžring og frafall i profesjonsutdanning
PERSIST studerer frafall fra hÞyere utdanning, med sÊrlig fokus pÄ profesjonsutdanninger, og har som mÄl Ä utvikle teorier om studiefullfÞring og frafall, for Ä bedre forstÄelsen for forskjeller mellom utdanningsretninger. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av ForskningsrÄdet (2020-2024). -
LĂŠrarutdanning for ei framtid i flux
TEFF-konsortiet bestÄr av 17 partnarar frÄ ni EU-land. Saman jobbar vi med Ä utvikle ein modell for Ä mÞte behovet for opplÊring og vidareutdanning for framtidas lÊrarar pÄ tvers av Europa. -
Staying on Track - gjennomfÞring av videregÄende opplÊring for elever pÄ yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som fÞlger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregÄende opplÊring. -
ETOS: Elevers trivsel og skolemiljĂž
Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljĂž. -
Hurdal kommuneSamarbeidet mellom Hurdal og OsloMet er sĂŠrleg retta mot inkludering i arbeidslivet og Ă„ mĂžte framtidas behov for personell i helse- og omsorgssektoren. -
Vi bÞr tenke nytt og helhetlig om vÄre velferdsordningerKronikk: Hva om Nav gÄr bort fra Ä vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
Kan universitetene ta et stÞrre ansvar for norskopplÊring av flyktninger?Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve bÄde praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Gravide og ammande i Noreg fÄr i seg for lite jodHeile Ätte av ti gravide et for lite mat med jod, viser ny studie frÄ OsloMet. -
TiggerstĂžtte fĂžrer ikke til mer tiggingOrdningen med humanitĂŠr stĂžtte til reisende EĂS-borgere som tigger, bidrar ikke til Ăžkt tigging i norske gater. -
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berĂžrt av EU eller EĂSRapport viser at EU berĂžrer halvparten av sakene i kommunene. -
â Vi trenger mer kunnskap om de smĂ„ barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna â sĂŠrlig de yngste. -
Stadig fleire feirar halloweenOppslutninga rundt halloween har dobla seg pÄ fÄ Är. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg. -
Ungdomslivet pÄ bygda og i byane er overraskande liktDet er smÄ forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strÞk, ifÞlgje nye tal frÄ Ungdata-undersÞkinga. -
Ny rapport: Ingen Þkning i unges psykiske plagerFor fÞrste gang pÄ mange Är viser den Ärlige ungdataundersÞkelsen ingen Þkning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Nye forbruksvaner kan vÊre godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene vÄre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
Hvorfor er leiemarkedet tĂžffere for vanskeligstilte i studentbyer?Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder Ă„ bo. Men flere studentboliger vil ikke nĂždvendigvis lĂžse problemet. -
Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn pÄ krisesenter?Felles botilbud for menn og kvinner pÄ Romerike krisesenter har styrket situasjonen for menn og barn som kommer til krisesenteret sammen med fedrene sine. For kvinner er bildet mer komplekst, viser ny forskning. -
Slik kan kommunene redde naturen â fĂžr det er for sentVisste du at vi har bygget ned natur som tilsvarer 202 fotballbaner pĂ„ kun seks Ă„r? OsloMet-forskere kan hjelpe kommunene med Ă„ redde naturen vĂ„r. -
Naturen bygges ned â men nye verktĂžy kan hjelpeDagens metoder for overvĂ„kning av natur er ikke gode nok. Nye verktĂžy kan hjelpe kommuner med Ă„ ta bedre vare pĂ„ omrĂ„dene sine. -
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i NorgeEn ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner fĂžr de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet. -
â Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepineUkraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt. -
Hvordan kan vi ta enda bedre vare pÄ vannet i Norge?En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vÄrt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak. -
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige omrÄder beskytte boligverdienVisste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstÞy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg. -
Nordmenn blant de minst ensomme i EuropaDe nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa. -
Norge investerer milliarder for Ă„ fremme likestilling i Afrika â men mye av arbeidet er usynligNorske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte. -
â Beredskap er meir enn vatn og havregrynI krig og andre kriser er pĂ„liteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor mĂ„ biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
Slik prÞver mediene Ä nÄ de ungeNÄr unge vender seg bort fra tradisjonelle medier, tvinges mediene til Ä tilpasse seg. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI pÄvirker voksneForskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 Är om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var pÄ hva som var ekte. -
Vi bÞr tenke nytt og helhetlig om vÄre velferdsordninger
Kronikk: Hva om Nav gÄr bort fra Ä vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
Kan universitetene ta et stĂžrre ansvar for norskopplĂŠring av flyktninger?
Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve bÄde praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
â Ăkonomi og administrasjon er en utdanning som gir utallige jobbmuligheterTar du en bachelor i Ăžkonomi og administrasjon, kan du selv bestemme hvilke dĂžrer du vil Ă„pne i fremtiden, mener Matilde Ravn og Janne Ingebrigtsen. -
Valgte master som gir faglig pĂ„fyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektorâ Jeg Ăžnsket Ă„ lĂŠre mer om ledelse og styring, for Ă„ kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Ăstvik. -
Helene hadde praksis blant unge flyktninger i AthenUnder bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord MjÞmen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for Ä ha praksisperiode i hjem for mindreÄrige flyktninger. -
â Du mĂ„ vĂŠre empatisk for Ă„ bli barnehagelĂŠrerDu mĂ„ vĂŠre glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og lĂŠring pĂ„ alvor for Ă„ bli en god barnehagelĂŠrer. -
â Stort behov for familieterapeuterIrene RekkbĂž valgte Ă„ gĂ„ rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. â Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
Ăver pĂ„ ledelse, kommunikasjon og samhandlingFor Ă„ bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniĂžr eller paramedisiner mĂ„ man Ăžve. Derfor samles studentene til felles simuleringsĂžvelse. -
Produktdesign er givende, variert og veldig gÞyHvis du liker Ä bryne deg pÄ problemer og utfordringer, har lyst til Ä gjÞre en forskjell eller bare liker Ä lage ting, sÄ vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar KlÞve Sandnes. -
Hvordan fÄ elevene til Ä konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og hÄndverksfaget kan faglig kompetente lÊrere, gode verksteder og grupper med fÊrre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Hvorfor bli yrkesfaglÊrer?Kim Marius (32) valgte Ä begynne pÄ yrkesfaglÊrerutdanning da han fikk seg jobb som lÊrer. -
Bachelorstudier i design- og estetiske fagEr du kreativ og har skapertrang? Da kan kanskje en utdanning innenfor kunst, formidling, drama, mote eller design vĂŠre noe for deg. -
Om master i helsevitenskapOsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige omrÄder. -
Karriererveiledernes 10 tips til deg som er nyutdannet: Slik fÄr du jobb under koronakrisenEr du usikker pÄ veien videre etter studiene? Her er ti gode rÄd for Ä fÄ jobb i et annerledes arbeidsmarked. -
Ănsker Ă„ jobbe med nevrologiske skaderOsloMet-studenten AndrĂ© Nzoba har hatt en lang, lĂŠrerik og krevende reise for Ă„ bli fysioterapeut. MĂ„let hans er Ă„ jobbe med nevrologiske skader pĂ„ Sunnaas. -
Produktdesignstudenter fikk en million i stÞtteEgle Juodziukynaite og Joakim M. Winum stÄr bak bedriften Tiny Workers. I sommer mottok de en million kroner fra STUD-ENT. -
"Fell" for mange unge utanfor skule og arbeid?Kronikk: Det er gode grunnar til Ă„ ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge. -
â En trygg bransje med mange muligheterEn master i bygg krever bĂ„de motivasjon og arbeidsinnsats, men belĂžnningen er stor. Jennifer og Anette fĂžler seg trygge pĂ„ Ă„ begynne i jobb etter sommeren. -
Andrea fÄr ein million til Ä starte bedriftKnitry utviklar ein digital lÊringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av Ärets STUD-ENT. -
Lotte fikk KOROs masterstipendLotte Smedberg Myhre er student pÄ master i estetiske fag, studieretning kunst i samfunnet. I hÞst fikk hun KOROs masterstipend. -
Reisebrev fra sykepleieutveksling pÄ MaltaSykepleiestudentene Dina Papas og Sara Finstad NÊss fullfÞrte utveksling pÄ Malta vÄren 2024. Her er deres erfaringer fra oppholdet. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, fÄr bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lÊrer Ä skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
Om SVASenter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet er et av Nordens stĂžrste samfunnsvitenskapelige sentre for oppdragsforskning. -
Universitetsskolar
Universitetsskolar er partnarskap mellom Institutt for grunnskole og faglĂŠrarutdanning ved OsloMet og skolar i Oslo og Akershus. -
Knekker fremtiden i KvantehubenMattijn Thijmen utforsker kvanteteknologiens verden gjennom et prosjektemne i kvanteteknologi. MÄlet er Ä forstÄ Grovers algoritme, noe han mener kan vÊre starten pÄ Ä knekke dagens krypteringer. -
KlÊrne dine pÄvirker miljÞet mer enn du trorTil tross for store miljÞbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klÊr viktig for den totale miljÞbelastningen fra klesforbruket. -
Unge hasjbrukarar slit pÄ fleire omrÄdeUngdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet. -
Enkle Ăžvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre â ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspressBok gir innblikk i barnevernsansattes hverdag. -
Seks problemer Macron mÄ lÞse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene stÄr i kÞ fremover. En av dem er Macron selv. -
Hva hindrer kommunene i Ä gjÞre bÊrekraftige innkjÞp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet KjÞp bÊrekraftig mener kontrakter kommunen selv inngÄr og politikken kommunen selv fÞrer, kan skape barrierer for bÊrekraftige innkjÞp av mat og cateringtjenester. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gÄ fra ambisiÞse klimamÄl til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Digital hjelp er den vanligste hjelpen til gamle foreldreNy forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nÄ har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre. -
â LĂŠrerutdanningen mĂ„ ta studentenes emosjoner pĂ„ alvorHvis studentene lĂŠrer Ă„ forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i lĂŠreryrket, mener fĂžrsteamanuensis Mette Helleve. -
Adressesperre beskytter mot vold, men pÄfÞrer voldsutsatte store belastningerForskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, sÊrlig nÄr tiltaket gjelder barn. -
MangfoldsrĂ„dgiver i skolen â en ekstra ressurs med uklart mandatDersom arbeidet til mangfoldsrĂ„dgiverne i ungdomsskolen og voksenopplĂŠringen skal fungere best mulig, mĂ„ mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA. -
Norske sportsjournalistar har blitt meir kritiske, ifĂžlgje forskararâ Publikum forventar meir enn ein heiagjeng. -
Ein av ti ungdommar opplever seksuell trakassering i idrettenSeksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frÄ vaksne. Ofte er det jamaldrande som stÄr bak. -
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. LĂžnte det seg Ăžkonomisk for dem Ă„ reise til Norge? -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker pĂ„ fluktRekordhĂžye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. â Helt avgjĂžrende for Ă„ lage god politikk. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Annelise (85) og vennene spiller biljard hver onsdag: â Her tar vi vare pĂ„ hverandreAnnelise Jensen og de andre i seniorgruppa pĂ„ nabolagshuset mĂžtes ukentlig for Ă„ spille biljard. Forskere mener slike mĂžteplasser er noe av det mest effektive for Ă„ forebygge ensomhet. -
Bygg, marg og blod pÄ tallerkenen: LÞfter gamle norske rÄvarer til nye hÞyderSylting, rÞyking, tÞrking og fermentering er pÄ moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene ogsÄ kan vÊre gode lÞsninger for framtiden. -
Dei vanskelege spĂžrsmĂ„la â korleis snakke om vald med gravideI Noreg blir gravide spurde om deira erfaring med vald allereie ved fĂžrste svangerskapskontroll. Marit NygĂ„rd Halvorsen har forska pĂ„ korleis ein kan gĂ„ fram for Ă„ stille eit sĂ„ personleg spĂžrsmĂ„l. -
Berit Ă s og framveksten av norsk forbruksforskningI 2025 er det 60 Ă„r siden Berit Ă s la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepĂŠl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge. -
Kroppen vet mer enn vi tror - om kroppsliggjÞring og betydningen av kroppsliggjort kunnskap i fag- og yrkesopplÊringenI utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter ogsÄ i kroppen. -
Debatten om sykefravĂŠret er viktig, men er delvis basert pĂ„ feilaktige pĂ„standerKronikk: â Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima. -
Veier til aktiv aldring (AgePaths)
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bÊrekraftig velferdsstat. -
FĂžlgeforskning om "Idrett for alle i Oslo"
I dette prosjektet gjennomfÞrer NOVA, i samarbeid med Norges idrettshÞgskole, en fÞlgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024. -
Nytt studietilbud for deg som vil bli kunst- og hÄndverkslÊrerDrÞmmer du om Ä jobbe kreativt og skapende med elever? Fra hÞsten 2022 tilbyr OsloMet en femÄrig lÊrerutdanning i design, kunst og hÄndverk som gjÞr det lettere Ä fÄ fast jobb og som gjÞr deg tryggere i klasserommet. -
Produktdesign ut i verdensrommetâ Design handler om veldig mye mer enn mĂžbler og retail. Det fĂ„r jeg jo ettertrykkelig bevist nĂ„r jeg nĂ„ tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian. -
ForstÄ kunstig intelligens fÞr du tar det i brukEn ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for Ä ta i bruk kunstig intelligens pÄ en trygg og strategisk mÄte. -
Feltarbeid og framtidsdrÞmmerAllerede det fÞrste Äret pÄ utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. NÄ drÞmmer hun om Ä bli diplomat og representere Norge i utlandet. -
