Vis filter
-
Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 og PBIB9350
-
Yrkesfaglærerutdanning
-
Forum for profesjonshistorieDette forumet er en møteplass for debatt av tekster og problemstillinger om profesjons- og utdanningshistorie. -
Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning
Forum for kritisk tenking og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning tar opp sentrale skole- og utdanningspolitiske spørsmål på tvers av ulike fagtradisjoner og institusjonelle tilknytninger. -
Blikk for barn
Eit forskingsprosjekt om kvalitet i barnehagen for dei minste (0-3). -
Program parallellsesjon 3 Samfunnsfagkonferansen 2021
Fredag 26. november kl. 13.15-14.45. OsloMet Kurs- og konferansesenter, Clara Holst hus (P46). -
10 FebruarFagdag 3 for nyutdannede barnehagelærere og veiledere
-
Forum for forskningsetikk ved OsloMet
En tverrfaglig møteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger. -
Utredning om norskopplæring for personer med høyere utdanning innenfor Introduksjonsloven (spor 3)
En utredning om norskopplæring for personer med høyere utdanning (spor 3) bør eller kan tilbys ved universiteter og høyskoler. -
Nyhetsbrev fra SPS
Bli automatisk varslet om ting som skjer i regi av Senter for profesjonsforskning (SPS) og Forum for forskningsetikk -
3 millionar til forsking på helse og teknologiIntelligent helse lyser ut 3 millionar kroner til igangverande og planlagde forskingsprosjekt ved OsloMet. -
Overraskende mange unge bruker fritidsklubbeneHele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet. -
Styre, utval og forum ved fakultet LUI
Fakultetsstyret er det øvste organet til fakultetet. Her er oversikta over styret, utval og forum ved fakultetet. -
NORD-care 3: En undersøkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkår i nordisk eldreomsorg
I dette prosjektet skal forskerne gjennomføre landsomfattende spørreskjemaundersøkelser blant ansatte i eldreomsorgen. -
Kvalitativt metodeforum
Et forum for stipendiater og forskere som jobber med kvalitative metoder. -
Registerdataforum
Et forum for forskere som jobber med eller ønsker å jobbe med registerdata. -
Matprisane opp med 33 prosent på tre årHandlekorga med mat og drikke har blitt over 3 600 kroner dyrare for eksempelfamilien på tre år. Korleis har SIFO komme fram til dette? -
Direkte opptak til 2. og 3. studieår i bachelorstudium i utviklingsstudier
Noen studenter kan søke direkte opptak til 2. studieår i bachelor og årsstudium i utviklingsstudier. -
Informasjon til deg som er deltaker i NORD-care 3-undersøkelsen
NORD-care 3 er en undersøkelse om ansattes hverdag og arbeidsvilkår i eldreomsorgen. Vi ønsker å høre fra deg som er helsefagarbeider eller har annen kortere utdanning – din stemme er viktig! -
Internasjonalt forum ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Internasjonalt forum ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium (LUI) skal vere open arena for diskusjonar, planlegging og deling av informasjon knytt til det internasjonale samarbeidet. -
Kva kjenneteiknar dei transspråklege praksisane til barnehagen i arbeidet med fleirspråklege barn i alder 3–5 år?
Ph.d.-prosjekt retta mot å forstå korleis barnehagar skaper moglegheiter for barn til å bruke morsmålet sitt. -
Praksisutval ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Det er praksisutval på alle institutt ved fakultetet. Arbeid i praksisutval skal til kvar tid vere forankra i Forskrift om studium og eksamen ved OsloMet, kapittel 5. Praksis, §§ 5-1 – 5-3. -
OsloMet inviterer til SDG-konferansen 2026Den årlege berekraftskonferansen i universitets- og høgskulesektoren blir arrangert i Oslo 2.–3. februar 2026. – Ved OsloMet er vi glade for å bidra til å setje sosial berekraft på dagsorden, seier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid. -
Støyutsette bustader i arealplanlegging – praksis og konsekvensar
Prosjektet skal belyse korleis bykommunane jobbar med å sameine retningslinjene om å unngå bustadbygging i støyutsette område med ambisjonane om å fortette kollektivknutepunkta. -
Om SPS
Vi forsker på profesjoner og profesjonell yrkesutøvelse, og politikk og etikk knyttet til ulike profesjoner. -
DISCo: Digitale infrastrukturer for et bærekraftig forbruk. Retningsendring gjennom reorganisering, reduksjon og nytenkning av forbruk
DISCo-prosjektet vil gi kunnskap om hvordan vi kan bevege forbruket i en mer bærekraftig retning ved hjelp av digital teknologi. -
Familiens utfordringer
Prosjektet skal framskaffe forskningsbasert kunnskap om foreldreskap, familieliv og utfordringer for barnefamilier i Norge i dag. -
Rykker ut i Londons gaterØyvind har erfaring fra verdens største ambulansetjeneste – etter å ha vært på utveksling i London. -
Enhet for engelsk fagspråk
Enheten er en viktig samarbeidspartner for OsloMets fagmiljøer som bruker engelsk som fagspråk. -
Hvordan fungerer en alumnigruppe?Det er mange måter å ha en alumnigruppe på. Mote og produksjon holder kontakten med medstudenter og fagfeltet i en Facebook-gruppe. -
Forskningsetikk
-
Kunnskapsbasert inputnettverk til gjenoppbyggingen av Ukraina
Prosjektet vil etablere et nettverk med spesialkompetanse på Ukraina, som skal bidra til landets gjenoppbygging og bærekraftige utvikling. -
Komplementære vegar inn i samfunnet for vaksne flyktningar: yrkestrening, opplæring, ferdigheiter og kvalifikasjonar (REF-VET)
Korleis kan ein best utnytte ferdigheitene som asylsøkjarar og flyktningar har, til beste for dei sjølv så vel som for mottakarland og lokalsamfunn? -
Når de skadde får komme til ordeDa forskerne fikk tidligere skadde brukere med i forskningen, fikk de ny innsikt i pasientenes behov. -
Motiverende å støtte lokal matproduksjonHvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg. -
Psykisk helse og livstilfredshet blant unge med funksjonsnedsettelser og erfaringer med tjenester i post-pandemiperioden (D-youth)
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden. -
Therese Sefton: – Gode kolleger har støttet og motivert meg til å tørre å satse på en forskerkarriereStipendiatprofil: Therese har vært heldig som har hatt utrolig støttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere. -
Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
Denne forskningsgruppens hovedfokus er på utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv. -
Ledelse, veiledning og organisasjonsbygging
Forskningen i gruppa omhandler ledelse, veiledning og organisasjonsbygging knyttet til barnehage -
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele EuropaHvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land. -
Nytt prosjekt skal knyte Noreg og Ukraina tettare saman – Uavhengig journalistikk held demokratiet i liveProsjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle kurs for allmennheten om korleis ein avslører propaganda og falske nyheiter. -
Direkte og indirekte kostnader som følge av å ha et barn med nedsatt funksjonsevne (BUDGET)
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne. -
Dylan har brukt masteren til å utforske kurdisk fortellerkunstGjennom masteren i kunst og samfunn har Dylan lært mye om sin kurdiske identitet. -
SPS-professor blir medlem i Det Norske VitenskapsakademiHistorikar ved Senter for profesjonsforsking, Fredrik Thue, er vald inn som medlem i den anerkjende organisasjonen. -
26 OktoberNORDLOCH Oslo-konferansen 2026
-
Innføring i tolking i offentlig sektor
-
StudData
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. -
Myndighetsfordeling
Oversikt over universitetets ledelse og styringsorganer. -
Søvn og livskvalitet blant studenter
Forskningsgruppa Livskvalitet har gjennomført et prosjekt der hensikten var å prøve ut James Lind Alliance som en metode for brukerinvolvering i forskning. -
Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og utdanning
Prosjektet skal styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistar, gi nordmenn meir kunnskap om Ukraina og utvikle verktøy for å avsløre propaganda og falske nyheiter. -
Omregning av karakterer
Når du søker opptak til masterstudier og videreutdanninger ved OsloMet får du utregnet karakterpoeng på grunnlag av tabellene under. -
Ny utgave av Tidsskrift for boligforskningLes juniutgaven av Tidsskrift for boligforskning om blant annet pilotprosjekter i Trondheim og vanskeligstilte på boligmarkedet. -
PANRISK: Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensaHvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet? -
GROM − gode relasjoner og miljø i skolen
Hvordan kan skolen bygge fellesskap blant elever og ansatte for å sikre et godt skole- og læringsmiljø for alle elever? -
Seksualkultur i ungdomstida
Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko. -
Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)
Prosjektet handler om tilgangen til og bruken av stønader og tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. -
LeikesamlingaI leikesamlinga finn du 2500 gjenstandar. Dette er ei historisk samling som starta i 1975, og samlinga kan man sjå rundt omkring på OsloMet Campus Pilestredet. -
– Universiteta må ta større ansvar for situasjonen i GazaOsloMet arrangerte workshop og samtale om gjenoppbygging og motstand i Palestina. -
Task design i matematikkundervisning
Vi forskar på utvikling av matematiske oppgåver/opplegg og korleis desse kan brukast i undervisning («task design»). -
Hvordan forebygge mobbing i skolen?Selv om mobbing i skolen har vært på agendaen i mange år, er mobbetallene overraskende stabile. -
Enkeltemne i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk fra grunnskolelærerutdanningen
-
Overflytting og direkte opptak til lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag
Hvis du søker overflytting og direkte opptak til lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag, må du oppfylle vårt kvalifiseringskrav. -
Kvantedatamaskinane får sin eigen labOsloMet får no ein samlingsstad for alle som er interessert i kvantedatateknologi, ein eigen lab. -
Overflytting og direkte opptak til grunnskolelærerutdanningene, 1.-7. trinn og 5.-10. trinn
-
Overflytting til barnehagelærerutdanning
-
– Demokratiet må tole kvardagsbrukKorleis bygger vi eit demokrati som toler konflikt og ueinigheit? Kristin Skare Orgeret leier OsloMet si forskingssatsing på eit slitesterkt demokrati. -
Åpningstider og kontakt
Som student eller ansatt kan du bruke bibliotekene nesten døgnet rundt. Husk kort og kode utenfor betjent åpningstid. -
Statistiske metoder og analysedesign
-
Dine rettigheter som pasient
Lover og regler som sikrer pasientenes rettigheter ved klinikkene ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi. -
UniversitetsbarnehagarUniversitetsbarnehagar er partnerskap mellom Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet og barnehagar i Osloregionen. -
Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)
Retningslinjer om opptaksprøve, alternative opptaksgrunnlag og rangering av søkere til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng) og tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) ved OsloMet – storbyuniversitetet. -
Barnevern i Norge
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna. -
Samfunnsøkonomi og metode
Faggruppens forskningsinteresser og spesialkompetanse spenner over et bredt felt innenfor samfunnsøkonomi og metode. -
Unge forskarar som gjev premissar for forskingspolitikken i framtidaAkademiet for yngre forskarar har i ti år vore ei viktig stemme for unge forskarar i Noreg. Her deler fire OsloMet-forskarar kva akademiet har hatt å seie for dei. -
Multirur: Formidling og publiseringEn oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur). -
Publikasjoner
Her finner du en oversikt over publikasjoner som bruker NorLAG-data fra 2007–2025. -
Delprosjekter i Multirur
I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge. -
Direkte opptak til 2. studieår i bachelorstudium i tolking i offentlig sektor
Det er mulig å søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet i tolking i offentlig sektor - les om forutsetningene her. -
Overflytting fra en annen utdanningsinstitusjon
Hvordan du søker overflytting til OsloMet. -
EST-ringen HHHAvgangsstudenter ved Institutt for estetiske fag kan kjøpe EST-ringen HHH etter endt utdanning. -
Evaluering av kommunale integreringstiltak
Bakgrunnen for oppdraget er behovet for mer systematisk kunnskap om effekter av innsats for å fremme integrering. -
Slik blir tilskotsordningane for kompetanseutvikling frå 2026Frå 2026 gjeld to nye tilskotsordningar for kollektiv kompetanseutvikling. Du som skal ta vidareutdanning skal søke direkte til OsloMet. Her er det du må vite. -
Seniorer i offentlig sentralforvaltning
Hvilke kvaliteter ved arbeidet i offentlig sentralforvaltning er avgjørende for om seniorer ønsker å stå i jobben? -
Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet
Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet. -
Rapporter
Her finner du de siste rapportene om OsloMets utdanninger. -
Ny bok om lokale og berekraftige kledeKledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere. -
OsloMetSimSimulering gjør det mulig å øve på praktiske ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, og å teste ut ny teknologi eller nye undervisningsmetoder i trygge rammer. -
10 DesemberInDialog 5: Det teknologiske skiftet og tolking og omsetting i offentlege tenester: utfordringar og moglegheiter
-
Organisasjon og ledelse
-
Kunst- og kulturformidling i barnehagefeltet
-
Utdanningens politiske økologi (PHUV9490)
-
Nye doktorar kreertOsloMet heidra dei 41 kandidatane som har avlagt doktorgrad det siste halve året. -
Doktorar og æresdoktorar kreertOsloMet heidra tre nye æresdoktorar, og dei 39 kandidatane som har avlagt doktorgrad det siste halve året. -
Barnehagelærerutdanningen 90 årI 2025 markerer vi barnehagelærerutdanningens 90-årsjubileum og feirer 90 år med barn i sentrum. -
Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre
-
Barnehagelærarutdanninga 90 år: Ei feiring av fortid, notid og framtidStore og små venner av barnehagelærarutdanninga var samla for å feire 90 år med barn i sentrum, tre dagar til ende. -
Grimen-forelesningenHvert år arrangerer Senter for profesjonsforskning en offentlig forelesning til minne av professor Harald Grimen. -
Yrkespedagogisk utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
-
Yrkespedagogisk forskning (PHUV9310)
-
EU-millionar til OsloMet-prosjektTo forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner. -
Religiøst mangfold i offentligheten (PHUV9420)
-
Realkompetanse trafikklærer
Har du ikke generell studiekompetanse, kan du søke på dette studiet hvis du oppfyller kravene til realkompetanse. -
Utval for studentsaker ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Eit fagleg-administrativt organ som gjer vedtak i bestemde typar saker på bakgrunn av søknad frå enkeltstudentar, til dømes om alternativ vurderingsform på eksamen. -
CARE
CARE Research Group er en tverrfaglig forskningsgruppe som dekker fire forskningsområder (C) Child Development and Welfare, (A) Applied Forensic Psychology, (R) Resilience og (E) Epidemiology. -
Making persons with disabilities full citizens (DISCIT)
Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne. -
Handlingsplan for Universitetsbiblioteket ved OsloMet 2025-2027
Universitetsbiblioteket er en kunnskapsarena. Åpen for alle. -
Gjennomførte SAMSVAR-seminarer
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien. -
Framtidas helse- og omsorgstjenester
Velferdsstaten må være bærekraftig over tid. Derfor er det avgjørende å finne gode svar på utfordringene for framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er målet for denne forskningssatsningen ved OsloMet. -
30 JuniTrådfest: Håndverksfestival for alle!
-
Food2Gather: Exploring foodscapes as public places for integration
Det europeiske prosjektet Food2Gather undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom. -
Kommunale boliger i Oslo: Dilemmaer i en behovsprøvd og markedsstyrt boligsektor
I dette forsknings- og formidlingsprosjektet diskuterer vi sentrale problemstillinger i denne behovsprøvde og markedsorienterte boligsektoren. -
Kunstig intelligens mot rygg- og nakkeplager (AID-Spine, del 1)
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager. -
Ferdighetstreningens betydning for utdanning av sosialarbeidere
Prosjektet gir kunnskap om hvordan ferdighetstrening i utdanningen bidrar til sosialarbeiderens utvikling. -
Kvantitativt metodeforum
Kvantitativt metodeforum er rettet mot doktorgradsstudenter, ansatte og andre interesserte som jobber med kvantitativ forskning. -
Masterstudentplasser ved NIBREr du lei av å sitte alene på lesesalen? Har du lyst på kontorplass hos NIBR mens du skriver masteroppgaven din? -
Avlagte doktorgrader i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. -
Søke på kompletterende utdanninger
OsloMet tilbyr kompletterende utdanning for flyktninger med fullført utdanning som bioingeniør, lærer eller sykepleier. -
Følgeforskning - KulturArvOpplevelser
I dette prosjektet skal effektene av tilskuddsordningen KulturArvOpplevelser følges. -
Helse hos ungdommar
Målet med ph.d.-prosjektet var å undersøkja risikofaktorar, risikoprofilar og forløp hos ungdommar med mentale plager og muskelskjelettsmerter. Prosjektet har bestått av tre arbeidspakkar. -
Innpassingsopptak til bachelorprogrammet i produktdesign
Du kan søke innpassingsopptak til 2. studieår på bachelorprogrammet i produktdesign. -
Innpassingsopptak til bachelorprogrammet i produktdesign
Du kan søke innpassingsopptak til 2. studieår på bachelorprogrammet i produktdesign. -
Familievernet: Likeverdig tjenestetilbud til en mangfoldig befolkning?