Hvordan har yrkesfagelever det pÄ skolen? Det undersÞker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver pĂ„ lek, lĂŠring og ledelseâ Vi dro pĂ„ utveksling til Malta for Ă„ oppleve hvordan det er Ă„ jobbe som barnehagelĂŠrer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda stĂžrre tro pĂ„ lekens kraft. -
Jobbe i helsevesenet? Velg mellom mange ulike studier!Vil du vÊre med Ä redde liv? Eller hjelpe mennesker til Ä fÄ en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Bli ingeniÞr - og jobb med fremtidens teknologiLurer du pÄ hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig pÄ hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniÞr- og teknologifag kan du vÊre med Ä utvikle morgendagens lÞsninger. -
Akershus fylkeskommuneAkershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider sÊrleg om opplÊring, blant anna for Ä fÄ fleire til Ä velje profesjonsutdanningar. -
Hvorfor er det viktig at lĂŠrere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tĂžr man Ă„ uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv? -
Dette bĂžr Ăstlandet satse pĂ„ for Ă„ skape nye jobberDet er store muligheter for Ă„ skape flere jobber pĂ„ Ăstlandet. -
Fire tiltak for Ä forebygge radikaliseringForebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger mÄ begynne lenge fÞr personer er aktive pÄ ekstremistiske nettsteder, mener forsker. -
SmÄ forhold pÄ arbeidsplassen gir hÞy tillitAnsatte ved smÄ arbeidsplasser rapporterer om hÞyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i stÞrre bedrifter gjÞr. -
Hva ser arbeidsgivere etter nÄr de ansetter?Forskere har undersÞkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren. -
â Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? FĂžrstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
â Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begĂ„ lovbruddet, mente politikere i 1902. -
Vi elsker ull, men kjÞper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klÊrne vÄre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
Sosialt bĂŠrekraftige lokalsamfunn â hva er det og hvordan fĂ„r vi det?Ăkonomisk bĂŠrekraft er selvsagt, miljĂžmessig bĂŠrekraft en nĂždvendighet, men sosial bĂŠrekraft? Hva er det? -
Tips til bedre klimaledelse i byeneStedsutvikling, fortetting og tiltak for Ä begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye mÄter Ä involvere innbyggere pÄ for Ä unngÄ tilbakeslag? -
â YrkesfaglĂŠrere trenger en kompleks digital kompetanseKan systemene stĂžtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til Ă„ oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene stĂžtte lĂŠring pĂ„ tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette mĂ„ yrkesfaglĂŠrere vurdere, viser doktorgradsavhandling. -
Segregerte barndommer: NĂ„r troen styrer hele livetLydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over alt annet i noen lukkede kristne trossamfunn, ifĂžlge ny rapport fra NOVA. -
Er det mulig Ä leve plastfritt?En familie i Sverige forsÞkte Ä erstatte all plast i hjemmet med ting laget av andre materialer. Eksperimentet viser hvordan plasten gjennomsyrer hverdagen vÄr. -
â Man blir sĂ„ utslitt at man til slutt bare gir oppForeldre til barn med funksjonsnedsettelser mĂ„ kjempe en hard kamp for Ă„ fĂ„ hjelpen de har krav pĂ„. Men ikke alle har de samme mulighetene, viser ny studie fra OsloMet. -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglÊrerstudent i design, kunst og hÄndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
En utdanning, mange muligheterMÞt fire tidligere faglÊrerstudenter i design, kunst og hÄndverk som bruker utdanningen sin pÄ ulike mÄter i yrkeslivet. -
Hva betyr bÊrekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen BÊrekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i VÄgÄ kommune og Jon JÞrgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
Makerspace, en kreativ lekeplass for studenterPĂ„ OsloMet Makerspace kan studentene 3D-printe, laserkutte, programmere og ellers lage det de vil. -
LĂŠrer- og barnehagelĂŠrerutdanningerLĂŠrerutdanningene er inngangsporten til mange spennende yrker, enten du vil jobbe med de aller minste eller med ungdommer. Samfunnet trenger gode lĂŠrere for Ă„ skape utvikling. -
Om master i helse og teknologiOsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi. -
Vellykket mÞte med OsloMet-studenterSki videregÄende skole og OsloMet samarbeider om overgangen fra elev til student. Elevene syntes det var spesielt interessant Ä hÞre om livet utenfor studiene da OsloMet-studenter besÞkte skolen. -
Fire grunnar for Ă„ avvikle partnarskapet i NavKronikk: Partnerskapen kompliserer unĂždvendig og bĂžr difor avviklast, skriv Lars Inge Terum som svar til Knut FossestĂžl. -
Om barn og unge-satsinga
OsloMet har ei eiga strategisk satsing for inkludering av barn og unge. Satsinga er eit bidrag til regjeringas samfunnsoppdrag for inkludering av fleire barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for teknologi, kunst og design, 2025-2029
Fakultetet sin strategiske handlingsplan byggjer pÄ OsloMet sin universitetsstrategi og delstrategiar. -
Korleis mĂžter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?Klarer barnevernet Ă„ hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
Ekspertens verdier â bĂžr de fĂ„ plass?Hvor gĂ„r skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
Dette kan styrke guttenes skoleprestasjonerHva sier forskningen om hvordan man kan lĂžfte guttene i den norske skolen? -
Dagens besteforeldre: PÄ en egotripp eller mer engasjerte enn fÞr?BÄde smÄbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige pÄ at besteforeldre bÞr engasjere seg i barnebarnas liv. -
Dette kan du lÊre av elitelÞperneForsker Terje GjÞvaag gir rÄd om hva som skal til for Ä bli skikkelig god til Ä lÞpe. -
Slik blir du mer miljÞbevisst nÄr du handler klÊrHvert femte plagg i klesskapet vÄrt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljÞvennlige valg i klesbutikken? -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: â Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode rÄd for Ärets bilferie. -
Forskere tror pÄ endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nÊromrÄdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro pÄ at kan vedvare. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter nÄr du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygdForsker har undersÞkt hvordan allmennleger jobber for Ä overbevise NAV om trygd nÄr pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige Ä forklare. -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dÞrene under koronavÄrenNOVA-forskere har sett pÄ hvordan nedstengningen pÄvirket familier med problemer. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du pÄ hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt Ă„ si nei til kjĂžttKun fem prosent mener det er vanskelig Ă„ vĂŠre vegetarianer, ifĂžlge ny studie. -
Barn pÄ Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteterUng i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene nÄr det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
â Det mest effektive miljĂžtiltaket blir ikke bruktBĂŠrekraftig forbruk mĂ„ handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
Skadde fÄr lite hjelp nÄr de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten nÄr de mÞter et menneske i krise? -
Dette kan hjelpe unge som stÄr i fare for Ä droppe ut av skolenà ha en fast person som fÞlger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet. -
Vi kaster klÊr med merkelappen pÄVi kaster enorme mengder klÊr, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for Ä kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Ăkt kokainbruk blant ungdom pĂ„ videregĂ„ende i OsloAndelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersĂžkelse fra NOVA, OsloMet. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebelÞp. For befolkningen i Colombia betyr det ogsÄ sult, dÄrlig mat og dyp fattigdom. -
Kvinner med lav sosioÞkonomisk status hadde dÄrligere fÞdselsopplevelserForskere har undersÞkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn pÄ deres opplevelse av fÞdselen. -
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgÄverDette gjer det vanskeleg Ä stÞtta familiane godt. -
Studenter som underviser hverandre: â Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv lĂŠringEn arbeidsform hvor studenter selv stĂ„r for undervisningen krever mot, men gir svĂŠrt gode resultater. -
â Mindre byar er ryggrada i Distrikts-NoregNoreg er eit av landa i Europa med hĂžgast del personar som bur i smĂ„byar. Likevel fĂ„r dei mindre byane lite merksemd. -
OpprĂžres du av klimajournalistikk? â Noen synes det er meningslĂžst Ă„ ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjĂžre med det? -
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifÞlge ny rapportForskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjÞr pÄ fritiden. -
VÄr livsfÞrsel truer generasjonene etter ossFortsetter vi som nÄ, kommer dagens seksÄringer til Ä oppleve dobbelt sÄ mange skogbranner og fem ganger sÄ mange perioder med tÞrke i lÞpet av livet som dagens voksne vil gjÞre. -
1 av 4 innvandrere i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivetEn fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering pÄ jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever Þkt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering. -
Ni mÄter vi kan fÄ fart pÄ boligbyggingenBak nye boliger ligger i snitt tre Är med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned sÄ boligbyggingen kan ta seg opp. -
Ungt utanforskap: Dette Nav-grepet kan hjelpeTalet pÄ unge som stÄr utanfor arbeid og utdanning skaper bekymring, men eitt grep frÄ Nav kan bidra til at fÊrre fell ut, viser ny forsking frÄ OsloMet. -
Har du lagt merke til veggmaleriet bak fredsprisen i Oslo rÄdhus?Forskere har fÄtt innsyn i private brev, bilder og skisser som forteller den dramatiske historien til kunstneren og «Okkupasjonsfrisen» i Oslo RÄdhus. -
Kritiserer skjermrĂ„dene: â Mangler forskningsgrunnlag for skjermtideneTo forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for Ă„ fastslĂ„ hva som er god eller dĂ„rlig skjermtid for barn og unge. -
Mange unge har sex fĂžrste gang for Ă„ «bli ferdig med det»For mange ungdommer blir «fĂžrste gang» nĂŠrmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for Ă„ slippe Ă„ vĂŠre den som «ikke har gjort det» â ikke fordi det fĂžltes riktig der og da. -
Ny forsking endrar praksis i Nav: Tettare oppfÞlging frÄ ein mentor pÄ arbeidsplassenStadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfÞlging og samarbeid med ein mentor pÄ arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsÞkarar Ä lykkast. -
Har studert unge skigĂ„arar: â Vi fekk ei kjensle av at noko har endra segDĂ„ sosiologar forska pĂ„ ungdommar si deltaking i langrennsporten, sĂ„g dei ingen som smurde skia sine sjĂžlve. -
Ungdom lĂŠrer for lite i seksualitetsundervisningen â de finner ofte svar om kropp og sex pĂ„ nett og blant vennerMange sier at innholdet i seksualitetsundervisningen pĂ„ skolen ikke samsvarer med tingene de lurer pĂ„. Det kan gjĂžre kropp og seksualitet vanskelig. -
Forskarar peikar pÄ tre tiltak for Ä gjere skulen meir praktisk191 millionar er sette av til innkjÞp av utstyr for Ä fÄ meir praktisk lÊring og leik frÄ 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frÄ skuleforskarane. -
Korleis kan vi hjelpe barn og unge med skadeleg seksuell Ă„tferd?Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med Ă„ hjelpe desse barna og fĂžrebygge fleire hendingar? -
â Landsbygda er underutnyttet som reisemĂ„lHar du fĂ„tt nok av kjedelig veikromat og slappe pĂžlser? Da er du ikke alene, viser en ny studie. -
Massiv markedsfÞring av usunn mat og drikke pÄ sosiale medierNy forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsfÞres pÄ sosiale medier av influensere som er populÊre hos barn og unge. NÄ vil myndighetene ha strengere regulering. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
Malin si masteroppgÄve er ei gÄvepakke til lÊrararSom ein del av masteroppgÄva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg. -
En opplevelse for livet!De internasjonale produktdesignstudentene ved OsloMet fikk en pangstart pĂ„ hĂžstsemesteret. Tre uforglemmelige dager fylt med opplevelser â med base pĂ„ en gammel slektsgĂ„rd i Numedal. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljĂžer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
Tidlig innsats kan kutte sykefravÊrskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt pÄ sykefravÊrsoppfÞlging, har vi ennÄ ikke knekt koden. -
Om AFIBli kjent med AFI â et tverrfaglig forskningsinstitutt som utforsker spĂžrsmĂ„l knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. -
Fem ting du kan gjÞre for Ä holde deg faglig oppdatert etter endt utdanningSnart ferdig med graden din? Det betyr ikke at du er ferdig utlÊrt. Her er fem ting du kan gjÞre for Ä holde deg oppdatert pÄ det som rÞrer seg pÄ ditt fagfelt nÄr du ikke lenger er student. -
Om OsloMet Holmlia
Senteret skal svare pÄ OsloMet sitt samfunnsoppdrag om Ä inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. -
â Eit av dei beste vala eg har tattJenny Fenghua Arntsen gjennomfĂžrer grunnskolelĂŠrarutdanninga med spesialpedagogikk som fordjupingsemne i sjette semester. Ho bestemte seg for Ă„ ta praksisutveksling i Grassy Park, Western Cape Town i SĂžr-Afrika. -
Ville sagt ja til Ä dra igjenDÄ grunnskolelÊrarstudent Maja Elise SjÞgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, SÞr-Afrika og Nepal. For Maja landa det pÄ Nepal. -
Fra matematiske modeller til arktisk villmarkGjennom ingeniÞrstudiet i matematisk modellering og datavitenskap og utveksling til Svalbard, fikk Tora mulighet til Ä bytte ut forelesningssaler med tokt pÄ Isfjorden og vÊrstasjoner i Petuniabukta. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Evaluering av ny kompetansemodell
Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplĂŠring, og oppfĂžlgingsordningen. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nÊrmere pÄ betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjÞpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Hva kreves av ledere nÄr ansatte er langtidssykemeldt?LangtidssykefravÊr er en av de mest komplekse lederutfordringene i norsk arbeidsliv. Denne videreutdanningen gir deg konkrete verktÞy for Ä ivareta den ansatte og styrke organisasjonen. -
Slik lykkes du som student -
Masteren gir fagleg tyngde til lĂŠrarrollaâ Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lĂŠrarrolle, seier Silje. -