Forskerne skal undersøke hva det innebærer for familievernkontorene å gi et likeverdig tjenestetilbud i ulike lokale kontekster, og hvilke utfordringer det innebærer å tilby likeverdige tjenester. -
Evaluering av integreringspakke II
Prosjektet evaluerer kommunenes og fylkeskommunenes tilbud etter integreringspakke II og tilhørende justeringer i midlertidig lov. -
Overflyttingsopptak til ingeniørfag
Du kan søke om overflytting til flere ingeniørutdanninger. -
Statsautorisasjonsprøven i tolking
Statsautorisasjonsordningen er en offentlig godkjenningsordning for tolker i Norge. -
Veilederutdanning for praksisveiledere i sosial- og velferdstjenester
-
Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)
-
Medieindustrier, plattformer og politikk (MIPP)
Forskningsgruppen har søkelys på mediene som industri, med særlig fokus på hvordan medieindustriene preges av endringer knyttet til globale plattformer, politiske forhold og publikumsvaner. -
Accommodation of Regional Diversity in Ukraine (ARDU)
Hvordan virker etnisitet, språk og regional-lokal identitet i sammenheng med politisk reform i Ukraina? -
Ungdom i Distrikts-Norden: en nordisk kvalitativ longitudinell undersøkelse av bygdeungdoms tilhørighet og framtidshorisonter
Et stort nordisk prosjekt som skal utforske ulike aspekter ved å være ung i rurale strøk i Norden. -
Foreldrerestriksjonar og vald – ein studie basert på UngVold 2023
Prosjektet skal kartlegge samanhengen mellom det å vekse opp med strenge restriksjonar frå foreldre og vald i heimen basert på data frå spørjeundersøkinga UngVold 2023. -
Utvandring blant etterkommarar av innvandrarar
Dette forskingsprosjektet skal undersøke utvandring frå Noreg blant etterkommarar av innvandrarar. -
Kvalitetsområder
Her finner du informasjon om OsloMets kvalitetsområder -
Motivasjonsbrev for master i kunstterapi
Når du søker på master i kunstterapi, må du levere et motivasjonsbrev. -
Tilsetjingsutval og tilsetjingsråd
Tilsetjingar ved fakultetet blir handsama i ulike råd og utval. Medlemmer er tilsette, studentar, eksterne representantar og representantar frå tenestemannsorganisasjonane. -
Inclusive education in Nepal – a study of governance networks in selected municipalities
Prosjektet skal identifisere egenskapene til styringsnettverk som er effektive for å bidra til inkluderende utdanning. -
Kan motiverende intervju bidra til raskere retur til arbeid for sykemeldte med muskelskjelettlidelser? (MI-NAV)
Har Motiverende Intervju (MI) effekt på raskere retur-til-arbeid hos sykemeldte med muskelskjelettsmerter? -
Kartlegging av rus i Barne- og familieetaten i Oslo kommune
Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap om barnevernsinstitusjoner institusjonelle praksis når det gjelder rusproblematikk og å jobbe forsvarlig med å forebygge rus blant ungdommene som bor i institusjoner. -
Sentre for foreldre og barn
Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan foreldre erfarer en utredning ved et barne- og familiesenter og hvordan samarbeidet med de ansatte på sentrene og med barnevernstjenesten oppleves. -
Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen
Fra og med 2009 har et utvalg universiteter og høgskoler tilbudt nasjonale skolelederutdanninger på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet – rektorutdanningen fra 2009 og modulbaserte utdanninger fra 2018. -
Opptaksprøve bachelor i produktdesign 2026
Når du søker bachelorstudiet i produktdesign, må du levere en opptaksprøve. -
Søke på forkurs til ingeniørutdanning
-
SPS-professor skal lede videreutdanning-utvalgetSølvi Mausethagen skal lede et offentleg utvalg som skal foreslå ulike modeller for etter- og vidareutdanningstilbud for lærere og andre tilsatte i barnehager og skoler. -
Stort behov for masterkompetanse i farmasi– Etterspørselen etter farmasøyter med masterutdanning er stor, sier studieleder Anne Berit Walter ved OsloMet. -
Voldsprogrammet – Forskningsprogram om vold i nære relasjonerForskningsprogrammet handler om å forstå vold i nære relasjoner som fenomen og konsekvensene volden har for de som blir utsatt. Det handler også om tiltakene samfunnet setter i verk for å hjelpe utsatte og for å bekjempe vold. -
Organisasjon og ledelse
Faggruppen har ansvar for undervisning i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolens bachelor- og masterprogrammer samt ved årsstudier og etterutdanning. -
Innføring i profesjonsteori
-
Etiske dilemmaer i helse- og sosialfaglig arbeid
-
Overgangen mellom arbeid og pensjon
I dette prosjektet undersøker forskerne hva som kjennetegner overgangen mellom arbeid og pensjon og hvilke forhold som har betydning for når og hvordan den foregår. -
Utredning om fortetting og transformasjon i Sandnes
Sandnes kommune ønsket bistand til å utvikle og tydeliggjøre strategier for bytransformasjon og boliginnovasjon i byutviklingsaksen. -
Voldsprogrammet – Forskningsprogram om vold i nære relasjoner
Forskningsprogrammet handler om å forstå vold i nære relasjoner som fenomen og konsekvensene volden har for de som blir utsatt. Det handler også om tiltakene samfunnet setter i verk for å hjelpe utsatte og for å bekjempe vold. -
Bilde og samfunn
-
Fordypning i profesjonsteori
-
Overgangen mellom arbeid og pensjon
I dette prosjektet undersøker forskerne hva som kjennetegner overgangen mellom arbeid og pensjon og hvilke forhold som har betydning for når og hvordan den foregår. -
Utredning om fortetting og transformasjon i Sandnes
Sandnes kommune ønsket bistand til å utvikle og tydeliggjøre strategier for bytransformasjon og boliginnovasjon i byutviklingsaksen. -
Områdegjennomgang av boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre
Hvordan kan stat og kommune på en mer effektiv måte legge til rette for at eldre blir boende hjemme lengst mulig? -
Prestasjoner, resultater og kunnskapsbaserte scenarier for bærekraftig omstilling (SPES)
Formålet med SPES er å komme med ny kunnskap om sammenhengene mellom økonomisk vekst, ‘menneskelig livsutfoldelse’ (human flourishing) og bærekraft og vil på den måten å bidra til bærekraftig menneskelig utvikling i europeiske land og regioner. -
Sjølvråderett og samtykkekompetanse i møte med ambulansetenesta for menneske med psykiske helselidingar og rusproblematikk
Formålet med prosjektet er å få auka kunnskap om korleis ambulansepersonell opptrer i møte med pasientar med psykiske lidingar og/eller ruslidingar. -
Opptaksprøve til bachelorstudium i norsk tegnspråk
For å være kvalifisert til studiet i norsk tegnspråk må du bestå en digital opptaksprøve, og her finner du mer informasjon. -
Om NorLAG-studien
NorLAG er forkortelsen til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Dette er en tverrfaglig og longitudinell studie der vi følger kvinner og menn over tid fra 40-års alderen og oppover. -
Resultatevaluering av Omsorg2020
Klarer vi å tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner på kommunalt nivå har en positiv effekt på kvaliteten? -
Unges tilhørighet på sosiale medier: praksiser, steder og mennesker
Ph.d.-prosjektet skal undersøke 12-åringers tilhørighet på sosiale medier gjennom en analyse av praksiser, steder og mennesker i Oslo. Søkelyset er på barn fra lavinntektsfamilier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er en del av BELONG-prosjektet. -
Referansebudsjett for forbruksutgifter
Prosjektet skal vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle det norske Referansebudsjettet. Referansebudsjettet skal benyttes som verktøy i forskning om levekår i Norge, og bidra til politikkutforming på feltet. -
Enkeltemner ved ph.d. i helsevitenskap
-
Foreldreskap blant etniske og religiøse minoritetar i Noreg
Dette prosjektet undersøkjer korleis etniske og religiøse minoritetar i Noreg opplever det å vere mor og far for «store barn» og ungdom. -
Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Internasjonale erfaringer med de store flyktningankomstene i 2015/16 og 2022/23
NIBR skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i flere europeiske land. -
Organic-PLUSFormålet med prosjektet er å finne nye erstatninger for en rekke innsatsmidler og metoder som i dag er omstridte, men tillat brukt i økologisk landbruk. -
Implementering og praktisering av praksisbrevordningen i fylkeskommunene
Prosjektet undersøker hvordan praksisbrevordningen – et toårig, praksisbasert løp i videregående opplæring – blir implementert og brukt i norske fylkeskommuner for å forebygge frafall og inkludere flere elever i yrkesfag. -
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidslivKritisk tenkning og kreativ problemløsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover. -
Må vi bare akseptere at segregering finner sted i Norge?Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der? -
Hva tenkte kirken om homofile på 90-tallet?I oktober 2025 sa Den norske kirke unnskyld til skeive for skam, smerte og skade kirken har påført dem. Kunne kirken sagt unnskyld på 1990-tallet allerede? -
Når kan Grønland bli uavhengig?Etter danskleidd modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark. Kva stoppar dei? -
Bør barn være på sosiale medier?Et nytt lovforslag fra regjeringen vil forby barn under 15 år å være på sosiale medier. Er det en god idé? -
Tidlig barnehagestart gir forsprangBarn som begynner tidlig i barnehagen, får bedre logiske ferdigheter. -
Kartlegging av konsekvenser av atypiske tilknytningsformer
Prosjektet undersøker konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid. -
Internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold. -
Utvikling av språk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis vidaregåande skole kan legge til rette for utvikling av språk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for helsevitskap 2025–2030
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår. -
Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet
Vi vil undersøke hvordan skolene arbeidet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for ulike elevgrupper. -
The infodemic
-
Ryggplager hos eldre (BACE-N)
Del av det internasjonale konsortiet Back Complaints in the Elders (BACE), etablert for å utvikla standardisert metodikk for store kohortstudiar om byrda av ryggplager hos eldre. -
Farmasøytintervensjonar for å fremme rett bruk av astma- og kolslegemiddel
I dette ph.d.-prosjektet vil vi undersøke korleis apotekfarmasøytar, gjennom strukturerte intervensjonar, kan bidra til betre og rettare bruk av astma- og kolslegemiddel. -
Lærarutdanningsforsking
Forskingsgruppa arbeider med å utvikle kunnskap om korleis ein kan forstå og vidareutvikle lærarutdanning i samspel mellom universitet, praksisfelt og samfunn. -
«Nurse-Family Partnership» (NFP)
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år. -
Kvalitative metoder: intervju og deltagende observasjon
-
Kvantehubens formidling og publikasjoner
Kvantehubens viktigste publikasjoner og formidlingsaktiviteter. -
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner (PraDa)
-
Mal for prosjektskisse for ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Mal for prosjektskisse vd søknad om opptakl til ph.d.-program ved Fakultet for samfunnsvitenskap. -
Skal kartlegge turnusordninger i helse- og omsorgstjenesterArbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfører på oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester. -
NOVAs strategi 2023–2026
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet skal være et ledende miljø på forskning om velferdsstaten og folks levekår og livskvalitet gjennom livsløpet. -
Privatisteksamen på Handelshøyskolen
Opptakskrav og oversikt over privatistemner på Handelshøyskolen. -
Tildeling av såkornmidlar utsettPå grunn av mange søknader om såkornmidlar frå OsloMets satsing på barn og unge, er tildelinga utsett til 16. desember. -
Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsvitenskap
Fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er fakultetets øverste organ, og rapporterer til rektor via dekanen. -
Forskingshuben SAMSKAP
Forskningshuben SAMSKAP ved LUI skal bringe sammen forskere, studenter og aktører fra praksisfeltet. -
Den sosialt bærekraftige byen - strategisk planlegging for inkluderende og heterogene lokale boligmarkeder
Det primære målet med prosjektet er å generere ny kunnskap til å måle inkludering i boligmarkedet, og bruke dette for å forstå den lokale dynamikken i boligmarkedet. Kunnskapen kan brukes til å stimulere byer til å utvikle en mer aktiv og omfattende boligpolitikk. -
UKRAINETT+: Forskningssamarbeid og kunnskapsdeling Norge - Ukraina
UKRAINETT+ skal styrke forskningssamarbeid mellom ukrainske og norske universiteter og forskningsinstitusjoner, med mål om å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina. -
Likestilt arbeidsliv i praksis
-
Barndom, familie og barnevern
Hvilke forutsetninger må være til stede for en god og trygg barndom og oppvekst? Hvilken rolle spiller det offentlige og familien i barnas liv? Slike spørsmål er utgangspunktet for vår forskning om barn, familier og barnevern. -
Fotojournalistikk
-
Medier og kommunikasjon
-
Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling, master i helsevitenskap
-
Rektorutdanningen
-
Styrerutdanningen
-
Kunst- og designdidaktikk, studieretning i estetiske fag
-
Psykomotorisk fysioterapi, master i helsevitenskap
-
Kritisk samhandling - samfunnsvitenskapen i et samfunn i endring
-
Innovasjon for bærekraft
-
Kunstterapi, studieretning i estetiske fag
-
– Det å sitte og se på uten å kunne hjelpe er en prøvelseEt nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte må skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersøkelse. -
Lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga (LUSY)
Prosjektet utvikler lærarutdanningsskolar i yrkesfaglærarutdanninga. Målet er å utvikle eit forpliktande og varig samarbeid mellom skolane og YLU om ei best mogleg yrkesfaglærarutdanning og yrkesutdanning. -
Barns levekår: betydningen av familiens økonomi for barns hverdag
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. -
Seksuell helse i profesjon og samfunn
-
Forkurs til ingeniørutdanning
-
SEGURA – Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia
Prosjektet "SEGURA - Food for Security: Evidence from Cauca, Colombia” skal utforske sammenhengen mellom konflikter og matsikkerhet. -
Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot ungdoms psykiske helse – et tverrfaglig og tverrsektorielt ansvar
Psykiske helseplager øker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for å forebygge psykisk helseplager hos ungdom? -
Måling av sosial innvirkning av sivilsamfunnets organisasjoner (SIM4CSOs)
SIM4CSOs er et Erasmus+-prosjekt som har til hensikt å styrke driften av ideelle organisasjoner i det sivile samfunn ved å forbedre effektiviteten, gjennomsiktigheten og styringen gjennom anvendelse av målinger for sosial effekt (social impact). -
Avlagte doktorgrader i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Avlagte doktorgrader ved doktorgradsprogrammet i sosialt arbeid og sosialpolitikk -
Individprogrammet – program for forskerrekruttering og talentutvikling
Individprogrammet ble lansert i 2017 med formål om å etablere to program: Ett for rekruttering og ett for talentutvikling. -
Mal for prosjektskisse, ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
Mal for prosjektskisser til søknad om stipendiatstilling eller opptak til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. -
Offentlig journal og innsyn
Offentlig journal er en liste over inngående, utgående og intern korrespondanse på OsloMet som dokumenterer kjernevirksomheten vår. -
Forbrukerforhold i koronaens tid15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet. -
Liten nytte av å flytte norskopplæring for flyktninger og innvandrereDet diskuteres hvorvidt norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning bør tas over av norske universiteter. Ny rapport viser at dette vil kreve store endringer og omfatte svært få, og samfunnsnytten vil trolig være liten. -
Samfunnsvitenskap
-
Et lag rundt eleven - en klyngerandomisert effektevaluering av LOG-modellen
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte. Prosjektet omfatter utvikling, utprøving og effektevaluering av tiltak for flerfaglig samarbeid i fire kommuner. -
WellDebt
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. -
Graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet
På oppdrag fra LDO skal AFI gjennomføre et forskningsprosjekt som skal kartlegge og analysere praksiser, opplevelser og holdninger knyttet til graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet, med utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringsloven. -
Barneverntenesta sitt arbeid med vald og overgrep
Korleis handterer barnevernet vald og overgrep? -
Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning
I prosjektet utredes det om kommunene bør få mulighet til å regulere disposisjonsform som en del av kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven. -
Barn med fluktbakgrunn – tiltak for inkludering og tilhøyrsel (Barnfluk)
NOVA skal undersøke kva erfaringar barn og unge som kjem som flyktningar saman med familien, har med busettings- og integreringsprosessen, og korleis kommunane jobbar med denne gruppa. -
Nasjonal trygghetsundersøkelse
Prosjektet skal gi kunnskap om uro og utsatthet for lovbrudd i Norge. -
Utvikling av et behandlingsforløp for pasienter med håndartrose
Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om dagens behandling av håndartrosepasienter. -
Busetjing av personar utanfor mottak under flyktningstraumen frå Ukraina (PRIVATBO)
Under flyktningstraumen frå Ukraina frå 2022 og framover auka talet på flyktningar som har opphalde seg utanfor mottak før busetjing betrakteleg samanlikna med tidlegare år. -
SIFOs økonomiske trygghetsbarometer
Prosjektet studerer hvordan dyrtid påvirker det økonomiske trygghetsbildet for norske hushold. -
Oppstart for ti universitetsbarnehager -
Globale sør – OsloMets oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeid
OsloMet er opptatt av å følge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vår satsing på kunnskapssamarbeid med det Globale Sør med vekt på Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sør og utveksling av studenter og forskere/forelesere. -
Matsvinnutval: vil gi krav om nedprising av varer nær utløpsdatoMatsvinnet i Noreg skal halverast innan 2030. SIFO har vore med i utvalet som foreslår korleis det skal gjerast. -
Personvernerklæring – Søknad om og utlevering av NOVAs historiske boligdata
Denne personvernerklæringen beskriver hvordan vi håndterer dine personopplysninger i forbindelse med saksbehandling og arkivering ved søknad om og utlevering av historiske boligdata fra NOVA i perioden 1991–2023. -
Norsk ungdom har taklet pandemien braUngdata 2021: Til tross for at pandemien har vært krevende for mange, har det store flertallet av norske tenåringer håndtert pandemien bra. -
Fotojournalistikk
-
Medier og kommunikasjon
-
Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling, master i helsevitenskap
-
Rektorutdanningen
-
Kunst- og designdidaktikk, studieretning i estetiske fag
-
Psykomotorisk fysioterapi, master i helsevitenskap
-
Kritisk samhandling - samfunnsvitenskapen i et samfunn i endring
-
Innovasjon for bærekraft
-
Kunstterapi, studieretning i estetiske fag
-
Kardiologisk sykepleie
-
Drifts- og vedlikeholdsstrategier for vindparker
-
Innbyggerdialog for offentlig ansatte
-
Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk (SP9230)
-
Ingeniørvitenskap
-
Helsevitenskap
-
Utdanningsvitenskap
-
Rehabilitering og habilitering, master i helsevitenskap
-
Ernæringskompetanse for helsepersonell, master i helsevitenskap
-
Ergoterapi, master i helsevitenskap
-
Radiografi, master i helse og teknologi
-
Fysioterapi for eldre personer, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for barn og unge, master i helsevitenskap
-
Fysioterapi for muskelskjeletthelse, master i helsevitenskap
-
Assisterende teknologi i helse, master i helse og teknologi
-
Profesjonsstudier
-
Styring og ledelse
-
Paramedisin
-
Bioingeniør
-
Radiografi
-
Fysioterapi
-
Paramedisin
-
Bioingeniør
-
Radiografi
-
Fysioterapi
-
Ortopediingeniør
-
Ergoterapi
-
Vernepleie
-
Farmasi
-
Psykologi med vekt på atferdsanalyse
-
Utviklingsstudier
-
Barnehagelærer
-
Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet
-
Barnevern
-
Bibliotek- og informasjonsvitenskap
-
Sosialt arbeid
-
Arkivvitenskap
-
Skolefritidspedagogikk
-
Journalistikk
-
Økonomi og administrasjon
-
Byggingeniør
-
Dataingeniør
-
Bioteknologi- og kjemiingeniør
-
Produktdesign
-
Maskiningeniør
-
Anvendt datateknologi
-
Informasjonsteknologi
-
Drama- og teaterkommunikasjon
-
Kunst og design – studieretning mote og produksjon
-
Kunst og design – studieretning kunst og formidling
-
Elektronikkingeniør
-
Globale sør – OsloMets oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeid
OsloMet er opptatt av å følge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vår satsing på kunnskapssamarbeid med det Globale Sør med vekt på Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sør og utveksling av studenter og forskere/forelesere. -
Matsvinnutval: vil gi krav om nedprising av varer nær utløpsdato
Matsvinnet i Noreg skal halverast innan 2030. SIFO har vore med i utvalet som foreslår korleis det skal gjerast. -
Personvernerklæring – Søknad om og utlevering av NOVAs historiske boligdata
Denne personvernerklæringen beskriver hvordan vi håndterer dine personopplysninger i forbindelse med saksbehandling og arkivering ved søknad om og utlevering av historiske boligdata fra NOVA i perioden 1991–2023. -
Bestemor er ikke på anbudKun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Forskning og utvikling
Institutt for bygg- og energiteknikk deltar i forskningsgrupper og forskningsprosjekter på prioriterte områder. -
Ung i Distrikts-Norge
Dette prosjektet undersøkjer korleis ungdomslivet fortonar seg i dei minst sentrale områda i Norge. -
SOSLOKAL- Sosial bærekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen
-
Dette bør du vite om benskjørhetAnnette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder. -
De fleste barn og unge har det bra – men mange opplever også utfordringerUngdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken. -
Hva tenkte kirken om homofile på 90-tallet?
I oktober 2025 sa Den norske kirke unnskyld til skeive for skam, smerte og skade kirken har påført dem. Kunne kirken sagt unnskyld på 1990-tallet allerede? -
Når kan Grønland bli uavhengig?
Etter danskleidd modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark. Kva stoppar dei? -
Må vi bare akseptere at segregering finner sted i Norge?
Podkast: I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Hva betyr det for menneskene som bor der? -
Bør barn være på sosiale medier?
Et nytt lovforslag fra regjeringen vil forby barn under 15 år å være på sosiale medier. Er det en god idé? -
Slik forbereder du barnet til barnehagestartGode råd fra en barnehageforsker. -
Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
-
PPU i drama- og teaterkommunikasjon
-
Kurs for ph.d.-veiledere
-
Kompletterende lærerutdanning
-
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag – videreutdanning for yrkesfaglærere
-
Universell utforming av IKT
-
Poengberegning og rangeringsregler
Når du søker på mastere og videreutdanninger, får du poeng på grunnlag av karakterer. Enkelte studier har tilleggspoeng for yrkespraksis og annen høyere utdanning. -
Sterk auke i langvakterDet har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar. -
Personvernerklæring for forskningsprosjektet PolkaNorski
Denne personvernerklæringen beskriver hvordan PolkaNorski-prosjektet samler inn og bruker personopplysninger. -
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid. -
Sosialt arbeid, master i sosialfag
-
Slik vil kunstig intelligens påvirke ledereFem råd til ledere for å få mest mulig ut av kunstig intelligens. -
Byer konfrontert med klimaprotester: Demokratisk styring for effektiv og sosialt rettferdig klimaomstilling (DEMOCLIM)
DEMOCLIM oppsummert: Inviter motstemmene mot klimatiltak inn, oppfordrer forskere -
Assessment for Learning in Citizenship Education (ALiCE)
ALiCE er et Erasmus+-prosjekt som skal utvikle felles europeisk rammeverk for vurderingspraksiser til bruk i formativ vurdering som fremmer elevers kompetanse i demokratisk medborgerskap, både i ulike skolefag- og i tverrfaglige tilnærminger. -
Sammenhenger mellom heltid/deltid og sykefravær
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor. -
Særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring
På oppdrag fra Utdanningsforbundet skal vi kartlegge og samle erfaringer med Særavtale SFS 2213, som regulerer undervisningspersonalets arbeidstid. -
SIFO sitt referansebudsjett 2026: Framleis brei prisaukeOppdatert med 2026-tal: Prisane aukar for alle, men reduserte barnehageprisar skjermar barnefamiliane frå kostnadssjokk. -
Retningslinjer for Tospråktesten
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte språk to ganger i året over hele Norge. Her finner du de formelle retningslinjene for testen. -
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt. -
Målrettede tiltak i kommunene kan få flere flyktninger i jobbNy evaluering fra OsloMet-forskere. -
Hvorfor er Ukraina så viktig for Putin?Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen. -
– Viktigere enn på lenge å sette opp et budsjettI en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til. -
Inntektskravet skulle få fleire i jobb. Det skjedde ikkje.Inntektskravet for å få permanent opphald i Noreg får i liten grad fleire innvandrarar i jobb – stikk i strid med intensjonen. -
Sosial ekskludering og dets konsekvenser for eldres helse og livskvalitet i et kjønns- og livsløpsperspektiv (GENPATH)
GENPATH er et europeisk forskningsprosjekt som fokuserer på sosial ekskludering i eldre år. -
Norfunds arbeid med likestilling
Prosjektet studerer Norfunds likestillingsarbeid for å forstå kva moglegheiter og dilemma som påverkar måloppnåing på kort og lang sikt. -
Mer hjemmedialyse for helse, livskvalitet og kostnadskontroll
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige. -
Sosialt arbeid, master i sosialfag
-
Evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2008)
Dette evalueringsprosjektet har studert hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført i perioden 2014-19. -
Forskar: – Skuffande kvalitet i norske barnehagarEngland har auka barnehagekvaliteten, Noreg ligg på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie. -
Sterk økning i hasjbruk blant ungdom i OsloHasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015. -
Skal du tilbake til kontoret? Dette må ansatte og ledere være obs påHjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god? -
Suksess for Drama BorealeDrama- og teatermiljøet ved Institutt for estetiske fag var vertskap for den tiende nordiske nettverkskonferansen, Drama Boreale 2023. -
Halvparten av utenlandsadopterte i Norge har opplevd forskjellsbehandlingNy rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge. -
Makerspace
Makerspace fremmer kreativitet, utforskertrang og tverrfaglig samarbeid , og tilbyr mikro-kurs og valgemner i kreative teknologifag. -
Studentassistent for IT-support (OsloMet) -
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning. -
De unge trener mer enn før: – Det høyeste tallet vi har målt på ti årUngdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett. -
Ny studie: Omorganiseringer i hjemmetjenesten oppleves som belastendeHjemmetjenesten får stadig flere eldre å hjelpe. Samtidig mangler kommunene folk. En ny studie fra OsloMet tyder på at omorganiseringer alene ikke løser krisen – og at mange sykepleiere opplever selve endringsprosessene som en belastning. -
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
Norsk som andrespråk - for lærere i voksenopplæringen
-
Barnevernsarbeid, master i sosialfag
-
Dette kan påvirke menns evne til å få barnProfessor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple? -
Politiets kvitteringsprosjekt styrket ikke tilliten til politietPolitiets kvitteringsordning i Oslo har ikke styrket tilliten til politiet eller forbedret kommunikasjonen mellom politiet og de kontrollerte, viser en evaluering av tiltaket. -
TracStroke-prosjektet
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag. -
Tverrprofesjonelt samarbeid innen primærhelsetjenesten for barn med funksjonshemning
Hvordan praktiseres tverrprofesjonelle samarbeid innen primærhelsetjenesten for barn med funksjonshemning? Hva kjennetegner en velfungerende praksis? -
Forutsetninger for trygg aldring i eget hjem (AgePlace)
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem. -
Slik avslører du miljøverstingene når du handler klærKlesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er. -
Mangel på personell og kompetanse truer eldreomsorgenEn fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien. -
Urfolk preges av urbaniseringOver hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene. -
SKAM er ti år: – Satte ungdomsdrama på kartetHusker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet. -
Gjeldsregisteret hjelper bankene, men øker presset på låntakereDe nye gjeldsregistrene skal hjelpe banker og privatpersoner med større kontroll, men brukes også kommersielt. Et dilemma for myndighetene, mener forsker. -
Lyst til å trene mer i vann? Her er fire intervalløvelserEn ny avhandling viser at intervalltrening i vann kan være effektivt for å bedre kondisjonen. Effekten kan være like god som ved intervalltrening på land. -
Vil støtte ferske lærarar i storbyenFor nyutdanna lærarar i barnehage og skole er det avgjerande med fagleg og sosial støtte. -
Opptaksprøve for bachelor i fotojournalistikk
Opptaksprøven består av en porteføljeprøve og en hjemmeprøve. -
Nye æresdoktorar løftar fram kampen for sanning og demokratiBritta Marakatt-Labba og Maria Ressa viser korleis både kunst og journalistikk er viktige verktøy for sannhet, ytringsfridom og eit slitesterkt demokrati. -
Kvalifisering og sosial inkludering i yrkesfaglig utdanning i videregående skole (SAFETY-VET)
I prosjektet ønsker vi å undersøke hva som kan bidra til fullføring av yrkesfaglig utdanning, og hvordan gutters og jenters karakterer henger sammen med utdannings- og yrkesaspirasjoner. -
Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare)
I prosjektet søker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse. -
Finans og regnskap
Faggruppen driver forskning og undervisning innen finans, regnskap og revisjon, samt forretningsjus. -
PPU i design, kunst og håndverk
-
Kvalitativ metode og analysestrategier (SP9100)
-
Fem grunnar til å ta vidareutdanningHer er fem gode grunnar til kvifor du bør ta vidareutdanning. -
Seksuelle overgrep på fest: «Jeg var for beruset til å kunne si nei. Det tok han som et ja.»Studie gir ny kunnskap om hvordan seksuelle overgrep skjer blant ungdom på fest. -
Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nettEn forskningsrapport fra NOVA viser hvordan barn og unge kan bli utsatt for nettovergrep. -
Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemienUng i Oslo: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. -
Norske forbrukarar skil seg ut i matbutikkenVi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie. -
Friluftsliv i barnehagen: Barna er mindre på tur om vinterenUniversitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren. -
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald og hatytringar enn heterofileSkeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022. -
Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker. -
Kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge over internett − gjerningspersoner, fornærmede og arenaer
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep. -
TREL: Lærerforskningskompetanse Sammenlignende baner i Nordisk-Baltisk region
TREL har som mål å identifisere god praksis i nordisk-baltisk utdanningskontekst. -
Hyppige innringjarar til medisinsk nødtelefon
Formålet til dette ph.d.-prosjektet er å auka kunnskapen om såkalla «hyppige innringjarar» til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). -
Utdanningsutvalet ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Utdanningsutvalet er både eit fagleg-administrativt organ og eit rådgivande organ for dekan ved fakultetet. -
Profesjonsstudenter og profesjonsutøvere. Studier av rekruttering, studiegjennomføring og yrkeskarrierer.
Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer. -
FALLPREVENT: Implementering av kunnskapsbasert fallforebyggende program i helsetjenesten: kvalitet, kompetanse og effekt/effektivitet
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program. -
Estetiske fag
-
Barnevern, master i sosialfag
-
Barnevern, master i sosialfag
-
Sykepleie
-
Tospråktesten
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing i utvalgte språk to ganger i året over hele Norge. -
Hva får deg til å føle deg mest vellykket på jobb – mestring eller prestasjon?Det kan ha noe å si for hvor utholdende du er når du sliter med oppgaver og hvor mye tid du bruker på å utvikle deg. -
Populære spørsmål om videreutdanningHar du spørsmål om videreutdanning? Dette er de mest stilte spørsmålene med svar. -
.jpg)
Bør elver ha samme rettigheter som mennesker?Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker. -
Doktorgradsutvalet (DGU) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studium
Doktorgradsutvalet ved LUI er både et fagleg-administrativt organ og eit rådgivande organ for dekan ved fakultetet. -
Mer om søknads- og opptaksprosessen
-
Masterstudier i helse- og sosialfag
Ønsker du å styrke din faglige kompetanse og få flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Masterstudier i samfunnsfag, økonomi og administrasjon
Vurderer du en master? Masteroppgaven i samfunnsfag, økonomi og administrasjon gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av "Matnasjonen Norge 2030"
I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning. -
Korleis hindre at fleire unge hamnar på uføretrygd?Talet på varig uføretrygda under 30 år er dobla sidan 2006. Kva bør gjerast? -
Forskarar kan søkje om tilgang til data om folkets helsekompetanseKva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon? -
Disse er mest skeptiske til elbilKvinner, eldre og personer med lavere utdanning er blant de gruppene som er mest skeptiske til elbiler, ifølge en ny studie. -
Strategisk handlingsplan for LUI for 2025–2030Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studiers strategiske handlingsplan for 2025 til 2030. -
Publikasjoner
En oversikt over SIFOs publikasjoner. -
Realkompetansevurdering
-
Akutt/kritisk syke og skadde
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden. -
Færre bostedsløse i NorgeSiden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. -
Kommune-Norge vil jobbe bedre med unges helseHvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an? -
Barnepalliasjon: – Barna blir ikke fulgt opp godt nok i dagForskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger. -
Sjøfolkenes hemmelige arbeidslivOpp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip. -
Rapport om Oslo-barnehager: Barna bør få mer støtte i lekenBarnehagene kan utnytte flere muligheter til å bidra til barnas utvikling. -
Masterstudier i ingeniør- og teknologifag
Vurderer du en master i ingeniør- og teknologifag? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Idrettens posisjon i ungdomstida
Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse. -
Inkluderende forbruk
Satsingsområde med mål å utvikle og formidle kunnskap om hvordan forbruk kan fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sårbare grupper. -
Engelsk som Lingua Franca for inkluderende flerspråklige klasserom (ENRICH)
ENRICH tar sikte på å utvikle en Continuous Professional Development (CPD) infrastruktur av høy kvalitet. -
Masterstudier i design og estetiske fag
Er master i design og estetiske fag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Så inspirerende at det burde være obligatorisk– Det vi lærer implementeres i egen undervisning umiddelbart, sier Hilde Ydersbond. Hun er lærer og har fått nye verktøy på videreutdanningen praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser. -
Masterstudier i pedagogikk, barnehagekunnskap og lærerutdanninger
Vurderer du en master i pedagogikk, barnehagekunnskap eller lærerutdanning? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Akutt/kritisk syke og skadde
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden. -
Forskning ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
Våre ansatte har høy kompetanse i samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder. I nært samarbeid med brukere og praktikere bidrar vårt forskning til en kunnskapsbasert utvikling av velferdsstatens tjenester og organisering. -
Skyer i arbeidslivshorisontenI ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv. -
Ønsker bedre produkter med lengre levetidNytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne. -
Lokalpolitikerne har fått mindre maktMens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen. -
Inneklima i kontorlandskap kan påverke helsaTilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor. -
Masterstudier i kultur- og mediefag
Er master i kultur- og mediefag det neste for deg? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for. -
Dette spiser vi til jul – og det er gode grunner til detTil jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget på oppskrifter som har gått i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har også funnet andre viktige julemat-trender. -
KRUS – økt utnyttelse av norsk ullGrønn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder -
Ungdom i endring
Prosjektet tar for seg hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida. -
Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra YS. -
Barneavhørsprosjektet
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre? -
Medbestemmelsesbarometeret
Prosjektet utforsker problemstillinger knyttet til medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen. -
Bachelorstudier i helse- og sosialfagVil du være med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Praksis gir innsikt og erfaringLeone, Rikke og Karen tar PPU i drama- og teaterkommunikasjon og i design, kunst og håndverk. Nå har de gjennomført sin andre praksisperiode, på ulike steder. Studiet har nemlig et stort utvalg praksisplasser. -
– Å jobbe så mye praktisk og kreativt er utrolig gøyDet synes Maylinn Tran og medstudentene Aurora Kjekshus Reite og Selina Lie Rein. De går andre året på lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, design, kunst og håndverk. -
Yrkesfagleg fordjuping: lærarane treng meir tid til å følge opp elevaneSjølv om intensjonane med faget er gode, opplever lærarane at dei ikkje har tilstrekkelege ressursar til å følge opp læringa og behovet til elevane, viser ny forsking på feltet. -
LUILOK 2.0 – lokalisering av verksemda til Fakultetet for lærarutdanning og internasjonale studium
LUILOK 2.0 ser på lokalisering av verksemda til LUI. -
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, design, kunst og håndverk (LUPE)
-
Dette bør du vita om demensProfessor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens. -
Mindre framtidsoptimisme blant ungdomNorske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka. -
Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan være «selvbehandling»Rotteforsøk gir håp om at fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge ADHD-symptomer. -
Økonomisk trygge nordmenn bruker mye pengerNordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider. -
Black Friday har blitt en etablert handledag i NorgeSærlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen. -
– Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt matKoronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt. -
Bør lærarstudentar oppmodast til å dra på utveksling?Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt? -
Hva skjer om USA innfører straffetoll på europeiske varer?I verste fall får vi oppsigelser i norske bedrifter, mener forsker. -
Individuell plan skulle hjelpe – men få bruker denIndividuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite. -
Foreldre er viktige for kvaliteten i skolenEn UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen – rett bak lærerne. -
Mange barn med ADHD trives ikke på skolenEn ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen. -
Kva kan Noreg læra av Mysen?Ein ny rapport gjev innsikt i tiltak som kan bidra til inkluderande lokalsamfunn og førebyggja utanforskap. -
Dette grepet ga merkbart lavere kolesterol etter få dagerEn ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker. -
Åtvarar mot manglande mangfald i etikkomitearNår politiske avgjerder har etiske utfordringar, er det etikkomiteane som skal hjelpe oss på vegen. Men kva verdiar skal få plass i rommet? Eilev Hegstad åtvarar mot å la etikken drukne i tekniske spørsmål. -
SAMSVARSAMSVAR-seminara er ein arena for meiningsutveksling mellom praksis, politikk og forskingsfeltet. -
Nybakte barnevernpedagoger fikk støtte av HelsedirektoratetAllerede underveis i utdanningen opplevde studentene et behov for kompetente voksne som kan engasjere seg på ungdommenes gamingarena. Nå har de fått støtte av Helsedirektoratet. -
Arrangement i biblioteket
På biblioteket kan du både halde, og delta på, arrangement. -
Hjelp til IT, lyd, film, bileteMedieseksjonen produserer film, lyd, digitale læreverk og bilete til undervisningsressursar og større arrangement. Lån AV-utstyr og få IT-hjelp i Biblioteket P48. -
Bærekraft og inkluderende design i fokus– Noe av det mest fascinerende med produktdesign er allsidigheten i fagfeltet. Det handler ikke om det enkelte produktet, men produkter i større sammenheng, forteller Malak, Linn, Lukas og Jakob som går andre året på bachelorstudiet i produktdesign. -
Spå fremtiden med matematikk og datavitenskapHar du lyst til å finne ut hva som vil skje i fremtiden? Lær å bruke verktøy for å forutsi alt fra været og strømprisene til utviklingen i boligmarkedet. -
– Det er helt avgjørende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainskDa OsloMet lyste ut ekstraordinære studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun måtte gripe sjansen. -
Har norsk barnevern eit ufortent dårleg rykte?Kritikken mot norsk barnevern er blåse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar. -
Høyere vaksineskepsis blant noen innvandrergrupperEn internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen. -
Jordas befolkning runder åtte milliarder – hvor mange mennesker tåler kloden vår?– Nå har vi kanskje fått litt lave skuldre, sier forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet om befolkningsveksten. -
– Å trene mens man er ung er som å spare til pensjon– Vi vet at det gunstig å bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den må vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes bankkontoen fort, sier forsker. -
Teknologien er her allerede. Er det kroken på døra for tolkene?– Men er teknologien bra nok på de relevante språkene i Norge, spør professor. -
Én av tre vil slutte i kommersielle barnevernsinstitusjonerHøyere arbeidsbelastning, dårligere ledelse og svakere fagmiljø gjør at mange ønsker å bytte jobb, ifølge ny studie. Det kan få konsekvenser for barna som trenger mest hjelp. -
Dei fleste barn og unge kom seg godt gjennom pandemien – men ulikskapane aukaNy forsking frå OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene større for unge i sårbare situasjonar. -
– Ei breiare og djupare kriseDyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane. -
SIFO sitt referansebudsjett: månadlege utgifter opp med 610 kroner for småbarnsfamilienPrisane aukar for alle, men reduserte barnehageprisar skjermar barnefamiliane frå kostnadssjokk. -
Bør jeg ta en master?Møt fem av våre studenter som deler sine tanker rundt det å ta en master. -
Tidsskrifter og publikasjoner
By- og regionforskningsinstituttet NIBRs publikasjoner. -
Hjem fra Malta med nye perspektiver på lek, læring og ledelse– Vi dro på utveksling til Malta for å oppleve hvordan det er å jobbe som barnehagelærer i en annen kultur, og kom hjem med trygghet i rollen og enda større tro på lekens kraft. -
Stipendiat innen området unge og smertemestring
-
Reiste ut av komfortsonen til CanadaProduktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet. -
Om CEDIC
CEDIC forsker på dialektiske spenninger mellom digitalisering og politikk, juss og etikk. -
Hasan sikter på lederjobbHasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon. -
Ville lage verdens raskeste sparkUnder Spark-VM i Hurdal i februar, sto tre forventningsfulle produktdesignstudenter på startstreken. Hadde de laget verdens raskeste spark? -
Om master i estetiske fagOsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid. -
Bruk av biblioteketBiblioteket er åpent for alle! Her finner du informasjon om bibliotekene, låneregler, purringer, pensum, tilrettelegging og erstatningskrav. -
Er masterstudier noe for deg?Bjørn Harald (26) er ferdig med en bachelor. Vi følger han i fire episoder der han skal finne ut om et masterstudium kan være noe for han. -
Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet
Hvordan myndighet er fordelt på ulike nivå og roller i organisasjonen med utgangspunkt i regler for styring, organisering og ledelse ved OsloMet. -
PERSIST: Fullføring og frafall i profesjonsutdanning
PERSIST studerer frafall fra høyere utdanning, med særlig fokus på profesjonsutdanninger, og har som mål å utvikle teorier om studiefullføring og frafall, for å bedre forståelsen for forskjeller mellom utdanningsretninger. -
Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)
"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024). -
Lærarutdanning for ei framtid i flux
TEFF-konsortiet består av 17 partnarar frå ni EU-land. Saman jobbar vi med å utvikle ein modell for å møte behovet for opplæring og vidareutdanning for framtidas lærarar på tvers av Europa. -
Staying on Track - gjennomføring av videregående opplæring for elever på yrkesfag
En longitudinell intervjustudie som følger yrkesfagelever med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring. -
ETOS: Elevers trivsel og skolemiljø
Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljø. -
Prøv deg i arbeidslivetSom student ved OsloMet får du testet deg selv i yrket som en del av utdanningen. Det kalles praksis – og du kan til og med ha praksisperioden i utlandet. -
– Jeg ble en helt annen fagperson etter masteren i ergoterapiØyvor Haugsbakk Talåsen har ikke angret et sekund på at hun var en av de første som tok master i ergoterapi ved OsloMet. -
– Jeg ønsker å bli en trygg rollemodell for eleveneHvordan skaper du et trygt klassemiljø og sikrer at elevene er motiverte for læring? Etter fem år på universitetet er Linda klar for utfordringene hun kan møte på i klasserommet. -
Slik finner du studentbolig i OsloSøk studentbolig i god tid. Tidligere boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka har flere råd til deg som skal studere til høsten. -
Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenetEn ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet. -
Inspirer unge gjennom kroppsøving og idrettsfagUtdanningen forbereder deg på å bli en lærer i kroppsøving som motiverer og engasjerer unge mennesker til å oppdage gleden ved idrett. -
Student på Kjeller? Bli kjent med nærområdet dittNår du er ferdig for dagen på campus, er det kort vei inn til Lillestrøm sentrum. -
To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktningerMange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for å ta imot flyktninger. -
– Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagslivHalla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv. -
Fortsatt skepsis til genmodifisert matHvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen. -
Bildebøker ikke lenger bare for de minsteDet kommer stadig flere bildebøker på markedet rettet et eldre publikum. Snart er bildebøker for voksne «mainstream», tror forsker. -
Tilbake på hjemmekontoret? Nå skal forskere finne ut hva det gjør med ossNår slutter egentlig arbeidsdagen, og når har du fri? På hvilken måte påvirkes familien din av at du jobber hjemmefra? -
Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet. -
Flere trapper ned i jobben før de går avStadig færre går fra å være i full jobb én dag til å bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser NOVA-rapport. -
De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobbenI de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner. -
Foreldrenes bakgrunn påvirker unges betalingsproblemerSannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. -
Store visjoner, men i praksis lite inkludering av funksjonshemmede barn i skolenDet er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik. -
Læringscamp ga gutter som strevde på skolen ny givGuttene følte seg bedre, fikk mer tro på seg selv, og ba oftere om hjelp med skolearbeidet etter campen. -
Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi harNaturen gir oss tjenester som flomvern, karbonlagring og pollinering. Nå får kommunene bedre verktøy for å forstå hva de har – og hva de risikerer å miste. -
Velferdsstaten står sterkt hos ungeKravstore unge som ikkje bidrar til fellesskapet? Generasjon Z betaler sin skatt med glede, ifølge ny forsking. -
Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobbOver 40 kommuner samarbeider for å snu utviklingen, og deler løsninger som virker. -
– Folk må få reell innflytelseKlimaendringer. Ulikhet. Ressurskriser. Utfordringene er store, men løsningen finnes i fellesskapet. Kan vi virkelig finne nye måter å skape en bedre fremtid sammen? -
Norske bedrifter: Vi trenger mer samarbeid for å lykkes med gjenbrukHva skjer med kontorpulten når den kastes? Får den nytt liv eller blir den bare brent? Forskere har spurt norske virksomheter om hva som må til for å lykkes med sirkulær økonomi. -
Unge i barnevernsinstitusjon i 17-årsalderen har høyere sannsynlighet for tidlig dødEn ny undersøkelse ser på sannsynligheten for gunstige og ugunstige livsforløp for de med barnevernserfaring. -
Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenet
En ny videreutdanning i helserelatert sosialt arbeid gir sosionomer økt faglig tyngde og styrker bevisstheten om deres unike rolle i helsevesenet. -
Inspirer unge gjennom kroppsøving og idrettsfag
Utdanningen forbereder deg på å bli en lærer i kroppsøving som motiverer og engasjerer unge mennesker til å oppdage gleden ved idrett. -
Student på Kjeller? Bli kjent med nærområdet ditt
Når du er ferdig for dagen på campus, er det kort vei inn til Lillestrøm sentrum. -
Ni tips til deg som skal ut i ny jobbPlutselig er den der - dagen da du ikke lenger er student, men skal møte opp på jobb og bruke utdanningen din. Her er noen smarte råd fra to som har erfaringen friskt i minne. -
Rådgiverdagen - en årlig møteplass på OsloMetI november 2025 ble Rådgiverdagen igjen arrangert på OsloMet for karriererådgivere fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus. -
Gravide og ammande i Noreg får i seg for lite jodHeile åtte av ti gravide et for lite mat med jod, viser ny studie frå OsloMet. -
Tiggerstøtte fører ikke til mer tiggingOrdningen med humanitær støtte til reisende EØS-borgere som tigger, bidrar ikke til økt tigging i norske gater. -
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØSRapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene. -
– Vi trenger mer kunnskap om de små barnehagebarnaNorske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste. -
Stadig fleire feirar halloweenOppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg. -
Ungdomslivet på bygda og i byane er overraskande liktDet er små forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strøk, ifølgje nye tal frå Ungdata-undersøkinga. -
Ny rapport: Ingen økning i unges psykiske plagerFor første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager. -
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaetHar korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode. -
Blir utsatt for tvilsomme helseråd om kosttilskuddEn ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers. -
Er du leder eller ønsker å bli det? Da bør du kunne detteFremtidens ledere bør utmerke seg på spesielt tre ferdigheter, ifølge universitetslektor Even Haug Larsen ved OsloMet. -
Hvorfor er leiemarkedet tøffere for vanskeligstilte i studentbyer?Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder å bo. Men flere studentboliger vil ikke nødvendigvis løse problemet. -
Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn på krisesenter?Felles botilbud for menn og kvinner på Romerike krisesenter har styrket situasjonen for menn og barn som kommer til krisesenteret sammen med fedrene sine. For kvinner er bildet mer komplekst, viser ny forskning. -
Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sentVisste du at vi har bygget ned natur som tilsvarer 202 fotballbaner på kun seks år? OsloMet-forskere kan hjelpe kommunene med å redde naturen vår. -
Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpeDagens metoder for overvåkning av natur er ikke gode nok. Nye verktøy kan hjelpe kommuner med å ta bedre vare på områdene sine. -
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i NorgeEn ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet. -
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepineUkraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt. -
Hvordan kan vi ta enda bedre vare på vannet i Norge?En fersk studie viser at myndighetene samarbeider bedre om forvalte vannet vårt, men svak nasjonal styring bremser viktige tiltak. -
Analyse av 10.000 boligsalg: Slik kan rolige områder beskytte boligverdienVisste du at en park like ved boligen din kan nulle ut verdifallet fra trafikkstøy? Det har forskere funnet i en ny analyse av boligsalg. -
Nordmenn blant de minst ensomme i EuropaDe nordiske landene skiller seg ut med lav forekomst av ensomhet. Velferdsstat, helse og kultur forklarer mye. Dette kommer fram i en ny bok om ensomhet i Europa. -
Norge investerer milliarder for å fremme likestilling i Afrika – men mye av arbeidet er usynligNorske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte. -
– Beredskap er meir enn vatn og havregrynI krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
Slik prøver mediene å nå de ungeNår unge vender seg bort fra tradisjonelle medier, tvinges mediene til å tilpasse seg. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI påvirker voksneForskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 år om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var på hva som var ekte. -
Så mye koster barna deg i ulike livsfaserEr det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
Derfor bør du velge yrkesfaglærerstudiet ved OsloMetPå bachelorutdanningen for yrkesfaglærer lærer du hvordan du kan formidle din kunnskap og erfaring fra eget fag til nye generasjoner fagarbeidere. -
Norge investerer milliarder for å fremme likestilling i Afrika – men mye av arbeidet er usynlig
Norske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte. -
– Beredskap er meir enn vatn og havregryn
I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar. -
Slik prøver mediene å nå de unge
Når unge vender seg bort fra tradisjonelle medier, tvinges mediene til å tilpasse seg. -
Barn bekymrer seg for hvordan KI påvirker voksne
Forskere har snakket med barn og unge mellom 13-18 år om KI-generert innhold. Noe av det de bekymret seg for var hvor bevisste de voksne var på hva som var ekte. -
Så mye koster barna deg i ulike livsfaser
Er det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn. -
Bli kjent med våre barnehagelærerutdanningerVil du jobbe med barn og skape en trygg hverdag i deres første del av livet? Hos oss kan du ta barnehagelærerutdanning på heltid eller deltid. -
Digitale læringsarenaer
Forskargruppa fokuserer på forsking om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivå og i alle fag og i lærarutdanning. -
Opptatt av entreprenørskap?Har du en entreprenørspire i magen – kanskje din fremtidige jobb er en arbeidsplass du skaper selv? -
– Du må være sosial for å være bibliotekarPer og Adesua stortrives mellom bokhyllene. Før de begynte på master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap jobbet de i helt andre yrker. -
På pallen i internasjonal konkurranse for designereKunst og design-student fra OsloMet vant sølv i prestisjetung konkurranse for unge motedesignere. -
Vil være lærer for elever med tegnspråkHanne liker en utfordring, og har alltid vært glad i språk. Hun valgte å studere tegnspråkdidaktikk som et av sine emner ved grunnskolelærerutdanningen. -
Workshop i digitale undersøkelser med prisbelønte Bellingcat: – En del av den demokratiske beredskapenDen internasjonale, undersøkende organisasjonen Bellingcat deler sine metoder med journalistikkstudenter. -
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)
Vi utdanner sykepleiere, jordmødre og paramedisinere. Vi tilbyr studier i samfunnsernæring og har en rekke videreutdanninger og masterstudier. -
Klærne dine påvirker miljøet mer enn du trorTil tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. -
Unge hasjbrukarar slit på fleire områdeUngdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet. -
Enkle øvelser kan hindre at eldre fallerMange eldre med hjemmetjenester faller oftere og skader seg hjemme enn andre – ofte med langvarige og alvorlige konsekvenser. -
Fem myter om alderdommenEr eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? -
Barnevernsansatte opplever et sterkt krysspressBok gir innblikk i barnevernsansattes hverdag. -
Seks problemer Macron må løse etter presidentvalgetMacron vant det franske presidentvalget, men utfordringene står i kø fremover. En av dem er Macron selv. -
Hva hindrer kommunene i å gjøre bærekraftige innkjøp av mat og catering?Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester. -
Ti bud for klimaledelse i byenHvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse. -
Digital hjelp er den vanligste hjelpen til gamle foreldreNy forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre. -
– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvorHvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve. -
Adressesperre beskytter mot vold, men påfører voldsutsatte store belastningerForskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn. -
Mangfoldsrådgiver i skolen – en ekstra ressurs med uklart mandatDersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA. -
Norske sportsjournalistar har blitt meir kritiske, ifølgje forskarar– Publikum forventar meir enn ein heiagjeng. -
Ein av ti ungdommar opplever seksuell trakassering i idrettenSeksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak. -
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge? -
Verden trenger mer kunnskap om mennesker på fluktRekordhøye antall flyktninger gir et akutt behov for oppdatert, presis og helhetlig statistikk. – Helt avgjørende for å lage god politikk. -
Gaming i jula: Mer sosialt enn du trorJulefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med. -
Annelise (85) og vennene spiller biljard hver onsdag: – Her tar vi vare på hverandreAnnelise Jensen og de andre i seniorgruppa på nabolagshuset møtes ukentlig for å spille biljard. Forskere mener slike møteplasser er noe av det mest effektive for å forebygge ensomhet. -
Bygg, marg og blod på tallerkenen: Løfter gamle norske råvarer til nye høyderSylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden. -
Dei vanskelege spørsmåla – korleis snakke om vald med gravideI Noreg blir gravide spurde om deira erfaring med vald allereie ved første svangerskapskontroll. Marit Nygård Halvorsen har forska på korleis ein kan gå fram for å stille eit så personleg spørsmål. -
PhD-stipendiatstilling innen glykomikk og sepsis
-
Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskningI 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge. -
Kroppen vet mer enn vi tror - om kroppsliggjøring og betydningen av kroppsliggjort kunnskap i fag- og yrkesopplæringenI utdanning snakker vi ofte om kunnskap som noe som kan forklares med ord, skrives ned og testes. Men mye av det mennesker faktisk kan, sitter ikke bare i hodet. Det sitter også i kroppen. -
Hurdal kommuneSamarbeidet mellom Hurdal og OsloMet er særleg retta mot inkludering i arbeidslivet og å møte framtidas behov for personell i helse- og omsorgssektoren. -
Veier til aktiv aldring (AgePaths)
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat. -
Følgeforskning om "Idrett for alle i Oslo"
I dette prosjektet gjennomfører NOVA, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, en følgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024. -
– Økonomi og administrasjon er en utdanning som gir utallige jobbmuligheterTar du en bachelor i økonomi og administrasjon, kan du selv bestemme hvilke dører du vil åpne i fremtiden, mener Matilde Ravn og Janne Ingebrigtsen. -
Valgte master som gir faglig påfyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektor– Jeg ønsket å lære mer om ledelse og styring, for å kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Østvik. -
Helene hadde praksis blant unge flyktninger i AthenUnder bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord Mjømen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for å ha praksisperiode i hjem for mindreårige flyktninger. -
– Du må være empatisk for å bli barnehagelærerDu må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer. -
– Stort behov for familieterapeuterIrene Rekkbø valgte å gå rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. – Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
Øver på ledelse, kommunikasjon og samhandlingFor å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse. -
Produktdesign er givende, variert og veldig gøyHvis du liker å bryne deg på problemer og utfordringer, har lyst til å gjøre en forskjell eller bare liker å lage ting, så vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar Kløve Sandnes. -
Hvordan få elevene til å konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?I kunst- og håndverksfaget kan faglig kompetente lærere, gode verksteder og grupper med færre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Hvorfor bli yrkesfaglærer?Kim Marius (32) valgte å begynne på yrkesfaglærerutdanning da han fikk seg jobb som lærer. -
Bachelorstudier i design- og estetiske fagEr du kreativ og har skapertrang? Da kan kanskje en utdanning innenfor kunst, formidling, drama, mote eller design være noe for deg. -
Om master i helsevitenskapOsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige områder. -
Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi (RHT)
Vi utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter og ortopediingeniører og tilbyr studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Vår forskningsportefølje er bred og skal bidra til kunnskapsutvikling og innovasjon for fremtidens helsetjenester. -
Institutt for journalistikk og mediefag (JM)
Instituttet utdanner fagfolk til mediebransjen og forsker på temaer innenfor journalistikk og mediefag. -
Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv? -
Dette bør Østlandet satse på for å skape nye jobberDet er store muligheter for å skape flere jobber på Østlandet. -
Fire tiltak for å forebygge radikaliseringForebyggingen mot radikalisering og terrorhandlinger må begynne lenge før personer er aktive på ekstremistiske nettsteder, mener forsker. -
Små forhold på arbeidsplassen gir høy tillitAnsatte ved små arbeidsplasser rapporterer om høyere grad av tillit til ledere og kollegaer enn ansatte i større bedrifter gjør. -
Hva ser arbeidsgivere etter når de ansetter?Forskere har undersøkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren. -
– Barn treng eventyr og mytarTapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge. -
– Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighetForbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902. -
Vi elsker ull, men kjøper syntetiskVi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO. -
Valgte master som gir faglig påfyll og inspirasjon til ledere i offentlig sektor
– Jeg ønsket å lære mer om ledelse og styring, for å kunne utvikle meg som leder, forteller Jan Erik Østvik. -
Helene hadde praksis blant unge flyktninger i Athen
Under bachelorstudiet i sosialt arbeid reiste Helene Nord Mjømen (22) sammen med seks andre studenter til Athen for å ha praksisperiode i hjem for mindreårige flyktninger. -
– Du må være empatisk for å bli barnehagelærer
Du må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer. -
– Stort behov for familieterapeuter
Irene Rekkbø valgte å gå rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. – Familien er en viktig ressurs, sier hun. -
Øver på ledelse, kommunikasjon og samhandling
For å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse. -
Produktdesign er givende, variert og veldig gøy
Hvis du liker å bryne deg på problemer og utfordringer, har lyst til å gjøre en forskjell eller bare liker å lage ting, så vil jeg anbefale produktdesignstudiet, sier Borgar Kløve Sandnes. -
Hvordan få elevene til å konsentrere seg i en tid full av distraksjoner?
I kunst- og håndverksfaget kan faglig kompetente lærere, gode verksteder og grupper med færre elever ha god effekt. Det viste masteroppgaven til Eirin. -
Stipendiat innen digitale helsetjenester for unge med smerter og psykiske plager
-
Stipendiat i smarte materialer og sensorteknologier for adaptiv reparasjon av infrastruktur
-
Korleis møter barnevernet minoritetsjenter utsett for vald og sterk kontroll?Klarer barnevernet å hjelpa unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vald heime? -
Ekspertens verdier – bør de få plass?Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming? -
Dette kan styrke guttenes skoleprestasjonerHva sier forskningen om hvordan man kan løfte guttene i den norske skolen? -
Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før?Både småbarnsforeldre og besteforeldre er tydelige på at besteforeldre bør engasjere seg i barnebarnas liv. -
Dette kan du lære av eliteløperneForsker Terje Gjøvaag gir råd om hva som skal til for å bli skikkelig god til å løpe. -
Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klærHvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken? -
Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensommeHeldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. -
Forskere tror på endrede treningsvaner etter koronaUtetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare. -
Slik blir bilferien med familien en god opplevelseOsloMet-forskere har gode råd for årets bilferie. -
Dette kjennetegner de beste barnehageneDet er flere ting du kan se etter når du skal velge barnehage til barnet ditt. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygdForsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare. -
Dette bestemmer boligpriseneLurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dørene under koronavårenNOVA-forskere har sett på hvordan nedstengningen påvirket familier med problemer. -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt å si nei til kjøttKun fem prosent mener det er vanskelig å være vegetarianer, ifølge ny studie. -
Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteterUng i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke bruktBærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
Skadde får lite hjelp når de vil tilbake i jobbHvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise? -
Dette kan hjelpe unge som står i fare for å droppe ut av skolenÅ ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet. -
Vi kaster klær med merkelappen påVi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i OsloAndelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i ColombiaKokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
Slik overtaler fastlegene NAV om trygd
Forsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare. -
Slik gikk det da familievernkontorene stengte dørene under koronavåren
NOVA-forskere har sett på hvordan nedstengningen påvirket familier med problemer. -
Dette bestemmer boligprisene
Lurer du på hvorfor boligprisene stiger, og hvordan prisveksten kan bremses? -
Hele ni av ti vegetarianere sier det er enkelt å si nei til kjøtt
Kun fem prosent mener det er vanskelig å være vegetarianer, ifølge ny studie. -
Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteter
Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. -
– Det mest effektive miljøtiltaket blir ikke brukt
Bærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere. -
Skadde får lite hjelp når de vil tilbake i jobb
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise? -
Dette kan hjelpe unge som står i fare for å droppe ut av skolen
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet. -
Vi kaster klær med merkelappen på
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere. -
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en undersøkelse fra NOVA, OsloMet. -
Narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom. -
Kvinner med lav sosioøkonomisk status hadde dårligere fødselsopplevelserForskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen. -
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgåverDette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt. -
Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læringEn arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. -
– Mindre byar er ryggrada i Distrikts-NoregNoreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd. -
Opprøres du av klimajournalistikk? – Noen synes det er meningsløst å ofre seg for noe de ikke tror virkerMange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjøre med det? -
Store endringer i norske ungdommers fritid, ifølge ny rapportForskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden. -
Vår livsførsel truer generasjonene etter ossFortsetter vi som nå, kommer dagens seksåringer til å oppleve dobbelt så mange skogbranner og fem ganger så mange perioder med tørke i løpet av livet som dagens voksne vil gjøre. -
1 av 4 innvandrere i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivetEn fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever økt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering. -
Ni måter vi kan få fart på boligbyggingenBak nye boliger ligger i snitt tre år med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned så boligbyggingen kan ta seg opp. -
Har du lagt merke til veggmaleriet bak fredsprisen i Oslo rådhus?Forskere har fått innsyn i private brev, bilder og skisser som forteller den dramatiske historien til kunstneren og «Okkupasjonsfrisen» i Oslo Rådhus. -
Kritiserer skjermrådene: – Mangler forskningsgrunnlag for skjermtideneTo forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge. -
Mange unge har sex første gang for å «bli ferdig med det»For mange ungdommer blir «første gang» nærmest likestilt med samleie. Flere forteller at de hadde sex mest for å slippe å være den som «ikke har gjort det» – ikke fordi det føltes riktig der og da. -
Ungdom lærer for lite i seksualitetsundervisningen – de finner ofte svar om kropp og sex på nett og blant vennerMange sier at innholdet i seksualitetsundervisningen på skolen ikke samsvarer med tingene de lurer på. Det kan gjøre kropp og seksualitet vanskelig. -
Forskarar peikar på tre tiltak for å gjere skulen meir praktisk191 millionar er sette av til innkjøp av utstyr for å få meir praktisk læring og leik frå 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frå skuleforskarane. -
Korleis kan vi hjelpe barn og unge med skadeleg seksuell åtferd?Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med å hjelpe desse barna og førebygge fleire hendingar? -
– Landsbygda er underutnyttet som reisemålHar du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie. -
Massiv markedsføring av usunn mat og drikke på sosiale medierNy forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering. -
Ny forsking endrar praksis i Nav: Tettare oppfølging frå ein mentor på arbeidsplassenStadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast. -
– Man blir så utslitt at man til slutt bare gir oppForeldre til barn med funksjonsnedsettelser må kjempe en hard kamp for å få hjelpen de har krav på. Men ikke alle har de samme mulighetene, viser ny studie fra OsloMet. -
Reisebrev fra sykepleieutveksling på MaltaSykepleiestudentene Dina Papas og Sara Finstad Næss fullførte utveksling på Malta våren 2024. Her er deres erfaringer fra oppholdet. -
Filosofiske samtaler skaper refleksjon og engasjementGjennom prosjektet Formidling gjennom filosofiske samtaler, får bachelorstudentene i kunst og formidling unik praksiserfaring. De lærer å skape rom for refleksjon, nysgjerrighet og meningsutveksling. -
Om barn og unge-satsinga
OsloMet har ei eiga strategisk satsing for inkludering av barn og unge. Satsinga er eit bidrag til regjeringas samfunnsoppdrag for inkludering av fleire barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. -
Strategisk handlingsplan for Fakultet for teknologi, kunst og design, 2025-2029
Fakultetet sin strategiske handlingsplan byggjer på OsloMet sin universitetsstrategi og delstrategiar. -
Evaluering av ny kompetansemodell
Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplæring, og oppfølgingsordningen. -
Strength2Food: Food quality for sustainability and healthProsjektet Strength2Food skal se nærmere på betydningen av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk i forhold til lokal produksjon og forbruk av mat. -
Stipendiat innen appbasert symptomkartlegging hos barn på sykehus
-
Jobbe i helsevesenet? Velg mellom mange ulike studier!Vil du være med å redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad. -
Bli ingeniør - og jobb med fremtidens teknologiLurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger. -
Akershus fylkeskommuneAkershus fylkeskommune og OsloMet samarbeider særleg om opplæring, blant anna for å få fleire til å velje profesjonsutdanningar. -
Nytt studietilbud for deg som vil bli kunst- og håndverkslærerDrømmer du om å jobbe kreativt og skapende med elever? Fra høsten 2022 tilbyr OsloMet en femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk som gjør det lettere å få fast jobb og som gjør deg tryggere i klasserommet. -
Produktdesign ut i verdensrommet– Design handler om veldig mye mer enn møbler og retail. Det får jeg jo ettertrykkelig bevist når jeg nå tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian. -
Forstå kunstig intelligens før du tar det i brukEn ny videreutdanning gir offentlig ansatte den kompetansen de trenger for å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og strategisk måte. -
Feltarbeid og framtidsdrømmerAllerede det første året på utviklingsstudier dro Enisa til Ghana. Nå drømmer hun om å bli diplomat og representere Norge i utlandet. -
Hvordan har yrkesfagelever det på skolen? Det undersøker disse masterstudenteneFire masterstudenter i yrkespedagogikk skriver oppgaver knyttet til et forskningsprosjekt med omfattende datainnsamling. -
Makerspace, en kreativ lekeplass for studenterPå OsloMet Makerspace kan studentene 3D-printe, laserkutte, programmere og ellers lage det de vil. -
Lærer- og barnehagelærerutdanningerLærerutdanningene er inngangsporten til mange spennende yrker, enten du vil jobbe med de aller minste eller med ungdommer. Samfunnet trenger gode lærere for å skape utvikling. -
Om master i helse og teknologiOsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi. -
Vellykket møte med OsloMet-studenterSki videregående skole og OsloMet samarbeider om overgangen fra elev til student. Elevene syntes det var spesielt interessant å høre om livet utenfor studiene da OsloMet-studenter besøkte skolen. -
Fridas eksamensarbeid til NasjonalmuseetEksamensarbeidet til tidligere faglærerstudent i design, kunst og håndverk, Frida Catarina Rodrigues, selges i museumsbutikken til det nye Nasjonalmuseet. -
En utdanning, mange muligheterMøt fire tidligere faglærerstudenter i design, kunst og håndverk som bruker utdanningen sin på ulike måter i yrkeslivet. -
Hva betyr bærekraft for din arbeidsplass?Gjennom videreutdanningen Bærekraftsledelse har Hanne Stokke Moen i Vågå kommune og Jon Jørgen Gudbrandsen i Forsvarsmateriell funnet tiltak som passer deres virkelighet. -
Sjølvmordsforsøk blir etterfølgt av skamForskar May Vatne har intervjua ti personar som overlevde sjølvmordsforsøk. -
Slik påverkar barnehagebygga barnaFørstelektor Randi Evenstad meiner at barnehageutbyggjarar og pedagogar må ta på alvor at det er oppvekstmiljø for barn dei skal skapa. -
Slik skal byene få mer liv i sentrumFlere norske byer har de siste tiårene gjennomgått transformasjoner som har resultert i sentrumsdød. -
Bør du velge utdanning med hodet eller hjertet?OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet. -
Minoritetsforeldre opplever krysspressMange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet. -
Hvorfor bør du tegne mer?Å tegne gir en rekke fordeler også i voksen alder. Likevel gir de fleste opp tegningen i barndommen. -
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringerHvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en studie. -
Forskere har fulgt 40-åringer siden de var i tenårene: Hvem faller utenfor?NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Forskere har fulgt 40-åringer siden de var i tenårene: Hvem faller utenfor?
NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne. -
Funksjonshemmede går fra å være problem til å bli ressurs i arbeidslivetFunksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid. -
Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolenOpplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker. -
Hvordan forberede barn til skolestart? Barnehagelærere i krysspressBarnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. -
Olja kan sinka det grøne skiftet i Vestland i fleire år. Korleis skal dei løysa det?Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane. -
Slik kan kloakk bli miljøvennlig drivstoffDet du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens. -
Dette gjør mediehusene for å nå de unge– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold? -
Nesten ni av ti rusavhengige har ikke jobb. Hva kan vi gjøre for å få flere i arbeid?Manglende kunnskap kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, mener forskere. -
Kan ungdom komme seg ut av alvorlige rusproblemer hvis behandlingen er frivillig?Ansatte på rusinstitusjoner for ungdom er pålagt å bruke mindre tvang, og ungdom skal få ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjøre det vanskeligere for mange å bli rusfrie. -
Slik kan kommuner mestre kriserDagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene. -
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til UkrainaStadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere. -
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidighetenUkrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet. -
Samarbeid om startlån kan styrke distrikta– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga. -
– Utgangspunktet for bunaden var ikke strenge reglerFeil farge på skjorta, solbriller og joggesko til bunaden. Hva så? – Utgangspunktet for bunaden var ganske fri fantasi, sier forsker. -
Dårlig helse og tap av partner rammer eldre uliktKvinner og lavt utdannede rammes oftere og tidligere av sårbare overganger i eldre år. Høy utdanning og formue ser ut til å «utsette» overgangene til senere i livet. -
Stengte barnehager: Trangbodde familier sliter mest og ansatte er bekymret for smitteFerske undersøkelser viser hvordan koronakrisen påvirker hverdagslivet. -
OsloMet samler kunnskap om IA-avtalenMange mener mye om IA-avtalen. Men hva vet vi egentlig om effektene av avtalen og hva sier forskningen? -
Malin si masteroppgåve er ei gåvepakke til lærararSom ein del av masteroppgåva si, laga Malin Kathrine Vik eit ressurshefte spekka med dramapedagogiske opplegg. -
En opplevelse for livet!De internasjonale produktdesignstudentene ved OsloMet fikk en pangstart på høstsemesteret. Tre uforglemmelige dager fylt med opplevelser – med base på en gammel slektsgård i Numedal. -
OsloMet leder an i UkrainaforskningenEtter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser. -
Om AFIBli kjent med AFI – et tverrfaglig forskningsinstitutt som utforsker spørsmål knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. -
Fem ting du kan gjøre for å holde deg faglig oppdatert etter endt utdanningSnart ferdig med graden din? Det betyr ikke at du er ferdig utlært. Her er fem ting du kan gjøre for å holde deg oppdatert på det som rører seg på ditt fagfelt når du ikke lenger er student. -
Om OsloMet Holmlia
Senteret skal svare på OsloMet sitt samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. -
– Eit av dei beste vala eg har tattJenny Fenghua Arntsen gjennomfører grunnskolelærarutdanninga med spesialpedagogikk som fordjupingsemne i sjette semester. Ho bestemte seg for å ta praksisutveksling i Grassy Park, Western Cape Town i Sør-Afrika. -
Ville sagt ja til å dra igjenDå grunnskolelærarstudent Maja Elise Sjøgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, Sør-Afrika og Nepal. For Maja landa det på Nepal. -
Fra matematiske modeller til arktisk villmarkGjennom ingeniørstudiet i matematisk modellering og datavitenskap og utveksling til Svalbard, fikk Tora mulighet til å bytte ut forelesningssaler med tokt på Isfjorden og værstasjoner i Petuniabukta. -
Tidsskrift og publikasjoner
Velferdsforskningsinstituttet NOVAs ulike publikasjoner. -
Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk på tvers av jobb og hjemI Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. -
Hva kreves av ledere når ansatte er langtidssykemeldt?Langtidssykefravær er en av de mest komplekse lederutfordringene i norsk arbeidsliv. Denne videreutdanningen gir deg konkrete verktøy for å ivareta den ansatte og styrke organisasjonen. -
Slik lykkes du som student -
Masteren gir fagleg tyngde til lærarrolla– Masteren i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design, gir relevant tyngde til utdanninga mi, og ikkje minst til min framtidige lærarrolle, seier Silje. -
Form din egen arbeidshverdagHar du en idé du brenner for? Disse OsloMet-alumni har startet sin egen bedrift. Her er deres beste tips. -
Drømmejobben er å bli lærer i kunst og håndverk– På studiet opplever jeg arbeidslyst, inspirasjon og mestring i faget, noe jeg håper jeg kan gi videre til mine fremtidige elever, forteller Aurora. -
Mote og samfunn: Skreddersy din egen masterVilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær. -
Slik kan din kommune samarbeide med OsloMet
Vil kommunen din samarbeide med OsloMet? Her finn du ei oversikt over kva vi kan samarbeide om og eksempel på samarbeid. -
Tre måneder i India – en erfaring for livetSom barnehagelærerstudenter fikk de muligheten til å ha praksis i barnehager i Kolkata. Det bød på unike erfaringer. -
Innleveringen ble til jobb: Nå lager Eivind læringsverktøy som forenkler kvantefysikkGjennom en ny nettside jobber Eivind med å gjøre kompliserte konsepter i kvantemekanikk lett å forstå. -
Nye forskingsmetodar avslører ulovleg reklame til barnNorske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium. -
Slik forbereder du barnet til skolestartForskere ved OsloMet har flere gode råd til foreldre med skolestartere. -
Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobbSamarbeid mellom Nav og sosiale entreprenører har gitt gode resultater, viser ny rapport. -
Høy produktivitet på hjemmekontor − men flere mister gnistenHjemmekontor har få negative konsekvenser på kort sikt, viser ny rapport. Men opplevelsen av mening med jobben synker i takt med hyppigheten av hjemmekontor. -
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokostenHvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt! -
Mobbetallene er høye blant barn i OsloUng i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet. -
Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn førUng i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet. -
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert på lokal mat?Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår. -
Fysisk aktivitet styrker hjernenFørsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse. -
Hvorfor har det blitt færre og færre bostedsløse i Norge?Antall bostedsløse har gått nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en økning i år? -
– De små tingene gjør ofte en stor forskjellSmå, tilsynelatende enkle grep i nærmiljøet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud. -
Kvifor får eg akkurat denne reklamen?Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra. -
Slik opplevde barn og unge i barnevernet pandemienEn ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning. -
Hva skjer når elver får egne rettigheter?Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk. -
Kven skal bestemme når legen og pasienten er ueinige?– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient. -
Klimatiltak i byene møter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskereSkandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen. -
Utdanning som motstandskamp i GazaMidt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære. -
Hvorfor strander gode byprosjekter?Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg. -
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal taEr du usikker? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks. På den måten blir det lettere å finne fordeler og ulemper ved de ulike mulighetene du vurderer. -
Barnepalliasjon – kompetanse til heile NordenBarn med livstruande eller livsavgrensande sjukdom har andre behov enn alvorleg sjuke vaksne. -
– Matematikk øker kreativitet og fantasi– Skal man utvikle fremtidens teknologi, holder det ikke å bare kunne bruke verktøyene, man må også forstå hvordan de er bygget. -
Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalderen - DEMUDIG
Forskningsprosjektet undersøker omfanget og betydningen av innbyggerdeltakelse gjennom IKT og sosiale medier i byutviklingsprosesser. -
Hvorfor bli lærer?Fem studenter forteller om læreryrket. -
Om NIBRNIBR er et samfunnsvitenskapelig institutt som forsker på bærekraftig utvikling i byer og regioner, nasjonalt og internasjonalt. -
EndNote og Zotero
Refereringsverktøy kan hjelpe deg å referere riktig i oppgaven din. -
Om SIFO
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet. -
Bachelorstudier i ingeniør- og teknologifagLurer du på hvordan ting virker, og hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? -
Forskning på det bynære havetUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen. -
– Bedre rustet til å takle utfordringeneEn master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester. -
Lars fikk drømmejobben i NoradFeltarbeidet i Namibia ble viktig for hvordan Lars tok til seg kunnskap senere i studiet. -
Forskning og utvikling (FoU) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et område preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspørsmål i det globale sør, og tegnspråk- og tolkestudier. -
Ønsker du å jobbe som tolk?OsloMet kvalifiserer tolker til alle nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Hvilket kvalifiseringstilbud bør du velge? Og når kan du søke? -
Prøv disse enkle aktivitetene med barna i sommer– Hold det enkelt, vær til stede og la barna få tid til å utforske, er forskerens råd for friluftsliv med barn. -
Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm er for høy, viser en studie fra OsloMet. Hvorfor er det slik? -
Da skulpturparken åpnet stilnet kritikkenForskere har sett på debatten rundt Ekebergparken og hvordan det offentlige håndterer denne typen kunstdonasjoner. -
Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia. -
Slik håndterer foreldre samlivsbrudd med minst mulig konfliktForskere trekker frem fire suksessfaktorer for å lykkes med bruddet. -
Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll. -
KI på norske sykehus: – Det kommer til å bli annerledes enn vi trorMen forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være. -
Unikt samarbeid kan gi bedre byutviklingOm eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor være vinn-vinn for nye byområder i småbykommuner. -
– Flere av vennene mine har valgt å dø herPersoner med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet. -
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledereHvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning. -
Hva er framtidsutsiktene for Ukraina nå?Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover? -
OsloMets strategiOsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer. -
Det beste med studentlivet er mye frihetMagnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen. -
Barnehagelærer som brenner for musikkLars Lødemel Iversen bruker musikk for å skape glede i barnehagen. -
Om NOVAPå Velferdsforskningsinstituttet NOVA forsker vi på livsløpet fra barndom til alderdom samt velferdsstatens tjenester og organisering. -
Master i økonomi og administrasjon ga drømmejobb i BjørvikaEmilie Hattestad (24) og Therese Ødegaard (25) skrev masteroppgave om digital transformasjon i bank- og forsikringsbransjen – og gikk begge rett ut i jobb i samme revisjonsfirma. -
Bli siviløkonom med sikret plass på masterHar du lyst til å studere til å bli siviløkonom på en gratis handelshøyskole midt i Oslo? Nå kan du søke et femårig studieløp i økonomi og administrasjon på OsloMet. -
Fikk styrket fagkunnskap i naturfagKarin Fyrand-Westby har alltid hatt stor interesse for naturfag. Gjennom videreutdanning fikk hun styrket fagkunnskap og undervisningspraksis. -
Veiledere trener på å støtte og utfordre studenter og nyutdannede yrkesfaglærerePå Kuben videregående skole i Oslo utforsker lærerne hvordan de kan styrke sin egen kompetanse på veiledning gjennom øvelser, refleksjon og erfaringsdeling. -
Evaluering av Bo trygt heime-reforma