Form din egen arbeidshverdagHar du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips. -
Vi trenger nye trygdeordninger til ungeKronikk: Forskere Þnsker Ä innfÞre «ungdomslÞnn» som ny trygdeordning for Ä unngÄ uheldig medikalisering av ungdomsledigheten. -
Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjÞr at de har lyktes med Ä fÄ en jobb. -
DrĂžmmejobben er Ă„ bli lĂŠrer i kunst og hĂ„ndverkâ PĂ„ studiet opplever jeg arbeidslyst, inspirasjon og mestring i faget, noe jeg hĂ„per jeg kan gi videre til mine fremtidige elever, forteller Aurora. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen masterVilde, Aleksander og Mariann Þnsker en mer bÊrekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle bÄndet vi har til klÊrne vÄre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sÞmverksted for vedlikehold av klÊr. -
Slik kan din kommune samarbeide med OsloMet
Vil kommunen din samarbeide med OsloMet? Her finn du ei oversikt over kva vi kan samarbeide om og eksempel pÄ samarbeid. -
Tre mĂ„neder i India â en erfaring for livetSom barnehagelĂŠrerstudenter fikk de muligheten til Ă„ ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bĂžd pĂ„ unike erfaringer. -
Innleveringen ble til jobb: NÄ lager Eivind lÊringsverktÞy som forenkler kvantefysikkGjennom en ny nettside jobber Eivind med Ä gjÞre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett Ä forstÄ. -
Slik pÄverkar barnehagebygga barnaFÞrstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar mÄ ta pÄ alvor at det er oppvekstmiljÞ for barn dei skal skapa. -
SjĂžlvmordsforsĂžk blir etterfĂžlgt av skamForskar May Vatne har intervjua ti personar som overlevde sjĂžlvmordsforsĂžk. -
Slik skal byene fÄ mer liv i sentrumFlere norske byer har de siste tiÄrene gjennomgÄtt transformasjoner som har resultert i sentrumsdÞd. -
BĂžr du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Minoritetsforeldre opplever krysspressMange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal fĂžle tilhĂžrighet til det etniske eller religiĂžse fellesskapet. -
Hvorfor bÞr du tegne mer?à tegne gir en rekke fordeler ogsÄ i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Fem lÊrdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vÄr? Dette har NOVA-forskere undersÞkt i en studie. -
Forskere har fulgt 40-Äringer siden de var i tenÄrene: Hvem faller utenfor?NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 Är. NÄ vil de undersÞke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Funksjonshemmede gÄr fra Ä vÊre problem til Ä bli ressurs i arbeidslivetFunksjonshemmede kan vÊre en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her mÞter ansatte i NAV dilemmaer nÄr de skal bistÄ folk i arbeid. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplÊring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bÞr vÊre en mulighet for ungdom som ikke klarer Ä fullfÞre videregÄende skole, mener forsker. -
Hvordan forberede barn til skolestart? BarnehagelÊrere i krysspressBarnehagelÊrerne synes det er vanskelig Ä mÞte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. -
Olja kan sinka det grĂžne skiftet i Vestland i fleire Ă„r. Korleis skal dei lĂžysa det?Vestland er det stĂžrste fylket i landet mĂ„lt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar â og store utfordringar. Forskarar frĂ„ NIBR pĂ„ OsloMet har samarbeidd med aktĂžrar i fylket for Ă„ sjĂ„ pĂ„ korleis dei kan mĂžta utfordringane. -
Slik kan kloakk bli miljÞvennlig drivstoffDet du spyler ned i toalettet blir miljÞvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prÞver nÄ Ä gjÞre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljÞvennlig ved hjelp av kunstig intelligens. -
Dette gjĂžr mediehusene for Ă„ nĂ„ de ungeâ Hvis unge ikke er pĂ„ de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nĂ„ dem med godt norsk medieinnhold? -
Nesten ni av ti rusavhengige har ikke jobb. Hva kan vi gjÞre for Ä fÄ flere i arbeid?Manglende kunnskap kan fÞre til at de ikke fÄr den hjelpen de trenger, mener forskere. -
Kan ungdom komme seg ut av alvorlige rusproblemer hvis behandlingen er frivillig?Ansatte pÄ rusinstitusjoner for ungdom er pÄlagt Ä bruke mindre tvang, og ungdom skal fÄ ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjÞre det vanskeligere for mange Ä bli rusfrie. -
Slik kan kommuner mestre kriserDagens kommuner stÄr ovenfor komplekse utfordringer: EldrebÞlge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til Ä hÄndtere problemene. -
â Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til UkrainaStadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. SĂŠrlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidighetenUkrainere i Norge er godt fornĂžyde, men Ă„ ha midlertidig opphold begynner Ă„ gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet. -
Samarbeid om startlĂ„n kan styrke distriktaâ SĂ„ lenge det kostar meir Ă„ bygge ein ny bustad enn det han er verd pĂ„ marknaden, blir det bygd fĂ„ nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane mĂ„ tenke stĂžrre for Ă„ auke tilflyttinga. -
â Utgangspunktet for bunaden var ikke strenge reglerFeil farge pĂ„ skjorta, solbriller og joggesko til bunaden. Hva sĂ„? â Utgangspunktet for bunaden var ganske fri fantasi, sier forsker. -
DÄrlig helse og tap av partner rammer eldre uliktKvinner og lavt utdannede rammes oftere og tidligere av sÄrbare overganger i eldre Är. HÞy utdanning og formue ser ut til Ä «utsette» overgangene til senere i livet. -
Stengte barnehager: Trangbodde familier sliter mest og ansatte er bekymret for smitteFerske undersÞkelser viser hvordan koronakrisen pÄvirker hverdagslivet. -
Ti tips til deg som er usikker pÄ hvilken utdanning du skal taEr du usikker? Da bÞr du gjÞre som en student, finne frem penn og papir og gÄ systematisk til verks. PÄ den mÄten blir det lettere Ä finne fordeler og ulemper ved de ulike mulighetene du vurderer. -
Barnepalliasjon â kompetanse til heile NordenBarn med livstruande eller livsavgrensande sjukdom har andre behov enn alvorleg sjuke vaksne. -
â Matematikk Ăžker kreativitet og fantasiâ Skal man utvikle fremtidens teknologi, holder det ikke Ă„ bare kunne bruke verktĂžyene, man mĂ„ ogsĂ„ forstĂ„ hvordan de er bygget. -
Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk pÄ tvers av jobb og hjemI Flex-IT-prosjektet skal vi undersÞke teknologibruk pÄ tvers av jobb- og privatsfÊrene, og finne ut i hvilken grad, nÄr og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. -
Hvorfor bli lĂŠrer?Fem studenter forteller om lĂŠreryrket. -
Om NIBRNIBR er et samfunnsvitenskapelig institutt som forsker pÄ bÊrekraftig utvikling i byer og regioner, nasjonalt og internasjonalt. -
EndNote og Zotero
RefereringsverktĂžy kan hjelpe deg Ă„ referere riktig i oppgaven din. -
Om SIFO
SIFOs forskning skal bidra til Ä belyse og forstÄ forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet. -
Bachelorstudier i ingeniÞr- og teknologifagLurer du pÄ hvordan ting virker, og hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? -
Forskning pÄ det bynÊre havetUrbane hav handler om Ä se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen. -
â Bedre rustet til Ă„ takle utfordringeneEn master i sosialt arbeid Ă„pner mange muligheter i arbeidslivet, bĂ„de innen forskning og sosial- og helsetjenester. -
Lars fikk drĂžmmejobben i NoradFeltarbeidet i Namibia ble viktig for hvordan Lars tok til seg kunnskap senere i studiet. -
Ănsker du Ă„ jobbe som tolk?OsloMet kvalifiserer tolker til alle nivĂ„ene i Nasjonalt tolkeregister. Hvilket kvalifiseringstilbud bĂžr du velge? Og nĂ„r kan du sĂžke? -
Forskning og utvikling (FoU) ved Fakultet for lĂŠrerutdanning og internasjonale studier
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et omrÄde preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspÞrsmÄl i det globale sÞr, og tegnsprÄk- og tolkestudier. -
Nye forskingsmetodar avslĂžrer ulovleg reklame til barnNorske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode rÄd til foreldre med skolestartere. -
Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobbSamarbeid mellom Nav og sosiale entreprenĂžrer har gitt gode resultater, viser ny rapport. -
HĂžy produktivitet pĂ„ hjemmekontor â men flere mister gnistenHjemmekontor har fĂ„ negative konsekvenser pĂ„ kort sikt, viser ny rapport. Men opplevelsen av mening med jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmekontor. -
Bedre skolemat med lÊrdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et mÄltid fra gamle dager fÄ ungdom til Ä spise mer grovbrÞd, grÞnnsaker og fisk pÄ skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Mobbetallene er hĂžye blant barn i OsloUng i Oslo 2023: 15 prosent av jentene pĂ„ 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. â Dette er urovekkende hĂžye tall, sier FrĂžydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Det stĂ„r bra til med ungdom i Oslo. PĂ„ flere omrĂ„der bedre enn fĂžrUng i Oslo 2023: â Vi ser en positiv utvikling pĂ„ flere omrĂ„der, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet. -
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert pÄ lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til Ä svare pÄ store spÞrsmÄl om matfremtiden vÄr. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFÞrsteamanuensis Eva Hilland forsker pÄ psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har Ä si for hjernen og psykisk helse. -
Hvorfor har det blitt fÊrre og fÊrre bostedslÞse i Norge?Antall bostedslÞse har gÄtt nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en Þkning i Är? -
â De smĂ„ tingene gjĂžr ofte en stor forskjellSmĂ„, tilsynelatende enkle grep i nĂŠrmiljĂžet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud. -
Kvifor fÄr eg akkurat denne reklamen?Lyttar mobilen til samtalane vÄre og sender oss reklame basert pÄ kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra. -
Slik opplevde barn og unge i barnevernet pandemienEn ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde Ăžkt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning. -
Hva skjer nÄr elver fÄr egne rettigheter?Forskere har sett pÄ hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. SÊrlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
Kven skal bestemme nĂ„r legen og pasienten er ueinige?â Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska pĂ„ etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
Klimatiltak i byene mÞter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskereSkandinaviske byer gjÞr fremskritt med innovative klimatiltak, men mÞter betydelig motstand. For Ä unngÄ at klimaomstillingen stopper opp, mÄ byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for Ä logge seg pÄ nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjÞlv motivasjon til Ä lÊre. -
Hvorfor strander gode byprosjekter?Prosjekter som skal gjÞre byen bedre stopper ofte ikke pÄ grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med Ä endre seg. -
KAI-poddenHĂžr programlederne Heidi Moen GjersĂže og Talieh Sadeghi snakke med forskere, politikere og andre om arbeidsinkludering i denne podcasten. -
OsloMets strategiOsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som lĂžser samfunnets utfordringer. -
Det beste med studentlivet er mye frihetMagnus gir studentlivet en sekser pÄ terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. MÞt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll pÄ studiehverdagen. -
BarnehagelĂŠrer som brenner for musikkLars LĂždemel Iversen bruker musikk for Ă„ skape glede i barnehagen. -
Om NOVAPÄ Velferdsforskningsinstituttet NOVA forsker vi pÄ livslÞpet fra barndom til alderdom samt velferdsstatens tjenester og organisering. -
Master i Ăžkonomi og administrasjon ga drĂžmmejobb i BjĂžrvikaEmilie Hattestad (24) og Therese Ădegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen â og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma. -
Bli sivilÞkonom med sikret plass pÄ masterHar du lyst til Ä studere til Ä bli sivilÞkonom pÄ en gratis handelshÞyskole midt i Oslo? NÄ kan du sÞke et femÄrig studielÞp i Þkonomi og administrasjon pÄ OsloMet. -
Fikk styrket fagkunnskap i naturfagKarin Fyrand-Westby har alltid hatt stor interesse for naturfag. Gjennom videreutdanning fikk hun styrket fagkunnskap og undervisningspraksis. -
Veiledere trener pÄ Ä stÞtte og utfordre studenter og nyutdannede yrkesfaglÊrerePÄ Kuben videregÄende skole i Oslo utforsker lÊrerne hvordan de kan styrke sin egen kompetanse pÄ veiledning gjennom Þvelser, refleksjon og erfaringsdeling. -
Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalderen - DEMUDIG
Forskningsprosjektet undersĂžker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser. -
PrĂžv disse enkle aktivitetene med barna i sommerâ Hold det enkelt, vĂŠr til stede og la barna fĂ„ tid til Ă„ utforske, er forskerens rĂ„d for friluftsliv med barn. -
Hvorfor blir omvendt voldsalarm sÄ lite brukt?Terskelen for Ä ta i bruk omvendt voldsalarm er for hÞy, viser en studie fra OsloMet. Hvorfor er det slik? -
Da skulpturparken Äpnet stilnet kritikkenForskere har sett pÄ debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige hÄndterer denne typen kunstdonasjoner. -
Hvem i Skandinavia er best pÄ Ä fÄ flyktninger i jobb?Sverige seiler opp pÄ nivÄ med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia. -
Slik hÄndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konfliktForskere trekker frem fire suksessfaktorer for Ä lykkes med bruddet. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nĂ„ med boutgiftene. â Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar SĂžrvoll. -
KI pĂ„ norske sykehus: â Det kommer til Ă„ bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nĂždt til Ă„ ta i bruk kunstig intelligens for Ă„ finne ut av hva gevinstene kan vĂŠre. -
Unikt samarbeid kan gi bedre byutviklingOm eiendomsutviklere og kommuner samarbeider pÄ nye mÄter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor vÊre vinn-vinn for nye byomrÄder i smÄbykommuner. -
â Flere av vennene mine har valgt Ă„ dĂž herPersoner med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. PĂ„ Gatehospitalet i Oslo har de i 20 Ă„r behandlet dem som faller igjennom i det ordinĂŠre tilbudet. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennÄ ikke har begÄtt kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
Hva er framtidsutsiktene for Ukraina nÄ?Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover? -