Evaluerer om Bo trygt heime-reforma styrkar berekrafta i møte med alderdom gjennom bustad, nærmiljø, tryggleik og kompetanse. -
Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)
I Norge og de nordiske landene dreier kulturpolitikken seg for en stor del om økonomisk og symbolsk støtte fra offentlige myndigheter til aktører i kulturlivet. I POLYCUL retter vi søkelyset på kampen om slike ressurser. -
Det beste med studentlivet er mye frihet
Magnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen. -
Ver obs på desse formene for mobbingForsking frå OsloMet viser korleis mobbing kan oppstå i grupper. -
Slik kan du unngå dataangrepInternasjonale konflikter og kriminalitet øker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg? -
Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeidUkrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien. -
Slik unngår du å bli lurt av falske helsepåstandarFem enkle prinsipp kan gjere det lettare å tenkje kritisk om helsepåstandar. -
Er biblioteka like mykje til for SIAN som for andre?Professor Håkon Larsen har undersøkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt å seie for rolla til biblioteka. -
Helseteknologi: Pasientene må være med når vi utvikler tjenesteneMennesker med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av digitale helsetjenester, men forsterker det samtidig digitale skiller? -
Tips til økonomer på jobbjaktAdministrerende direktør, Marianne Normann, vet hvilke egenskaper hun ser etter når hun skal ansette nye økonomer. -
Drømmer om å utvikle utdanningssystemet i hjemlandetUrban Ankamah (29) har en drøm om en gang å kunne reise hjem til Ghana for å gjøre det lettere for flere å ta utdanning. Men før det er planen å ta en doktorgrad. -
Vil forvalte fellesskapets goder og oppgaver i fremtiden– Offentlig sektor er i endring – en prosess jeg gjerne vil være en del av, sier Josephine Larsen. Hun er en av 40 studenter som tar master i offentlig administrasjon og styring ved OsloMet. -
Erfaren sykepleier fikk oppfylt drømmen om å bli lærerEtter å ha fullført Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag får Ine Monsbakken Berge endelig realisert drømmen om å jobbe med ungdom. -
Som tolk må Alla beherske mer enn språket– Tolkeyrket er et yrke på linje med andre. Å ta profesjonsutdanning skal være naturlig og selvsagt for en som ønsker å jobbe som tolk, sier Alla Koskova-Ofstad, student på bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor. -
- En ettertraktet og samfunnsnyttig utdanningTrigges du av ny teknologi, bruke avanserte dataprogrammer og løse viktige oppgaver for samfunnet? Da skal du bli med under jorda sammen med Martin Steinsland. -
Interessen for geoteknikk økerGeoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniører. Det speiler behovet i bransjen. -
Vil gjøre det lettere for droner å bytte batteriMasterstudent Giorgio Salvemini vil gjøre det mulig for droner å bytte til full-ladede batterier helt automatisk, slik at de kan jobbe mye mer effektivt. -
Utveksling trenger ikke å være dyrtNår du reiser på utveksling, får du tilgang til flere lån og stipend. Sykepleiestudentene Sara og Thea Marie benyttet seg av flere av dem. -
Om master i anvendt data- og informasjonsteknologiOsloMet tilbyr masterstudium i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), med hele åtte studiespesialiseringer. -
Fra klimaforskning til KI på butikken: Slik brukes matematisk modelleringHvilke problemer kan du egentlig bruke matematikk og data til å løse? Nesten alt, ifølge avgangsstudentene på Matematisk modellering og datavitenskap. -
Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrepMasterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg på en fiktiv, men høyst realistisk cyberkrise på «Cyber Security Strategy Challenge 2026». -
Koding, kaffebønner og korallrevPå utveksling til Australia kombinerte studentene Mehdi og Jacob programmering med dykking, fallskjermhopping og vennskap for livet. -
Kvinnelege pionerar har gitt namn til bygg ved OsloMetFleire bygg og auditorium ved OsloMet er oppkalt etter norske, kvinnelege pionerar som har vore viktige for universitetet sine fagområde. -
– Alle trenger litt drag i livet sitt!Det mener Renate Lysholm Snarud. Hun har tatt videreutdanningen kunsten å dragge ved OsloMet. Det har også Pål Fredrik Kvale og Knut Hallvard Hovden Bergflødt, og alle tre anbefaler studiet på det varmeste. -
Tungt på hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rådeneProfessor Christina Nerstad har forskningsbaserte råd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen. -
Stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningenNy rapport avdekker et stort engasjement for smittevern blant innvandrerbefolkningen, men bekymringer om arbeid, økonomi og familie er risikofaktorer. -
Norge endrer praksis etter barnevernsdommerNorsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport. -
Øker menneskers livskvalitetHåvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på. -
Sensorer kan gjøre broer tryggere og mer miljøvennligeOvervåking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjør at vi kan oppdage skader før det er for sent. -
– Uten bioingeniører hadde helsevesenet stoppet oppBioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter. -
Kunnskapsbasert karriereløftHer forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem. -
Universelt design samler samfunnet: – Folk føler seg hørtMasterspesialiseringen i universell utforming av IKT er også med på å legge til rette for en bærekraftig og innovativ samfunnsutvikling. -
Universelt design samler samfunnet: – Folk føler seg hørt
Masterspesialiseringen i universell utforming av IKT er også med på å legge til rette for en bærekraftig og innovativ samfunnsutvikling. -
En rakettoppskytingsopplevelseIngeniørstudenter får ofte spennende og lærerike oppgaver. Mathea fikk skyte opp en forskningsrakett som hun selv var med på å utstyre, på Andøya Space. -
Slik vil Tawfique forbedre produksjonen av biogassMasterstudent Tawfique er interessert i hvordan reguleringsteknikk og kunstig intelligens kan brukes innen fornybar energi, og får utforske det i Norges største avløpsrenseanlegg. -
Testing av KI i ingeniørfag ga mersmakHvordan kan kunstig intelligens (KI) effektivisere ingeniørarbeidet uten at kvaliteten går tapt? OsloMet-studenter testet dette sammen med studenter ved University of Cape Town. -
Søsknene som fant fremtiden i geoteknikkSajida Ali Rizai og Sarfaraz Ali Rizai har fulgt hverandre siden barneskolen. Nå står begge på terskelen til å gå ut som nyutdannede geotekniske ingeniører fra OsloMet, og blir fast ansatt hos Norges Geotekniske Institutt (NGI). -
Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskapEr loddtrekking beste metode for å gi elevar plass på vidaregåande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo. -
Furuset har fremdeles store utfordringerNy rapport avdekker store utfordringer, men forskere mener at styrking av de fysiske omgivelsene og lokale ressurser vil motvirke de negative trendene i området. -
Ti grep for å lykkes med podkast– Nei det er ikke for mange podkaster, sier podkastprodusent. -
Klesforskning ved SIFOForskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste. -
Bli kjent med studentbyen OsloI studentbyen Oslo kan du gå på kafé før frokost, sitte på lesesalen om dagen og dingle i en hengekøye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og røre i sentrum til stillheten i skogen. -
– Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten minDa Elin Marie Bergendahl bestemte seg for å ta lederutdanning for barnehagestyrere, var det for å forsikre seg om at hun var på rett spor. Hun koser seg på samlingene, og har allerede tatt ny lærdom med seg hjem. -
Med denne psykologi-utdanninga går Marie rett ut i jobbMarie Pilegaard Jonassen har ikkje angra på at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Ho har fått jobb som miljøterapeut – lenge før ho er ferdig. -
Radiografer tar de viktigste bildeneRadiografer bruker avansert teknologi for å ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner. -
– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal. -
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologiKollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi. -
Ble bedre praksislærere med videreutdanningRagnhild og Jorge tok videreutdanning i veiledning. De fikk begge et faglig løft som praksislærere for barnehagelærerstudenter. -
Spennende praksisMotestudent Rebecca fra Manchester hadde sin praksis hos Helly Hansen. Medstudent Thomas dro omvendt vei, til Skottland og veveriet Johnstons of Elgin. -
Svalbard gir rike muligheter til å utforske klima– Et semester på Svalbard blir helt unikt. I tillegg til at jeg får lære mer om emner som engasjerer meg, får jeg lære der det faktisk skjer. -
Studentene fant en rimelig og god løsning der rent vann manglerHvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt. -
– CRISPR åpner for store muligheterI bioteknologi og kjemi-studiene ble Maren Fjeld Olsen kjent med CRISPR-teknologi, som gjør det mulig å redigere DNA. -
Dette venter deg som fersk elektroingeniørstudentOvergangen fra videregående skole til universitetsstudier kan by på mye uvant, men på elektroingeniørstudiet er det lagt opp til en myk og inkluderende start. -
Ampoteket skrur opp spenningenDette blir verkstedet der elektronikkstudentene kan bygge egne prosjekter, dele kunnskap og utvikle miljøet sitt. -
Dramatisk utdanningIntriger og ulykkelig kjærlighet, blødende hjerter og et søksmål: En helt vanlig dag for studentene i drama og teaterkommunikasjon. -
Ønskjer du å komma vidare i karrieren?Vurderer du å ta etter- og vidareutdanning? Karriererettleiarane ved OsloMet har gode råd. -
Vil bruke produktdesign til å forbedre menneskers livHvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester. -
Den beste kombinasjonen av praktisk-estetisk arbeid og kunstformidling– Det som er så gøy med kunst og formidling er at det er sammensatt av så mye forskjellig, forteller Regine. -
Beate og Gøril blir motiverte av å ta master sammenDa Beate Jørstad og Gøril Stokke Nordlie vurderte å ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det på en betingelse – at de kunne gjøre det sammen. De mener det har gitt både bedre resultater og en hyggeligere studieperiode. -
Et springbrett til spennende jobber innen administrasjon og ledelseTil våren avslutter Tea Mathiassen og Robin Igelkjøn bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Da har de en utdanning som gjør dem attraktive i arbeidsmarkedet – og som gir mange valgmuligheter for videre studier. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnløshetMålet å øke suksessraten for par som får assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Kinga, Viktoria og Thorstein vil inn i motebransjenEin bachelorgrad i mote og produksjon opnar mange dører inn til spanande moglegheiter i ein stor, internasjonal bransje. -
Beate og Gøril blir motiverte av å ta master sammen
Da Beate Jørstad og Gøril Stokke Nordlie vurderte å ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det på en betingelse – at de kunne gjøre det sammen. De mener det har gitt både bedre resultater og en hyggeligere studieperiode. -
Kunstig intelligens kan bedre behandling av ufrivillig barnløshet
Målet å øke suksessraten for par som får assistert befruktning ved hjelp av kunstig intelligens. -
Kinga, Viktoria og Thorstein vil inn i motebransjen
Ein bachelorgrad i mote og produksjon opnar mange dører inn til spanande moglegheiter i ein stor, internasjonal bransje. -
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobbEt økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden. -
Studievalet som opna dørerDå Jørgen Berntsen bestemte seg for å skifte karriereretning, leita han fram noko han har vore interessert i tidlegare, som gav han nye mogelegheiter. -
Bedre i fysikk, matte og kjemiPå ENT3R får elevene hjelp fra ingeniørstudenter til å bli bedre i realfag. -
Om KAI
KAI skal bidra til bedre kunnskap om arbeidsinkludering. -
Fra bachelorprosjekt til drømmejobbAlaa Krenbeh hadde vært på flere intervjuer og sendt enda flere søknader. Så kom muligheten hun hadde ventet på: en jobb innenfor dataanalyse i Drammen. Prosjektene fra studietiden ble viktig for å vise arbeidsgivere hva hun kunne. -
Avlagte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap
Oversikt over gjennomførte doktorgrader ved Fakultet for helsevitenskap. -
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barnaUkrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet. -
– Da jeg snakket med min mor, hadde hun bare ett mål for morgendagen: Å overleveDet er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig. -
Trafikklys for farlig flyværDataingeniørstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvær, og laget webapplikasjon med trafikklys for været på flyplassen. -
Vil gjenvinne varme fra gråvannEnergisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt. -
Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklereBacheloroppgavene ved Institutt for informasjonsteknologi strekker seg langt utenfor klasserommet. – Det er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet, sier bachelorstudent Nana Buabeng. -
Petters utdanningsreise fra lektor til dataingeniørFra å ta en lektorutdanning i nordisk og historie, til å fullføre dataingeniør-utdanning, viser Petter hvordan du kan kombinere ulike fagområder og balansere jobb, studier og privatliv. -
På utveksling i København – for å utvide nettverketSerine Torp Drejer er halvt dansk og har alltid hatt lyst til å bo i København. I august 2022 gjorde hun alvor av drømmen. -
Lær av prisvinnende eksperter på global gravejournalistikkLær å bruke KI og digitale metoder for bedre, raskere og mer treffsikker gravejournalistikk på tvers av landegrenser. -
– Du får faktisk prøvd ut det du lærerI ingeniørstudiet bioteknologi og kjemi lærer Tabitha og Samuel gjennom å delta aktivt og få tett oppfølging. Å få prøvd ut teorien i praksis gir dem trygghet. -
Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU)
Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU) er det ledende fagmiljøet for yrkespedagogisk arbeid i Norge -
Fikk drømmejobben før han var ferdig med studieneNikolai anbefaler et utvekslingsopphold, erfaring fra flere land bidro til jobb i firmaet No Isolation. -
– Foreningen gir oss faglig og sosialt påfyllStudentforeningen Miljøet hjelper deg å knytte viktige kontakter og øke forståelsen av bransjen du skal inn i. -
Vindauge mot framtidas byar– Når vi ser korleis berekraftige byar kan byggast med smarte transportløysingar, føler vi at vi er med på å forme framtida. -
Vil bruke byggematerialer om igjenAmne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer. -
Masteroppgave med solid bærekraftJennifer og Anettes forskning på bærekraftige byggematerialer ble en av de beste masteroppgavene på OsloMet. Her grepene de gjorde for å få det til. -
Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjektEn bacheloroppgave om plastinnhold i gjødsel gjorde studentene til medforfattere av en vitenskapelig artikkel. -
Utstilling: Studenter utforsker framtidens designTorsdag 7. mai åpnet årets avgangsutstilling for produktdesign ved OsloMet. På Nitja i Lillestrøm vil årets bachelor- og masterstudenter vise fram sine eksamensprosjekter. -
Referansebudsjettet – kalkulatorMed SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Budsjettet er oppdatert med 2026-tall. -
Ser feil og muligheter med VR-brillerTenk deg at du kan se alle detaljer i et hus før det blir bygd, slik at feil kan rettes før du starter byggingen. -
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologiNår Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest. -
Løser hverdagsproblemer med elektronikkMarlene bruker det hun har lært på elektronikkingeniørstudiet til å finne praktiske løsninger på aktuelle, dagligdagse problemer. -
Master med dybde og breddeDypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi. -
– På forkurs får du mer igjen enn å ta påbygning på videregåendeFor Tony og Kevin har det vært tidsbesparende og mer lærerikt å ta forkurs til ingeniørutdanning framfor å ta fagene de trenger på videregående skole. -
Her blir studentene gründereGründergarasjen skaper et unikt miljø hvor ingeniør- og datastudenter kan utvikle ideene sine og forvandle dem til reelle oppstartsbedrifter. -
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi tilbyr bachelor- og masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter. -
Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser. -
Det mest aktuelle verktøyet for byggingeniørerTidligere byggingeniørstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet. -
Vil finne ut om sopp kan isolere husKan sopp lage fornybart og energivennlig byggemateriale, spør studentene. -
Vann gir gode karrieremuligheterMer ekstremvær med kraftig regn og flom gjør skade på bygninger og veier. Med fordypning i vann- og miljøteknikk har Maria, Linda og Julie valgt en karrierevei hvor de kan få gjort noe med dette. -
Trenger du godkjenning for å jobbe i Norge?Er du bioingeniør, lærer eller sykepleier? Har du utdanning fra et land utenfor EU/EØS? -
Institutt for estetiske fag
Instituttet dekker et stort fagområde innen estetiske fag, som drama- og teaterkommunikasjon, kunst og design, mote, film, design og kommunikasjon i digitale medier, lærerutdanning i design, kunst og håndverk. -
Publikasjoner
Arbeidsforskningsinstituttet AFIs publikasjoner. -
Filmer om kunstnerisk forskning
Vi har laget noen filmer som viser hva kunstnerisk forskning er og kan være. -
Hvilket yrke passer deg?Forelesere ved OsloMet gir deg dine beste tips til valg av utdanning. -
Forskernettverk for lærerprofesjon, lærerutdanning og utdanningspolitikkNettverket studerer samarbeid, samspill og brytninger mellom forskning, politikk og praksis i utdanningssektoren. -
Betydningen av skole-supplerende tiltak for økt fullføring av videregående opplæring blant utsatte ungdommer (GameChanger)
Hva kan gjøres for å hjelpe flere elever å fullføre videregående skole? I GameChanger skal vi undersøke hvilken betydning tiltak utenfor skolen som er drevet av sosiale entreprenører, kan ha. -
Møt studentene ved yrkesfaglærerutdanningenHer byr noen studenter ved yrkesfaglærerutdanningen på sine erfaringer og tips. -
Institutt for bygg- og energiteknikk
Instituttet tilbyr to bachelor- og tre masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter. -
Ung i Oslo 2026Ung i Oslo er Ungdata-undersøkelsen i Oslo. Undersøkelsen i 2026 vil gi svar på hvordan barn og ungdom i Oslo har det, og hva de driver med i fritiden. -
Institutt for produktdesign
Instituttet har bachelor- og masterstudium i produktdesign, og FoU i design, designutdanning, kultur, bærekraft og estetikk. -
Evaluering og vurdering
Denne forskningsgruppen fokuserer på temaer relatert til evaluering av fagdidaktikk, lærerutdanning, undervisningsmetoder og læringsressurser. -
Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)
Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et “civic empowerment gap” i det norske demokratiet. -
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU)
Vi tilbyr lærerutdanninger på masternivå, toårige masterstudier, og en betydelig portefølje av etter- og videreutdanninger for lærere og skoleledere. -
Vil du bli ingeniør, men mangler matte og fysikk?Hvis du er klar for sommerkurs, kan tre-terminsordningen ved OsloMet være noe for deg. Da er du også i mål med ingeniørutdanningen på tre år. -
Da Siri møtte GuroSiri og Guro etablerte sitt eget firma etter bachelorstudiet i produktdesign. -
Gikk fra ingeniørstudiene og rett i jobbAbid Malik gikk han direkte ut i jobb etter bachelorstudiet maskiningeniør. -
Ble arkivar for å delta i samfunnsutviklingenEmilie Korsvold jobber som arkivar i Oslo byarkiv. -
Silje og Solveig starta eige videoselskap som studentarOppdraga strøymer inn for Silje Kleven og Solveig Bakken. -
Et hav av muligheter med sykepleierutdanningSamfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land. -
Prosjektene på ingeniørstudiet gjør meg attraktivNår folk i byggebransjen spør Knut André Bolstad om hva han studerte, er det prosjektene som vekker interessen. -
Ingeniørstudenter lager kirurgisk utstyrVisste du at studenter på maskiningeniør ikke bare jobber med maskiner? -
Ali digger å være student– Det beste med å være student er at jeg selv velger hvordan jeg vil lære pensum, sier Ali Ashar Nawaz. -
Om Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Fakultetet består av fire institutt og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO), i tillegg til ein fakultetsadministrasjon. Vi held til i Pilestredet i Oslo sentrum og på Kjeller i Lillestrøm kommune. -
Etter- og videreutdanninger ved Handelshøyskolen
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb. -
Om Fakultet for samfunnsvitskap
Fakultetet tilbyr samfunnsvitskapleg forsking og utdanning med direkte relevans for samfunns- og arbeidslivet. -
Skaper nytt av gammeltStudentene ved produktdesign har fått en oppgave med fokus på gjenvinning og miljø. -
Hva annet kan jeg studere?Du har mange muligheter ved OsloMet. Hva med økonom, journalist, produktdesigner eller tolk? Eller kanskje du vil lære mer om verden gjennom utviklingsstudier? -
Dette er OsloMetLæringsrike praksisperioder i arbeidslivet – og en sosial studietid. Ved OsloMet får du kunnskap og erfaringer for livet! -
Bachelor ved OsloMet - bli noe som betyr noe!Vil du helst jobbe med mennesker? Er du glad i tall? Kanskje er du kreativ og vil lage noe helt nytt? Uansett hva du ser for deg, har vi en utdanning for deg. -
Master knytter teori og praksis sammenMed en master i barnehagekunnskap ønsker Elin Synnøve Nordberg først å bruke kunnskapen som pedagogisk leder i en barnehage, og senere som foreleser og veileder. -
Wei vil jobbe for bedre folkehelseWei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen. -
Byttet yrkeMaruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker. -
No kan du bli fagforfattar på masternivå ved OsloMetJobbar du med å skrive? Då bør du vurdere fagforfattarstudiet ved OsloMet. -
Drømmer om å jobbe mot økonomisk kriminalitet– Jeg sikter kanskje litt høyt, men jeg har veldig lyst til å jobbe mot økonomisk kriminalitet, sier Ingrid Olaussen Minde (24). -
Studentforening på radioHar du lyst til å lage radio? I Radio Nova kan du prøve deg bak mikrofonen, samtidig som du får nye venner. -
Nyhetsbrev
Abonnér på nyhetsbrev fra OsloMet. -
Jobbrelevant – og skikkelig godt miljø– Masteren i energi og miljø i bygg er veldig rettet mot det vi skal jobbe med, sier Karoline. -
Masteren som gir gode arbeidsmuligheterInger Miriam har bakgrunn fra juss og organisasjonsvitenskap, og ønsket en master som kunne samle kompetansen hennes. -
Ingeniører som lager avokadosåpeHva har avokadosåpe med kjemi å gjøre? Ganske mye, viser det seg. -
Bygget sin egen drone mens han studerer til ingeniørPå robotlaben på OsloMet er studiet nesten blitt en hobby for Ivar B. Saksvik, som studerer til elektronikkingeniør. -
Tverrfaglig og internasjonalt i OsloSamarbeid tverrfaglig og internasjonalt blir viktigere for ingeniører. Tina fikk innsikt i Europeisk prosjektsemester. -
Universitetet i Michigan ga Sunniva mye ekstraHun hadde ikke fått med seg så mye om hun tok hele studiet i Oslo, nå skiller Sunniva seg ut når hun skal søke jobb. -
Anbefaler alle å dra på utveksling!Da Stian Lindmoen tok faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, bestemte han seg for å ta et semester i Australia. Nå anbefaler han alle å dra på utveksling. -
– Et sted går grensen for hvor mye som kan lastes over på arbeidslivet11. desember går årets siste KAI-frokost av stabelen. Vi har tatt en prat med innleder og Spekter-direktør Anne Kari Bratten -
Vil være med på den digitale utviklingenHelene Pedersen Moen går andre året på bachelor i Arkivvitenskap. Hun valgte arkivstudiet for å sikre sine jobbmuligheter. -
VR-spill trener Parkinson-pasienterIngen medisiner kan kurere Parkinsons sykdom, men pasientene kan beholde muskelmasse med studentenes virtual reality-spill. -
Gamer, medielærer- og masterstudent!Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign. -
Ble ingeniør i energi og miljø i bygg – gikk rett ut i kremjobbI Multiconsults topp moderne hovedkontor på Skøyen jobber Prabriti Tiwari med 3D-design og modellering av tekniske systemer i bygg. – Veldig spennende, sier 24-åringen, som har en fersk bachelor fra OsloMet på CV-en. -
Bedre rådgivning med master– Du blir en solid og etterspurt rådgiver av å ta masterstudiet i energi og miljø i bygg, sier Marie. -
Masteren som ga Silje drømmejobbenFor Silje Pileberg bidro masteren i journalistikk til at hun vant en pris og at karrieren tok en ny og etterlengtet retning. -
Som ergoterapeutar vil Åsne og Jasmin hjelpe folk i arbeid– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus. -
Drømmepraksis i AmsterdamKristian Oland (25) fant den perfekte praksisplassen i Nederland. Her fikk han jobbe for et firma som lager kommunikasjonsroboter for langtidssyke barn. -
En brobygger i barnehagenBarnehagelærer Usma Ahmed (27) brenner for å hjelpe barn med særlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap. -
Hva egner seg best på havbunnen?I maskinlaben prøver studentene å finne ut hva som tåler å bli brukt i olje- og gassproduksjon på havbunnen. -
Verksteder ved Institutt for produktdesign
På våre verksteder kan du blant annet jobbe med 3D-print, tekstilprint, laserkutting og VR-rom. -
Tar master i biomedisin for å forske på kroppens mysterierFrida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå. -
Ingeniørutdanning med jobbgarantiLinn Marie Leknes utdannar seg til ortopediingeniør. OsloMet er einaste staden i Noreg som har denne utdanninga, og studentane kjem frå heile landet. -
Masterstudiet i ergoterapi gir deg spesialisert kompetanseSelma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi. -
Vil måle blodsukker uten å stikkeDiabetespasienter bør kunne sjekke blodsukkernivået uten å stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prøver å finne en løsning. -
Bioingeniørstudent analyserer koronaprøver på AhusTina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus då koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med å analysere koronaprøver. -
- Utviklingsstudier har fått meg til å se verden på en annen måteMahira så fattigdom, vold og korrupsjon når hun studerte i Vietnam og Nicaragua. Her startet hennes interesse for utviklingsstudier. -
Kvifor skal du bry deg om nettverket ditt?Trur du at det berre er kvalifikasjonane dine som avgjer om du får jobben eller ikkje? Så enkelt er det ikkje. Nettverk tel! -
Kunsten å kombinere toppidrett og studierIdrettsutøverne Odin Kalvø, Amalie Sæten og Thea Helseth trener knallhardt for å nå toppen. Samtidig er de studenter ved OsloMet. -
Suksessoppskrifta bak alumnigruppa for barnevernspedagogarOlav er barnevernspedagog, ja-menneske og pionér. Saman med nokre lærarar og tidlegere studentar, starta han ein av de mest aktive alumnigruppene ved OsloMet. -
Prosjekter og oppdrag
Vi gjennomfører prosjekter og oppdrag i tett samarbeid med ulike aktører innen utdanningssektoren, kunst-, kultur- og arbeidsliv. -
Nettverk for migrasjon og transnasjonalitetEt forskernettverk ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet. -
Bachelorstudier i kultur- og mediefag, norsk tegnspråk og tolking i offentlig sektorEr du interessert i bibliotek- eller arkivvitenskap, mediefag eller tegnspråk? Ved OsloMet har du mange muligheter! -
Nordic Center for Sustainable and Trustworthy AI Research (NordSTAR)NordSTAR forsker på moderne kunstig intelligens (AI). -
Centre for Research on Pandemics & Society (PANSOC)PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier. -
Kjell Rune går frå toppidrett til vernepleieNår Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere. -
– Å ta en master er et valg som kan påvirke hele yrkeskarrierenI Multiconsult jaktes det hele tiden på jobbkandidater med oppdatert fagkunnskap. Søkere med en master på CV-en blir fort ekstra interessante – og kan få spennende oppgaver tidlig. -
– Skal du ta en master, er forarbeidet kjempeviktigPlanlegger du å bygge på utdanningen din med en master, må du være motivert og ha et ekte ønske om å fordype deg, mener karriereveileder Cecilie Slettvoll ved OsloMet. -
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming på timeplanenAnders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon. -
Lærer å bruke industriroboter på elektroingeniørstudietÉn ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. De kommende elektroingeniørstudentene med spesialisering i automatisering og robotikk ved OsloMet får bruke høyteknologiske industriroboter som en del av studiet. -
Ble fast ansatt som journalist før endt studiumAbdirahman Hassan rakk ikke å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk før Aftenposten tilbød ham fast stilling. -
Å studere atferdsvitenskap er å studere endringMasteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling. -
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivetEn bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur. -
Nettverk for aldersforskning ved OsloMetEn satsing ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning med mål om å samle kompetanse om eldre og aldring ved OsloMet. -
Veien inn i kunst-Norge– Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets største styrker, sier Tiril Flom. -
Inkluderende OsloMetInkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold. -
Digitalt jobbintervju - hva er likt og hva er forskjellig?Er det første gang du skal gjennomføre et intervju digitalt? Her er tipsene for et vellykket intervju. -
Alumnigruppe: faglige oppdateringer i en travel arbeidshverdagNettverk for fagfornyelsen i fag- og yrkesopplæring er en nystartet alumnigruppe med Microsoft Teams som plattform. -
Nettverk for forsking om familieEit forskarnettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet -
Om Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak. -
Kunstig intelligensKunstig intelligens dekker områder fra maskinlæring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk. -
Smarte byer og konstruksjonerTeknologi som understøtter urban utvikling er viktig for å lykkes med mange av FNs bærekraftsmål. -
Christian drømmer om å bli rådgivende ingeniørChristian Nordli tok bachelor på OsloMet og så ingen grunn til å bytte universitet da han ville gå videre med master i bygg og konstruksjonsteknikk. -
– Spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom helse og teknologiEt framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi. -
SVAs virksomhet 2021
Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere å levere strålende resultater. -
– Medisinsk nødmeldeteneste har vorte endå viktigareDei medisinske nødmeldetenestene speler ei nøkkelrolle for å sikre livreddande behandling og gode pasientforløp utanfor sjukehus i Noreg. Studiet tek du ved OsloMet. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) ved Fakultet for teknologi, kunst og designKUF ved OsloMet har som mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid mellom estetiske fag og andre forskningsdisipliner. -
Tidsskrift ved SVASenter for velferds- og arbeidslivsforsking står for fire vitskaplege tidsskrift. -
Housing Lab, PANSOC og BOVELUnder SVA-paraplyen finn vi, i tillegg til dei fire store institutta, tre spesialiserte nye forskingsmiljø. -
Jobber der nyhetene skjer – med kameraEn fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner. -
Har allerede fått jobb som lærer på hjemstedetGlenn Enochsen (23) fra Hammerfest begynte å tenke på læreryrket allerede på ungdomsskolen. Nå gleder han seg til å komme tilbake til den samme skolen – som ferdig utdannet lærer. -
Lærer å gjøre hverdagsteknologien bedrePå bachelorstudiet i anvendt datateknologi lærer du hvordan du utvikler de teknologiske løsningene vi omgir oss med. Mimi synes det er spennende å jobbe med universell utforming og brukersentrert utvikling. -
– I løpet av studiet har jeg bestemt meg for å bli teaterregissørSebastian Wie Murphy (22) har holdt på med amatørteater store deler av livet – og drømmer om en karriere som teaterregissør. -
Urbane havUrbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med moderne byutvikling. -
Utvikle deg som leiar med ein erfaringsbasert masterSett saman di eiga mastergrad i leiing. -
Forskningsprosjekter
Forskningsprosjekter tilknyttet CEDIC. -
CEDIC Talks
Vi inviterer forskere og aktører fra en rekke institusjoner, fagfelt og land til å holde åpne gjesteforelesninger. -
CEDIC i media
Under finner du mediesaker der CEDIC har bidratt. -
Kunst, design og innovasjonKunst, design og innovasjon har et enormt nedslagsfelt og stor betydning for vårt samfunn i dag og i fremtiden. -
Ukraina-forskning på NIBRNIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse. -
– Jeg vil være i spissen av den kommende teknologiske revolusjonenKvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg. -
Leiarar og tilsette må samhandle for å nå måla sine – og det kan du lære– Skal organisasjonar fungere og nå måla sine, må dei tilsette kunne samhandle. -
Slik arbeider vi med berekraft
Verda står framfor store og komplekse utfordringar, som vi må løyse i fellesskap. På OsloMet er vi opptatt av å gjere vår del av jobben. -
Utdanning med berekraftsperspektiv
OsloMet tilbyr ei rekkje studieprogram, enkeltemne og etter- og vidareutdanningar der studentane lærer om berekraftsmåla og kan integrere dei i prosjekta og oppgåvene sine. -
Forsking på berekraft
Forskarar ved OsloMet har i lang tid arbeidd med utfordringar knytt til ei berekraftig samfunnsutvikling. Her finn du eksempel på forsking som byggjer opp om dei globale måla. -
Utveksling i Ghana - sjølvtilliten fekk ein boostDei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible. -
SVAs virksomhet 2021Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Likevel klarte SVAs forskere å levere strålende resultater. -
Bidra til at enda flere lykkes med jobb og utdanning!Det er mange veier til kompetanse og kunnskap. Dette studiet er for deg som ønsker økt kompetanse om kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse og veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering. -
Musikk bidrar til samhold og mestringMusikk er en viktig del av høytider, seremonier og andre merkedager. Gjennom videreutdanningen utvikler du egne musikalske ferdigheter og tilegner deg nye aktiviteter til bruk i klasserommet. -
– Eit privilegium å få delta på vidareutdanninga i tyskVidareutdanningsstudentane i språk får meir tryggleik og inspirasjon som dei tek med seg tilbake til klasserommet. -
Har du behov for å løfte din kompetanse i faglig ledelse av en trafikkskole?– I dette studiet lærer studentene å legge til rette for trafikkopplæring på høyt nivå, forteller universitetslektor Kai Andre Fegri. -
Handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjonerSpesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn. -
Endelig kan du ta en master i radiografiEr du radiograf og har lyst til å fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges første masterprogram for radiografi. -
Her får yrkesfaglærere dybdekompetanseFor mange kan det virke både vanskelig og skummelt å skulle ta en utdanning ved siden av jobb. Kamilla og Nils Petter tok sats og begynte på master i yrkespedagogikk. -
SVAs virksomhet 2022
SVAs mål er å levere anvendt samfunnsvitenskap med høy relevans for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. 2022 ble et godt år for senteret. -
– Det er fascinerende å se hva masker gjør med ossFor Anna Renolen var det kjærlighet ved første blikk da hun ble kjent med maskespill på drama- og teaterkommunikasjon. -
Norskopplæring åpner for samfunnsdeltakelseNorsklærere er viktige bidragsytere for å sette mennesker i stand til å delta i samfunns-, arbeids- og utdanningslivet. -
– Tegnspråk er mye mer enn et språk- For å bli en god tegnspråktolk må man by på seg selv i studietiden, forteller Eirin. -
- Lav kompetanse om ernæring kan gå ut over pasientsikkerhetenEt godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernæringsstatus være avgjørende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring. -
Kvifor bør du lære om organisasjonskultur?Vil du motivere dei tilsette og forbetre kvaliteten på arbeidet i organisasjonen din kan denne vidareutdanninga vere relevant for deg. -
Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagGrunnleggende digital kompetanse i programmering og teknologiforståelse er avgjørende for lærere som skal forberede elever til å møte teknologiske utfordringer i sine fremtidige yrker. -
Kva skal journalistar med kunstig intelligens?Vidareutdanningar innan datajournalistikk skal gi journalistar verktøya dei treng til å behandle store datasett og sjå dei store samanhengane. -
– Jeg ble helt overveldet da jeg kom inn på studietTrafikklærerutdanningen er et av de mest populære studiene på OsloMet. Remi er en av de heldige som etter hvert skal få lære opp morgendagens sjåfører. -
Nes kommuneOsloMet og Nes kommune samarbeider mellom anna om prosjekt knytt til ernæring og folkehelse. -
Rælingen kommuneOsloMet og Nes kommune har signert ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område. -
Ullensaker kommuneUllensaker kommune og OsloMet samarbeider særleg innanfor sektorane helse og oppvekst. -
Ville være sine egne sjefer – startet studentbedriftOsloMet-studentene Jørgen og Magnus ønsket å skape noe som var større enn dem selv. Derfor startet de studentbedriften Oslo Analytic. -
KunstsamlingaOsloMet har ei kunstsamling som består av meir enn 2000 verk. -
– Jeg har lært å bruke uenighet som en konstruktiv kraftGjennom videreutdanningen Mangfoldsledelse i barnehage har Anita fått nye perspektiver på makt og mangfold. Hun anbefaler studiet til alle ledere i barnehager. -
Skreddersydd masterMuligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet. -
Videreutdanning gir nødvendig kompetanseheving i barnehagen!Videreutdanning for barnehagelærere bidrar til kvalitets- og kompetanseheving, øker barnehagelærernes faglige trygghet, og påvirker hele barnehagen positivt gjennom bedre refleksjon og diskusjon rundt praksis. -
Annette og Emilie vil lære elevene svensk og danskDet er stadig lavere forståelse mellom svensk, dansk og norsk språk, særlig blant yngre folk. Det ville to lærerstudenter gjøre noe med. -
Ville jobbe med livsstilsendringerKaroline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt. -
Predrag ville studere noe dagsaktuelt og samfunnsnyttigDrevet av et behov for å studere noe som både er dagsaktuelt og samfunnsnyttig, landet han på masterutdanning i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft. -
Vil du lære meir om strategiprosessar i verksemder?No kan du ta vidareutdanning der du lærer om kva som ligg i strategiomgrepet og korleis strategiar kan skape verdiar og lønnsemd. -
– Dette burde alle lærarstudentar få prøveKan ein lære gjennom å danse og steike sveler? Absolutt, meiner studentar og undervisarar ved grunnskolelærarutdanninga. -
– Vervet er en god forberedelse til arbeidslivetÅ være studentrepresentant i fakultetsstyret gjør studietiden mye mer interessant, synes Isha Yassir. Vervet har utvidet hennes nettverk karrieremessig og sosialt. -
Hilde-Cathrine innfører simulering blant helsefag-elever på videregående skoleGjennom videreutdanningen Anvendelse av ny teknologi i yrkesfagene jobber Hilde-Cathrine Rønning med simuleringsteknologi i utdanningen av helsefagarbeidere. Studieåret bruker hun til å lage relevante undervisningsopplegg som elevene vil ha nytte av i framtiden. -
De er de første som tar geoteknikk-master ved OsloMet– Et aspekt ved studiet som jeg virkelig liker, er muligheten til å besøke NGI. Her har vi tilgang til et toppmoderne laboratorium og mulighet til å lære av de aller beste på feltet, forklarer Jacob Comung Emesun. -
Podkast: Gjør deg klar til studiestartSkal du studere hos oss til høsten? Serine, Magnus og Ive deler sine beste tips til studiestart i podkasten "Det går bra". -
Nannestad kommuneKommunen deltek i samarbeidsprosjekt om rekruttering, praksis og lokaldemokrati. -
– Styrevervet ga meg mye da jeg skulle søke jobbSom studentvalgt fakultetsstyremedlem fikk Grace nyttig innsikt i hvordan beslutninger blir tatt. Det ga ham gode kort å komme med da han skulle søke jobb. -
Kurs: Bærekraft – Hvordan gjør man det egentlig?Vi vet hvordan! Forskerne våre har knekt bærekraftskoden. Forskningen identifiserte løsningen på hvordan nettopp du kan bli bærekraftig. Vi deler løsningen med deg i dette GRATIS bærekraftskurset. -
Nyhetsbrev fra NIBR
Abonnér på nyheter fra NIBR. -
Mange ønsker å lære om norsk barnehage og skoleYuliia og Olena kommer fra Ukraina og jobber i norsk skole. De har hatt stort utbytte av OsloMets populære etterutdanningstilbud. -
Delstrategi for utdanning
Delstrategien for utdanning har tre overordnede mål: Undervisning som motiverer for læring, engasjerte studenter i et aktivt studiemiljø og sterke koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. -
Ingeborg vant pris under Årets bilde-konkurransePrisen for årets nykommer gikk til fotojournaliststudent Ingeborg Miriam Aagesen for bildeserien hennes om samiske folk. -
Delstrategi for forskning og utvikling
Delstrategien for forskning og utvikling har tre overordnede mål: OsloMet skal ha forskning av høy kvalitet, utvikle kunnskap som løser samfunnets utfordringer og ha forskning som bidrar til å utvikle utdanningene. -
Fant veien til forskningenDa Live Edvardsen Tonheim var masterstudent i samfunnsernæring søkte hun seg inn på forskerlinjen. -
Nesodden kommuneUniversitetet og kommunen har inngått ei intensjonsavtale om samarbeid. -
Delstrategi for samfunnsforbedring
OsloMet skal ha en sterk nasjonal og internasjonal profil preget av vår kunnskap og evne til å lytte, formidle og samarbeide. -
Studenter med lidenskap for tegnspråk vil bidra til et inkluderende samfunnEt årsstudium i tegnspråk ga mersmak for studentene Didrik og Maria som nå har begynt på bachelor i norsk tegnspråk. -
La en masterstudent løse ditt problem
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med på et masteroppgavesamarbeid på temaer innen helse og teknologi. -
Kvanteverda-emne snur opp ned på universetMartin og Gunn Heidi håpar fleire får auga opp for kvantefysikken. Dei er begge studentar på vidareutdanninga «Introduksjon til kvanteverda for nyfikne». -
Ny masterfordypning i pedagogisk veiledningMette Helleve har veiledet kollegaer, lærere og foreldre i skole og PP-tjenesten. I masterfordypningen deler hun sine erfaringer. -
Eidsvoll kommuneEidsvoll kommune og OsloMet har ein intensjonsavtale om samarbeid innanfor utvalte område. -
Utvikler fleksibel og tilpasset undervisning ved hjelp av ny teknologiYrkesfaglærer Haldor Hove har utforsket ny teknologi sammen med elever og kollegaer. -
Nyhetsbrev fra Arbeidsforskningsinstituttet
Abonnér på nyheter fra AFI. -
Ta en deltidsmaster i assisterende teknologiMasteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud. -
Nittedal kommuneOsloMet og Nittedal skal samarbeide om å løyse framtidas kompetanseutfordringar. -
Kreativ og fri tilnærming til dokumentarfilmPå videreutdanningen i filmkunst får regissør Karoline Grindaker mulighet til å jobbe åpent og intuitivt. Og på pensum har hun sin egen film. -
Geoteknikkspirer med deltidsjobb i NGI-labenSajida Ali Rizai tar en master i geoteknikk ved OsloMet. Maryam Sadat søker på samme spesialisering etter tre år på byggingeniørstudiet. -
Barnehagelærarutdanninga sine historiske samlingarInstitutt for barnehagelærarutdanning har tre historiske samlingar: Leikesamlinga, Eva Balke-samlinga og Unni Bleken-samlinga. -
Ti på topp på campusDet kan være forvirrende å være ny student. Campus Pilestredet er stort! Ole og Fatima forteller deg alt du trenger å vite. -
Planen var aldri å bli akademikerSykepleier Karoline Svensen Braanaas søkte på forskerlinjen fordi hun ville utfordre seg selv. -
SVAI – SVAs satsing på kunstig intelligens
SVAI er et initiativ ved Senter for velferds- og arbeidslivsforsking (SVA) ved OsloMet, som har som mål å styrke de ansattes kompetanse på praktiske og brukervennlige KI-verktøy. -
Campusbesøk vekket nysgjerrigheten til vg2-eleverValle Hovins vg2-elever ble mer nysgjerrige på høyere utdanning etter OsloMet-besøk. Å høre studenter snakke om overgangen fra vgs. gjorde ekstra inntrykk. -
Bærekraftige broer – studentenes første utfordringHvordan bygger man en bro som kan bære mest mulig vekt med kun balsatre, hyssing og stifter? Denne lærerike utfordringen fikk de nye byggingeniørstudentene. -
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved OsloMetOsloMet har ansatte som utøver kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF) av høy kvalitet. -
Årlig høstutstilling gir yrkesfaglærerstudentene rom for utforskingHvert år viser yrkesfaglærerstudenter fra frisør, blomster, interiør, eksponeringsdesign (FBIE) og håndverk, design og produktutvikling (HDP) fram produkter og tjenester de har jobbet med på en høstutstilling. -
Dei får samfunnsforbetringsprisen 2025: – Det skjer eit skifte no, der vi forstår betre kor viktig naturen er for ossForskarane Marthe Indset og Gro Sandkjær Hansen får pris for sitt arbeid med berekraftig arealforvalting. – Vi har forska med praksisfeltet, ikkje på det, fortel dei to. -
Formidlingsprisvinnar: – Eg har aldri vore flink, men eg er kreativIngun Grimstad Klepp er professor og har sterk dysleksi. Ho meiner at det er evna til å finne eigne løysingar som har ført henne dit ho er i dag. -
Dei får OsloMets forskingspris: – Vi er stolte av at vi har bygd opp eit miljø av dedikerte forskararI elleve år har forskarane bak Voldsprogrammet jobba for å styrke kunnskapen om vald i nære relasjonar. Målet er å gjere verda litt betre. -
Innovasjonsprisvinnar: – Eg tenkte først: «Nei, har dei tatt feil?»Det begynte med eitt bacheloremne for fem ingeniør- og datastudentar. No har det blitt ni emne og rundt 100 studentar kvart år. Men Tulpesh Patel hadde aldri venta å få ein innovasjonspris. -
SimulaMet – senter for digital ingeniørvitenskapSimulaMet er et ledende forskningssenter innen kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer og IT-ledelse. -
Forelesernes råd: Slik blir overgangen fra videregående til universitet lettereForskjellen mange nye studenter vil merke, er frihetsgraden. Her er forelesernes råd og erfaringer om overgangen fra videregående skole. -
Ny videreutdanning skal inspirere til leselyst og skapende skrivingGjennom engasjement, fellesskap og rom for elevenes egne uttrykk kan norskfaget inspirere til leselyst og skriveglede, sier fagansvarlige Ruth Seierstad Stokke og Anne Kristine Øgreid. -
Gjerdrum kommuneGjerdrum kommune og OsloMet samarbeider om å etablere eit læringssenter for leirskred og førebygging. -
Podkast: Slik søker du studieplass ved OsloMetSkal du studere til høsten? Her får du vite alt du trenger om søknadsprosessen, frister og opptak. -
Podkast: BarnehagelærerHva betyr omsorg og hva kreves for å lede en barnegruppe? -
Podkast: Bibliotek- og informasjonsvitenskapBli bedre kjent med studiet som handler om så mye mer enn bare bøker. -
Podkast: SkolefritidspedagogikkØnsker du å studere skolefritidspedagogikk eller jobber du kanskje allerede i SFO? -
Podkast: Sivilingeniør - byggEn god sivilingeniør er løsningsorientert og nysgjerrig. OsloMet tilbyr mastergrad i bygg – sivilingeniør med fem ulike studieretninger. -
Podkast: GrunnskolelærerOda og Arshak er på god vei til å bli morgendagens lærere. De er helt enige om hvorfor de vil jobbe i skolen, - møtet med elevene. -
Podkast: Hvilke utdanningsråd kan du gi ungdommen din?Er du forelder til en ungdom som skal søke seg inn på høyere utdanning for første gang? Skal man velge med hjerte eller hjerne? -
Podkast: SiviløkonomMed dette studiet kan du gjøre utrolig mye forskjellig i alle mulige bransjer. Bli kjent med master i økonomi og administrasjon. -
Disse studentene fullfører oftest studiene ved OsloMetProfesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere. -
Kvantebølgen: – Vi burde være mer nysgjerrigeKI er på alles lepper, men i bakgrunnen foregår et teknologisk kappløp som kan bli enda viktigere. Nå kaster selv samfunnsvitere og politiske rådgivere seg på skolebenken for å forstå kvanteteknologi. -
Podkast: SykepleieKunne du tenke deg å bli sykepleier? - Ikke noe å lure på, mener Eivind og Marko. Hør podkastepisoden om OsloMets mest populære studium. -
Løfter blikket sammen: Taranrød barnehage utvikler praksis i partnerskap med OsloMetI Taranrød barnehage i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo utforsker personalet hvordan de kan få til endringer i en hektisk hverdag. De har gått fra å si vi har ikke tid, til hvordan skal vi få det til! -
Podkast: YrkesfaglærerEr du fagarbeider og har lyst til å formidle den kunnskapen du sitter på? Da er yrkesfaglærerutdanningen veien å gå. -
Rådgivernytt – til deg som jobber i skolen
Abonnér på nyheter fra OsloMet for rådgivere, lærere og skoleledere i ungdoms- og videregående skole. -
Nyhetsbrev fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Abonnér på nyheter fra NOVA.. -
Framtidsverkstedet Policy Lab
Policy Lab er et SVA-prosjekt som utforsker vitenskapelig fundert framtidstenkning. -
Nordre Follo kommuneNordre Follo kommune er næraste nabo til Oslo og har ein intensjonsavtale med OsloMet. -
Gjennom masteren lærer Vilde et håndverk få i Norge kanHver onsdag er hun med når en gruppe eldre kvinner spinner og vever lin. Slik bruker Vilde masteren i mote og samfunn til å få innsikt i en gammel håndverkstradisjon. -