Kvinnelege pionerar har gitt namn til bygg ved OsloMetFleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagomrÄde. -
â Alle trenger litt drag i livet sitt!Det mener Renate Lysholm Snarud. Hun har tatt videreutdanningen kunsten Ă„ dragge ved OsloMet. Det har ogsĂ„ PĂ„l Fredrik Kvale og Knut Hallvard Hovden BergflĂždt, og alle tre anbefaler studiet pĂ„ det varmeste. -
SykefravĂŠret mĂ„ ned â slik fĂ„r vi det tilKronikk: SykefravĂŠret i Norge er urovekkende hĂžyt, men to konkrete grep kan bidra til Ă„ fĂ„ det ned, mener kronikkforfatteren. -
Tips til Þkonomer pÄ jobbjaktAdministrerende direktÞr, Marianne Normann, vet hvilke egenskaper hun ser etter nÄr hun skal ansette nye Þkonomer. -
DrĂžmmer om Ă„ utvikle utdanningssystemet i hjemlandetUrban Ankamah (29) har en drĂžm om en gang Ă„ kunne reise hjem til Ghana for Ă„ gjĂžre det lettere for flere Ă„ ta utdanning. Men fĂžr det er planen Ă„ ta en doktorgrad. -
Vil forvalte fellesskapets goder og oppgaver i fremtidenâ Offentlig sektor er i endring â en prosess jeg gjerne vil vĂŠre en del av, sier Josephine Larsen. Hun er en av 40 studenter som tar master i offentlig administrasjon og styring ved OsloMet. -
Erfaren sykepleier fikk oppfylt drÞmmen om Ä bli lÊrerEtter Ä ha fullfÞrt Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag fÄr Ine Monsbakken Berge endelig realisert drÞmmen om Ä jobbe med ungdom. -
Som tolk mĂ„ Alla beherske mer enn sprĂ„ketâ Tolkeyrket er et yrke pĂ„ linje med andre. Ă ta profesjonsutdanning skal vĂŠre naturlig og selvsagt for en som Ăžnsker Ă„ jobbe som tolk, sier Alla Koskova-Ofstad, student pĂ„ bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor. -
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfĂžlging for Ă„ komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen. -
- En ettertraktet og samfunnsnyttig utdanningTrigges du av ny teknologi, bruke avanserte dataprogrammer og lĂžse viktige oppgaver for samfunnet? Da skal du bli med under jorda sammen med Martin Steinsland. -
Interessen for geoteknikk ĂžkerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniĂžrer. Det speiler behovet i bransjen. -
Vil gjĂžre det lettere for droner Ă„ bytte batteriMasterstudent Giorgio Salvemini vil gjĂžre det mulig for droner Ă„ bytte til full-ladede batterier helt automatisk, slik at de kan jobbe mye mer effektivt. -
Utveksling trenger ikke Ä vÊre dyrtNÄr du reiser pÄ utveksling, fÄr du tilgang til flere lÄn og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem. -
Om master i anvendt data- og informasjonsteknologiOsloMet tilbyr masterstudium i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med hele Ă„tte studiespesialiseringer. -
Fra klimaforskning til KI pÄ butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til Ä lÞse? Nesten alt, ifÞlge avgangsstudentene pÄ Matematisk modellering og datavitenskap. -
Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrepMasterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg pÄ en fiktiv, men hÞyst realistisk cyberkrise pÄ «Cyber Security Strategy Challenge 2026». -
Ver obs pÄ desse formene for mobbingForsking frÄ OsloMet viser korleis mobbing kan oppstÄ i grupper. -
Slik kan du unngÄ dataangrepInternasjonale konflikter og kriminalitet Þker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg? -
Fem utfordringer for Ä fÄ ukrainere raskt i arbeidUkrainske flyktninger kommer nÄ til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker pÄ flere hindringer de kan mÞte pÄ veien. -
Slik unngÄr du Ä bli lurt av falske helsepÄstandarFem enkle prinsipp kan gjere det lettare Ä tenkje kritisk om helsepÄstandar. -
Er biblioteka like mykje til for SIAN som for andre?Professor HĂ„kon Larsen har undersĂžkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt Ă„ seie for rolla til biblioteka. -
Helseteknologi: Pasientene mÄ vÊre med nÄr vi utvikler tjenesteneMennesker med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av digitale helsetjenester, men forsterker det samtidig digitale skiller? -
Fremtidsrettet og engasjerende designEtter et annerledes Är ble det ogsÄ en annerledes avslutning for studentene pÄ produktdesign. -
Evaluering av Bo trygt heime-reforma
Evaluerer om Bo trygt heime-reforma styrkar berekrafta i mĂžte med alderdom gjennom bustad, nĂŠrmiljĂž, tryggleik og kompetanse. -
Ăker menneskers livskvalitetHĂ„vard Ăžnsker at flere skal se verdien av Ă„ jobbe som vernepleier og forstĂ„ mulighetene yrket byr pĂ„. -
KAI-kronikken: Har oljen svekket arbeidsmoralen i Norge?Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for Ä bedre nordmenns holdninger til Ä jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen. -
Sensorer kan gjÞre broer tryggere og mer miljÞvennligeOvervÄking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjÞr at vi kan oppdage skader fÞr det er for sent. -
â Uten bioingeniĂžrer hadde helsevesenet stoppet oppBioingeniĂžrene er helsevesenets «usynlige hĂŠr» som tar og analyserer viktige medisinske prĂžver av pasienter. -
Kunnskapsbasert karrierelĂžftHer forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem. -
Universelt design samler samfunnet: â Folk fĂžler seg hĂžrtMasterspesialiseringen i universell utforming av IKT er ogsĂ„ med pĂ„ Ă„ legge til rette for en bĂŠrekraftig og innovativ samfunnsutvikling. -
En rakettoppskytingsopplevelseIngeniÞrstudenter fÄr ofte spennende og lÊrerike oppgaver. Mathea fikk skyte opp en forskningsrakett som hun selv var med pÄ Ä utstyre, pÄ AndÞya Space. -
Slik vil Tawfique forbedre produksjonen av biogassMasterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og fÄr utforske det i Norges stÞrste avlÞpsrenseanlegg. -
Testing av KI i ingeniÞrfag ga mersmakHvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniÞrarbeidet uten at kvaliteten gÄr tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town. -
SÞsknene som fant fremtiden i geoteknikkSajida Ali Rizai og Sarfaraz Ali Rizai har fulgt hverandre siden barneskolen. NÄ stÄr begge pÄ terskelen til Ä gÄ ut som nyutdannede geotekniske ingeniÞrer fra OsloMet, og blir fast ansatt hos Norges Geotekniske Institutt (NGI). -
Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om Þkonomisk og symbolsk stÞtte fra offentlige myndigheter til aktÞrer i kulturlivet. I POLYCUL retter vi sÞkelyset pÄ kampen om slike ressurser. -
Individuell jobbstĂžtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer Ă„ undergrave effekten av Individuell jobbstĂžtte (IPS). -
Klesforskning ved SIFOForskning pÄ klÊr, tekstiler og bÊrekraft er et av SIFOs kjerneomrÄder. PÄ denne siden finner du det viktigste. -
Bli kjent med studentbyen OsloI studentbyen Oslo kan du gÄ pÄ kafé fÞr frokost, sitte pÄ lesesalen om dagen og dingle i en hengekÞye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og rÞre i sentrum til stillheten i skogen. -
Radiografer tar de viktigste bildeneRadiografer bruker avansert teknologi for Ă„ ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner. -
â Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten minDa Elin Marie Bergendahl bestemte seg for Ă„ ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for Ă„ forsikre seg om at hun var pĂ„ rett spor. Hun koser seg pĂ„ samlingene, og har allerede tatt ny lĂŠrdom med seg hjem. -
Med denne psykologi-utdanninga gĂ„r Marie rett ut i jobbMarie Pilegaard Jonassen har ikkje angra pĂ„ at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt pĂ„ atferdsanalyse. Ho har fĂ„tt jobb som miljĂžterapeut â lenge fĂžr ho er ferdig. -
â Alle store teknologiselskaper satser pĂ„ universell utforming av IKTâ Folk prĂžver Ă„ finne praktiske digitale lĂžsninger pĂ„ komplekse problemer. Derfor satses det pĂ„ universell utforming av IKT, sier Faisal. -
Maryam hjelper Ruter Ă„ utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere fĂžre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for Ă„ utforske kvanteteknologi. -
Ble bedre praksislĂŠrere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig lĂžft som praksislĂŠrere for barnehagelĂŠrerstudenter. -
HĂžyt sykefravĂŠr â hva er problemet?Kronikk: HĂžyt sykefravĂŠr er ikke problematisk hvis det kombineres med fĂ„ utenfor arbeidslivet â slik som i Norge. -
Spennende praksisMotestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin. -
Svalbard gir rike muligheter til Ă„ utforske klimaâ Et semester pĂ„ Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg fĂ„r lĂŠre mer om emner som engasjerer meg, fĂ„r jeg lĂŠre der det faktisk skjer. -
Studentene fant en rimelig og god lĂžsning der rent vann manglerHvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniĂžrstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt. -
â CRISPR Ă„pner for store muligheterI bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjĂžr det mulig Ă„ redigere DNA. -
Dette venter deg som fersk elektroingeniÞrstudentOvergangen fra videregÄende skole til universitetsstudier kan by pÄ mye uvant, men pÄ elektroingeniÞrstudiet er det lagt opp til en myk og inkluderende start. -
Ampoteket skrur opp spenningenDette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljĂžet sitt. -
Tungt pÄ hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rÄdeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte rÄd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningenNy rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, Ăžkonomi og familie er risikofaktorer. -
Norge endrer praksis etter barnevernsdommerNorsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifĂžlge ny rapport. -
Studentassistent for IT-support (OsloMet) -
Institutt for yrkesfaglĂŠrerutdanning (YLU)
Institutt for yrkesfaglĂŠrerutdanning (YLU) er det ledende fagmiljĂžet for yrkespedagogisk arbeid i Norge -
Selvstendig nÊringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet stÞtte enn lÞnnsmottakereKronikk: Selvstendig nÊringsdrivende har fÄtt lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjÊrlighet, blÞdende hjerter og et sÞksmÄl: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Om KAI
KAI skal bidra til bedre kunnskap om arbeidsinkludering. -
Ănskjer du Ă„ komma vidare i karrieren?Vurderer du Ă„ ta etter- og vidareutdanning? Karriererettleiarane ved OsloMet har gode rĂ„d. -
Vil bruke produktdesign til Ä forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til Ä forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fÄtt den teoretiske ballasten som gjÞr at hun kan vÊre med pÄ Ä utvikle fremtidens tjenester. -
Et springbrett til spennende jobber innen administrasjon og ledelseTil vĂ„ren avslutter Tea Mathiassen og Robin IgelkjĂžn bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Da har de en utdanning som gjĂžr dem attraktive i arbeidsmarkedet â og som gir mange valgmuligheter for videre studier. -
Beate og GĂžril blir motiverte av Ă„ ta master sammenDa Beate JĂžrstad og GĂžril Stokke Nordlie vurderte Ă„ ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det pĂ„ en betingelse â at de kunne gjĂžre det sammen. De mener det har gitt bĂ„de bedre resultater og en hyggeligere studieperiode. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnlÞshetMÄlet Ä Þke suksessraten for par som fÄr assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Kinga, Viktoria og Thorstein vil inn i motebransjenEin bachelorgrad i mote og produksjon opnar mange dĂžrer inn til spanande moglegheiter i ein stor, internasjonal bransje. -
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobbEt Þkt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir stÞrre bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel pÄ kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden. -
Studievalet som opna dĂžrerDĂ„ JĂžrgen Berntsen bestemte seg for Ă„ skifte karriereretning, leita han fram noko han har vore interessert i tidlegare, som gav han nye mogelegheiter. -
Bedre i fysikk, matte og kjemiPÄ ENT3R fÄr elevene hjelp fra ingeniÞrstudenter til Ä bli bedre i realfag. -
Studentassistent for IT-support (OsloMet)
-
Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskapEr loddtrekking beste metode for Ä gi elevar plass pÄ vidaregÄande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo. -
Furuset har fremdeles store utfordringerNy rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i omrÄdet. -
Ti grep for Ă„ lykkes med podkastâ Nei det er ikke for mange podkaster, sier podkastprodusent. -
Trafikklys for farlig flyvÊrDataingeniÞrstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvÊr, og laget webapplikasjon med trafikklys for vÊret pÄ flyplassen. -
Vil gjenvinne varme fra grÄvannEnergisparing og miljÞvennlige lÞsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersÞker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes pÄ nytt. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklereBacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. â Det er det nĂŠrmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Petters utdanningsreise fra lektor til dataingeniÞrFra Ä ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til Ä fullfÞre dataingeniÞr-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagomrÄder og balansere jobb, studier og privatliv. -
Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med lĂŠrerenEn fersk spĂžrreundersĂžkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med lĂŠreren sin. -
FÞrsteklasse siden seksÄrsreformen: Mindre fri lek, mer lÊrerstyrt og mer bokstavlÊringDen frie leken har fÄtt mindre plass, og lÊreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig mÞter dagens seksÄringer en mer variert skolehverdag der lÊreren tilrettelegger for bÄde lek og lÊring. -
Evalueringen av seksÄrsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste eleveneForskerne foreslÄr flere pedagoger, rom som gjÞr det mulig Ä leke inne, og mer hÞytlesning. -
Kan ikke, vil ikkeKronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler pÄ en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet. -
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?Kronikk: Det gjĂžres for lite for Ă„ hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer. -
PĂ„ utveksling i KĂžbenhavn â for Ă„ utvide nettverketSerine Torp Drejer er halvt dansk og har alltid hatt lyst til Ă„ bo i KĂžbenhavn. I august 2022 gjorde hun alvor av drĂžmmen. -
â Du fĂ„r faktisk prĂžvd ut det du lĂŠrerI ingeniĂžrstudiet bioteknologi og kjemi lĂŠrer Tabitha og Samuel gjennom Ă„ delta aktivt og fĂ„ tett oppfĂžlging. Ă fĂ„ prĂžvd ut teorien i praksis gir dem trygghet. -
LÊr av prisvinnende eksperter pÄ global gravejournalistikkLÊr Ä bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk pÄ tvers av landegrenser. -
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi tilbyr bachelor- og masterstudier i ingeniĂžrfag, og har FoU-aktiviteter. -
Avlagte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap
Oversikt over gjennomfĂžrte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap. -
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barnaUkrainske flyktninger er godt fornĂžyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fĂžrer fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet. -
â Da jeg snakket med min mor, hadde hun bare ett mĂ„l for morgendagen: Ă overleveDet er to Ă„r siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spĂžr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nĂ„, etter to hele Ă„r i krig. -
Referansebudsjettet â kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Budsjettet er oppdatert med 2026-tall. -
Fikk drĂžmmejobben fĂžr han var ferdig med studieneNikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
Aktivitetsplikt for unge â et (innviklet) bytteforholdKronikk: Aktivitetsplikt innebĂŠrer bĂ„de tett oppfĂžlging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere. -
â Foreningen gir oss faglig og sosialt pĂ„fyllStudentforeningen MiljĂžet hjelper deg Ă„ knytte viktige kontakter og Ăžke forstĂ„elsen av bransjen du skal inn i. -
Vindauge mot framtidas byarâ NĂ„r vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportlĂžysingar, fĂžler vi at vi er med pĂ„ Ă„ forme framtida. -
VenteĂ„ret skulle fĂ„ flere raskt ut i jobb â resultatet ble et annetKronikk: Flere kom raskere pĂ„ ufĂžretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innfĂžrt endringer i regelverket for AAP, skriver forskere. -
Masteroppgave med solid bÊrekraftJennifer og Anettes forskning pÄ bÊrekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene pÄ OsloMet. Her grepene de gjorde for Ä fÄ det til. -
Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjektEn bacheloroppgave om plastinnhold i gjĂždsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel. -
Utstilling: Studenter utforsker framtidens designTorsdag 7. mai Ă„pnet Ă„rets avgangsutstilling for produktdesign ved OsloMet. PĂ„ Nitja i LillestrĂžm vil Ă„rets bachelor- og masterstudenter vise fram sine eksamensprosjekter. -
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barna
Ukrainske flyktninger er godt fornĂžyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fĂžrer fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet. -
â Da jeg snakket med min mor, hadde hun bare ett mĂ„l for morgendagen: Ă overleve
Det er to Är siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spÞr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nÄ, etter to hele Är i krig. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus fĂžr det blir bygd, slik at feil kan rettes fĂžr du starter byggingen. -
Vil gjere det lettare for alle Ă„ bruke datateknologiNĂ„r Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lĂŠrer ho ĂČg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest. -
LÞser hverdagsproblemer med elektronikkMarlene bruker det hun har lÊrt pÄ elektronikkingeniÞrstudiet til Ä finne praktiske lÞsninger pÄ aktuelle, dagligdagse problemer. -
NAV-ansattes fortellinger om funksjonshemming og arbeidsinkluderingKronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering. -
KoronastĂžtten traff ikke kulturarbeidereKronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av stĂžtten under pandemien. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forstÄelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber fÄr Jonas, Johannes og Rami til Ä vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
â PĂ„ forkurs fĂ„r du mer igjen enn Ă„ ta pĂ„bygning pĂ„ videregĂ„endeFor Tony og Kevin har det vĂŠrt tidsbesparende og mer lĂŠrerikt Ă„ ta forkurs til ingeniĂžrutdanning framfor Ă„ ta fagene de trenger pĂ„ videregĂ„ende skole. -
Her blir studentene grĂŒndereGrĂŒndergarasjen skaper et unikt miljĂž hvor ingeniĂžr- og datastudenter kan utvikle ideene sine og forvandle dem til reelle oppstartsbedrifter. -
Institutt for estetiske fag
Instituttet dekker et stort fagomrÄde innen estetiske fag, som drama- og teaterkommunikasjon, kunst og design, mote, film, design og kommunikasjon i digitale medier, lÊrerutdanning i design, kunst og hÄndverk. -
KAI-kronikken: Eit ekspertpanel utan ekspertiseSysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise pĂ„ samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. â Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bĂžr gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian HeggebĂž. -
Det mest aktuelle verktĂžyet for byggingeniĂžrerTidligere byggingeniĂžrstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Vil finne ut om sopp kan isolere husKan sopp lage fornybart og energivennlig byggemateriale, spĂžr studentene. -
Et motsvar til evidenskritikerne â en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
Vann gir gode karrieremuligheterMer ekstremvÊr med kraftig regn og flom gjÞr skade pÄ bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljÞteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan fÄ gjort noe med dette. -
Koronaviruset og Ăžkte psykiske plager er de viktigste Ă„rsakene til fortsatt hĂžyt sykefravĂŠrKronikk: Ăkningen i sykefravĂŠr grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det Ăžker mest blant unge under 40 Ă„r. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Trenger du godkjenning for Ă„ jobbe i Norge?Er du bioingeniĂžr, lĂŠrer eller sykepleier? Har du utdanning fra et land utenfor EU/EĂS? -
LĂŠrdommer fra borgerlĂžnnsforsĂžk i moderne velferdsstaterKronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomfĂžrt borgerlĂžnnsforsĂžk i nyere tid. La oss bruke lĂŠrdommen fra disse her hjemme. -
Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersÞke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkÄr til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser. -
Publikasjoner
Arbeidsforskningsinstituttet AFIs publikasjoner. -
«Det er systemet det er noe galt med, ikke folka pÄ NAV»Kronikk: Ingrid har kjempet for Ä bli 60 prosent ufÞr i seks Är. Hva kan lÊres av dette? -
Filmer om kunstnerisk forskning
Vi har laget noen filmer som viser hva kunstnerisk forskning er og kan vĂŠre. -
Hvilket yrke passer deg?Forelesere ved OsloMet gir deg dine beste tips til valg av utdanning. -
FĂžrsteamanuensis i rettsvitenskap, privatrettslige emner
-
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniĂžrfag, og har FoU-aktiviteter. -
Stipendiat innen digitale helsetjenester for unge med smerter og psykiske plager
-
Stipendiat i smarte materialer og sensorteknologier for adaptiv reparasjon av infrastruktur
-
Forskernettverk for lĂŠrerprofesjon, lĂŠrerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Institutt for produktdesign
Instituttet har bachelor- og masterstudium i produktdesign, og FoU i design, designutdanning, kultur, bĂŠrekraft og estetikk. -
MÞt studentene ved yrkesfaglÊrerutdanningenHer byr noen studenter ved yrkesfaglÊrerutdanningen pÄ sine erfaringer og tips. -
Betydningen av skole-supplerende tiltak for Þkt fullfÞring av videregÄende opplÊring blant utsatte ungdommer (GameChanger)
Hva kan gjÞres for Ä hjelpe flere elever Ä fullfÞre videregÄende skole? I GameChanger skal vi undersÞke hvilken betydning tiltak utenfor skolen som er drevet av sosiale entreprenÞrer, kan ha. -
Ung i Oslo 2026Ung i Oslo er Ungdata-undersÞkelsen i Oslo. UndersÞkelsen i 2026 vil gi svar pÄ hvordan barn og ungdom i Oslo har det, og hva de driver med i fritiden. -
Institutt for grunnskole- og faglĂŠrerutdanning (GFU)
Vi tilbyr lÊrerutdanninger pÄ masternivÄ, toÄrige masterstudier, og en betydelig portefÞlje av etter- og videreutdanninger for lÊrere og skoleledere. -
Evaluering og vurdering
Denne forskningsgruppen fokuserer pÄ temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lÊrerutdanning, undervisningsmetoder og lÊringsressurser. -
Demokrati, lĂŠring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro pĂ„ at deres meninger kan gjĂžre en politisk forskjell? MĂ„let med DEMOCIT er Ă„ bidra til Ă„ redusere utviklingen av et âcivic empowerment gapâ i det norske demokratiet. -
Da Siri mĂžtte GuroSiri og Guro etablerte sitt eget firma etter bachelorstudiet i produktdesign. -
Gikk fra ingeniĂžrstudiene og rett i jobbAbid Malik gikk han direkte ut i jobb etter bachelorstudiet maskiningeniĂžr. -
Ble arkivar for Ă„ delta i samfunnsutviklingenEmilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv. -
Silje og Solveig starta eige videoselskap som studentarOppdraga strĂžymer inn for Silje Kleven og Solveig Bakken. -
Vil du bli ingeniÞr, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet vÊre noe for deg. Da er du ogsÄ i mÄl med ingeniÞrutdanningen pÄ tre Är. -
Et hav av muligheter med sykepleierutdanningSamfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du ogsÄ autorisasjon til Ä praktisere i mange land. -
Prosjektene pÄ ingeniÞrstudiet gjÞr meg attraktivNÄr folk i byggebransjen spÞr Knut André Bolstad om hva han studerte, er det prosjektene som vekker interessen. -
IngeniÞrstudenter lager kirurgisk utstyrVisste du at studenter pÄ maskiningeniÞr ikke bare jobber med maskiner? -
Om Fakultet for lĂŠrarutdanning og internasjonale studium
Fakultetet bestÄr av fire institutt og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplÊring (NAFO), i tillegg til ein fakultetsadministrasjon. Vi held til i Pilestredet i Oslo sentrum og pÄ Kjeller i LillestrÞm kommune. -
Etter- og videreutdanninger ved HandelshĂžyskolen
HandelshĂžyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnĂŠre studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb. -
Ali digger Ă„ vĂŠre studentâ Det beste med Ă„ vĂŠre student er at jeg selv velger hvordan jeg vil lĂŠre pensum, sier Ali Ashar Nawaz. -
Om Fakultet for samfunnsvitskap
Fakultetet tilbyr samfunnsvitskapleg forsking og utdanning med direkte relevans for samfunns- og arbeidslivet. -
Skaper nytt av gammeltStudentene ved produktdesign har fÄtt en oppgave med fokus pÄ gjenvinning og miljÞ. -
Hva annet kan jeg studere?Du har mange muligheter ved OsloMet. Hva med Ăžkonom, journalist, produktdesigner eller tolk? Eller kanskje du vil lĂŠre mer om verden gjennom utviklingsstudier? -
Dette er OsloMetLĂŠringsrike praksisperioder i arbeidslivet â og en sosial studietid. Ved OsloMet fĂ„r du kunnskap og erfaringer for livet! -
Bachelor ved OsloMet - bli noe som betyr noe!Vil du helst jobbe med mennesker? Er du glad i tall? Kanskje er du kreativ og vil lage noe helt nytt? Uansett hva du ser for deg, har vi en utdanning for deg. -
KAI-kronikken: Trygd i aktiveringens tidTrygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkomrÄde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum. -
Master knytter teori og praksis sammenMed en master i barnehagekunnskap Ăžnsker Elin SynnĂžve Nordberg fĂžrst Ă„ bruke kunnskapen som pedagogisk leder i en barnehage, og senere som foreleser og veileder. -
KAI-kronikken: NAV-kontorer - Myndige og kunnskapsbaserte?Kan myndige NAV-kontor vĂŠre kunnskapsbaserte? Svaret er Ja!, skriver Knut FossestĂžl i KAI-kronikken. -
Wei vil jobbe for bedre folkehelseWei Hai Deng (29) hÄper Ä kunne bidra til Ä forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen. -
Byttet yrkeMaruan Hammoura (35) ble lei av Ă„ sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker. -
No kan du bli fagforfattar pÄ masternivÄ ved OsloMetJobbar du med Ä skrive? DÄ bÞr du vurdere fagforfattarstudiet ved OsloMet. -
DrĂžmmer om Ă„ jobbe mot Ăžkonomisk kriminalitetâ Jeg sikter kanskje litt hĂžyt, men jeg har veldig lyst til Ă„ jobbe mot Ăžkonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24). -
KAI-kronikken: Aktivitetsplikt â tilbud eller tvang?FormĂ„let med aktivitetsplikt er Ă„ Ăžke sannsynligheten for at de som mottar stĂžnad skal komme i arbeid, men blir det forstĂ„tt som tilbud eller tvang, spĂžr Lars Inge Terum. -
Studentforening pÄ radioHar du lyst til Ä lage radio? I Radio Nova kan du prÞve deg bak mikrofonen, samtidig som du fÄr nye venner. -
KAI-kronikken: Den lange veien mot «selvhjulpenhet»Til tross for at dette har vÊrt en periode med hÞy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sÄrbare grupper med Ä etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne BrÄthen, Espen Dahl og à smund Hermansen. -
Nyhetsbrev
Abonnér pÄ nyhetsbrev fra OsloMet. -
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?Det er store levekÄrsforskjeller i Oslo. Disse levekÄrsforskjellene kommer ogsÄ til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad. -
Jobbrelevant â og skikkelig godt miljĂžâ Masteren i energi og miljĂž i bygg er veldig rettet mot det vi skal jobbe med, sier Karoline. -
Masteren som gir gode arbeidsmuligheterInger Miriam har bakgrunn fra juss og organisasjonsvitenskap, og Ăžnsket en master som kunne samle kompetansen hennes. -
IngeniÞrer som lager avokadosÄpeHva har avokadosÄpe med kjemi Ä gjÞre? Ganske mye, viser det seg. -
Bygget sin egen drone mens han studerer til ingeniÞrPÄ robotlaben pÄ OsloMet er studiet nesten blitt en hobby for Ivar B. Saksvik, som studerer til elektronikkingeniÞr. -
Tverrfaglig og internasjonalt i OsloSamarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniĂžrer. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester. -
KAI-kronikken: Relevans og kompetanseDet blir ofte argumentert for at hÞyere utdanning bÞr fÄ klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger pÄ et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til Ä takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
KAI-kronikken: Er vikarbyrÄene fÞrste etappe for innvandrere pÄ veien til jobb?Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med Ä komme i arbeid. -
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstraHun hadde ikke fÄtt med seg sÄ mye om hun tok hele studiet i Oslo, nÄ skiller Sunniva seg ut nÄr hun skal sÞke jobb. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering â en spesialisering innenfor sosialt arbeidSosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og Ă„ motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Ă jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mĂ„l for sosialt arbeid. -
Anbefaler alle Ä dra pÄ utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglÊrerutdanning i design, kunst og hÄndverk, bestemte han seg for Ä ta et semester i Australia. NÄ anbefaler han alle Ä dra pÄ utveksling. -
KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt â en maternalistisk praksisBegrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forstĂ„else av hvordan frontlinjen kan vĂŠre Ă„pne for brukernes Ăžnsker, behov og mĂ„l i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne. -
â Et sted gĂ„r grensen for hvor mye som kan lastes over pĂ„ arbeidslivet11. desember gĂ„r Ă„rets siste KAI-frokost av stabelen. Vi har tatt en prat med innleder og Spekter-direktĂžr Anne Kari Bratten -
Vil vÊre med pÄ den digitale utviklingenHelene Pedersen Moen gÄr andre Äret pÄ bachelor i Arkivvitenskap. Hun valgte arkivstudiet for Ä sikre sine jobbmuligheter. -
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeidI denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus pÄ 1960-talet dÄ det fekk sin moderne form. -
VR-spill trener Parkinson-pasienterIngen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill. -
Gamer, medielĂŠrer- og masterstudent!Hvordan kan lĂŠrere bruke teknologien til Ă„ skape bedre og mer engasjerende lĂŠring? Det hadde Camilla Sandum lyst til Ă„ finne ut gjennom sin master i Digital lĂŠringsdesign. -
Ble ingeniĂžr i energi og miljĂž i bygg â gikk rett ut i kremjobbI Multiconsults topp moderne hovedkontor pĂ„ SkĂžyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. â Veldig spennende, sier 24-Ă„ringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet pĂ„ CV-en. -
Bedre rĂ„dgivning med masterâ Du blir en solid og etterspurt rĂ„dgiver av Ă„ ta masterstudiet i energi og miljĂž i bygg, sier Marie. -
Masteren som ga Silje drĂžmmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
Som ergoterapeutar vil Ă sne og Jasmin hjelpe folk i arbeidâ Det er fantastisk Ă„ bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening stĂ„r i fokus. -
Verksteder ved Institutt for produktdesign
PÄ vÄre verksteder kan du blant annet jobbe med 3D-print, tekstilprint, laserkutting og VR-rom. -
KAI-kronikken: Betydningen av forvaltningskonteksten i arbeidsinkluderingenNĂ„r utdanningssystemet skal lĂŠre studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig Ă„ ha med forvaltningskonteksten. -
DrĂžmmepraksis i AmsterdamKristian Oland (25) fant den perfekte praksisplassen i Nederland. Her fikk han jobbe for et firma som lager kommunikasjonsroboter for langtidssyke barn. -
En brobygger i barnehagenBarnehagelĂŠrer Usma Ahmed (27) brenner for Ă„ hjelpe barn med sĂŠrlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap. -
Hva egner seg best pÄ havbunnen?I maskinlaben prÞver studentene Ä finne ut hva som tÄler Ä bli brukt i olje- og gassproduksjon pÄ havbunnen. -
Tar master i biomedisin for Ä forske pÄ kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drÞm om Ä utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til Ä realisere drÞmmen, og pÄ veien dit lÊrer hun Ä gjÞre detektivarbeid pÄ kroppen - pÄ cellenivÄ. -
IngeniÞrutdanning med jobbgarantiLinn Marie Leknes utdannar seg til ortopediingeniÞr. OsloMet er einaste staden i Noreg som har denne utdanninga, og studentane kjem frÄ heile landet. -
Masterstudiet i ergoterapi gir deg spesialisert kompetanseSelma Licina, Maren HÞgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frÄ bachelor til masterstudiet i ergoterapi. -
KAI-kronikken: Bedre kompetanse i arbeidsinkluderingenDet rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som mÄ til for Ä sikre arbeidsinkluderingen. -
BioingeniÞrstudent analyserer koronaprÞver pÄ AhusTina er bioingeniÞrstudent ved OsloMet og var i praksis pÄ Ahus dÄ koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med Ä analysere koronaprÞver. -
- Utviklingsstudier har fÄtt meg til Ä se verden pÄ en annen mÄteMahira sÄ fattigdom, vold og korrupsjon nÄr hun studerte i Vietnam og Nicaragua. Her startet hennes interesse for utviklingsstudier. -
Kvifor skal du bry deg om nettverket ditt?Trur du at det berre er kvalifikasjonane dine som avgjer om du fÄr jobben eller ikkje? SÄ enkelt er det ikkje. Nettverk tel! -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering krever samarbeidOffentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel pÄ samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering pÄ tvers av tjenester og sektorgrenser. -
KAI-kronikken: Den tvetydige arbeidslinjaEt liv i lediggang kan vĂŠre bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Ăverbye. -
Vil mÄle blodsukker uten Ä stikkeDiabetespasienter bÞr kunne sjekke blodsukkernivÄet uten Ä stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prÞver Ä finne en lÞsning. -
KAI-kronikken: SjenerĂžse trygdeytelser og forbruket av trygd â er det en sammenheng?Mindre sjenerĂžse ytelser vil fĂ„ flere i arbeid, men vil Ăžke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen. -
KAI-kronikken: FornĂžyde med partnerskapet -
Kunsten Ä kombinere toppidrett og studierIdrettsutÞverne Odin KalvÞ, Amalie SÊten og Thea Helseth trener knallhardt for Ä nÄ toppen. Samtidig er de studenter ved OsloMet. -
Suksessoppskrifta bak alumnigruppa for barnevernspedagogarOlav er barnevernspedagog, ja-menneske og pionér. Saman med nokre lÊrarar og tidlegere studentar, starta han ein av de mest aktive alumnigruppene ved OsloMet. -
Prosjekter og oppdrag
Vi gjennomfĂžrer prosjekter og oppdrag i tett samarbeid med ulike aktĂžrer innen utdanningssektoren, kunst-, kultur- og arbeidsliv. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i Ä tilsette unge jobbsÞkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom bÄde offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
BorgerlĂžnn â et spĂžrsmĂ„l om verdierKronikk: BorgerlĂžnn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av Ăžkonomi, ogsĂ„ en velferdspolitisk verdidebatt er nĂždvendig, skriver professor og forsker Ann-HelĂ©n Bay. -
Nettverk for migrasjon og transnasjonalitetEt forskernettverk ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning pÄ OsloMet. -
Rask utplassering i ordinĂŠrt arbeid? - Ikke nĂždvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinĂŠre arbeidslivet har vĂŠrt et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for Ă„ etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktigKronikk: Integrerte tilbud synes Ä vÊre mer effektive enn enkeltstÄende tilbud ved tilbakefÞring av sykmeldte. -
Nordic Center for Sustainable and Trustworthy AI Research (NordSTAR)NordSTAR forsker pÄ moderne kunstig intelligens (AI). -
Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC)PANSOC er et Fremragende ForskningsmiljÞ (CRE) ved OsloMet, og bestÄr av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning pÄ pandemier. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming pÄ timeplanenAnders GrÞnning tok bibliotekfag mens han selv drÞmte om Ä skrive bÞker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
LĂŠrer Ă„ bruke industriroboter pĂ„ elektroingeniĂžrstudietĂn ting er Ă„ regne ut hvordan armen pĂ„ en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniĂžrstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet fĂ„r bruke hĂžyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
Bachelorstudier i Þkonomi, administrasjon og utviklingsstudierVi har en rekke utdanninger innen Þkonomi, administrasjon og ledelse bÄde pÄ bachelor- og masternivÄ. Ved OsloMet kan du ogsÄ ta en bachelorgrad i utviklingsstudier. -
â Ă ta en master er et valg som kan pĂ„virke hele yrkeskarrierenI Multiconsult jaktes det hele tiden pĂ„ jobbkandidater med oppdatert fagkunnskap. SĂžkere med en master pĂ„ CV-en blir fort ekstra interessante â og kan fĂ„ spennende oppgaver tidlig. -
â Skal du ta en master, er forarbeidet kjempeviktigPlanlegger du Ă„ bygge pĂ„ utdanningen din med en master, mĂ„ du vĂŠre motivert og ha et ekte Ăžnske om Ă„ fordype deg, mener karriereveileder Cecilie Slettvoll ved OsloMet. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming pÄ timeplanen
Anders GrĂžnning tok bibliotekfag mens han selv drĂžmte om Ă„ skrive bĂžker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
LÊrer Ä bruke industriroboter pÄ elektroingeniÞrstudiet
Ăn ting er Ă„ regne ut hvordan armen pĂ„ en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniĂžrstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet fĂ„r bruke hĂžyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
Ble fast ansatt som journalist fĂžr endt studiumAbdirahman Hassan rakk ikke Ă„ bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk fĂžr Aftenposten tilbĂžd ham fast stilling. -
à studere atferdsvitenskap er Ä studere endringMasteren i atferdsvitenskap ga BjÞrn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til Ä sÞke pÄ en lederstilling. -
â Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
Nettverk for aldersforskning ved OsloMetEn satsing ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning med mÄl om Ä samle kompetanse om eldre og aldring ved OsloMet. -
Veien inn i kunst-Norgeâ Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets stĂžrste styrker, sier Tiril Flom. -
Utviklingshemmede ekskluderes unÞdvendig i ordinÊrt arbeidslivKronikk: Nye samarbeidsmÄter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til Ä jobbe pÄ ordinÊre arbeidsplasser, skriver forskere. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til Ă„ forvalte denne verdien og til Ă„ stimulere til likeverd og mangfold. -
Digitalt jobbintervju - hva er likt og hva er forskjellig?Er det fĂžrste gang du skal gjennomfĂžre et intervju digitalt? Her er tipsene for et vellykket intervju. -
Fra videregÄende til student. Hva nÄ?Snart skal du gÄ fra Ä vÊre elev til Ä bli student. Du fÄr stÞrre frihet, men ogsÄ ansvar. Du har en utrolig spennende tid i vente! -
Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfÞlgingstiltak fra NAVKronikk: VÄr forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fÄtt andre oppfÞlgingstiltak fra NAV, skriver forsker. -
Alumnigruppe: faglige oppdateringer i en travel arbeidshverdagNettverk for fagfornyelsen i fag- og yrkesopplĂŠring er en nystartet alumnigruppe med Microsoft Teams som plattform. -
Nettverk for forsking om familieEit forskarnettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA pÄ OsloMet -
Kultur som problem i arbeidsinkluderingKronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori nÄr saksbehandlere sliter med Ä forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes. -
Noen nyanseringer om Supported EmploymentKronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bĂžr nyanseres litt, skriver forskere. -
Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakereKronikk: Motstanden mot Ă„ gi eldre muligheten til Ă„ jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere. -
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategiKronikk: EgenlĂŠring og skulder-til-skulder-opplĂŠring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplĂŠringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum. -
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksisKronikk: Forskere mÄ heve ambisjonsnivÄet, og ikke kun overfÞre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet. -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livslĂžpet â NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mÄl Ä samle Nordens fremste forskere pÄ arbeids- og familiespÞrsmÄl under ett virtuelt tak. -
Det gjĂžres for lite for unge ufĂžreKronikk: Intervensjon tidlig i livslĂžpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av ufĂžretrygd? -
Ulike tidsforstÄelser i arbeidsinkluderingenKronikk: Arbeidsinkludering er en kontinuerlig og gjensidig prosess, skriver forskere. -
Sosialpolitikk er mer enn arbeidslivspolitikkKronikk: Kutt i stÞnader i hÄp om at folk blir sultne nok til Ä jobbe holder ikke. Det er pÄ tide med en egen sosialminister. -
Kunstig intelligensKunstig intelligens dekker omrÄder fra maskinlÊring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understÞtter urban utvikling er viktig for Ä lykkes med mange av FNs bÊrekraftsmÄl. -
Christian drÞmmer om Ä bli rÄdgivende ingeniÞrChristian Nordli tok bachelor pÄ OsloMet og sÄ ingen grunn til Ä bytte universitet da han ville gÄ videre med master i bygg og konstruksjonsteknikk. -
â Spennende Ă„ jobbe i skjĂŠringspunktet mellom helse og teknologiEt framtidsrettet studium, fĂ„ studenter og godt samarbeid gjĂžr at masterstudentene HĂ„kon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi. -
SVAs virksomhet 2021
OgsÄ 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere Ä levere strÄlende resultater. -
â Medisinsk nĂždmeldeteneste har vorte endĂ„ viktigareDei medisinske nĂždmeldetenestene speler ei nĂžkkelrolle for Ă„ sikre livreddande behandling og gode pasientforlĂžp utanfor sjukehus i Noreg. Studiet tek du ved OsloMet. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) ved Fakultet for teknologi, kunst og designKUF ved OsloMet har som mÄl Ä utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner. -
Hva kan vi kreve av de syke?Kronikk: BÞr syke stÞnadsmottakere som ikke innfrir aktivitetsplikten fÄ trekk i trygden? -
Tidsskrift ved SVASenter for velferds- og arbeidslivsforsking stÄr for fire vitskaplege tidsskrift. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljĂž. -
Jobber der nyhetene skjer â med kameraEn fotojournalist skal formidle bĂ„de dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en dĂžrĂ„pner. -
Har allerede fĂ„tt jobb som lĂŠrer pĂ„ hjemstedetGlenn Enochsen (23) fra Hammerfest begynte Ă„ tenke pĂ„ lĂŠreryrket allerede pĂ„ ungdomsskolen. NĂ„ gleder han seg til Ă„ komme tilbake til den samme skolen â som ferdig utdannet lĂŠrer. -
LĂŠrer Ă„ gjĂžre hverdagsteknologien bedrePĂ„ bachelorstudiet i anvendt datateknologi lĂŠrer du hvordan du utvikler de teknologiske lĂžsningene vi omgir oss med. Mimi synes det er spennende Ă„ jobbe med universell utforming og brukersentrert utvikling. -
Nav og tillitsreformenKronikk: Nav-ansatte skal yte bedre med mer tillit. Da blir det viktig Ä diskutere hva slags faglig kunnskap denne tilliten skal hvile pÄ, og hvordan Navs komplekse samfunnsoppdrag kan hÄndteres. -
â I lĂžpet av studiet har jeg bestemt meg for Ă„ bli teaterregissĂžrSebastian Wie Murphy (22) har holdt pĂ„ med amatĂžrteater store deler av livet â og drĂžmmer om en karriere som teaterregissĂžr. -
Urbane havUrbane hav handler om Ă„ se hav og vannressurser i sammenheng med moderne byutvikling. -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
Forskningsprosjekter