Om master i bygg - sivilingeniørOsloMet tilbyr mastergrad i bygg – sivilingeniør med fem forskjellige studieretninger. -
Disse studentene fullfører oftest studiene ved OsloMet
Profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere. -
– Erfaringane frå dette studiet er verdifulle nesten uansett kva du skal etterpåKva skjer når kunst møter samfunnet? Tage Sortland og Amanda-Sofie H. Schlewitz valde bachelor i kunst og formidling. Dei har ikkje angra. -
– Vil jobbe med noe nyttig, konkret og aktivtSimen Dalstein studerer sykepleie på deltid ved campus Kjeller. Han jobbet i restaurant- og servicebransjen i mange år, før han bestemte seg for å bli sykepleier. -
Tar master i teater og samfunn: – Det har vært en skikkelig fin opplevelseSom en del av masteroppgaven, satte Eivor opp sitt eget teaterstykke. – Det å lære om teater i et samfunnsperspektiv, har vært midt i blinken for meg, sier hun. -
Asker kommuneAsker kommune samarbeider med OsloMet om auka og målretta bruk av forskingsbasert kunnskap i tenesteutvikling og innovasjonsarbeid. -
Partnerskapsskoler
Partnerskapsskoler er et samarbeid mellom Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet og videregående skoler i Oslo og Akershus. -
Visningsarena OsloMetVi jobber med formidling, kommunikasjon og synliggjøring av OsloMets faglige aktiviteter på campus Pilestredet og campus Kjeller, inkludert utstillinger, forestillinger, lanseringer og forskningsformidling. -
Om master i produktdesignOsloMet tilbyr mastergrad i produktdesign med tre forskjellige studieretninger. -
Vil styrke miljøet på tvers av kullStudenter på bioteknologi og kjemi ved OsloMet har stiftet foreningen «The Solution». Målet er å skape et sterkere sosialt og faglig fellesskap gjennom lavterskeltilbud, fra quiz og grilling til gjesteforedrag og labaktiviteter. -
Lillestrøm kommuneLillestrøm er universitetskommune og samarbeider strategisk med OsloMet om utdanning, kunnskapsutvikling og innovasjon. -
AFIs stipendiater
Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du på hva noen av AFIs ferskeste forskere driver med? Møt AFIs stipendiater! -
Kor, gaming, eller lacrosse? Bli med i en studentforening!Har du interesser du vil fortsette med, eller lyst til å prøve noe nytt? Kanskje du synes det virker litt skummelt å begynne å studere uten å kjenne noen? Bli med i en studentforening, da vel! -
Endelig studiestartStudietiden begynner med nye venner, nye erfaringer og en spennende tid med aktiviteter og nyttig informasjon. -
Master-trikset: – Det var viktig å legge vekk alt annaAnders Blomberg fann ein smart måte å legge vekk mobilen på. Resultatet vart prisen Årets masteroppgåve ved OsloMet. -
Nettverk for forskning om funksjonshemmingEt forskernettverk ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. -
Kontakt studenter på byggingeniørLurer du på hvordan det er å studere på OsloMet? -
Har du noe på hjertet? Vi er her for deg!Ingen skal sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter å bli med på. Tilbudene er mange – og de er der for deg. -
Ofte stilte spørsmål om opptakHer finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene som blir stilt til OsloMet om opptak til våre studier gjennom Samordna opptak. -
Fra videregående til student. Hva nå?Snart skal du gå fra å være elev til å bli student. Du får større frihet, men også ansvar. Du har en spennende tid i vente! -
Finn et sted å bo i Oslo!Har du søkt på OsloMet? Da kan det være lurt å begynne å tenke på hvor du skal bo til høsten. I Oslo finnes det mange gode alternativer. -
Norsk nettverk for klasseforskningNorsk nettverk for klasseforskning (NNK) springer ut av klasse- og ulikhetsforskningsmiljøet på NOVA, OsloMet, og har som formål å styrke kvaliteten på, og omfanget av, klasse- og ulikhetsforskningen i Norge. -
Skreddersydd videreutdanning - en god investering i de ansatte!Våren 2024 startet et treårig samarbeid mellom Bane NOR og OsloMet om å gi de ansatte et skreddersydd tilbud om videreutdanning innen veiledning og coaching. -
Bachelorstudier i økonomi, administrasjon og utviklingsstudierVi har en rekke utdanninger innen økonomi, administrasjon og ledelse både på bachelor- og masternivå. Ved OsloMet kan du også ta en bachelorgrad i utviklingsstudier. -
Ny student? Klikk deg gjennom vårt introkursDet er mye å tenke på ved studiestart. Hvis du tar dette digitale introduksjonskurset, er du godt forberedt. -
Grønt OsloMet
OsloMet ønskjer å ha miljøbevisste tilsette, og studentar som får kompetanse til å møte miljøutfordringane i framtida med innovative handlingar og berekraftige løysingar. Vi har derfor etablert prosjektet Grønt OsloMet. -
KAI-kronikken: Relevans og kompetanseDet blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
KAI-kronikken: Den lange veien mot «selvhjulpenhet»Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen. -
KAI-kronikken: Er vikarbyråene første etappe for innvandrere på veien til jobb?Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med å komme i arbeid. -
KAI-kronikken: Hva skyldes helseulikheter i Oslo?Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad. -
KAI-kronikken: Har oljen svekket arbeidsmoralen i Norge?Kritikere av velferdsordningene vil bruke Sverige som reform-modell for å bedre nordmenns holdninger til å jobbe, men det er ingen god idé, skriver Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen. -
KAI-kronikken: Trygd i aktiveringens tidTrygdene er viktige fra vi kommer inn i verden og til vi forlater den. Samtidig har «trygd» som politikkområde blitt mer utydelig, skriver Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Lars Inge Terum. -
KAI-kronikken: Aktivitetsplikt – tilbud eller tvang?Formålet med aktivitetsplikt er å øke sannsynligheten for at de som mottar stønad skal komme i arbeid, men blir det forstått som tilbud eller tvang, spør Lars Inge Terum. -
KAI-kronikken: Implementering av aktivitetsplikt – en maternalistisk praksisBegrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne. -
KAI-kronikken: Relevans og kompetanse
Det blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette. -
KAI-kronikken: Bedre kompetanse i arbeidsinkluderingenDet rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen. -
KAI-kronikken: Ein nasjonal strateg i sosialt arbeidI denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering – en spesialisering innenfor sosialt arbeidSosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid. -
KAI-kronikken: Betydningen av forvaltningskonteksten i arbeidsinkluderingenNår utdanningssystemet skal lære studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig å ha med forvaltningskonteksten. -
KAI-kronikken: Sjenerøse trygdeytelser og forbruket av trygd – er det en sammenheng?Mindre sjenerøse ytelser vil få flere i arbeid, men vil øke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen. -
KAI-kronikken: Fornøyde med partnerskapet -
KAI-kronikken: Den tvetydige arbeidslinjaEt liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Øverbye. -
Arbeidsgivere lite interesserte i unge med psykiske helseproblemerKronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere. -
Rask utplassering i ordinært arbeid? - Ikke nødvendigvisKronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat. -
KAI-kronikken: Eit ekspertpanel utan ekspertiseSysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø. -
KAI-kronikken: Arbeidsinkludering krever samarbeidOffentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser. -
Aktivitetsplikt for unge – et (innviklet) bytteforholdKronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere. -
Integrering av tjenester til sykmeldte er viktigKronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte. -
Kan ikke, vil ikkeKronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet. -
Borgerlønn – et spørsmål om verdierKronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay. -
Arbeidsrettede tiltak – nyansering nødvendigKronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle. -
Dette skal til for at forskningen blir brukt i praksisKronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet. -
Nav trenger en langsiktig kompetansestrategiKronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum. -
Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidslivKronikk: Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere. -
Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfølgingstiltak fra NAVKronikk: Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV, skriver forsker. -
Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakereKronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere. -
Kultur som problem i arbeidsinkluderingKronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes. -
Noen nyanseringer om Supported EmploymentKronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere. -
Selvstendig næringsdrivende med kreft trenger annen arbeidsrettet støtte enn lønnsmottakereKronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer. -
Hva kan vi kreve av de syke?Kronikk: Bør syke stønadsmottakere som ikke innfrir aktivitetsplikten få trekk i trygden? -
Sosialpolitikk er mer enn arbeidslivspolitikkKronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister. -
Det gjøres for lite for unge uføreKronikk: Intervensjon tidlig i livsløpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av uføretrygd? -
Nav og tillitsreformenKronikk: Nav-ansatte skal yte bedre med mer tillit. Da blir det viktig å diskutere hva slags faglig kunnskap denne tilliten skal hvile på, og hvordan Navs komplekse samfunnsoppdrag kan håndteres. -
Vi trenger nye trygdeordninger til ungeKronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten. -
Ulike tidsforståelser i arbeidsinkluderingenKronikk: Arbeidsinkludering er en kontinuerlig og gjensidig prosess, skriver forskere. -
«Det er systemet det er noe galt med, ikke folka på NAV»Kronikk: Ingrid har kjempet for å bli 60 prosent ufør i seks år. Hva kan læres av dette? -
NAV – la oss snakke om tillitKronikk: NAV må kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen. -
Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported EmploymentKronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere. -
Stadig flere unge faller utenfor skole og arbeid. Hvorfor lar vi det skje?Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer. -
Bruk arbeidsplassen som utviklings- og kvalifiseringsarena for utsette grupper!Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang på arbeidskraft gjennom å utvikle folk «frå NAV». -
Kan universitetene ta et større ansvar for norskopplæring av flyktninger?Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere. -
Virker pensjonsreformen?Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget. -
Er diskusjonen om SE/IPS egentlig interessant?Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen. -
En annen pensjon er muligKronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. -
Studier av IPS er ikke egnet til å svekke resultater av forskning på SEKronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere. -
Bedriftene må rekruttere flere som står uten arbeidKronikk: Øystein Spjelkavik har i Dagens Perspektiv 8. november en kronikk om ansvaret med å skape muligheter for personlig utvikling og sosial inkludering i arbeidslivet. -
"Fell" for mange unge utanfor skule og arbeid?Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge. -
En kunnskapsbasert debatt om Supported Employment og IPS krever mer enn effektstudierKronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere. -
Faller virkelig "stadig flere" unge utenfor arbeid og utdanning?Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning. -
NAVs vurdering av sykmeldtes arbeidsevne – et moralsk oppdrag?Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker. -
Unge "utenfor": fakta, forvirring og forskningskommunikasjonKronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor. -
Jo, andelen unge i utenforskap har øktKronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge. -
Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb. -
NAV gjør ikke nok for å forebygge at unge faller utenforKronikk: NAV er en sentral aktør i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid på at flere NAV-kontor først kommer inn etter fylte 18 år. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine Thøgersen. -
Venteåret skulle få flere raskt ut i jobb – resultatet ble et annetKronikk: Flere kom raskere på uføretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innført endringer i regelverket for AAP, skriver forskere. -
Et motsvar til evidenskritikerne – en diskusjon om bruk av RCT-studier i sosialfageneKronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene. -
Samhandling: En konfliktfull, men nødvendig øvelseKronikk: Aktører må samhandle for å kunne løse utfordringer med arbeidsinkludering. -
NAV-ansattes fortellinger om funksjonshemming og arbeidsinkluderingKronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering. -
Koronastøtten traff ikke kulturarbeidereKronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien. -
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoserKronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
Koronaviruset og økte psykiske plager er de viktigste årsakene til fortsatt høyt sykefraværKronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år. -
Tettere samarbeid utvikler inkluderingskompetanseKronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben. -
Erfaringsbasert læring gir nye muligheter for NAVKronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak. -
Arbeidsrettet rehabilitering hjelper sykmeldte tilbake i jobbKronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende. -
Sterk uførevekst blant unge skyldes reglene for AAPKronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til å være den viktigste årsaken til at flere unge blir uføre. -
Vi bør tenke nytt om dagpengeordningenKronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen. -
Trygdesystemet gjør at NAV må lete etter diagnoser
Kronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay. -
Høyt sykefravær – hva er problemet?Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge. -
Behandler Nav «Abdi» og «Stian» ulikt?Kronikk: Forskere har undersøkt skjønnsutøvelse blant ansatte ved 107 tilfeldig utvalgte Nav-kontor. -
Flere unge i jobb? Da må vi teste hva som faktisk virkerKronikk: Regjeringens test av arbeidsfradrag bør inspirere til utprøving av andre tiltak. -
Formelle kvalifikasjoner framheves, men ikke for dem som skal realisere arbeidslinjaFormelle kvalifikasjoner skal hjelpe flere av dem som står utenfor, inn i arbeidslivet, men hva med kvalifikasjonene til hjelperne? -
Flyktningers vei til jobb i Norge er lang og tøffKronikk: Selv de med høy formalkompetanse strever med å skaffe seg arbeid. -
Debatten om sykefraværet er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstanderKronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima. -
Navs metodeveiledere må få en tydeligere rolleKronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen. -
Prøv heller arbeidsfradrag til alle ungeKronikk: Regjeringen vil teste arbeidsfradrag for unge, men bare for dem med lavere inntekt. Gi heller alle unge fradraget – uansett inntekt. -
La KI åpne dørene – ikke stenge demKronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet. -
Lærdommer fra borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstaterKronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme. -
Sykefraværet må ned – slik får vi det tilKronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren. -
KAI-kronikken: Når Nav jobber helhetlig, får brukerne bedre hjelpLederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav. -
Når unge selv får makten: Læring fra dansk arbeidslivspolitikkKronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet? -
Nav: Komplekse problemer krever nye løsningerKronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet. -
Vi bør tenke nytt og helhetlig om våre velferdsordningerKronikk: Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? -
Tidlig innsats kan kutte sykefraværskostnaderKronikk: Til tross for millioner brukt på sykefraværsoppfølging, har vi ennå ikke knekt koden. -
Individuell jobbstøtte og dei konkurrerande logikkaneKronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS). -
KAI-kronikken: Lokalmiljøet kan beskytte utsatte ungeDiskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap. -
Hvordan KI-verktøy kan supplere veilederrollen i arbeidsrettede tiltakKronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak – men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning. -
Skolebesøk - bli kjent med OsloMetØnsker skolen å få besøk av våre studenter, eller vil dere komme til oss på campus? La elevene få en smakebit på studentlivet og informasjon om studiene vi tilbyr. -
Bli ein betre leiar ved å forstå digitale prosessar og KIKorleis kan strategiske digitale prosessar og KI bidra til å løyse utfordringar og realisere moglegheiter? -
Ny integreringsstønad: en blindvei til arbeid, en snarvei til fattigdomRegjeringens forslag om ny integreringsstønad vil virke mot sin hensikt, mener kronikkforfatterne. -
Hvor opptatt er Nav av kompetansen til medarbeiderne?Kompetansen til medarbeiderne er avgjørende for kvaliteten på tjenestene ved Nav-kontorene. Likevel tyder mye på at Nav i stor grad overlater ansvaret for kompetanseutvikling til den enkelte medarbeider. -
Hvis helhetlig innsats er løsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne. -
Strategisk handlingsplan for SPS 2025-2030Handlingsplanen bygger på OsloMets strategi og er utviklet med utgangspunkt i Senter for profesjonsforsknings faglige profil og samfunnsbidrag. -
Velkommen til fadderuke på OsloMet!Møte nye venner, bli kjent med campus og få en fin start på studietida. -
Har du søkt studier ved OsloMet?Da har du utrolig mye spennende i vente! Bli bedre kjent med studiestart, universitetet og livet som student. -
Etter- og videreutdanninger
Ønsker du faglig påfyll? Våre videreutdanningstilbud er praksisnære, forskningsbaserte og utviklet i tett samarbeid med profesjonsfeltet. -
Tilbod til tilsette og ph.d.-kandidatarUniversitetsbiblioteket tilbyr ei rekke tenester for å støtte forskarar, undervisarar og ph.d.-kandidatar med blant anna publisering, KI, engelsk akademisk skriving og bibliometri. -
.jpg)
Praksisnær videreutdanning i spesialpedagogikkSpesialpedagogikk 2 er en praksisnær videreutdanning for lærere som gir kompetanse i arbeid med psykososiale vansker. -
Blir ekspert på miljøvennlige byggBygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige. -
– Jeg ønsker å gjøre en forskjell for barn som har det vanskeligDette er den viktigste årsaken til at Robin Husom Jørgensen (22) valgte å ta bachelor i barnevern ved OsloMet. -
Ukraina: Eksperter fra OsloMet
Her finner du et utvalg OsloMet-forskere som kan kommentere ulike tema knyttet til den russiske invasjonen av Ukraina. -
KAI-podden brukes i undervisningOsloMets podkast KAI-podden har gjennom pandemien nådd stadig flere lyttere. Nå er podkasten også blitt benyttet i undervisning. -
Spelteknologi på ergoterapi-utdanningaStudentane på bachelorstudiet i ergoterapi lærer å bruke VR (virtual reality) og spelteknologi for å kunne bruke denne teknologien i rehabilitering med pasientar. -
Slik lærte jeg å bruke MakerspaceVil du lære deg noen teknikker på OsloMet Makerspace? Noen små emner kan gi deg god innsikt og forståelse. -
Vant konkurransen om sommerjobberAv 1200 søkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniørene sommerjobb i Statsbygg før de går videre på master. -
Fikk jobb gjennom bacheloroppgavenNils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med på å gi han jobben. -
Kåret til en av årets beste fagbøkerBoken «Profesjonsutdanninger i sentrum. Fra jordmorutdanning til OsloMet 1818–2018» av Jan Messel får rosende omtale Forskerforum. -
Bengt utvikler noe som brukes i alle hjemBruker kjemikunnskapene når han utvikler nye vaskemidler, såper og kremer for Orkla. -
Kombinerer toppidrett med inneklimastudierBrødrene Oftebro tar ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg ved siden av kombinert på ski. -
Forskningsprosjekter
En oversikt over utvalgte forskningsprosjekter ved Senter for profesjonsforskning. -
Gir helsepersonell kompetanse til å drifte kliniske studiarFor å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette. -
Han får OsloMets pris for Lovande forskar: – Eg har alltid ønska å hjelpe andreBineeth Kuriakose trur at kunstig intelligens (KI) har eit stort potensiale for å hjelpe menneske – så lenge det blir brukt på ein etisk og transparent måte. -
SPS AlumniHva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden? -
Ekspertliste
OsloMet-forskere har kompetanse på en rekke fagfelt. Her finner du et utvalg av forskere som kan svare på aktuelle tema. -
Erfaringer fra tidligere studenter ved Digital transformasjon og ledelse
Tidligere studienters erfaringer med Digital transformasjon og ledelse -
Lider du av MUPS?Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan være et problem, men også en mulighet til å utvide forståelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff. -
Forsker på NavTalieh Sadeghi (36) er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier og forsker på sin tidligere arbeidsgiver Nav. -
Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærereForskere har undersøkt hvorfor menn ikke blir lærere. Her er forslagene som kan få dem til å velge veien inn i klasserommet. -
Voldsutsatte får hjelp til å takle hverdagenMange voldsutsatte kvinner har det tøft etter opphold på krisesenter. Nå har NOVA ved OsloMet evaluert tiltaket Ressursvenn, der frivillige stiller opp for å hjelpe de voldsutsatte tilbake til hverdagen. -
Gir mer juss en mer rettferdig skole?Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem -
Dette kan bli en nyttig miljøovervåkerOsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig. -
Velger kontantstøtte fordi naboen gjør detNaboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen. -
Velger kontantstøtte fordi naboen gjør det
Naboens valg kan ha stor innvirkning på om du mottar kontantstøtte eller sender smårollingen i barnehagen. -
Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontorNorske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO. -
Leiegårdsloven fungerer dårlig som boligpolitisk virkemiddelSvært få leietakere blir eiere av egen bolig gjennom at kommunen bruker forkjøpsretten, og praktiseringen av loven er svært ressurskrevende. Det viser en ny rapport. -
.jpg)
– Å lese litteratur krev treningPisaundersøkinga 2018 avdekka at norske elevar les mindre både på fritida og på skulen, samanlikna med for ti år sidan. -
Hjemmeskole under korona: Lærerne brukte mer tid på å forberede undervisningenEn fersk spørreundersøkelse blant lærere i grunnskolen viser at lærere på alle trinn brukte langt mer tid på å forberede undervisningen i tiden med hjemmeskole. -
Slik kan 5G forandre hverdagen vårHøyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli. -
Forskere vil styrke plan- og bygningslovenSærlover i Norge gjør saker som omhandler konsesjoner, utbygging, regulering og arealforvaltning uoversiktlige for borgerne, er uhensiktsmessige for myndighetene og bidrar ikke til at vi oppnår en bærekraftig utvikling. Det slår forskere bak ny rapport fast. -
Flere forbedringspunkter i kommunenes praktisering av smittevernlovenVedtak om smittevern i kommunene manglet drøftelse og vurdering av inngrep i menneskerettigheter og rettigheter gitt i Grunnloven. Det viser en utredning gjennomført av forskere ved OsloMet på vegne av Koronakommisjonen. -
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerneSosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet. -
160 år med Edvard Munch: Skrikande aktuellVerdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo. -
Det er flere grunner til at masseangrep skjer. Dette kan gjøres for å forebygge demOfte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet. -
– Ungdom blir ofte utelatt i saker som angår demHva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt. -
Mentorsamarbeid kan få flere ut i jobbSvært mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Et nytt mentorsamarbeid kan være en del av løsningen, viser ny rapport. -
Svikter teknologibransjen de eldre?En ny rapport avslører at mange eldre arbeidstakere ikke får de samme tilbudene om videreutvikling som sine yngre kollegaer. -
Hvorfor går menn til høyresiden og kvinner til venstresiden?Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken. -
Lesekrise eller leseboom?Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig? -
Lønnsforhandlingene: tette bånd og avtalt spill?Er det nytt at toppene i arbeidslivet sitter sammen på bar og legger føringer for lønnsoppgjøret? Nei, mener OsloMet-forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Per Bonde Hansen. -