Forskningsprosjekter tilknyttet CEDIC. -
CEDIC Talks
Vi inviterer forskere og aktĂžrer fra en rekke institusjoner, fagfelt og land til Ă„ holde Ă„pne gjesteforelesninger. -
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt. -
NAV â la oss snakke om tillitKronikk: NAV mĂ„ kontinuerlig arbeide for Ă„ opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen. -
Bruk arbeidsplassen som utviklings- og kvalifiseringsarena for utsette grupper!Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang pÄ arbeidskraft gjennom Ä utvikle folk «frÄ NAV». -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange lÞp ikke har bedre effekt pÄ arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
Kunst, design og innovasjonKunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vÄrt samfunn i dag og i fremtiden. -
Ukraina-forskning pÄ NIBRNIBR har forsket pÄ, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse. -
En annen pensjon er muligKronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bÊrekraftig nÄr den presser folk til Ä jobbe lenger enn helsa holder, spÞr arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. -
Virker pensjonsreformen?Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget. -
â Jeg vil vĂŠre i spissen av den kommende teknologiske revolusjonenKvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om Ă„ la kvanterevolusjonen, som hun er sikker pĂ„ vil komme, gĂ„ fra seg. -
Bli ein betre leiar ved Ä forstÄ digitale prosessar og KIKorleis kan strategiske digitale prosessar og KI bidra til Ä lÞyse utfordringar og realisere moglegheiter? -
Bedriftene mĂ„ rekruttere flere som stĂ„r uten arbeidKronikk: Ăystein Spjelkavik har i Dagens Perspektiv 8. november en kronikk om ansvaret med Ă„ skape muligheter for personlig utvikling og sosial inkludering i arbeidslivet. -
Leiarar og tilsette mĂ„ samhandle for Ă„ nĂ„ mĂ„la sine â og det kan du lĂŠreâ Skal organisasjonar fungere og nĂ„ mĂ„la sine, mĂ„ dei tilsette kunne samhandle. -
Slik arbeider vi med berekraft
Verda stÄr framfor store og komplekse utfordringar, som vi mÄ lÞyse i fellesskap. PÄ OsloMet er vi opptatt av Ä gjere vÄr del av jobben. -
GrĂžnt OsloMet
OsloMet Þnskjer Ä ha miljÞbevisste tilsette, og studentar som fÄr kompetanse til Ä mÞte miljÞutfordringane i framtida med innovative handlingar og berekraftige lÞysingar. Vi har derfor etablert prosjektet GrÞnt OsloMet. -
Utdanning med berekraftsperspektiv
OsloMet tilbyr ei rekkje studieprogram, enkeltemne og etter- og vidareutdanningar der studentane lÊrer om berekraftsmÄla og kan integrere dei i prosjekta og oppgÄvene sine. -
Forsking pÄ berekraft
Forskarar ved OsloMet har i lang tid arbeidd med utfordringar knytt til ei berekraftig samfunnsutvikling. Her finn du eksempel pÄ forsking som byggjer opp om dei globale mÄla. -
SVAs virksomhet 2021OgsÄ 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere Ä levere strÄlende resultater. -
NAVs vurdering av sykmeldtes arbeidsevne â et moralsk oppdrag?Kronikk: â Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som mĂ„lestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker. -
â Jeg vil vĂŠre i spissen av den kommende teknologiske revolusjonen
Kvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om Ä la kvanterevolusjonen, som hun er sikker pÄ vil komme, gÄ fra seg. -
Studier av IPS er ikke egnet til Ă„ svekke resultater av forskning pĂ„ SEKronikk: â Vi er forpliktet til Ă„ kommunisere funnene vĂ„re, selv om vi ikke finner sĂ„ positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde hĂ„pet pĂ„, skriver forskere. -
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger Þkt presisjonsnivÄ og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
Endelig kan du ta en master i radiografiEr du radiograf og har lyst til Ă„ fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges fĂžrste masterprogram for radiografi. -
Jo, andelen unge i utenforskap har ĂžktKronikk: â Det er god grunn til bĂ„de bekymring og til Ă„ iverksette tiltak rettet mot Ă„ redusere utenforskap blant unge. -
Her fÄr yrkesfaglÊrere dybdekompetanseFor mange kan det virke bÄde vanskelig og skummelt Ä skulle ta en utdanning ved siden av jobb. Kamilla og Nils Petter tok sats og begynte pÄ master i yrkespedagogikk. -
Samhandling: En konfliktfull, men nÞdvendig ÞvelseKronikk: AktÞrer mÄ samhandle for Ä kunne lÞse utfordringer med arbeidsinkludering. -
Musikk bidrar til samhold og mestringMusikk er en viktig del av hĂžytider, seremonier og andre merkedager. Gjennom videreutdanningen utvikler du egne musikalske ferdigheter og tilegner deg nye aktiviteter til bruk i klasserommet. -
â Eit privilegium Ă„ fĂ„ delta pĂ„ vidareutdanninga i tyskVidareutdanningsstudentane i sprĂ„k fĂ„r meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet. -
Har du behov for Ă„ lĂžfte din kompetanse i faglig ledelse av en trafikkskole?â I dette studiet lĂŠrer studentene Ă„ legge til rette for trafikkopplĂŠring pĂ„ hĂžyt nivĂ„, forteller universitetslektor Kai Andre Fegri. -
â TegnsprĂ„k er mye mer enn et sprĂ„k- For Ă„ bli en god tegnsprĂ„ktolk mĂ„ man by pĂ„ seg selv i studietiden, forteller Eirin. -
Bidra til at enda flere lykkes med jobb og utdanning!Det er mange veier til kompetanse og kunnskap. Dette studiet er for deg som Ăžnsker Ăžkt kompetanse om kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse og veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering. -
Handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjonerSpesialsykepleiere er uunnvĂŠrlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn. -
NorskopplĂŠring Ă„pner for samfunnsdeltakelseNorsklĂŠrere er viktige bidragsytere for Ă„ sette mennesker i stand til Ă„ delta i samfunns-, arbeids- og utdanningslivet. -
SVAs virksomhet 2022
SVAs mÄl er Ä levere anvendt samfunnsvitenskap med hÞy relevans for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. 2022 ble et godt Är for senteret. -
â Det er fascinerende Ă„ se hva masker gjĂžr med ossFor Anna Renolen var det kjĂŠrlighet ved fĂžrste blikk da hun ble kjent med maskespill pĂ„ drama- og teaterkommunikasjon. -
- Lav kompetanse om ernÊring kan gÄ ut over pasientsikkerhetenEt godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernÊringsstatus vÊre avgjÞrende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse pÄ ernÊring. -
Behandler Nav «Abdi» og «Stian» ulikt?Kronikk: Forskere har undersÞkt skjÞnnsutÞvelse blant ansatte ved 107 tilfeldig utvalgte Nav-kontor. -
Kvifor bÞr du lÊre om organisasjonskultur?Vil du motivere dei tilsette og forbetre kvaliteten pÄ arbeidet i organisasjonen din kan denne vidareutdanninga vere relevant for deg. -
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagGrunnleggende digital kompetanse i programmering og teknologiforstÄelse er avgjÞrende for lÊrere som skal forberede elever til Ä mÞte teknologiske utfordringer i sine fremtidige yrker. -
Norsk nettverk for klasseforskningNorsk nettverk for klasseforskning (NNK) springer ut av klasse- og ulikhetsforskningsmiljÞet pÄ NOVA, OsloMet, og har som formÄl Ä styrke kvaliteten pÄ, og omfanget av, klasse- og ulikhetsforskningen i Norge. -
Vi bĂžr tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Kva skal journalistar med kunstig intelligens?Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktÞya dei treng til Ä behandle store datasett og sjÄ dei store samanhengane. -
NAV gjÞr ikke nok for Ä forebygge at unge faller utenforKronikk: NAV er en sentral aktÞr i arbeidet for Ä motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid pÄ at flere NAV-kontor fÞrst kommer inn etter fylte 18 Är. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine ThÞgersen. -
NAV-ansatte Þnsker et mer fleksibelt regelverk for Ä unngÄ "for tidlig" ufÞretrygd for ungeKronikk: NAV-ansatte opplever at de har fÄ gode alternativer Ä tilby unge som befinner seg pÄ terskelen til ufÞretrygd. -
Trygdesystemet gjÞr at NAV mÄ lete etter diagnoserKronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare lÞsninger for Ä fÄ folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
Nes kommuneOsloMet og Nes kommune samarbeider mellom anna om prosjekt knytt til ernĂŠring og folkehelse. -
RÊlingen kommuneOsloMet og Nes kommune har signert ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte omrÄde. -
RĂŠlingen kommune
OsloMet og Nes kommune har signert ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte omrÄde. -
Ullensaker kommuneUllensaker kommune og OsloMet samarbeider sĂŠrleg innanfor sektorane helse og oppvekst. -
Ville vĂŠre sine egne sjefer â startet studentbedriftOsloMet-studentene JĂžrgen og Magnus Ăžnsket Ă„ skape noe som var stĂžrre enn dem selv. Derfor startet de studentbedriften Oslo Analytic. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som bestÄr av meir enn 2000 verk. -
Vil du lĂŠre meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lĂŠrer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lĂžnnsemd. -
Sterk ufĂžrevekst blant unge skyldes reglene for AAPKronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til Ă„ vĂŠre den viktigste Ă„rsaken til at flere unge blir ufĂžre. -
â Jeg har lĂŠrt Ă„ bruke uenighet som en konstruktiv kraftGjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fĂ„tt nye perspektiver pĂ„ makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager. -
Skreddersydd masterMuligheten til Ä skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til Ä ta robotikk og kybernetikk pÄ OsloMet. -
Arbeidsrettet rehabilitering hjelper sykmeldte tilbake i jobbKronikk: Et dÞgnopphold pÄ en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er bÄde fysisk og mentalt krevende. -
Annette og Emilie vil lÊre elevene svensk og danskDet er stadig lavere forstÄelse mellom svensk, dansk og norsk sprÄk, sÊrlig blant yngre folk. Det ville to lÊrerstudenter gjÞre noe med. -
Predrag ville studere noe dagsaktuelt og samfunnsnyttigDrevet av et behov for Ä studere noe som bÄde er dagsaktuelt og samfunnsnyttig, landet han pÄ masterutdanning i internasjonal utvikling, utdanning og bÊrekraft. -
â Dette burde alle lĂŠrarstudentar fĂ„ prĂžveKan ein lĂŠre gjennom Ă„ danse og steike sveler? Absolutt, meiner studentar og undervisarar ved grunnskolelĂŠrarutdanninga. -
â Vervet er en god forberedelse til arbeidslivetĂ vĂŠre studentrepresentant i fakultetsstyret gjĂžr studietiden mye mer interessant, synes Isha Yassir. Vervet har utvidet hennes nettverk karrieremessig og sosialt. -
Hilde-Cathrine innfÞrer simulering blant helsefag-elever pÄ videregÄende skoleGjennom videreutdanningen Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagene jobber Hilde-Cathrine RÞnning med simuleringsteknologi i utdanningen av helsefagarbeidere. StudieÄret bruker hun til Ä lage relevante undervisningsopplegg som elevene vil ha nytte av i framtiden. -
De er de fĂžrste som tar geoteknikk-master ved OsloMetâ Et aspekt ved studiet som jeg virkelig liker, er muligheten til Ă„ besĂžke NGI. Her har vi tilgang til et toppmoderne laboratorium og mulighet til Ă„ lĂŠre av de aller beste pĂ„ feltet, forklarer Jacob Comung Emesun. -
Ville jobbe med livsstilsendringerKaroline Thomlevold JĂžranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt. -
Videreutdanning gir nÞdvendig kompetanseheving i barnehagen!Videreutdanning for barnehagelÊrere bidrar til kvalitets- og kompetanseheving, Þker barnehagelÊrernes faglige trygghet, og pÄvirker hele barnehagen positivt gjennom bedre refleksjon og diskusjon rundt praksis. -
Delstrategi for utdanning
Delstrategien for utdanning har tre overordnede mÄl: Undervisning som motiverer for lÊring, engasjerte studenter i et aktivt studiemiljÞ og sterke koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. -
Ingeborg vant pris under Ă rets bilde-konkurransePrisen for Ă„rets nykommer gikk til fotojournaliststudent Ingeborg Miriam Aagesen for bildeserien hennes om samiske folk. -
Nyhetsbrev fra NIBR
Abonnér pÄ nyheter fra NIBR. -
Mange Ăžnsker Ă„ lĂŠre om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populĂŠre etterutdanningstilbud. -
Podkast: GjÞr deg klar til studiestartSkal du studere hos oss til hÞsten? Serine, Magnus og Ive deler sine beste tips til studiestart i podkasten "Det gÄr bra". -
â Styrevervet ga meg mye da jeg skulle sĂžke jobbSom studentvalgt fakultetsstyremedlem fikk Grace nyttig innsikt i hvordan beslutninger blir tatt. Det ga ham gode kort Ă„ komme med da han skulle sĂžke jobb. -
Kurs: BĂŠrekraft â Hvordan gjĂžr man det egentlig?Vi vet hvordan! Forskerne vĂ„re har knekt bĂŠrekraftskoden. Forskningen identifiserte lĂžsningen pĂ„ hvordan nettopp du kan bli bĂŠrekraftig. Vi deler lĂžsningen med deg i dette GRATIS bĂŠrekraftskurset. -
Tettere samarbeid utvikler inkluderingskompetanseKronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til Ä passe bedre inn pÄ jobben. -
Delstrategi for forskning og utvikling
Delstrategien for forskning og utvikling har tre overordnede mÄl: OsloMet skal ha forskning av hÞy kvalitet, utvikle kunnskap som lÞser samfunnets utfordringer og ha forskning som bidrar til Ä utvikle utdanningene. -
Nannestad kommuneKommunen deltek i samarbeidsprosjekt om rekruttering, praksis og lokaldemokrati. -
Tilbod til tilsette og ph.d.-kandidatarUniversitetsbiblioteket tilbyr ei rekke tenester for Ă„ stĂžtte forskarar, undervisarar og ph.d.-kandidatar med blant anna publisering, KI, engelsk akademisk skriving og bibliometri. -
Erfaringsbasert lÊring gir nye muligheter for NAVKronikk: 60 NAV-veiledere har i en treÄrsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor Ä sende brukerne til eksterne og interne tiltak. -
Fant veien til forskningenDa Live Edvardsen Tonheim var masterstudent i samfunnsernÊring sÞkte hun seg inn pÄ forskerlinjen. -
Nesodden kommuneUniversitetet og kommunen har inngÄtt ei intensjonsavtale om samarbeid. -
Flyktningers vei til jobb i Norge er lang og tĂžffKronikk: Selv de med hĂžy formalkompetanse strever med Ă„ skaffe seg arbeid. -
Delstrategi for samfunnsforbedring
OsloMet skal ha en sterk nasjonal og internasjonal profil preget av vÄr kunnskap og evne til Ä lytte, formidle og samarbeide. -
Studenter med lidenskap for tegnsprÄk vil bidra til et inkluderende samfunnEt Ärsstudium i tegnsprÄk ga mersmak for studentene Didrik og Maria som nÄ har begynt pÄ bachelor i norsk tegnsprÄk. -
La en masterstudent lĂžse ditt problem
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med pÄ et masteroppgavesamarbeid pÄ temaer innen helse og teknologi. -
Formelle kvalifikasjoner framheves, men ikke for dem som skal realisere arbeidslinjaFormelle kvalifikasjoner skal hjelpe flere av dem som stÄr utenfor, inn i arbeidslivet, men hva med kvalifikasjonene til hjelperne? -
Kvanteverda-emne snur opp ned pÄ universetMartin og Gunn Heidi hÄpar fleire fÄr auga opp for kvantefysikken. Dei er begge studentar pÄ vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne». -
Ny masterfordypning i pedagogisk veiledningMette Helleve har veiledet kollegaer, lĂŠrere og foreldre i skole og PP-tjenesten. I masterfordypningen deler hun sine erfaringer. -
Eidsvoll kommuneEidsvoll kommune og OsloMet har ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte omrÄde. -
Utvikler fleksibel og tilpasset undervisning ved hjelp av ny teknologiYrkesfaglĂŠrer Haldor Hove har utforsket ny teknologi sammen med elever og kollegaer. -
Nyhetsbrev fra Arbeidsforskningsinstituttet
Abonnér pÄ nyheter fra AFI. -
Navs metodeveiledere mÄ fÄ en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, mÄ metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Ta en deltidsmaster i assisterende teknologiMasteren gir deg kompetansen som er nĂždvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. LĂŠr om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for Ă„ gi bedre helsetilbud. -
Nittedal kommuneOsloMet og Nittedal skal samarbeide om Ă„ lĂžyse framtidas kompetanseutfordringar. -
Kreativ og fri tilnÊrming til dokumentarfilmPÄ videreutdanningen i filmkunst fÄr regissÞr Karoline Grindaker mulighet til Ä jobbe Äpent og intuitivt. Og pÄ pensum har hun sin egen film. -
Geoteknikkspirer med deltidsjobb i NGI-labenSajida Ali Rizai tar en master i geoteknikk ved OsloMet. Maryam Sadat sÞker pÄ samme spesialisering etter tre Är pÄ byggingeniÞrstudiet. -
BarnehagelĂŠrarutdanninga sine historiske samlingarInstitutt for barnehagelĂŠrarutdanning har tre historiske samlingar: Leikesamlinga, Eva Balke-samlinga og Unni Bleken-samlinga. -
Strategisk handlingsplan for SPS 2025-2030Handlingsplanen bygger pÄ OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag. -
Studiet som gir veiledere en solid faglig plattformâ Studiet har gjort meg til en bedre veileder, sier Stefan Carr. -
PrĂžv heller arbeidsfradrag til alle ungeKronikk: Regjeringen vil teste arbeidsfradrag for unge, men bare for dem med lavere inntekt. Gi heller alle unge fradraget â uansett inntekt. -
Ti pÄ topp pÄ campusDet kan vÊre forvirrende Ä vÊre ny student. Campus Pilestredet er stort! Ole og Fatima forteller deg alt du trenger Ä vite. -
Planen var aldri Ä bli akademikerSykepleier Karoline Svensen Braanaas sÞkte pÄ forskerlinjen fordi hun ville utfordre seg selv. -
SVAI â SVAs satsing pĂ„ kunstig intelligens
SVAI er et initiativ ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking (SVA) ved OsloMet, som har som mÄl Ä styrke de ansattes kompetanse pÄ praktiske og brukervennlige KI-verktÞy. -
CampusbesÞk vekket nysgjerrigheten til vg2-eleverValle Hovins vg2-elever ble mer nysgjerrige pÄ hÞyere utdanning etter OsloMet-besÞk. à hÞre studenter snakke om overgangen fra vgs. gjorde ekstra inntrykk. -
BĂŠrekraftige broer â studentenes fĂžrste utfordringHvordan bygger man en bro som kan bĂŠre mest mulig vekt med kun balsatre, hyssing og stifter? Denne lĂŠrerike utfordringen fikk de nye byggingeniĂžrstudentene. -
Flere unge i jobb? Da mÄ vi teste hva som faktisk virkerKronikk: Regjeringens test av arbeidsfradrag bÞr inspirere til utprÞving av andre tiltak. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved OsloMetOsloMet har ansatte som utĂžver kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) av hĂžy kvalitet. -
La KI Ă„pne dĂžrene â ikke stenge demKronikk: ArbeidssĂžkere mĂžter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet. -
SimulaMet â senter for digital ingeniĂžrvitenskapSimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Innovasjonsprisvinnar: â Eg tenkte fĂžrst: «Nei, har dei tatt feil?»Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniĂžr- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart Ă„r. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta Ă„ fĂ„ ein innovasjonspris. -
SimulaMet â senter for digital ingeniĂžrvitenskap
SimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Dei fĂ„r samfunnsforbetringsprisen 2025: â Det skjer eit skifte no, der vi forstĂ„r betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro SandkjĂŠr Hansen fĂ„r pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. â Vi har forska med praksisfeltet, ikkje pĂ„ det, fortel dei to. -
Formidlingsprisvinnar: â Eg har aldri vore flink, men eg er kreativIngun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til Ă„ finne eigne lĂžysingar som har fĂžrt henne dit ho er i dag. -
Dei fĂ„r OsloMets forskingspris: â Vi er stolte av at vi har bygd opp eit miljĂž av dedikerte forskararI elleve Ă„r har forskarane bak Voldsprogrammet jobba for Ă„ styrke kunnskapen om vald i nĂŠre relasjonar. MĂ„let er Ă„ gjere verda litt betre. -
NÄr unge selv fÄr makten: LÊring fra dansk arbeidslivspolitikkKronikk: Hvordan kan unge som stÄr utenfor arbeid og utdanning fÄ reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet? -
Hvis helhetlig innsats er lÞsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder pÄ at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne. -
Nav: Komplekse problemer krever nye lÞsningerKronikk: KÄre Hagen foreslÄr i en kronikk Ä dele Nav i to, men dette baserer seg pÄ en underliggende antakelse om at det er stÞrrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet. -
Podkast: SivilĂžkonomMed dette studiet kan du gjĂžre utrolig mye forskjellig i alle mulige bransjer. Bli kjent med master i Ăžkonomi og administrasjon. -
KAI-kronikken: LokalmiljÞet kan beskytte utsatte ungeDiskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt pÄ risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljÞet kan beskytte mot ungt utenforskap. -
Forelesernes rÄd: Slik blir overgangen fra videregÄende til universitet lettereForskjellen mange nye studenter vil merke, er frihetsgraden. Her er forelesernes rÄd og erfaringer om overgangen fra videregÄende skole. -
KvantebĂžlgen: â Vi burde vĂŠre mer nysgjerrigeKI er pĂ„ alles lepper, men i bakgrunnen foregĂ„r et teknologisk kapplĂžp som kan bli enda viktigere. NĂ„ kaster selv samfunnsvitere og politiske rĂ„dgivere seg pĂ„ skolebenken for Ă„ forstĂ„ kvanteteknologi. -
Podkast: SykepleieKunne du tenke deg Ä bli sykepleier? - Ikke noe Ä lure pÄ, mener Eivind og Marko. HÞr podkastepisoden om OsloMets mest populÊre studium. -
Ny videreutdanning skal inspirere til leselyst og skapende skrivingGjennom engasjement, fellesskap og rom for elevenes egne uttrykk kan norskfaget inspirere til leselyst og skriveglede, sier fagansvarlige Ruth Seierstad Stokke og Anne Kristine Ăgreid. -
RĂ„dgivernytt â til deg som jobber i skolen
Abonnér pÄ nyheter fra OsloMet for rÄdgivere, lÊrere og skoleledere i ungdoms- og videregÄende skole. -
Nyhetsbrev fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Abonnér pÄ nyheter fra NOVA.. -
Gjerdrum kommuneGjerdrum kommune og OsloMet samarbeider om Ă„ etablere eit lĂŠringssenter for leirskred og fĂžrebygging. -
Podkast: BarnehagelĂŠrerHva betyr omsorg og hva kreves for Ă„ lede en barnegruppe? -
Podkast: Bibliotek- og informasjonsvitenskapBli bedre kjent med studiet som handler om sÄ mye mer enn bare bÞker. -
Podkast: SkolefritidspedagogikkĂnsker du Ă„ studere skolefritidspedagogikk eller jobber du kanskje allerede i SFO? -
Podkast: SivilingeniĂžr - byggEn god sivilingeniĂžr er lĂžsningsorientert og nysgjerrig. OsloMet tilbyr mastergrad i bygg â sivilingeniĂžr med fem ulike studieretninger. -
Podkast: GrunnskolelÊrerOda og Arshak er pÄ god vei til Ä bli morgendagens lÊrere. De er helt enige om hvorfor de vil jobbe i skolen, - mÞtet med elevene. -
Podkast: Hvilke utdanningsrÄd kan du gi ungdommen din?Er du forelder til en ungdom som skal sÞke seg inn pÄ hÞyere utdanning for fÞrste gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne? -
LÞfter blikket sammen: TaranrÞd barnehage utvikler praksis i partnerskap med OsloMetI TaranrÞd barnehage i Bydel SÞndre Nordstrand i Oslo utforsker personalet hvordan de kan fÄ til endringer i en hektisk hverdag. De har gÄtt fra Ä si vi har ikke tid, til hvordan skal vi fÄ det til! -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er nĂŠraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
Gjennom masteren lÊrer Vilde et hÄndverk fÄ i Norge kanHver onsdag er hun med nÄr en gruppe eldre kvinner spinner og vever lin. Slik bruker Vilde masteren i mote og samfunn til Ä fÄ innsikt i en gammel hÄndverkstradisjon. -
Om master i bygg - sivilingeniĂžrOsloMet tilbyr mastergrad i bygg â sivilingeniĂžr med fem forskjellige studieretninger. -
Disse studentene fullfÞrer oftest studiene ved OsloMetProfesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har hÞy fullfÞringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregÄende spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifÞlge forskere. -
KAI-kronikken: NÄr Nav jobber helhetlig, fÄr brukerne bedre hjelpLederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber pÄ tvers av stat og kommune og ogsÄ samarbeider med andre tjenester utenfor Nav. -
Podkast: YrkesfaglÊrerEr du fagarbeider og har lyst til Ä formidle den kunnskapen du sitter pÄ? Da er yrkesfaglÊrerutdanningen veien Ä gÄ. -
Podkast: Slik sÞker du studieplass ved OsloMetSkal du studere til hÞsten? Her fÄr du vite alt du trenger om sÞknadsprosessen, frister og opptak. -
OsloMet-studentar designa Fjordportalenâ Har du kreative evner og Ăžnskjer Ă„ utvikle dei pĂ„ din mĂ„te, er bachelor i produktdesign studiet for deg, seier avgangsstudentane. -
KAI-kronikken: NÄr Nav jobber helhetlig, fÄr brukerne bedre hjelp
Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber pÄ tvers av stat og kommune og ogsÄ samarbeider med andre tjenester utenfor Nav. -
Hvordan KI-verktĂžy kan supplere veilederrollen i arbeidsrettede tiltakKronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak â men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning. -
Asker kommuneAsker kommune samarbeider med OsloMet om auka og mÄlretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid. -
â Erfaringane frĂ„ dette studiet er verdifulle nesten uansett kva du skal etterpĂ„Kva skjer nĂ„r kunst mĂžter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra. -
â Vil jobbe med noe nyttig, konkret og aktivtSimen Dalstein studerer sykepleie pĂ„ deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange Ă„r, fĂžr han bestemte seg for Ă„ bli sykepleier. -
Tar master i teater og samfunn: â Det har vĂŠrt en skikkelig fin opplevelseSom en del av masteroppgaven, satte Eivor opp sitt eget teaterstykke. â Det Ă„ lĂŠre om teater i et samfunnsperspektiv, har vĂŠrt midt i blinken for meg, sier hun. -
Partnerskapsskoler
Partnerskapsskoler er et samarbeid mellom Institutt for yrkesfaglÊrerutdanning ved OsloMet og videregÄende skoler i Oslo og Akershus. -
Visningsarena OsloMetVi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjÞring av OsloMets faglige aktiviteter pÄ campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling. -
LillestrĂžm kommuneLillestrĂžm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon. -
SkolebesĂžk - bli kjent med OsloMetĂnsker skolen Ă„ fĂ„ besĂžk av vĂ„re studenter, eller vil dere komme til oss pĂ„ campus? La elevene fĂ„ en smakebit pĂ„ studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr. -
Om master i produktdesignOsloMet tilbyr mastergrad i produktdesign med tre forskjellige studieretninger. -
AFIs stipendiater
Er du nysgjerrig pÄ hvordan det er Ä jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du pÄ hva noen av AFIs ferskeste forskere driver med? MÞt AFIs stipendiater! -
Vil styrke miljÞet pÄ tvers av kullStudenter pÄ bioteknologi og kjemi ved OsloMet har stiftet foreningen «The Solution». MÄlet er Ä skape et sterkere sosialt og faglig fellesskap gjennom lavterskeltilbud, fra quiz og grilling til gjesteforedrag og labaktiviteter. -
Kor, gaming, eller lacrosse? Bli med i en studentforening!Har du interesser du vil fortsette med, eller lyst til Ă„ prĂžve noe nytt? Kanskje du synes det virker litt skummelt Ă„ begynne Ă„ studere uten Ă„ kjenne noen? Bli med i en studentforening, da vel! -
Master-trikset: â Det var viktig Ă„ legge vekk alt annaAnders Blomberg fann ein smart mĂ„te Ă„ legge vekk mobilen pĂ„. Resultatet vart prisen Ă rets masteroppgĂ„ve ved OsloMet. -
Endelig studiestartStudietiden begynner med nye venner, nye erfaringer og en spennende tid med aktiviteter og nyttig informasjon. -
Nettverk for forskning om funksjonshemmingEt forskernettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA pÄ OsloMet. -
Kontakt studenter pÄ byggingeniÞrLurer du pÄ hvordan det er Ä studere pÄ OsloMet? -
SpÞr vÄre studenterEr det noe du lurer pÄ fÞr studiestart? SpÞr OsloMet-studenter! -
Finn et sted Ä bo i Oslo!Har du sÞkt pÄ OsloMet? Da kan det vÊre lurt Ä begynne Ä tenke pÄ hvor du skal bo til hÞsten. I Oslo finnes det mange gode alternativer. -
Har du noe pĂ„ hjertet? Vi er her for deg!Ingen skal sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter Ă„ bli med pĂ„. Tilbudene er mange â og de er der for deg. -
Velkommen til fadderuke pÄ OsloMet! -
Ofte stilte spÞrsmÄl om opptakHer finner du svar pÄ noen av de vanligste spÞrsmÄlene som blir stilt til OsloMet om opptak til vÄre studier gjennom Samordna opptak. -
Hvor opptatt er Nav av kompetansen til medarbeiderne?Kompetansen til medarbeiderne er avgjÞrende for kvaliteten pÄ tjenestene ved Nav-kontorene. Likevel tyder mye pÄ at Nav i stor grad overlater ansvaret for kompetanseutvikling til den enkelte medarbeider. -
Har du sĂžkt studier ved OsloMet?Da har du utrolig mye spennende i vente! Bli bedre kjent med studiestart, universitetet og livet som student. -
.jpg)
PraksisnĂŠr videreutdanning i spesialpedagogikkSpesialpedagogikk 2 er en praksisnĂŠr videreutdanning for lĂŠrere som gir kompetanse i arbeid med psykososiale vansker. -
Blir ekspert pÄ miljÞvennlige byggBygninger stÄr for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bÊrekraftige. -
â Jeg Ăžnsker Ă„ gjĂžre en forskjell for barn som har det vanskeligDette er den viktigste Ă„rsaken til at Robin Husom JĂžrgensen (22) valgte Ă„ ta bachelor i barnevern ved OsloMet. -
Ukraina: Eksperter fra OsloMet
Her finner du et utvalg OsloMet-forskere som kan kommentere ulike tema knyttet til den russiske invasjonen av Ukraina.