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrotMe manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går. -
Stadig færre føder naturleg– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix. -
Fastlegen set heller nyttige enn rette diagnosarMedan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall. -
Korleis møte eldrebølgja?OsloMet sine forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bør gjerast for å unngå krise i eldreomsorga. -
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat på asylmottakStudie frå OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkjarar i norske mottak opplever å vera svoltne. -
Brukar meir ressursar på pasientar med høg utdanningAlvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning. -
Slik prioriterer sjukepleiarane på venterommet til legevaktaSjukepleiarane som tek imot pasientane på venterommet bruker vel så mykje skjønn som system. -
Dette kan gi flyktningar buffer mot dårleg psykisk helseFlyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helsePasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbrukAlkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
Difor har ungdom vorte mindre valdelegeValdsbruken blant ungdom er halvert dei siste åra. -
Meiner småbarn har godt av litt lekeslåssingDet er leik som er bra for barna, sjølv om det kan enda med gråt, meiner forskar. -
Forskar bekymra for pillekultur hos ungdomStadig fleire ungdommar er storforbrukarar av smertestillande piller. -
Denne behandlinga gav mindre smerter og betre mental helse
Pasientar fekk eit betre liv med psykomotorisk fysioterapi. -
Skulen har mykje å seia for ungdoms alkoholbruk
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt. -
Difor har ungdom vorte mindre valdelege
Valdsbruken blant ungdom er halvert dei siste åra. -
Meiner småbarn har godt av litt lekeslåssing
Det er leik som er bra for barna, sjølv om det kan enda med gråt, meiner forskar. -
Forskar bekymra for pillekultur hos ungdom
Stadig fleire ungdommar er storforbrukarar av smertestillande piller. -
Flyktningkvinner kjem raskare i jobb i NordenIntroduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land. -
Tilrår å styrkja innsatsen for barn og unge på RomsåsGapet mellom fattig og rik aukar, og område i Grorud bydel i Oslo slit med fråflytting, trangboddhet, dropout, rotløyse og utryggleik. -
Kvinner og menn har ikkje ulike haldningar til sjukefråværForsking viser ingen kjønnsforskjell i haldningar og normer for sjukefråvær. -
Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakkenMatvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra. -
Ansvaret for personvern kviler på dei svakasteDet er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt. -
Slik bør framtidsskulen veraSkuleforskarar ved OsloMet om kva som må til for å skapa den beste skulen for framtida. -
– Samfunnet trenger flere med masterutdanningDet blir stort behov for folk med masterutdanning framover. -
Litteratur som krisehjelpKan livet ditt forandra seg gjennom å lesa skjønnlitteratur? -
Jo fleire selfies, desto meir kjøper duGjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir. -
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyldSvært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld. -
Ønsker å gjøre teori og analyse mer tilgjengeligForskere bak ny bok om teori og analyse håper de kan hjelpe studenter. -
Ny metode: festet kamera på barns hoder i butikkFor første gang tar en studie bokstavelig talt barnets perspektiv på handletur. -
Solidaritet i Europa: – Det er et nokså dystert bilde som tegner seg– Det er åpenbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian Heggebø. -
Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunnForskere ved OsloMet har funnet store forskjeller både i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjør. -
Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utviklingKan påvirke språkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie. -
– Konflikter må håndteres tidligNår følelser trigges blir konflikter vanskelige. -
Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 årMen vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke. -
Lettlestbøker får dyslektikarar til å føle seg dummeLettlestbøker skal gjere lesing meir tilgjengeleg for vaksne med lesevanskar, men ny forsking syner at bøkene ikkje alltid treff. -
Med sosiologisk blikk på medisinStipendiat og sosiolog Erik (35) forsker på "diffuse" diagnoser. -
Menn kan endre at utdanningssystemet er kjønnsdeltMennene må ta tradisjonelle kvinneutdanninger for at det skal skje en endring. -
Myter stenger synshemma ute– Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller å ikkje tilsetje søkjarar. -
Nesten bare godt voksne spiser fiskDagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie. -
Levekårsproblemene hoper seg opp hos innvandrereTre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers. -
Når meining druknar i målingKva skjer eigentleg med arbeidet og motivasjonen til politiet, når berre det som kan teljast blir rekna med? Det spør AFI-forskar Christin Thea Wathne i den nye boka si «Målstyring i politiet». -
Overraskende hvor sent strikking kom til NorgeDu trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre? -
Slik påvirker ferien jobblivetFerie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge. -
Så mye koster barna degDet koster fort over 20 000 kroner i måneden å drifte en familie på to voksne og to barn. -
Unge kvinner får i seg for lite jodHver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer. -
– Vi trenger ledere som skjønner digitalisering– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din. -
Vi vil velje naboane sjølvSærleg gjeld det høginntektsgrupper, viser ein studie utført ved OsloMet. -
Vil flytte makta nærmere folketHvis ekspertutvalg får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne. -
Lønner seg å ansette folk som bryr seg om andreOrganisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre. -
Er planeter eller stjerner størst? Mange norske elever vet ikke svaret på detteOsloMet-forskere har undersøkt norske ungdomsskoleelevers kunnskap om grunnleggende astronomi. -
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansettArbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land. -
– Barnevernet må lytte til Facebook-protesterOsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken. -
Billigere og tryggere miljøovervåkningUndervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy. -
Den skjulte mobbingen skolene ikke serFire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. -
Digitalisering handler om mer enn teknologiI fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere. -
Får ikke nødvendig trening på sykehjemDe fleste sykehjemsbeboere lever et passivt liv. -
Korleis få unge med psykiske helseproblem i jobb?Forskarar ved OsloMet har sett på kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i å tilsetje unge med psykiske helseproblem. -
Hva var det med Skam?Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nå så bredt som Skam, mener redaktøren av ny bok om suksessen. -
Hva skal til for å ta en doktorgrad?At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav. -
Hvordan kan barnehagene skape matglede?Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser. -
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg. -
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld
Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld. -
Ønsker å gjøre teori og analyse mer tilgjengelig
Forskere bak ny bok om teori og analyse håper de kan hjelpe studenter. -
Ny metode: festet kamera på barns hoder i butikk
For første gang tar en studie bokstavelig talt barnets perspektiv på handletur. -
– Må gjere meir for ungdom i fattige familiarUngdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport. -
Skoleelever savner sunnere kantinematUngdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. -
Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling
Kan påvirke språkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie. -
Unge mest skeptisk til gjenbrukEn ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting. -
Ensomhet er ikke bra for helsaHar omgangskretsen din betydning for hvor god helse du får? En ny studie gir deg svar. -
Lar maten bli til søppel før den kastesVi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene. -
Mangler kompetanse om universell utforming av digitale læremidlerLærere i høyere utdanning er positive til universell utforming av IKT, men mangler kompetanse, får for lite støtte og opplever at det ikke er prioritert. -
– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikkOsloMet-forsker Bjørn Smestad har råd til elever som ønsker å bli bedre i matematikk. -
Ingen legger merke til matmerker for kvalitetsmatMatkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten. -
Ressurssterke medelevar påverkar kva utdanning barna velKva bestemmer utdanningsvalet til elevane, og korleis involverer foreldra seg i skulekvardagen? -
– Å dirigere kor kan gjere deg til ein betre leiarForskar Dag Jansson set leiarar utan musikalsk forkunnskap til å dirigere kor. Det musikalske resultatet gjev betre leiarar. -
Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett førstSeks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata. -
For dårlig håndheving av besøksforbudPolitiet reagerer ofte for sent og for sjelden når voldsutøvere bryter besøksforbud, ifølge NOVA-rapport.. -
– Fødende kvinner blir overbehandlet i dagNy studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt. -
Fikk kreft som 21-åring: – Jeg opplevde en sorg over det livet jeg hadde sett for megHelge Øvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brått syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han møtte i kampen for å komme tilbake til livet. -
Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?OsloMet-forskere har flere forslag til hva som kan gjøres på skolen og i hjemmet. -
Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøttSelv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet. -
Norske barn har det veldig bra, men ikke alleDet viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior. -
Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunnFlere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb. -
Dette er de beste tiltakene mot mobbingVoksne som er tilstede og bryr seg, er ett av tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing, ifølge forskere ved OsloMet. -
Hva gjøres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?En fersk rapport ser nærmere på politikk mot segregering i de skandinaviske landene. -
Seks myter om familieliv og arbeidsliv i NorgeLever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art? -
Slik blir du mer aktiv med barna i hverdagenNorske barn og unge er ikke aktive nok, viser en kartlegging. Hva kan foreldre gjøre for å få barna til å bevege seg mer? -
Folkesykdommen få snakker omStadig flere nordmenn sliter med søvnapné. Bjørnar Tollefsen er en av mange som har fått livet sitt forandret etter bruk av pustemaskin. -
Demenshjelpere inspireres av å være til nytte og glede for andreFrivillige aktivitetsvenner motiveres av ønsket om å hjelpe andre, men i like stor grad av at det er interessant, lærerikt og meningsfullt, ifølge en studie fra NOVA. -
– Vi bør passe bedre på persondataene våreMange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker. -
Hvorfor er det nesten ingen jenter som sier de vil satse på idrett?Forskere fra OsloMet har sett på hva 13-åringer gjør på fritiden. Idrett er mest populært, men det er nesten bare gutter som sier at de vil satse. -
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?En ny rapport skrevet for Nordisk ministerråd viser forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene. -
– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldreStipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. -
– Den norske matpakka skaper forskjellerEn norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen. -
Norge må tilpasse seg lavere fødselstallAll statistikk tyder på at statsministerens bønn om flere barn ikke vil føre frem. -
Store forskjeller i dagligvareutvalget i NorgeNorske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport. -
Ungdata: Færre ungdommer trives på skolenDen nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser. -
Utsettes for ny type kroppspressSkjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklareNår gjør smartteknologi oss så fleksible at det blir helseskadelig? -
Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport. -
Slik kan tegning styrke kreativiteten– Alle kan tegne, og folk må kvitte seg med sin egen tegneskam, mener førstelektor Bente Fønnebø. -
Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker. -
Utsettes for ny type kroppspress
Skjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere. -
IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklare
Når gjør smartteknologi oss så fleksible at det blir helseskadelig? -
Papirløse migranter sviktes i helsevesenet– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold. -
Ungdommer om selvskading: – Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smerteneEn studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading. -
Jakter på den «perfekte» sædcellenKan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre? -
Mye å lære av formødrenes oppfinnsomhet på kjøkkenet– Vi må få tilbake ærefrykten for maten, sier matforsker Annechen Bahr Bugge. -
Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornøydeFlertallet av flyktninger er fornøyde med norskopplæringen og oppfølgingen de får i norske kommuner. Det viser en ny rapport. -
Slik blir klesvasken mest mulig miljøvennlig– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp. -
– Vanlige barn gjøres til problembarnForskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager. -
– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo– Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren. -
E-helsetjenester er ikke tilpasset innvandrergrupperEn ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen. -
Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrereAltfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse. -
Vi kan få flere personer med utviklingshemming i jobbPersoner med utviklingshemming deltar i stadig mindre grad i ordinært arbeidsliv. Ny forskning viser at en velkjent metode kan hjelpe flere ut i jobb. -
Slik bruker høyreradikale TwitterTrump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier. -
Nordmenn er på plastposetoppen i EuropaHandlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar. -
Trener seg til mindre smerterMange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut. -
Debatt: Nav har gløymt helse i jakta på trygdesvindelHovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar. -
Hvorfor velger mange jenter bort matematikk?De har like gode karakterer, men allikevel så går ikke så mange jenter som gutter videre med matematikk. -
Julekalendrar litt mindre populære enn førNesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv. -
Internett jamnar ut forskjellar mellom ungdommarUngdom med funksjonsnedsetjing meistrar den digitale kvardagen sin på lik linje med andre ungdommar. -
Tidleg hjelp gir sårbare foreldre ein god startNytt program forhindrar unødige omsorgsovertakingar og kan førebyggje omsorgssvikt i Noreg. -
Overraskende funn om kostholdet til gravide med svangerskapsdiabetesI en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut. -
Slik feirer vi julHva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen. -
Nisseluas historie – fra revolusjon til julekosDen røde lua har en opprørsk historie helt tilbake til romertiden. -
Slik får du en sunn og aktiv start på det nye åretForskerne våre gir sine beste mat- og treningsråd. -
– Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkningNy bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen. -
– Enda flere bør vaksinere seg mot influensaBåde leger og NAV bør anbefale vaksine til de som er i risikogruppene, mener forsker. -
Desse arbeidstakarane har risiko for å bli utbrendeForskarar har undersøkt kva faktorar som kan føre til utbrentheit. -
Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntektNy studie fra OsloMet viser at arbeidsmarkedet kanskje ikke er så brutalt likevel. -
Hvordan kan mat bidra til integrering?Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar. -
Kan sensorer og dingser gi eldre verdige liv?Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Forsker er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen. -
Medarbeidarar som gjer ein dårleg jobb, blir oftare mobba av sjefenDei audmjukar og latterleggjer sine tilsette. Risikoen for å bli mobba er større for dei som har ein dårleg relasjon til sjefen. -
Slik feirer vi jul
Hva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen. -
Hva kan vi lære av Bob Dylan?Bok beskriver Bob Dylans «ti bud». -
Stor forbrukslån-skam i NorgeForbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset. -
– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatetNår de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker. -
Får norske barn i seg nok B12 ved fullamming?Ny studie viser at bekymringen for B12-mangel ved fullamming kan være overdrevet. -
Hjemme med barn i koronatider: – Ikke tenk at dere skal være superforeldreBegynner brakkesyken å bre seg hjemme? Her er tips til enkle ute- og inneaktiviteter for deg med barnehage- og skolebarn. -
.jpg)
Slik får du til et godt samarbeid med skolenDen nye skolehverdagen med hjemmeundervisningen setter samarbeidet mellom lærer og foreldre på nye prøver. Her får du gode råd. -
Hevet aldersgrense gir nye muligheter for eldre arbeidstakereHeving av øvre aldersgrense fra 70 til 72 år har skapt få problemer for arbeidsgiver, viser forskning fra OsloMet. -
Byer bruker ulike strategier for å bosette flyktningerI storbyene bosettes nyankomne flyktninger både i kommunale og private boliger. Ulike faktorer avgjør hvilken modell som velges. Det viser ny rapport. -
Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien. -
Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisenKoronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen. -
Jordmødre: Har for få folk til å gi kvinnene god nok omsorgMange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie. -
Slik vasker du klærne ordentlig reneUtbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne renere. -
Eldre er positive til smart teknologi i hjemmene sineNytt forskningsprosjekt viser at det er rom for nyskapende prosjekter hvor de eldre selv får delta gjennom hele perioden. -
Stadig færre ekteskap inngås mellom søskenbarnNOVA-forsker Monica Five Aarset ser en tydelig nedgang i ekteskap i nær slekt i Norge. Hun har gjennomgått forskning fra hele Europa. -
– Dette blir en spesiell 17. maiFor første gang siden krigen blir det ikke barnetog på Karl Johan. Kulturhistoriker sitter klar med notatblokka for å se hva som skjer under en historisk 17. mai-feiring. -
Eldre med demens trenger treningMange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen. -
Slik kan barnehagen fange opp de sårbare barnaBarnehageansatte bør se etter endringer i barnas følelser og oppførsel. -
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemerTil sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover. -
Hva er økosystembasert forvaltning – og kan Norge lykkes med det?Tilstrekkelig politisk vilje er det viktigste om man vil oppnå målet om mer økosystembasert forvaltning. Det viser en systematisk gjennomgang av over 1 000 forskningsartikler. -
Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du trorVi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner. -
Voksne bør involvere seg mer i barnas lekHvor aktivt bør voksne involvere seg i lek og andre situasjoner? -
.jpg)
– Endelig anerkjennes norsk tegnspråk– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse. -
Disse arbeidsplassene klarer i større grad å holde på medarbeiderneForskere har undersøkt hvilket klima på arbeidsplassene som gjør at folk ønsker å bli i jobben sin. -
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenetHvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen. -
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjonMange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere? -
Flyktningers kompetanse er underutnyttetEn god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Flyktningers kompetanse er underutnyttet
En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering. -
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?
NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress. -
Vanskelig å følge hygieneråd på kjøkkenet
Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen. -
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjon
Mange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere? -
Derfor bør du komme tilbake på jobbErgoterapeut og forsker Lisebet Skeie Skarpaas er bekymret for helsemessige og sosiale konsekvenser av hjemmekontor, og anbefaler retur til kontoret. -
Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatidenEn ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken. -
Uten venner og nettverk er du ekstra sårbar i kriserKorona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner. -
Mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godtOrdningen med mobbeombud sørger for at flere barn får det trygt og godt i skolen og i barnehagen, viser en evaluering gjennomført ved OsloMet. -
Grammatikkverktøy gir ikke bedre lesbarhetDataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese. -
Disse ungdommene slet med hjemmeskoleSelv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lærte mindre. -
Smittevern: Innvandrerungdom på Oslo øst viser veiKronikk: Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet. -
Økt flytting blant eldre de siste ti åreneStadig flere eldre velger å flytte til mer hensiktsmessige boliger. Dette bidrar til å redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport. -
Myter om graviditetEr det sunt med sex når du er gravid? Blir du lykkeligere av å få barn? -
En av fire husholdninger økonomisk rammet av koronaMyndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker. -
Slik lærer vi om personlig økonomi– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport. -
Tidsklemma slapp – egentiden glappHva skjedde med barnefamilienes hverdagsliv da koronavåren traff? -
Forskere foreslår indikatorer for ny integreringslovEn ny integreringslov skal bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet blant innvandrere til Norge. I en ny rapport ser OsloMet-forskere nærmere på hvordan norske myndigheter kan måle om vi oppnår disse målene. -
Dette hjelper ledere til å håndtere overbelastningNy studie: Hvordan skal ledere klare å beholde et godt forhold til medarbeiderne når de selv har for mye å gjøre? -
Arbeidsgivere er skeptiske til unge med psykiske helseproblemerEr du ung og har hull i CV-en på grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot å innkalle deg til jobbintervju, viser undersøkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker. -
Forsker bekymret for koronafravær på skolenMed høyt koronarelatert fravær på skolen i høst, risikerer vi at både motivasjonen og læringen vil kunne dale, mener førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet. -
– Forelska i fagetAFI-forsker Svenn-Erik Mamelund (50) har nettopp fått beskjed om at han skal sitte ett år ved det prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS). -
Dette må gjøres for å få nordmenn til å spise sunnereErnæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn. -
– Ungdom betaler en høy pris for å lojalt følge smittevernregleneUngdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned. -
Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontrollNy forskning viser hvordan unge muslimske jenter håndterer at andre forsøker å sette begrensninger for hvordan de lever sine liv. -
Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye vennerKopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett. -
Kan du rettighetene dine ved netthandel?Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene? -
Hvordan stopper politiske partier hat på Facebook?Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer på Facebook enn å slette dem. -
Helsetilbudet for rituell omskjæring av gutter er begrenset og lite tilgjengeligEn ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn. -
– Ta barna med på matlagingen!Barn som vokser opp i familier med interesse for matlaging har et sunnere kosthold med mer fisk og grønnsaker. -
– Inaktivitet er vår tids tause morderSelv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
